(2 of 56) [ :22:01]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "http://www179.pair.com/blil/kulturkart/punkter/punkter.htm (2 of 56) [07.04.2009 13:22:01]"

Transkript

1 1. Bryn Tændstikfabrik ble opprinnelig anlagt i 1866 i Enebakk, men flyttet til Bryn i Her hadde man også tidligere forsøkt fyrstikk-produksjon på en tomt utparsellert fra Nordre Skøyen i I 1909 jobbet 242 arbeidere her. Fram til arbeidervernloven kom i 1895, kunne barn helt fra 7 års alderen benyttes i fyrstikk-produksjon. I 1927 ble fabrikken slått sammen med Grønvold Tændstikfabrik, og fra 1933 ble all produksjon flyttet til Grønvold. Fyrstikktorget er et minne fra den tiden. Savo AS (kontormøbler) er i dag lokalisert i Bryn Tændstikkfabriks tidligere lokaler. Se kartutsnitt (2 of 56) [ :22:01]

2 2. Bryn jernbanestasjon ble etablert i 1858, fire år etter Hovedbanens åpning. Med jernbanen ble Bryn et naturlig etableringssted for ny industri, og i kjølvannet av dette kom bebyggelsen. Dagens stasjonsbygning er fra 1902, mens stasjonsmesterbygningen er fra 1880-tallet. Nær stasjonen finner vi bygningen som ble oppført i 1880-årene for Erlanger Bryggeri, fra 1908 Norske Jernstøperier og fra årene OWA fabrikker som begynte med lakkproduksjon, nedlagt i Sammen med Joh. Petersens Lin- og bomullsvarefabrikk fra 1889, med én gjenværende rehabilitert bygning, danner disse bygningene et spesielt historisk miljø. (3 of 56) [ :22:01]

3 3. Golia Velhus sto ferdig i 1935 etter initiativ fra Golia Vel (lokalt bruker man formen Golia fremfor Godlia). Huset er tegnet i funkisstil av arkitektene Klingenberg & Klingenberg. Det er et kombinert forretnings- og forsamlingshus. Helt siden starten har det vært drevet kino i velhuset (4 of 56) [ :22:01]

4 4. Nordre Skøyen hovedgård har gjennomgått de fasene som er typisk for mange av våre storgårder - i middelalderen klostergods, etter reformasjonen krongods. I privat eie fram til 1910 da Oslo kommune kjøpte eiendommen. De aller eldste delene av grunnmuren stammer fra Håkon Håkonsons tid, dvs. ca Rundt 1750 fikk gården omtrent det utseende den har i dag, bortsett fra sørfløyen som ble revet i Parkanlegget med lindealleen stammer også fra 1750-tallet. Eierne, som f. eks. Jess Carlsen og Nils Emanuel Thygeson, var den tids celebriteter, og gården var kjent for sine storslåtte gjestebud. Navnet på gården var først Skøyen, senere Østre Skøyen, men også Store Skøyen. Da kommunen overtok ble store deler av eiendommen utparsellert til boligtomter. Hovedhuset ble fredet i Gårdsdriften opphørte i 1938 og i 1939 ble vognhuset og låven med stall og fjøs revet. Bygningene brukes nå som lokaler for bydelens lag, foreninger og som selskapslokaler, administrert av Foreningen for Nordre Skøyen Hovedgård. (5 of 56) [ :22:01]

5 5. Breidablikk, Høyenhallveien 3, ble innviet i 1927 etter å ha blitt laftet opp på Gol etter tegninger av arkitekt Resvold. Tømmerbygningen er i nasjonal, nybarokk stil og er møteplass for Bryn KFUK/ KFUM-speidere. (6 of 56) [ :22:01]

6 6. Goliaskogen var en del av Nordre Skøyens utmark. Da boligområdet på Golia ble etablert, bestemte Aker formannskap i 1937 at denne delen skulle legges ut til park. I 1950 forelå det utbyggingsplaner her, men massive protester fra lokalbefolkningen reddet rekreasjonsområdet. (7 of 56) [ :22:01]

7 7. Søndre Skøyen gård deler mye av sin eldste historie med Nordre Skøyen. Gården nevnes i skriftlige kilder allerede fra 1396 som Lille Skøyen, underlagt Store Skøyen (i dag Nordre Skøyen). Fra 1842 ble gården skilt ut fra Nordre Skøyen som selvstendig bruk. Gården er fortsatt i privat eie, og samme familie har vært eiere siden Fra midten av 1960-tallet ble det meste av jordene bebygd med boliger, og grunnlaget for gårdsdrift forsvant. (8 of 56) [ :22:01]

8 8. Høyenhall park. Høyenhall var opprinnelig en del av Nordre Skøyen og ble solgt til Petter Wessel Kildal i 1840-årene. Han startet i det små med brisselfabrikk (fargestoff) ved Østensjøbekken, men etablerte etter hvert mineralvannfabrikk og fruktpresse. (Opphavet til dagens Lilleborg fabrikker.) For å sikre råstofftilførselen, anla Kildal en stor frukthage på høydeplatået på Høyenhall. I 1870-årene var dette Norges største frukthage med bærbusker og frukttrær og ga arbeidsplasser til mange i distriktet. (9 of 56) [ :22:01]

9 9. Christinedal og Høyenhall fabrikker. Høyenhall fabrikker, landets eldste takpappfabrikk, ble etablert i Den lå like ved dagens Bryn senter, i svingen ved Østensjøveien, der det lenge var en rekke småbedrifter. På det meste hadde fabrikken 200 ansatte, og produktet "Norit" takpapp solgte godt. Villaen Christinedal, fra 1901, var hjemmet til fabrikkeieren Eduard Fetts familie. Etter påbygging i 1907 ble eksteriøret stort sett som det er i dag. Harry Fett, sønn av Eduard Fett, ble Norges første riksantikvar. Han gjorde Christinedal til et kultursentrum, bl.a. med en samling av Christian Krohgmalerier. Han fikk bygd en mosaikkterrasse, utsmykket av Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og andre kjente kunstnere. I årene ble villaen primært kontor for Høyenhall fabrikker. Fabrikken ble nedlagt i (10 of 56) [ :22:01]

10 10. Ryen gård lå ved Enebakkveien 116 og ble revet i 1983 for å gi plass til Ryenhjemmet (11 of 56) [ :22:01]

11 11. Østensjø skole. Rundt år 1900 fantes det i vårt område bare skoler på Bryn og Abildsø. Etter hvert som boligbyggingen skjøt fart, ble det behov for nye skoler. I 1914 besluttet formannskapet i Aker kommune å legge en ny skole ved nordenden av Østensjøvannet. Byggearbeidene ble satt i gang i 1915, men leiregrunnen var ikke egnet til bygging. Skolebygget sank, måtte rives og gjenoppbygges på fastere fjellgrunn. I 1917 kunne overlærer Johan Evje ønske de første elevene velkommen til det som i dag er den hvite bygningen. I 1925 ble skolen utvidet til det stilrene og vakkert plasserte skoleanlegget vi kjenner i dag. Maleren Bjarne Ness ( ) ferdigstilte veggmaleriet "Seierherren vender hjem" i gymnastikksalen i januar (12 of 56) [ :22:01]

12 12. Vadedammen. Kunstig anlagt, grunn dam tilrettelagt for vadefugl rett nord for Østensjøvannet. Anlegget ble utført i samarbeid mellom Østensjøvannets Venner og Norsk Ornitologisk Forening (Avd. Oslo og Akershus) i (13 of 56) [ :22:01]

13 13. Manglerud gård var kirkegods fra tidlig middelalder, krongods fra reformasjonen og har senere hatt en rekke private eiere. Gården ble delt flere ganger og besto til sist av tre atskilte gårder. Hovedhuset på Søndre Manglerud gård, som er den eneste gjenværende, ble bygget omkring 1840 og benyttes i dag som eldresenter. (14 of 56) [ :22:01]

14 14. Østensjø Terrasse Oldtidsveien. Et av veifarene til Oslo gikk i jernalder og middelalder langs østsiden av Østensjøvannet. Sommerveien gikk høyt i terrenget, vinterveien over isen. Veien er delvis bygd på en tørrmur i tre meters høyde over en lengde på ca. 20 meter - et betydelig veiminne. Det var først på 1700-tallet at veier ble farbare med firehjulsvogn, tidligere var det kun rideveier. Denne veien ble brukt helt til Østensjøveien ble anlagt i 1850-årene. (15 of 56) [ :22:01]

15 15. Bjartbakken. Denne 50-meters hoppbakken lå nordøst for Hellerudveien 132. Bakken ble bygd på dugnad etter initiativ fra Idrettslaget Bjart, og sto ferdig rundt Her lå også en 20-meters bakke på 1970 og 80-tallet. (16 of 56) [ :22:01]

16 16. Sarabråtveien, fra Ulsrud gård via Ulsrudvann og inn til Sarabråten, ble anlagt rundt Thomas Heftye lot veien bygge for å lette adkomsten til Sarabråten for seg og sine gjester. Korketrekkeren ble bygget noen år senere som en ekstra attraksjon. (17 of 56) [ :22:01]

17 17. Diabasganger i Østmarkveien. Spalter fylt med størknet smeltemasse, kalles eruptivganger, og bergartene i dem er gangbergarter. Skjæringen i Østmarkveien har flere slike permiske diabasganger, i form av sorte/mørkegrå felt. (18 of 56) [ :22:01]

18 18. Ulsrud gård, Ulsrudveien 43, er i privat eie. Denne middelaldergården ble solgt til private på 1600-tallet. Første selveiende bruker var Ole Nilsen Kløften i Sønnen Nils ble gift med Berte Jacobsdatter som vevde stoffene som senere dannet grunnlaget for Akerdraktens Ulsrudutgave. Familien Burum har fra 1916 og inntil nylig eid gården. Gårdsdriften opphørte etter krigen. Våningshuset fra ca og en eldre drengestue er intakt. Låven, som lå der bilforretningen ligger, ble revet på 1980-tallet. Ved Ulsrudveien 21 ligger en gravhaug. (19 of 56) [ :22:01]

19 19. Østmarkseteren, ble bygget av Oslo og Aker kommuner i 1926 som kafé for turfolket, og gjenreist etter brann to år senere. Under krigen brukte tyske styrker lokalene og anla et større underjordisk anlegg her. Etter krigen ble Østmarkseteren igjen benyttet av turfolket, og familien Engblom har fra 1946 utviklet stedet til et førsteklasses restaurant- og selskapslokale. (20 of 56) [ :22:01]

20 20. Oppsal gård. Det norrøne navnet er Uppsalir som betyr den høytliggende gården. Oppsal gård ble etter all sannsynlighet skilt ut fra Østensjø gård før år 800 e.kr. Kirkegods i middelalderen (Oslo Bispestol) og krongods etter reformasjonen. I 1708 kjøpte oberst Peter Jacob Wilster eiendommen. Han eide også Abildsø. Norges desidert rikeste mann på slutten av 1700-tallet, Bernt Anker, eide Oppsal I 1919 kjøpte Hans Løvseth gården, og hans slekt eier den fortsatt. (21 of 56) [ :22:01]

21 21. Slåtteenga Sjøli. Kulturlandskapet holdes i hevd. Samspillet mellom de naturgitte forutsetningene og den menneskelige utnyttelse av området, har skapt et landskap med stort biologisk mangfold; fra kornåker til havnehage for hester, og slåtteeng. Tradisjonelt ble engene slått med ljå i juli/august. Denne driften skapte en meget artsrik vegetasjonstype. Slåtteenga på Sjøli har utviklet seg til en fargerik blomstereng, og mange arter har sin største forekomst nettopp i slåtteenga. (22 of 56) [ :22:01]

22 22. Tallberget - gravfelt. På toppen av Tallberget er det flere fredede graver fra jernalderen, 500 f.kr e.kr. Ingen arkeologiske utgravninger er foretatt, men gravene er røvet. I alt er det påvist fem sikre gravrøyser. Gjennom gravfeltet går det en oldtidsvei vi må anta er like gammel som gravene. (23 of 56) [ :22:01]

23 23. Flyttblokker på Tallberget. Under siste istid falt ofte store stein ned på isen fra omkringliggende fjellpartier. Disse ble deretter ført med isen og senere lagt igjen et annet sted. Slike flyttblokker finnes flere steder på Tallberget. (24 of 56) [ :22:01]

24 24. Eikelunden gravfelt. På toppen av Eikelunden er det registrert fire til fem graver fra jernalderen, 500 f.kr e.kr. Gravene, som trolig er branngraver, er kun registrert og fredet, ikke arkeologisk undersøkt. (25 of 56) [ :22:01]

25 25. Almedalen edelløvskog. Den dype forsenkningen i terrenget mellom driftsbygningen på Nordre Østensjø og Østensjøveien heter Almedalen, og ble tinglyst fredet av eieren Haakon Tveter i Dalen er tett tilvokst med edelløvskog i tillegg til gran; tildels preget av gammel alm som er brukket eller falt overende. Gjennom Almedalen går Ulsrudbekken. Dammen rett nedenfor Østensjøveien er rehabilitert i nyere tid. (26 of 56) [ :22:01]

26 26. Abildsø gård ble ryddet før år 800 e.kr. og er blant de eldste gårdene i vår bydel. Gården tilhørte kirken i senmiddelalderen, men kom i kronens eie ved reformasjonen. Private eiere overtok fra 1651 og mange ulike familier har bodd her gjennom årene. Wetlesenperioden ble innledet med landbruksskole i 1845, Norges andre, og Minna Wetlesens husholdningsskole fra 1865 som Europas første. Hovedbygningen er fra 1790-årene. I tillegg er det sidebygning, drengestue og stall. Gården og jordveiene ble fredet i henhold til kulturminneloven i Gården eies i dag av Abildsø Gård AS og brukes som kurs og konferansested. Jorda skjøttes av en forpakter. I 1875 ble jorda sør for Smedbergbekken solgt. Bl.a. ble Søndre Abildsø gård bygd rett nord for Abildsø skole og senere revet midt på 1950-tallet. (27 of 56) [ :22:01]

27 27. Smedbergbekken er en av Østensjøvannets viktigste tilførselsbekker og samtidig den mest forurensede. Bekken har utspring fra Langemosen (det gamle navnet på myrstrekningen som lå der Europaveien nå går), fra Lambertseter- og Karlsrudplatået, samt fra området mellom Manglerud og Ryen. Bekken, kalt opp etter en av Abildsøs mange husmannsplasser, går i hovedsak i rør, men er åpen langs Smedbergveien og ned til vannet. (28 of 56) [ :22:01]

28 28. Folkets hus, Abildsø, Smedbergveien 5, ble innviet i Oppført av Abildsø Arbeiderforening i samarbeid med Samvirkelaget etter at et tidligere lokale på Brannfjell fra 1923 brant ned. Her var det på 1950-tallet også kino en tid. (29 of 56) [ :22:01]

29 29. Østensjø gård. Funn av steinalderøkser på jordene til Østensjø gård kan tyde på at det har vært drevet jordbruk ved Østensjøvannet fra yngre steinalder, ca år f.kr. Selve gården Østensjø ble bygd i eldre jernalder, kanskje rundt år 500 e.kr. Gården kan ha fått navnet etter beliggenheten, øst for sjøen. Deretter har vannet fått navn etter gården Østensjøvannet. Gården var kirkegods, men fra reformasjonen i 1536 til 1660 var Østensjø i kongens eie. I 1656 ble Østensjø delt i to selvstendige gårder. Tveter-slekten eide gårdene i 160 år inntil nye private eiere overtok i Søndre Østensjø ble hovedsakelig bygd tidlig på 1800-tallet i empirestil. Nordre Østensjø ble bygd rundt 1870 i sveitserstil. (30 of 56) [ :22:01]

30 30. Østensjøvannet har vært betegnet som smørøyet i Østensjøbyen. Vannet og det omkransende natur- og kulturlandskapet kan vise til et særdeles stort biologisk mangfold. Hele 217 fuglearter og 440 plantearter er observert. Vannet og de sentrale områdene rundt er derfor fredet etter naturvernloven. Gårdene Østensjø og Abildsø med tilhørende jorder og kulturmark er fredet etter kulturminneloven. Vannet er svært næringsrikt, og vannkvaliteten betegnes som ustabil. Vannet er omgitt av turveier og er et av byens mest benyttede områder for rekreasjon. Naturrikdommen og den store variasjonen gjør at området brukes mye i undervisning, fra barnehager til universitetsnivå. Foreningen Østensjøvannets Venner har siden 1983 arbeidet aktivt for varig vern og forsvarlig skjøtsel av området. Reguleringsplanen for Østensjøområdet miljøpark ble vedtatt i (31 of 56) [ :22:01]

31 31. Bøler gård, Bølerveien 24, ligger vakkert til med hele bygningsmassen intakt. Gården er trolig fra jernalderen og ble i middelalderen benyttet som avlsgård av Fransiskanerklosteret og senere Oslo Hospital. I 1827 ble gården solgt til private, og har fra 1879 vært i Bøhler-familiens eie. Gården Nordre Bogerud ble kjøpt og innlemmet i Gårdstunet, med våningshus i sveitserstil, er ansett som bevaringsverdig av byantikvaren. Mesteparten av jorda ble solgt til kommunen etter krigen, og er nå bebygd. (32 of 56) [ :22:01]

32 32. Bøler Samfunnshus og bibliotek (arkitekt Sverre Fehn, 1972) og Bøler bad (arkitektene Endresen & Grevskott Larsen, 1979) ble bygget etter lokalt initiativ og pengeinnsamling gjennom mange år. Samfunnshusets spesielle arkitektur og utforming har helt siden oppføringen vært gjenstand for debatt. (33 of 56) [ :22:01]

33 33. Bølerbekken er en av Østensjøvannets viktigste tilførselsbekker. Den har sitt nordligste utspring i et myrområde øst for Trasop, og bekk-en får senere tilførsel fra Skøyenputten, Ulsrudvann, Bølerputten (lå der Haraløkka idrettsanlegg er nå) m.fl. Bekken ligger i dag hovedsakelig i rør, men renner åpent fra Bøler kirke ned til vannet. Øst for Eterveien ligger en flott foss, der det tidligere trolig har vært kverndrift. (34 of 56) [ :22:01]

34 34. Abildsø skole startet i Det opprinnelige bygget lå der den hvite trebygningen ligger i dag. Skolen brant ned i 1912, men ble gjenreist kort tid etter på den samme grunnmuren, og ble da brukt. Da ble den brukt til overlærerbolig. Skolen hadde tidligere fått utvidelse mot øst, og det var disse bygningene som nå overtok. Den gule murbygningen ble bygd på 1930-tallet. Ytterligere utvidelse fant sted til 100-årsjubileet i Den siste utvidelsen ble sluttført i Abildsø skole er Oslos eldste grunnskole med tilhold på samme sted. (35 of 56) [ :22:01]

35 35. Den norske Eterfabrikk ble etablert i år 1900 av ingeniør Frans Holst. Eiendommen, med fabrikk og småbruket Fagerås, ble skilt ut fra Nordre Bogerud som på den tiden tilhørte Bøler gård. Fabrikken har nå produsert eter i over ett hundre år, og tidvis kan vi i nærområdet fremdeles kjenne en svak lukt fra produksjonen. Den gamle fabrikkpipen i tegl er et lokalt landemerke. (36 of 56) [ :22:01]

36 36. Bølerlia. Høyblokkene på 12 etasjer i Bølerlia har i alle år vært omdiskutert, men er også premiert for sin arkitektur. Utsikten fra de øverste etasjene er utrolig. Forfatteren Tove Nilsen forteller i sine bøker ("Skyskraperengler" m.fl.) om drabantbyoppvekst her. Her bodde også en av Oslos byoriginaler, Peder Gunvald Hermansen, kjent for sine meget varierte og uvanlige antrekk. (37 of 56) [ :22:01]

37 37. Sørli, tidligere husmannsplass under Bråten, er i kommunalt eie. Plassen er den eneste gjenværende av de mange plassene rundt Nøklevann, og var lenge bebodd av folk med tilknytning til Skogvesenet. Sommeren 2004 ble deler av det gjenværende kulturlandskapet ryddet og lagt ut til beite. (38 of 56) [ :22:01]

38 38. Kunstnerboligene i Nøklesvingen fra 1959, borettslaget Trolltun, har vært hjem og arbeidsplass for en rekke kjente kunstnere som f. eks. Carl Nesjar, Anne-Cath. Vestly, Fritz Røed, Solveyg W. Schafferer og Thorstein Rittun. Mye av bydelens kunstneriske utsmykning har sin opprinnelse i dette miljøet. (39 of 56) [ :22:01]

39 39. Rundsva ved Langerudbekken. Disse bergknausene er formet av isen under siste istid. På "støt-siden" er overflaten glatt med skuringsstriper. "Le-siden" ble tvert avkuttet og uregelmessig. (40 of 56) [ :22:01]

40 40. Bogerudmyra har i tidligere tider vært drenert og benyttet til eng og åker. Rester av dreneringsgrøfter sees flere steder, spesielt på østsiden. I forbindelse med utbyggingen av distriktet på 1960-tallet ble våtmarksområdene søkt vernet ved at det ble gravd kanaler i en ring rundt det lille vannet Klopptjern midt inne i området. Bogerudmyra er kjennetegnet ved at den har en sjeldent interessant flora med en rekke utrydningstruede planter. Den er samtidig en verdifull hekkeplass for fugl. (41 of 56) [ :22:01]

41 41. Bogerud gård, Bogerudveien 102, er eid av kommunen. Denne middelaldergården ble delt i to bruk på 1700-tallet. Nordre Bogerud er senere lagt til Bøler gård og våningshuset er flyttet dit, men våningshuset på Søndre er intakt og benyttes i dag som barnehage. Gården var lenge eid av Oslo Hospital og drevet av forpaktere. Gårdsdriften opphørte rundt 1960 i forbindelse med utbyggingen av området. (42 of 56) [ :22:01]

42 42. Bakkehavn. Her lå plassen Lopperud under Abildsø, senere kalt Bakken. I hestehavna ble det nåværende våningshuset i sveitserstil, samt driftsbygninger oppført i 1896 av Olaf Larsen, den senere eier av Asola Chokoladefabrik. Gården ble i familiens eie til Oslo kommune kjøpte den i Gårdsdriften opphørte på 1960-tallet. Galleri Bakkehavn var i drift fra begynnelsen av 1980-tallet til Havnehagan Friluftsbarnehage har tilhold her i dag (43 of 56) [ :22:01]

43 43. Bråten gård ved Nøklevann er revet og innmarka delvis neddemmet. Gården var eid av Oslo Hospital på 1700-tallet og solgt til private på midten av 1800-tallet. Siste eier før kommunen overtok i 1903 i forbindelse med sikringen av Nøklevann som drikkevannskilde, var familien Hansen. Våningshuset ble lenge benyttet av skogvesenets folk og deretter stående tomt. Etter omfattende hærverk ble huset til slutt revet på 1960-tallet. Grunnmuren sees fremdeles ved badeplassen. (44 of 56) [ :22:01]

44 44. Rustadsaga, serveringssted eid av kommunen og drevet fra 1920-tallet og fram til 1977 av familien Halvorsen. Nå er det nye bestyrere. Sagbruket var i drift fra 1600-tallet fram til Demningen ved utløpet fra Nøklevann er bygd i to omganger, og vannstanden er betydelig hevet. (45 of 56) [ :22:01]

45 45. Gravfelt ved Rustadgrenda 1. Sørvest for trygdeboligen ligger det to fredede graver som er vanskelig å oppdage. Begge er arkeologisk undersøkt, og inneholdt branngraver fra ca. 600 e.kr., dvs. folkevandringstiden. (46 of 56) [ :22:01]

46 46. Bjørnsenskogen utgjør en viktig skjerming mot E 6, og er også et vesentlig bidrag til det gode bomiljøet på Abildsø. En reguleringsplan for næringsutbygging ble avvist; grunnforholdene var ikke egnet til dette. Siden skogen ikke har vært utsatt for skjøtsel på over 100 år, har den fått et urskogpreg og et overraskende rikt fugleliv. (47 of 56) [ :22:01]

47 47. Langerud gård, Løvsetfaret 114, er en middelaldergård som allerede på 1300-tallet var delt i Nordre og Søndre. (Nordre Langerud er senere gått inn i Abildsø.) Gårdsanlegget på Søndre er intakt, men innmarka er nedbygd. I middelalderen var gården eid av kirken, men etter reformasjonen solgt av kongen til private i Familien Furu har vært eier siden På høyden mot Bakkehavn og langs oldtidsveien bak Langerud sykehjem ligger det fredede gravfelt (48 of 56) [ :22:01]

48 48. Rustad gård, Rustadgrenda 28. Denne middelaldergården ble solgt til private eiere på midten av 1600-tallet, og senere kjøpt av Heftye i forbindelse med hans ervervelse av skog rundt Sarabråten. Kommunen overtok ved forrige århundreskifte, da Nøklevann skulle sikres som drikkevann. Gården drev bl. a. med melkeproduksjon fram til utbyggingen av området på 1960-tallet. Våningshus med stabbur og uthus er bevart, men er inneklemt mellom blokkbebyggelsen. Stedet er nå tatt i bruk som barnehage. (49 of 56) [ :22:01]

49 49. Skraperudtjern har navn etter den gamle middelaldergården Skraperud, som forsvant etter svartedauden. Gården lå trolig øst for vannet. I bekkefallet ned fra Rustadsaga har det tidligere vært kverndrift i tillegg til selve saga. Vannet er en del av Ljanselv-vassdraget. (50 of 56) [ :22:01]

50 50. Gravfelt og oldtidsvei ved Langerud sykehjem. Over høydedraget ved Langerud sykehjem finner vi rester av oldtidsveien fra Follo og Enebakk. Langs veien er det et fredet gravfelt med ni gravrøyser fra romersk jernalder (0 400 e.kr.). Vintertraséen av dette veifaret gikk over Langemosen ved Abildsø og videre til Oslo. (51 of 56) [ :22:01]

51 51. Skullerud gård. Denne middelaldergården ble solgt til private på 1600-tallet, senere eid av Cudrio- og Bukierfamiliene som hadde store eiendommer sør i Aker, og så fra 1928 familien Opsahl. Gården drev med melkeproduksjon fram til utbyggingen av området startet. Tunet, bak hagesenteret, er godt bevart med en vakker hovedbygning fra første halvdel av 1800-tallet. (52 of 56) [ :22:01]

52 52. Skullerudstua. Serveringsstedet ble bygd av Oslo kommune i 1980 og drives av Skiforeningen. Her finnes både garderober med dusj og badstue, selskapslokaler og kafé. Stedet er sammen med Rustadsaga en av våre viktigste innfallsporter til Østmarka. Fra samme område gikk under krigen kurér- og flyktningeruten "Timian" gjennom marka, over Øyern og til Sverige. Man antar at nærmere 300 personer ble loset trygt over grensen langs denne ruten i løpet av krigsårene (53 of 56) [ :22:01]

53 53. Tuberkulosehjemmet ble reist i 1928 av lokale krefter på Nordstrand med bistand fra Nasjonalforeningen mot tuberkulose. Hjemmet ble lagt hit bl.a. fordi dette var tilstrekkelig avsides m.h.t. smittefare. (54 of 56) [ :22:01]

54 54. Sagløkka var tidligere husmannsplass under Skullerud gård, og er nå i kommunal eie. Her bodde på 1800-tallet sagmesteren på den nå forsvunne Skullerud sag. Bygningen brant for få år siden, men er nå gjenreist samtidig som den gamle sagdammen er gjenskapt. Huset disponeres av Miljøprosjekt Ljanselva og benyttes til undervisning og arrangementer. (55 of 56) [ :22:01]

55 55. Ljanselva. Vassdraget har Lutvann, Nøklevann og Skraperudtjern i Østmarka som sine viktigste kilder. Fra Skraperudtjern til Skulleruddumpa ble elven tidligere ofte kalt Skullerudbekken. Ved Ljabru forener den seg med Gjersrudbekken og den ender til slutt i fjorden ved Fiskevollbukta (det siste strekket dessverre i tunnel). En rekke steder har elven vært brukt som energikilde, bl.a. ved Rustadsaga, Skullerud sag og en rekke ulike virksomheter lengre nede i vassdraget. Naturen i elvedalen er mange steder overraskende frodig og urørt, og det arbeides aktivt med å legge forholdene bedre til rette for fiske. En flott turvei er anlagt langs elven, bl.a. fra Skullerudstua til Skulleruddumpa. (56 of 56) [ :22:01]

Medlemsblad for Østensjø historielag Nr. 4 - juni 2006

Medlemsblad for Østensjø historielag Nr. 4 - juni 2006 Medlemsblad for Østensjø historielag Nr. 4 - juni 2006 Ny tid møter gammel: Høyblokk under oppføring på Bøler i 1955. Foto: Jens A. Selmer Østensjø lokalhistoriske bilder: Noen glimt fra Østensjø bydels

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby Levende vassdrag Om oss Oslo Elveforum (OE) er en sammenslutning av frivillige arbeidsgrupper som sammen med de kommunale etater, bydeler, velforeninger/borettslag, jeger- og fiskeforeninger m.fl. arbeider

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Frogn videregående Frogn videregående skole. Den nye skolen, som har adresse i Holtbråtveien 51 i Drøbak. Skolen ble overtatt 15. juni 2006, og ble offisielt åpnet 15.

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag Det innkalles herved til årsmøte i Østensjø historielag Tidspunkt : 13.mars 2012 kl 19.00 Sted: Nordre Skøyen Hovedgård, 1.etasje, Søndre del Dagsorden 1)

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

Velkommen til Tor Jonssons veg 11... 4 store og innholdsrike familieboliger over tre plan med meget god standard. Gode utsikt/solforhold.

Velkommen til Tor Jonssons veg 11... 4 store og innholdsrike familieboliger over tre plan med meget god standard. Gode utsikt/solforhold. Velkommen til Tor Jonssons veg 11... 4 store og innholdsrike familieboliger over tre plan med meget god standard. Gode utsikt/solforhold. Eiendommen har beliggenhet i et meget attraktivt, sentralt og familievennlig

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Medlemsblad for Østensjø historielag Nr. 6 - mars 2008

Medlemsblad for Østensjø historielag Nr. 6 - mars 2008 Medlemsblad for Østensjø historielag Nr. 6 - mars 2008 Kuskeboligen på Sarabråten bygget av Thomas Heftye i 1857. Kuskeboligen var serveringssted fram til 1943. Bygningen brant i 1971. * Industri *Isskjæring

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. Side 1 av 17 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19

Detaljer

Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag.

Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag. Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag. Oversikt utarbeidet av Akershus Bygningsvernsenter v/per- Willy Færgestad Daglig leder Drøbak, 17.04.2013 Drøbak

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Geitestranda-Varden-Ormeleina

Geitestranda-Varden-Ormeleina Geitestranda-Varden-Ormeleina Håøya er et naturreservat, vær varsom og vis hensyn Håøya Høya er 5500 mål stor og høyeste punkt er 231m over havet. Omkring år 1400 ble øyene i Oslofjorden lagt under Maria

Detaljer

Holtskogen/Stubberudskogen

Holtskogen/Stubberudskogen Holtskogen/Stubberudskogen Parkering: Frogn videregående eller Ottarsrudkiosken Frogn videregående skole. Den nye skolen, som har adresse i Holtbråtveien 51 i Drøbak. Skolen ble overtatt 15. juni 2006,

Detaljer

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Ved Trine Johnsen 15. Oktober 2009 19.10.2009 Oslo Elveforum 1 19.10.2009 Oslo Elveforum

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård Det innkalles herved til årsmøte i Østensjø historielag. Tidspunkt: onsdag 11.mars 2015 kl. 19.00. Sted: Nordre Skøyen Hovedgård,

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Side 2 Beskrivelse Ruinen på Rokoberget er en kirkeruin

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

I N D R E. Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D

I N D R E. Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D I N D R E Sjøstua på Nesoddtangen O S L O F J O R D Dette heftet inngår i en serie av kulturhistoriske hefter som Follo museum har laget til hyttene som Kystleden Indre Oslofjord disponerer. Follo museum

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

file:///users/kwn/sites/hiof/2011/sem002/dd/illustrert_tekst.html GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå.

file:///users/kwn/sites/hiof/2011/sem002/dd/illustrert_tekst.html GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå. GAMMEL-KLEPPE Lidenskap eller galskap? -om restaureringen av Gammel-Kleppe i Vågå. Vår historie er viktig for vår identitet, trivsel og tilhørighet. Den gir oss grunnlag for å forstå den tiden vi lever

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

23 Lysaker. Simensbråten. Lørdag. Mandag - fredag. Søndag

23 Lysaker. Simensbråten. Lørdag. Mandag - fredag. Søndag 23 Lysaker Simensbråten Lysakerlokket Lilleaker Radiumhospitalet Smestad Ullevål stadion Nydalen stasjon Storo Økern T Brynseng T Ryen T 0540 0546 0549 0552 0557 0601 0603 0609 0614 0617 0619 0600 0606

Detaljer

Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024

Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024 SEQ CHAPTER \h \r 1 Oslo kommune Friluftsetaten Arkiv: Oslo, 30.4.2008 Høringsuttalelse til Byøkologisk program 2008 2024 For Østensjøområdet miljøpark er det særlig innsatsområde nr. 5 om å bevare og

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Skiphelle-Røis-Skanseåsen bygdeborg

Skiphelle-Røis-Skanseåsen bygdeborg Skiphelle-Røis-Skanseåsen bygdeborg Hulveier. Fra Skiphelle går man over broa for så å følge stien nordover langs bekken. Den første bakken opp langs Odalsbekken går i en eldgammel hulvei med sin karakteristiske

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT Kulturstien Hjellevannet rundt er en 5,6 km lang tur uten start eller ende rundt Hjellevannet. Turen går langs Hjellebrygga gjennom industri- og handelsområder på Klosterøya,

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Vinter-OL i Oslo 1952 en folkefest Bildet over er fra åpningssermonien 15. februar på Bislett.

Vinter-OL i Oslo 1952 en folkefest Bildet over er fra åpningssermonien 15. februar på Bislett. Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag Det innkalles herved til årsmøte i Østensjø historielag Tidspunkt : onsdag 19.mars 2014 kl. 19.00 Sted: Nordre Skøyen Hovedgård, 1.etasje, Nordre del Dagsorden

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde

KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde Fylke: Møre og Romsdal Kommune: 1502/Molde Gårdsbruk/Villa Rusinstitusjon Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune Skjoldnes November 2007 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2015/2219 Arkivkode: 113/1 Saksbehandler: Gro Grinde Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og utvikling 11.02.2016 Tillatelse til dispensasjon, fradeling

Detaljer

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011 2011 DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR PLANBESKRIVELSE Åsmund Rajala Strømnes 15.04.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Del av Leknes sør Kommune: Vestvågøy kommune Tiltakshaver:

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet.

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet. Årungenvassdraget, Årungenelva, Årungselva og Årungsbekken er alle navn på samme vannvei Vannveier i Akershus: Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Haldenog Øyeren-vassdragene. Store elver: Nitelva,

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget Kommuneplankonferansen 2009 Hordaland fylkeskommune 28. oktober 2009 Ole Ivar Folstad, sjefsingeniør, Trondheim

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Trafikksikkerhets tiltak for reduksjon av risikoer tilknyttet anleggstrafikk

Trafikksikkerhets tiltak for reduksjon av risikoer tilknyttet anleggstrafikk Trafikksikkerhets tiltak for reduksjon av risikoer tilknyttet anleggstrafikk Hellerud-Godlia Baneveien (Låveveien) Tvetenveien Bil-lass total 500 Mai 2015 Nov. 2015: Etablere fysisk skille mot kjørevei

Detaljer

Elver i syd. Gjersjøelva grenseelv mot Oppegård. Artikkelserien med Oslo Elveforum på tur langs byens vannveier har nådd bygrensen i

Elver i syd. Gjersjøelva grenseelv mot Oppegård. Artikkelserien med Oslo Elveforum på tur langs byens vannveier har nådd bygrensen i Langs Oslos elver og bekker: Elver i syd Artikkelserien med Oslo Elveforum på tur langs byens vannveier har nådd bygrensen i sydøst. Vår veivisers håp er at artiklene inspirerer til utflukter i Oslos blågrønne

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

Stormoenbygningen. Rostadstugu

Stormoenbygningen. Rostadstugu Rollag bygdetun I 1960 startet arbeidet med å bygge opp Rollag bygdetun, den første bygningen var Kvenna som ble satt opp av Statens kornforretning. I forkant ble det oppnevnt Kulturnemnd og Museumsnemnd

Detaljer

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning RAPPORT: Arkeologisk overvåkning Sak Nøtterøy kirkegård, utskifting av gjerde Gbnr 126/1 Kommune Nøtterøy Saksnummer 201211630 Rapportdato 12.02.2013 www.kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Adresse: Nøtterøy

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Oslo kommune Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus Innhold Side Forslagsstillers forslag til hovedgrep 3 s stedsanalyse - Stedets historiske utvikling 4 - Primære overordnede elementer

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

Hamar. på opplevelsestur langs Mjøsa

Hamar. på opplevelsestur langs Mjøsa Hamar på opplevelsestur langs Mjøsa «Samma å je er hen bære je ser Mjøsa» Strandpromenaden er en tilrettelagt tursti langs Mjøsa få minutter fra Hamar sentrum. Du kan ta deg fram til fots eller på sykkel.

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

Et nytt kapittel i sandneshistorien

Et nytt kapittel i sandneshistorien Et nytt kapittel i sandneshistorien En by i sunn og modig vekst Sandnes er byen som vokser raskest i Norge. Antall innbyggere i Sandnes øker, blant annet fordi stadig flere tilflyttere fra nabokommuner

Detaljer

Dette er Gran Stasjon

Dette er Gran Stasjon AKERSELVA JUNI 2008 Dagen før vi reiste til Frankrike, lørdag den 21. juni, gikk vi langs Akerselva. Den er ca 8 km lang og danner avslutningen av Nordmarks-vassdraget som strekker seg 47 km fra Puttungene

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

FAU Husmansplassen barnehage v/ Åse Holvik

FAU Husmansplassen barnehage v/ Åse Holvik Årstall Vei/Område Forslag Ansvarlig myndighet 2013 Manglebergveien 2013 Traktorveien, Manglebergveien, Solbakkveien 2013 Traktorveien, Manglebergveien, Solbakkveien, Høyenhallveien 2012 General Ruges

Detaljer