September/oktober MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "September/oktober MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport."

Transkript

1 September/oktober MÅNEDSRAPPORT EU Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport. 13. oktober

2 Oversigt September/oktober Kommissionen Maros Sefcovic från Slovakien, Socialdemokratiska partiet, S&D, är föreslagen kommissionär för Transport och var under utfrågningen den 30 september i Transportutskottet tydlig med att han vill skapa ett hållbart transportnät, ett innovativt tänkande inom transport kan ta Europa ur jobbkrisen och skapa fler jobb. Han vill ha en bättre lönesättning för transporter över EU och jobba vidare mot bättre Cabotageregler och för att bekämpa social dumping. För att förebygga social dumpning menar han att vi måste jobba på att ändra inställningen till branschen och presentera den som högteknologisk, han vill involvera medlemsländerna och göra klara och tydliga regler. Han gör inga kompromisser vad gäller säkerhet, Europa ska fortsätta ha världens säkraste transporter. Han menar även att vi måste se över buller och trängsel inuti städer, där 70 procent av EU28s befolkning bor. Han vill bygga bort flaskhalsar genom TEN-T satsningar. Cecilia Malmström, Sverige, Folkpartiet, är föreslagen kommissionär för Trade och pratade vid sin utfrågning mycket om ett liberalt Europa och hur vi ska skapa vägar mot fler jobb genom ett mer öppet och starkare handelsförbindelser med övriga världen. Marianne Thyssen, Belgien, EEP är föreslagen kommissionär för utskottet mot sysselsättning och sociala frågor. Hon lyfter frågor som praktikplatser mellan utbildning och arbetsmarknaden, samtidigt som hon vill koppla ihop detta med rörligheten i Europa. Hon vill även jobba för att bekämpa social dumpning. Marit Ulvskog var ordförande och hon nämnde även väg transport. Nedan följer en sammanfattning av Maros Sefcovic skriftliga svar til utskottet: Att öppna marknaderna är inte ett mål i sig, utan snarare ett medel för att optimera effektiviteten genom att lägga grunden för tillväxt och arbetstillfällen med särskilt fokus på transporttjänsternas kvalitet och effektivitet till nytta för våra medborgare, arbetstagare och ekonomiska aktörer. Samtidigt vill jag, om jag får uppdraget som kommissionsledamot, stärka efterlevnadskulturen och göra praxis för att kontrollera efterlevnaden av sociallagstiftningen inom transportsektorn effektivare och mer konsekvent för att undvika en kapplöpning mot botten, behålla tjänster av allmänt intresse och se till att de anställda inom sektorn är fullt medvetna om sina rättigheter enligt EU-lagstiftningen, för att förhindra social dumpning. För mig är det särskilt viktigt att avgifterna för infrastruktur på bästa sätt speglar den faktiskaanvändningen och även inbegriper externa kostnader som luftföroreningar, buller eller trafikstockningar. En smartare prissättning av användningen av infrastruktur måste bygga på principerna om att förorenaren respektive användaren betalar. När det gäller vägtransporter är tilllämpningen av differentierade avståndsbaserade avgifter (vägtullar) ett rättvist och effektivt tillvägagångssätt. Jag kommer att undersöka om det är nödvändigt och användbart med åtgärder på det här området. Vejafgifter Under høringen av Maroš Šefčovič uttrykte han, at et distansebasert system for fortolling er mer rettferdig enn et basert på tid. Šefčovič understrekte to viktige prinsipper. Det ene er viktigheten av at forureneren betaler og at prinsippet om anti - diskriminering må respekteres. Šefčovič ble spurt til sin holdning da det under høringen ble påpekt at Europa har 22 forskjellige tollsystemer, Šefčovič understrekte en positiv holdning til et felles system med henblikk på harmonisering. Han mener dessuten, at det er bra, at Tyskland har fått i gang en debatt på området om privatbiler og toll, hvor 13. oktober

3 utfordringen blir hvordan man kan modernisere tollsystemet i Europa. Šefčovič i skriftlige svar før høring utrykker, at han vil undersøke om initiativ på dette området er nyttig. Energiafgifter I sagen om beskatning af brændstof, der bringes over grænserne, hvis det befinder sig i en ikkestandard tank, har EU's domstol haft lejlighed til at udtale sig i forbindelse med en sag i Tyskland. EU Domstolen gav udtryk for, at en ikke-standard tank skal fortolkes snævert, dvs at langt flere tanke bør betragtes som svarende til standard tanke af de tyske myndigheder. Dermed bortfaldet en stor del af muligheden for tyske myndigheder at opkræve afgifter af udenlandske køretøjer, der krydser grænsen til Tyskland med en ikke standard tank. Dommen fra EU skal dog først omsættes i en tysk retsafgørelse og derefter give anledning til ændret praksis fra de tyske myndigheders side. Men udviklingen er et positivt skridt, i en sag der har kørt længe og hvor en ændring af teksten i EU-direktivet længe så ud til at være den eneste løsning. Problemet er bare, at der ikke tegner sig en enighed om ændring af direktivet. Det italienske formandskab skriver i sit arbejdsprogram, at det i Rådet vil arbejde hen imod en aftale om forslaget om energibeskatning. Det er den samme melding de sidste mange formandskaber er kommet med, uden at sagen er kommet meget tættere på en løsning. Køre- og hviletid Den nye praksis i Frankrig og Belgien hvad angår ugentligt hvil giver fortsat dønninger i EU. Håndhævelsen i Frankrig og Belgien af forbuddet mod at gennemføre det regulære ugentlige hvil i førerkabinen har haft stor effekt. Vognmandsorganisationer fra en række lande bliver presset af deres medlemmer, fordi den nye håndhævelse af reglerne tydeligvis har stor effekt. Med andre ord lader der til at være vognmænd, der organisere deres transport på en sådan måde, at det kræver, at chaufførerne overnatter i deres førerkabiner. Kommissionen har været uklar i sine meldinger, men syntes at have tilkendegivet på et møde med medlemslandene, at den belgiske/franske fortolkning af reglen er ikke forkert. Men Kommissionen er bekymret for om de højere bøder der anvendes i Frankrig er proportionalle og vil undersøge dette nærmere. NLA har skrevet til de nordiske ministre i sagen for at give udtryk for støtte til initiativerne i Frankrig og Belgien. NLA peger på, at de franske og belgiske myndigheder har forstået at anvende eksisterende regler i kampen mod social dumping. NLA opfordrer de nordiske ministre til at lade sig inspirere af denne tilgang til gældende regler. Forskning og udvikling Den 25 september var det en informativ paneldialog i Committee of Regions, inom ämnet Horizon 2020, forskning och innovation. Det var bland annat personer från universitet och olika regionkontor i Danmark närvarande. Det var ett danskt event som handlade om hur de olika regionerna i Danmark har samarbetat mot nya innovativa lösningar för att nå längre i EU. Horizon 2020 är ett EU projekt som innebär att 592 miljarder har gått till forskning och utveckling. Det är härigenom möjligt att söka pengar till innovativa projekt och satsningar mot en utveckling. Panelen lyfte Öresundsbron som ett givande projekt och det största regionala samarbetet som fått pengar från EU. Hensynet til myke trafikanters sikkerhet NLA var representert ved en konferanse holdt av European Transport Safety Council og Brussel regionen. Temaet omhandlet sykelister og deres sikkerhet, hvor fokuset særlig var relatert til byen. På konferansen var det fokus på at tunge kjøretøy utgjorde en sikkerhetstrussel i forhold til sykelistene. Man kan generelt i forhold til ulykker konstatere at tunge kjøretøy er uforholdsmessig høyt 13. oktober

4 representert i ulykker, sett i forhold til antall tunge kjøretøy som faktisk er på veiene. Byer som London var særlig hardt rammet i forhold til ulykker med sykelister og tunge kjøretøy. De fleste land hadde fått en stor økning av syklister og dermed også ulykker. Stefan Michael Rasmussen fra København kommune kunne imidlertid meddele en nedgang i ulykker. Dette må sees i sammenhengen med sykkeltradisjonen har vært sterk i København over flere år og at man har en god sykkelinfrastruktur. En representant fra European Cyclist Federation, Ceri Woolsgrove, ga uttrykk for at dagens tunge kjøretøy egner seg dårlig i byen. Sett i sammenheng med blant annet høyresving og sykelister som er i blindsonen. I følge Woolsgrove er vindusutsikten er for dårlig for sjåføren. Ifølge Woolsgrove må førerhusene senkes til et nivå hvor man er i kommunikasjon med de myke trafikantene, og designe vindusruter som strekker seg ut mot dørene for å gi en slags mer panorama effekt. Woolsgrove støttet regulert fartsgrense (ISA), hvor fartsreduksjon kan bidra til å få ned risikoen for sykelister. Beskyttelse af chauffører NLA kommer att delta i ett projekt som ska arbeta med frågan kring stöld av last, från lastbilar (Cargo theft). Det är EU Kommission (DG MOVE/Land Transport Security) som skickat ut en förfrågan. Gruppen ska bestå utav både nationella myndigheter och representanter från åkerinäringen. Arbetet kommer bestå utav workshops där det bland annat kommer diskuteras om hur och var stölderna sker för att kunna se trender över EU. Projektet ska även försöka att gemensamt definiera en stöld samt försöka hitta ett homogent sätt att se på frågan om hur man ska mäta mängden stölder. Syftet är att arbeta mot färre stölder av last och därför är det viktigt skapa ett homogent sätt att utrycka sig i frågan, så att antalet stölder och trender mäts lika över hela unionen. Svenska transportstyrelsen har en egen deltagare i projektet, likaså finns det en deltagare från de Rumänska myndigheterna och en från IRU kommer att delta samt CORTE. Som et led i beskyttelsen af chauffører har Kommissionen netop åbnet for ansøgninger på en del af midlerne til udviklingen af TEN-T netværket. I denne omgang i alt 11,9 milliarder euro. Disse midler kan nu efter nye regler er vedtaget også bruges til anlæg af sikre rastepladser af en vis kvalitet. Færdselsovertrædelser Efter at være blevet hevet for Domstolen og dernæst annulleret af Domstolen, er direktivet om mulighederne for at forfølge visse færdselsovertrædelser begået i andre medlemslande nu endelig på vej mod endelig vedtagelse og ikrafttræden. Domstolen, som annulerede det første direktiv på grund af forkert retsgrundlag, gav en frist frem til maj 2015, for at vedtage en ny udgave af direktivet. Det italienske formandskab har handlet hurtigt for at finde en løsning og på rådsmødet d. 8. oktober blev medlemslandene enige om grundlaget for at forhandle en løsning med Parlamentet. Eftersom UK og Danmark ikke var del af den første vedtagelse, idet retsgrundlaget var retsligt samarbejde, har UK og Danmark fået en forlænget frist til indførelse af direktivets bestemmelser. Direktivets hovedformål er, at selvom en færdselsovertrædelse foregår i et andet land end køretøjets registreringsland, skal førerne ikke kunne undslippe retsforfølgelse. Dette skal ske ved et udvidet samarbejde mellem medlemslandenes politimyndigheder. Cabotage Høringerne af de nye kommissærer gav rig lejlighed til at drøfte social dumping og cabotage. Over hele linien fra transportkommissær til beskæftigelseskommisær til kommissær for bedre regulering var der enighed om at regler skal fungere og at EU skal give beskyttelses til arbejdstagerne. Social dumping skal bekæmpes. Det var klart, at kommissær kandidaterne ikke fandt ordene social dumping grimme ord, men var villige til at bruge for at beskrive hvad Maros Sefcovic kaldte et kapløb 13. oktober

5 mod bunden. Selv i beskæftigelsesudvalget var vejtransport prominent placeret, idet vejtransport blev anvendt som et eksempel på et område, hvor EU's social indsats har slået fejl. Sefcovic gav ikke konkrete løfter, men havde til gengæld et åbent sind. Han er rede til at ændre reglerne, hvis det er en del af løsning. Afgørende er at reglerne bliver respekteret og at de kan og bliver kontrolleret. Infrastruktur Det uformelle transportministermøtet september i Milan, omhandlet framtidig finansiering og implementering av prosjekter tilknyttet de 9 offisielle transportkorridorene TEN T nettverket. Diskusjonen satt også i gang en forberedelse av transportministerne sitt bidrag til en vurdering av 2020 strategi strategien representerer EU sin vekststrategi for det kommende tiår, hvor kommisjonen har satt 5 klare mål man vil nå innen Sentralt er mål relatert til blant annet klima/energi og arbeidsplasser. Korridor - tilnærmingen til prosjektet gjør at man skal utvikle koordinerte investeringer og effektivt samarbeid langs «strategiske akser». En arbeidsplan for hver av de 9 korridorene vil innen året bli levert av den respektive koordinator for hver korridor, hvor det er disse planene som skal utgjøre grunnlaget for evaluering av prosjekter og finansiering. Da det dreier seg om investeringer estimert til 500 milliarder i nettverksinvesteringer mot 2020, hvor man innen en 3 års periode vil mobilisere 300 milliarder via private og offentlige midler. Man sikter også til at i en periode hvor den tradisjonelle banksektoren mangler evnen til å utgi lån med tanke på langsiktig avkastning, må man henvende seg til institusjonelle investorer i EU og nasjonalt i hvert enkelt EU land. For å fange slike investeringer kan flere alternative instrumenter være aktuelle. Eksempelvis kan lånekapital bindes opp med bånd til korridorer eller gjeld-sammenslutninger (clusters) av prosjekter. Man kan også se på såkalte «soverign guarantees» som er underskrevet individuelt, eller felles med tanke såkalte «cross boarder projects». Disse alternativene, sammen med at EU skal kunne ta opp direkte fond på kapitalmarkedet for spesifikke prosjekter av europeisk interesse, skal kunne generere 100 millioner midler ekstra til infrastruktur. Da transportinfrastrukturen utgjør en viktig ressurs i forhold til den Europeiske økonomien, har tidligere vise president Henning Christophersen blitt spurt om å kunne lage forberede en rapport i konsultasjon med EIB. Formålet vil være å identifisere prosjekter langs korridorene som særlig er egnet for nye finansielle ordninger. Sentralt i denne tankegangen, er at transportinfrastrukturen sees som en nøkkelressurs og sentral er nødvendigvis sentral i den nye Juncker kommisjonen sin agenda om «Jobs, Growth and Investment Package». Vægt og dimensioner D.13. oktober vedtog Europa-parlamentets Transportudvalg at indledes forhandlinger med Rådet om en hurtig enighed om forslaget om ændring af reglerne for vægt og dimensioner. Hvad dette reelt betyder er, at det nyvalgte Europa-parlament acceptere den tekst, som det tidligere Parlament vedtog inden det gik til valg i foråret Dermed fastholdes i både Parlamentet og i Rådet, at den afgørende art 4 om grænseoverskridende trafik med modulvogntog forbliver uændret, og de nuværende trafik kan fortsætte uændret. Transportens udslip Kommisjonen ønsker i samarbeid med stakeholdere å få på plass et uniformt system for simulasjon, teknologisk optimering og dermed også en sertifisering av hele kjøretøyet basert på en tilstrekkelig variert type godkjennelse. Det man ønsker å oppnå, er en situasjon hvor man skal nå ut til operatørene med fordelene ved å velge CO2 nøytrale alternativ, hvor det går frem at reduksjoner skal lønne seg for de som eier flåten. Deler av dette handler om å skape en sertifisering som er transparent, hvor man som kunde skal kunne sammenlikne lastebiler på en enkel måte i forkant av en investering. En slik fremtid fordrer imidlertid et ekstensivt samarbeid, hvor myndigheter og fabrikanter, sammen retter seg mot kundesegmentet med en klar miljøsertifisering basert på type - klassifiseringen. 13. oktober

6 Det hele vil nødvendigvis begynne med et simulasjonssystem for å detektere forbruk og rom for forbedring, basert på kjøretøyenes fysisk utforming, optimering av motor og andre avgjørende komponenter i kjøretøyet. Da det per i dag ikke er vedtatt et endelig vedtatt system for å måle CO2 og dermed forbedre teknologien i tunge kjøretøy, finnes det derfor heller ikke heller en standardisert klassifikasjon knyttet til tunge kjøretøy og CO2 utslipp. Først når en metodologi er på plass er det mulig å få på plass en sertifisering. Et simulasjon verktøy for å detektere CO2 forbruk er man imidlertid godt underveis med å utvikle. VECTO (Vehicle Energy Consumption Calculation Tool), er en type kalkulator som kan med utgangspunkt i parametere (påvirkninger på lastebilen) har muligheten til beregne energi konsum og CO2 forbruk. Imidlertid finnes en mulig utfordring med å inkorporere tilstrekkelig inkorporere variasjonen i funksjon blant tunge kjøretøy. Arbeidsfunksjon blant lastebiler/busser gir store utslag i forbruk, og dermed i forhold til klassifisering av CO2 utslipp. Valg av parameterne for input data, som gir utgangspunkt for videreutvikling av CO2 - besparende teknologi er derfor av viktig betydning. Utfordringer i denne sammenhengen kan være om VECTO - testene tilstrekkelig inkorporere nok parametere og dermed nyanserer nok knyttet til eksempelvis arbeidsfunksjon, men også ytre elementer som sidevind, topografiske forhold og klimaforskjeller mellom nord og syd Europa. EC representantene opplyste om at VECTO testene hadde foregått under varierte forhold i nord Italia, og hvor det kunne opplyses om at systemet for simulasjon hadde en feilmargin på %. Kvalitetssikring og hensyn til kostnader innebar om også at EC representantene virket å være åpen for alternativer til VECTO. Andre utfordringer relaterer seg til den endelige markedsbaserte implementeringen av CO2 reduserte tunge kjøretøy. En mulig utfordring er å minske eventuelle kunnskapskløfter i markedet. Her dreier det seg om å nå ut til kunden med fordelene ved å velge CO2 nøytrale alternativ. Spesielt kan man snakke om en utfordring knyttet til å nå ut til de minste selskapene og deres planer for investering. I denne sammenhengen ble det også lagt vekt på den pressede økonomiske situasjon som hersker blant enkelte operatører. Vektlegging av økonomiske incentiver for investering i en grønnere flåte blir derfor sentralt. Arbeidet vil derfor fortsette mot å få på plass et lovforslag. Imidlertid når det gjelder datoer var EC representantene meget tilbakeholdne. Dette begrunnes med at det også har blitt valgt en ny kommisjon som skal sette en ny agenda og at testene man skal skape et grunnlag å måle ut ifra ikke er endelig vedtatt. Likevel kan man understreke at tungtransporten i dag utgjør om lag 25 % av veirelatert forurensing og at dermed problemstillingen knyttet til CO2 reduksjon er sentralt. Klima og transport «Klimareguleringen bliver en mindre økonomisk byrde, hvis transportsektoren bliver innlemmet i EU's CO2 - kvotesystem, lyder det fra den danske klimaministeren. Danmark seneste forslag hvor veitransport og jordbruk skal bli en del av ETS, der sistnevnte som utgjør verdens største marked for handel med utslipp basert på kvoter. Klima, energi og bygningsminister Rasmus Helveg Petersen, presenterte sin holdning i forbindelse med Europautvalget den 10.oktober. Ministeren presiserer at forslaget ikke skal gå på akkord med internasjonale ambisjoner, hvor en eventuell utvidelse av kvotesystemet skal opprettholde en ambisiøs regulering av transportbransje, hvor standarder for bilers CO2 utslipp, iblandingskrav og drivstoffkvalitet inngår. Presisjonen av det siste kan muligens sees som et forsvar på kritikken, som blant annet NGOs har fremmet. Dette omhandler blant annet at man ved å introdusere kvotesystemene i bransjen fritar produsentene fra å produsere mer klimavennlige kjøretøy. 13. oktober

7 Den danske strategien for Europas klima og energi politikk skal legges frem for det europeiske råd den oktober. I tråd med konklusjonene fra mars og juni 2014, vil rådet ta den endelige avgjørelsen rundt det nye klima og energi politikkens rammeverk, inkludert videre tiltak for å sikre Europa sin energisikkerhet. Alternative drivmidler Kommisjonen har vedtatt å fremme et forslag om å innføre eksisterende forpliktelser i endringer til «Fuel Quality Directive» fra Dette plikter leverandører å redusere drivhus gass (GHG) intensiteten i drivstoff og andre energikilder i kjøretøy for vei med 6 % innen Forslaget involverer en metode som kalkulerer GHG intensiviteten i forskjellige drivstoff, hvor denne verdien skal benyttes i leverandørene sin rapportering til medlemstatene. Forslaget vil nå bli sent til rådet for en avgjørelse innen to måneder, og til parlamentet for granskning. Det nye direktiv for en infrastruktur for alternative drivstoff er nå trådt i kraft. Direktivet ble vedtatt i foråret 2014 og er nå blitt offentliggjort i EU-Tidende. Medlemslandene forplikter å etablere infrastruktur for tankplasser til alternative drivstoff. I denne sammenhengen er det også utformet en felles standard for design og anvendelse, samt et minimumskrav til omfanget av satsningen. Tidsperspektiver er satt til henholdsvis 2020 og 2025 avhengig av drivstofftype infrastrukturen bygges for. Tiltaket blir presentert som stimulerende for investeringer. Dette sees videre som sentralt i en større sammenheng, hvor alternative drivstoff spiller en nøkkelrolle i å redusere negative innvirkninger på miljø, men også sikringen av energitilgang og dermed også Europas konkurranseevne. Drivstofftypene/ energialternativer det dreier seg om er; Elektrisitet, Hydrogen, Komprimert Natur Gass (CNG) og Flytende Naturgass (LNG). LNG blir presentert som et nærliggende substitutt for diesel og dermed interessant i forhold til tungtransport. I forhold til positive aspekter ved drivstoffet, nevnes anvendbarhet i forhold til ytelse, kostnad og rene utslipp. Tredje lande Embedsmænd fra DG MOVE har tilkendegivet, at man er begyndt at arbejde på udkast til en vejtransportaftale med Tyrkiet og med Ukraine. Hensigten er at forsøge at skabe en mere fælles ramme for forholdet til disse to landet på vejtransport området. Politisk er det klart, at hensigten er også at skabe tættere forbindelse mellem disse to lande og EU. Det skal bemærkes, at Tyrkiet i andre sammenhænge, har arbejdet hårdt for en større adgang til EU's marked for vejtransport. Tyrkiet har således stillet forslag gennem de globale handelsforhandlinger om friere adgang for tyrkiske vognmænd, ikke mindst adgang til cabotage kørsel, når først de er kommet ind i EU. 13. oktober

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Besvarelse af spørgsmål E 3/2019 fra medlem af Nordisk Råd, Ulf Isak Liersten, vedrørende trafiksikkerhedsudfordringer med vogntog. Spørgsmålet lyder:

Besvarelse af spørgsmål E 3/2019 fra medlem af Nordisk Råd, Ulf Isak Liersten, vedrørende trafiksikkerhedsudfordringer med vogntog. Spørgsmålet lyder: Dato J. nr. 29. august 2019 2019-93 Besvarelse af spørgsmål E 3/2019 fra medlem af Nordisk Råd, Ulf Isak Liersten, vedrørende trafiksikkerhedsudfordringer med vogntog Spørgsmålet lyder: Det har den siste

Detaljer

December/ Januari MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport.

December/ Januari MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport. December/ Januari MÅNEDSRAPPORT EU Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtran sport. 12. januari 2015 1 Agenda 2015 14 januari 23 januari 19-20 januari 20 januari 5 februari 12 februari

Detaljer

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009 EUs energiagenda Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009 EUs energiagenda energiforsyningssikkerhet et velfungerende energimarked bærekraftig energi energieffektivisering Strategic Energy

Detaljer

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun hende af fra igen lille da på ind bort her ud mig end store stor havde mere alle skulle du under gik lidt bliver kunne hele over kun end små www.joaneriksen.dk Side 1 fri skal dag hans nej alt ikke lige

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer

Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer Seniorforsker Åge Mariussen, Nordlandsforskning Smart spesialiserings-skolen i Nordland 3. samling Nordland kultursenter, Bodø, 2017-11-14 (1) Samfunnsinnovasjon

Detaljer

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

Sådan optimerer du dine. call to action-knapper

Sådan optimerer du dine. call to action-knapper Sådan optimerer du dine call to action-knapper 213,16% flere konverteringer Statistisk signifikansniveau: 99% Lille ændring på siden STOR EFFEKT på beslutningen Det kritiske punkt mellem bounce og konvertering

Detaljer

UOFFISIELL OVERSETTELSE

UOFFISIELL OVERSETTELSE 1 COMMISSION REGULATION (EU) 2015/45 of 14 January 2015 amending Directive 2007/46/EC of the European Parliament and of the Council and Commission Regulation (EC) No 692/2008 as regards innovative technologies

Detaljer

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Vätgasbilar i Jämtland? - Kort info om det nya planerade Green Highwayprojektet med vätgas, biogas och eltrafik

Vätgasbilar i Jämtland? - Kort info om det nya planerade Green Highwayprojektet med vätgas, biogas och eltrafik Vätgasbilar i Jämtland? - Kort info om det nya planerade Green Highwayprojektet med vätgas, biogas och eltrafik EUROPEISKA UNIONEN Hyundai ix35 FCEV, 65 000-10 000 Euro, 55 mil EUROPEISKA UNIONEN Mirai,

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat. Implementering av:

Vedlegg 1 Høringsnotat. Implementering av: Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Implementering av: Kommisjonsforordning (EU) 2017/2400 av 12. desember 2017 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 hva gjelder

Detaljer

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon Små ekonomiers sårbarhet Gruppe A Konklusjon Diskussionsfrågor: 1. Är de monetära ordningarna i Danmark, Norge, Sverige och Island hållbara i en globaliserad ekonomi där kapital kan flöda fritt över gränserna?

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

INVITASJON TIL KICK-OFF MØTE 12. Januar 2017 kl Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen

INVITASJON TIL KICK-OFF MØTE 12. Januar 2017 kl Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen INVITASJON TIL KICK-OFF MØTE 12. Januar 2017 kl 10.00 14.00 Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Hvilket utsagn er du mest enig i? 1. Flere roboter i norsk industri og offentlig sektor er negativt

Detaljer

NVF Organisering og marked

NVF Organisering og marked NVF 2008-2012 Organisering og marked Innspill Bjørn Erik Selnes Møte Helsinki 7. juni 2008 Premisser for nytt utvalg Sammenslått utvalg 13 og 31, sammenslåingen forankring noen føles seg nedlagt? Navn

Detaljer

Utvalget for et bærekraftig Nordens betenkning over Medlemsforslag om samarbeid om utbygging av energistasjoner

Utvalget for et bærekraftig Nordens betenkning over Medlemsforslag om samarbeid om utbygging av energistasjoner BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG A 1693/holdbart Behandles i Utvalget for et bærekraftig Norden Utvalget for et bærekraftig Nordens betenkning over Medlemsforslag om samarbeid om utbygging av energistasjoner

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Side 1. Coaching. Modeller og metoder

Side 1. Coaching. Modeller og metoder Side 1 Coaching Modeller og metoder Ramme omkring coaching Fysisk: Indledning: Et rum, der egner sig til samtale En stoleopstilling, der fungerer Sikre at man ikke bliver forstyrret Sikre at begge kender

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Bruker i fokus etterspørselsdrevet innovasjon i EU

Bruker i fokus etterspørselsdrevet innovasjon i EU Bruker i fokus etterspørselsdrevet innovasjon i EU Open Days Telemark 15.11.12 Eva Camerer, Seniorrådgiver EU Innovasjon Norge Bakgrunn Europe 2020-5 hovedmål ARBEID 75% av befolkningen mellom 20-64 skal

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017 7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

Tips & Idéer. Stjärnor/Stjerner

Tips & Idéer. Stjärnor/Stjerner Tips & Idéer Stjärnor/Stjerner 600228 Stjärnor/Stjerner SE Till en stjärna behöver du 12 remsor. Stjärnan görs i 2 delar som sedan flätas ihop. DK Til en stjerne skal du bruge 12 stjernestrimler. Stjernen

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

Kommuner som pådrivere i klimapolitikken: Noen lærdommer fra Norge og Sverige. Seniorforsker Sjur Kasa, CICERO- Senter for klimaforskning

Kommuner som pådrivere i klimapolitikken: Noen lærdommer fra Norge og Sverige. Seniorforsker Sjur Kasa, CICERO- Senter for klimaforskning Kommuner som pådrivere i klimapolitikken: Noen lærdommer fra Norge og Sverige Seniorforsker Sjur Kasa, CICERO- Senter for klimaforskning Bakgrunn: Kommuner i klimapolitikken Mye skrevet om lokalnivåets

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER NORGE OG EU: FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER EUROPADIREKTØR OLUF ULSETH, STATKRAFT AS EIERSEMINAR, HOVDEN, 27. OKTOBER 2009 NR. 1 90% 264 35% 3200 ANSATTE.. INNEN FORNYBAR I EUROPA FORNYBAR ENERGI

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004

Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF. av 11. februar 2004 Nr. 31/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 28.6.2007 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/3/EF 2007/EØS/31/10 av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF med

Detaljer

Teknisk justering av kvotekurven

Teknisk justering av kvotekurven Teknisk justering av kvotekurven Birgit Longva Seksjon for fornybar energi 12.02.2014 Innhold 1. Hvordan er kvotekurven bygd opp? 2. Tekniske justeringer - Norge Hva er en teknisk justering? 198 TWh mellom

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat

Vedlegg 1 Høringsnotat Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Implementering av to Kommisjonsforordninger knyttet til lette kjøretøy, avgassmåling. Dersom det anvendes innovativ teknologi kan man i en overgangsperiode benytte

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

November/December MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtransport.

November/December MÅNEDSRAPPORT EU. Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtransport. November/December MÅNEDSRAPPORT EU Rapport fra NLA om udvikling i EU af betydning for landtransport. 1. Översikt november/december Transportråd Torsdag 10. desember 2015 var det rådsmøte med transportministerne

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

Felleskomponenter i et internasjonalt perspektiv. Brukarrådet 2017 Seniorrådgiver Lars Erik Myhre

Felleskomponenter i et internasjonalt perspektiv. Brukarrådet 2017 Seniorrådgiver Lars Erik Myhre Felleskomponenter i et internasjonalt perspektiv Brukarrådet 2017 Seniorrådgiver Lars Erik Myhre Globale trender Innbyggere og virksomheter opptrer globalt Innbyggerne har rettigheter på tvers av landegrenser

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/849 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1502. av 2. juni 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/849 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1502. av 2. juni 2017 30.8.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/849 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1502 2018/EØS/57/77 av 2. juni 2017 om endring av vedlegg I og II til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

LYNKOBLINGER SERIE QR

LYNKOBLINGER SERIE QR LYNKOBLINER SERIE QR HYDROSCAND LIDT TÆTTERE PÅ Hydroscand tilbyder dig høj service, fra bestilling til leverance.vores produktsortiment er bredt og holder en høj kvalitet. Desuden er mange af vores produkter

Detaljer

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

EUs energi- og klimapolitikk i Norge EUs energi- og klimapolitikk i Norge Ny forordning om styringsmekanisme for klima- og energipolitikk NVE Vindkraftseminar Drammen, 6. juni 2017 Paal Frisvold Agendasetting Klima- og energimål for 2020

Detaljer

FIRST LEGO League. Trondheim 2012

FIRST LEGO League. Trondheim 2012 FIRST LEGO League Trondheim 2012 Presentasjon av laget Nordskag Oppvekstsenter Vi kommer fra KVERVA Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 3 jenter og 4 gutter. Vi representerer Type lag:

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996 17.4.1997 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.16/143 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF av 22. januar 1996 om endring av direktiv 88/77/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked André Hoddevik Fagdirektør, Difi Innhold Hva skjer i Europa? PEPPOL-prosjektet Oppsummering/spørsmål 15. mars 2012 Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Energimerkeordningen

Energimerkeordningen Energimerkeordningen «Det norska energideklarationssystemets konsekvenser för äldre byggnaders karaktärsbärande värden.» «Granskad och förvanskad? en undersökning av det svenska energideklarationssystemets

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 109/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 109/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 109/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

Sørlandets Europakontor. Søgne, 15 Mai 2013 Tor Arne Johnsen

Sørlandets Europakontor. Søgne, 15 Mai 2013 Tor Arne Johnsen Sørlandets Europakontor Søgne, 15 Mai 2013 Tor Arne Johnsen Agenda Sørlandets Europakontor Europa 2020 EUs nye programperiode (2014-2020) Horizon 2020 Erasmus for all Interreg V Hva gjør Europakontoret

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

FIRST LEGO League. Kirkenes 2012

FIRST LEGO League. Kirkenes 2012 FIRST LEGO League Kirkenes 2012 Presentasjon av laget Retards Vi kommer fra Kirkenes Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 0 jenter og 8 gutter. Vi representerer Kirkenes Ungdomskole

Detaljer

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Ny teknologi. Ane Marte Andersson Ny teknologi Ane Marte Andersson Enova Eid av Olje og energidepartementet Lokalisert i Trondheim Om lag 80 ansatte 2 Formål Reduserte klimagassutslipp Styrket forsyningssikkerhet for energi Teknologiutvikling

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EØS-avtalen Brussel, 2. desember 2011 Tore Grønningsæter Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EU 1.1.2007 EFTAs aktiviteter: med tre ben å stå på EFTA Intra-EFTA handel Stockholm konvensjonen

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 1 Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 2 Internasjonale muligheter Pågående og nylig avsluttede prosjekter- bruk resultatene! EUs 7. rammeprogram siste

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk

Detaljer

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017 Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017 DISPOSISJON Kunnskapsgrunnlaget Innspillene Oppdateringene Prinsippene og veikartene Prosessen

Detaljer

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting 2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting Noen stikkord SIK litt generelt om prosjektet SIK delprosjekt/pilot

Detaljer

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport 8. Nyttetrafikk Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010 24.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 58/289 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010 2015/EØS/58/34 av 2. september 2010 om fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon mellom

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

EU og klima

EU og klima EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt

Detaljer

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransen - Norges svar på klimautfordringen Gardermoen, 04.09.08 Innhold Hvordan påvirkes

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Barnehagen i samfunnet Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 111/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 111/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 111/2017 av 16. juni 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

VI GJØR SMARTE BESLUTNINGER MULIG

VI GJØR SMARTE BESLUTNINGER MULIG VI GJØR SMARTE BESLUTNINGER MULIG BISNODE? Bisnode er en betydelig leverandør av Markeds- og Kredittinfo i Europeisk sammenheng. Land 3100 Ansatte BISNODE NORGE AS Bisnode Norge Administrasjon Credit solutions

Detaljer

Personaleomsætningsstatistik

Personaleomsætningsstatistik Personaleomsætningsstatistik Statistikken er baseret på månedlige indberetninger med data for ansat i den kommunale eller regionale og registreret med løn. Dette kan medføre, at i ulønnet orlov eller i

Detaljer

Forskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet

Forskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet Jeg gidder ikke mer! Hvad er det, der gør, at elever, der både er glade for og gode til matematik i de yngste klasser, får problemer med faget i de ældste klasser? Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat

Detaljer

DOKUMENT. Redegjørelse om å styrke rekommandasjoner som politiske instrument. Nordisk Råd

DOKUMENT. Redegjørelse om å styrke rekommandasjoner som politiske instrument. Nordisk Råd DOKUMENT Redegjørelse om å styrke rekommandasjoner som politiske instrument Grundstenen under s arbejde er medlems- og udvalgsforslagene. Behandlingen som fører til, at de bliver til rekommandationer til

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

FUNGERER KONKURRANSEN I DET NORSKE BANKMARKEDET? Konkurransedirektør Lars Sørgard Finans Norge frokostseminar 19. mars 2019

FUNGERER KONKURRANSEN I DET NORSKE BANKMARKEDET? Konkurransedirektør Lars Sørgard Finans Norge frokostseminar 19. mars 2019 FUNGERER KONKURRANSEN I DET NORSKE BANKMARKEDET? Konkurransedirektør Lars Sørgard Finans Norge frokostseminar 19. mars 2019 DAGENS TEKST Priskonkurranse og stabilitet Ingen grunn til å slakke på konkurransepolitikken

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer