Tilstandsrapport for viderega ende opplæring 2012

Transkript

1 Tilstandsrapport for viderega ende opplæring 2012 For skoleåret 2010/11 Buskerud fylkeskommune

2 E ksempler på god pedagogisk praksis er det mange av i Buskerud. De er som diamanter. Diamanter har den egenskapen at de kan fremstilles kunstig med karbon, høyt trykk og høy temperatur. På samme måten kan den gode pedagogiske praksisen modelleres dersom følgende betingelser er til stede: Kunnskap om god praksis, høyt engasjement og høyt læringstrykk på skolen. Uttalelse fra ekstern vurderer som jobbet med vurdering innenfor temaet tilpasset opplæring vurdering for læring Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 1

3 Innholdsfortegnelse OPPSUMMERING... 3 INNLEDNING... 4 OMFANG, KAPASITET, TILBUD OG ELEVENES FORUTSETNINGER... 6 LÆRINGSMILJØ RESULTATER KARAKTERER GJENNOMFØRING TILPASSET OPPLÆRING - SPESIALUNDERVISNING VOKSENOPPLÆRING KVALITETSSIKRING, KVALITETSVURDERING OG KVALITETSUTVIKLING ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID VEDLEGG (eget dokument) Samlerapport skoler Referater fra utviklingsdialog med opplæringskontorer Spørsmål og svaralternativer på 5 læringsmiljøindikatorer fra elevundersøkelsen REFERANSER Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 2

4 OPPSUMMERING Omfang, kapasitet, tilbud og forutsetninger Buskerud har relativt god balanse mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder plasser i videregående opplæring, slik at 89, 5% av elevene kom inn på sitt primært valgte utdanningsprogram, mens 85% kom inn på både primært valgt skole og utdanningsprogram. I skoleåret 2010/11 gikk 52% av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer. Generelt har elever i studieforberedende utdanningsprogram samt det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon høyest antall grunnskolepoeng ved inntak til videregående opplæring. Teknikk og industriell produksjon, Restaurant- og matfag og Bygg- og anleggsteknikk har de høyeste andelene elever med enkel kompetanse, altså elever med dårligere forutsetninger for å klare å gjennomføre videregående opplæring. Også service og samferdsel hadde høy andel elever i denne kategorien. Læringsmiljø Trivsel med lærere er generelt god. På Service og samferdsel og Design og håndverk rapporteres det om lavest grad av trivsel med lærerne, mens naturbrukselevene er mest fornøyd. Dette bildet har vært stabilt over tid. På øvrige utdanningsprogram har det også vært relativt stabile tilfredshetstall. Jenter scorer i alminnelighet lavere enn gutter på indikatorene som gjelder læringsmiljø, guttene er altså mer tilfredse. Buskerud ligger på landssnitt når det gjelder omfanget av mobbing. Teknikk og industriell produksjon og Bygg og anleggsteknikk skiller seg ut med høyere mobbeomfang enn de andre utdanningsprogrammene over tid. Elevundersøkelsen viser større omfang av mobbing på guttedominerte enn på jentedominerte utdanningsprogram. Generelt er elevene i de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, elevene i påbyggingstilbudet og elevene i medier og kommunikasjon mindre fornøyd med den faglige veiledningen enn de andre elevene. Hovedbildet er altså at elever på yrkesfaglige programmer er mest fornøyd med den faglige veiledningen. På indikatoren mestring scorer elevene i de studieforberedende utdanningsprogrammene samt Medier og kommunikasjon høyest. Slik var det i skoleåret 09/10 da denne indikatoren første gang ble målt. Buskerudelevene plasserer seg på landssnitt hva gjelder faglige utfordring. Elevene ved medier og kommunikasjon er klart mest tilfredse. Elevene på Restaurant- og matfag og Service og samferdsel er noe mindre fornøyd. Slik var situasjonen også i skoleåret 09/10 da indikatoren første gang ble målt. Resultater karakterer På indikatoren karakterutvikling fra ungdomsskolen er det de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med unntak av Medier og kommunikasjon som har minst negativ karakterutvikling fra ungdomsskolen. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har også best karakterutvikling per trinn. På indikatoren grad av sammenfall mellom standpunkt og eksamen hadde Buskerud følgende resultater i skoleåret 10/11: I engelskfaget er det best samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterer, men unntak av utdanningsprogrammet Elektro som hadde markert bedre eksamensresultat. I matematikkfaget er det stor spredning i standpunktkarakterer mellom utdanningsprogrammene og mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 3

5 Spredningen i standpunktkarakterer mellom utdanningsprogrammene er minst i norskfaget, men det er flere forekomster med store forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Resultatene fra fagopplæring viser at de som tar fagopplæring i skole (fordi de ikke har fått læreplass i bedrift) får dårligere læringsresultater enn de som har vært lærlinger. Lærekandidater og praksiskandidater har lav andel ikke-bestått. Naturbruk, Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel hadde relativt høy andel som ikke besto fagprøven. For en stor del skyldes den høye andelen stryk, fellesfag. Gjennomføring Medier og kommunikasjon, Idrettsfag, Musikk, dans og drama samt Elektrofag har alle gjennomføringsindeks over 80. Restaurant- og matfag skiller seg klart ut med den svakeste gjennomføringsgraden. Også Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Påbygg og Design og håndverk hadde noe svak gjennomføringsgrad. Buskerud er litt under gjennomsnitt for elever som fullfører på normert tid, men svakt over gjennomsnitt for andel som gjennomfører på mer enn normert tid. I rapporten differensieres det mellom ulike trinn på basis av tall fra gjennomføringsbarometeret. Når vi ser på gjennomføringen i videregående med utgangspunkt i kommunenivået, viser det seg en relativt stor forskjell per kommune på andelen som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse på normert eller mer enn normert tid. Gjennomføringsgraden varierer også en del fra år til år innenfor den enkelte kommune. Gjennomføringsgraden henger sammen med elevenes inntakspoeng, som igjen har en viss sammenheng med levekårsindeksen i kommunen. INNLEDNING Den årlige tilstandsrapporten er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunn- og videregående opplæring. Det overordnede målet med det nasjonale kvalitetssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Andre stikkord er økt innsyn, åpenhet og dialog om skolens virksomhet. For å få til dette kreves det tilgang til informasjon om tilstanden i utdanningssektoren som kan gi et kunnskapsbasert grunnlag for beslutninger hos skoleeier, og lokalt vurderings- og utviklingsarbeid. Skoleeiernes ansvar for å ivareta kvaliteten i opplæringen fremgår av i opplæringsloven. Denne pålegger skoleeiere å ha et forsvarlig system for å undersøke og vurdere om kravene i lovverket oppfylles. Dessuten skal skoleeier sikre seg at resultatene fra disse vurderingene, i tillegg til nasjonale kvalitetsvurderinger, blir fulgt opp. For ytterligere å understreke ansvaret, ble kravet om å utarbeide årlig tilstandsrapport med data fra nasjonalt og lokalt kvalitetssystem, tatt inn i opplæringsloven i Rapporten skal drøftes av skoleeier, altså fylkestinget. Hensikten er at tilstandsrapporten skal bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold kvaliteten i opplæringen, bla for å sikre gode beslutninger på politisk nivå. Regjeringen har fastsatt tre sentrale målområder for hele grunnopplæringen i Stortingsmeldingen om kvalitet i skolen nr. 31 (07-08), som skal danne utgangspunkt for kvalitetsvurdering. Fra myndighetenes side er det derfor et krav at tilstandsrapporten skal si noe om graden av måloppnåelse på områdene læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. Det er også et krav om Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 4

6 at tilstandsrapporten skal si noe om opplæringen av voksne og den spesialpedagogiske innsatsen. Årets rapport skal gi et bilde av den videregående opplæringen i Buskerud for det sist avsluttede skoleåret for de hovedområder som det er fastsatt at tilstandsrapporten skal omfatte. Rapporten beskriver situasjonen, vurderer resultatene, og gir grunnlag for videre arbeid med kvalitetsforbedringer på politisk, administrativt og tjenesteproduserende nivå. Rapporten tar i all hovedsak utgangspunkt i utdanningsprogram. Funnene i rapporten bør være lettere å anvende når de er brutt ned på utdanningsprogram. Skolene har tilgang til samme informasjon lokalt gjennom skoleporten.no og gjennom kvalitetsutviklingssystemet PULS. Vedleggene til tilstandsrapporten gir mer utfyllende informasjon om den enkelte skole. Hovedutvalget for utdanningssektoren, yrkesopplæringsnemnda, ledelsen i utdanningsavdelingen, rektorene og representanter for de hovedtillitsvalgte var samlet i februar 2012 for å drøfte tema kvalitet i opplæringen. Det var stor grad av enighet om at kvaliteten i elevenes og lærlingenes læringsmiljø er viktig å videreutvikle for å påvirke og styrke både den faglige og sosiale kompetansen, og dermed gjennomføringen i videregående opplæring. FYLKESTINGETS VEDTAK ETTER FJORÅRETS TILSTANDSRAPPORT For tilstandsrapporten fra skoleåret som ble behandlet i april 2011 vedtok fylkestinget: Rammestyringen av skolene videreutvikles det vil si at de har tilstrekkelig økonomisk og pedagogisk handlefrihet til å gjøre egne valg, men ansvarliggjøres i større grad i forhold til krav til resultater. Fylkesrådmannen analyserer hvilke tiltak som skal settes i gang på skoleeiernivå med utgangspunkt i tilstandsrapporten. Skolene stimuleres i forhold til sine ansvarsområder. Arbeidet med utvikling av elektronisk kvalitetsoppfølgingsverktøy for de videregående skolene fortsetter. Samarbeidet med kommunene ivaretas og videreutvikles. Det utredes om skoleeieranalysen kan bidra til at politikere og administrativt ansatte sammen kan reflektere over de ulike aktørenes rolle og sammenhengen mellom kommunens resultater og skoleeiers oppfølging av skolene. Når det gjelder pedagogisk handlefrihet opp mot krav til resultater, viste samlingen for hovedutvalget for utdanningssektoren, yrkesopplæringsnemnda, utdanningsavdelingens ledelse, rektorene og de hovedtillitsvalgte februar 2012 om kvalitet i den videregående opplæring, at det fremdeles kan arbeides med forholdet mellom disse. Buskerud fylkeskommune anskaffet sammen med 13 andre fylkeskommuner senhøsten 2011 det elektroniske kvalitetsutviklingsverktøyet PULS. PULS er primært et kvalitetsutviklingsverktøy på skolenivå, men gir samtidig fylkesutdanningssjefen og skoleeier god informasjon om skolenes resultater og forbedringsarbeid. Våren 2012 implementeres PULS ved de videregående skolene. Gjennom departementets storsatsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV, skapes det ulike samarbeidsrelasjoner med kommunene som vil bli utviklet til faste strukturer. Videre blir det, i forbindelse med arbeidet med regional utviklingsplan, inngått samarbeidsavtaler med kommunene som vil regulere forhold knyttet til opplæring. Fylkeskommunen har dette året innhentet tall fra statistisk sentralbyrå som viser frafallstallene per kommune. Samarbeidet med kommunene om gjennomføring i videregående opplæring er avgjørende viktig, da poeng fra grunnskolen er den faktoren som i størst grad bestemmer gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Skoleeieranalysen planlegges gjennomført høsten Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 5

7 OMFANG, KAPASITET, TILBUD OG ELEVENES FORUTSETNINGER I dette kapitlet presenteres informasjon som er viktig for å forstå skolenes resultater, blant annet går det frem hvilke utdanningsprogram den enkelte skole tilbyr. Her presenteres også annen faktainformasjon informasjonen som Utdanningsdirektoratet ønsker vurdert. Buskerud fylkeskommunes mål knyttet til omfang og tilbud var i 2011: Skoletilbudet sikrer effektiv ressursutnyttelse, tilbud om primært kursønske til et flertall av søkerne og tilbud om læreplass til alle som søker om det. Skolen skal stimulere til at alle lærefag med læreplasser skal få søkere til vurdering. Beskrivelse Oversikt under viser utdanningstilbudet i de ulike regionene i fylket for skoleåret St Hallvard vgs, Drammen vgs, Eiker vgs og Ringerike vgs er i all hovedsak studieforberedende skoler, mens Lier vgs, Åssiden vgs, Hønefoss vgs og Ål vgs i all hovedsak er yrkesforberedende skoler. Øvrige skoler er kombinerte skoler som har en større blanding av yrkesforberedende og studieforberedende tilbud. Kongsberg Numedal 80.4 Ringerike 88.1 Midtfylket 88.6 Drammen 95.0 Skole Region, % plassutnyttelse Hallingdal 89.4 Utdanningsprogram Klasser Plasser Ledig % plassutnyttelse Gol vgs DH, ID, MD, MK, RM, ST Ål vgs BA, EL, HS, NA, PB, SS, TP Kongsberg vgs BA, DH, EL, HS, ID, MD, NA, PB, RM, SS, ST TP Numedal vgs BA, DH, EL, HS, PB, ST, TP Ringerike vgs ID, MD, SS, ST Hønefoss vgs BA, DH, EL, HS, MK, PB, RM, SS, ST, TP Eiker vgs DH, ST Rosthaug vgs BA, EL, HS, ID, MK, NA, PB, RM, SS, ST, TP Drammen vgs ID, ST Åssiden vgs BA, DH, EL, HS, MK, PB, RM, SS, TP Lier vgs DH, EL, HS, NA, PB, SS St. Hallvard vgs DH, ID, MD, ST Røyken vgs BA, DH, EL, HS, MK, PB, SS, ST Kilde: Inntaksstatistikk skoleåret 10/11 BA = Bygg og anleggsteknikk, NA = Naturbruk, MD = Musikk, dans og drama, PB = Påbygging til generell studiekompetanse, DH = Design og håndverk, RM = Restaurant og matfag, ID = Idrettsfag, HS = Helse og sosialfag, EL = Elektrofag, MK = Medier og kommunikasjon, SS = Service og samferdsel, TP = Teknikk og industriell produksjon, ST = Studiespesialisering Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 6

8 Oversikten under viser andelen søkere som kom inn på primært søkt utdanningsprogram skoleåret 2010/11. Andel elever som kom inn på primært søkt utdanningsprogram skoleåret Teknikk og industriell produksjon Studie-spes. Service og samferdsel Restaurant- og matfag Naturbruk Medier og kommunikasjon Musikk, dans, drama Idrettsfag Helse og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg og anleggsteknikk 71% 84% 76% 70% 84% 99% 92% 94% 88% 87% 78% 92% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kilde: VIGO Tabellen viser omfang elever alle årstrinn pr. utdanningsprogram skoleåret Utdanningsprogram Antall Andel Bygg og anleggsteknikk 533 6,4 % Design og håndverk 358 4,3 % Elektrofag 558 6,7 % Helse og sosialfag 773 9,3 % Idrettsfag 552 6,7 % Musikk, dans, drama 315 3,8 % Medier og kommunikasjon 260 3,1 % Naturbruk 90 1,1 % Restaurant- og matfag 216 2,6 % Service og samferdsel 385 4,7 % Studiespesialisering ,5 % Teknikk og industriell produksjon 399 4,8 % Påbygg til studiekompetanse 405 4,9 % Kilde: VIGO inntaksstatistikk Poeng ved inntak avgjør i sterk grad elevenes mulighet for å fullføre og bestå den videregående opplæringen. Tabellen under viser gjennomsnittlig inntakspoeng ved de videregående skolene i Buskerud for de tre siste skoleårene, og andel elever med enkel kompetanse, dvs inntakspoeng under 30. Inntakspoeng på f eks 38,2 vil et karaktersnitt på 3,82. Elever med inntakspoeng under 30 antas å være i faresonen for å bestå videregående opplæring (Læringslaben). Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 7

9 Gjennomsnittlig inntakspoeng Andel elever med enkel kompetanse - i faresonen Drammen vgs 43,5 43,2 43,1 2,3 % 3,0 % 3,9 % Eiker vgs 43,1 43,5 43,9 3,2 % 2,7 % 2,0 % Gol vgs 43,5 43,4 43,6 4,1 % 4,1 % 3,4 % Hønefoss vgs 35,0 35,0 35,3 24,8 % 25,4 % 21,8 % Kongsberg vgs 39,4 39,4 39,7 12,4 % 13,6 % 14,6 % Lier vgs 33,4 34,5 34,9 29,6 % 22,5 % 22,2 % Numedal vgs 39,5 39,6 38,1 13,6 % 15,2 % 18,4 % Ringerike vgs 43,9 44,5 45,1 3,2 % 1,6 % 1,3 % Rosthaug vgs 38,2 38,2 38,3 16,9 % 19,0 % 19,0 % Røyken vgs 40,6 41,2 41,1 7,8 % 8,1 % 7,7 % St Hallvard vgs 45,1 45,7 46,0 1,5 % 0,9 % 1,2 % Ål vgs 35,4 34,9 34,8 21,7 % 22,1 % 25,0 % Åssiden vgs 35,2 35,4 35,7 23,1 % 21,9 % 21,0 % Kilde: PULS I tabellen under er elevenes forutsetninger vist pr utdanningsprogram for skoleåret Her også medtatt indikator for mors og fars utdanningsnivå slik elevene har registrert den i elevundersøkelsen. Jo høyere indikatortall jo høyere utdanningsnivå. Elevenes forutsetninger Gj snitt karakterpoeng Andel enkel kompetanse Mors utdannings nivå Fars utdannings nivå Idrettsfag 44,5 0,9 % 3,76 3,68 Musikk, dans og drama 45,4 1,4 % 3,8 3,69 Studiespesialisering 44,2 1,8 % 3,79 3,83 Bygg og anleggsteknikk 31,6 35,8 % 3,41 3,25 Design og håndverk 34,7 20,4 % 3,23 3,16 Elektrofag 37,2 6,6 % 3,47 3,34 Helse- og sosialfag 34,7 19,9 % 3,15 3,14 Medier og kommunikasjon 45,9 0,8 % 3,67 3,44 Naturbruk 34,6 27,9 % 3,2 3,13 Restaurant og matfag 32,1 39,1 % 3,29 3,2 Service og samferdsel 33,3 30,3 % 3,21 3,1 Teknikk og industriell produksjon 30,6 48,9 % 3,2 3,18 Påbygg til studiekompetanse 37,9 11,1 % 3,32 3,36 Kilde: PULS Elever pr årsverk er en indikator som viser produktivitet. Utviklingen i Buskerud sammenlignet med landsgjennomsnittet er vist under. Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 8

10 Elever pr årsverk 9,5 9 8,5 8 9,3 8,7 8,6 8,5 8,6 8,7 8,6 8, Antall elever pr årsverk Buskerud Antall elever pr årsverk nasjonalt Kilde: Skoleporten Årlige inngåtte lærekontrakter Antall lærekontrakter Ant lærefag Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Kilde:VIGO (avvik kan forekomme ift. lærefag etter R-94) Generelt har elever i Studieforberedende utdanningsprogram, samt elever i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon de høyeste inntakspoengene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er inntakspoengene lavere, men de varierer noe fra utdanningsprogram til utdanningsprogram. De fleste skolene har stabile gjennomsnittlige inntakspoeng de siste tre skoleår, mens for Lier vgs., Ringerike vgs. og St Hallvard vgs. har gjennomsnittlig inntakspoeng falt med fra 0,9 til 1,5 poeng, noe som også gav utslag i gjennomføringsresultatene for disse skolene. Det er de typiske yrkesforberedende skolene Lier, Åssiden, Hønefoss og Ål vgs. som har høyest andel elever med enkel kompetanse, og som dermed har flest elever med størst sannsynlighet for å falle ut. Av disse hadde Lier vgs. den aller største andelen, en andel som vokste betydelig fra forrige skoleår. Ved Lier kan dette ha sammenheng med både søkningen til skolen, og det faktum at skolen over år har fått redusert omfanget utdanningsprogram. Teknikk og industriell produksjon, Restaurant og matfag, og Bygg- og anleggsteknikk er utdanningsprogrammene med de desidert høyeste andelene elever med enkel kompetanse. Service og samferdsel har også en relativt høy andel. Det er også sammenheng mellom andel elever med enkel kompetanse og mors og fars utdanningsnivå (Gjennomføringsbarometeret 2/2011). Den samme tendensen finnes også for tidligere skoleår. Det er læreplasser i hele 96 lærefag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Hvorvidt det er læreplass i samtlige lærefag hvert år kan variere. I 2011 ble det inngått 873 nye lærekontrakter. De store fagområdene med mange kontrakter er Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 9

11 produksjon, Elektrofag og Helse og sosialfag. Toppåret for omfang nye lærekontrakter var i Vurdering 89,5% av søkerne kom inn på sitt primært søkte programområde mot en måleindikator på større enn 88%, og 86,6% kom inn på både primært søkte programområde og skole. Målet er derfor nådd. Det innebærer at utdanningstilbudet er bredt i hele fylket, men dette gir noe ledig kapasitet. Brutt ned på det enkelte utdanningsprogram er det større forskjeller, noe som er naturlig bl a som følge av arbeidslivets behov og tilgangen på læreplasser, samt søkernes ønsker om utdanningstilbud. Målet om at alle lærefag med læreplasser har fått søkere til vurdering for opplæring, er nådd. LÆRINGSMILJØ Buskerud fylkeskommune har som læringsmiljømål at: alle elever skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og læringsstøttende vurdering. I dette kapitlet har vi valgt først å presentere alle hovedindikatorene i elevundersøkelsen for deretter å fokusere på de fem indikatorene tilstandsrapporten krever; trivsel med lærere, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring, faglig utfordring. I tillegg har vi valgt å ta med indikatoren faglig støtte fordi den har sterk sammenheng med elevenes trivsel og motivasjon. Lærlingeundersøkelsen ble også gjennomført i 2011, men svarprosenten ble for lav til at resultatene kan gi noe godt bilde av lærlingenes læringsmiljø. Læringsmiljøet er en vesentlig del av prosesskvaliteten som vurderes som kjernen i kvalitet i opplæringen. Med læringsmiljø forstås de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring. Disse faktorene er i hovedsak knyttet til deltakelse i faglige og sosiale fellesskap, relasjoner til lærere og medelever, håndheving av normer, verdier og regler i fellesskapet samt det fysiske miljøet. Indikatorene som er presentert i tilstandsrapporten inkluderer også sider ved opplæringen. Slik sett kan man si at læringsmiljø her også inkluderer kvaliteter i selve læringssituasjonen. Læringsmiljøet for elevene er her beskrevet gjennom de fem indikatorene som Utdanningsdirektoratet har valgt å gjøre obligatoriske i sin mal for tilstandsrapport. Elevundersøkelsen gir mulighet for en rekke andre valg. Indikatoren trivsel med lærer viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. En analyse av elevundersøkelsen på nasjonalt nivå gjennomført av Oxford Research (Oxford Research 2010) viser at følgende forhold i sterkest grad bestemmer elevens karakterer; elevenes trivsel med lærerne, motivasjon for skolearbeidet og innsats. Etter å ha gjennomført regresjonsanalyser, sto det igjen 5 variabler som skilte seg ut ved å være de sterkeste prediksjonsvariablene for disse tre forholdene; bruk av arbeidsplaner, kunnskap om mål, faglig støtte, trygghet og fysisk miljø, Faglig støtte er den faktoren som i sterkest grad bestemmer elevenes trivsel med lærerne. Et positivt forhold til lærerne øker for eksempel elevenes motivasjon, noe som igjen har betydning for resultatene. Læringsmiljøet består altså av mange faktorer som påvirker hverandre gjensidig. Dette kan komplisere analysen av hvilke faktorer og sammenhenger som det er viktigst å prioritere. Forskjeller på 0.3 i den skala som benyttes i elevundersøkelsen vil indikere betydelige forskjeller i materialet. Dette innebærer at forskjellen er stor nok til at vi med en viss grad av sikkerhet kan fastslå at den ikke er et resultat av tilfeldigheter. Fargene viser nivået på kvaliteten som uttrykkes i de ulike indikatorene. Fargene grønt, lys gul, mørk gul og rød brukes i oppsummeringene. Grønn indikerer god kvalitet, lys gul ligger rett under grønn, mens mørk gul ligger nærmere rødt som Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 10

12 indikerer kvalitet under akseptabelt nivå. Fargene må oppfattes som en veiledning til fortolkning, ikke som en fasit. Buskerud skoleåret Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Tilpasset opplæring 3,66 3,63 3,67 3,6 3,44 3,73 3,64 3,71 3,59 3,49 3,43 3,64 3,58 Kunnskap om mål og krav 3,46 3,55 3,59 3,8 3,64 3,82 3,84 3,71 3,69 3,81 3,62 3,81 3,77 Faglig støtte 3,65 3,68 3,7 3,84 3,75 3,83 3,88 3,75 3,94 3,9 3,63 3,89 3,74 Trygghet 4,11 4,06 4,09 4,36 4,16 4,27 4,27 4,28 4,25 4,27 4,31 4,32 4,1 Tilbakemelding 2,42 2,24 2,33 2,97 2,8 2,79 2,94 2,4 2,94 3,03 2,79 3 2,52 Faglig veiledning 2,74 2,81 2,78 3,33 3,19 3,2 3,26 2,88 3,11 3,4 3,03 3,36 2,87 Læringsmål og vurdering 2,56 2,66 2,63 3,11 2,84 3,01 2,86 2,88 2,93 2,98 2,68 3,05 2,64 Kriteriebasert vurdering 2,96 3,05 3,12 3,4 3,22 3,4 3,37 3,23 3,37 3,33 3,19 3,47 3,2 Planlagte samtaler 2,91 2,9 2,96 3,15 3,15 3,13 3,28 2,88 3,28 3,22 3,03 3,12 3,15 Faglig utfordring 1 3,77 3,71 3,82 3,66 3,6 3,73 3,72 3,95 3,71 3,49 3,54 3,7 3,77 Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Sosial trivsel 4,35 4,41 4,3 4,33 4,24 4,29 4,3 4,27 4,38 4,2 4,21 4,4 4,31 Trivsel med lærerne 3,67 3,83 3,8 3,95 3,73 3,96 3,89 3,86 4,19 3,82 3,7 4 3,84 Mobbing på skolen 4,66 4,84 4,78 4,56 4,73 4,63 4,75 4,73 4,77 4,64 4,68 4,58 4,85 Medbestemmelse 2,4 2,44 2,37 2,69 2,53 2,66 2,53 2,45 2,63 2,64 2,4 2,73 2,44 Tro på egen læringsevne 4,11 3,98 4,06 3,98 3,68 4,03 3,92 4,13 4,05 3,73 3,95 4,02 3,88 Mestring 3,79 3,82 3,89 3,78 3,61 3,8 3,75 3,88 3,78 3,69 3,66 3,69 3,78 Egenvurdering 2,44 2,5 2,58 3,28 2,79 3,04 2,85 2,82 2,91 2,99 2,81 3,11 2,59 Arbeidsro 3,14 3,2 3,4 3,2 3,28 3,33 3,21 3,56 3,34 3,02 3,27 3,18 3,17 Karriereveiledning 2,95 3,02 3,02 3,59 3,22 3,58 3,43 2,72 3,39 3,58 3,22 3,66 3,2 Elevdemokrati 3,1 3,32 3,26 3,13 3,25 3,12 3,27 3,21 3,05 3,24 2,91 3,21 3,15 Kilde: PULS Faglig støtte Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Faglig støtte 3,65 3,68 3,7 3,84 3,75 3,83 3,88 3,75 3,94 3,9 3,63 3,89 3,74 Kilde: PULS Elevene vurderer lærerens hjelp og støtte i fagene når de trenger det, når det er noe de ikke forstår, og hvis det er noe elevene ikke greier på egenhånd. Beskrivelse Gjennomgående er elevene tilfreds med den faglige støtten. Seks av yrkesfagene skiller ekstra positivt ut, med Naturbruk og Restaurant og matfag som mest positive. Elevene har vært stabilt tilfreds med den faglige støtten de siste skoleårene. Trivsel med lærere 2 Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Trivsel med lærerne 3,67 3,83 3,8 3,95 3,73 3,96 3,89 3,86 4,19 3,82 3,7 4 3,84 Kilde: PULS 1 Indikatoren faglig utfordring er ikke kriteriebasert og dermed ikke fargesatt. 2 Spørsmål og svaralternativer til indikatorene trivsel med lærere, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring ligger i rapportens vedleggsdel Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 11

13 Elevene vurderer om de trives godt med lærerne sine, om de har lærere som gir de lyst til å jobbe med fagene, og om lærerne er hyggelige mot elevene. Beskrivelse Generelt er trivselen med lærerne god. På Service og samferdsel og Design og håndverk har elevene lavest trivsel med lærerne, mens naturbrukselevene er mest fornøyd. Dette bildet har stort sett vært det samme de siste fem skoleårene. For begge utdanningsprogrammene har tilfredsheten vært relativt stabil de siste fem skoleårene. Øvrige utdanningsprogram har også vist relativt stabile tilfredshetstall i tråd med resultatet, med unntak av service og samferdsel som har vist en litt positiv utvikling fra 3,4 til 3,7. Mobbing på skolen Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Mobbing på skolen 4,66 4,84 4,78 4,56 4,73 4,63 4,75 4,73 4,77 4,64 4,68 4,58 4,85 Kilde: PULS Elevene vurderer om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Jo høyere tall jo mindre mobbing. Beskrivelse Det forekommer lite mobbing i Buskerudskolen. Teknikk og industriell produksjon, og Bygg- og anleggsteknikk skiller seg ut med litt høyere forekomst av mobbing, Både TIP og BAT har over de siste fem skoleårene hatt forekomster av mobbing som i skoleåret , eller litt høyere. Ellers viser oversikten at også enkelte andre yrkesfag, samt idrettsfag har litt å gå på ift å redusere mobbing. Naturbruk har hatt litt høyere forekomster av mobbing i foregående fire skoleår, men har vist en jevn nedgang. Idrett har i de foregående fire år hatt lavere forekomster av mobbing. Både elektro og service og samferdsel har hatt enkelte skoleår med litt dårligere resultater for mobbing enn for Faglig veiledning Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Faglig veiledning 2,74 2,81 2,78 3,33 3,19 3,2 3,26 2,88 3,11 3,4 3,03 3,36 2,87 Kilde: PULS Elevene vurderer om lærerne forteller elevene hva elevene bør gjøre for å bli bedre i fagene, og hvor ofte lærerne forteller elevene det. Beskrivelse Den faglige veiledningen vurderer elevene å være mer gjennomsnittlig totalt sett. Gjennomgående er elevene i de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, elevene i påbyggingstilbudet, samt elevene i medier og kommunikasjon mindre fornøyd enn elevene i de øvrige yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Bildet de siste fem skoleårene viser samme score og forhold mellom yrkesfagelever og studieforberedende elever hva gjelder tilfredshet med faglig veiledning. Resultatene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har variert litt de siste årene, særlig for Design og håndverk, Naturbruk som begge har hatt både bedre og litt dårligere score enn siste års resultat. Restaurant og matfag har sitt beste resultat dette skoleåret. Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 12

14 Mestring Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Mestring 3,79 3,82 3,89 3,78 3,61 3,8 3,75 3,88 3,78 3,69 3,66 3,69 3,78 Kilde: PULS Elevene vurderer hvor ofte de klarer å løse oppgaver de får i fagene alene på skolen, hjemme, og hvor ofte de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Beskrivelse Elevene opplever selv en relativt god mestring av opplæringen. Mestringsfølelsen er gjennomgående høy i de studieforberedende utdanningsprogrammene samt for medier og kommunikasjon, og litt mer variabel i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Mestringsfaktoren har blitt målt kun de siste to skoleårene. Resultatene fra forrige skoleår er relativt likt resultatene for skoleåret Faglig utfordring Læringsmiljøindikatorer IDR MDD ST BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP PB Faglig utfordring 3,77 3,71 3,82 3,66 3,6 3,73 3,72 3,95 3,71 3,49 3,54 3,7 3,77 Kilde: PULS (Denne indikatoren er ikke kriteriebasert og dermed ikke fargesatt i PULS) Elevene vurderer hvor ofte de opplever at skolearbeidet ikke gir nok utfordringer, og hvor ofte elevene synes at skolearbeidet er for vanskelig, og hvordan oppgavene de får på skolen er (lette eller vanskelige). Beskrivelse Elevene vurderer at de får relativt gode faglige utfordringer. Elevene ved medier og og kommunikasjon er klart mest tilfreds. Elevene på Restaurant- og matfag og på Service og samferdsel er noe mindre fornøyd. Faktoren har kun vært målt de siste to skoleår, og den er relativt lik for de to årene. Vurdering av læringsmiljøet I forhold til målet for elevenes læringsmiljø vurderer vi basert på indikatorene i PULS relativt god måloppnåelse for både tilpasset opplæring, mestring og læringsstøttende vurdering. Resultatene ligger for det meste i sonen grønn til lys gul. Det bør vurderes indikatortall for kommende periode. Skolene har egne handlingsplaner mot mobbing. Fravær av mobbing er en forutsetning for et godt læringsmiljø for alle. Det er grunn til å tro at sosial kompetanse henger sammen med fravær av mobbing. Sosial kompetanse kan utvikles både gjennom arbeid med fagene, og i skolehverdagen ellers ved at de kan øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering (Analyse av elevundersøkelsen 2011 i Buskerud). Kunnskap om elevenes sosiale forutsetninger, arbeid med holdninger og godt samarbeid med foresatte er viktige tiltak for å forebygge mobbing. Når mobbing skjer, er det avgjørende at det håndterers konstruktivt og umiddelbart. Teknikk og industriell produksjon og Bygg og anleggsteknikk har hyppigere forekomster av mobbing enn andre utdanningsprogram, noe som krever spesiell oppmerksomhet fra skolene det angår. Elevenes opplevelse av å få faglig støtte når de trenger det, er vesentlig for deres trivsel på skolen. Dette henger igjen tett sammen med trivsel med lærene. Den faglige støtten fra lærerne er derfor et Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 13

15 vesentlig bidrag til en god relasjon mellom lærer og elev. Skal den faglige støtten hjelpe den enkelte elev, må den enten gis individuelt eller i små grupper. Organiseringen av læringsøktene er dermed viktig. Hovedbildet viser at dette har gjennomgående høy kvalitet på skolene med liten variasjon mellom utdanningsprogrammene. Elevenes opplevelse av mestring er vesentlig både for deres trivsel og motivasjon. Skolens og lærernes profesjonelle ansvar er å legge til rette for at elevene får mestringsopplevelser knyttet til konkrete arbeidsoppgaver og konkret lærestoff. Elevene må møtes med forventninger som står i forhold til deres mulighet for mestring. Tilpasset opplæring dreier seg om at elevene skal få oppgaver og utfordringer som de evner å mestre. Elevene skal lære seg å mestre oppgaver som for den enkelte oppleves å være utfordrende. Gjennomgang av stoffet, arbeidsoppgaver, tempo og tilbakemeldinger tilpasset den enkelte, er vesentlige faktorer for å gi elevene mestringserfaringer. Alle skolene bør jobbe med å tilpasse opplæringen ytterligere som et fellestiltak uavhengig av utdanningsprogram. Elevenes vurderinger er at de får faglige utfordringer i forhold til de evner og forutsetninger de har. Likevel har Buskerud faglige prestasjoner målt med karakterer på det jevne. Det kan indikere at det er verdt å øke læringstrykket noe, særlig i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Hovedbildet viser at trivsel med lærerne er god. For flere utdanningsprogram er trivselen meget god. Bygg og anleggsteknikk, elektrofag, naturbruk og teknikk og industriell produksjon er eksempler på det. Idrettsfag og service og samferdsel skiller seg ut negativt. Hovedbildet viser at flere utdanningsprogram har en god praksis når det gjelder faglig veiledning. Det er signifikante variasjoner mellom utdanningsprogrammene. Gjennomgående viser elevundersøkelsen at elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mer fornøyd enn elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det indikerer at yrkesfagelevene får hyppigere og mer presise tilbakemeldinger om hva de kan gjøre for å bli bedre. På indikatoren faglig veiledning var spredningen mellom utdanningsprogrammene i Buskerud på 0.7, hvor idrettsfag og studiespesialisering hadde verdien 2.7, mens restaurant- og matfag hadde verdien 3.4. I analysen som Oxford Reseach gjorde av sammenhengene i elevundersøkelsen i 2010 (Oxford Research 2010), fant de at faglig veiledning var negativt relatert til karakterer, altså at jo svakere karakterer elevene hadde, jo bedre tilfreds var de med den faglige veiledningen. Da de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i gjennomsnitt har dårligere inntakskarakterer enn de studieforberedende, er det vanskelig å si om sammenhengen er slik Oxford Reseach hevder, eller om den faglige veiledningskompetansen støttes av tradisjon og kultur i yrkesfagene. Vurdering for læring er et satsingsområde i Buskerud og nasjonalt. Det er naturlig at forskjellene mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram følges opp videre i forbindelse med denne satsingen. Det er i det siste kommet analyser og avhandlinger som tyder på at det er en sammenheng mellom det å dyktiggjøre seg i elevvurdering og vurdering på alle nivåer i organisasjonen for å fremme organisasjonslæring (Roald 2009). Også dette gjør satsingen på Vurdering for læring til en viktig satsing i Buskerud Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 14

16 RESULTATER KARAKTERER Både skolen og lærebedriftene skal utvikle elevenes, lærlingenes og lærekandiatenes sosiale og faglige kompetanse. I dette kapitlet vurderes den faglige kompetanseutviklingen. Det gis standpunktog eksamenskarakterer i en stor mengde fag. I rapporten er det gjort utplukk fra Skoleporten for fellesfagene engelsk, matematikk og norsk. Resultatene er vist for utdanningsprogram. I tillegg vurderes avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer, samt resultater fra fag-/svenneprøver og kompetanseprøver etter opplæring i bedrift. Tabellen under viser karakterutvikling pr utdanningsprogram, samt samlede karakterer i norsk, engelsk, matematikk og programfag pr utdanningsprogram. I de de utdanningsprogrammene der elevene har høyere inntakspoeng, er det vanskeligere å oppnå positiv karakterutvikling da skalaen er statisk. Dette representerer en utfordring ved karakterutviklingsindikatoren. Karakterer IDR MDD ST BAT DH EL HS Karakterutvikling fra -0,51-0,61-0,62 0,19-0,14-0,08 0,07 ungdomsskolen Karakterutvikling pr. trinn -0,2-0,28-0,26 0,14-0,07-0,09 0,07 Norsk standpunkt 3,8 4,1 3,9 3,2 3,7 3,5 3,7 Matematikk standpunkt 3,6 3,4 3,4 2,9 2,7 3,5 2,9 Engelsk standpunkt 4 4,2 4 3,1 3,7 3,5 3,4 Fellesfag standpunkt 3,8 3,9 4 3,6 3,6 3,7 3,7 Programfag standpunkt 4,5 4,4 4 3,7 3,7 3,7 3,7 Karakterer MK NA RM SS TIP PB Karakterutvikling fra ungdomsskolen -0,4 0,23-0,15-0,1 0,04-0,63 Karakterutvikling pr. trinn -0,17 0,26 0 0,01 0,02-0,77 Norsk standpunkt 4,2 3,6 3 3,4 3,1 3,3 Matematikk standpunkt 4,2 3,4 2,9 2,9 2,7 3,2 Engelsk standpunkt 4,6 3,2 3 3,1 2,8 - Fellesfag standpunkt 4,1 3,8 3,4 3,5 3,3 3,5 Programfag standpunkt 4,3 3,9 3,4 3,5 3,4 - Kilde: PULS Beskrivelse Med unntak av Medier og kommunikasjon, er det de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som har den minst dårlige karakterutviklingen fra ungdomsskolen. Av disse igjen er det bare Bygg- og anleggsteknikk og Naturbruk som har et positivt bidrag av betydning, selv om også Helse og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag befinner seg rett rundt nullpunktet. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har også den beste karakterutviklingen pr trinn i videregående skole. Naturbruk skiller seg mest positivt ut. Standpunktkarakterene er naturlig nok høyere for Medier og kommunikasjon og de tre studieforberedende utdanningsprogrammene enn de er for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 15

17 Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer Tabellene under viser standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for de gjennomgående (for alle i grunnopplæringen) fellesfagene engelsk, matematikk og norsk skoleåret Vi har valgt å vise standpunkt- og eksamenskarakterer i fellesfagene i samme tabell. Hensikten med dette er ikke å sammenlikne standpunkt og eksamen, da dette er gjort under. Sammenstillingen er gjort av plassmessige hensyn. Utdanningsprogram Engelsk Standpunkt Eksamen Idrettsfag Engelsk studieforb, vg1 4 - Musikk, dans og drama Engelsk studieforb, vg1 4,2 - Studiespesialisering med formgivning Engelsk studieforb, vg1 3,6 - Studiespesialisering Engelsk studieforb, vg 1 4 3,9 Bygg- og anleggsteknikk Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,1 2,2 Design og håndverk Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,7 - Elektrofag Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,5 4,2 Helse- og sosialfag Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,4 3 Medier og kommunikasjon Engelsk yrkesfaglig, vg2 4,6 - Naturbruk Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,2 - Restaurant- og matfag Engelsk yrkesfaglig, vg2 3 - Service og samferdsel Engelsk yrkesfaglig, vg2 3,1 3,3 Teknikk og industriell produksjon Engelsk yrkesfaglig, vg2 2,8 3 Kilde: skoleporten Utdanningsprogram Matematikk Standpunkt Eksamen Bygg- og anleggsteknikk Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,9 - Design og håndverk Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,7 1,9 Elektrofag Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,5 3,7 Helse- og sosialfag Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,9 2,8 Medier og kommunikasjon Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 4,3 3,9 Naturbruk Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,5 - Restaurant- og matfag Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,9 - Service og samferdsel Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,9 - Teknikk og industriell produksjon Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 2,7 2,5 Elektrofag Matematikk 1T-Y yrkesfaglig 3,5 3,1 Medier og kommunikasjon Matematikk 2P-Y påbygg 4,1 3,4 Påbygging til generell studiekompetanse Matematikk 2P-Y påbygg 3,2 2,6 Idrettsfag Matematikk 1P studieforb 3,7 2,1 Musikk, dans og drama Matematikk 1P studieforb 3 - Studiespesialisering med formgivning Matematikk 1P studieforb 2,8 2,3 Studiespesialisering Matematikk 1P studieforb 3,3 2,1 Elektrofag Matematikk 1T studieforb 2,8 - Idrettsfag Matematikk 1T studieforb 3,5 - Musikk, dans og drama Matematikk 1T studieforb 3,9 - Studiespesialisering med formgivning Matematikk 1T studieforb 2,8 - Studiespesialisering Matematikk 1T studieforb 3,8 3,1 Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 16

18 Idrettsfag Matematikk 2P studieforb 3,6 3,3 Musikk, dans og drama Matematikk 2P studieforb 3,6 - Studiespesialisering med formgivning Matematikk 2P studieforb 2,9 2,2 Studiespesialisering Matematikk 2P studieforb 3,3 2,6 Kilde: skoleporten 1) 1P-Y og 2P-Y er praktisk matematikk yrkesfag ulike årstrinn. 1P, 1T, 2P er praktisk eller teoretisk matematikk på ulike årstrinn studieforberedende. Utdanningsprogram Norsk Standpunkt Eksamen Bygg- og anleggsteknikk Norsk yrkesfaglig, vg2 3,1 2,4 Design og håndverk Norsk yrkesfaglig, vg2 3,5 - Elektrofag Norsk yrkesfaglig, vg2 3,4 3,2 Helse- og sosialfag Norsk yrkesfaglig, vg2 3,5 3,1 Medier og kommunikasjon Norsk yrkesfaglig, vg2 4,4 - Naturbruk Norsk yrkesfaglig, vg2 3,4 - Restaurant- og matfag Norsk yrkesfaglig, vg2 3 2,9 Service og samferdsel Norsk yrkesfaglig, vg2 3,3 3,4 Teknikk og industriell produksjon Norsk yrkesfaglig, vg2 3 2,9 Idrettsfag Norsk hovedmål studieforb, 3,6 3,1 Musikk, dans og drama Norsk hovedmål studieforb 4 3,7 Påbygging til generell studiekompetanse Norsk hovedmål studieforb 3,3 2,5 Studiespesialisering med formgivning Norsk hovedmål studieforb 3,3 3 Studieforberedende Vg3 medier- og Norsk hovedmål studieforb 3,8 kommunikasjon 3,7 Studiespesialisering Norsk hovedmål studieforb 3,8 3,4 Idrettsfag Norsk sidemål studieforb 3,6 2,7 Musikk, dans og drama Norsk sidemål studieforb 3,9 3,2 Påbygging til generell studiekompetanse Norsk sidemål studieforb 2,9 2,5 Studiespesialisering med formgivning Norsk sidemål studieforb 3,4 2,6 Studieforberedende Vg3 medier- og Norsk sidemål studieforb 3,5 kommunikasjon 2,7 Studiespesialisering Norsk sidemål studieforb 3,7 3,2 Kilde: skoleporten 1) norsk hovedmål og norsk sidemål er vg3. Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer IDR MDD ST BAT DH EL HS Norsk vg 3 studieforberedende -0,7-0,4-0, ,3 0 Matematikk vg1 og vg2, yrkesfag og studieforberedende -0,6-0,8-0,6 0,9-0,5-0,3-0,2 Engelsk vg1 studieforberedende og vg2 yrkesfag 0 0-0,4-0,3 0 0,3 0,1 Kilde: PULS Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 17

19 Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer MK NA RM SS TIP PB Norsk vg 3 studieforberedende -0, ,7 Matematikk vg1 og vg2, yrkesfag og studieforberedende -0,7 0-0,2 0,5 0 Engelsk vg1 studieforberedende og vg2 yrkesfag 0 0-0,5-0,3 0 Kilde: PULS (i tabellen er bare standpunktkarakterene til gruppa som har vært oppe til eksamen trukket ut) Beskrivelse Siden eksamen blir gjennomført med ekstern sensur, har eksamen et element av ekstern kvalitetssikring i seg. I Utdanningsspeilet 2011 refereres det til NIFU STEP-publikasjonen "Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst" hvor forskerne omtaler eksamens kalibrerende rolle (Prøitz og Spord Borgen 2010). Med basis i foreliggende forskning setter Conexus/Læringslaben resultatene fra eksamen opp mot resultatene fra standpunkt når standpunktkarakterene til gruppa som har vært oppe til eksamen er trukket ut med tanke på å undersøke samsvar. Engelsk, matematikk, norsk yrkesfaglig, og norsk sidemål er trekkfag til eksamen, dvs at det bare er et uttrekk av elevene som avlegger eksamen. I engelskfaget er det mest samsvar mellom standpunktog eksamensresultatet, med unntak for Elektrofag som hadde markert bedre eksamensresultat. I matematikkfaget er det både stor spredning i standpunktkarakterene mellom utdanningsprogrammene og mellom standpunkt- og eksamenskarakterene. Spredningen i standpunktkarakterer mellom utdanningsprogrammene er minst i norskfaget, men vi finner likevel flere forekomster av stort sprik mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Fag- og svenneprøver, og kompetanseprøver Oversikt over avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver etter kandidattype 2011 Bestått Bestått % ikke Ikke bestått Total meget godt bestått Elev[1] ,3 Lærekandidat ,3 Lærling ,8 Praksiskandidat ,5 SUM ,4 Kilde: VIGO 1) [1] Alle elever i alternativt vg3 mot grunnkompetanse som var oppe til kompetanseprøve er registrert som elever og finnes da i statistikken for fag- og svenneprøver. Siden dette utgjør 14 av de som besto og 1 av de som strøyk, utgjør dette en betydelig andel av totalantallet for elever. Dette innvirker på strykprosenten for fag- og svenneprøver på en negativ måte. Fordelt på utdanningsprogram ser statistikken for 2011 ut som vist i tabellen under. Utdanningsprogram Bestått Bestått % ikke Ikke bestått Total meget godt bestått Bygg- og anleggsteknikk ,3 Design og håndverk ,6 Elektrofag ,1 Helse- og sosialfag ,7 Medier og kommunikasjon Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 18

20 Naturbruk ,1 Restaurant- og matfag ,1 Service og samferdsel ,2 Teknikk og industriell produksjon ,1 Kilde: VIGO (Medier og kommunikasjon har få lærlinger, derfor stort avvik % ikke bestått) Beskrivelse De som tar fagopplæring i skole som et vg3 tilbud (som elev fordi de ikke har fått tilbud om læreplass eller opplæringsplass i bedrift) har dårligere læringsresultater enn de som enn de som får fagopplæring i bedrift. Lærekandidatene og praksiskandidatene har lav andel ikke bestått. Naturbruk, Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel hadde relativt høy andel som ikke bestod fagprøven. Vurdering av resultater For å påvirke læringsresultatene for elevene i de ulike utdanningsprogrammene og ved de ulike skolene, er det av stor viktighet at skolen anvender sine ulike kunnskapskilder for å analysere hvilke utfordringer de ulike elevgruppene står overfor. På den måten kan skolen tilpasse opplæringen og læringsbetingelsene for elevene. Særlig ser vi utfordringer for gruppene som kommer inn i videregående skole med høye inntakspoeng. Disse elevene har lett for å miste motivasjonen, redusere innsatsen sin og er mer kritiske til enkelte av læringsmiljøfaktorene. At elevene som velger påbygging til studiekompetanse etter vg2 yrkesfag fremfor å gå i lære, har en veldig dårlig karakterutvikling, henger sammen med at mange av disse elevene ikke har det nødvendige faglige grunnlaget for opplæringen. Med 89,6% beståtte prøver ble målet på 93% beståtte prøver ikke nådd. Man kan se visse sammenhenger mellom utdanningsprogram med høyere andel ikke bestått prøve etter opplæring i bedrift, og elevenes inngangskarakterer til og faglige prestasjoner i den videregående skolen. Det tenkes da på Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og til dels Service og samferdsel. Samtidig hadde Teknikk og industriell produksjon den klart høyeste andelen som bestod prøven meget godt. Restaurant og matfag har også svake inntakspoeng, og ikke spesielt gode resultater i opplæringen i skole, men har lav andel som ikke består prøven etter opplæring i bedrift. Fagprøvene er naturlig nok veldig ulike i form, innhold og sted for gjennomføring. Det betyr også at de ulike prøvenemndene vil ha noe ulik vurderingspraksis fordi det er vanskelig å sette en felles standard/praksis for vurderingene. For en stor del skyldes den høye andelen stryk, fellesfag. Til sammen 24 av 81 ikke beståtte fagprøver for lærlinger skyldes manglende bestått i fellesfag. Strykandelen blant praksiskandidater varierer stort mellom fagene. 8 av 17 bestod ikke på helse og sosial, og 7 av 19 bestod ikke på TIP. Elevene bedrer sine faglige resultater når de blir lærlinger. Dette kan ha sammenheng med at opplæringen oppleves relevant. Dette er et argument for å jobbe mer med yrkesretting av opplæringen i skole. GJENNOMFØRING Buskerud fylkeskommune har som gjennomføringsmål: Høy gjennomføringsgrad, flere skal fullføre og bestå opplæringen med forbedrede faglige prestasjoner. Mer presist skal: andel elever som årlig består opplæringen være minst 82% inkludert elever med alternativ opplæringsplan Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 19

21 andelen lærlinger som består opplæringen være minst 93%. Andelen lærekandidater som består opplæringen være 99%. Skoleporten har gjennomføringsstatistikk på Buskerudnivå. Utdanningsdirektoratets relativt nye statistikkverktøy Gjennomføringsbarometeret som er opprettet ifm Ny GIV har statistikk fordelt på utdanningsprogram. Det er også supplert med gjennomføringsindekser på skolenivå og pr utdanningsprogram fra PULS slik at vi får med indekstall for skoleåret men da på skolenivå. Gjennomføring Indeks fullført og bestått Drammen vgs 77,2 75,4 75,6 Eiker vgs 84,1 83,6 82,8 Gol vgs 84,6 83,9 83,9 Hønefoss vgs 63,2 66,6 68,4 Kongsberg vgs 71,6 72,2 75,6 Lier vgs 48,9 59,8 65,6 Numedal vgs 78,6 78,7 74,1 Ringerike vgs 82,3 82,9 84,9 Rosthaug vgs 74,5 75,7 71,6 Røyken vgs 72,5 81,2 76,6 St Hallvard vgs 84,9 89,4 89 Ål vgs 80,6 81,2 77,8 Åssiden vgs 75,1 79,1 74,3 Kilde: PULS Indeks fullført og bestått pr utdanningsprogram ,5 82,8 77, ,3 82,5 72,5 90, , ,9 62,1 Kilde: PULS Grafen over viser indeks over andel elever som har fullført og bestått opplæringen pr utdanningsprogram. Grafene under viser gjennomføringsstatistikk for Buskerud som helhet over tid. Tilstandsrapport for videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 10/11 20