Komitémøte REK vest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Komitémøte REK vest 18.03.2010"

Transkript

1 Komitémøte REK vest Generelt Møtedato Sted Status Referat Endelig Dokumentdato Til dagsorden Møtet ble holdt torsdag kl. 9:30-16:15 Konferanserom 109F BBB, Universitetet i Bergen Til stede: Jon Lekven Leder, medisinsk fagkyndig Ansgar Berg Nestleder, medisinsk fagkyndig Anne Marita Milde Psykologisk fagkyndig Bjørn Henning Østenstad Juridisk fagkyndig Grethe Oline Hole Off. godkjent sykepleier Bente Krokeide Lekrepresentant Ingrid Mällberg Pasientforening Vigdis Songe-Møller Etisk fagkyndig Helge Bryne Representant for sykehuseier Anne Berit Ølmheim Sekretær Camilla Gjerstad Sekretær Berit Rokne og Inger Hilde Nordhus meldte forfall. Varamedlemmene Grete Oline Hole og Anne Marita Milde stilte i møtet. Sekretær Arne Salbu var til stede i møtet. SAK 1. Innkalling: Det var ingen merknader til innkallingen. SAK 2. Referat til møtet Ingen merknader. SAK 3. Inhabilitet: Ingen meldte seg innhabile.

2 SAK 4. Saksbehandling: nye prosjektsøknader (24 saker) SAK 5. Orientering: Sekretariatet har utarbeidet et notat om arbeidsoppgaver for sekretariatet i forbindelse med saksbehandling til møtet. I notatet anføres ulike aspekter ved søknaden av legalitetskontrollkarakter som sekretariatet konsentrerer seg spesielt om. Dette fritar imidlertid ikke komiteen for ansvar for å vurdere disse momentene, men kan ansees som en forsikring av at de omtalte aspektene i saksbehandlingen blir grundig behandlet. Komiteen fikk presentert det utarbeidete forslaget til Standard prosedyrer for saksbehandling i REK (SOP). Dokumentet som er utarbeidet av sekretariatene ble godt mottatt av komiteen. REK Vest ønsker at dokumentet vurderes for endelig godkjenning i FREK-møtet i Tromsø i juni. Høringsuttalelse fra REK Vest om strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Konferanse Uppsala juni. Budsjett 2009 ble presentert. Nye søknader 2010/671 Trivsel i barne og ungdomsfotball Dok.Nr. 2010/671-1 Bente Wold Universitet i Bergen s prosjektomtale PAPA-prosjektets bakgrunn er knyttet til idrettens rolle i to nye White Papers fra EU vedrørende integrerte tiltak for å redusere sykelighet og øke helse og trivsel i den europeiske befolkningen. Prosjektet tar sikte på å utvikle og validere en ny metode i helsefremmende arbeid, et samfunnsbasert opplegg for treneropplæring rettet mot å fremme en positiv psykososial utvikling og sunn livsstil blant unge i Europa. PAPA-prosjektet vil undersøke ulikheter i den nåværende organiseringen og tilbud innen ungdomsidrett og relaterte helseeffekter i 5 land, og effekten av et nytt tiltak som skal utarbeides innen prosjektet. Dette tiltaket skal fremme trivsel, personlig kompetanse, tilhørighet og selvbestemmelse blant unge fotballspillere i alderen år, og bidra

3 til at de i større grad fortsetter med fotball og annen fysisk aktivitet i ungdomsårene. De nasjonale fotballforbundene i hvert land har inngått avtale om å delta i prosjektet. Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Hensikten med prosjektet er å tilby opplæring om motivasjon til fotballtrenere, og se om det skjer en forandring i spillernes motivasjon og engasjement i forhold til fotball i løpet av fotballsesongen. Målet med opplæringsprogrammet er å fremme kvaliteten i barn og unges deltakelse i idrett. Prosjektets formål ligger utenfor helseforskningslovens virkeområde ( 2,4b), og man anser derfor ikke prosjektet som fremleggingspliktig for REK. En gjør oppmerksom på at prosjekter som ikke omfattes av helseforskningsloven, men som innebærer behandling av personopplysninger (herunder avidentifiserbare opplysninger) skal fremlegges for et personvernombud/norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste. Søknaden avvises da prosjektet ligger utenfor komiteens mandat. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene eventuelt blir publisert. 2010/672 Vurdering av effekten av nevrokirurgisk behandling av godartede temporale araknoidale cyster Dok.Nr. 2010/672-1 Studium Nivå Christian A. Helland Helse Bergen Medisin PhD s prosjektomtale Araknoidale cyster er en medfødt tilstand hvor det danner seg et væskefylt hulrom (cyste) inne i kraniet, men utenpå hjernen. Slike cyster kan gi ulike plager hos pasientene, som hodepine og epilepsi. Videre er det funnet at flere cyster gir funksjonsforstyrrelser i underliggende hjernevev (kognitiv svikt), som ikke lar seg påvise ved vanlige tester som brukes i klinisk praksis, men må detekteres med spesifikke (nevropsykologiske) tester. Behandlingen av araknoidale cyster er omdiskutert internasjonalt (hva som er beste metode, hvilke cyster som skal opereres, tidspunkt for operasjon etc.). Vi ønsker å sammenlikne operasjon med best mulige ikke-kirurgiske behandling (fysioterapi, nevropsykologisk oppfølging, medikamentell behandling). Pasienter som ønsker å delta blir randomisert til tidlig operasjon eller ikke-kirurgisk intervensjon. Etter 3 måneders behandling får de ikke-opererte tilbud om operasjon dersom de ikke har hatt effekt av behandlingen. (4 måneders kontroll i protokoll)

4 Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Formålet med prosjektet er å undersøke i hvilken grad operasjon hjelper pasienter med godartede cyster i hjernehinnene. En ønsker å sammenlikne operasjon med ikke-kirurgiske behandling som fysioterapi, nevropsykologisk oppfølging eller medikamentell behandling. Det kommer dog ikke fram hva slag medikamentell behandling det er snakk om. REK Vest har ingen innvendinger mot formålet i prosjektet eller forskningsprotokollen. er Helse Bergen HF. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. Forskningsbiobank Biologiske prøver vil bli innhentet fra deltakerne. Det søkes om å benytte en eksisterende biobank kalt "Tumorbanken, Nevrokirurgisk avdeling" (070.03). I samtaler med prosjektleder går det frem at det er den generelle forskningsbiobanken kalt " Forskningsbiobank for intrakranielle svulster" (Melding nr: 2819, REK nr ) som en ønsker å benytte ettersom "Tumorbanken" er inkludert i den generelle biobanken. Ansvarshavende for den generelle forskningsbiobanken er Morten Lund-Johansen. Det fremgår av søknaden at det skal foretas genetiske undersøkelser av det biologisk materialet. REK Vest ber prosjektleder avklare med Helsedirektoratet om prosjektet blir berørt av bioteknologilovens bestemmelser og om prosjektet skal meldes til direktoratet. En gjør oppmerksom på at bioteknologiloven ikke gjelder for forskning som ikke har diagnostiske eller behandlingsmessige konsekvenser for deltakeren eller hvor opplysninger om den enkelte ikke føres tilbake til vedkommende. Dataoppbevaring Etter prosjektslutt ønsker en å oppbevare datamaterialet avidentifisert. Søker mener langtidsoppfølging av pasientgruppen kan bli aktuelt, og det er dermed viktig å kunne beholde data for etterkontroll. REK Vest setter som vilkår at opplysningene oppbevares avidentifisert fram til 2015 der koblingsnøkkel og datafil lagres separat. Ved 2015 må personidentifiserbare opplysninger og koblingsnøkkel slettes. Ved eventuelt behov for lengre oppbevaring, må det sendes en velbegrunnet endringssøknad til REK. Det opplyses i søknad at data lagres i journal etter prosjektslutt. REK Vest legger til grunn at det ikke vil inngå andre opplysninger i pasientjournalen enn det som det ellers ville gjort ved vanlig behandling, og at data og analyser som angår forskningsstudien oppbevares på institusjonens forskningsserver. Forskergruppen ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus samarbeider med en forskergruppe i Sahlgrenska sjukhuset, Sverige. REK Vest forstår fra samtale med prosjektleder at kun anonyme opplysninger om resultatene vil bli sendt til Sverige. REK Vest har ingen innvendinger til dette. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg.

5 Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. 2010/686 Fostervekst og neonatalt utkomme Dok.Nr. 2010/686-1 Synnøve Lian Johnsen Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus s prosjektomtale Langsom fostervekst er assosiert med økt neonatal sykelighet og dødlighet, og er vist å påvirke helse i voksen alder. Det er viktig å identifisere foster som har langsom fostervekst og å skille dem fra foster som genetisk er små og som vokser tilfredsstillende. Med denne studien ønsker vi å vise at langsom fostervekst uttrykt som vekstpersentil bedre identifiserer negativt svangerskapsutfall enn SGA (small for gestational age) klassifisering. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Formålet med prosjektet er å undersøke ultralydmetoder som kan bidra til bedre å identifisere foster som har sviktende fostervekst og skille dem fra foster som genetisk er små men vokser tilfredsstillende. er Helse Bergen HF. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. Komiteen anser dette er en viktig studie med relevant problemstilling som kan få stor diagnostisk og klinisk nytteverdi. Studien innebærer undersøkelser der komiteen vurderer risikoen for deltaker som liten. Metodene blir grundig gjort rede for i prosjektbeskrivelsen, og det fremføres gode forskningshypoteser. Anslag av antallet deltakere og utarbeiding av interimanalyse der man etter 20 inkluderte deltakere revurderer antallet virker fornuftlig. REK Vest legger til grunn at data fra kontrollpersoner foreligger fra tidligere samtykkebaserte studier. Noen av helseopplysningene som samles inn er svært sensitive, men komiteen anser det som saklige og relevante grunner til at disse opplysningene benyttes og at en inkluderer for eksempel etnisitet. REK Vest ser gjerne at en også inkluderer informasjon om alkoholvaner/alkoholforbruk i datainnsamlingen. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg. Det framgår av søknaden at opplysninger som registreres i prosjektet er direkte personidentifiserbare og at opplysninger fra studien journalføres i sykehusets journalsystem. Av samtale med prosjektleder vil innhenting av opplysningene i første del av studien (registrering av fostervekst fram mot fødsel) ikke være annerledes enn den oppfølgingen den gravide vanligvis vil få. I analysen vil data være avidentifiserte og oppbevares på forskningsserver. Av data som

6 oppbevares i pasientens journal vil det ikke være andre opplysninger enn de som uansett skulle lagres i forbindelse med oppfølgingen. Personidentifiserbare forskningsdata og koblingsnøkkel skal slettes så snart det ikke lenger er behov for ytterligere oppbevaring og senest fem år etter prosjektslutt. Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. 2010/688 Hardiness og psykofysiologi Dok.Nr. 2010/688-1 Studium Nivå SIGURD.HYSTAD@PSYSP.UIB.NO Jarle Eid Psykologi Doktorgrad s prosjektomtale Personlighetstekket hardiness (psykologisk hardførhet) har vist seg å fungere som en moderator i forholdet mellom påkjenninger i miljøet (stressorer) og fysiske og mentale belastninger. Det er fortsatt uvisst nøyaktig hvordan hardiness modererer denne sammenhengen, men det er blitt foreslått at blant annet kognitiv fortolkningsstil og mindre fysiologisk aktivering i møte med stressorer spiller en rolle. Formålet med dette prosjektet er å undersøke sammenhengene mellom hardiness, kognitiv fortolkningsstil og fysiologiske responser i en mildt stressende sosial situasjon. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Formålet med prosjektet er å undersøke sammenhengene mellom "hardiness," kognitiv fortolkningsstil og fysiologiske responser i en mildt stressende sosial situasjon. er Universitetet i Bergen. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. Metoden er veletablert, og REK Vest har ingen innvendinger mot forskningsprotokollen. Rekruttering og samtykke For å sikre frivilligheten til deltakelse ber en om at rekrutteringen skjer uten at deltaker står i et avhengighetsforhold til den som rekrutterer. Dersom forskningsdeltakeren kan anses å være i et avhengighetsforhold til den som ber om samtykke slik at forskningsdeltakeren kan føle seg presset til å samtykke, skal samtykket innhentes av en annen som forskningsdeltakeren ikke har slikt forhold til. Komiteen aksepterer at forsøkspersonene kompenseres økonomisk med 150 kroner for

7 deltakelsen. Behandling av helseopplysninger Slik REK Vest forstår søknaden skal de innsamlete opplysninger behandles avidentifisert der koblingsnøkkel og opplysninger oppbevares atskilt fra hverandre. Det framgår av søknaden at datamaterialet vil bli oppbevart avidentifisert eller sammen med personidentifikasjon etter prosjektslutt. Komiteen minner om at prosjektslutt regnes som tidspunktet for publisering eller ferdigstillelse av oppgave, avhandling eller rapport. Hovedregel er at helseopplysninger innhentet i forskningsprosjekter skal slettes eller anonymiseres så snart som mulig og senest fem år etter prosjektslutt. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg. Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. 2010/705 en kvalitativ studie om hvordan rådsøkere opplever møtet med tverretatlige konsultasjonsteam - og faktorer rådsøkerne vurderer som viktige for et godt møte Dok.Nr. 2010/705-1 Anette Iversen UiB, psykologisk fakultet s prosjektomtale Bakgrunnen for valg av tema er at det i de siste årene har blitt opprettet relativt mange kommunale tverretatlige konsultasjonsteam vold/overgrep på Vestlandet, hvor fagfolk kan komme og legge frem sine bekymringer knyttet til vold/overgrep overfor barn. Det å tørre å stå frem med sin bekymring og å møte i et konsultasjonsteam, kan for mange være et vanskelig og alvorlig steg å ta. Hvordan man blir møtt, og hva man som rådsøker opplever kommer ut av dette møtet, kan være svært avgjørende i forhold til tanker og beslutninger rundt det å ta kontakt/søke råd når en er bekymret for vold/overgrep. Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Studiens hovedmål er å finne mer ut om hvordan personer som søker råd i forhold til vold og overgrep overfor barn opplever møtet med tverretatlige konsultasjonsteam. Deltakerne som skal intervjues i studien er fagpersoner fra ulike konsultasjonsteam. Ettersom det kun deltar fagpersoner og ingen identifiserbare pasientopplysninger skal inngå i studien, anser man ikke prosjektet som fremleggingspliktig for REK. En gjør oppmerksom på at prosjekter som ikke omfattes av helseforskningsloven, men som innebærer behandling av personopplysninger (herunder avidentifiserbare opplysninger) skal

8 fremlegges for et personvernombud/norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste. Søknaden avvises da prosjektet ligger utenfor komiteens mandat. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene eventuelt blir publisert. 2010/707 Sammenliknende studie mellom effekten av spesifikk stabiliserings øvelser og funksjonelle øverser i rehabiliteringen av korsryggsmerter. Dok.Nr. 2010/707-1 Studium Nivå Joe Greenshields Joe Greenshields Advancing Physiotherapy (Musculoskeletal) Mastergrad s prosjektomtale Korsryggplager utgjør en stor samfunnsøkonomisk belastning. Det er blitt påvist at treningsterapi er effektivt i behandlingen av korsryggsmerter. To allment annerkjente og benyttede øvelsesmodeller er "Specific spinal stabilisation exercises" (SSSE) og "Functional based training" (FBT). SSSE har som mål å adressere/trene opp en biomekanisk dysfunksjon, gjennom facilitering av kjernestbilitet. Mens FBT har fokus på gjennlæring av funksjonell bevegelse og opptrapping av kapasitet. Begge øvelsesmodellen blitt vist effektive i studier. Det er imidlertid lite litteratur tilgjengelig som ser på fordelen med èn type øvelser i forhold til en annen. Dette studiet har derfor som mål å sammenlikne behandlingseffekten av de respektive tilnærmingene. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Denne randomiserte studien har som mål å sammenlikne behandlingseffekten av to etablerte øvelsesmodeller i rehabiliteringen av korsryggsmerter. Deltakerne er pasienter ved Nakke- og Ryggpoliklinikken. er Helse Bergen HF. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. REK Vest anser prosjektets formål som nyttig og har ingen innvendinger til forskningsdesignet. Forskningsprotokoll fremstår som grundig gjennomarbeidet, selv om det er uklart ut fra søknaden og protokoll om det vil bli inkludert 30 eller 48 deltakere. Komiteen aksepterer at styrkeberegning mangler ettersom studien er en pilotundersøkelse. Masterstudenten er oppført som prosjektleder i søknaden og veiledes av fysioterapiavdeling ved Sheffield Hallam University, England. En gjør oppmerksom på at for utdanningsprosjekt til og med mastergrad skal veileder være prosjektleder. REK Vest setter derfor som krav at studenten har

9 en kompetent hovedveileder i Norge med relevant forskningserfaring og at denne veilederen oppføres som prosjektleder for prosjektet. En ber om tilbakemelding om hvem prosjektleder er. Slik forespørselen til deltaker er utformet i søknaden foreligger det to informasjonsskriv: "Patient introductory letter" (Appendix 1) og "Extra information sheet" (Appendix 2). Forespørselen må omarbeides til ett dokument, gjerne etter mal, jfr. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg. Komiteen merker seg at det i søknaden oppgis at prosjektslutt vil være , mens det framgår av tidsplanen i forskningsprotokollen at prosjektet vil avsluttes i desember REK Vest velger å forholde seg til prosjektslutt Saken utsettes i påvente av tilbakemelding om ovennevnte merknad. 2010/718 Sensoriske forhold ved diabetes nevropati Dok.Nr. 2010/718-1 Studium Nivå Georg Dimcevski Georg Dimcevski PhD Universitetet i Bergen, Institutt for indremedisin s prosjektomtale Diabetes nevropati er skade på nervefibrene hvor signalkvalitet og -hastighet reduseres. Vanligste symptom er kroniske smerter, men også redusert følsomhet eller allodyni (lett stimulasjon utløser smerte) kan ses. Også det ikke-viljestyrte nervesystemet angripes, dette kalles autonom nevropati, og medfører forstyrrede mage/tarmbevegelser og smerter i buken. Alle disse komplikasjonene medfører betydelig redusert livskvalitet, men på grunn av nervesystemets kompliserte oppbygging, og usikkerhet vedrørende årsaksforhold er det få allment anerkjente biomarkører eller andre diagnostiske hjelpemiddel. Det er også liten kunnskap om sammenhengen mellom perifer og autonom nevropati hos diabetikere. Vi ønsker derfor å undersøke med standardiserte metoder følsomheten hos diabetikere med nevropati, sammenlignet med friske. Vi stimulerer med flere modaliteter på hud, bein, muskel og i endetarm (som eksempel på tarm). Målet er å øke kunnskapen om årsaksforholdene ved nevropatisk smerte. Humant biologisk materiale Nei Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Formålet med dette pilotprosjektet er å undersøke følsomheten hos personer med diabetes og

10 nevropati (skader på nervefibrene), sammenlignet med friske personer. Det overordende målet er å øke kunnskapen om årsaksforholdene ved nevropatisk smerte. er Helse Bergen HF. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. Komiteen anser prosjektets formål som nyttig, testene er velkjente, og forskningsprotokollen fremstår som grundig gjennomarbeidet. Prosjektet innebærer relativt ubehagelige undersøkelser for deltaker, for eksempel eksperimentell smertestimulering av hud, bein, muskler og endetarm. Likevel er det gode grunner for å inkludere disse testene slik at en bedre kan forstå mekanismene ved tilstanden nevropati. Det er viktig at disse undersøkelsene beskrives i forespørselen på en slik måte at ubehaget de medfører ikke underkommuniseres. Slik REK Vest ser det er forespørselen informativ om de ulemper og det ubehag som gjennomføring av testene kan gi. Forskningsbiobank En ønsker å benytte tidligere godkjent generelle forskningsbiobank kalt "Biobank for forskning ved seksjon for fordøyelsessykdommer på Haukeland", meldingsnummer Den generelle forskningsbiobanken som det henvises til inneholder materiale samlet inn med et annet forskningsformål og kan ikke benyttes i denne studien. REK Vest gjør oppmerksom på at en ikke trenger å opprette forskningsbiobank dersom det biologiske materiale destrueres kort tid etter analyse (under to måneder). Dersom det planlegges at det biologiske materialet skal oppbevares over lenger tid, må det opprettes en spesifikk forskningsbiobank knyttet til dette konkrete prosjektet. REK Vest ber om tilbakemelding dersom det er aktuelt å opprette en ny forskningsbiobank. Kompensasjon Pasienter som deltar i prosjektet får dekket transportutgifter og eventuell tapt arbeidsinntekt. Komiteen har ingen innvendinger til dette. Det søkes om at de friske forsøkspersonene ytes økonomisk kompensasjon for deltakelse med et beløp på 250 kroner per påbegynt time. REK Vest setter imidlertid som vilkår at forsøkspersonen ikke får mer enn 500 kroner totalt for sin deltakelse. Kompensasjon skal generelt stå i samsvar med innsats og eventuelt risiko. Beløpet er valgt i forhold til tidligere praksis og i forhold til prinsippet om at samtykke til deltakelse skal bygge på reell frivillighet. Samtidig innebærer undersøkelsen ubehag og medfører ingen direkte nytteverdi for deltaker. Komiteen mener derfor at 500 kroner er en rimelig kompensasjon for deltakelsen. Teksten i informasjonsskrivet må dermed endres. Penger til reiseutgifter og eventuell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste kan forskningsdeltaker få dekket ved siden av de 500 kronene. Dataoppbevaring En ønsker at forskingsdata oppbevares og behandles ved en egen PC hvor kun enkelte av prosjektmedarbeiderne har tilgang. REK Vest ber om at helseopplysningene oppbevares ved forskningsserver ved den forskningsansvarlige institusjon. Det går fram av søknaden at anonymiserte opplysninger som ble registrert under prosjektet vil bli oppbevart i 15 år etter at studien er avsluttet og sluttrapport foreligger. REK Vest gjør oppmerksom på at anonymisering innebærer at både personidentifiserbare opplysninger og koblingsnøkkel slettes. Komiteen setter som vilkår at personidentifiserbare opplysninger og koblingsnøkler slettes så snart det ikke lenger er behov for videre oppbevaring og senest fem år etter prosjektslutt. Dersom det er behov for ytterligere oppbevaring av koblingsnøkkel må det sendes en velbegrunnet søknad til REK om dette via endringsmelding. Det vil være samarbeid med forskere ved Aalborg sykehus, Århus Universitets Hospital i Danmark der en vil ha selvstendig datainnsamling. Avidentifiserte opplysninger fra deltakere i Norge

11 utleveres til samarbeidspartnere i Danmark. Komiteen har ingen innvendinger til dette. Forespørsel Deltakerne er pasienter ved Haukeland universitetssykehus. Friske forsøkspersoner rekrutteres fra oppslag på universitetet og Haukeland i tillegg til ved Aalborg sykehus. Forespørselen må sendes til pasientene via behandlende helsepersonell slik at taushetsplikten overholdes. Komiteen setter videre som vilkår at det utarbeides et eget informasjonsskriv til kontrollpersonene. Setningen om stedfortredende samtykke må utgå ettersom kun samtykkekompetente deltakere skal inkluderes i studien. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg. Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. REK Vest godkjenner utførsel av avidentifiserbare helseopplysninger til Danmark 2010/721 Oppfølgningsstudie etter bekreftet giardiasis ved utbruddet i Bergen høsten 2004 Dok.Nr. 2010/721-1 Nina Langeland Helse Bergen s prosjektomtale Mange personer fikk langvarige mage- og tretthets problemer etter Giardia-infeksjon ved utbruddet i Bergen høsten En spørreundersøkelse 3 år etter viste betydelig øket forekomst av slike plager i gruppen med bekreftet giardiasis i forhold til en kontrollgruppe. Klinisk oppfølging og møte med pasienter i denne gruppen gir nå inntrykk av betydelig bedring hos flere av pasientene. Vi ønsker nå å sende ut et nytt kort spørreskjema til de 1252 personene med bekreftet giardiasis og til de samme 2504 kontrollene som ble tilskrevet i 3-år underøkelsen. Målsetting: - Å undersøke forløpet av mage og tretthetsplager etter Giardia infeksjon og hvordan disse plagene er assosiert med hverandre over tid og betydningen av faktorer som alder, kjønn, utdanning, sykefravær før og etter Giardia-infeksjonen samt astma/allergi. Vi vil også undersøke betydning av andre faktorer ved å koble denne studien med data fra tidligere studier i populasjonen. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Studien er en longitudinell oppfølgingsstudie av et tidligere prosjekt og har til formål å kartlegge forløp av komplikasjoner etter akutt giardiasis. I prosjektet inkluderes både personer som ble rammet av giardiasis samt kontrollpersoner. er Helse Bergen HF. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e.

12 Komiteen mener prosjektet har et nyttig formål og vil uttrykke at det er fortjenstfullt at den unike muligheten som epidemien gav, blir utnyttet til god forskning. Forskningsprotokollen framstår som gjennomtenkt. Det planlegges å forespørre deltaker om et bredt samtykke, jfr. ".. skjemaet ditt gjør det mulig for oss å koble dine svar nå med tidligere svar og helseregisterdata. Det vil gjøre det mulig å gjennomføre nye forskningsprosjekter med bakgrunn i disse dataene." Det utdypes ikke hvilke helseregistre det er snakk om, og REK Vest setter som vilkår at det brede samtykke begrenses til kobling med offentlige helseregistre. En kan i forespørselen gjerne gi eksempel på et slikt register som kan bli aktuelt å benytte. REK Vest noterer at deltakerne informeres om at oppfølgingsprosjekter skal fremlegges for REK og minner om at deltakere som har avgitt bredt samtykke har krav på jevnlig informasjon om prosjektet (for eksempel via internettsider, avis eller nyhetsbrev). Det er utarbeidet samtykkeskjema rettet mot personer under 18 år der foresatte skal gi samtykke til deltakelse. REK Vest gjør oppmerksom på at personer over 16 år betraktes som samtykkekompetente etter helseforskningsloven og ber om at forespørselen endres slik at deltakere fra og med 16 år kan gi samtykke uten foreldrenes samtykke. For barn under 16 år som inkluderes i studien, skal det innhentes nytt samtykke fra disse ved fylte 16 år. Komiteen godtar at det planlegges å sende ut én skriftlig purring. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg. Dataoppbevaring En ønsker å oppbevare datamaterialet avidentifisert etter prosjektslutt for eventuelle oppfølgingsstudier. Helseopplysninger skal som hovedregel ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. REK kan likevel beslutte at opplysningene kan oppbevares lenger, jfr. helseforskningsloven 38. Komiteen setter som vilkår at personidentifiserbare opplysninger og koblingsnøkkel slettes innen utgangen av Dersom det er behov for ytterligere oppbevaring må det søkes REK om dette via endringsmelding. Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. 2010/728 Vaksine mot diare (EntVac) Dok.Nr. 2010/728-1 Anne Berit Guttormsen Senter for internasjonal helse s prosjektomtale Bakgrunn Diarre tar livet av ca 2 millioner barn i lavkostnadsland/år og er den nest vanligste årsaken til død hos barn. Vaksineutvikling mot diarre er derfor et viktig forskningsfelt for å redusere barnedødeligheten i disse landene. Mål 1. Å etablere en modell hos menneske hvor vi kan gjennomføre eksponeringsstudier med levende ETEC bakterier. Modellen vil gi oss muligheten til i framtiden å gjennomføre vaksinestudier med ulike ETEC stammer. Kun få sentra i verden har slik mulighet. 2. Å identifisere antigener på ETEC bakteriens overflate som gir kraftige immunresponser hos mennesker og som i framtiden kan danne grunnlag for vaksineutvikling. 3. Å undersøke om immunresponsen kan måles i spytt, blod og væske fra tarmen. Prøvematerialet som samles fra forsøkspersonene i eksponeringsstudien vil bli brukt i andre delprosjekt.

13 Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt for prosjektet er Helse Bergen HF. I prosjektet planlegger man å eksponere friske forsøkspersoner med bakterien Escherichia coli (ETEC) som forårsaker diaré. Hensikten med eksponeringen er å stimulere immunsystemet til å produsere antistoffer slik at man kan måle responsen i blod, spytt og tarmskyllevæske. I søknaden uttrykkes det at man på lang sikt håper at resultatene kan bidra i utvikling av vaksine mot diaré forårsaket av ETEC. Hovedformål med en slik vaksine slik det presenteres i søknaden er å bekjempe diaré som rammer barn i utviklingsland. Det nevnes også at vaksinen kan virke forebyggende mot såkalt turistdiaré. Dette prosjektet går ut på å fremkalle sykdom hos friske forsøkspersoner. Komiteen finner vurderingen av risiko versus nytte vanskelig i denne saken og ønsker å innhente ekstern konsulentuttalelse. Endelig avgjørelse utsettes derfor til neste ordinære REK - møte i april. Saken utsettes da komiteen finner det vanskelig å ta stilling til søknaden og ønsker ekstern konsulentuttalelse. Dok.Nr. 2010/728-2 Avsender Tittel E-post anne.guttormsen@helse-bergen.no Ettersendt revidert informasjonsskriv Senter for internasjonal helse 2010/740 Test-retest reliabilitet av manuellterapeutiske tester for å klassifisere barn med asymmetrier Dok.Nr. 2010/740-1 Studium Nivå Liv Magnussen Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Master i helsefag Studieretning klinisk masterstudie i manuellterapi for fysioterapeuter mastergrad

14 s prosjektomtale Tradisjonelt har mange spebarn med asymmetrier fått diagnosen muskulær torticollis og behandlingen har bestått av tøyninger og bevegelsesstimulering. Denne behandlingen har vist seg å ha begrenset effekt. Funksjonsforstyrrelse i øvre nakkeledd er en alternativ måte å forklare torticollis/asymmetri på, og lett mobilisering utført av manuellterapeut er behandlingen som tilbys. I det norske manuellterapi miljøet har en referansegruppe utviklet og klassifisert noen fysiske tester som i dag anvendes ved undersøkelse av barn med asymmetrier/torticollis. Dette er tester som vurderer passiv rotasjon av nakken, bevegelighetstester for sidebøy og framoverbøy av nakken, samt test for nakkens evne til å rette seg opp mot tyngdekraften. Hensikten med studien er å undersøke om testene er pålitelige og stabile ved gjentatte målinger (test-retest reliabilitet), en måleegenskap som har betydning for om testene kan brukes for å skille mellom friske og syke og/eller evaluering av tiltak. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt REK Vest anser Abildsø Fysioterapi A/S, Oslo som forskningsansvarlig for prosjektet. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. En ber om at ansvarsforholdene mellom Abildsø Fysioterapi A/S, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og Forskningsselskapet UniHelse, Bergen avklares dersom søker vil fremme klage på vedtaket. Formål og bakgrunn Formålet med prosjektet er å undersøke om visse fysiske tester som benyttes ved manuellterapiundersøkelse av barn med asymmetri i nakken og/eller i kroppen er tilstrekkelig pålitelige (test-retest reliabilitet), dvs. om gjentatt test gir samme resultat. Fire ulike tester skal evalueres blant 30 barn som er henvist til Abildsø Fysioterapi A/S. I prosjektet skal det også benyttes et spørreskjema til foreldre. Prosjektet utgjør en mastergradsoppgave for manuellterapeut Bente Norheim. Komiteens vurdering Forsøkspersonene i prosjektet er barn i alderen 3-12 måneder. Dette er en utsatt og sårbar gruppe der en stiller høye krav til avveining av nytteverdi mot risiko ved å delta i et forskningsprosjekt. Prosjektet kan fremstå som kvalitetssikring og som sådan ikke fremleggingspliktig for en forskningsetisk komité. Imidlertid knyttes prosjektet så nært til en omstridt terapiform at komiteen ikke kan anse prosjektet som en isolert kvalitetssikring. Dette begrunnes med følgende momenter i søknad, protokoll og forespørsel til deltakerne: Det sies i søknaden (pkt. 2a) at dersom det kan påvises reliabilitet vil denne "måleegenskap [ha] betydning for om testene kan brukes for å skille mellom friske og syke og/eller evaluering av tiltak". Foreldrene skal fylle ut et anamneseskjema med spørsmål om svangerskapet, fødselen, barnets eventuelle reguleringsproblemer som for eksempel gråt, uro, søvn og kolikk. Forespørselen til deltakerne henviser til studien under tittelen "Hvordan diagnostiseres funksjonsforstyrrelser i øvre nakkeledd hos barn?" I protokollen (s. 16) drøftes etiske betraktninger der følgende argument er angitt: "Siden det bare vil gå 3-4 dager mellom test og retest anser jeg ikke denne forsinkelsen av eventuell behandling

15 som stor belastning for barna eller deres foresatte". Spedbarna som inkluderes i studien er henvist til Abildsø Fysioterapi A/S for vurdering av behandling for KISS (Kopfgelenk Induzierte Symmetrie Störung). KISS betegner tilstander som kan ha sammenheng med funksjonsforstyrrelser i øvre nakkeledd hos barn like gjerne som stram halsmuskulatur (såkalt torticollis) slik tilstanden tradisjonelt har vært oppfattet. Utfallet av første del av studien avgjør om spedbarna får behandling eller ikke. Ved påvist forstyrrelsene i nakkeledd vil barna få tilbud om manuellterapi. Deltakerne er spedbarn i alderen 3-12 måneder, og dette stiller særlig sterke aktsomhetskrav. Forskning som inkluderer mindreårige og personer uten samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven 4-3 kan bare finne sted dersom eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig, jfr. helseforskningsloven 18 a. Dette er ikke nærmere drøftet. Når komiteen ikke finner å godkjenne prosjektet er det flere grunner for dette. For det første er hensynet til deltakerne svært viktig og det er usikkert eller tvilsomt om ulempene for spedbarna kan anses som 'ubetydelige' slik lovens krav er. Bakgrunnen for dette er at den aktuelle manuellterapien er omstridt. Tilstanden, testene og terapien er etter komiteens forståelse ikke alminnelig akseptert verken blant manuellterapeuter, barnefysioterapeuter eller barneleger. Ifølge en rapport fra Kunnskapssenteret (17/2009) finnes det ikke vitenskaplige studier der effekten av manuellterapi er vitenskapelig dokumentert. Videre er nakken til nyfødte spesielt sårbar og komiteen viser til en Editorial i tidsskriftet The Journal of Manual & Manipulative Therapy 14: 7-9, 2006 som advarer mot slik behandlingen i denne aldersgruppen da det ikke et ubetydelig risiko forbundet med den. Også i Dagens Medisin ( ) uttrykkes det skepsis fra pediatrisk hold der det bl.a. vises til to dokumenterte dødsfall i Nederland etter kraftig nakkemanipulering hos spedbarn. For det andre trekkes det altfor vidtrekkende konklusjoner av de testprosedyrene som skal utføres. Disse valideringene kan si noe om testenes reproduserbarhet som sådan men lite om diagnostikk og slett ikke noe om terapi. Den tette koblingen til et bestemt, men omstridt og kanskje ikke ufarlig, manuellterapeutisk tilbud som følge av et bestemt testutfall er uakseptabel fordi forskning og behandling her blandes sammen. For det tredje savner komiteen en drøfting av spørsmålet om såkalt asymmetri i det hele tatt er å anse som et patologisk fenomen. Det kan like gjerne dreie seg om et naturlig fenomen som de fleste spedbarn vil vokse av seg og som derfor ikke utgjør en behandlingstrengende sykdomstilstand. Det er heller ikke angitt grensegang mellom hva som kan anses som naturlig variasjon og hva som er klart patologisk og som bør behandles konservativt, medikamentelt eller i alvorlige tilfeller kirurgisk. For det fjerde er det en betydelig svakhet ved prosjektets design fordi det ikke er redegjort for statistisk metode eller styrkeberegning (se for eksempel oversiktsartikkelen om emnet av Bland og Altman: Measuring agreement in method comparison studies. Stat Methods Med Res 8: , 1999). REK Vest godkjenner ikke prosjektet og viser til ovennevnte begrunnelse. 2010/745 VAKSINERING VED MULTIPPEL SKLEROSE Dok.Nr. 2010/745-1 Kjell-Morten Myhr

16 Kjell-Morten Myhr s prosjektomtale MS er en kronisk, immunmediert sykdom i sentralnervesystemet. Årsaken er ukjent, men en tror at sykdommen oppstår ved samspill mellom miljø- og genetiske faktorer. Infeksjoner er ikke påvist å utløse MS, men nylig gjennomgått infeksjon (uavhengig av agens) gir økt risiko for nye sykdomsutbrudd. I den sammenheng har det vært usikkert om vaksinering kan utløse av nye sykdomsattakker. Det er imidlertid ikke holdepunkt for økt risiko for MS-attakker etter vaksinering mot influensavirus, hepatitt B virus, varicella zoster virus og tuberkulose. En annen usikkerhet knyttet til vaksinering har vært hvorvidt en får effektiv og normal vaksinerespons hos MS pasienter som mottar forskjellig immunmodulerende eller immunsupprimerende behandling. På bakgrunn av nevnte forhold ønsker vi nå å sammenligne immunrespons ved vaksinering mot svineinfluensa (H1N1) hos pasienter med MS som mottar immunbehandling, MS pasienter som ikke mottar behandling og friske kontroll personer. Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Formålet med prosjektet er å sammenligne immunrespons ved vaksinering mot svineinfluensa (H1N1) hos pasienter med MS som mottar immunbehandling, MS pasienter som ikke mottar behandling og friske kontrollpersoner. er Helse Bergen HF. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. REK Vest mener prosjektet har en interessant problemstilling og har ingen innvendinger til forskningsprotokollen. Det søkes om oppretting av ny forskningsbiobank kalt " Vaksinerespons ved multippel sklerose". Komiteen har ingen innvendinger til dette. Det framgår av søknaden at opplysninger som registreres i prosjektet er direkte personidentifiserbare. Data bør som hovedregel behandles med skjult/kodet identitet. REK Vest legger til grunn at personidentifiserbare data vil bli erstattet med en kode. Biologisk materiale fra kontrollpersoner er tilgjengelig ved Virussenteret ved Universitetet i Bergen. Komiteen forstår det slik at dette materialet allerede er samlet inn og er oppbevart i en eksisterende biobank. REK legger til grunn at den nye bruken er i samsvar med avgitt samtykke. Dersom dette ikke er korrekt oppfattet ber vi om tilbakemelding. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg. Prosjektet godkjennes i samsvar med forelagt søknad. Forskningsbiobanken " Vaksinerespons ved multippel sklerose "godkjennes i samsvar med forelagt søknad. Godkjenningen gjelder inntil 5 år etter prosjektets avslutning.

17 2010/749 Barn med kronisk tensjonshodepine. Bruk av mestringsstrategier Dok.Nr. 2010/749-1 Studium Nivå Liv Magnussen Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Klinisk masterstudium for fysioterapeuter i manuell terapi Mastergrad, MSc s prosjektomtale Hodepine er den vanligste tilkjennegitte smerten i barndommen, og det er en av de vanligste årsaker til at barn oppsøker helsevesenet. Lidelsen kan gjøre livet vanskelig for mange, både voksne og barn. Tidligere studier har vist at denne lidelsen kan gi konsekvenser for barn på flere av livets arenaer, i sosiale sammenhenger, på skole og i fritiden. Det er behov for økt kunnskap om hvordan barna selv håndterer det å leve med denne lidelsen, og økt innsikt og kunnskap på dette område vil kunne gi et bedre tilpasset behandlingstilbud til barna. I denne studien er hensikten å se nærmere på hvilke mestringsstrategier barn med kronisk tensjonshodepine benytter seg av. Formålet med studien er å innhente informasjon som kan gi bedre innsikt i disse barnas livssituasjon og hvordan det er å leve med kronisk hodepine. Dette vil kunne komme til nytte i en klinisk hverdag i møte med disse pasientene. Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Formålet med prosjektet er å undersøke nærmere hvilke strategier barn og ungdom med kronisk tensjonshodepine benytter for å mestre plagene i hverdagen. er Universitetet i Bergen. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. Komiteen har ingen innvendinger mot studiens formål eller forskningsprotokollen. Forespørsel om deltakelse vil bli gitt via barnelege. Dersom barnet og foreldre er villig til å delta i studien henvises de videre til prosjektkoordinator (masterstudent) som innhenter skriftlig samtykke. Dette virker som en fornuftig rekrutteringsprosedyre. Komiteen ber om at det også utarbeides ett informasjonsskriv rettet til barna (10-15 år) som er tilpasset deres modenhetsnivå. Informasjonsskriv til barna må forelegges REK Vest. Noen mindre feil/unøyaktigheter i informasjonsskrivet bes korrigert - se vedlegg. Det går fram av søknaden at en ønsker å lagre opplysningene på privat PC. REK Vest krever at man benytter en sikrere datalagringsenhet. For å sikre opplysningene setter en derfor som vilkår at opplysningene oppbevares ved en PC knyttet til den forskningsansvarliges institusjon, fortrinnsvis knyttet til en egen forskningsserver.

18 Saken utsettes i påvente av tilbakemelding om de ovennevnte merknader. 2010/755 Læring av feil ved legevakt Dok.Nr. 2010/755-1 Studium Nivå Gunnar Tschudi Bondevik Uni Research Doktorgradsprosjekt PhD s prosjektomtale - Bakgrunn: Pasientklager har vist seg egnet som utgangspunkt for å lære av medisinske feil og utilsiktede hendelser. Legevaktarbeid er i sitt vesen særlig utsatt for slike klager. - Mål: Prosjektet tar sikte på å identifisere faktorer som øker risikoen for utilsiktede hendelser på legevakt. På bakgrunn av resultatene vil vi foreslå tiltak for å forbedre kvaliteten på legevaktarbeid. - Materiale og metode: Materialet består av pasientklager til Bergen kommunale legevakt i 8-års perioden Utilsiktede hendelser vil bli identifisert og analysert i henhold til prosjektets læringsperspektiv. Det vil bli benyttet case-control design for å undersøke hvilke forhold som gir øket risiko for feil. - Implikasjoner/relevans: Resultatene vil være av betydning for legevakter i Norge, spesielt i forbindelse med de senere års økte sentralisering av legevaktordninger. Det er også et mulig internasjonalt perspektiv i samarbeid med andre europeiske land. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Innkommene klager til Bergene legevakt mellom er utgangspunktet for denne studien. Formålet er å identifisere faktorer som øker risikoen for utilsiktede hendelser og foreslå tiltak som kan redusere disse. delt inn i fire delmål som til sammen danner grunnlaget for en PhD - avhandling. Metodevalget krever tilgang til 900 pasientjournaler. Det søkes om adgang til å gjøre dette uten samtykke fra pasientene. Komiteen definerer prosjektet som et ledd i kvalitetssikring av Bergen legevakts tjenester og anser ikke prosjektet som fremleggingspliktig for REK. De registerkoblinger som er omtalt gjelder ikke kobling av helseopplysninger og krever derfor ikke godkjenning av REK. Kvalitetssikringsprosjekter som innebærer behandling av personopplysninger (herunder avidentifiserbare opplysninger) skal fremlegges for datatilsynet/personvernombudet. Søknaden avvises da prosjektet ligger utenfor komiteens mandat. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene

19 eventuelt blir publisert. 2010/759 Lungehelseundersøkelsen Dok.Nr. 2010/759-1 Ernst Omenaas Helse Bergen HF s prosjektomtale Både allergi, astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er folkesykdommer av stor betydning for den enkelte og for samfunnet. Vi vil nå gjøre en 18-års oppfølgingsstudie av år gamle menn og kvinner i Bergen og sammenligne nye tilfeller og tilbakegang av astma og allergi med samtidige og metodologisk like studier i Norden og Europa forøvrig. I Norden vil vi følge opp personer med spørreskjema om luftveissymptomer og eksponeringer, med særskilt fokus på kvinner og hormonelle og metabolske endringer (3450 personer i Bergen). Til sammen vil 5500 personer bli invitert til klinisk undersøkelse (900 personer i Bergen) som inkluderer allergi-, lungefunksjonsmåling samt blodprøver. Undersøkelsene vil gi verdifull kunnskap om ulike risikofaktorers betydning for utvikling av luftveissykdom/allergi, og om faktorer som er assosiert et gunstig forløp hos individer som har hatt allergi, astma eller KOLS. Studien gir en enestående mulighet til å foreslå forebyggende tiltak. Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt I denne internasjonale multisenter lungehelseundersøkelsen vil 3450 personer i Norge få tilsendt et spørreskjema som omhandler luftveissymptomer, bronkittplager, røykevaner, astma og høysnue, inneklima, yrke, risikofaktorer i barndommen og spørsmål om kvinnehelse. 900 personer i Bergensområdet vil i tillegg bli forespurt om å delta i en mer omfattende klinisk undersøkelse. Dette er en oppfølgingsstudie av en tilsvarende studie 18 år tidligere. Helseopplysninger eller biologisk materiale vil bli eksportert til utlandet. Innsamlede personidentifiserbare helseopplysninger vil anonymiseres ved prosjektslutt. er Helse Bergen HF. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e. Komiteen mener dette er en godt gjennomarbeidet studien og fortjenstfull oppfølging. Komiteen har ingen innvendinger til forelagt protokoll. Statistisk sentralbyrå vil oppdatere deltakerlistene slik at de som er falt fra i løpet av de 18 årene ikke får tilsendt ny henvendelse. Det søkes om dispensasjon fra taushetsplikten for på et senere tidspunkt å inkludere de som eventuelt er døde. Komiteen tar ikke stilling til dispensasjon fra taushetsplikten for å inkludere eventuelle døde før fullstendig protokoll før denne del av studien foreligger.

20 I informasjonsskrivet må den appellerende formuleringen "vi ønsker nå å invitere deg til en..." erstattes med "vi forespør deg nå om å delta i en...". Se for øvrig eget vedlegg for flere korrigeringer i informasjonsskrivet. Prosjektet godkjennes i samsvar med forelagt søknad. REK Vest godkjenner utførsel av avidentifiserte helseopplysninger og biologisk materiale til studiesenteret i London, Storbritannia. REK Vest godkjenner kobling mellom Statistisk sentralbyrå, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret. 2010/760 Kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og bruk av lav-dose D- cycloserine på barn og ungdom med angst for tannbehandling. En pilot study Dok.Nr. 2010/760-1 Erik Skaret Universitetet i Oslo Institutt for klinisk odontologi s prosjektomtale Hovedmålsetningen er å redusere angst og unngåelse av tannbehandling blant barn og ungdom ved å utvikle en effektiv kombinasjonsbehandling av et medikament (D-cycloserine (DCS)) og en evidensbasert behandling (kognitiv atferdsterapi). DCS er et antibiotikum brukt i behandling av tuberkulose, men nyere forskning har vist at lav dose av medikamentet påvirker etableringen av positiv hukommelse og følelsen av mestring av dental stimuli under selve eksponeringsbehandlingen og reduksjon av fryktresponsen. Kombinasjonsbehandlingen er testet ut på angstlidelser blant voksne, ikludert spesifikke fobier. Metoden beskrevet i protokollen er en pilotstudie der formålet er å teste ut prosedyre og instrumenter, og å få mer kunnskap om kombinasjonsbehandlingen. Resultatene vil danne grunnlag for en randomisert klinisk studie med formål å evaluere i hvilken grad oralt administrerte lav-doser av medikamentet DCS vil øke effekten av kognitiv atferdsterapi på behandling av angst for tannbehandling. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt I denne studien ønsker en å undersøke om inntak av medikamentet D-cycloserine øker effekten av kognitiv behandling mot tannleggeskrekk blant barn i alderen år. Medikamentet gis i tablettform som en lav engangsdose en time før behandling. Medikamentet er forventet å gi forsterket effekt på etablering av positiv hukommelse og følelsen av mestring. er Universitetet i Oslo. En forutsetter at dette vedtaket blir forelagt den forskningsansvarlige til orientering. Se helseforskningsloven 6, jfr. 4 bokstav e.

21 Komiteen mener studien i utgangspunktet er uproblematisk men at protokollen må forbedres på vesentlige punkter. Valgt medikament, D-cycloserine er ikke godkjent til bruk i Norge men komiteen konstaterer tilsvarende bruk av medikamentet i utlandet hos voksne. Følgende punkter må forbedres: Studien må forelegges Statens legemiddelverk til godkjenning. Dosevalg, halveringstid og valgt distribueringstid er ikke begrunnet og dokumentet. Eksklusjons- og inklusjonskriterier er ikke beskrevet. Forskningsprotokollen må utformes i henhold til GCP-standard. Det må tegnes legemiddelansvarsforsikring. Informasjonsskrivet må forbedres og følge egen mal som finnes på REKs hjemmesider ( må blant annet bruk og eventuelle bivirkninger av medikamentet kommet klart frem. Se for øvrig eget vedlegg der flere korrigeringer er oppgitt. Det må utarbeides eget informasjonsskriv til barna tilpasset deres modenhetsnivå. Komiteen ber om å få tilsendt reviderte informasjonsskriv til gjennomsyn før endelig vedtak fattes. Saken utsettes i påvente av tilbakemelding. 2010/764 Mellom mennesker: Belastende livshendelser og psykisk helse Dok.Nr. 2010/764-1 Per Birkhaug Helse Bergen HF s prosjektomtale I de senere årene er det blitt dokumentert at traumatiske/traumatisende opplevelser er viktigere medvirkende årsaker til psykiske lidelser enn tidligere antatt, og det vil antagelig i økende grad være nødvendig å ha kunnskap om sammenhengen mellom belastende hendelser og mental helse. Forskning har vist at belastende hendelser i barndommen er svært vanlige og traumatiske påkjenninger fra dem som står barnet aller nærmest har særskilt uheldige konsekvenser for senere fungering. Registrering av utsatthet for belastende livshendelser er ikke standard i det norske helsevesenet i dag og overgrep avdekkes ofte ikke. Som en konsekvens kan traumatisering bli oversett i problemformuleringen og behandlingen kan bli mindre adekvat i forhold til dette. Hensikten med prosjektet er å kartlegge forekomst av belastende livshendelser blant et utvalg av polikliniske pasienter henvist til psykisk helsevern, samt undersøke sammenhenger mellom kronisk, relasjonell traumatisering og psykiske lidelser. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt I denne studien skal en kartlegge forekomst av belastende livshendelser i et utvalg pasienter som

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Sett inn korttittel på studien Hoveddel - sett inn dato] Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Fjern den merkede teksten og hakeparentesen og sett inn din egen tekst: Bruk minimum 12 pkt.

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Universitetet i. [Sett inn informasjon

Detaljer

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt Biopsykologisk behandling ved CFS/ME Hoveddel pasienter 15-06-2014 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

REK og helseforskningsloven

REK og helseforskningsloven REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne

Detaljer

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden?

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper

Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Diposisjon Definisjoner Informert samtykke Sårbare grupper

Detaljer

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor

Detaljer

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt Biopsykologisk behandling ved CFS/ME Hoveddel foreldre/foresatte 15-06-2014 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner.

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg

Detaljer

Forskningsetikk, REKsystemet

Forskningsetikk, REKsystemet Forskningsetikk, REKsystemet og personvern Uetiske forskningsprosjekt kun i andre land? Overlege G.H. Armauer Hansen og oppdagelse av leprabasillen (dømt i 1880 for brudd på krav om informert samtykke)

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg som er barn

Detaljer

Start Ung livskvalitet og smerte i generasjoner

Start Ung livskvalitet og smerte i generasjoner FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT «START UNG» LIVSKVALITET OG SMERTER I GENERASJONER BAKGRUNN OG FORMÅL Dette er et spørsmål til deg om å delta i et forskningsprosjekt om livskvalitet og smerter

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Vår ref.: 2016/345 REK ref.:2016/1602 Dato: 21/12/16

Vår ref.: 2016/345 REK ref.:2016/1602 Dato: 21/12/16 Kjellaug Klock Myklebust Høgskolen i Molde NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr. 999 148

Detaljer

Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato:

Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato: Overlege dr. med. Gunnar Eriksen, Rikshospitalet/OUS, Kardiologisk avdeling. Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato: 18.12.2013 Overlevelse etter kirurgi for medfødt hjertefeil Prosjektbeskrivelse i henhold

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo lav Gyldig fra: l 15.05.2012 Gj k K ^/^vt r4 ' Gunn-Elin Aa. Bjomeboe MEDISINSK OG HELSEFAGLIG FORSKNING Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie

Detaljer

REK og helseforskningsloven

REK og helseforskningsloven REK og helseforskningsloven Hilde Eikemo Rådgiver, PhD REK Midt-Norge Dere skal få høre om: REK Helseforskningsloven Hvilke prosjekter er søknadspliktige? REKs vurderinger Søknadsprosedyrer KORT INTRODUKSJON

Detaljer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Dette skrivet er en forespørsel om du vil delta i Register for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) og

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK midt. 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara. Navn Stilling Medlem/Vara

REFERAT. Komitémøte REK midt. 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara. Navn Stilling Medlem/Vara REFERAT Komitémøte REK midt 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Til dagsorden Referat

Detaljer

Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE ROLLER I EVALUERINGEN FORBEREDELSE

Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE ROLLER I EVALUERINGEN FORBEREDELSE Notat til IMT 1431 Designmetoder. Anders Fagerjord, tirsdag 25. november 2014 Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE 1: Målsetninger og formål for evalueringen overblikk over planen Hva som skal

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

GLUTENSENSITIVITET OG UTVIKLING HOS BARN MED DOWN SYNDROM

GLUTENSENSITIVITET OG UTVIKLING HOS BARN MED DOWN SYNDROM FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET GLUTENSENSITIVITET OG UTVIKLING HOS BARN MED DOWN SYNDROM FORELDER TIL DELTAGE R Dette er et spørsmål til deg og ditt barn om å delta i en forskningsprosjekt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt ADHD OG OMEGA-3

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt ADHD OG OMEGA-3 ADHD og Ernæring 05.11.18 Versjon nr. 3.1.5 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt ADHD OG OMEGA-3 Informasjon til foreldre/foresatte Dette er et spørsmål til foreldre/foresatte om å delta i et

Detaljer

Medisinsk forskning; REK og lovverket

Medisinsk forskning; REK og lovverket Medisinsk forskning; REK og lovverket Hilde Eikemo Rådgiver, PhD I denne presentasjonen Kort introduksjon av REK og komiteens mandat Nasjonale lover og internasjonal regulering Hva vurderer REK i en søknad?

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET INFORMASJONS- OG SAMTYKKESKRIV TIL UNGDOM OVER 16 ÅR: FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET «HJERNETRENING FOR BARN OG UNGE MED ERVERVET HJERNESKADE» BAKGRUNN OG HENSIKT Dette er en forespørsel

Detaljer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema på papir

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Samtykkeerklæring Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) ble opprettet i 1996 ved

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Akutt- og langtids-effekter av å delta i Nordsjørittet på mosjonistnivå NEEDED-studien (North Sea Race Endurance Exercise Study) 2013-14 Studiefase 2: Nordsjørittet

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

En mekanismebasert tilnærming for bedre forståelse av kronisk smerte

En mekanismebasert tilnærming for bedre forståelse av kronisk smerte Mekanismer for kronisk smerte Hoveddel revidert 30.04.19 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet En mekanismebasert tilnærming for bedre forståelse av kronisk smerte Bakgrunn og hensikt Dette

Detaljer

F o r e t a k s n i v å. Godkjent dato:

F o r e t a k s n i v å. Godkjent dato: F o r e t a k s n i v å Dokument ID: Gyldig til: 12.01.2017 Skjema Side 1 av 6 Årlig framdriftsrapport for forskningsprosjekter ved SSHF År: OBS: Sendes elektronisk til postmottak@sshf.no A. Grunnopplysninger

Detaljer

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev

Detaljer

ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM

ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Forespørsel om deltakelse i en vitenskapelig studie for å undersøke kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME Du er blitt henvist for kronisk utmattelsessyndrom

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3 for lærlinger: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema

Detaljer

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter

Detaljer

Biopsykologisk behandling av kronisk utmattelsessyndrom

Biopsykologisk behandling av kronisk utmattelsessyndrom Prosjektsøknad Skjema for søknad om godkjenning av forskningsprosjekt i de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) 2014/1176-1 Dokument-id: 499147 Dokument mottatt 17.06.2014

Detaljer

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov IT-forum 20.05.2010 IT-forum 20. mai 2010 Arbeidsgruppens sammensetning Prorektor Berit Rokne (leder) Prodekan Robert Bjerknes, MOF

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Meldeplikt når og hvor?

Meldeplikt når og hvor? Meldeplikt når og hvor? KAI VICTOR HANSEN, PHD, MSC NORSK HOTELLHHØGSKOLE UNIVERSITETET I STAVANGER KVH 2015 Innhold Hvilke prosjekter er meldepliktige? Når skal en søknad til NSD og når skal den til Regionaletisk

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte

Detaljer

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Att. Vivi Opdal Vår ref: Deres ref: Dato: 2008/89 06.10.2008 Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer

Detaljer

Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012. Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk hos barn med autisme.

Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012. Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk hos barn med autisme. Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Marcus Thranesgate 6 Epost camilla.stoltenberg@fhi.no Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012 Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk

Detaljer

Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1.

Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1. Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1. Forespørsel om deltakelse i Norsk CF-register og CF-forskningsbiobank Bakgrunn Dette er et spørsmål til deg om å delta i et medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

LANGTIDSOPPFØLGING ETTER KIRURGISK REPLASSERING AV DISPLASSERTE LEDDSKIVER I KJEVELEDD

LANGTIDSOPPFØLGING ETTER KIRURGISK REPLASSERING AV DISPLASSERTE LEDDSKIVER I KJEVELEDD FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET LANGTIDSOPPFØLGING ETTER KIRURGISK REPLASSERING AV DISPLASSERTE LEDDSKIVER I KJEVELEDD Dette er et spørsmål til deg om å delta i et forskningsprosjekt for

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet.

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet. Til pasienter vi ikke har blodprøve for Postadr: Tumorbiologisk avd, Radiumhospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: +47 2278 1779 Telefax: +47-2278 1795 E-post: ola.myklebost@kreftforskning.no

Detaljer

Helseforskningsloven og søknad til REK Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest.

Helseforskningsloven og søknad til REK Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest. Helseforskningsloven og søknad til REK 04.10.2018 Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest Innhold Helseforskningsloven Hvem skal søke REK? Sentrale problemstillinger

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger

Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger Vedlegg 1: NSD-kvittering Wolfgang Schmid Postboks 7800 5020 BERGEN Vår dato: 05.10.2017 Vår ref: 55639 / 3 / BGH Deres dato: Deres ref: Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger Vi

Detaljer

Dialogens kraft når tanker blir stemmer

Dialogens kraft når tanker blir stemmer Førsteamanuensis Dr. Torstein Hole Medisinsk avdeling Ålesund sjukehus 6026 Ålesund Vår ref.: 2008/20 Deres Ref.: Dato: 16.09.08 Dialogens kraft når tanker blir stemmer NEM behandlet saken i sitt møte

Detaljer

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Vår ref.: 2017/103 REK ref.: 2014/518 Dato: 04/04/17

Vår ref.: 2017/103 REK ref.: 2014/518 Dato: 04/04/17 Karin C. Lødrup Carlsen Oslo universitetssykehus HF NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer

Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2009 med hjemmel i lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning 6 tredje

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK sør-øst B. 08. juni Møterom, Nydalen. Navn Stilling Medlem/Vara. Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem

REFERAT. Komitémøte REK sør-øst B. 08. juni Møterom, Nydalen. Navn Stilling Medlem/Vara. Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem REFERAT Komitémøte REK sør-øst B 08. juni 2016 09-16 Møterom, Nydalen Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem Ola Skjeldal Helsemyndighet Komitémedlem Helene

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med FORESPØRSEL OM NYTT SKRIFTLIG SAMTYKKE TIL FORTSATT DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET MIDIA (MILJØÅRSAKER TIL TYPE 1 DIABETES) OG OM BRUK AV INNSENDT MATERIALE TIL FORSKNING Bakgrunnen for og hensikten

Detaljer

Det vises til departementets høringsbrev av 11. januar d.å. og høringsnotat med forslag om endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse.

Det vises til departementets høringsbrev av 11. januar d.å. og høringsnotat med forslag om endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse. EN NORSKE LEGEFORENING 125 år Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref : Vår ref.: 11/250 Dato: 15.04.2011 Horingssak: Forslag til forskrift om endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse

Detaljer

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Sigmund Simonsen Førsteamanuensis, dr. philos. (jus) Luftkrigsskolen/NTNU/UiS Medlem NEM - Tema - Utgangspunktet Den regionale komiteen for medisinsk

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET INFORMASJONS- OG SAMTYKKESKRIV TIL FORESATTE TIL BARN/UNGDOM 10-18 ÅR: FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET «HJERNETRENING FOR BARN OG UNGE MED ERVERVET HJERNESKADE» BAKGRUNN OG HENSIKT Dette

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Akondroplasi-studien

Akondroplasi-studien Forespørsel om å delta i et forskningsprosjekt: Akondroplasi-studien - En kartlegging av helseutfordringer, medisinske komplikasjoner og helsetjenestetilbud til voksne med akondroplasi Hvorfor? for sjeldne

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting Retningslinjer for tilgang til forskningsdata fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

REK-vurderinger etter GDPR

REK-vurderinger etter GDPR REK-vurderinger etter GDPR Anders Strand Rådgiver, REK sør-øst C anders.strand@medisin.uio.no Plan Litt bakgrunnsinformasjon om REK, GDPR og fritak fra taushetsplikt for forskningsformål. Case til diskusjon;

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Delegering av oppgaver i kvalitetssystemets rutiner Bakgrunn

Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Delegering av oppgaver i kvalitetssystemets rutiner Bakgrunn 1 FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Forskningsadministrasjonen, seniorrådgiver Katrine Ore Sakstype: O Arkivsaksnr: Vedlegg: Rutine for håndtering av avvik som

Detaljer

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får. TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert

Detaljer