Samlivsbrudd og psykisk helse: Psykiske virkninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlivsbrudd og psykisk helse: Psykiske virkninger"

Transkript

1 Samlivsbrudd og psykisk helse: Psykiske virkninger Prode Thuen Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen Marital disruption and mental health: Psychological consequences A large percentage of all marriages ends in a divorce. It is well-documented that separated and divorced individuals have increased risk of developing psychosocial problems. The high occurrence of marital disruption should therefore be considered a serious public health challenge. This article presents an overview of recent studies investigating the detrimental effects of marital disruption. Three issues are raised: To what extent do divorced and separated individuals report more problems than married individuals, which factors determine the effects of marital disruption, and what are the causal factors accounting for elevated risk of psychological problems among the divorced and separated. Hvert år blir i overkant av norske ekteskap oppløst ved skilsmisse. I tillegg kommer et ukjent antall oppløste samboerskap. For mange er samlivsbruddet en betydelig livskrise med alvorlige psykososiale konsekvenser. Vi vet blant annet at samlivsbrudd øker risikoen for selvmord og innleggelse i institusjoner innen psykisk helsevern (Mastekaasa, 1988, 1993). En rekke undersøkelser viser dessuten en generell økning i psykiske problemer i perioden etter samlivsbruddet (Amato, 2000; Bloom, Asher & White, 1978; Pledge, 1992). De mange oppløste ekteskap og samboerskap innebærer en stor utfordring for psykologer og andre faggrupper innen psykisk helsevern og familievernet. Som fagfolk og terapeuter møter vi ofte mennesker med problemer knyttet til samlivsbrudd. I mange tilfeller er dette situasjoner som gjør krav på psykologisk behandling. Andre ganger er det først og fremst forebyggende tiltak som er aktuelt, for å hindre at problemene tar overhånd.! begge tilfeller er det viktig med kunnskap om de helsemessige konsekvensene av samlivsbrudd. Hensikten med denne artikkelen er å presentere nyere forskning om kvinner og menns psykiske helsetilstand etter samlivsbrudd. I en påfølgende artilzkel vil jeg gi en oversikt over forskning om forebyggende tiltak. Jeg vil fokusere på tre sentrale spørsmål: På hvilke måter og i hvor stor grad kommer psykososiale helseproblemer til uttrykk i forbindelse med samlivsbrudd? Hvilke faktorer henger sammen med helsemessige problemer? Hvordan kan en forklare den reduserte psykososiale helsetilstanden blant separerte og skilte kvinner og menn? Jeg vil ikke gi en uttømmende gjennomgang av undersøkelser på disse tre områdene, til det er forskningen alt for omfattende. Jeg vil heller ikke foreta en systematisk vurdering av aktuelle undersøkelser og publikasjoner. Derimot vil jeg peke på hva jeg betrakter som hovedtrekk og rimelig konsistente funp innen denne forskningen, og vise til sentrale undersøkelser som underbygger dette. Der det er aktuelt, vil jeg bruke resultater fra en surveyundersøkelse som jeg og noen av min kolleger har foretatt, for å illustrere og utdype det generelle bildet jeg presenter er. Undersøkelsen ble foretatt i 1997 blant 650 nylig skilte kvinner og menn. Beskrivelse av utvalget, metoder og resultater fra undersøkelsen er presentert tidligere (Thuen, 1997, 2000; Thuen & Ekeland, 1998; Thuen & Rise, 2001, 2002). Helsemessige forhold knyttet til samlivsbrudd Når man sammenligner den psykososiale helsetilstanden til mennesker som nylig har opplevd et samlivsbrudd med kvinner og menn som lever i intakte parforhold, finner man en rekke forskjeller. Den førstnevnte gruppen rapporterer jevnt over mer psykiske plager, lavere livskvalitet og dårligere selvbilde (Aseltine & Kessler, 1993; Hope, Power & Rodgers, 1999; Marks, 1996; Mastekaasa, 1994a,

2 1084 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING 1994b, 1997; Shapiro, 1996; Simon & Marcusson, 1999; Thuen, 1997, 2000). Størrelsen på forskjellene varierer på tvers av ulike undersøkelser og ulike måleinstrumenter. I mange tilfeller er det imidlertid betydelige forskjeller. I en undersøkelse av mødre fra Storbritania fan t man f.eks. en effektstørrelse på.56 når man sammenlignet skilte/separerte med gifte på en depresjonsskala. Det tilsvarte nesten dobbelt så høy risiko for å utvikie depresjon blant de skilte mødrene i forhold til de som var gift (Hope et al., 1999). Tilsvarende resultater kom frem i vår undersøkelse (Thuen, 1997, 2000). Her oppgav 32% av de skilte kvinnene og 26% av mennene at de hadde psykiske problemer målt ved HSCL-25 (Der og at is, Lipman, Rickels, Cori & Uhlenhuth, 1974). Den tilsvarende andelen i den norske befolkningen for øvrig er 19.8% for kvinner og 9.3% for menn (Sandanger, Nygård, Ingebrigtsen, Sørensen & DaIgard, 1999). Videre rapporterer skilte og separerte oftere om ensomhet og sosial isolasjon (Mastekaasa, 1997; Peters & Leifbroer, 1997; Umberson, Chen, House, Hopkin & Slaten, 1996), negative livshendelser (Kitso n, 1992; Lorenz et al., 1997) og anstrengt økonomi (Hao, 1996; Hope et at, 1999; Teachman & Paasch, 1994). Også i forhold til disse faktorene er det ofte betydelige forskjeller mellom de som er separert eller skilt, og de som er gift. Det gjelder ikke minst med hensyn til økonomi. I Hope et al. (1999) sin undersøkelse målte man en rekke forskjellige økonomiske indikatorer. På bakgrunn av skår e på de ulike indikatorene, ble respondentene delt inn i fem økonomiske nivåer. Her gikk det frem at 5% av de gifte l..'vinnene fordelte seg over de to laveste nivåene, mot 21 % av de skilte kvinnene. I vår egen undersøkelse ble respondentene spurt om i hvilken grad den økonomiske situasjonen hadde forverret seg som følge av samlivsbruddet. Her oppgav 30% i svært stor eller nokså stor grad (Thuen, 1997). 0kt dødelighet Undersøkelser har dessuten vist at den generelle helsetilstanden er dårligere og dødeligheten høyere blant skilte og separerte, sammenlignet med gifte kvinner og menn (Aldous & Ganey, 1999; Eriksen, Natvig & Bruusgård, 1999; Hemstrøm, 1996; Lillard & Waite, 1995; Rogers, 1996; Sullivan & Karlson, 1998). Igjen er det mange ganger betydelige forskjeller. For eksempel fan t Eriksen et al. (1999) i en longitudinell undersøkelse blant voksne innbyg-. gere i Ullensaker kommune, at blant de som ble separert i perioden 1990 til 1994, var det tre ganger så mange langtidssykemeldte og uføretrygdede, sammenlignet med de som levde i intakte ekteskap eller samboerskap i denne perioden. Dette gjaldt selvom en kontrollerte for en rekke faktorer som kunne tenkes å påvirke grad av arbeidsførhet. Tydelige forskjeller er det også i Hemstrøm (1996) sin studie. Her tok man utgangspunkt i dødsattesten til omkring svenske kvinner og menn, for å undersøke dødsrisikoen forbundet med skilsmisse. Kontrollert for alder, viste resultatene en betydelig overdødelighet blant de skilte. For menns vedkommende dreide det seg om 143% høyere risiko sammenlignet med gifte menn. For skilte kvinner var overdødeligheten 63%. Også i de tilfeliene hvor en hadde inngått nye såmboerskap eller ekteskap, var det en noe høyere dødsrisiko enn for de som hele tiden levde med samme partner. Noe av økningen i dødelighet skyldes trolig det faktum at skilte og separerte har langt høyere risiko for å begå selvmord sammenlignet med personer som er gift. Hvor høy den relative risikoen for selvmord er, varierer iulike undersøkelser og i ulike tidsperioder (Gibbs, 1969; Mastekasa, 1988, 1993: Stack, 1980, 1990). Data fra Statistisk sentraibyrå (Gjertsen, 2002) muliggjør følgende beregninger: I perioden 1971 til 1980 hadde skilte og separerte menn i alderen 30 til 79 år en selvmordsrate som lå 6.9 ganger over selvmordsraten for gifte menn. I perioden 1981 til 1990 var den relative risikoen for skilte og separerte 5.8, mens den i perioden 1991 til 1998 var 4.4. I løpet av de siste 30 årene har altså forskjellen i selvmordsrater mellom skilte og separerte, og gifte menn, avtatt betydelig. Blant kvinner i samme aldersgruppe har det ikke skjedd en tilsvarende endring over tid. Her har den relative risikoen for skilte og separerte ligget mellom 4.5 og 5.0 over hele perioden. En mulig forklaring på at den relative selvmordsrisikoen har avtatt blant skilte og separerte menn, kan være at belastningen ved samlivsbrudd har blitt mindre. Det økende antallet skilsmisser de siste tiårene har trolig ført til at det er blitt mindre stigmatiserende å bli skilt. En kan tenke seg at denne utviklingen har hatt positiv effekt i forhold til de psykososiale konsekvensene av å oppleve samlivsbrudd. Endringer i selvmordsmønsteret gir imidlertid bare en mulig indikasjon på at så kan være tilfelle. Det finnes få andre undersøkelser som har målt endringer i psykososiaie konsekvenser over tid (Glenn & Weaver, 1988). Et mer indirekte mål på eventuelleendringer finnes i en krysskulturell undersøkelse i 42 forskjellige land, hvor en under-

3 TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOG FORENING søkte sammenhenger mellom sivil status og ulike mål på psykososial helsetilstand (Diener, Gohm, Suh & Oishi, 2000). Her målte en blant annet om forskjellene i psykososial helsetilstand mellom skiltet separerte og gifte ble påvirket av ulike holdninger til skilsmisser på tvers av landene. Ut fra en stigmatiseringshypotese forventet en at forskjellene ville være større i land med restriktive holdninger til skilsmissser, sammenlignet med land med et mer liberalt syn. Undersøkelsen fant imidlertid bare ubetydelige forskjeller mellom de ulike landene. Det er derfor lite i denne undersøkelsen som støtter oppunder antakelsen om at flere skilsmisser, og dermed mindre grad av stigmatisering, skulle føre til at at de helsemessige konsekvensen av samlivsbrudd blir mindre. På bakgrunn av den begrensete empiri som finnes i forhold til dette spørsmålet, synes det ikke å være mulig å trekke no en klare konklusjoner. Varighet av problemene Ett av de sentrale spørsmålene i forhold til skilte og separerte individers psykososiale helseproblemer, er varigheten. Dreier det seg hovedsaklig om forbigående problemer, eller har de et mer langvarig eller kronisk preg? Dette er et spørsmål som har betydelige kliniske implikasjoner. Er det slik at mange sliter med store helseproblemene i lang tid, innebærer det naturligvis en langt større utfordring for den psykiske folkehelsen. Forskningen gir ikke noe klart svar på dette spørsmålet. Flere undersøkelser har vist at de psykososiale helseproblemene avtar eller forsvinner i løpet av de første 2-3 årene etter samlivsbruddet (Booth & Amato, 1991; Goldberg, Greenberger, Hamill & O'Neil, 1999; Lorenz et al., 1997). Andre studier har ikke funnet vesentlig bedring i helsetilstanden over tid, med unntak av de som kommer inn i nye, varige forhold (Aselti.ne & Kessler, 1993; DeGarme & Kitson, 1996; Mastekaasa, 1995; Wang & Amato, 2001). Gjennomsnittstall for hele gruppen kan for øvrig skjule store variasjoner mellom individene. Kitson (1992) fant for eksempel at omkring halvparten fikk det bedre etter som tiden gikk, mens en av fire fikk økende problemer. Uansett synes det som om problemene i mange tilfeller varer lenge og ikke er begrenset til de nærmeste ukene eller månedene etter bruddet. Vår undersøkelse illustrerer dette. Den ble foretatt på det tidspunktet da informantene fikk sin skilsmissebevilling, gjennomsnittlig to år etter samlivsbruddet. Til tross for at det hadde gått relativt lang tid, var det som nevnt betydelige forskjeller i psykiske proble SAMLIVSBRUDD mer mellom de skilte'og normalpopulasjonen. Det var for øvrig ingen sammenheng mellom psy~iske problemer og tid siden samlivsbruddet (Thuen, 1997,2000). Positive effekter Selvom skilte og separerte, som gruppe, vanligvis kommer klart dårligere ut enn gifte kvinner og menn, er det stor variasjon innen denne gruppen. En skal i så måte ikke glemme at samlivsbrudd forutsetter at minst en av partene ønsker å avbryte forholdet. Det er i en viss forstand en ønsket endring for mange av dem som opplever det. Uavhengig av om man ønsker det eller ei, vil dessuten et samlivsbrudd ofte være et oppbrudd fra et forhold preget av problemer og motsetninger. Det er derfor rimelig å betrakte også eventuelle positive psykososiale effekter av samlivsbrudd. Likefullt er det få. undersøkelser som har fokusert på mulige positive aspekter. De undersøkelsene som finnes, viser at mange opplever klare positive effekter, som i noen tilfeller kan være mer fremtredende enn de negative effektene (Nelson, 1989, 1994; Spanier & Thompson, 1983; Thuen & Rise, 2001; Veevers, 1991). I vår undersøkelse (Thuen & Rise, 2001) kom det frem at et stort flertall opplevde samlivsbruddet som en lettelse. En så lysere på fremtiden, ble kjent med nye sider hos seg selv, fikk bedre selvtillit, og nye venner og bekjente. Pa,rallelt rapporterte mange om betydelige negative effekter. De opplevde samlivsbruddet som en alvorlig livskrise, og at tiden etter bruddet hadde vært følelsesmessig vanskelig. De var skuffet og bitre, og hadde skyldfølelse. De positive og negative effekten e så ut til å variere langs to separate dimensjoner, heller enn å utgjøre motpoler på samme dimensjon. Disse resultatene illustrerer kompleksiteten i de psykososiale reaksjonene etter samlivsbrudd. Det som oppleves som en alvorlig livskrise for noen, kan være en lettelse for andre. Og en og samme person kan oppleve begge deler på samme tid. Men selvom vi begrenser oss til å betrakte kun de negative reaksjonene og konsekvensene, er bildet likevel sammensatt. Det skyldes at det foreligger en lang rekke faktorer som kan moderere de helsemessige effektene. Hva som har betydning for hvordan man reagerer Grunnen til at no en personer klarer seg bra etter et samlivsbrudd, mens andre får store helsemessige

4 1086 FRODE THUEN problemer, er effekten av ulike modererende faktorer. Dette er faktorer som gjør personen spesielt sårbar for den belastning et samlivsbrudd er, eller motsatt, som gir beskyttelse mot denne belastningen. En rekke faktorer forsterker eller motvirker den helsemessige effekten av samlivsbl"uddet. Disse kan deles inn i et mindre antall kategorier: demografiske kjennetegn ved individet, egenskaper ved samlivet og samlivsbruddet, egens kap er ved individets sosiale omgivelser, og psykologiske egenskaper ved individet. Demografiske kjennetegn Undersøkelser har vist at individer med høy utdanning jevnt over takler samlivsbrudd bedre enn de som har lavere utdanning (Booth & Amato, 1991; Wang & Amato, 2001). Det samme gjelder for de som er i fast arbeid, sammenlignet med de som er arbeidsløse (Bisagni & Eckenrode, 1995; Wang & Amato, 2001), og for de som har bra økonomi (Booth & Amato, 1992; Demo & Acock, 1996). En rekke studier har undersøkt i hvilken grad det er forskjeller mellom kvinner og menns psykososiale helsetilstand etter samlivsbrudd. Noen forskere har funnet at kvinner kommer dårligere ut (Aseltine & Kessler, 1993; Marks & Lambert, 1998), mens andre hevder tvert imot, at separerte og skilte menn klarer seg dårligst (Hemstrom, 1996; Zick & Smith, 1991). Andre igjen har ikke funnet klare kjønnsforskjeller (Booth & Amato, 1991; Lillard & White, 1995; Thuen, 1997,2000). I vår undersøkelse var bildet sammensatt. Skilte kvinner rapporterte om mer psykiske problemer enn skilte menn. På den annen side var det større forskjell i problemene mellom skilte menn og den mannlige normaipopulasjonen, enn mellom skilte kvinner og den kvinnelige normalpopulasjonen. Langt flere kvinner enn menn rapporterte at de hadde følt behov for profesjonell hjelp til å takle de følelsesmessige problemene etter samlivsbruddet. Kvinner og menn fortalte imidlertid i like stor grad at de hadde oppsøkt profesjonell hjelp for å takle problemene. Endelig oppga kvinner i større grad enn menn positive psykososiale reaksjoner som følge av samlivsbruddet (at de hadde fått bedre selvtillit, så lysere på fremtiden, etc.), mens menn rapporterte om mer negative psykosiale reaksjoner (at de hadde mistet venner, var blitt bitre, etc.). Disse forskjellene forsvant imidlertid når en kontrollerte for effekten av hvem som hadde tatt inititativ til samlivsbruddet. Resultatene fra denne undersøkelsen viser altså at eventuelle kjønnsforskjeller, og ret TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOG FORENING ningen på dem, er avhengig av hvilke mål en bruker, og om en kontrollerer for andre variabler. De motstridende og inkonsistente funnene kan også skyldes at kvinner og menn synes å gå gjennom selve seperasjonsprosessen på forskjellige måter (Moxnes, 1990). I den sammenheng er det vesentlig at kvinner tar initiativet til samlivsbrudd i omkring to av tre familier (Braver, Whitley & Ng, 1993). Det innebærer trolig at kvinner opplever belastningene ved samlivsbruddet på et tidligere stadium enn hva mennene gjør. Hvem som har mest psykososiale problemer kan derfor være avhengig av når i seperasjonsprosessen undersøkelsen foretas. Egenskaper ved samlivet og samlivsbruddet Mange av forholdene som ender i etsamlivsbrudd, har i lang tid forut for bruddet vært preget av uoverensstemmelser og problemer. Ikke overrasken-. de synes de som hadde et vanskelig samliv å ha det bedre etter bruddet, i forhold til de som opplevde samlivet som rimelig bra (Booth & Amato, 1991). Personer som har opplevd sitt ekteskap eller samboerskap som spesielt vanskelig, får i mange tilfeller bedre psykisk helse etter samlivsbruddet enn det de hadde før bruddet (Aseltine & Kessler, 1993; Wheaton, 1990). Når det gjelder egenskaper ved selve bruddet og omstendighetene rundt dette, er det særlig to faktorer som synes å ha betydning for den psykososiale helsetilstanden i perioden etterpå. Det gjelder for det første hvem av parten e som tok initiativet til bruddet. Hvem som er initiativtaker er riktig nok ikke alltid lett å fastslå. Et samlivsbrudd er nemlig vanligvis en prosess som strekker seg over lang tid, og initiativet til å gå videre i prosessen kan veksle mellom partene (Vannoy, 1995). Om det er kvinnen eller mannen som tar initiativet, er derfor avhengig av når i prosessen en spør, men også hvordan en stiller spørsmålet og til hvem av partene en stiller det. Likefullt endrer ikke det overordnete bildet seg så mye. Og det å være initiativtaker er forbundet med klart bedre psykososial helse enn det å bli forlatt (Gray & Silver, 1990; Kitson, 1992; Pettit & Bloom, 1984; Thuen, 1997, 2000; Wang & Amato, 2001). Den andre faktoren som har betydning, er forholdet mellom partene i perioden etter bruddet. Dette har særlig vært målt i forhold til hvordan man klarer å samarbeide om barna. I de tilfellene hvor samarbeidet er preget av langvarige konflikter, noe som synes å gjelde for prosent av familiene (Thuen,

5 TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING 2002 ' 39 SAMLIVSBRUDD 1997), rapporterer både kvinner og menn om dårligere psykososial helsetilstand, sammenlignet med de som ikke opplever varige konflikter (Goodma~, 1993; Masheter, 1991; Thuen, 1997, 2000). I vår undersøkelse viste konfliktnivået mellom partene en robust sammenheng med psykiske problemer, i den forstand at sammenhengen besto også når en kontrollerte for effekten av en rekke andre faktorer (Thuen, 2000; Thuen & Rise, 2001). Egenskaper ved individets sosiale omgivelser En rekke undersøkelser har vist at det sosiale nettverket og den støtten en opplever i perioden rundt og etter sarnlivsbruddet, kan ha 'stor betydning for helsetilstanden (Aseltin & Kessler, 1993; Cotton, 1999; Marks, 1996; O'Connor, Hawkins, Dunn, Thorpe & Golding, 1998; Thuen & Ekeland, 1998). Støtte fra en eventuell ny partner har blitt hev det å være spesielt verdifull. Det er et konsistent funn at de som kommer inn i nye kjærlighetsforhold, rapporterer om klart bedre psykososial helsetilstand, enn de som forblir alene (Demo & Acock, 1996; Garvin, Kalter & Hansell, 1993; Hemstrom, 1996; Mastekaasa, 1995; Thuen, 1997, 2000; Wang & Amato, 2001). I en gjennomgang av ulike faktorer som påvirker utfallet av samlivsbrudd, påpeker Veevers (1991) at tilstedeværelsen av en ny partner, eller «betydningsfulle andre», kanskje er den aller viktigste faktoren. I vår undersøkelse var bildet imidlertid sammensatt. For kvinner var det bare små forskjeller i psyluske symptomer blant de som hadde fått en ny kjæreste eller samboer, i forhold til de som fortsatt var single. For menn var det derimot betydelige forskjeller. Disse funnene er i overensstemmelse med andre undersøkelser, som har påvist at menn profiterer mer på å være i kjærlighetsforhold enn det kvinner gjør (Cutrona, 1996). Den statistiske effekten av å være i et forhold forsvant imidlertid både for kvinner og menn da vi kontrollerte for effekten av konfliktnivået mellom partene og hvem som hadde tatt initiativ til samlivsbruddet (Thuen, 2000). I de fleste andre undersøkelser har en ikke kontrollert for effekten av andre variabler. Psykologiske egenskaper ved individet Individets oppfatninger, verdier og mestringsstategier spiller en sentral rolle. De som har en sterk overbevisning om at ekteskapet er en livslag forpliktelse, klarer seg dårligere etter et samlivsbrudd enn de som føler mindre forpliktelser i så måte (Booth & Amato, 1991; Simon & Marcussen, 1999). Kvinner hvis ekteskapelige identitet har en dominerende posisjon i deres liv, får dessuten større problemer ved oppløsning av ekteskapet enn de som knytter mindre av sin identitet til ekteskapet (De Garmo & Kitson, 1996). Man har også vært opptatt av å undersøke hvilke mestringsstrategier som er mest effektive i forbindelse med samlivsbrudd (Cohen & Dekel, 2000; Holloway & Machida, 1991; Menaghan & Liberman, 1986; Propst, Parnington, Ostrom & Watkins, 1986), uten at man har påvist noe konsistent bilde. En egenskap som er nært knyttet til mestringsstrategier, nemlig begrepet «sense of coherence», synes imidlertid å ha vesentlig betydning for hvordan man takler tiden etter samlivsbruddet (Cohen & Dekel, 2000). Dette begrepet, som vanligvis knyttes til teorien om salutogenese (Antonovsky, 1987), kan oversettes med «følelse av sammenheng». I dette ligger en opplevelse av at tilværelsen er forståelig, håndterbar og meningsfull. I følge Antonovsky vil mennesker som har en sterk følelse av sammenheng i tilværelsen tåle større belastninger og påkjenninger før de bryter sammen, enn mennesker som opplever mindre sammenheng i tilværelsen. I tråd med Antonovskys teori, fant Cohen og Dekel (2000) betydelig effekt av «sense of coherence» i forhold til skilte mødres psykologiske velvære. Effekten var faktisk langt sterkere enn effekten av ekteskapelig status. Dette er den eneste empiriske studien, så langt jeg kjenner til, som har undersøkt betydningen av «sense of coherence» i forhold til samlivsbrudd. Utvalget var dessuten meget begrenset. Det er derfor usikkert om disse resultatene kan generaliseres til mennesker som opplever samlivsbrudd i allminnelighet. I vår egen undersøkelse har vi sett på betydningen av to personlighetstrekk som også er knyttet til hvordan en mestrer belastninger og påkjenninger, nemlig disposisjonell optimisme og generalisert mestringsforventning («self-efficacy») (Thuen & Rise, 2002). Disposisjonell optimisme er en grunnleggende tendens til å forvente at det går bra i fremtiden (Scheier & Carver, 1992), mens generalisert mestringsforventning er en genereli tiltro til ens evner til å gjennomføre det en ønsker (Schwarzer, 1992). Begge begrepene har vist seg å ha betydning for hvordan man opplever og takler vanskelige livssituasjoner (Brown, 1998). I vår undersøkelse var det først og fremst graden av optimisme som var av betydning. De som var optimistiske av natur hadde betydelig mindre problemer etter skilsmissen enn de som var mindre optimistiske.

6 1088 FRODE THUEN Oppsummering Denne gjennomgangen av faktorer som henger sammen med psykososial helsetilstand etter samlivsbrudd, viser at det er mange ulike forhold som har betydning. Noen av disse, for eksempel «sense of coherence» og disposisjonell optimisme, kan ha stor betydning, mens andre har liten betydning. Det finnes imidlertid få studier som har undersøkt den relative betydningen av ulike faktorer. Når vi gjorde slike beregninger i vår studie, fant vi at personens kjønn, om han eller hun hadde tatt initiativ til samlivsbruddet, grad av konflikter med eks-partneren, og om han eller hun hadde fått ny partner, til sammen bare forklarte 8% av variansen i psykiske problemer. Når også disposisjonell optimisme og generaliserte mestringsforventinger ble tatt inn i beregningen, steg forklart varians til 42%. Personlighetstrekkene, og i særlig grad optimisme, hadde langt større forklaringsverdi enn de fire andre faktoren e til sammen (Thuen & Rise, 2002). Stabile egenskaper ved personen ser altså ut til å ha mye større betydning for den psykososiale helsetilstanden etter et samlivsbrudd, enn egenskaper ved selve bruddet og hva som skjer i livet etter bruddet. Jeg har så langt beskrevet kjennetegn ved den psykososiale helsetilstanden etter samlivsbrudd, og pekt på faktorer som henger sammen med den enkeltes helsetilstand, u~en å forutsette årsakssammenhenger. Siden tilstedeværelsen av statistiske sammenhenger som kjent ikke sier noe om årsak, gjenstår en diskusjon om årsaksforhold. Arsaksforhold Det finnes tre hovedforklaringer på hvorfor skilte og separerte personer har større psykososiale problemer enn mennesker som lever i parforhold: kriseteori, rolleteori og seleksjonsteori. Kriseteori I følge kriseteori er samlivsbrudd en livskrise som forbigående fører til økt risiko for ulike psykososiale problemer (Booth & Amato, 1991). Antakelsen er at samlivsbrudd er en type opplevelse som skaper store forandringer og omveltninger i ens livssituasjon. Her forutsetter kriseteorien det samme som livshendelseteori (Holms & Rahe, 1967), nemlig at all forandring i livet som stiller krav til individets evne til omstilling, vil være forbundet med stress. Det gjelder særlig dersom en opplever negative livshendelser, slik som samlivsbrudd TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING Flere longitudinelle undersøkelser tyder på at det skjer en økning av psykososiale problemer i tilknytning til samlivsbruddet (Aseltine & Kessler, 1993; Hope et al., 1999; Marks & Lambert, 1998). Det er interessant at denne økningen begynner å gjøre seg gjeldende allerede tre-fire år før selve bruddet (Mastekaasa, 1994b, 1997). I Mastekaasa (1997) sin studie kom det for øvrig frem en markant forverring av livskvalitet og psykisk helse omkring et halvt år før bruddet. At det skjer endringer flere år før bruddet er et faktum, er i tråd med oppfatningen om at samlivsbrudd bør betraktes som en langvarig prosess, som kanskje starter allerede når en av partene begynner å ta forholdet opp til kritisk vurdering (Moxnes, 1990). En slik prosess vil naturligvis være forbundet med tvil og usikkerhet, og kan rimeligvis gi opphav til psykososiale problemer. Den markante økningen i psykososiale problemer de siste månedene før bruddet, er også forståelig med tanke på at mange samlivsbrudd synes å foregripes av en periode med økende konflikter og fiendskap mellom partene. Krisen forbundet med et samlivsbrudd, kan altså gjøre seg gjeldende lenge før det faktiske bruddet finner sted. Dersom de psykosiale problemene knyttet til samlivsbrudd best kan forstås som en krisereaksjon, vil en forvente at problemene avtar over tid. Flere studier har funnet en slik nedgang (Booth & Amato, 1991; Goldberg et al., 1999; Lorenz et al., 1997). Rolleteori Den andre forklaringen vektlegger belastningene ved det å være separert eller skilt. I følge dette synet er det altså belastningene knyttet til rollen som skilt/separert som gir opphav til psykososiale problemer, derfor omtales det gjerne som en rolleteori (Ross, 1995). Denne teorien forutsetter at samlivsbrudd har en lang rekke konsekvenser, og at det er disse konsekvensene som i neste omgang fører til psykososiale problemer. I større eller mindre grad fører samlivsbrudd til redusert økonomisk handlefrihet, vanskeligheter med å ha ansvar for barna alene, vanskeligheter med å være samværsforeldre, konflikter mellom partene, og at man mister kontakten med deler av ens nettverk. Dette er faktorer som innebærer mer eller mindre varige belastninger for den som er separert eller skilt. At en ikke har partner kan dessuten føre til at en opplever mindre støtte, og derfor blir mindre i stand til å takle belastninger, enn en ville vært dersom en hadde partner.

7 Når man sammenligner innen grupper av separerte og skilte, eller mellom skilte/separerte og personer som lever i intakte parforhold, finner en at det er slike faktorer som synes å avgjøre om det foreligger psykososiale problemer eller ikke. Dersom man kontrollerer for disse faktorene, forsvinner i stor grad de negative psykososiale effektene av samlivsbrudd (Amato, 2000). Dette ser altså ut til å være de virksomme, eller medierende, faktorer. Med andre ord, når sarnlivsbrudd har negative psykososiale effekter, er det fordi det fører til endringer i slike medierende faktorer. I henhold til en slik forklaring, er det ikke grunn til å forvente at problemene avtar i tid etter samlivs bruddet, annet. enn for de som går inn i nye forhold. Flere longitudinelle studier har funnet liten eller ingen reduksjon i symptomnivået opptil flere år etter samlivsbrudd, noe som gir støtte til rolle teorien som forklaring (Amato & Partridge, 1987; Mastekaasa, 1993; McLahahan, 1983; Ross, 1995). Seleksjonsteori Den tredje forklaringen vektlegger at det foregår en systematisk seleksjon, i den forstand at personer med psykososiale problemer har større risiko for å oppleve samlivsbrudd, og dessuten forbli ens lige når de først har hatt et samlivsbrudd. I henhold til seleksjonsteorien er statusen som separert/skilt en konsekvens av at en har psykososiale problemer, og ikl,e årsak til problemene (Avison, 1999). For å undersøke eventuelle seleksjonseffekter, er det nødvendig å kartlegge psykiske helseproblemer før man inngår et samliv, eller mange år forut for et samlivsbrudd. Så må man kontrollere for dette når man siden undersøker den psykiske helsen etter at samlivsbrudd har forekommet. Det finnes en del slike undersøkelser som har påvist seleksjonseffekter. For eksempel fant Hope et al. (1999) at kvinner som var deperimerte i en alder av 23 år, hadde større sannsynlighet for å være enslige mødre ti år senere, enn de som ikke var deprimerte. Likeledes fant Davies, Avison og McAlpine (1997) at mange skilte mødre hadde opplevd depresjon før de giftet seg. De hadde dessuten i mange tilfeller hatt en vanskelig oppvekst, blant annet preget av foreldre med depresjon og andre psykiske problemer. Når man i de statistiske beregningene kontrollerte for mødrenes oppvekstforhold, reduserte man den statistiske effekten av samlivsbrudd på kvinnenes psykiske helsetilstand, hvilket taler for en seleksjonseffekt. Samlivsbruddet hadde likevel fortsatt en stattistisk signifikant effekt på kvinnenes psykiske helsetilstand SAMLIVSBRUDD 1089 Oppsummering Det finnes altså empirisk støtte for alle tre forklaringer. De har imidlertid sjelden blitt testet ut i en og samme studie, slik at en sammenligning blir mulig. En av 4e få studien e som har foretatt en slik sammenligning ble nylig publisert (Johnson & Wu, 2002). Her fulgte man 1600 individer som i utgangspunktet levde i intakte ekteskap over en 12års periode. I løpet av denne perioden ble et stort antali separert eller skilt, og man sammenlignet den psykiske helsetilstanden for de separerte/skilte og de som forble gift, på ulike tidspunkter. Gjennom å teste ut ulike statistiske modeller, var det mulig å få en direkte sammenligning av de tre alternative teoriene. Her gikk det klart frem at rolleteorien var den som forklarte mest av variasjonen i psykisk helse. De to andre teoriene hadde liten prediktiv verdi. Kriseteorien hadde bare betydning i de tilfellene hvor det var et svært høyt konfliktnivå mellom partene forut for samlivsbruddet. I de tilfellene skjedde det en nedgang i symptomnivået etter samlivsbruddet, hvilket er i tråd med kriseteori. For øvrig var det ingen tendens til bedring i den psykiske helsetilstanden over _tid, med mindre man kom inn i et nytt parforhold. Det var heller ikke slik at psykiske problemer lenge forut for samlivsbruddet kunne forklare problemene etter, i alle fall ikke -innenfor den 12-årsperioden som prosjektet varte. Avsluttende kommentarer Pykososiale effekter av samlivsbrudd har vært et betydelig forskningsfelt i over 30 år, mens denne artikkelen hovedsakelig har presentert undersøkelser fra de siste ti årene. Resultatene fra den nyere forskningen er imidlertid i samsvar med det tidligere litteraturgjennomganger har vist (Bloom et al., 1978; Pledge, 1992). De senere årenes undersøkelser kjennetegnes først og fremst gjennom bedre metodiske tilnærminger, blant annet i form av longitudinelle design og bruk av mel' standardiserte måleinstrumenter. Dette har bidratt til at vi har fått sikrere kunnskap om psykososiale problemer knyttet til samlivsbrudd, ikke minst om årsaksforhold. Forskningen har dessuten inkludert nye perspektiver de senere årene. Ett av de mest lovende områden e er betydningen av stabile personlighetstrekk. De få studiene som er foretatt, tyder på at slike faktorer kan være viktige. Det er behov for langt mer forskning på betydningen av personlighetstrekk i forbindelse med samlivsbrudd. Det gjelder i forhold

8 1090 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING til ulike mål på psykososial helse. Det gjelder også i forhold til andre viktige aspekter ved samlivsbrudd, som indirekte påvirker den psykosiale helsen, for eksempel graden av samarbeid og konflikt mellom skilte foreldre. Videre er det behov for mer kunnskap om samværsforeldre, altså foreldre som ikke bor fast sammen med sine barn. Dette er en stor gruppe som man vet lite om. I Norge er det de senere årene gjort et par studier av denne gruppen (Jensen & Clausen, 1997; levne, 1998). Endelig er det behov for mer virkemiddelforskning, både i forhold til forebyggende tiltak og mer tradisjonell behandling og terapi. Det er særlig behov for kunnskap om individuelle tiltak rettet mot personer som har opplevd samlivsbrudd. Dette er et område som praktisk talt er uutforsket. Referanser Aldous, J. & Ganey, R. F. (1999). Family life and the pursuit ofhappiness: The influence of gen der and race. Journal offamily Issues, 20, ]55-]80. Amato, P. R. (2000). The consequenses of divorce for adults and children. Journal of the Marriage and the Family, 62, Amato, P. R. & Partridge, S. (1987). Widows and divor. cees with dependent children: Material, personal, family, and social well-being. Family Relations, 36, 3] Antonovsky, A. (]987). Unraveling the mystery ofhealth. San Fransisco: Jossey-Bass. Aseltine, R. H. & Kessler, R. C. (1993). Marital disruption and depression in a community sample. Journal of H ealth and Social Behavior, 34, Avison, W. R. (1999). Family structure and processess. I A. V. Horowitz & T. L. Scheid (Eds.), A handbookfor the study of mental health: Social contexts, theories, and systems (ss ). New York: Gambridge University Press. Bisgani, G. M. & Eckenrode, J. (1995). The role ofwork identity in women's adjustment to work. American Journal oforthopsychiatry, 65, BIo om, B. L., Asher, S. J. & White, S. W. (1978). Marital disruption as a stressor: A review and analysis. Psychological Bulletin, 85, Booth, A. & Amato, P. R. (199]). Divorce and psychological stress. Journal of Health and Social Behavior, 32, Booth, A. & Amato, P. R. (1992). Divorce, residental change and stress. Journal ofdivorce and Remarriage, 18, Braver, S. L., Whitley, M. & Ng, C. (1993). Who divorce whom? Methodological and theoretical issues. Journal of Divorce and Remarriage, 20, ] - ] 9. Brown, J. D. (1998). The se/f. Boston, Massachusetts: McGraw Hil!. Cohen, O. & Dekel, R. (2000). Sense of coherence, ways of coping and wejl-being of married and divorced mothers. Contemporary Family Therapy, 22, Cotton, S. R. (1999). Marital status and mental health revisited: Examening the importance of risk factors and resources. Family Relations, 48, Cutrona, C. E. (1996). Social support in couples. London: Sage Publications. Davies, L., Avison, W. R. & McAlpine, D. D. (1997). Significant life experiences and depression among single and married mothers. Journal of Mamage and the Family, 59, DeGarmo, D. S. & Kitson, G. C. (1996). Identity relevance and disruption as predictors of psychological distress for widowed and divorced women. Journal of Marriage and the Family, 58, Demo, D. H. & Acock, A. C. (1996). Motherhood, marriage, and remarriage: The effects of family structure and family relationships on mothers' wellbeing. Journal of Family Issues, 17, Derogatis, L. R., Lipman, R. S., Rickels, K., Uhlenhuth, E. & Cori, L. (1974). The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): A self-report symptom. Behavioral Science, 19, ]-15. Diener, E., Gohm, C. L., Suh, E. & Oishi, S. (2000). Similarity of the relations between marital status and subjective well-being across cultures. Journal of CrossCultural Psychology, 31,4] Eriksen, W., Natvig, B. & Bruusgaard, D. (1999). Marital disruption and long-term work disability - A fouryear prospective study. Scandinaviml Journal of Public Health, 27, ] Garvin, V., Kalter, N. & HanseJl, J. (1993). Divorced women: Individual differences in stressors, mediating factors, and adjustment outcomes. American Journal of Orthopsychiatry, 63, Gibbs, J. (1969). Marital status and suicide in the United States: A special test of status integration theory. AmericanJournalofSociology, 74, Gjertsen, F. (2002). Utviklingstendenser i selvmord. Datagrunnlag, kvalitet og sammenliknbarhet. Manuskript til vurdering som MPH-oppgave ved Nordiska Halsovårdhogskolan, Gøteborg.

9 389. SAMLIVSBRUDD 1091 Glenn, N. D. & Weaver, C. N. (1988). The changing relationship of marital status to reported happiness. Journal ofmarriage and the Family, 50, Goldberg, W. A., Greenberger, E., Hamill, S. & O'Neil, R. (1992). Role demands in the lives of employed single mothers with preschoolers. Journal of Family Issues, 13, Goodman, C. C. (1993). Divorce after long-term marriage: Former spouse relations. Journal of Divorce and Remarriage, 20, Gray, J. D. & Silver, R. C. (1990). Opposite sides,ofthe same coin: Former spouses' divergent perspectives in coping with their divorce. Journal ofpersonality and Social Psychology, 59, lo Halloway, S. D.. & Machida, S. (1991). Child-rearing effectiveness of divorced mothers - Relationship to coping strategies and social support. Journal of Divorce and Remamage, 14, L Hao, L. (1996). Family structure, private transfers, and the economic well-being offarnilies with children. Social Force5, 75, Hemstrom, O. (1996). Is mariage dissolution linked to mortality risks for men and women? Journal ofmarriage and the Family, 58, Holmes, T. H. & Rahe, R. H. (1967). The social readjustment rating scale. Journal ofpsychosomatic Research, 11, Hope, S., Power, C. & Rodgers, B. (1999). Does financial hardship account for elevated psychologicai distress in lone mothers? Social Science and Medicine, 29, Jensen, A. M. & Clausen, S. E. (1997). Samvær og fravær. ForeIdres kontakt med barn de ikke bor sammen med. Notat j03. Oslo: Norsk Institutt for By- og Regionsforskning. Jevne, K. (1998). Samværsfedre. En kvalitativ studie av samværsfedres utøve/se og opplevelse av sitt fedreskap. Trondheim: Allforskning. Johnson, D. R. & WU, J. (2002). An empirical test of crisis, social selection, and role explanation of the relationship between mari tal disruption and psychological distress: A pooled time-series analysis offour-wave panel data. Journal ofmarriage and the Family, 64, Kitson, G. C. (1992). Portrait of divorce: Adjustment marital breakdown. New York: Guilford Press. Lillard, L. A. & Waite, L. J. (1995). Til death do us part: Marital disruption and mortality. American Journal of Sociology, 100, Lorenz, F. O., Simons, R. L., Conger, R. D., Eldre, G. H., Johnson, C. & Chao, W. (1997). Married and recently divorced mothers' stressful events and distress: Tracing change over time. Journal of Marriage and the Family, 59, Marks, N. F. (1996). Flying solo at midlife: Gender, mari tal status, and psychological well-being. Journal of Marriage and the Family, 58, Marks, N. F. & Lambert, J. D. (1998). Marital status continuity and change among young and midlife adults. Journal offamily Issues, 19, , Ma~heter, C. (1991). Postdivorce relationships between ex-spouses: The role of attachment and interpersonal conflict. Journal ofmarriage and the Family, 53, Mastekaasa, A. (1988). Ekteskap og psykisk helse: Noen langtidstendenser. I O. S. Dalgard & T. Sørensen (Red.), Sosialnettverk og helse ( ). Oslo: Tano. Mastekaasa, A. (1993). Marital status and well-being: A changing relationship. Social Indicator Research, 29, Mastekaasa, A. (1994). Psychological well-being and marital dissolution. Family Issues, 15, Mastekaasa, A. (1995). The subjective well-being of the previously married: The importance of unmarried cohabitation and time since widowhood or divorce. Social Forces, 73, Mastekaasa, A. (1997). Marital dissolution as a stressor: Some evidence on psychological, physical and behavioral change during the preseparation period. Journal ofdivorce and Remarriage, 26, McLanahan, S. S. (1983). Family structure and stress: A longitudinal comparison of two-parent and femaleheade d families. Journal of Marriage and the Family, 45, Menaghan, E. G. & Liebermann, M. A. (1986). Changes in depression following divorce - A panel study. Journal of Marriage and the Family, 48, Moxnes, K. (1990). Kjernesprengning i familien? Familieforandring ved samlivsbrudd og dannelse av nye samliv. Oslo: Universitetsforlaget. Nelson, G. (1989). Life strains, coping, and emotional well-being - a longitudinal study of recently separated and married woman. American Journal of Community Psychology, 17, Nelson, G. (1994). Emotional well-being of separated and married women -long-term followup study. American Journal of orthopsychiatry, 64,

10 1092 FRODE THUEN TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOG FORENING O'Connor, T. G., Hawkins, N., Dunn, J., Thorpe, K. & Golding, J. (1998). Family type and depression in pregnancy: Factors mediating risk in a community sample. Journal of Marriage and the Family, 60, Peters, A. & Liefbroer, A. C. (1997). Beyond marital status: Partner history and weu-being in old age. Journal of l1arriage and the Family, 59, Pettit, E. J. & Bloom, B. L. (1984). Whose decision was it? The effects of initiator status on adjustment to marital disruption. Journal of Marriage and the Family, 46, Pledge, D. S. (1992). Marital separation/divorce: A review of individual respons es to a major li fe stressor. Journal ofdivorce and Remarriage, 17, !. Propst, L. R., Pardington, A., Ostrom, R. & Watkins, P. (1986). Predictors of co ping in divorced single mothers. Journal ofdivorce, 9, Rogers, R. G. (1996). The effects of family composition, health, and social support linkages on mortality. Journal af Health and Social Behavior, 37, Ross, C. E. (1995). Reconceptualizing marital status as a continuum of social attachment. Journal af Marriage and the Family, 57, Sandanger, 1., Nygård, J. F., Ingebritsen, G., Sørensen, T. & Dalgard, O. S. (1999). Prevalence, incidence and age at onset of psychiatric disorders in Norway. oocial Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 34, Scheier, M. F. & Carver, C. S. (1992). Effects of optimism on psychological and physical weubeing: Theoretical overviewand empirical update. Cognitive Therapy and Research, 16, Schwarzer, R. (1992). Self-efficacy: Thought control af action. Washington DC: Hemisphere. Shapiro, A. M. (1996). Explaining psychological distress in a sample of remarried and divorced persons. Journal offamily Issues, 17, Simon, R. W. & Marcussen, K. (1999). Marital transitions, marital beliefs, and mental health. Journal af Health and Social Behavior, 40, 111~125. Spanier, G. B. & Thompson, L. (1983). Relief and distress after marital separation. Journal af Divorce, 7, Stack, S. (1980). Domestic integration and the rate of suicide: A comparative study. Journal of Comparative Family Studies, 11, Staek, R. (1990). The impaet of divorce on suicide: New micro level data. Journal of Marriage and the Family, 52, Sullivan, M. & Karlsson, J. (1998). The swedish SF-36 health survey III. Evaluation of eriterion-based validity: Results from a normative population. Journal of Clinical Epidemiology, 51, Teaehman, J. D. & Paaseh, K. M. (1994). Financial impact of divoree on ehildren and the family. Future af Children, 4, Thuen, F. (1997). Livet etter skilsmissen. Psykologiske reaksjoner på samlivsbrudd. Rapport nr. 1/97. Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnspsykologi. Thuen, F. (2000). Psyehiatrie symptoms and pereeived need for psychiatrie care after divorce. Journal af Divorce and Remarriage, 34, Thuen, F. & Ekeland, O. J. (1998). Social support after mari tal disruption. Psychology, Health & Medicine, 3, Thuen, F. & Rise, J. (2001). Dimensionality of psyehosoeial responses to marital disruption. Scandinavian Journal ofpsychology, 42, Thuen, F. & Rise, J. (2002). Psychological symptoms after marital disruption: The effects of self-efficacy and optimism. Journal af Applied Social Psychology, Submitted. Umbertson, D., Chen, M. D., House, J. S., Hopkins, K. & Slaten, E. (1996). The effeet of social relationships on psychologial weu-being: Are men and women reauy so different? American Sociological Review, 61, Vannoy, D. A. (1995). Paradigm ofroles in the divorce process: Implications for divorce adjustment, future commitments and personal grov\1:h. Journal af Divorce and Remarriage, 24, Veevers, J. E. (1991). Trauma versus strens: A paradigme positive versus negative divorce outcome. Journal of Divorce and Remarriage, 16, Wang, H. & Amato, P. R. (2001). Predictors of divorce adjustment. Journal of Marriage and the Family, 62, Wheaton, B. (1990). Life transitions, role histories, and mental health. American Sociological Review, 55, Zick, C. D. & Smith, K. R. (1991). Marital transitions, poverty, and gender difference s in mortality. Journal of Marriage and the Family, 53, Frode Thuen lnstitutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen,Christiesgt. 12,5012 Bergen Tlf E-post Frode.

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Hvem er mest fornøyd med samlivet?

Hvem er mest fornøyd med samlivet? Hvem er mest fornøyd med samlivet? Norge og Sverige er land der samboerskap har en lang historie, og der denne samlivsformen er mest utbredt. I dag er et av fire samliv her til lands samboerskap. Men også

Detaljer

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Morten Blekesaune Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Denne artikkelen analyserer sammenhenger mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd i britiske survey-data (BHPS)

Detaljer

Sivilstand og mental helse

Sivilstand og mental helse Norsk Epidemiologi 2002; 12 (3): 281-290 281 Sivilstand og mental helse Bjørn Lau 1, Torbjørn Moum 1, Tom Sørensen 2 og Kristian Tambs 3 1 Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo 2 Instituttgruppe

Detaljer

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av

Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av livet? Det å ha barn ses på som en velsignelse og som en sentral kilde til mening, kjærlighet og tilhørighet, og til støtte og

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Psykososiale konsekvenser blant barn og ungdom ved samlivsbrudd

Psykososiale konsekvenser blant barn og ungdom ved samlivsbrudd DR. PSYCHOL. INGUNN STØRKSEN Førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger Doktoravhandlingen Arbeidet med doktoravhandlingen «Parental divorce: psychological distress and

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Professor Frode Thuen Høgskolen i Bergen Samfunnet kan «gripe inn» på ulike måter

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Problemstilling/spørsmål: Former for samliv Hvor mange gifter og skiller seg? Ulike grupper av alenemødre Er det vanlig med barn utenfor ekteskap? Er det forskjell på by

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 212 april 213 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSETavdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Karate som virkemiddel til endring

Karate som virkemiddel til endring Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Flere barn bor med far mot et vendepunkt?

Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Vel 33 barn bor nå med far noen med stemor, og ikke med mor. Det er langt flere enn i. Tallet er fremdeles beskjedent, men representerer en kraftig økning. Med

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Hva kan barnehagen bidra med til barn som har opplevd samlivsbrudd?

Hva kan barnehagen bidra med til barn som har opplevd samlivsbrudd? Hva kan barnehagen bidra med til barn som har opplevd samlivsbrudd? Av Ingunn Størksen, dr. psycol, førsteamanuensis ved Senter for atferdsforsking, Universitetet i Stavanger Innledning Vi har en høy forekomst

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014 Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business Bakgrunn Hovedformål: Utforske utenlandske arbeidstakere og deres families kulturtilvenning, og hvilke faktorer de opplevde

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Presentasjon av nasjonal og internasjonal forskning og et pågående norsk forsknings- og utviklingsprosjekt. Ingunn Størksen

Presentasjon av nasjonal og internasjonal forskning og et pågående norsk forsknings- og utviklingsprosjekt. Ingunn Størksen Kan foreldres samlivsbrudd påvirke små barns tilpasning og tilknytning? Presentasjon av nasjonal og internasjonal forskning og et pågående norsk forsknings- og utviklingsprosjekt Ingunn Størksen 68 Mange

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

PSYKOLOGISK DEBRIEFING

PSYKOLOGISK DEBRIEFING KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und Drang Storm og trengsel var en tysk romantisk

Detaljer

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som fagartikkel Overgrep Therese Dahl er klinisk sosionom, bachelor of management og sertifisert coach. Hun har erfaring fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten og er nå prosjekt- og metodeutvikler

Detaljer

Pensumliste Emne IV-A og IV-B VPH Kull 2013 Totalt ca. 1500 sider (inkludert selvvalgt pensum)

Pensumliste Emne IV-A og IV-B VPH Kull 2013 Totalt ca. 1500 sider (inkludert selvvalgt pensum) Pensumliste Emne IV-A og IV-B VPH Kull 2013 Totalt ca. 1500 sider (inkludert selvvalgt pensum) Bøker og rapporter: Barth, T. & Narholm, C. (2007). Motivernede samtale MI. Endring på egne vilkår. Bergen:

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer