Areal til skapende lek, læring og utforskning i barnehagen

Transkript

1 Areal til skapende lek, læring og utforskning i barnehagen vilkår og reguleringer av barns utforskning, lek og læring inne og ute med særlig vekt på personalets rolle. ved Bente Fønnebø, Institutt for barnehagelærere og Christian Nordahl Rolfsen, Institutt for bygg og energiteknikk, Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Innhold Bakgrunn for forskningsfokus: Seminarer, samtaler med barnehagepersonalet, vandringer og undersøkelser av arealbruk i et utvalg barnehagen i Oslo ( ) Studentprosjekter ( ) Aktuelle problemstillinger og funn: Ulikt syn hos barn og personalet på hva som forstås som attraktive eller brukbare leke- og læringsarealer Ulikt syn på «høy og lavstatus» steder Reguleringer av areal (avstengte eller forbudte) Oppsummering: Behov for mer kunnskap om det å utvikle og etablere nye pedagogiske arenaer i barnehagen Ytterligere fokus på de yngste barnas arealbehov i fremtidige læringsarenaer.

3 Problemstillinger Hvordan kan fokus på ubenyttede eller regulerte arealer i barnehagen bidra til ny kunnskap om barnas utforskning, improvisasjon, lek og læring? Kan trengsel om tilgjengelige arealer, forbud og regler for arealbruk hindre gode læringsarenaer? Veiledende arealnorm moden for ny vurdering? Er de yngste barns kroppslige og nonverbale behov ivaretatt i dagens læringsarenaer i barnehagen? Utfordringer Er (nok) arealer tilgjengelig for barna? Gjennomgangsarealer inngår i de 5,3 m2 inne, 31,8 m2 ute (under 3 år) Ny forskning på de yngste barns kroppslige uttrykk. Universell utforming / sikkerhet - årsaker til avstengte arealer

4 Aktuelt lovverk og nasjonale rammeplaner: Alle fysiske areal ute og inne i en barnehage er pedagogiske læringsarenaer: Stortingsmelding 24 (2013) stiller krav i forhold til det fysiske miljøet og at det skal fremme lek, læring og omsorg. Rammeplan for barnehagelærere (2012) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). Tidligere undersøkelser Becker, A. & Evenstad, R. (2010). Vi trenger førskolelærere med kompetanse på fysisk miljø, Første steg nr. 2 /2010. Nordin- Hultmann, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskapning, Pedagogisk forum Forskningsnettverk barn og rom -Spaces and places for children

5 Starten: «Barnehagebygg i storby» såkorn-midler, TDM og KLOK, HIOA ( ) Delprosjektet: Forskningsgruppa Barnehagebygg i storby - materialitet, lek og læring (Såkorn ) Rom for en ny barnehage intensjoner og realisering. Randi Evenstad og Aslaug A Becker Vårt het «Ubrukte arealer ubrukte ressurser» Tre fakulteter ved HIOA samarbeidet om dette. Medlem. Forskningsnettverk barn og rom Spaces and places for children Publisert presentasjon. ROM konferanse i

6 Fremtidige læringsarenaer i fokus: - Diskusjoner med de som er i barnehagemiljøet - om pedagogiske arealer i egen læringsarena. - Feltvandringer der personalet satte ord på det aktuelle fysiske miljøets funksjon for dem og barna, f eks. knyttet til trengsel om attraktive rom (garderoben), regler for bruk av ganger, korridorer (som inngår i pedagogiske arealer). - Studentprosjekt: ingeniørstudenter på feltarbeid, «case «der barnehagelærerstudenter laget tegninger til et tenkt arkitektkontor som skulle planlegge ny stor barnehage - Visjoner og ideer (tertiære artefakter = visjoner om drømmearkitektur, design, verksteder og rom i barnehagen. Ødegaard, 2012, Fønnebø & Rolfsen, 2014, Fønnebø, 2014) - Gjennomførte romanalyser i tre barnehager der vi utfordre til kritiske refleksjon i forhold til å beholde, avvikle, utvide, endre og etablere pedagogiske rom i aktuell læringsarena Faglige samtalene med personalet og studenter ved barnehagelærerutdanningen og Ingeniørutdanningen.

7 Enkel pedagogisk romanalyse: (endringsmuligheter) Steder som skal beholdes Steder som skal avvikles Steder som skal utvides Steder som skal endres Steder som skal etableres (Clark, 2010) Rommets funksjon Utnyttelse og fleksibilitet av rommet Rommets muligheter for flere læringsprosesser samtidig Mulighet for avgrensning Møbler og utstyr (inventar) for lek og læring Møbler og utstyr som fremmer samspill Møbler i forhold til gulvareal som aktivt Barnas spor i rommet, byggverk, tegninger og annet. (Bygger på Moser, 2012)

8 Er barn og personale i utakt i syn på attraktive rom? Barna Velger kortreiste steder (grøftekanter) Vil gå selv i arkitektur og rom i nærmiljøet Vil samle på pinner, stein, sand og jord (samleglede) Velger rennende vann, søledammer, is, sørpe, snø, Velger bratte oppoverbakker og utforbakker Vil klatre, krype og oppsøke gjemmesteder inne og ute Velger gulv med ulike nivåer, trapper, steder å undersøke med kropp barn velger mobile, flyktige verksteder «til og fra»- steder løpe mellom-steder «Her og nå» - improvisasjon og lek Personalet ønsker ny kunnskap om det fysiske miljøets betydning for barna. Uttrykte entusiasme for å endre rom. Mente de hadde manglende kunnskap om hvordan rom, design, arkitektur påvirker barna. Savnet rom for spontanlek/læring, verkstedpreg, gjenbruk og naturmaterialer som inngang til kunnskap. Hemmes av ute -vakt på oversikt-steder Noen velger tørre sitteplasser, flate steder. Har vaner: med vogn til mål f. eks faste parker eller uteplasser. Arvet regler for avstengte steder Sikkerhet sentralt i valg av plassering ute (HMS)

9

10 Hva er et areal til skapende lek, læring og utforskning i barnehagen? Aktuelle diskusjonstemaer videre: Aktuell forskning: Forskning om stress-skapende elementer (Marjanna de Jong: gjennomgangsrom) Vi ble opptatt av: Ganger og garderober er del av barnas pedagogiske areal, - hvilke konsekvenser får det for arkitekten? Hvilke utfordringer gir det? (læringsarena) Garderobe og korridorer regnes med i de kvadratmeterne som er anbefalt arealnorm («stressede rom») Det betyr at dette er pedagogiske rom og læringsarenaer, hvilke konsekvenser gir det? Aktuelle publikasjoner Barn lager nye rom, Fønnebø & Rolfsen. (2014). Barns yndlingssteder og ubrukte arealer i barnehagen, Fønnebø & Rolfsen. (2012). Nordisk barnehageforskning.no

11

12 Hva valgte fordypningsstudenter når de satte ord på og tegnet drømmebarnehager?

13 Hva tenker 3je års studenter om optimale læringsmiljøer og «drømmebarnehager»? Mange møtesteder for fortelling, spill, formidling Mobile verksted og læringsareal ute Fagområder synlig i faste verksteder inne (språk - mattekrok, emnehjørne, konstruksjons - byggested), Dokumentasjonssteder på overraskende plasser (gulv, tak, gjerder, tavler ute og inne) Tuneller og uterom med trær, skog, grønnsaker og bærbusker (90 stud. Barnehagelærerstud. Kunstpedagogisk fordypning. HIOA.2010)

14 Ingeniørstudentenes prosjektoppgave: Mange barnehager sliter med å finne god bruk av arealer ute og inne. I de valgte barnehagene har personalet uttrykt at de må jobbe mer med hvordan arealene brukes. Dere kan intervjue kontaktpersonene vi har gitt dere, observere barnas bruk av arealer kontra personalet. Dere skal se på arealutnyttelsen i barnehagen. Dere kan godt lage en formel eller forslag til god arealbruk. Hvor mye av barnehagearealet bruker barna? De yngste barna hvordan bruker de arealene? Er det mye støy, som hemmer leke- og læringsarealene? Er det andre forstyrrelser som gjennomgang i sentrale arealer? Annet? 5 studentgrupper besøkte tre ulike barnehager i Oslo.

15 «Vi så et ikke bare levere arbeidskraft, vi skal levere løsninger for et samfunn i endring.» Kari Toverud Jensen, rektor HiOA «Vi så et areal som var stengt av med gjerde, vi skjønte ikke hvorfor» Ingeniørstudenter, 2012, HIOA

16 Studentenes kommentar: «Vi så et areal som var stengt med gjerde. Vi skjønte ikke hvorfor. Barna uttrykte at de var veldig glad i å ake. Det ene avstengte arealet kunne muligens åpnes for aking og avlaste presset på den andre sandkassen hvor vi så at det oppsto krangel. Nåværende uterom ser lite ut om alle 72 barn skal være ute samtidig. Da vi besøkte barnehagen akte de på en liten bakke som ligger på nedsiden av parkeringsplassen på forsiden. Dette er også en av de grunnene til at lekeplassen foran blir mest brukt.»

17 Skjerming mot trafikken med 2 gjerder, fjerning av gjerde lenger vil gi et godt ake areal. (Studentkommentar/ 2012)

18 Et trist inngangsparti til barnehagen, dårlig arealbruk? Hvordan ønsker barnehagen barna velkommen?

19

20 Videre forskning på arealbruk Aktuelle forskningsspørsmål: Er det steder hvor det er mange barn, hva er spesielt med dette arealet? Er det arealer som ikke brukes, hva kjennetegner dette? Er det steder ute som barna aldri oppsøker, hvorfor? Har personalet og barn ulikt syn på bruk av læringsarenaer? Studentenes spørsmål: Hvor mye av barnehagearealet bruker barna? De yngste barna hvordan bruker de arealene? Er det mye støy, som hemmer leke og læringsarealene? Andre forstyrrelser som gjennomgang i sentrale lekearealer?

21 Oppsummerende: Vi må øke samspillet med personalet i den komplekse barnehagen om de fremtidsrettede læringsarenaer

22 Oppsummering Utfordring 1):Å ta i bruk hele barnehagen som pedagogiske læringsarenaer Utfordre til ny bruk av alle arealer (avstengte, forside-bakside) Problematisere årsaker til avstengte arealer: Ubrukte arealer må gjøres tilgjengelige slik intensjonen var Veiledende norm 5,3 m2 inne, 31,8 m2 ute, kan den økes? Er det nok plass særlig i forhold 1-3 år? Er barnehagene bygget for de yngste? Aktuelle forskrifter Helsedirektoratet. (2013). Miljø og helse i barnehagen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag for barnehagevirksomheter. Oslo. Aslaksen, Finn, Næss, Marianne & Klungrehaug, Atle. (1997). Barnehagenes bygninger og utearealer. [Oslo]: Barne- og familiedepartementet. Statens helsetilsyn. (1998). Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v (Bind 3-98). Oslo.

23 Videre forskning Å finne ut mer om barnehagen som et lærende og nyskapende sted for variert fysisk ek og kreativitet, læring og improvisasjon Utfordring 2) Finne ut mer om barnas bruk av arealer og om det er motsetninger mellom personalet og barna på hva som er kvalitet Foreta forskning på barnas syn på rom Formidle pedagogiske romanalyse der personalet er i sentrum Finne ut mer om personalets syn på arkitektur, design og rom Sikre at alle barna (1 6 år) opplever seg selv som deltager i et utforskende læringsmiljø Fjerne farer fremfor å gjerde dem inn!

24 Kilder: Becher, A.A. & Evenstad, R. (2012). Muligheter og utfordringer mellom materialitet og pedagogisk virksomhet s I Krogstad m.fl.(2012). Rom for barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. Bjørklid, P. (2005). Lærande och fysisk miljo. Bind nr. 25. Stockholm: Myndigheten for skoleutveckling. Clark, A. (2005).Transforming childrens spaces. London: Routledge. De Jong, M.(2005).Rummets magt og magten over rummet. I Karlsen (red) Arkitektur, krop og læring. København: Hans Reitzels Forlag. Fønnebø, B. (2014). Kunstneriske bevegelser i barnehagen,-de yngstes formgiving, bildeskaping og verksteder. Oslo. Cappelen Damm Akademiske. Fønnebø,B. & Rolfsen, C.N. (2014). Arealer til skapende lek og læring i barnehagen. Nordisk barnehageforskning 2014,volum7. Fønnebø, B. & Rolfsen, C. N. (2012). Barns yndlingssteder og ubrukte arealer i barnehagen. s Oslo: Første steg, nr Fønnebø, B.(2012). Forming som jazzete improviserende bevegelser s I Otterstad, A.M.& Rossholt, N.(2013). Barnehagelærerutdanningens kompleksitet-bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Holm, A.M.(2011). Øko-art med små børn. Herning.DK. Av form. Moser, T(2012). Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsarbeid. (s ) I Krogstad, A. m.fl.(2012). Rom for barnehage- flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. Rolfsen,C.N. (2012). Bransjelære, HMS og tegning Oslo: Gyldendal Torbergsen, E.(2007). Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk Forum. Ødegaard, E.E.(2012). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget.