NR 2/2016 ÅRGANG 40 HUSKYBLADET

Transkript

1 NR 2/2016 ÅRGANG 40 HUSKYBLADET

2 God sommer! Madeleine Hanssen, nyvalgt leder i lokallag Troms. Foto: Magnus Davidsen.

3 Lederens hjørne Aller først vil jeg takke for tilliten - jeg gleder meg til å ta fatt på lederrollen i et så engasjert styre! Jeg ønsker at vi som raseklubb skal engasjere oss enda mer i de avlsverktøyene våre, utstilling og løp. Jeg har et mål om at vi skal kunne gi medlemmene enda bedre tilbud i form av løp, hvor raseklubben via lokallagene og våre ivrige medlemmer kan arrangere flere løp og sikre at kvaliteten opprettholdes i våre trekkhundprøver. Jeg har også som mål at raseklubben i større grad skal engasjere seg i de utstillingene rasen kan delta i. Raseklubben må etter min mening være enda mer aktive og klare i våre anbefalinger av dommere, og opprettholde det gode arbeidet som ble startet med dommerkonferansen i fjor høst. Dette er for meg viktige elementer i det å bevare rasen. Jeg synes avtroppende styre- og komitémedlemmer fortjener enda en stor takk. Det har vært mange engasjerte medlemmer som har gjort en enorm innsats for klubben. Dere har virkelig vist at dere brenner for klubben vår og den flotte rasen vår. Takk for en super innsats! Det var også passende at den innsatsen ble avsluttet med en val gjennomført spesialutstilling og en meget trivelig samling. Årsmøtet ble gjennomført på en god og effektiv måte, og jeg synes det er spesielt gøy å se at antallet medlemmer som stemmer ved årsmøte bare øker. Det er flott å se at engasjementer blomstrer! NSHK arrangerte et vellykket og veldig nyttig seminar om funksjonell anatomi på Åstjern. Jeg ønsker at vi skal smi mens jernet er varmt, og fortsette den trenden vi har startet med å dele kunnskap. Jeg tror det vil være en kjemperessurs for rasen om medlemmene har en arena hvor de kan får litt input at kunnskap og dele sine tanker, kunnskap og ønsker om rasen vår- Den tråden håper jeg vi kan fortsette på, og utviklet videre! I etterkant av årsmøtet har det blomstret opp med diskusjoner på FB. Jeg synes det skal være diskusjoner, det er bra for rasen vår. Men jeg har allikevel et lite hjertesukk, og håper at neste år blir det bedre. For når det kommer fram misnøye like i etterkant av årsmøtet er det gjerne sånn at det går et helt år fram til neste årsmøte før noen kan fremme et forslag og gjøre noe med det. Jeg håper derfor at om noen har tanker om hvordan klubben skal gjøre ting, om det er trekkhundprøver, helsetester eller avlsregler, så kom med forslag til årsmøtet! For det er der sakene avgjøres, og der makten til å gjøre noe ligger. Etter å ha skummet gjennom en del av diskusjonene på FB sitter jeg igjen med en følelse av at det må en aldri så liten holdningsendring i miljøet. Jeg synes den frie tanke er et supert utgangspunkt, men vi som raseklubb har et ansvar for å sikre kvaliteten på siberian huskyer i Norge. Derfor mener jeg bestemt at vi må komme fram til noen krav for hva NSHK anser som god avl. Vi trenger ikke nødvendigvis noen avlsrestriksjoner i forhold til registrering, men jeg mener det er uakseptabelt at raseklubben ikke har noen som helst krav eller formening om hva det kreves for å avle gode, rasetypiske og friske siberian huskyer. 1. juli 2016 Lina Stabbetorp 2/2016 HUSKYBLADET INNHOLD Lederens hjørne... 3 Invitasjon til høstsamling... 4 Redaktøren har ordet... 5 Protokoll fra årsmøtet... 6 Spesialutstillingen... 8 Tid for utstilling Premiebetegnelser Huggormbitt kan gi hevelser Funksjonell anatomi Hva er øyelysing? Presentasjon av styremedlemmer 26 NSHK på Camp Villmark Er hundeutstilling for brukshunder30 Bård Bakås Hundekryssord Helsetester Heteslag Preging og sosialisering Kløvhunden Trekkhund også om sommeren Så var vinteren på hell igjen Klubbeffekter for salg Norsk trekkhundchampionat N TCH Snøheimens Ross N TCH Heidiburghs Ghost Echo Hvorfor dømmer dommere ulikt.. 48 Nye registreringer Nye utstillingsresultater Kennelannonser Styret og komiteer AUGUST 2016 Er det deadline for innsending av tekst og bilder til Huskybladet 3/2016. Sendes til: huskybladet@gmail.com Mottar du e-post fra NSHK? Om du ikke gjør det, har du ikke korrekt e- post-adresse registrert i medlemsregisteret hos NKK. Du må selv endre den ved å gå inn på Min side. NSHK sender av og til ut e-post medlemmene, basert på e- post adresser som ligger i databasen hos NKK, men får fortsatt en del feilmeldinger. Ta kontakt med NKK om du trenger hjelp til å endre e-post-adressen din.. Foto: Stine Oppegaard. 3

4 HUSKYBLADET 2/2016 INVITASJON TIL HØSTSAMLING oktober 2016 Sataslåtten Camping, Ål i Hallingdal Norsk Siberian Husky Klubb har gleden av å invitere til årets høstsamling på Sataslåtten Camping. Samlingen er en sosial begivenhet der man kan treffe nye og gamle venner i Huskyklubben. PROGRAM FOR HELGEN Fredag 7. oktober Mulighet for felles grilling for tidlig ankommende Velkomst i bygdelokalet (like før campingplassen) Påmelding til Huskysprinten Lørdag 8. oktober Startliste vil bli hengt opp Start Huskysprinten: 5 km rundløype Samling på uteområdet ved grillplassen Felles middag (nærmere informasjon kommer) Søndag 9. oktober Valpeshow, 4-6 og 6-9 mnd (mer informasjon kommer) Huskysprinten Huskysprinten vil gå i en sløyfe på 5 km i lia ovenfor Sataslåtten med start og mål inne på campingplassen. Løypa går på gode grusveier langs en trase som er småkupert med et par skarpe svinger, men vurdert til å være fullt kjørbar også for store spann. Man kan melde seg på i følgende klasser: Type løp Medlem/Ikke medlem Snøreløping, 1-2 hunder 50/100 Sykling, 1-2 hunder 50/100 Kickbike, 1-2 hunder 50/100 Vogn, 4-, 6-, 8-spann og åpen klasse 100/200 Påmelding til Huskysprinten Sendes på e-post til leder av Sportskomiteen eller ved oppmøte på Sataslåtten innen torsdag 6. oktober kl Betaling må finne sted før løpet starter. Litt om Sataslåtten Camping Sataslåtten ligger idyllisk til på vestsiden av Hallingdalselva ca. 4 km før Ål sentrum. Campingplassen ligger på en slags odde ut i elva der terrenget er flatere enn mange andre steder i Hallingdal. I dette området finnes der også mange grusveier som egner seg til hundekjøring, bl.a. sløyfa som vi skal bruke til Huskysprinten. Campingplassen har store arealer med god plass til hundene. Overnattingsmulighetene på campingplassen (NB Ta med sovepose eller dyne/pute og kjøkkenutstyr) To-roms hytter med plass til 6 personer, kr. 420/døgn Ett-roms hytter med plass til 4 personer, kr. 270/døgn Stabbur med plass til 4 personer, kr. 350/døgn Stallen med plass til 4 personer, kr. 420/døgn Telt/lavo kr. 160/døgn Bobil/vogn kr. 180/døgn + strøm kr 30 Renhold kr 200 pr hytte Bestilling av overnatting på Sataslåtten camping Telefon: eller mobil: E-post: sataslatten.camping@gmail.com NB Ta med kontanter, de har ikke bankterminal Alternativ overnattingsmulighet Enok-hytter er ikke en del av campingplassen, men ligger i innkjørselen til denne. Disse hyttene har høyere standard med bad og TV. Enok-hytter med plass til 2 + evt 3 personer på hems, kr. 700/døgn (egner seg best for familier). Renhold kr 300, og kr 500 dersom hund har bodd inne på hytta. Ta med eget sengetøy, eller bestill på forhånd. Overnatting på Enok hytter bestilles direkte på mail til Gunnhild og Gunnar Nilsen, mail: gunnar@newlife.no. Veibeskrivelse Adkomst til Sataslåtten fra RV7: Når man kommer kjørende fra Oslo ligger Sataslåtten mellom Torpo og Ål. Etter å ha passert andre (av 2) avkjørsler til Torpo vil man etter 1.8 km få Torpomoen leir på høyre side. Kjør 3 km til, så får man avkjørselen til Sataslåtten på venstre side i en lang, slakk sving. Etter avkjørsel kommer bro over elva. Rett etter broen kjører man gjennom hyttetunet til Enok hytter, og deretter kjører man inn på campingplassen. RETNINGSLINJER FOR HUNDEHOLD PÅ NORSK SIBERIAN HUSKY KLUBBS SAMLINGER HILSING Forhør deg alltid med hunden(e)s eier før du lar dine hunder hilse på andres hunder på kjetting. Dette på grunn av mulig smitte av sykdommer (kennelhoste spesielt), lus etc. NATTLIG STØY Alle hunder skal legges i bil eller hundekasse mellom kl og kl Det finnes dog et unntak: Hunder som skal delta på vintersamlingens løp kan luftes tidligere enn kl , men vis hensyn! AVFALL Hundemøkk, halm og lignende skal samles og kastes på anvist sted. Er du usikker på hvor avfallet skal kastes ta enten kontakt med sportskomiteen eller stedets eier. VIS HENSYN Ta hensyn til samlingens naboer, grunneiere og ikke minst andre klubbmedlemmer. NSHK ønsker å bli oppfattet som en inkluderende klubb, og som generelt er godt likt de steder vi gjester. HUSDYR/BEITEDYR På samlinger som blir avholdt på et slikt tidspunkt hvor det kan være fare for at bufe og/eller husdyr er på beite (eller lignende) skal hundene oppstalles forsvarlig enten på kjetting eller wire når de ikke er under tilsyn. Dette gjelder spesielt på spesialutstillingen som arrangeres om våren, og på høstsamlingen. 4

5 2/2016 HUSKYBLADET Nordmannen stammens tulling Da isen trakk seg tilbake fra Mellom- Europa, og det ble varmt og godt å leve, vandret stammens tulling nordover etter isen. Han ble nordmannens stamfar. Og noen av oss er åpenbart mer i slekt med han enn andre slik som vi lengter etter snø og kuldegrader, og utnytter siste rest av vinteren i høyfjellet på slede. Men det er også godt for både folk og bikkjer å ta livet litt med ro, og å nyte sommervarmen. Vi får heller ta noen kortere turer når temperaturen tillater det, og ellers finne på noen andre aktiviteter. Huskyene liker å ligge rett ut i sola, mens gordonsetterne våre kryper inn i skyggen. "Naturrasen" har åpenbart egenskaper som gjør de veldig tilpasningsdyktige og som det er viktig å ta vare på! Hundevelferd? Hundevelferd er satt på dagsordenen av NKK, og Mattilsynet m.fl. Det er i utgangspunktet bra, men hva er god hundevelferd? Det er det delte meninger om. I hundebutikker kan man få kjøpt trillevogn for hund, og det sendes TV-program for hunder som et aktivitetstilbud hundene skal altså sitte å se på TV...!! En "hundeekspert" uttalte i et radiointervju at man måtte ikke si at hunden hadde blitt feit så den hørte det, fordi den kunne bli lei seg. Og en anerkjent hundetrener har funnet det nødvendig å skrive en artikkel med overskriften "Tør å si nei!". En annen fremtredende hundeinstruktør skriver at det er 20 år siden sist hun sa nei til en hund, og anbefaler kun 20 minutters tur for en fem måneder gammel valp. Hvis man verken skal si nei til en hund eller gi de tilstrekkelig mosjon, så må det gå galt! Og som en naturlig konsekvens av slike holdninger har det blitt en hel rekke såkalte problemhunder. Det finnes selvsagt problemhunder som følge av mangelfull sosialisering hos oppdretter, genetikk og dårlig avl. Men i all hovedsak skyldes disse problemene eiers unnfallenhet som lar det skure å gå, de driver ikke planlagt aktivitet med hunden, hunden gis ikke verken oppdragelse, grenser eller tilstrekkelig aktivitet. Hundene brenner inne med masse energi, og de mangler tilknytning til eier som fører til diverse atferdsproblemer. Som regel er det ikke noe galt med hunden, det er kun naturlig atferd som er ute av kontroll. Men hva har dette med oss å gjøre ettersom atferdsproblemer er nesten ikke eksisterende innenfor både trekk-/ jakt- og brukshundmiljøet. Hva skyldes det? Og hva har disse miljøene til felles? Jeg tror grunnen er at det i stor utstrekning foregår en naturlig avlsseleksjon på testede, sunne og friske dyr som en følge av bruksområdene. Og at eierne generelt sett har et naturlig forhold til natur og dyr, og hund spesielt. Og ikke minst; hundene får brukt sine medfødte egenskaper i styrt samhandling med eier! Da blir de fysisk og mentalt tilfredse. Slik unngår man en rekke potensielle problemer. Derfor vil nok noen mene at dette har ingen relevans til verken rase eller klubb. Men ettersom vi også er en del av «hundenorge» rammes også vi av disse holdningene, og vi skal være klar over at mange mener at det vi holder på med er dyreplageri fordi hundene blir slitne, de bor ute hele året og noen står på kjetting. Jeg er derimot ikke i tvil om det er bedre hundevelferd å bli sliten foran sleden, og at de lever et rikere liv enn hunden som ser på TV, eller som trilles i en vogn, eller som eier ikke tør å si nei til, eller den fem måneder gamle valpen som kun får 20 minutters tur. Vi som bor i Norden har også et særlig ansvar for å ivareta de polare rasene på grunn av vårt klima, vår natur og retten til å ferdes fritt i naturen. Det er nemlig ingen selvfølge. Man skal ikke lenger enn til Danmark før det er helt andre regler for ferdsel og muligheter for trening av hund. Dette betyr at NSHK må følge med i timen og komme med konstruktive innspill som høringsinstans vedrørende hundevelferd og hundehold med bakgrunn i praktisk erfaring med hund. Ellers kan vi fort få tredd bestemmelser ned over hue på oss som er basert på følelser skrevet av akademiske skrivebordsteoretikere uten relevant hundeerfaring. Vi må unngå å havne i samme situasjon som svenskene hvor det i praksis ikke er mulig å eie en hund hvis man har fast arbeid uten å bryte reglene for krav om hyppig lufting. Det er viktig at NSHK også engasjerer seg i selve hundesaken, og ikke bare innenfor egen rase og sledehundsporten. Vi må evne å se litt utenfor egen «sandkasse». Klubb og rase engasjerer! I slutten av mai gjennomførte klubben både årsmøte og spesialutstillingen med meget godt oppmøte. Årsmøtet ble gjennomført på en god måte, men jeg reagerer på at folk som var til stedet på møte, og som valgte å ikke ta Foto: Kristin Heltberg Lereng. ordet, har en hel rekke meninger og innvendinger i etterkant på facebook i mot fattede vedtak. Det hadde vært mer realt og sagt sin mening der og da på møtet! Det er bra med diskusjoner, og det er ikke bare i vårt miljø at det diskuteres. Kan nevne som en liten morsomhet at er det noen rase som virkelig har vakt sterke følelser så er det Dreveren. Da Dreveren kom til Sverige ble den skrytt opp i skyene for sine fortreffelige egenskaper, og en del hevdet at den ville gjøre de andre drivende rasene helt overflødige. Noen fanatikere vil derfor forby alle støverrasene. Og på et jakthundmøte var det en som reiste seg opp og spurte forsamlingen: «Vet dere hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vunnet førstepremien i Lotto?» Ingen svarte, og mannen fortsatte: «Jeg skulle kjøpt alle dreverne i hele Sverige og skutt alle sammen». Vel, vi er heldigvis langt unna slike tilstander, men jeg synes det er på sin plass at voksne folk kan si sin mening i de rette fora. Også i dette nummeret har vi en god variasjon i artikler og annet stoff tilpasset årstiden. Jeg vil takke alle bidragsyterne, og oppfordre medlemmene til å sende inn stoff og bilder i god oppløsning. God lesing! Roa, 23. mai 2016 Trond Lereng 5

6 HUSKYBLADET 2/2016 PROTOKOLL FRA NSHKS ÅRSMØTE Dato: 22. mai 2016 Sted Frya Leir Sak 1) Åpning Fungerende leder Lina Stabbetorp åpner møtet Sak 2) Valg av møteleder, 2 referenter og 2 medlemmer til tellekorps Møteleder: Svein Erik Teslo Referenter: Gitte Bordvik Alhaug og Marianne Larsen Tellekorps: Mariann P. Høydal og Sigmund Alhaug Antall fremmøtte 51 Antall fullmakter 56 Totalt 107 Sak 3) Godkjenning av innkalling og dagsorden Enstemmig vedtatt Sak 4) Godkjenning av styret og komiteenes årsberetninger Enstemmig vedtatt Sak 5) Godkjenning av regnskap med revisors beretning Enstemmig vedtatt Sak 6) Budsjett 2017 Budsjett. Innspill angående antatte utgifter i forbindelse med WSA EM på Lillehammer i februar Det er ønskelig at det settes av en post på kr for å dekke utgiftene. Dette balanseres med tilsvarende sum i budsjettert inntekt. Enstemmig vedtatt SAKSLISTE Sak 7-1) Forslag om å beholde medlemskontingenten på samme nivå som i 2015 Forslagstiller styret. Enstemmig vedtatt Sak 7-2) Forslag om krav til øyelysing og gonioskopi før avl Forslagstillere: Anita H. Engebakken, Rita Kramvik og Monica A Sundset. Skriftlig avstemming: 33 Ja / 68 Nei / 3 Blank Nedstemt Sak 7-3) Forslag om endring av løpsreglementet i juniorklassen Forslagsstiller styret. Endringsforslag: Styret ber årsmøtet om fullmakt til å forandre vedtektene angående aldersbestemmelse da alle barn under 12 år enten må ha lisens eller egen forsikring. Enstemmig vedtatt Sak 7-4) Forslag om innføring av differensiert valpeformidlingsliste Forslagsstiller: Styret. Skriftlig avstemming: 29 Ja / 71 Nei / 7 Blank Nedstemt Sak 7-5) Forslag om at siberian husky som tildeles tittelen Norsk utstillingschampion også må ha oppnådd løpsmerittering. Forslagsstiller styret. Skriftlig avstemming: 81 Ja / 24 Nei / 2 Blank Vedtatt Sak 7-6) Forslag om at NSHK innleder diskusjoner med det formål å lage en sammenslutning med Polarhundklubben og Norsk Alaskan Malamute Klubb, der kostnadene i forbindelse med WSA-medlemskapet deles med de nevnte klubbene. Forslagstiller Kennet Monsen. Skiftelig avstemming: 71 Ja / 13 Nei / 23 Blank Vedtatt 6

7 2/2016 HUSKYBLADET Sak 8) Valg Styret Leder Nestleder Lina Karin Stabbetorp, på valg (1 år). For: 104 Mot: 3 Blank:0 Terje Frode Bakke, på valg. For: 89 Mot: 18 Blank: 0 Kasserer Saskia van Es, på valg. For: 107 Mot: 0 Blank: 0 Sekretær Adm/media Gitte Bordvik Alhaug, på valg. For:107 Mot: 0 Blank:0 Ellen Kristine Oppegaard, ikke på valg Redaksjonskomiteen Redaktør Trond Lereng, ikke på valg Medlemmer Bård Bakås, gjenvalg Veronica Strand, på valg. For: 107 Mot:0 Blank: 0 Mari S Tømmerås, gjenvalg Linda Marie Monsen Vassdal, gjenvalg Lena S. Vanvik, ikke på valg Sportskomiteen Leder Kenneth Monsen, ikke på valg Medlemmer Atle Eikvik, gjenvalgt Katrine Kristoffersen, på valg. For: 107 Mot 0 Blank 0 Morten Farstad, ikke på valg Didrik Lantz, ikke på valg ABU-komiteen Leder Yvonne Dåbakk, på valg. For 104 Mot 3 Blank 0 Medlemmer* Hågen Bjørgum(valpeformidler), gjenvalg Birgit B. Alhaug, gjenvalg Rikke Bergendahl, ikke på valg Anita H. Engebakken, ikke på valg Mariann P. Høydal, gjenvalg Arrangementskomiteen Leder Kristin Ranem Rønsdal, ikke på valg Medlemmer Cathrine Vaksdal Toft, på valg. For: 107 Mot:0 Blank:0 Mari Skår (barn- og ungdom), gjenvalg Sigmund Alhaug, gjenvalg Camilla Kerler Gunther, ikke på valg Jon Bakke, ikke på valg Aleksandra Mink, ikke på valg Revisor Vara* Trond Hafel, gjenvalg 1 år Valgkomité for årsmøtet 2017 Leder Tone Beate Hansen Medlemmer Gro Britt Skarseth Terje Dietrichson Vara Gro Teslo *Styret konstituerer selv de to plassene som mangler i ABU-komiteen samt vararevisor. Leder av den enkelte komite er også medlemmer av styret. Valgkomiteens innstilling ble vedtatt. Siljan, 6. juni 2016 Marianne Larsen Gitte Alhaug 7

8 HUSKYBLADET 2/2016 Først av alt, tusen takk for en kjempehyggelig dag! Dommer Eli-Marie Klepp. Foto: Anita H. Engebakken-Fjell. Som alltid er det ekstra hyggelig å få være sammen dere i denne klubben! Dere er så trivelige, både som utstillere og som arrangører. I år var det jo mange som hadde valgt å delta, både helt nye og de mere erfarne ringrevene, og med så mange deltagere er det klart at kvaliteten kan være litt forskjellig. Jeg fant mange flotte individer, både blant hanner og tisper. Reagerte dog litt på mange sky og til dels redde hunder, noen roet seg ned etter å ha brukt tid og tålmodighet på de (på en Spesial har man jo så mye bedre tid enn på en offisiell utstilling). Vet jo at noen av dere bor avsides til og ikke har så mye tid til sosial kontakt til daglig, men prioriterer trening og kjøring fremfor sosialisering og ringtrening. Men kjære dere, forsøk begge deler! Som dommer er det så trist å møte en livredd hund i ringen. Måtte innimellom trå til med målestaven, og spesielt blant hannene var noen litt store ifølge standardens anbefalte mål. Den høyeste ble målt til 65 cm, men også flere godt over 60. Helheten på disse var bra nok, men skal standarden legges til grunn blir det noe for stort og grovt. Tispene holdt bedre mål. Huskyvilles Østmarka Grevling. Foto: A G Moum. Petter Ringerike med Foto: Anne Guri Mou Samtlige klasser hadde individer av høy standard. Spesielt vil jeg nevne Veteranklassene! Min honnør til dere - disse gamle herrer og damer var det en fornøyelse å se og kjenne god muskulatur og spenst! Apropos muskulatur! Tror ikke jeg fant én som ikke var velmusklet! 12 år gamle SE UCH SE (POLAR)CH Snowstreams Tradus Philomelos var et flott eksempel på en kjempesterk og velgående herre! Hannene lå kanskje litt over tispene i kvalitet. Vakre hoder med korrekte ører, sterke halser og rygger og de fleste med brede sterke lår. Tispene var preget av bikini-tid men også flere her med vakre hoder og sterke kropper. Lave fine haser på mange. Alle mine personlige notater er på et vis blitt borte og jeg har ingen bilder, Men kjære venner, nok engang vil jeg anbefale litt ringtrening og handlerkurs. Dere har så flotte hunder, og det er jo et mål at også brukshundene skal ha sin plass i utstillingsringen og verdsettes på lik linje med en showtype. Og da er handlingen så avgjørende for et godt resultat - dere må vise dere! Takk for en super dag - og: Jeg stiller gjerne opp på ringtreningskurs - helt gratis! Tilslutt et par linjer! Denne sommeren har jeg fått være med på samlinger for rasen både i Sverige, Norge og Polen. Det har vært veldig interessant og med mange flotte hunder. I Polen bruker de hundene godt, men mangler snøtrening. De har fine hunder, noen litt lavstilte men godt musklet. Av de jeg så i Sverige kunne ikke mange måle seg med det som ble vist på Frya i dag, så, dere ligger godt an i løypa, folkens! Eli-Marie Klepp DOMMER: TERJE FRODE BAKKE 4-6 MÅNEDER HANNHUND 5001 Faust Av Isfrosten NO32174/16, 12/01/16, E: Høidahl, Mariann Pedersen, Røysveien 16, 1409 Skotbu O: Høidahl Mariann Pedersen, 1409 Skotbu (Kari Trestakk's Knut - Rodeløkka's Lokw'a) Bra kryss. God vinklet fram og bak. Litt framskutt skuldre. Pent lende. Saksebitt. Bra pels. Topp gemytt Nr Run Roy's Follow The Light Proffen NO33483/16, 07/01/16, E: Roy Arne Schjelderup Tømmerås, Mari Schjelderup Tømmerås, Furnesveien 142, 2318 Hamar O: Tømmerås Mari Schjelderup Og Roy Arne Schjelderup, 2318 Hamar (Run Roy's Dance In Secret Oliver - Run Roy's After Eight Linnea) Ikke møtt 5003 Nay-La-Chee's Lbl Zodiac NO32403/16, 09/12/15, E: Halvorsen, Lene O: Bergendahl Rikke C, 2016 Frogner (Oliver B. Bumble Av Vargevass - Nay-La- Chee's Rohan Chika) Riktig bitt. Godt vinklet fram og bak. Tilstrekkelig krys. God pels. Lett overbygd. Fin type. Nr Siberian Sleddogs Denali NO30965/16, 12/12/15, E: Dietrichson, Terje O: Dåbakk Yvonne Og Kenneth, 2476 Atna (Quimby P De Loufranc - Snuppa) Flatt kryss. Gode vinkler. Litt steil front. Bra lengde. God pels. Litt kuhaset. Riktig bitt. Godt lynne. Nr Working Sheriff B-Pinto NO30746/16, 23/11/15, E: Alhaug, Birgit Bordvik, Jessnesveien 106, 2315 Hamar 8

9 2/2016 HUSKYBLADET Trap Line Great Days With Gucci, dommer Frode Bakke og Ida Larsen med Kari Trestakk s Balto: m. Bjørn, til daglig: Luna. Foto: A G Moum. O: Pedersen Nina, 2350 Nes På Hedmarken (Forstal's Tingenek - Vikerkollen's Rs Ia) Rolig godt gemytt. Bra vinkler for og bak. Godt krys. Riktig bitt. Store ører. Fin type. Nr. 1 2.BHV 6-9 MÅNEDER HANNHUND 5006 Kari Trestakk's Balto NO55344/15, 29/10/15, E: Larsen, Ida, Haukelivegen 6096, 3895 Edland O: Eldby Kari, 9475 Borkenes (Polar Speed Ahti - Vargteam's Selma) Riktig bitt, saksebitt. Bra pels. Godt kryss. Tilstrekkelig vinklet frem og bak. Godt humør. Bra lende. Nr. 1 1.BHV BIM valp 5007 Trap Line Explorer Loki NO56241/15, 18/11/15, E: Ejme, Susanne, Øvre Engervei 8, 3946 Porsgrunn O: Ringerike Torhild Og Petter, 1930 Aurskog (Lokiboden's Milk - N UCH Bjørk) Saksebitt. Tilstrekkelig vinklet frem og bak. God pels. Litt kort kryss. Godt lende. Pene ører. Godt uttrykk. Godt humør. Nr. 2 Knut - Rodeløkka's Lokw'a) Kort kryss. Saksebitt. God pels. Godt uttrykk. Kuhaset. Nr Nay-La-Chee's Lbl Tundra NO32407/16, 09/12/15, E: Bergendahl, Rikke O: Bergendahl Rikke C, 2016 Frogner (Oliver B. Bumble Av Vargevass - Nay-La- Chee's Rohan Chika) Saksebitt. Fremskutt skulder. God pels. Kort kryss. Overbygd. Steil front. Bra gemytt. Nr Trap Line Great Days With Gucci NO30567/16, 28/11/15, E: Petter Ringerike, Torhild Ringerike O: Ringerike Torhild Og Petter, 1930 Aurskog (Trap Line Just For Fun Viraq - Acin-Peullas) Saksebitt. Tilstrekkelig vinklet frem og bak. God pels. 4-6 MÅNEDER TISPE 5008 Molinka NO31918/16, 13/12/15, E: Alhaug, Gitte Bordvik O: Alhaug, Gitte Bordvik, 2350 Nes På Hedmarken (N TCH Varghaugens Cosak - N TCH Vikerkollen's Bb Emira) Saksebitt. God fin pels. Litt overbygd. Fine vinkler frem og bak God front. Litt kuhaset. Fremstår litt uferdig. Meget pen type. Riktig ørestilling. Nr Aida Av Isfrosten NO32175/16, 12/01/16, E: Høidahl, Mariann Pedersen, Røysveien 16, 1409 Skotbu O: Høidahl Mariann Pedersen, 1409 Skotbu (Kari Trestakk's Mia og Zima i Barn og hund. Foto: Tone Beate Hansen. 9

10 HUSKYBLADET 2/2016 Fremstår litt tynn. Godt løpesett. Godt uttrykk. Rasetypisk. Nr BTV BIR-valp 5012 Working Sheriff Bliss NO30748/16, 23/11/15, E: Pedersen, Nina O: Pedersen Nina, 2350 Nes På Hedmarken (Forstal's Tingenek - Vikerkollen's Rs Ia) Ikke møtt 6-9 MÅNEDER TISPE 5013 Vikerkollen's Ps Suzi Quatro NO53533/15, 25/09/15, E: Ivar Hordnes, Anne K Spangen, Stårputtveien 37, 0891 Oslo O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (Forstal's Tingenek - N UCH Vikerkollen's Mos Safran) Saksebitt. God pels. God front. Tilstrekkelig vinklet bak. Tilstrekkelig krys. Lett overbygd. Godt gemytt. Bra uttrykk. Nr. 1 2.BTV 5014 Gråbeintunets Marge NO55560/15, 26/10/15, E: Trond Edgar Hansen, Siv Hansen Nordal, Kongsrudvn 69, 1735 Varteig O: Hansen Trond Edgar Og Siv Hansen, 1735 Varteig (Run Before Beauty's Homer - Ulveheia's My) Ikke møtt Ulveheia's Nusse) Gode proporsjoner. Vakkert hode. Aning store ører. Tangbitt. Utmerket hals. Vil utvikles mye all over. Aning smale lår. Bra hasehøyde. God benstamme. Stram front. Aning lange dekkhår (babypels?) Exc.JK 1.JKK UNGHUND KLASSE HANNHUND 0005 Huskyville's Whisky Tallisker NO50291/14, 30/08/14, E: Løw, Line Marie O: Løw Line Marie, 1404 Siggerud (Run Before Beauty's Homer - N TCH Rodeløkka's Petruscka) 20 mnd. God størrelse. Maskulint hode. Aning store ører. God skulder. Overlinjen bra. Skal enda utvikles noe i brystet. Bra brystdypde. Bra vinklet bak. OK kneledd. Fine haser. Litt utvridde albuer. Beveger seg trangt bak. Meget ustabile bevegelser frem og tilbake. Trenger trening og utvikling. VG.UK 1.UKK 5015 Gråbeintunets Lisa NO55562/15, 26/10/15, E: Trond Edgar Hansen, Siv Hansen Nordal, Kongsrudvn 69, 1735 Varteig O: Hansen Trond Edgar Og Siv Hansen, 1735 Varteig (Run Before Beauty's Homer - Ulveheia's My) Saksebitt. Godt kryss. Lett kuhaset. Fremskutt skulder. God pels. Godt gemytt. Nr. 2 DOMMER: ELI-MARIE KLEPP JUNIORKLASSE HANNHUND 0001 Isak NO40393/15, 28/04/15, E: Thuv, Wilhelmine, Øvre Gjellum Vei 10c, 1389 Heggedal O: Lind, Elin Margrete, 2614 Lillehammer (Karhu - Run Roy's Guns'n Roses Laika) 61,5cm. 1 år. Bra muskulatur tilstand. Skal enda utvikles mye. OK skalle. Bra øreansetning. Skal synke mye i brystet. Aning smale lår. Kunne vært bedre vinklet bak. Avner den rasetypiske børstehalen. Beveger seg meget ustabilt. Korte steg. Svake mellomhender. G.JK 0002 Dovre NO43838/15, 07/05/15, E: Larsen, Ida, Haukelivegen 6096, 3895 Edland O: Borgen, Irene, 1482 Nittedal (N TCH Nay-La-Chee's Lava Goshe - N TCH Ulveheia's Nusse) I god utvikling. Kraftig noe grovt hode. Tangbitt. Utmerket underkjeve. Aning store ører. Fast overlinje. Bra haleansats. Muskulære lår. OK vinklet bak. Bra mellomhender. God benstamme. Noe avfelt i pelsen. Beveger seg noe ustabilt. VG.JK 2.JKK 0003 Wonders Will Never Cease Karim NO43684/15, 28/04/15, E: Stabbetorp, Lina O: Stabbetorp, Lina, 1890 Rakkestad (Trahimus Niklas - Piperbakkens Alnitak Stjerne) 1 år. Kunne hatt noe mer maskulint drag. Korrekte ører. Bra skalle. OK skulder. Skal enda utvikles mer i bryst, bredde og lengde. Bra mellomhender. Noe smale lår. Bra hasehøyde. Tilstrekkelig vinklet. OK føtter. Korrekt haleføring. Beveger seg ganske bra frem og tilbake. VG.JK 3.JKK 0004 Salto NO43840/15, 07/05/15, E: Jensen Gunhild, J.R.Wilhelmsenvei 55, 1386 Asker O: Borgen, Irene, 1482 Nittedal (N TCH Nay-La-Chee's Lava Goshe - N TCH Huskyville's Whisky Tallisker. Foto: Anne Guri Moum Gråbeintunets Kiro NO46950/14, 14/06/14, E: Olijnyk, Veronika O: Hansen Trond Edgar Og Siv Hansen, 1735 Varteig (Fenrisulven Frej - Ulveheia's My) 63,5cm. Bra modell. Bra hode. Vil enda synke noe i brystet. Bra lårbredde. Noe høye haser. God benstamme og føtter. Bra overlinje. Bra haleføring. Disk pga størrelse 0.UK 0007 Min Kvite Russer NO40502/15, 17/07/14, Hvit/ Sort E: Stabbetorp, Lina O: Stabbetorp, Lina, 1890 Rakkestad (Trahimus Niklas - Inero Av Ulvhild) 56cm Trivelig gemytt. Bra hode. Kunne vært mer maskulin. Utmerket underkjeve. Noe kort i krysset. Bra lårbredde. Korrekt hale. Skal enda utvikles en del all over. Bra vinklet bak. Bra front. Beveger seg med noe korte steg frem og tilbake. VG.UK 2.UKK 0008 Gråbeintunets Borsini NO46951/14, 14/06/14, E: Kulbotten, Atle O: Hansen Trond Edgar Og Siv Hansen, 1735 Varteig (Fenrisulven Frej - Ulveheia's My) 65/66cm. Meget velbygd. Kraftig hode. Bra øreplassering. Utmerket underkjeve. Utmerket kryss og haleansats. Noe lang hale. Brede muskuløse lår. Kraftig benstamme. Korrekte føtter. Sterke haser. Beveger seg med noe korte steg. Disk pga høyde 0.UK 0009 Huskyville's Whisky Macallan NO50290/14, 30/08/14, E: Spangen, Anne K, Stårputtveien 37, 0891 Oslo O: Løw Line Marie, 1404 Siggerud (Run Before Beauty's Homer - N TCH Rodeløkka's Petruscka) Bra størrelse. 21 mnd, men skal utvikles mye. Aning kort i overlinjen. Aning smale lår. Tilstrekkelig vinklet. Kunne 10

11 2/2016 HUSKYBLADET hatt bedre kneledd. Benstamme i henhold til størrelse. Børstehale. Uten pels, har tatt bikinien på. Godt uttrykk. Beveger seg når han vil. G.UK ÅPEN KLASSE HANNHUND 0010 Trap Line Just For Fun Viraq NO37903/11, 18/02/11, Viltfarget E: Ringerike, Torhild, Gimlebakken 26, 1930 Aurskog O: Ringerike Torhild Og Petter, 1930 Aurskog (Wyugas Zisou - Isslottett's Titti) God størrelse. Bra hode. Bra behårede ører. OK hals og overlinje. Bra hals og skulder. Korrekt børstehale. Godt utfylt bryst. Bra krys og haleføring. Solid benstamme. Fin hasehøyde. Aning korte steg frem og tilbake. Herlig temperament. Exc.AK 3.AKK CK 0011 Æsulv's Id-Odin NO49066/12, 11/08/12, E: Teslo, Gro O: Teslo Svein Erik Og Gro, 2338 Espa (N TCH Vikerkollen's Rs Ir - Ulveheia's Dapheny) Tangbitt. Bra størrelse. Noe tungt hode/skalle. Små fine ører. Bra hals. Bra brystdybde. Noe flate føtter. God benstamme. Har tatt bikini på. Godt vinklet bak. OK kneledd. Sterk overlinje. Beveger seg bra frem og tilbake. Exc.AK 0012 Huskyville's Skjelbreia Colt NO45679/12, 07/06/12, E: Anne K Spangen, Ivar Hordnes, Stårputtveien 37, 0891 Oslo O: Løw Line Marie, 1404 Siggerud (Finnemarka's Jarvi 2 - N TCH Mel) Bra størrelse. Noe kort snuteparti. Godt behårede ører. Bra skulder. OK brystdybde. Stiller i badeshorts. Bra muskuløse lår. Aning avfallene kryss. Hopp og sprett tjo og hei. Lykkelig i dag på utstilling. VG.AK 0013 Tucker NO38486/11, 26/02/10, Grå/Hvit/Sort E: Johnsen, Rigmor Og Jon Bjarne, Jon Bjarne Johnsen, Nævestadveien 260, 4950 Risør O: Oveland, Øystein Berg, 4820 Froland (White Eagle - Dølabakkens Sha Ka) God størrelse. Rasetypisk modell. Herlig hode. Litt vidstilte ører. Utmerket skulder. Sterk overlinje. Bra kryss. Brede fine lår. Velmusklet. Bra pels. Aning flate fremføtter. Sterke haser. Kunne hatt et noe bedre steg frem og tilbake. Exc. AK 4.AKK CK korrekt. God hals. OK overlinje. Aning avfallene kryss. Korrekt børstehale. Aning bred i brystet. Mangler styrke. Beveger seg altfor bredt bak. Tripper i front. Exc.AK 0017 Snøfrost Ymer Den Digre Orca NO43501/14, 10/05/14, E: Anita Helene Engebakken, Truls Fjell, Skiensveien 340, 3830 Ulefoss O: Engebakken Anita Helene, 3830 Ulefoss (N UCH NJV-11 NORDJV-11 Hightower's Freke Winter Spirit - N UCH Takoda Delilah) Bra høyde. Aning bred skalle og vidstilte ører. Noe kort snuteparti. Noe kort hals. Rak skulder. Bra brystdybde. Bred lår. Kunne hatt bedre kneledd. Børstehale men noe lavt ansatt. Velmusklet. Mister noe rasepreg. Vinternese. VG.AK 0018 Boris Av Slidre Fiord NO31187/14, 18/11/13, E: Kulbotten, Atle O: Bergheim Steinar Og Eldbjørg, 2960 Røn (Sujozov Av Vargevass - Maya Av Slidre Fiord) 2,5 år 60,5 cm. Kraftfull maskulin hann. Vises i noe for godt hold. Kraftig hode og skalle. Vidstilte ører. Noe runde øyne. Kort hals. Noe tung over og underlinje. Bra lår. Aning høye haser. Stiller seg noe fremskutt. Beveger seg ustabilt frem og tilbake. G.AK 0019 Nay-La-Chee's Rohan Finn Otto NO34079/12, 29/10/11, Sort/ Hvit E: Bergendahl, Rikke, Revestien 17, 2016 Frogner O: Bergendahl Rikke C, 2016 Frogner (Isi Birkebeiner - Kefeus Naggar Tamsin) Ikke møtt 0020 Vänervind Kenai SE49068/2012, 17/07/12, Grå/ Hvit E: Anders Och Agneta Hörnlund, Sandbäcken 1, Torsö,, Sverige O: Agneta Hörnlund, Sverige (SE UCH, N UCH, S(POLAR)CH Vänervind Koryak - SE(POLAR) CH Vänervind Fröken-Smilla) 4 år. Utmerket størrelse. Herlig hode og uttrykk. Utmerket hals og skulder. Bra kroppslengde. Korrekt børstehale. Brede muskulære lår. Herlig benstamme og vinkler. OK føtter og OK pels. Bra bevegelser. Exc.AK 1.AKK CK CERT 3.BHK 0014 Gorm NO48442/13, 19/05/13, E: Kulbotten, Atle O: Bjørgum, Leif Martin, 7500 Stjørdal (Hill Striker Kipp D'amundsen - Kaizer) 63cm Noe stor størrelse. Bra utviklet bryst. Brede muskulære lår, bra kneledd. Sterke haser. Bra føtter. Bra pelskondisjon. Kunne hatt bedre haleføring. Savner børstehalen. Sporer i bevegelsesmønstret. Disk pga størrelse. 0.AK 0015 Vikerkollen's Dji Leon NO41772/12, 22/04/12, E: Myrvang, Rigmor Rønning, Gålåsvegen 113, 2320 Furnes O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (N UCH SE N TCH Vikerkollen's First Duke Jr - Vikerkollen's Rs Ia) 60cm. Bra modell. Rasetypisk hode. Små fine behårede ører. Holder overlinjen fint, men noe avfallene i krysset. Ok brystdybde. God lårbredde. Bra muskulert all over. Lave fine haser. Sterkt kneledd. Korrekte føtter. Beveger seg OK. Exc.AK 0016 Sarek NO50919/10, 11/03/10, Viltfarget E: Ensby, Simen, Ensby Gård, Hundervegen 652, 2636 Øyer O: Ensby, Simen, 2636 Øyer (Birk - Ulveheia's Lilo) God størrelse. Rasetypisk hode. Bra uttrykk. Bruker ørene Vänervind Kenai. Foto: Anne Guri Moum Nay-La-Chee's Corvus Korpi NO52537/12, 11/07/12, E: Bergendahl, Rikke, Revestien 17, 2016 Frogner O: Bergendahl Rikke C, 2016 Frogner (Nay-La-Chee's Cool Rascal Ravn - Nay-La-Chee's Vyla Nayak) Bra størrelse OK hode og uttrykk. Aning kort hals. Bra brystdybde. Bra kryss og haleføring. Velmusklede lår. Kunne vært bedre vinklet bak med bedre kneledd. Bra føtter. Beveger seg OK frem og tilbake. Exc.AK 11

12 HUSKYBLADET 2/ Vikerkollen's Mas Mihri NO57042/13, 26/10/13, E: Alhaug, Birgit Bordvik, Jessnesveien 106, 2315 Hamar O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (Macadamia Of Jedeye - N UCH Vikerkollen's Mos Safran) 2,5 år. Bra størrelse. Vakre blå øyne. Godt plassert ører. Velpelsede ører. Aning kort hals. Vil ennå falle noe i bryst. God benstamme. Børstehale. Bra lårbredde. Aning utvridde forpoter. Vakkert hode. Bra bevegelser. Exc.AK 0023 Kari Trestakk's Knut NO51533/14, 28/08/14, E: Høidahl, Mariann Pedersen, Røysveien 16, 1409 Skotbu O: Eldby Kari, 9475 Borkenes (Polar Speed Ahti - N UCH Kari Trestakk's Siv) Blir 2 år, Bra størrelse. OK hode. Noe engstelig. Bra stilte ører. OK hals. Holder overlinjen. Skal enda utvikles i brystet. Kunne vært bedre vinklet bak med bedre kneledd. Enda noe langkroppet. Er ikke samarbeidsvillig. G.AK 0024 Siberian Sleddogs Grizzly NO49378/14, 01/08/14, E: Yvonne Dåbakk, Kenneth Dåbakk O: Dåbakk Yvonne Og Kenneth, 2476 Atna (Shaytaan's Psycho Killer - Siberian Sleddogs Najak) 2 år i august. 61cm. OK størrelse. Skal enda utvikles og falle i brystet. OK hode og uttrykk. Aning svak overlinje som vil bedres med utvikling. Aning smale lår. Stiller seg fransk. OBS venstre frembein. Bra pelskvalitet. Noe ustabile bevegelser frem og tilbake. Trenger tid. VG.AK 0025 Tarko NO38942/14, 14/02/14, E: Ensby, Simen, Ensby Gård, Hundervegen 652, 2636 Øyer O: Ensby, Simen, 2636 Øyer (Birk - Run Roy's Sound Of Thunder Maya) Ikke møtt 0026 Gråbeintunets Leon NO54188/12, 07/05/12, E: Olijnyk, Veronika O: Hansen Trond Edgar Og Siv Hansen, 1735 Varteig (Fenrisulven Frej - Ulveheia's My) 4 år. Bra størrelse. Noe smalt hode. OK ører. Kunne hatt bedre utviklet kropp og bedre brystkasse. Rak skulder. OK overlinje. Aning avfallene kryss. Utypisk haleføring. Meget høystilt. G.AK 0027 Vänervind Attu SE54857/2013, 10/09/13, Grå/Hvit E: Anders Och Agneta Hörnlund, Sandbäcken 1, Torsö,, Sverige O: Anders och Agneta Hörnlund, Sverige (Forstal's Tingenek - Vänervind Ajaja) 2,5 år. Bra størrelse. OK hode og uttrykk. Bra hals. Utmerket lårbredde. Godt musklet. Tilstrekkelig vinklet. Bra kneledd. OK benstamme. Beveger seg bra. Exc.AK 2.AKK CK BRUKSHUNDKLASSE HANNHUND 0028 N SE UCH Snowstreams Mustela Eversmannii SE56768/2012, 14/09/12, Svart & Vit E: Malmberg, Ylwa, Östra Syningevågen 106, S Norrtälje, Sverige O: Ylwa Malmberg, Norrtälje, Sverige (Macadamia Of Jedeye - SE UCH S(POLAR)CH Snowstreams Tradus Ruficollis) Meget vakker og staselig herre. Rasetypisk hode. Bruker ørene bra. Lang fin hals. Sterk overlinje. Korrekt halefeste med børstehale. Velmusklet all over. Herlig benstamme. Korrekte føtter. Utmerket driv fra siden. Beveger seg korrekt. Exc.BK 1.BKK CK 1.BHK BIR-bruks, BIR N SE UCH Snowstreams Mustela Eversmannii. Foto: Anne Guri Moum Atim NO46067/13, 12/05/13, E: Irene Borgen, Svein Dufseth, Askveien 16, 1482 Nittedal O: Borgen, Irene, 1482 Nittedal (N TCH Nay-La-Chee's Lava Goshe - N TCH Ulveheia's Nusse) Utmerket størrelse. Bra hode. Utmerket hals. Bra anlagt skulder. Velkroppet. Brede fine lår. Godt musklet. Fin hasehøyde. Aning utvridde frempoter. Er ikke helt samarbeidsvillig. VG.BK 2.BKK 0030 Vikerkollen's It Tarrak NO44417/14, 23/05/14, E: Alhaug, Birgit Bordvik, Jessnesveien 106, 2315 Hamar O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (N TCH Vikerkollen's Rs Sigges Iz - Forstal's Citingeu) God modell. OK hode og uttrykk. Vinternese. Godt behårede ører. Bra hals. Brede muskuløse lår. Kan ennå utvikles noe men alt bra brystdybde. God benstamme. OK føtter. Ennå ustabil frem og tilbake. Vil bedres med utvikling. VG.BK 3.BKK CHAMPIONKLASSE HANNHUND 0031 N SE UCH SE(POLAR)CH Snowstreams Inachis Io S38734/2009, 19/05/09, Grå & Vit E: Malmberg, Ylva, Östra Syningevägen 106, Norrtalje, Sverige, Sverige O: Ylwa Malmberg, Norrtälje, Sverige (SE UCH SE (POLAR)CH Snowstreams Tradus Philomelos - SE UC SE (POLAR)CH Fenrisulven Beyla) 7år. Vakker rasetypisk god størrelse. Kraftig hode. Noe runde øyne. OK ører. Lang fin hals. Holder overlinjen meget bra. God haleansats. Noe svake føtter foran. Lave fine haser. Utmerket driv fra siden. Beveger seg meget trangt og kort i front. Exc.CHK 2.CHKK CK 0032 N DK UCH SEJV-15 SEV-15 Zaltana Champagne Mohito PKRV20623, 29/11/13, Sølv/Hvit E: Bente Andersen, Rune Harald Dalby O: Franklyn, Mary Louise, Polen (INT CH PL CH UA CH SE CH RO CH Zaltana Storm Starter - PL CA CH Snowmist's Ostia Of Arktogea) Meget vakker og velbygget. Bra hode. Aning kort snute. Lang finhals. Holder overlinjen bra. Korrekt haleføring. Brede lår. Utmerket kneledd. Sterk benstamme. Korrekte føtter. Korrekt pels. Godt driv fra siden. Utmerket driv frem og tilbake. Exc.CHK. 1.CHKK CK 2.BHK VETERANKLASSE HANNHUND 0033 Run Roy's Winterwind Pegasus 08946/05, 03/05/05, Grå/Hvit E: Tømmerås Mari S/ Bergeng Roy Arne, Furnesveien 142, 2318 Hamar O: Bergeng Roy Arne Og Tømmerås Mari, 2318 Hamar (N UCH Run Roy's Lu- 12

13 2/2016 HUSKYBLADET cky Strike Proffen - Dammstugan's Irina Tjalverovskaija) Ikke møtt 0034 SE UCH SE (POLAR)CH Snowstreams Tradus Philomelos S28160/2004, 20/03/04, Svart & Vit E: Malmberg, Ylwa, Östra Syningevägen 106, Norrtälje, Sverige O: Ylwa Malmberg, Norrtälje, Sverige (SE UCH Luis Amaroc Of Too-Cha-Tes - Snowstreams Pinus Cémbra) 12år. I utmerket kondisjon. Herlig hode og kropp. Velmusklet all over. Kraftig benstamme. Står godt på bena. Fine haser. Sterk benstamme. En fantastisk veteran. Min honnør til eier som holder sin hun I fantastisk skikk og kondisjon. Exc.VETK 1.VETKK CK Res-CERT 4.BHK BIR-veteran hals og rygglengde. Bra vinklet. Bra kneledd. Skal enda utvikles mye i front både dybde og lengde. God benstamme. Korrekte føtter. Beveger seg ubalansert frem og tilbake. VG.JK 4.JKK 0039 Drop A Bombshell Victoria NO43688/15, 28/04/15, E: Larsen, Marianne, Austadveien 325, 3748 Siljan O: Stabbetorp, Lina, 1890 Rakkestad (Trahimus Niklas - Piperbakkens Alnitak Stjerne) God størrelse. Kraftig tispe. Bra rasedetaljer. OK ører, godt behåret. Bra hals og skulder. God rygglengde. Bra kryss. Børstehale. Bra muskuløse lår. Velvinklet. Fin hasehøyde. Vil enda utvikles noe i front. Beveger seg bra. Exc.JK 2.JKK UNGHUND KLASSE TISPE 0040 Arctic Song's Goda NO41319/15, 03/12/14, E: Myrvang, Rigmor Rønning, Gålåsvegen 113, 2320 Furnes O: Moen Rune, 2420 Trysil (Lillebror Koda - Arctic Song's Raki) Meget vakker harmonisk tispe. Godt hode. Godt behårede ører. Stram fin overlinje. Bra utviklet for alder. Brede fine lår. Velvinklet. Godt kneledd. OK benstamme Veldig solid. Beveger seg bra. Velvist. Exc.UK 2.UKK CK SE UCH SE (POLAR)CH Snowstreams Tradus Philomelos. Foto: Anne Guri Moum. JUNIORKLASSE TISPE 0035 Knock Your Socks Off Casablanca NO43686/15, 28/04/15, E: Stabbetorp, Lina O: Stabbetorp, Lina, 1890 Rakkestad (Trahimus Niklas - Piperbakkens Alnitak Stjerne) Ikke møtt 0036 Nay-La-Chee's Snowy Owl NO49710/15, 22/02/15, E: Bergendahl, Rikke, Revestien 17, 2016 Frogner O: Bergendahl Rikke C, 2016 Frogner (Nay-La-Chee's Muktuq - Greentrail Kristen) 15mnd. I god utvikling. Aning store ører. Feminint hode. Bra hals. Skal gro seg til all over. Bra lårbredde. Tilstrekkelig vinklet. Ennå i valpepels. Herlig gemytt. Børstehale. Står godt på bena. VG.JK 3.JKK 0041 Huskyville's Whisky Dalwhinnie NO50293/14, 30/08/14, E: Løw, Line Marie O: Løw Line Marie, 1404 Siggerud (Run Before Beauty's Homer - N TCH Rodeløkka's Petruscka) Søt tispe. Bra rasedetaljer. Noe kort hals. OK overlinje. Kan enda utvikles mye i brystet. Aning utsvingte forpoter. Benstamme i henhold til størrelse. Tilstrekkelig vinklet for rasen. Bra pelsstruktur. Beveger seg meget ustabilt frem og tilbake. Vil bedres med utvikling. VG.UK 0042 Piperbakkens Alnitak Sias NO44959/14, 05/06/14, E: Moum, Anne Guri, Onsumvegen 195, 2365 Åsmarka O: Hansen Tone Beate/ Simonsen Runar Golimo, 2743 Harestua (N TCH NVV-13 Nay-La-Chee's Hexov Runner - Vargteam's Dolly) Trenger enda masse utvikling. Noe smalt snuteparti. Bruker ørene bra. Noe kort hals. Noe avfallene kryss. Skal muskles opp all over. Bra hasehøyde og godt kneledd. OK føtter. Benstamme i henhold til størrelse. Har tatt bikini på. Beveger seg meget ustabilt frem og tilbake. Bedres med utvikling. VG.UK 0043 Maja Av Nairebis NO51135/14, 07/08/14, E: Kroeze, Tim O: Kerler Camilla/Günther Lars Kristian, 1892 Degernes (Klaus - Najanin's Cold River Enja) 0037 Snøfrost Unike Beringia NO49777/15, 01/08/15, E: Engebakken, Anita Helene, Skiensveien 340, 3830 Ulefoss O: Engebakken Anita Helene, 3830 Ulefoss (Carillo Sin Pusher - N UCH Hightower's A Dream Comes True) 9mnd. Ennå mye valp. Litt tilbakeholden men lar seg eksaminere. Vakkert hode og uttrykk. Bra ører. Bra hals. Godt anlagt skulder. Skal ennå utvikles mye i bryst. Brede fine lår. Noe utsvingte forpoter. Beveger seg meget bra. Meget rasetypisk. Exc.JK 1.JKK CK 0038 Sari NO43843/15, 07/05/15, E: Irene Borgen, Svein Dufseth, Askveien 16, 1482 Nittedal O: Borgen, Irene, 1482 Nittedal (N TCH Nay-La-Chee's Lava Goshe - N TCH Ulveheia's Nusse) Utmerket størrelse. Aning reservert. Herlige blå øyne. Bra Snøfrost Unike Beringia. Foto: Anne Guri Moum. 13

14 HUSKYBLADET 2/2016 Xatsus Showstopper At Barkas, dommer Eli Marie Klepp og Vänervind Ajaja. Foto: Anita H. Engebakken-Fjell. God størrelse. Aning bred i skallen. Bruker ørene bra. God underkjeve. Bra brystdybde pr alder. Utmerket pigment. Svake mellomhender. Tilstrekkelig vinklet bak. Bra hasehøyde. Beveger seg ustabilt. Meget bredt bak og krysser i front. Trenger trening og nytt halsbånd. VG.UK 0044 Piperbakkens Alnitak Lyrae NO44961/14, 05/06/14, E: Tone Beate Hansen, Runar Golimo Simonsen O: Hansen Tone Beate/ Simonsen Runar Golimo, 2743 Harestua (N TCH NVV-13 Nay-La-Chee's Hexov Runner - Vargteam's Dolly) Ikke møtt 0045 Libesol I Came To Believe NO49484/14, 16/07/14, E: Wenche Ulleberg-Bøhmer, Svein Ulleberg- Bøhmer, Skogvegen 10, 2030 Nannestad O: Hanssen Linn/ Pedersen, Arild, 7022 Trondheim (N UCH Kristari's Roman Art - N DK UCH Bedarra Kat Von D) Godt bygget. Bra hode og uttrykk. Velpelset ører. Bra hals og tilbakelagt skulder. Står godt på bena. God overlinje. Muskuløse lår. Tilstrekkelig vinklet. Meget harmonisk helhet. Fin hasehøyde. Godt kneledd. Har ikke tatt hele bikinien på enda. Beveger seg meget bra. Exc.UK 3.UKK 0046 Piperbakkens Alnitak Umi NO44963/14, 05/06/14, E: Tone Beate Hansen, Runar Golimo Simonsen O: Hansen Tone Beate/ Simonsen Runar Golimo, 2743 Harestua (N TCH NVV-13 Nay-La-Chee's Hexov Runner - Vargteam's Dolly) Meget feminin søt tispe. Godt hode. Fint uttrykk. OK ører. Bra rygglengde. Aning svake mellomhender. Meget feminin all over. Vil utvikles i brystet og muskles opp all over. Beveger seg meget stivt. Behøver sosial trening. VG.UK 4.UKK 0047 Huskyville's Honningbarna Taiga NO50288/14, 25/08/14, E: Halvorsen, Lene O: Løw Line Marie, 1404 Siggerud (Klaus - N TCH Huskyville's Apache Honey Dew) Meget grasil. Bra kroppet, men skal enda utvikles all over. Lang fin hals. Noe rak skulder. Vel mye opptrukket buk. Tilstrekkelig vinklet bak. Trenger ringtrening. Hun vil helst ut av ringen. G.UK 0065 Xatsus Showstopper At Barkas SE17696/2015, 06/02/15, Sort/Hvit E: Dalby, Rune Harald, Gamle Sonsvei 7, 1555 Son O: Nilsson,susanne/ Persson, Robert, Sverige (CA CH BE CH RO CH Tundrafoot's Bern Baby Bern - American Triumph Hilton) Meget harmonisk og velvokst. Godt hode. Korrekte ører. Lang fin hals og tilbakelagt skulder. Holder rygglinjen meget bra. God lårbredde. Godt vinklet. Fin hase høyde og korrekt kneledd. Bra benstamme. Har tatt bikinioverdelen på. Beveger seg bra. Godt vist. Exc.UK 1.UKK CK 1.BTK BIM ÅPEN KLASSE TISPE 0048 Siberian Sleddogs Najak NO39805/12, 28/07/11, Viltfarget E: Dåbakk, Yvonne O: Dåbakk Yvonne Og Kenneth, 2160 Vormsund (Vargteam's Ask - Racer) Bra størrele. 4 år. Feminint hode. Noe store ører. Bra hals og skulder. OK brystdybde- Noe svak overlinje. Kunne hatt bedre kryss og ansatt hale. Kneledd kunne vært bedre. Kunne vært bedre vinklet bak. Noe flate føtter. Tatt bikini på. Beveger seg med meget korte steg. Løfter ikke halen. Litt reservert. Trenger trening. G.AK 0049 Run Roy's Black Magic Tanja NO46240/10, 17/06/10, Sort/Hvit E: Juland, Ingvild O: Tømmerås Mari Schjelderup/ Bergeng Roy Arne, 2318 Hamar (Run Roy's Winterwind Anubis - Run Roy's Heartbreaker Saga) God størrelse. Bra hode. Flotte velpelsede ører. Bra hals og skulder. Holder overlinjen bra. OK haleføring. Aning smale lår. Tilstrekkelig vinklet, godt kneledd. OK benstamme. Bra føtter. Beveger seg bra. Godt temperament. Exc.AK 0050 Nay-La-Chee's Nateq NO57117/13, 04/10/13, E: Bergendahl, Rikke, Revestien 17, 2016 Frogner O: Bergendahl Rikke C, 2016 Frogner (Forstal's Kaniq - Nay-La- Chee's Vyla Nayak) Bra modell. Vises I for godt hold. Korrekt hode. Godt uttrykk. Velpelsede ører. For lang overlinje. Brede lår. Godt vinklet. Sterkt kneledd. Sterke haser. Beveger seg bra når hun glemmer seg bort. Exc.AK 1.AKK CK Res-CERT 4.BTK 0051 Run Roy's Make Dreams Alaska NO42826/14, 10/05/14, E: Larsen, Ida, Haukelivegen 6096, 3895 Edland 14

15 2/2016 HUSKYBLADET O: Tømmerås Mari Schjelderup Og Roy Arne Schjelderup, 2318 Hamar (Anthony Dinozzo - Run Roy's Sunshine Cinderella) Feminin tispe. Godt hode. Noe store spisse ører. OK hals. Noe kort overlinje. OK skulder, men kort overarm. Utmerket benstamme. Hun er i balanse. Beveger seg til dels stabilt. Trenger mer trening. Exc.AK 4.AKK CK 0052 Siberian Sleddogs Nadezhda Hope NO49379/14, 01/08/14, E: Yvonne Dåbakk, Kenneth Dåbakk O: Dåbakk Yvonne Og Kenneth, 2476 Atna (Shaytaan's Psycho Killer - Siberian Sleddogs Najak) God modell. OK hode og uttrykk. Aning store spisse ører. Bra underkjeve. Bra hals. Kan enda utvikles mye i bryst. Aning reservert. Holder overlinjen bra. God benstamme og føtter. Løfter ikke halen. Er meget stabil frem og tilbake. VG.AK 0053 Snøfrost Gnistrende Iskrystall NO37214/12, 29/02/12, Rød/Hvit E: Anita Helene Engebakken, Truls Fjell, Skiensveien 340, 3830 Ulefoss O: Engebakken Anita Helene, 3830 Ulefoss (NV-08 N UCH Trunk Pox Lucas Av Kitwanga - N UCH Hightower's A Dream Comes True) Bra størrelse. Vises i noe for godt hold. Bra hode og underkjeve. OK ører. Lang hals. Bra brystdybde. Totalt uten muskler. Trenger trenes opp forsiktig. Noe flate poter. Bedres nok når lettere og veltrent. Beveger seg meget trangt bak. Løse mellomhender. Skal trenes opp. G.AK 0054 Snøfrost Kjølige Fjellbris NO37213/12, 29/02/12, Svart/Hvit E: Engebakken, Anita Helene, Skiensveien 340, 3830 Ulefoss O: Engebakken Anita Helene, 3830 Ulefoss (NV-08 N UCH Trunk Pox Lucas Av Kitwanga - N UCH Hightower's A Dream Comes True) Bra størrelse. Ikke helt i topp kondisjon. Bra hode. Lang hals. OK skulder. Brede fine lår. OK benstamme og føtter. Korrekt haleføring. Beveger seg meget bra. Exc.AK 2.AKK CK 0055 Snøfrost Såga Den Vise NO43505/14, 10/05/14, E: Anita Helene Engebakken, Truls Fjell, Skiensveien 340, 3830 Ulefoss O: Engebakken Anita Helene, 3830 Ulefoss (N UCH NJV-11 NORDJV-11 Hightower's Freke Winter Spirit - N UCH Takoda Delilah) 2 år. Kraftig tispe. Noe kort snuteparti. Bra skulder. Noe lang rygg/lavstilt. Bra haleføring. Brede lår. Fullpelset. Kraftig benstamme. Korrekte føtter. Aning reservert. Effektive bevegelser. Exc.AK 0056 Piperbakkens Alnitak Ceti NO44964/14, 05/06/14, E: Cecilie Husebø-Isaksen, Eirin Husebø- Isaksen, Hvamsvegen 5, 2150 Årnes O: Hansen Tone Beate/ Simonsen Runar Golimo, 2743 Harestua (N TCH NVV-13 Nay-La-Chee's Hexov Runner - Vargteam's Dolly) Bra størrelse. Ganske reservert. Noe smalt snuteparti. Tatt bikinien på. Kort hals. Noe rak skulder. Skal utvikles mye og muskles opp all over. Noe høye haser. Høybeint. Kunne hatt mer energi i bevegelser. VG.AK 0057 Vikerkollen's Mas Enna NO57047/13, 26/10/13, E: Myrvang, Rigmor Rønning, Gålåsvegen 113, 2320 Furnes O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (Macadamia Of Jedeye - N UCH Vikerkollen's Mos Safran) Meget grasil. Søtt hode. Noe engstelig. Bra hals. Aning rak skulder. Holder overlinjen. Bra lårbredde. Trenger masse utvikling all over. Beveger seg meget stakkato og uten flyt. VG.AK 0058 N UCH Bjørk NO37177/11, 04/07/10, Grå E: Ringerike, Petter O: Hjermann, Thomas, 1368 Stabekk (Mister - Isslottett's N-Isabell) Ikke møtt 0059 Good Mushing Ehdoton-Esimerkki FI48406/13, 22/08/13, Hvit M/Brune Tegn E: Løw, Line Marie O: Sironen, Kati, Finland (Huskyville's Apache Big Buffalo - Tullatuulen Wilma) Meget grasil feminine tispe som trenger masse tid for utvikling. Vakre øyne. Bra hals og overlinje. Må muskles opp. OK haleføring. Stiller seg noe fransk. Vil bedres med utvikling. Beveger seg meget ustabilt fra alle hold. VG.AK 0060 Vikerkollen's Rs Ia NO48438/09, 15/06/09, Mørkgrå E: Alhaug, Birgit Bordvik O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (Robert Av Vargevass - N TCH Snilla Av Vargevass) Snart 7 år. I bra hold. Bra uttrykk. OK hals og skulder. Noe lavt halefeste. Smale lår. Bra hasehøyde og benstamme. Små trippende bevegelser uten flyt. Trivelig temperament. VG.AK 0061 Kasakan Elisabeth Swann FI21207/14, 23/02/14, Ulvegrå E: Halvorsen, Lene O: Saastamonen, Kati, Finland (SE UCH SE(POLAR)CH Nordvikens Tigeröga - Taiga Quesst Cheetah) Snart 2 år. Skal enda utvikles all over. Feminint hode. Noe høye spisse ører. Smalt snuteparti. Noe kort hals. Stiller seg fransk i front. Dårlig utviklet brystdybde. I bikini. Bra lårbredde. Lavt halefeste. Bevegelser skal bli bedre. VG.AK 0062 Vikerkollen's Mas Alaka NO57046/13, 26/10/13, E: Alhaug, Birgit Bordvik, Jessnesveien 106, 2315 Hamar O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (Macadamia Of Jedeye - N UCH Vikerkollen's Mos Safran) 2,5år. Meget elegant grasil tispe. Bra hode. Noe store ører. Herlige øyne. Bra hals. God overlinje. Skal enda utvikles i brystet. Aning smale lår. Kunne vært bedre musklet. God benstamme. Fin hasehøyde. Kunne hatt mer entusiasme i bevegelsene, men OK frem og tilbake. Exc.AK 0063 Fenrisulven Brynhild SE40053/2014, 17/05/14, Grå & Vit E: Malmberg, Ylwa, Östra Syningevägen 106, Norrtälje, Sverige O: Lotta & Peter Antoniusson, Sälen, Sverige (Nisstorpets X-Ray - Fenrisulven Snotra) Meget velbygd elegant tispe. 2 år. Lang fin hals. Bra anlagt skulder. Stram overlinje. Godt kryss. Fin lårbredde. Godt vinklet bak. Utmerket hasehøyde. Stramme mellomhender. Beveger seg ustabilt bak. Bra i front. Exc.AK 3.AKK CK 0064 Redja Av Traullvarjen NO43409/13, 24/04/13, E: Anne Guri Moum, Jon Harby O: Moum Anne Guri, Harby Jon, 2365 Åsmarka (N UCH SE N TCH Vikerkollen's First Duke Jr - Awanga's Narnias Lucy) 3år. Trivelig tispe. Aning bred skalle, men godt snuteparti. Aning store ører. Bra hals og skulder. Holder overlinjen bra. Bra kryss og haleføring. Brede fine lår. Tilstrekkelig viklet for rasen. God hasehøyde. Utmerket knevinkel. Krysser noe i front ellers effektive bevegelser. Exc.AK 15

16 HUSKYBLADET 2/ Regn Av Nairebis NO41306/14, 15/04/14, E: Stabbetorp, Lina O: Kerler Camilla/ Günther Lars Kristian, 1892 Degernes (Najanin's Cold River Storm - Lilo) 2 år. Sibirsk nakenhund. Bra hode. Bra uttrykk. Skal utvikles masse i bryst. Spenstig kropp som vil utvikles masse i årene fremover. Smale lår. Utmerket hasehøyde og knevinkel. God benstamme. Stiller seg fransk i front. VG.AK 9000 Nay-La-Chee's Vyla Nayak 11892/08, 29/04/08, Grå/ Gylden/ Hvit E: Bergendahl, Rikke, Revestien 17, 2016 Frogner O: Bergendahl, Rikke, 2016 Frogner (Arctic Soul Vytok - N UCH Lure Larka) 7år. Kraftfull tispe. Bra hode, OK hals. Synker noe i overlinjen. Bra lend. Godt uttrykk. Lavt halefeste. Får ikke halen opp. Utvridde forpoter, spesielt venstre. Er ganske lei hele evenementet. VG.AK BRUKSHUNDKLASSE TISPE 0066 Vikerkollen's Cb Corvina NO58324/12, 02/11/12, E: Alhaug, Birgit Bordvik, Jessnesveien 106, 2315 Hamar O: Alhaug Birgit Bordvik, 2315 Hamar (N TCH Varghaugens Cosak - Vikerkollen's Ms Befana) 3år. I total bikini. Engstelig. Noe smalt hode. OK hals. Burde hatt en bedre utviklet brystkasse for alder. Smale lår. Noe svak benstamme. Høye haser. Kunne hatt bedre kneledd. Noe opptrukket buk. Beveger seg meget trangt bak. Krysser i front. VG.BK 4.BKK trangt bak. Ustabil i front. VG.BK 0072 Run Roy's After Eight Linnea NO45364/09, 24/05/09, Sort/Hvit E: Tømmerås, Mari S./Bergeng, Roy Arne, Furnesveien 142, 2318 Hamar O: Tømmerås Mari Schjelderup/ Bergeng Roy Arne, 2318 Hamar (Run Roy's Winterwind Pegasus - Run Roy's Strong Enough Eowyn) Ikke møtt 0073 Zindi NO47422/14, 24/06/14, E: Larsen, Marianne, Austadveien 325, 3748 Siljan O: Lindberg, Jostein, 1914 Ytre Enebakk (Klaus - Siberian Sleddogs Jana) 3,5 år. Grasil frøken. Søt jente. Noe smalt hode. Bra skalle. Noe store ører. Kunne ønskes mer utviklet for alder. Opptrukket buk og aning smale lår. Kunne ønskes bedre vinklet bak. Aning lavt halefeste. Meget ustabil frem og tilbake. G.BK 0074 Vänervind Ajaja S53512/2009, 19/07/09, Grå & Vit E: Anders Och Agneta Hörnlund O: Anders O Agneta Hörnlund, Sverige (SE UCH, N UCH, S(POLAR)CH Koryak - S(POLAR)CH Fröken-Smilla) Velbyggdet. Kraftfullt hode. Godt pigment. Små fine ører. Utmerket hals og skulder. Holder overlinjen. Bra utviklet for alder. 6 år. Godt vinklet. Brede lår. Sterke mellomhender. OK haser. Trivelig temperament. Beveger seg bra. Exc.BK 1.BKK CK CERT 2.BTK BIM-bruks 0067 Strykers Luna NO40345/13, 15/11/12, E: Alhaug, Bente Sofie O: Wilhelmsen Frøydis Spillum, 1892 Degernes (Carillo Speed Boy - Nay-La-Chee's Lava Viper) Meget kraftig tispe i godt hold. Noe tung skalle. Store ører. Aning kort hals. Holder overlinjen bra. Lavt halefeste. God benstamme. Vises i noe godt hold. Viser lite energi i bevegelser. VG.BK 0069 Gråbeintunets Zambezi NO46953/14, 14/06/14, E: Trond Edgar Hansen, Siv Hansen Nordal O: Hansen Trond Edgar Og Siv Hansen, 1735 Varteig (Fenrisulven Frej - Ulveheia's My) 2 år. Engstelig. Noe smalt hode. Kunne hatt bedre underkjeve. Aning store ører. Noe rak skulder. Lavt halefeste. Smale lår. Kunne vært bedre vinklet. Antydning til svake mellomhender. Utvikles all over. Vil bedre på mye av dette. Beveger seg meget ustabilt. G.BK 0070 Salt NO39151/13, 26/03/13, E: Marianne Larsen, Lasse Thøger Larsen, Austadveien 325, 3748 Siljan O: Larsen, Marianne Og Lasse T., 3748 Siljan (N UCH Kefeus Mithril Gwaihir - Run Roy's Make My Day Sol) Velbygget. 3 år gammel. Engstelig Kraftfullt hode. Herlig uttrykk. Bra hals. Lang fin overarm. Fast fin overlinje. Bra utviklet for alder. Brede lår. Bra vinklet. Beveger seg ustabilt frem og tilbake. VG.BK 2.BKK 0071 Strykers Lynet NO40346/13, 15/11/12, E: Alhaug, Bente Sofie O: Wilhelmsen Frøydis Spillum, 1892 Degernes (Carillo Speed Boy - Nay-La-Chee's Lava Viper) 3,5år. Kunne vært bedre utviklet all over. Bra hode. Kort hals. Holder overlinjen bra. Noe avfallene kryss. God lårbredde for størrelsen. Savnes noen cm på brystdybde. Bra vinklet bak. OK haser. Litt små føtter. Beveger seg meget BIR-BIM_brukshundklasse Foto: Anita H. Engebakken-Fjell Bamba Gambia NO48434/14, 23/07/14, E: Hunskår, Tore O: Hunskår, Tore, 3550 Gol (Zippo - Tjorva) 53cm. Meget søt og grasil. Feminint hode. Noe kort hals. Rak skulder. OK overlinje. Noe lavt halefeste. Bra musklet med noe smale lår. God benstamme og bra føtter. Trivelig temperament. I halv bikini. VG.BK 3.BKK CHAMPIONKLASSE TISPE 0076 N TCH SE UCH Rossevangens Dina 28187/08, 26/11/08, Grå/ Hvit E: Kleven, Tora/ Jørgensen, Viggo, Gåsbuveien 940, 2323 Ingeberg O: Kleven, Tora/ Jørgensen, Viggo, 2323 Ingeberg (N SE UCH N TCH SE (POLAR)CH Heidiburghs Eric - Snøheimens Tanja) Meget stilfull elegant tispe med korrekt halsbånd. OK ører. Noe runde øyne. Fin hals. Holder overlinjen. OK brystdybde og bredde. Bra lårbredde. Tilstrekkelig vinklet. OK haleføring. Beveger seg bra. Velvist. Exc.CHK 2.CHKK CK 0077 N SE UCH Snowstreams Magnolia Lilliflora SE42380/2011, 31/05/11, Brun & Vit E: Malmberg, Ylwa, Östra Syningevågen 106, S Norrtälje, Sverige O: Yl- 16

17 2/2016 HUSKYBLADET wa Malmberg, Sverige (SE UCH SE (POLAR)CH Snowstreams Tradus Philomelos - SE UC SE (POLAR)CH Fenrisulven Beyla) 5år. Elegant tispe. Velbygget all over. Godt snuteparti. Bruker ørene godt. Fin hals og skulder. Stram fin overlinje. Muskuløse, men smale lår. Tilstrekkelig vinklet. Fine føtter. Tåer noe inn i front. Velvist. Exc.CHK 3.CHKK CK 0078 N UCH SEJV-12 NV-13 Snøfrost Isende Rim NO37216/12, 29/02/12, Svart/Hvit E: Dalby, Rune Harald, Gamle Sonsvei 7, 1555 Son O: Engebakken Anita Helene, 3830 Ulefoss (NV-08 N UCH Trunk Pox Lucas Av Kitwanga - N UCH Hightower's A Dream Comes True) Meget vakker elegant tispe. Aning kort snute. Bra hals og skulder. Holder overlinjen. Tilstrekkelig utviklet. Bra brystet. Velmusklet. God haleføring. Tåer noe inn i front. Velvist. Exc.CHK 1.CHKK CK 3.BTK god kondisjon. Lykke til videre. Exc.VETK 1.VETKK CK BIM-veteran 0081 N TCH Heidiburghs Ghost Luna S69245/2006, 04/11/06, Grå/Hvit E: Kleven, Tora, Gåsbuveien 940, 2323 Ingeberg O: Lars Og Kerstin Gustafsson, Sverige (S (POLAR)CH Trahimus Sudden - Unisak's Towa) 9,5 år. Fremdeles i bra kondisjon. OK hode. Holder overlinjen. Noe smale lår, men bra musklet. Meget stabil i bevegelser. Min honnør til eier som holder hunden så godt. Lykke til videre! Exc.VETK 4.VETKK 0082 SE UC SE (POLAR)CH Fenrisulven Beyla S59294/2003, 12/09/03, Grå & Vit E: Malmberg, Ylwa, Östra Syningevägen 106, Norrtälje, Sverige O: Lotta & Peter Antoniuson, Sälen, Sverige (Kvarnmyrens Two Moon - SE (POLAR)CH Fenrisulven Freja) 13år. Meget godt konstruert. Sterk hals. Holder overlinjen meget bra. Godt meislet hode. Velmusklede lår. Står godt på bena. Noe ustabile bevegelser frem og tilbake. Tillatt for alder. Min honnør til eier som holder hunden så godt. Lykke til videre. Exc.VTK 2.VTKK 0083 Little Nena 21031/08, 07/05/08, Brun/Hvit/Grå E: Johnsen, Rigmor Og Jon Bjarne, Nævestadveien 260, 4950 Risør O: Johnsen, Jon Bjarne/ Johnsen, Rigmor Dahlstrøm, 4950 Risør (White Eagle - Snow Kajsa Helen) 8 år og 15 dager. Kraftfull tispe. Bra hode. Sterk rygg. Bra lendeparti. God benstamme. Fine føtter. Velvinklet. Utmerket pels. Min honnør til eier som holder hunden godt. Lykke til videre! Beveger seg lett, løfter ikke halen. Exc.VETK 3.VETKK N UCH SEJV-12 NV-13 Snøfrost Isende Rim. Foto: Anne Guri Moum. VETERANKLASSE TISPE 0079 Awanga's Narnias Lucy S16861/2006, 01/12/05, Beige/ Hvit E: Moum, Anne Guri, Onsumvegen 195, 2365 Åsmarka O: Jönsson, Carolinge Hoffman/ Jönsson, Bo, Sverige (Vindsnabbe's Blizzard - Awanga's Akira) Ikke møtt 0080 N TCH Gillian 07098/08, 28/10/07, Grå/ Hvit E: Husebø-Isaksen, Cecilie, Hvamsvegen 5, 2150 Årnes O: Kroken, Anne-Katrine/Lønning, Hans Petter, 2364 Næroset (Muddy - Nay-La-Chee's Hejira) 8,5 år. Veteran i god kondisjon. Velmusklet lår. Holder ryggen godt. Sterk benstamme med bra haser. Noe smale lår. Beveger seg bra. Honnør til eier som holder gammel hund i OPPDRETTERKLASSE 0087 Snowstreams E: Malmberg, Ylwa, Östra Syningevågen 106, S Norrtälje, Sverige Stiller med følgende: Gruppen består av 3 kombinasjoner. Meget typelike hoder og kropper på 3. En mer elegant. Utmerket bevegelser på samtlige. Kraftige benstammer. Vakre hoder. Utmerket fronter. OPPDK 1 HP 0089 Snøfrost E: Engebakken, Anita Helene, Skiensvegen 340, 3830 Ulefoss Stiller med følgende: Gruppen består av 3 kombinasjoner. 3 meget typelike i kropp og hode. 1 mer elegant. Samtlige med gode benstammer. Bra pelsstrukterer. Oppdretter gratuleres og ønskes lykke til videre. Bra bevegelsesmønster på samtlige. OPPDK2 HP N TCH Gillian. Foto: Anne Guri Moum. BIR og BIM veteranklassen. Foto: Anita H. Engebakken-Fjell. 17

18 HUSKYBLADET 2/2016 TEKST: KRISTIN HELTBERG LERENG. Barn og hund på Høstsamling Foto: Tone Beate Hansen. Litt historikk Det har foregått en eller annen form for rasehundavl i uminnelige tider blant hundeentusiaster. Å avle på ønskede, arvelige egenskaper til det formålet hundene skulle brukes til har alltid vært en forutsetning for å få en god hund. Det er egentlig bakgrunnen for all rasehundavl å skape hunder til ulike formål i menneskets tjeneste, men dette ble ikke satt i et overordnet system før på 1800-tallet. Den første hundeutstillingen i verden ble avholdt i Belgia i 1847, ti år senere i England, og fire år senere i Frankrike. I Norge ble den første utstilling holdt i 1877, og den gikk over to dager. Det var Norges Jæger- og Fiskerforening som stod for arrangementet på Kontraskjæret i Christiania. Det var tre klasser, bjørn- og elghunder hvor det deltok 15 hunder, harehunder deltok det 87 hunder og 27 fuglehunder. På denne tiden var det størst interesse for harejakt i Norge da bestanden var god, og jakta lett tilgjengelig. Dette var en sport for de såkalte kondisjonerte som hadde både tid og penger til å drive med sine hobbyer. Og den første norske harehundrasen, dunker, ble avlet frem på denne tiden. Fra midten av 1850-tallet og utover ble ulvebestanden kraftig redusert, og da tok interessen for elgjakt og elghunder seg opp tallet var historisk sett preget blant annet av opplysning om nyoppdaget naturvitenskap, og dette sammen med en god porsjon nasjonalromantikk gjorde at interessen for Norges natur, dyreliv, kultur, folkediktning, og jakt stod sterkt. Noe som påvirket hvilke hunderaser som det ble avlet og fokusert på, og som dermed ble de første til å bli stilt ut. Derfor var også de tre første hundeutstillingene arrangert av Norges Jæger- og Fiskerforening. Norsk Kennel Klub ble stiftet i 1889, og samme året arrangerte de sin første utstilling, hvor det deltok hele 261 hunder av 21 forskjellige raser. NKK overtok så de fleste av utstillingene. Det ble etter hvert stor interesse for hundeutstillinger, og på en utstilling i Drammen i 1901 var det påmeldt 300 hunder. Og det var faktisk ti tusen tilskuere på en dag. Det var også vanlig at hundene ble sendt til utstillingen, gjerne med tog, uten at eier var med, og det var utstillingens funksjonærer som viste frem hundene. På den tiden var det stor stas om man bare fikk en 3. premie, fordi da hadde man nemlig en premiert hund, og det var det ikke alle som hadde. De første utstillingsresultater som finnes i Norge på polarhunder er fra en NKK utstilling i Kristiania i 1904 hvor det ble stilt ut grønlandshunder. De første Grønlandshundene kom til Norge i årene rundt Dette var hunder som var benyttet under datidens polarekspedisjoner. Roald Amundsens legendariske lederhund, Obersten, kom til Norge i 1911, og han ble også stilt ut noen ganger. Siberian husky kom som kjent til Norge først i 1957, så derfor finnes det naturlig nok ingen utstillingsresultater for huskyer fra de første utstillingene. Dette var altså den spede begynnelsen på den organisert rasehundavlen vi kjenner i dag. Den har hatt en voldsom utvikling som har ført til et stort antall hundetyper, som igjen er delt opp i mange forskjellige raser basert på ulike egenskaper. Rasene er altså avlet frem til forskjellige formål og bruksområder. Flere raser har dessverre hatt en svært uheldig utvikling som følge av ekstremavl og fokus på rasespesifikke abnormiteter. Dette har for mange rasers vedkommende gått ut over helse og sunnhet. Men ikke bare det. Dette har også medført mye negativ fokus på utstilling, og gitt utstillingssporten et dårlig omdømme. Dommerne Våre dommere har en grundig kynologisk utdanning, og en lidenskaplig interesse for hund. De er utdannet til å bedømme korrekt anatomi og bevegelser i henhold til rasenes bruksområder. Det er en langvarig og krevende utdanning for å bli eksteriørdommer, og de bruker mye av sin fritid for å dømme din hund. Husk det når du deltar, og kanskje blir misfornøyd med en blå sløyfe. Via dommerkonferanser har raseklubbene dialog med dommerne angående tolkning av standarden, og hvilke momenter klubben ønsker skal vektlegges. Slik kalibreres dømmingen fortløpende, og mange raseklubber avholder også interne avlskonferanser for sine oppdrettere og medlemmer. Formålet med utstillinger Man skal ikke undervurdere betydningen av eksteriørbedømming selv om dommeren ikke kan vite om hunden har et godt arbeidshode. Dette fordi det er en klar sammenheng mellom bygning og funksjon. «Spiller ingen rolle hvordan den ser ut, bare den trekker..» Dette er utsagn 18

19 2/2016 HUSKYBLADET man av og til kan høre. Med en slik holdning er det mest riktig å kjøre med alaskans. Hvis man kun tenker på å kjøre fortest mulig uten å tenke på å ivareta rasens særegenheter gagner ikke det rasen, da er det kun eier som oppnår «heder og ære». En velbygget siberian i henhold til standarden vil også være mer utholdende over tid. Den vil ha større sjanse for å unngå skader, og den vil klare seg bedre under krevende værforhold osv. Hunden må altså være mest mulig riktig bygget for at den skal jobbe godt i selen over tid. Det er også verdt å merke seg hva Norsk Kennel Klubs formålsparagraf sier: «Å bidra til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpasset». Videre står det i NKKs hefte; «Atferd og helse 04 sunnhet, etikk og dyrevelferd»: «Men en ting har de alle felles uansett rasestandard: For å kunne fungere og leve et sunt og godt liv, er de avhengig av en sunn konstruksjon det er grunnlaget for en sunn funksjon.» Formålet med hundeutstillinger er at raseklubber, oppdrettere og hundeiere skal kunne følge med på i hvilken grad rasen er i henhold til rasestandarden, og eventuelt korrigere avlen deretter. Standarden beskriver blant annet utseende, særtrekk for rasen, anatomi, bevegelser, og mentalitet som skal tilsvare det opprinnelige bruksområdet til rasen. Rasestandarden, eller «arbeidstegningen for hundeavlen» om man vil, er en beskrivelse av hvordan hjemlandet har kommet frem til at rasen skal se ut. En hund består ikke bare av utseende, heller ikke bare av gemytt eller bruksegenskaper. Alle faktorer er viktige. Vi ønsker oss vel alle hunder som ser ut som den rasen de er, og fungerer godt til det bruksområdet den er avlet for. Det handler altså om en kombinasjon som til sammen skal gi et individ som skal være så nær opp til standarden som mulig. Det er det vi skal bedømme på utstillinger. Målet innenfor all hundeavl skal være funksjonelt friske hunder, og utstillinger skal være langt mer enn en skjønnhetskonkurranse det skal være sunt å være vakker. Hva foregår på en utstilling? Hanner og tisper bedømmes hver for seg, og hannene dømmes først. Alle hundene i den aktuelle klassen tas inn i ringen samtidig for en kvalitetsbedømming (hvis det er veldig mange hunder kan dommeren dele klassen i to grupper), og dommeren går en runde og sjekker alle hundene. Dommeren sjekker tenner, hale og testikler på hannene. Så må alle løpe et par runder før dommeren tar for seg en og en hund hvor dommeren kjenner godt over hunden, og du må løpe flere runder igjen. Da skal de andre stå på utsiden av ringen, men være klare for å straks komme inn igjen. Hundene bør kunne løpe med slakt bånd, og i godt driv slik at dommeren kan bedømme hundens bevegelser på best mulig måte. Det er tillatt å bruke godbiter for å få hundens oppmerksomhet, men prøv å ikke mist godbiter på bakken. Det kan være veldig forstyrrende for andre hunder. Høyden måles av og til ved at dommeren setter en målestav ved hundens skulder. I Norge skrives det alltid kritikk. Det vil si en beskrivelse av hva dommeren mener om hunden. Alt etter hvilken premiegrad hunden gis vil du nå få beskjed om å forlate ringen, for siden å eventuelt bli kalt inn igjen. For å bli kalt inn igjen til konkurransebedømmelse må hunden din ha oppnådd excellent, rød sløyfe. Til slutt står det to hunder igjen, en hanne og en tispe som skal konkurrere om Best i Rasen (BIR), og Best i Motsatt kjønn (BIM). Er dette en utstilling hvor det er flere raser skal BIR vinneren konkurrere med de andre BIR vinnerne om tittelen Best i Gruppen (BIG), og til slutt skal gruppevinnerne konkurrere om tittelen BEST IN SHOW. Trene på forhånd møt forberedt Møt forberedt på utstillingen. Det vil si at du må trene på det hunden skal gjøre. Du kan ikke forvente at hunden din skal vise seg frem på en god måte uten at du har gitt den muligheten til å lære det. Du må trene hunden din til å løpe i fint trav ved siden av deg uten å dra i båndet. Du skal ha såpass stor fart at hunden virkelig får vist seg fra sin beste side ved at den får strekt seg skikkelig ut, og vist et godt fraspark. Møt forberedt på utstillingen. Det vil si at du må trene på det hunden skal gjøre. Du kan ikke forvente at hunden din skal vise seg frem på en god måte uten at du har gitt den muligheten til å lære det. Trening må til før utstilling. Foto: Gro Britt Skarseth. Husk at dette er en sledehund. Den må også kunne stå stille foran dommeren slik at dommeren kan bedømme hunden din i fred og ro mens kritikken skrives. Noen hunder har lett for å sette seg. Da kan du ta noen skritt frem slik at den står igjen. Hvis du ikke har trent på å håndstille hunden, så ikke gjør det på utstillingen. Noen hundeeiere blir stresset, og tar hunden under buken. Det er sjelden vellykket da hunden ender opp med å stå som en «sagkrakk». Likeledes må hunden din akseptere at dommeren sjekker tenner, hale og testikler, og den må også tolerere at dommeren måler hundens høyde med målestaven. Alt dette kan du fint trene på selv, og gjerne sammen med noen hundevenner. Dere kan lage deres egen lille «utstilling» hvor dere hjelper hverandre med å spille dommer, løpe i ring, ta på hverandres hunder, sjekke tenner, måle høyde osv. 19

20 HUSKYBLADET 2/2016 Redja til venstre og Sias til høyre. Foto: Anne Guri Moum. Sørg for at hunden er veltrent, og i god kondisjon. Husk at du stiller ut en sledehund som skal «trekke en lett last i moderat tempo over store avstander» som det står i rasestandarden, og da skal også hunden gi et inntrykk av at det er nettopp det den kan. Sørg også for at hunden er ren, børstet og velstelt. Noen bader og blåser opp hundens pels før utstillingen. Jeg mener at å stille ut en siberian husky med pels som er blåst opp er helt feil. Dette fordi i rasens standard står det følgende om pelsen: «Middels lang, dobbel. Skal virke rikelig, men aldri så langt at konturen blir uren. Bløt og tett underull av tilstrekkelig lengde for å støtte dekkhårene. Rett og temmelig tilliggende dekkhår, aldri hard eller utstående fra kroppen. Manglende underpels i røyteperioden er normalt. Trimming av værhår og hår mellom tærne og rundt potene for å gi et renere utseende er tillatt. Trimming av pels andre steder er forbudt.» Jeg mener at dette ikke er forenlig med å blåse opp pelsen, og grunnen til at pelsen er så viktig for rasen er jo nettopp fordi hundene skal mestre tøffe værforhold i kaldt klima. Og da kan ikke hunden ha en utstående, åpen pels, den må derimot være tett og ligge godt inntil kroppen. Dette ble også tatt opp på klubbens nylig avholdte dommerkonferanse hvor det ble bemerket at «aldri hard eller utstående», også skal gjelde i utstillingsringen. Valpeshow - en fin start Før hunden har nådd offisiell utstillingsalder kan den delta på valpeshow. Det foregår i prinsippet på samme måte som utstilling for voksne, men er ikke så formelt. Det er en fin tilvenning for både hund og eier. Valpeshow deles i to klasser, 4-6 måneder, og 6-9 måneder. Norsk Kennel Klubs utstillingsregler kan lastes ned fra deres nettsider. Der finner man også det nyttige heftet «Ny i ringen». Utstillingsdagen Sørg for å være ute i god tid. Mange hunder og hundeiere, trenger litt tilvenning til steder med mange folk og hunder. Husk at du overfører ditt stress til hunden, så prøv å være så avslappet og rolig som mulig. Ha gjerne med et bur til hunden slik at både hunden og du kan slappe av. Ha også med nummerlappen, vaksinasjonsattest, vann og vannkopp. Kjøp også et utstillingsbånd til hunden, som du selvsagt har trent med på forhånd. Følg godt med på ringsekretærens anvisninger, og vær klar til det er din tur. Følg med og konsentrer deg om din hund. Og husk uansett hvordan bedømming du får så er det den samme hunden som går ut av ringen, som da den gikk inn. Lykke til! PREMIEBETEGNELSER Excellent (utmerket) i kvalitetsklassen Hund som i all vesentlighet tilsvarer rasens standard og som presenteres i utmerket kondosjon, viser et harmonisk, velbalansert temperament, holder utmerket klasse, og har en utmerket helhet. Hundens utmerkede kvaliteter i forhold til raseidealet tillater at dommeren kan se bort fra mindre detaljfeil. Hunden må ha tydelig kjønnspreg. Very good (meget god) i kvalitetsklassen Hund som godt tilsvarer rasens standard, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helhetsinntrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet. Good (god) i kvalitetsklassen Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter. Sufficient (godtagbar) i kvalitetsklassen Hund som tilsvarer rasens standard, men som ikke har rasens alle karakteristiske preg eller har bristende fysisk kondisjon. 0. premie (diskvalifisert) i kvalitetsklassen Skal tildeles hund som: Eksteriørt utypisk for rasen eller har feil som angis som diskvalifiserende i rasens standard. Har anatomiske defekter som vesentlig påvirker hundens helse og sunnhet, med spesielt vekt på rasens opprinnelse/funksjon/bruks-området. Hanhund som ikke har normalt utviklede og normalt plasserte testikler I ringen viser aggressivitet eller tydelig fluktoppførsel, dvs. om hund kaster seg panisk fra dommer og det ikke finnes mulighet for å tilnærme seg hunden på naturlig måte. KIP (kan ikke premieres) Hund som vises i ens lik tilstand at dommeren ikke kan gjøre seg opp en oppfatning om dens kvalitet, kan ved unntak tildeles KIP. Eksempel på det er som hunden har åpenbare mangler i oppvisnings- og ringkultur (slik som uvant med kobbel eller valpete temperament) eller vises i dårlig kondisjon (er over drevet mager eller feit). Det samme gjelder en hund som er så nylig trimmet at dommeren ikke kan gjøre en sikker bedømming av kvaliteten på hundens hårlag. Videre kan en hund på grunn av skade vise seg så dårlig at dens bevegelser er vanskelige å bedømme. Foto: Anita H. Engebakken-Fjell. 20

21 2/2016 HUSKYBLADET HUGGORMBITT KAN GI KRAFTIGE HEVELSER Foto: Odd Gulaker. TEKST: MARTINE LUND ZIENER, VETERINÆR, SPESIALIST I HUNDE OG KATTESYKDOMMER. Sommeren er her og da kommer det fram noen skapninger som vi ikke er særlig glad i, huggormen. På vår klinikk har vi ofte behandling av mange huggormbitt på våren og på høsten, særlig når det er godt og varmt i været. Det er ikke alltid at eier ser at hunden blir bitt. Man opplever bare at hunden hyler til på tur og blir halt. Unntaket var en tolv år gammel gutt som gikk tur med hunden sin, da hunden ble bitt. Jeg spurte som jeg pleier når jeg får inn hunder med mistanke om huggormbitt: Var han sikker på at hunden var bitt? Han dro da stolt fram en død huggormunge på 20 cm, på syltetøyglass. Ingen fikk lov til å bite hans hund ustraffet (huggorm er fredet så denne metoden for å påvise bitt, anbefales ikke). Mistenker du huggormbitt kan du ved nøye undersøkelse av bein eller hodet se to punktformige prikker med 3-9 millimeters avstand. Huggorm trives best i skog og mark og lever så langt nord som til Saltfjellet. Huggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter. Alvorlighetsgraden av forgiftningen er vanskelig å forutsi, og avhenger blant annet av lokaliseringen av bittet og mengden gift som sprøytes inn. Barn og unge hunder er spesielt følsomme for huggormgift. I minst 30 % av bittene sprøytes det ikke inn gift (tørre bitt), og man får dermed ingen reaksjon. Det koster huggormen mye energi å produsere gift, og den vil spare giftbittene til den skal drepe for å spise byttet eller hvis den handler i selvforsvar. Symptomer Symptomer etter huggormbitt kommer vanligvis raskt, men de kan også la vente på seg i opptil ett døgn. Ofte vil man bare få lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet, eller magesmerter og oppkast. I mer alvorlige tilfeller kan det oppstå reaksjoner som: kraftige hevelser som brer seg og kan omfatte hele kroppen magesmerter og kvalme/oppkast hjerte og karsymptomer, som lavt blodtrykk og hjertebank påvirkning direkte på blodet, for eksempel: blodfattighet og blødningsforstyrrelser luftveisproblemer sjokkutvikling andre symptomer, som for eksempel svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet, forekommer også. Senvirkninger av giften kan være nyreeller leversvikt. Hvis man 6-8 timer etter et huggormbitt fortsatt ikke har fått noen reaksjoner, har det sannsynligvis vært et tørt bitt. Førstehjelp før du kommer til dyrlegen Hunder som er blitt bitt av huggorm skal holde seg mest mulig i ro. Små hunder som er bitt, bør om mulig bæres. Store hunder bør gå sakte tilbake til bilen og fraktes til veterinær hurtigst mulig. Bittstedet skal holdes mest mulig i fred. Ikke klem, skjær eller sug i bittet, da dette kan øke spredningen av giften i kroppen. Det har vært en del diskusjoner i veterinærfaglige miljøer om man skal behandle hunder med huggormtabletter eller ikke. De tablettene som selges som huggormtabletter er kortisontabletter. Anbefalt dose er 1 mg/kg hund. Det tar ca en halvtime fra man gir tablettene til man får effekt. Kortisonet kan kanskje minske utvikling av hevelser, smerte eller allergiske reaksjoner som følge av bittet. Den viktigste behandlingen er å komme seg hurtig til veterinær for å få behandling og vurdering av hunden. Behandling hos veterinær Dyrlegen vil gjøre en undersøkelse av hunden og prøve å lokalisere eventuelle bitt. Ofte vil man ta blodprøver for å kunne ha disse som sammenligningsgrunnlag hvis blødningsforstyrrelser, nyre eller leversvikt skal utvikle seg. Ved dårlig allmenntilstand er det aktuelt å gi motgift og sjokkbehandling intravenøst. Motgiften kan forhindre eller minske dannelsen av hevelser og gjøre at hundene føler seg bedre. De fleste hunder vil også ha godt av smertestillende. Det er viktig at hunden følges opp med blodprøver slik at ingen senvirkninger av giften oppstår. 21

22 HUSKYBLADET 2/2016 Seminaret er i gang. Handler Elise Knutsen og "dommer" Jo Are Brustugun i aksjon! 22

23 2/2016 HUSKYBLADET Den juni arrangerte klubben et meget vellykket seminar i funksjonell anatomi og rasens standard på idylliske Åstjern ved Brandbu. Dette er et veldig fint sted som er velegnet for oss hundefolk, og som gir en fin ramme rundt hele arrangementet. Klubben hadde engasjert Karsten Grønås som foredragsholder om dette viktige og interessante temaet. Det var 26 deltagere som møtte opp, og vi fikk tilført nyttig og velfundert lærdom basert på Karstens kunnskaper om rasen og hundekjøring i mer enn 50 år. Målet med seminaret var blant annet at deltagerne skulle lære å kunne se og vurdere sine egne hunder. Det er viktig å være kritisk til egne hunder, og kunne se viktige funksjonelle detaljer. TEKST: TROND LERENG. FOTO: KRISTIN H. OG TROND LERENG. Karsten innledet med et historisk overblikk over siberian før den ble anerkjent som rase. Og vi fikk se mange bilder og filmer fra løp i New England på 1920 tallet. Dette er veldig interessant fordi dette dokumenterer hvordan de hundene som la grunnlaget for rasen så ut. Hundene var ikke kortbeinte, og hadde ikke små ører. Tvert i mot var de av atletisk type med god beinlengde. Flere av disse hundene kunnet gått inn på et hvilket som helst løpsspann i dag, og omvendt uten å skille seg ut. Hundene ble importert til Alaska som løpshunder for å konkurrere i det 660 kilometer lange løpet All Alaskan Sweepstake som ble arrangert i tidsrommet 1908 til Tidene viser at hundene holdt en forholdsvis høy gjennomsnittshastighet, også hvis man sammenligner med for eksempel dagens tider på Femunden 600 kilometer. Historien er viktig å ha med seg fordi vi skal ikke endre rasen vi skal bevare. Den type hund som rasestandarden beskriver baserer seg på de løpshundene som dannet rasen på begynnelsen av 30-tallet. På midten av 50-tallet sluttet Lorna Demidoff med løpskjøring, og innrettet så sin avl på utseende og utstilling. Dette var starten på en utvikling som gav en helt annen, og mye tyngre type siberian «showtypen». En korrekt bygget siberian skal være en kvikk og spenstig hund. Det er derfor viktig å ha blikket for hva som er funksjonelt og hva som er riktige proporsjoner. Kroppsproporsjoner og form viser balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. En god siberian skal være en atletisk hund, den skal ikke være verken tung eller grov. Karsten poengterte at arbeidsvilje og utholdenhet er helt vesentlig for rasen, og derfor kan man ikke selektere hunder for avl kun basert på korte distanser som 8 10 kilometer. Karsten gikk så igjennom de viktige anatomiske "detaljene" på rasen. Det viktigste er balanse i hunden, gode bevegelser, skuldervinkel, lengde på brystkassa, en sterk lend og tilstrekkelig vinklet bak. Karsten la blant annet vekt på at det er viktig å bevare en korrekt skuldervinkel. Og erfaring viser at det er lett å avle seg bort i fra, og vanskelig å få igjen når man først har mistet det. En steil skulder gir mindre muskulatur som igjen fører til at hunden blir ustabil i fronten, mer utsatt for skader og den blir fortere sliten. Videre tok han for seg mellomhånd, brystkassa, lenden, vinkling bak, poter, pels og hodet. Dette ble veldig godt forklart og begrunnet basert på så mange års praktisk erfaring med rasen og hundekjøring både som sprintkjører, mellomdistanse og langdistansekjører. Vi fikk også se mange illustrerende bilder som forklarte hvorfor en korrekt bygning er så viktig, og vi fikk en god forklaring på hva som gir den nødvendige kombinasjonen av kraft og hurtighet. På lørdagskvelden sørget arrangementskomiteen for grilling med salat og brød, og kvelden ble tilbrakt rundt bålet med hyggelig hundeprat ut i de sene timer. På søndag skulle deltagerne selv i ilden. Det ble laget i stand to utstillingsringer hvor deltakerne bedømte fire hunder, og skrev kritikk på hver hund. Etterpå gjennomgikk Karsten hundene og gav sin bedømming. Dette var også veldig lærerikt, og vi opplevde at å dømme hunder slettes ikke er så enkelt! Nå har klubben gjennomført en dommerkonferanse høsten 2015, og seminaret om funksjonell anatomi sommeren Dette er et området som har ligget brakk i mange år, men nå er vi godt i gang. Jeg vil også foreslå at vi sommeren 2017 arrangerer et avlsseminar for oppdrettere, medlemmer og andre interesserte hvor vi inviterer foredragsholdere som danner et grunnlag for videre diskusjon om avl, eventuelle krav til avlshunder bruk/eksteriør/ helse, eventuell hanhundliste, krav for å kunne formidle valper gjennom klubben også videre. Pr. nå har ikke klubben noen innflytelse på avlen, og det er intet kvalitetsstempel å formidle valper gjennom klubben. Skal det fortsette slik, eller skal vi forsøke å påvirke dette? Til slutt vil jeg på vegne av styret rette en stor takk til arrangementskomiteen, alle deltagerne og de to handlerne Martine Borgen og Elise Knutsen, og ikke minst til Karsten Grønås, og Eveline Koch for et utmerket foredrag. Cecilie Husebø-Isaksen måler hunden under kyndig veiledning av Karsten Grønås. Deltagerne måtte selv bedømme hundene. Foto: Mariann Pedersen Høidahl. Handler Martine Borgen og NSHK leder Lina Stabbetorp prøver seg som dommer. 23

24 HUSKYBLADET 2/2016 TEKST: PROFESSOR ELLEN BJERKÅS OG FØRSTEAMANUENSIS ERNST-OTTO ROPSTAD, NORGES VETERINÆRHØYSKOLE. Hund som undersøkes med et indirekte oftalmoskop. Foto: Fuglehunden. "Øyelysing" er populærbetegnelsen på en systematisk øyeundersøkelse med tanke på å kunne diagnostiere arvelige øyesykdommer hos hund. På grunnlag av undersøkelsen skriver veterinæren ut en attest til eieren. På denne står det om hunden har tegn på en arvelig øyesykdom på tidspunktet for øyelysingen og hvilken sykdom det i så fall dreier seg om. Eller hunden kan få en attest på at den på undersøkelsestidspunktet ikke har tegn til noen arvelig øyesykdom. Men i noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om de forandringene som eventuelt observeres er tegn på sykdom eller er normale biologiske variasjoner. I de tilfellene vil veterinæren markere på attesten at hunden er "Mistenkt" for den aktuelle sykdommen og notere at hunden bør undersøkes igjen etter en gitt tid. For at en attest skal kunne utstedes skal en fullstendig undersøkelse gjennomføres. Hunden skal være ID-merket med mikrochip eller lesbar tatovering og stamtavle skal være tilgjengelig enten i original eller en utskrift fra DogWeb, NKKs hundedatabase på nettet. Attester fra tidligere øyelysinger skal også tas med. Før undersøkelsen skal eier signere på attestformularet. Med sin signatur gir eier tillatelse til at resultatet kan registreres i et sentralt register, i Norge i NKKs register, samt at resultatet kan offentliggjøres. Undersøkelsesrutine og -utstyret som er nødvendig er standardisert. Øynene skal undersøkes med spaltelampebiomikroskop og indirekte oftalmoskop. Selve undersøkelsen omfatter både kontroll av øyeeplene, øyelokkene og områdene rundt øynene. Hos noen raser som er disponert for stigning i trykket inne i øyet (glaukom, "grønn stær"), blant andre langhåret vorsther, foretas i tillegg en undersøkelse av området der kammervæsken (væsken inne i øyet) dreneres ut fra øyet. For å opprettholde normalt trykk i øynene, må det være en balanse mellom det som produseres og det som renner ut. Hvis trykket blir for høyt, skades strukturene inne i øyet. Dette vil føre til at synet svekkes og hunden blir blind. Undersøkelsen av avløpsvinkelen kalles gonioskopi og gjøres ved at avløpet inspiseres gjennom en spesiell kontaktlinse. For å kunne se og vurdere linsen og de bakre delene av øyet må pupillen utvides. Ved mistanke om arvelige netthinnesykdommer er det også mulig å gjøre elektroretinografi (ERG). Undersøkelsen, som må gjøres med hunden i narkose, går ut på å stimulere netthinnene med lys av kjent styrke og varighet og måle reaksjonen fra netthinnecellene. Denne undersøkelsen gjøres i Norge i dag kun på Norges veterinærhøyskole. Det utstedes en egen attest for denne undersøkelsen. Registrering av resultater Resultatet av øyeundersøkelsen registreres elektronisk og er tilgjengelig på DogWeb umiddelbart etter at undersøkelsen er ferdig. Før hunden kan undersøkes må eier signere på en papirkopi. Etter undersøkelsen får eieren en papirkopi med resultatet av undersøkelsen. Det er fremdeles mulig å bruke papirattester, fordi dette er nødvendig der man av ulike grunner ikke kan være online. Veterinæren må da legge inn alle resultatene elektronisk etterpå. Hvem kan foreta en øyelysing? Det kreves spesialkompetanse for de veterinærene som skal foreta øyelysing. Attesten som brukes ved undersøkelser i Norge er tilsvarende som de som brukes i mange europeiske land, og det ligger et kvalitetsstempel i de internasjonale attestene. De kan utstedes av europeisk spesialist i øyesykdommer (Diplomate of the European College of Veterinary Ophthalmologists ECVO) eller av veterinær som er godkjent av ECVO for å kunne utføre dette arbeidet. I Norge har disse veterinærene gjennomgått i gjennomsnitt fem års etterutdanning med avsluttende eksamener og er spesielt godkjent av Den norske veterinærforening og av ECVO. Vedlikehold av kompetan- 24

25 sen er viktig og er ivaretatt ved at det stilles krav til at øyelyserne regelmessig gjennomgår etterutdanning. Dersom det er tvil vedrørende resultatet Det er alltid mulig å stille spørsmål ved en diagnose og det er forståelig at det i blant kan være ønskelig å få en "second opion". Likeledes kan det være aktuelt med ny undersøkelse av en hund som er mistenkt for en arvelig øyesykdom. Hvis en hund har fått to ulike diagnoser er det den "dårligste" som gjelder inntil hunden blir undersøkt av enten hele gruppen av øyelysere eller av en ECVO Diplomate. Hunder som mistenkes for en arvelig øyesykdom kan etter en gitt tid enten undersøkes av samme øyelyser eller en ECVO Diplomate. Gentester for arvelig øyesykdommer I de senere årene har en rekke genmutasjoner som fører til arvelige øyelidelser hos hund blitt kartlagt. Dette har ført til et stadig økende antall kommersielt tilgjengelige gentester på markedet. Gentester for arvelige øyelidelser bør foretas veterinær som bekrefter hundens identitet, fortrinnsvis i forbindelse med øyelysing. Ved gentesting kan man identifisere hvorvidt en hund er fri eller bærer av en angitt sykdom, samt hunder som kommer til å utvikle den sykdommen det testes for. Men man må være klar over at en gentest kun tester for ett spesifikt gen for én spesiell sykdom. Ser man på for eksempel PRA (progressiv retinal atrofi), finnes det mange gendefekter som forårsaker samme sluttresultat en ødelagt netthinne og en blind hund. Man snakker derfor ikke lenger om PRA som en enkelt sykdom men som en gruppe av sykdommer. Vi vet allerede at det hos flere hunderaser finnes flere gener som forårsaker ulike former for PRA. Gentesting erstatter ikke øyelysing, men det er et nyttig supplement. Testing for én gendefekt gir ingen opplysning om eventuelle andre gendefekter hos samme hund. Tilsvarende forhold må man regne med vil gjøre seg gjeldene for katarakt ("grå stær"). Det finnes hos menneske et stort antall gener som er kjent å kunne forårsake katarakt, og det finnes mange modifiserende faktorer. Foreløpig er defektgen for katarakt isolert kun hos fire hunderaser, boston terrier, fransk bulldog, staffordshire bull terrier og australsk shepherd. Vi må forvente at flere raser vil bli føyd til på listen etter hvert. Hvis man lar gentesting for en spesifikk sykdom erstatte den kliniske undersøkelsen som en øyelysing er, mister man informasjon om andre øyesykdommer. For eksempel vil gentesting av en irsk setter uten samtidig øyelysing føre til at man kan risikere at det avles på hunder med andre øyesykdommer. Ved gentesting får man opplysning kun om den spesifikke sykdommen det testes for. Hos irsk setter er dette den typen PRA som det finnes en DNA-test for. Andre sykdommer som man ikke får opplysning om er andre typer PRA som finnes på rasen, katarakt, innrullede øyelokk etc. Hvilke sykdommer undersøkes det for når man øyelyser? Ved øyelysing undersøkes det for mange arvelige øyesykdommer som er spesifikt nevnt på attesten. Men siden Øyelyserattest. Foto: Fuglehunden. 2/2016 HUSKYBLADET det foretas en fullstendig øyeundersøkelse vil man i tillegg kunne påvise ikke -arvelige tilstander i øyne og øyelokk hos hunden, blant annet tilstander som krever behandling. De arvelige øyesykdommene er delt i to grupper; medfødte i rubrikken med diagnoser til venstre på attesten, og de sykdommene som viser seg senere i hundens liv i kolonnen til høyre på attesten. For de medfødte sykdommene er det tilstrekkelig med én undersøkelse, mens for de ervervede er attesten gyldig i ett år. På attesten er det listet opp en rekke sykdommer. Noen kan affisere hunder av alle raser, mens andre er spesifikke for én eller et fåtall raser. 25

26 HUSKYBLADET 2/2016 Navn: Terje Frode Bakke Alder: fyller 70 år i august Gift: Lampan Yrke: pensjonist, tidligere verktøymaker, selger og fengselsbetjent de siste 23 år Bosted: født i Oslo, har bodd på Minnesund siden 1990 Antall hunder: 21 Verv: Nestleder Jeg kjøpte min første siberian husky, Mitzie, fra Vargevass i Registrert Isslottet kennel siden 1990, som nå ligger på Minnesund og hvor jeg fortsatt bor sammen med min kone Lampan. Jeg deltok på mitt første Femundløp i 1998 som den gang het Femund 280. Deretter Femund 480 og flere 600. Et Finnmarksløp 1000 i 2001, som jeg måtte bryte etter 800km. I tillegg har jeg deltatt på løp som Østre æra, Vikerfjelløpet, Gausdal, Hallingen, Hakadal og en del småløp pluss noen løp i Sverige bla. Polardistans. Mitt første verv i NSHK var som leder av sportskomiteen i 1979, deretter inn og ut av flere komiteer. Var leder fra 1991 til 1995, og flere år i Valg- og dessisjonskomiteen. Navn: Yvonne Dåbakk Alder: 33 år Samboer: Kenneth Dåbakk Yrke: Forsker (Plasma og Romfysikk) Bosted: Vormsund Antall hunder: ca 25 Verv: Leder av ABU komiteen Jeg begynte med hundekjøring på Svalbard i 2008 og fikk min første siberian husky i Min mann Kenneth og jeg trives på lange turer og i polare regioner, og ble derfor hektet på rasen. I dag har vi rundt 25 hunder, og Kennelnavnet vårt er Siberian Sleddogs. Fra bodde vi med hele kennelen i Alaska, der vi fikk oppleve mye sammen med hundene. Hundene våre er familiemedlemmer, og vi trives på tur og trening og all slags aktivitet i lag. Vi kjører langdistanse løp og jeg har fullført Finnmarksløpet 500 i 2012 og 13, Femundløpet 400 i 2013, Iditarod (1600km, Alaska) i 2014 og 15, Nadezda-Hope løpet (650km Sibir) i 2014 og Knik 200 Joe Redignton Sr. Memorial Sled Dog Race (260km, Alaska) i Hundene brukes også til tur,og er som familiemedlemmer. Navn: Bodil Dyhre Alder: 47 år Yrke: Driver Vita på Mosseporten Bosted: Våler i Østfold Antall hunder: 6 Verv: Sekretær Min sønn på 16 år og jeg har tre siberian husky tisper på 2 og 3 år, to alaska tisper på 3 og 9 år og en schæfergutt på snart 13 år. De trives best ute, men noen ganger må jeg ha en hund i sofaen og kose med. Jeg har to hundegårder under tak og en stor luftegård de løper i. Frem til for to år siden hadde jeg bare hatt schæfere som ble brukt til bruks; spor, lp, vannredning og godkjente som besøkshund gjennom Røde kors. Det er ikke så mye snø hos oss her dessverre på vinteren så dyckvogn med pigger er gull verdt hele året. Varme sommer dager så er det mest kickbike og badeturer på oss. Jeg har holdt på med lydighets kurs siden 1998 og er trinn 1 instruktør gjennom NKK. Jeg har hatt flere verv i Moss og omeng hundeklubb, bla annet Lp ansvalig, 1. mai stevne leder, sosial trening ansvarlig, plass ansvarlig utstilling. Jeg er nestleder i Moss bruks og trekkhundklubb, ikke mest aktivitet der for tiden, men vi er noen som trener sammen i marka. Og vi viser oss på Dnt dagene med hundespann. Har også hundeskole sammen med Rune Dalby en kveld i uka, Hundehuset hundeskole, med valpekurs, hverdagslydighet, konkurranse kurs, utstilling og spor er det vi driver med. Navn: Saskia van Es Alder: 25 år Bosted: Vormsund Antall hunder: 2 Verv: Kasserer Hundene mine brukes for det meste som trekkhunder i små og store spann, men det beste jeg vet er å ha de i sofaen eller sengen. Vi stortrives med gåturer i skog og fjell, og å sitte ved bålet om kvelden. 26

27 Bakgrunnsbilde: Mariann Pedersen Høidahl. 2/2016 HUSKYBLADET Navn: Cathrine Vaksdal Toft Alder: 26 år Samboer: Didrik Lantz (i Sportskomiteen) Yrke: Servicekoordinator Bosted: Oslo Antall hunder: 2 Verv: Medlem i Arrangementskomiteen Vår første siberian husky fikk vi for fire år siden, Balder på 4 år og i år har vi overtatt Boreal på 7 år. Selv om vi bor sentralt i Oslo så bruker vi Nordmarka en del til å trene med hundene om det er på ski, sykkel eller vogn. Jeg jobber som Servicekoordinator på CC Vest ved Lilleaker. Jeg er nyvalgt til arrangementskomiteen men har vært med å bidratt på noen ulike arrangementer siden vi ble medlem av klubben, og synes det er hyggelig å kunne bidra og være med på de ulike arrangementer som blir arrangert. Navn: Veronica Strand Alder: 35 år Samboer: Daniel Fellmann Yrke: Politi Bosted: Skaun i Sør-Trøndelag Antall hunder: 2 Verv: Medlem av Redaksjonskomiteen Jeg er utdannet Politi og har jobbet flere år som politibetjent på Østlandet før jeg flyttet til Trøndelag. Vi har tre siberian huskyer; Storm 7,5 år, Luna 4 år og lille Java på 10 uker. Daniel har hatt siberian husky i nærmere 10 år, mens jeg ble kjent med rasen for fire år siden da jeg fikk Luna. Vi trener hundene med Kickbike, sykkel og ski. Luna har jeg i tillegg trent noe lydighet med. Jeg mener at siberian husky er en brukshund som skal jobbe i selen, og at rasen først og fremst skal forvaltes deretter. Jeg ønsker selv å satse på sprint og min ambisjon nå er å bygge opp et godt konkurranse-spann bestående av Luna og Java. Navn: Cathrine Kristoffersen Alder: 42 år Yrke: Rådgiver i Narvik kommune. Jobber med naturforvaltning og forurensningsproblematikk. Utdannet biolog fra Tromsø, Svalbard og Bergen. Bosted: Narvik Antall hunder: 9 Verv: Medlem i Sportskomiteen Jeg fikk min første siberian husky, Bjørk, fra Bardufoss i mai Deretter gikk det slag i slag. Året etter hadde jeg fire siberian - deriblant to innkjørte tisper fra kennel Ulveblikk. I dag har jeg ni stykker. Tre valper på snart fem måneder, tre unghunder på litt over et år, og tre voksne tisper. Vinteren 2015 deltok jeg på to MD løp (tre egne hunder og tre lånte alaska husky). Vinteren 2017 har jeg seks egne siberian klare for løp - og forhåpentligvis også to-tre hunder fra min samarbeidspartner, Bente Sandvoll. Nærmere løpsplaner legger vi utover høsten når vi ser hvordan høsttreningen forløper. Før jeg startet med hundekjøringen brukte jeg mye tid på tur i marka og fjellet. Jeg har også brukt tid på klikketrening og litt sportrening. Jeg syns det er kjempemorsomt at siberian kan brukes til så mye! Når sommertemperaturene slår inn vil jeg bruke mer tid på klikkertrening og nosework (sistnevnte er jeg nettopp introdusert for og jeg gleder meg til å teste dette på mine hunder). Hundeadferd er et kjempespennende tema og jeg håper jeg får tid til å lese mer om dette i tiden fremover - "forstå din hunds mentalitet og du får sannsynligvis en bedre relasjon, sterkere bånd og et tryggere forhold til dine hunder", er min tankegang. VALGKOMITEN Tone Beate Hansen (leder) tone_b_hansen@hotmail.com Gro Britt Skarseth, grobritt@gmail.com Terje Dietrichson, terjedietrichson@hotmail.no Gro Teslo (vara) groteslo@online.no 27

28 HUSKYBLADET 2/2016 Foto: xxx Runar Simonsen og Gro Britt Skarseth. Foto: Oppegaard. Klubbens medlemmer gjør seg klare til raseparade i hundearenaen. Foto: Kristin/Trond Ler Veronika Olijnyk og Jon Bakke beundrer hundene. Foto: Stine Oppegaard. Lina Stabbetorp og Frode Bakke. Foto: Stine Oppegaard. Klubbens egne raseparade med godt oppmøte av både publikum og gode representanter for rasen med sine eiere. Foto: Stine Oppegaard. Mariann Pedersen. Høidahl med to av standens trekkplastre. Foto: Veronika Olijnyk. 28

29 2/2016 HUSKYBLADET ng. Fremtidens hundekjørere. Foto: S. Oppegaard. Nye plakater og utstyr på standen. Foto: Gro Britt Skarseth. Camp Villmark ble i år arrangert fra 31. mars til 3. april på Norges Varemessa på Lillestrøm. Norsk Siberian Husky Klubb var også i år på plass med en flott stand på 40 m 2. Vi hadde fått vesentlig større plass i år enn tidligere med god plass til å vise frem hunder og utstyr. Vi hadde alt i fra seler, linesett, og vogn til en velbrukt OT slede. Og ikke minst flere flotte representanter for rasen. I de to hundegårdene på standen hadde vi både voksne hunder og valper som tiltrakk seg mye oppmerksomhet. TEKST: TROND LERENG. Vi var plassert i samme området som mange andre rasehundklubber, vesentlig jakthundraser. Rasestandene er populære for publikum som ønsker å skaffe seg informasjon om forskjellige raser og hunder. Dette gir klubben en fin anledning til å gi saklig informasjon om rasen og ikke minst, vise frem våre hunder. Stand på Camp Villmark Stine Oppegaard hadde fått laget nye, store plakater som viste rasen i flere forskjellige settinger. Det ble virkelig bra! De som ønsker det får også med seg klubbens valpebrosjyre og noen eksemplarer av Huskybladet. Aktiviteter på messen På lørdagen var det først Barn- og hund før ettermiddagens raseparade. Det var mange siberians som ble vist frem, og som viste en god variasjon innenfor farge og type, noe som er et sunnhetstegn for en rase. Terje Frode Bakke tok ansvar for Raseparaden og og holdt en glimrende presentasjon av hundene og rasen i tillegg til innføring i rasens historie, bruksområdet, gemytt og væremåte. På søndagen var det Valpeshow med flere påmeldte siberian husky-valper. Mange medlemmer innom standen Det var godt oppmøte av klubbens medlemmer som stilte opp på standen i løpet av det fire dagene messen varte. Over 25 medlemmer hadde sagt seg villige til å hjelpe til på standen, i tillegg til medlemmer som kom innom og hilste på. På vegne av styret vil jeg takke alle for jobben! Fakta om Camp Villmark 2016 Etter at Norges Varemesse overtok ansvaret for det som tidligere het Villmarksmessen, synes jeg det har vært litt færre utstillere av interesse for oss som ikke driver med jakt. Messen brukte i år kun to av hallene, og det var flere som kommenterte at det var få utstillere. Likevel var det en økning av antall besøkende på 14% og over personer besøkte messen. Norsk Siberian Husky Klubb samarbeidet med de andre raseklubbene på messen, og hadde en god dialog med arrangørene, og er veldig fornøyd med plassering av standen vår, som var like ved hundearenaen. Vi har allerede sendt inn vår evaluering av messen og kommet med ønsker for neste år. Er det noen som har gode forslag til foredragsholdere eller annen aktivitet, på enten Dogs4All og Camp Villmark så ta kontakt. Stine Oppegaard /stine@nfi.no HOLD AV DATOENE DOGS4ALL: NOVEMBER 2016 CAMP VILLMARK: 31. MARS TIL 2. APRIL

30 HUSKYBLADET 2/2016 Er hundeutstilling noe for brukshunder? Hittil har jeg tenkt at jeg MÅ akseptere at vi skal ha utstillinger når vi driver med en NKK registrert hund. Men nå er jeg i stuss. Oftest tenker jeg at utstillinger er kontraproduktivt. Joda, jeg vet at det er den største hundeaktiviteten på verdensbasis, og at noen liker dem og har dem som mål, og synes det er gjevt å vinne med bikkja si og er flinke til å samspille med den.men er det nok? Mitt dilemma er at jeg observerer, som en del andre, at utstillinger endrer fokus på hva vi har hund til, og hva vi skal fremelske i en hund. Rase på rase har endret seg, og de som forsøker å ta tilbake rasene og gjøre dem til mer dugelige hunder i det de er ment for å ta del i, vinner aldri fram på utstilling. I min rase har det i løpet av mange år utviklet seg minst to varianter av rasen, de som vinner på utstilling; «showhusky», og de som duger i bruk. Utstillinger slik de drives av NKK, har dommere som ikke ser etter reelle kvaliteter på bikkja, de som er viktige for det bikkja skal være, men fokuserer på en endret variasjon av det som kalles «standard». Mange av de som vinner på utstilling har kortere bein, tjukkere pels, bredere brystkasse og kunstig overdrevet trav, ting som jeg aldri ville se etter om jeg skulle hatt en god trekkhund. De er heller aldri prøvd foran en slede på skikkelig vis. Dommere er generelle, og har liten peil på de ulike bikkjetypenes bruksområder, og vet ikke stort mer enn det de ser i utstillingsringen. På klubbens egen utstilling, den vi forvalter selv, er det mulig å nå opp med brukshunder, men ikke på NKK sine show. Der ser det ut til å være et selvgjentagende system, der dommere og utstillere gjensidig læres opp til å like det som vinner, og setter som vinnere det de har sett før. Konsekvensene for oss som stiller der, er at vi noen gang blir latterliggjort. Og når vi stiller i den TEKST OG FOTO: JOHANNE SUNDBY. Jeg har i tjue år vært aktiv innenfor en brukshundtype. Faktisk den eneste typen som brukes i åpne konkurranser i noen typer hundesledeløp: siberian husky. Det er en gammel type, utviklet i Arktis, som trekkhund i kaldt klima. Som type har den eksistert mange hundre år før den ble «rase». Jeg har kjørt meget aktivt, avlet litt og stilt ut de jeg tror kunne egne seg til det. Jeg har vært med i en klubb for rasen, og vært leder, redaktør og en del annet, og til sist æresmedlem. Nok om det. nye «bruksklassen» blir vi liksom unnskyldt; den klassen er for de bikkjene som «ikke ser helt riktige ut». Siberian Husky er en sunn, frisk og variert hundetype, der det er rom for ganske vid tolkning av rasebeskrivelsen, og der de fleste komponentene av eksteriøret har en funksjonelle verdi; de ser slik ut som de gjør fordi det er hensiktsmessig i forhold til bruk som trekkhunder i kaldt klima. Yakona og Chacko (10 mnd). Snille, store, sterke og arbeidsomme. De som forsvarer utstilling vil altså ha en annen type hund enn det raseklubben ømsker seg. Og de tilpasser hundetypen til det som er gjengs i de trange ringene. Så nå, når flere og flere innen den rasen jeg har valgt ut, en frisk og arbeidssom brukshund, synes at utstillingsresultater er nok og at man ikke behøver legge brukskrav til beskrivelsen av en ideell hund, blir jeg betenkt. Vi har hatt temmelig hete diskusjoner om dette. De som stiller ut mest hevder at slik deres bikkjer ser ut, er slik utstillingsdommere verden over er enige om at bikkjene skal se ut. Det har de sikkert rett i. Men behøver det forbli slik? De færreste siberian husky i verden får noen gang prøvd seg som brukshund, men i USA, Canada og Norden og deler av Europa KAN de fungere som sledehunder. Huskyklubben forsøker påvirke/utdanne dommere i en annen retning, men har det noen betydning? Er ikke presset i motsatt retning uendelig mye større? NKK tjener store penger på utstilling, og er sikkert avhengig av at folk møter opp på slit. Hver hund tilgodesees med 5-7 minutter i ringen, etter at den er vasket og børstet og fønt og jålet opp i timevis. Jeg føler at NKK taler med to tunger: de skal ha nitide rasebeskrivelser utviklet av raseklubber (RAS), og så lar de deretter dommere dømme på helt andre kriterier. Og hva kan vi gjøre med det? Vi har forsøkt; vi har laget en trekkhundtest, vi har laget et brukschampionat og vi krever nå brukstest for utstillingschampionatet (ikke uten ramaskrik fra de med siberian husky som ikke er trekkhunder). Likevel er det stadig fler som kommer trekkende med «show»varianten av bikkjetypen vår. Jeg også har tenkt tanken mange ganger på hvorfor jeg har vært med på dette; når jeg ser alle de ubehagelighetene som kommer fordi en mener noe så enkelt som at man vil bevare en brukshund, og fordi en tillater seg å kritisere masseproduksjon av valper som skal være selges til et marked, men som ikke egentlig holder mål etter noen form for kriterier. Jeg liker en bestemt type hund. Den er beskrevet i forhold til hva den skal duge som. Og har et bestemt utseende som gir den et spesielt preg, med en god del variasjon.. Det forundrer meg at noen av skyggesidene og uroen rundt utstilling ikke diskuteres mer seriøst i de miljøene som holder på med det og kan systemet. Som ser dilemmaet og gjør noe med det. Som gir føringer for hva som er akseptert eller ikke akseptert. Rasen skal representere standarden i hjemlandet, men vår rase (USA) er like splittet der som her. Rasen i Norge skal forvaltes av raseklubben, men beslutninger fattet der tas ikke alvorlig i moderklubben NKK, for de fortsetter å sette inn utstillingsdommere som dømmer helt på tvers av det vi ønsker oss. Mitt hundespann vant VM bronsemedalje i klassen for NKK registrerte hunder i Finnmark i fjor. Det er egentlig ganske bra, men NKK har forbigått det i taushet. Sju av tolv av mine er Norsk Trekkhundchampions. De hundene som vinner NKK utstilling har ofte ikke vært foran en slede en eneste gang, og ville ikke greie det bra om man forsøkte, men de får mye publisitet. Men å ta mine og tilsvarende hunder med på NKK utstilling gir oss ingen ting. Skal det være slik? 30

31 2/2016 HUSKYBLADET Bård Bakås Hundekryssord Vannrett 1: Sjekkpunkt 2: Sjekkpunkt 3: Sjekkpunkt/samlingsplass 4: Sjekkpunkt 5: Start/mål 6: Løp / liten by 7: Forkortelse 8: Sjekkpunkt/by 10: Nytt sjekkpunkt 11: Sjekkpunkt 12: Lite løp 13: Holder hundene sammen 14: Elv Loddrett 6: Hunderase FASIT T U F S I N G D A L E N 2 N E I D E N 3 G R I M S B U 4 D R E V S J Ø 5 R Ø R O S 6 I D I T A R O D 7 W S A 8 K I R K E N E S 9-10 H U S L I A 11 J E R G U L 12 D Ø R S T O K K M I L A 13 N A K K E L I N E 14 Y U K O N 31

32 HUSKYBLADET 2/2016 Foto fra venstre: Torhild Lamo og Ellen Willoch. Det finnes mange ulike former for helsetester. Både for mennesker og dyr. Ikke alle helsetester er like gode, og formålet er også ulikt. Diagnostiske helsetester Dette er tester man bruker for å stille en korrekt diagnose på et sykdomsbilde man allerede har noen symptomer på. Disse testene har eksistert i uminnelige tider, og endrer seg hele tiden. For eksempel kan en hund som drikker mye, pisser mye og blir tynn mistenkes for å ha diabetes. Dette kan bekreftes ved å ta fastende blodsukkertest, sukkerbelastnings-test og sjekke sukker i urinen. Skårer den på disse testene, har den nokså sikkert diabetes og man kan begynne behandling. Eksempler på slike tester er mange, f eks røntgen av lunger for å påvise kreftspredning, bakterieprøve av puss for å bekrefte bakterieinfeksjon osv. Man tester også mennesker med mistanke om glutenintoleranse for cøliaki, en test som er nokså dyr og omfattende, men som hvis den er positiv og man starter behandling, fører til full helbredelse. Forebyggende helsetester er tester en tar på risikobefolkninger for å sjekke om de har utviklet et tidlig stadium av sykdom. Hos mennesker kan er f eks sjekke om slektninger av kvinner med arvelig form for brystkreft har genetikken som gjelder, eller forstadier til brystkreft, og anbefale disse kvinnene å fjerne brystene før det blir kreft. Slike tester er dyre, og utføres bare der man has skjellig grunn til mistanke om forhøyet risiko. TEKST: JOHANNE SUNDBY. Screening En spesiell form for tester er de testene man utfører på friske individer for å påvise forstadier eller risikofaktorer for sykdom. Slike tester kalles silingstester eller screening. Her er poenget enten å påvise tidlige stadier av sykdom, slik at man kan komme i behandling tidlig, før sykdommen utvikler seg. Eller man gjør forebyggingstester, med hensikt å stanse problemet før det oppstår sykdom. En forutsetning for å teste friske individer er at det problemet det testes for er omfattende, alvorlig, og at det finnes behandling som gir helbredelse eller øker overlevelse. Hos mennesket er det en god del tester som går ut på å finne forstadier til kreft eller påvise kreft i tidlig stadium, sjekke forhold i graviditeten, eller påvise for høyt blodtrykk. Eller teste nyfødte for fenylketonuri, f eks. Testene bør være noenlunde rimelige, og gi et håp hos de som testes. For eksempel var man svært varsom med å teste folk for HIV før i tiden, fordi det var ensbetydende med en «dødsdom» fordi det ikke fantes behandling, og derfor påførte man mennesker betydelig engstelse og stigma. Dette er dramatisk endret nå som man har effektiv sykdomsbegrensende behandling. Arvelighet Mange av de testene man bruker på hund, er tester som først og fremst benyttes i avlssammenheng. Man vil nødig føre genetisk betingede lidelser videre. Noen slike tester finnes også for mennesker, men man er prinsipielt skeptiske til å begrense menneskers rett til å formere seg. Et unntak er for eksempel Huntingtons Chorea («setesdalsrykkja») der 50 % av barna en får kommer til å arve sjukdommen, som gir tidlig demens og lidelse. Her kan man faktisk også teste fostre. For hund er de mest kjente testene røntgen for hofteleddsdysplasi og øyenlysning og goniskopi for grå og grønn stær og andre øyenlidelser. Og så gir en ulike anbefalinger om arv alt fra hva testene sier. Det er også mange sykdommer det ikke finnes tester for. Tester Problemet med disse testene er at de ikke er like absolutte som tester for slike sykdommer som Huntington. Testene påviser altså ikke sykdom, men kan si NOE om risiko for sykdom hos avkom. Generelt for tester så bør de være gode på et par områder. Her er noen generelle kriterier. Testene bør være spesifikke. Det vil si at de som tester positivt skal ha stor sjans for å utvikle sykdom. Og de som tester negativt, bør ikke ha stor sjans til å bli syke av denne sykdommen. Testene bør være sensitive, det vil si at de fanger opp de fleste med risiko for sykdom, men heller ikke fler. Falske negative prøvesvar får du når noen får beskjed om at testen viser at de ikke bærer på noen lidelse, men så blir de syke likevel. Alle har vel hørt om de som gikk til lege fordi de var redde for kreft, og så sa legen at han ikke fant noe, og så fikk de kreft likevel. Falske positive prøver er prøver som sier at du bærer på en risiko, men der du likevel ikke blir syk. Kanskje du 32

33 allerede har underlagt deg mye behandling for å slippe å bli syk, altså overbehandling som egentlig er unødvendig. I tillegg til slike tester, finnes det nå en rekke mer spesifikke genetiske tester. En som brukes en del i alaskahuskymiljøet er testen for arvelig øyensykdom (PRA) og AHE (arvelig nevrologisk sykdom) Noen flere begreper Positiv prediktiv verdi er testens evne til å forutsi i hvor stor grad du, som bærer av et positiv testresultat, faktisk blir syk i fremtiden. Ingen tester klarer å forutsi alle sykdomstilfeller uten å spå feil noen gang. Det kan få en del følger for valg man gjør. Testens reliabilitet er testens evne til å teste det samme hver gang man tester. For eksempel for øyenlysning så anbefaler man at testen utføres mange ganger, i løpet av livet, fordi testresultatet endrer seg med alder. Altså er testen ikke veldig reliabel. Testens validitet er testens evne til å være entydig. Hvis fem veterinærer ser de samme Hoftebildene av en hund, vil deres lesning aldri være helt like. Jo likere deres avlesning er, desto mer valid (eller sann) er avlesningen. Feller for screeningtester er at siden det ved mange av dem både er tolkningsfeil og usikker forutsigbarhet, så må de anvendes med varsomhet. Å gjøre slike tester obligatoriske er å gå for langt. For nesten alle tester finnes det noen alternativer, som slekts og avkomgransking, brukstester, kliniske tester av risikoindivider, og andre fremgangsmåter. Dessverre er det slik at selv mange år med obligatorisk Hofterøntgen i visse raser har man fremdeles en stor forekomst av HD. En av grunnene til dette er at sykdommen avhengig av både arv og miljø. Det kan også oppstå øyensykdom hos øyenundersøkte hunder, fordi ikke alle sykdommer i øynene har en sterk arvelig komponent. Hva skal jeg som hundekjører gjøre? Du kan godt teste bikkjene dine for alt mulig. Men tolk og bruk testene med fornuft. Testene skal ikke brukes for å skryte av at man «tar helse på alvor». Helse er mye mer enn slike tester kan vise. God helse fordrer også god oppvekst, godt inne og utemiljø, god og sammensatt for, bra nok trening, sunn avl ut fra en anatomi som gjør at bikkja kan brukes, og fornuftig valg av friske avlsdyr. Lykke til. HETESLAG TEKST: MARTINE LUND ZIENER, VETERINÆR / SPESIALIST I HUNDE OG KATTESYKDOMMER. Det er varmt, det er sommer og med varmen kan hundene utvikle heteslag. Kroppstemperaturen blir regulert fra hjernen. Normal kroppstemperatur hos hund er grader, og vi regner ikke at hunder har feber før de har over 39 grader. Temperaturen må taes i endetarmen og det holder ikke med å kjenne på snuten. Hunder med feber kan ha kald og våt snute og hunder uten feber kan ha varm og tørr snute fordi dette vil variere med temperaturen i omgivelsene. Når det blir varmt, kvitter kroppen seg med varme ved å øke blodgjennomstrømningen til huden, og ved å øke pustefrekvens i form av pesing hos hund. Lunger og hjerte er viktige organer som må fungere for å få lufte ut overskuddsvarme. Hunder som har hjerte eller lungesykdom vil være mer utsatt for å få heteslag. Disponerende faktorer for heteslag Fedme, dårlig fysisk form, hunder over 15 kg, høy temperatur i omgivelsene, høy luftfuktighet, lite tilvenning til høye temperaturer, mye hår/pels, sykdom i nese eller lunge, hjertesykdom, høy fysisk aktivitet og fanget i bil eller gjerdet inne som gjør at varmestresset øker. Når kroppstemperaturen stiger til over 41 grader, vil proteinene degenere, kroppen mister salter og væske og hunden går i sjokk. Dårlig blodgjennomstrømning til indre organer fører til blødninger og ødemer. Hundene blir slappe, nedstemte, vanskelig å få kontakt med og de kan få kramper. En del vil også få blodig diaré og oppkast. Kroppen kan venne seg til varme ved å produsere heteslag proteiner Foto: Gro Britt Skarseth. 2/2016 HUSKYBLADET som vil beskytte cellene mot proteinnedbrytning. Dette jobbes det med i forbindelse med at det er en del tjenestehunder som blir brukt i varme strøk. Prosessen med akklimatisering tar minst tre uker og kan føre til at dyrene har temperaturer på opp mot 42 grader uten å vise tegn på heteslag. Definisjon på heteslag Kroppstemperaturen stiger til over 41 grader, hundene viser tegn på sjokk og symptomer fra hjernen. Symptomer Kollaps, uregelmessig, rask puls, ofte mellom slag i minuttet og bleke slimhinner, puster tungt, depresjon, forvirring, kramper, ufrivillige øyebevegelser og koma, blåmerker i huden, blødning fra tarm. Behandling Hva gjør man hvis hunden viser tegn på heteslag: Dere kan kjøle ned hunden med kalde, våte håndklær, ta temperaturen hvert femte minutt og stoppe når temperaturen når 39,5 grader. Grunnen til det er at hvis man kjøler ned for fort, og for langt ned i temperatur er det vanskelig å få kroppstemperaturen opp igjen og hunden kan dø av nedkjøling i stedet for overoppheting. Få hunden så fort som mulig til dyrlegen der den vil få behandling for sjokk, blødningsforstyrrelser, lavt blodsukker og eventuelle kramper. Prognose 50 % dødelighet selv med riktig behandling. Hundene kan få problemer med å regulere kroppstemperaturen sin etter et heteslag og de vil derfor være mer utsatt for nye heteslag. Så det beste rådet er å forebygge at det skjer. 33

34 HUSKYBLADET 2/2016 Foto: Kennel Nairebis. TEKST: JON G. HOV. Alle hundeiere har hørt at sosialisering og preging av trekkhunden er viktig. Jeg får ofte hundeeiere til privattimer som har hunder som utviser aggresjon mot andre hunder hvor feil og misforstått sosialisering ofte har bidratt til problemet. I denne artikkelen skal jeg se litt på hva som er god og dårlig sosialisering og hvordan man bør sosialisere trekkhunder sammen med andre hunder. Preging og sosialisering av valper Pregingen er miljøpåvirkningen som alle dyr mottar i deres første levetid. Preging er ofte definert som en passiv eksponering til miljøet. Hvis for eksempel hundevalper ikke preges på mennesker innen valpene er 7 uker gamle, vil de aldri betrakte mennesker som samarbeidspartnere. De vil imidlertid kunne temmes som ville dyr, men vil ikke integreres i menneskesamfunnet på lik linje med hunder som er tidlig preget. De fleste oppdrettere er klar over hvor stor betydning dette har for hundenes videre utvikling. Når valpene begynner å bli eldre begynner miljøtreningen. Valpene må presenteres for det sosiale livet som de skal være en del av senere. Hundekjørere ønsker hunder som er preget på andre hunder, på mennesker, hjemme, løp - og treningsrutiner. Derfor er det viktig at valpene allerede hos oppdretter er mye sammen med andre mennesker voksne og barn. Og de skal gradvis utsettes for lyder og støy som vil være en del av livet deres som voksne. Sosialisering Sosialisering er ofte definert som kommunikasjon med og det å kjenne igjen den arten, eller varianter av den arten den har erfaring med. Når vi får valpen i hus, ønsker vi å fortsette på den sosialiseringen som begynte hos oppdretter. Vi vil at valpen skal ha omgang med andre hunder og bli omgjengelig og glad. Vi tenker at det er godt for den å få leke med andre hunder og slite seg litt ut. I den tro at hunden skal bli best mulig sosialisert, er det ofte populært å slippe hunder ukontrollert løs med fremmende hunder på for eksempel inngjerdete lufteområder eller «hundejorder». Men er dette egentlig en god form for sosialisering? Først litt mer bakgrunnsinformasjon om hunden som sosialt vesen. Hva er en flokk? Hunden er et flokkdyr. Med en flokk mener vi en gruppe dyr som holder sammen av forskjellige årsaker. Men vi kan definitivt ikke si at en gruppe dyr av samme art, som befinner seg på samme sted til samme tid, er en flokk. Fremmede hunder som møtes på et hundejorde er ikke en flokk! I en ulveflokk er det sterke bånd mellom medlemmene. Ukjente eller andre av samme art blir ikke automatisk akseptert når de møter flokken. Det å bli akseptert skjer først etter flere ritualer og seremonier. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis er harmoni mellom fremmende hunder som slippes løs sammen. Harmoni kan læres også blant ukjente hunder, men det ansvaret ligger på oss hundeeiere! En gruppe fremmende hunder som ikke er i slekt eller vokst opp sammen, men som skal leve sammen over tid, er det vi godt kan kalle et «kollektiv». Dette er hunder som ikke er i slekt, og som ikke har vokst opp sammen fra de er valper. I et kollektiv er det ikke automatisk harmoni. Her må harmoni læres og det er vår oppgave. Dyr som skal leve i en flokk har utviklet spesielle karakteristikker for på en best mulig måte å kunne kommunisere og løse konflikter på en trygg måte. En flokkstruktur er basert på ritualiseret atferd dominans (som er ritualisert aggresjon) og underlegenhet (som er ritualisert angst). De hundene som er høyt i hierarkiet utviser en høyere grad av dominans enn de som er lavere. De som rangerer lavt utviser en høyere grad av underlegenhet. Lek eller alvor? Når hunder blir sluppet løs, vil de aldri gjøre noe for «moro skyld». Vi forbinder lek med fritid, hobby og generelt tidsfordriv. Tidsfordriv eksisterer ikke i hundeverdenen. Alt en hund gjør har en funksjon. Lek er det alvorligste som finnes. Gjennom lek lærer valpene hverandre å kjenne, de trener til kamp og jakt. Det samme spillet foregår i valpekassen og på hundejordet. Hundene leker ikke. Forskjellige egenskaper forskjellig utvikling Når et valpekull blir født, vil noen av 34

35 individene automatisk vise større tendens til dominant atferd mens andre viser en mer underlegen atferd. Dette er helt naturlig når flokken skal fungere sammen som en helhet. Ikke alle kan være den mest dominante. Når valpene leveres rundt 8-ukers alder spres valpene rundt til de forskjellige eiere. Atferd, det vil si hvordan en hund oppfører seg, er et resultat av dyrets genetiske disposisjon når eller etter at den har blitt påvirket av miljøet. Det vil si at en hund for eksempel kan være disponert for aggresjon, men man kan ikke si at hundens aggresjon er medfødt. Da ville hunden utviklet aggresjon uansett hvilket miljø den hadde forholdt seg til. Men sånn er det ikke, nedarvet atferd er atferd som kommer til uttrykk i et samspill med miljøpåvirkning. Det betyr at en hund med nedarvet atferd for aggresjon som får muligheten til å vise aggressiv atferd i en situasjon, for eksempel på et lufteområde/hundejorde, garantert vil utvikle aggresjon og bli mer og mer aggressiv! Det vil etter hvert skape store problemer og ringvirkninger for hundeeieren. Aggresjon kommer som et uttrykk fordi dyrene har en arvelig eller medfødt beredskap til å reagere på konkurranse. Når hunden slippes sammen med mange andre på et avgrenset område, kan det oppstå situasjoner som oppleves ubehagelige for hunden. Frykt er en stresstilstand som det teoretisk finnes to mulige strategier for å løse: flukt eller kamp. Men i virkeligheten er det ofte kun en mulig strategi, nemlig å rømme. For eksempel når en katt jager en mus, har musen kun et alternativ: flukt. Underlegne hunder på et hundejorde har ikke denne muligheten. Da gjenstår det ofte kamp. Hunden får negative assosiasjoner til andre hunder som kanskje vil overføres til andre situasjoner og videre skape aggresjon. Forskjellige «raser» kan by på problemer En hund er ikke en hund. Mange hunderaser kan ha store problemer med å forstå hverandre, man kan nesten si at de snakker forskjellig språk. Hvis for eksempel en hund aldri har møtt en hunderase som boxer før, kan et slikt møte ofte føre til store misforståelser. Boxeren har et utseende som ofte «ypper» til kamp: høy hale og mye rynker i ansiktet. Hunden aner jo ikke at den ser slik ut. Når en trekkhund ser en slik hund, vil den kanskje automatisk sende truende signaler tilbake. Og da oppstår det en konflikt som rett og slett er skapt på grunn av en misforståelse. Derfor et det et poeng å sosialisere hunden og lære den å kjenne andre hunderaser i kontrollerte former. Dette betyr nødvendigvis ikke å slippe hunden løs ved første og beste anledning! Et annet stort problem som kan oppstå på et hundejorde er at de forskjellige hunderasene har forskjellige nedarvede egenskaper og når de slippes løs, vil de leve ut disse. En gjeterhund vil for eksempel automatisk starte å gjete andre løpsglade hunder. Dette kan oppleves uheldig for hunden som blir frustrert og engstelig når den blir stoppet i å løpe eller leke med andre hunder. Enkelte hunder har en veldig eiertrang til pinner eller annet de finner, og stakkars den valpen som kommer for nærme for eksempel en schæferens eiendom. Det gir valpen en unødvendig opplevelse av at andre hunder er aggressive. Slipp derfor bare hunden din sammen med hunder du stoler på, ikke på et avgrenset lufteområde eller hundejorde hvor det stadig kommer nye og ukjente hunder (og hvor vi ikke har 2/2016 HUSKYBLADET kontroll på hva slags hunder som luftes), og hvor eierne står stille og forventer at hundene skal leke og finne ut av det med hverandre. Du vet aldri hva som kan skje. Selv om hunder vokser opp i byer og tettbygde strøk, vil de ikke forandre seg som sosialt vesen (flokkdyr, rang, dominans, underlegenhet). Vi som bor slik til må derfor være nøye med hvor og hvordan vi lufter hundene våre. Møter vi en hund som etter at den har hilst på vår hund starter å vise aggresjon, vil det være negativt for hunden som utviser aggresjon, men det kan også skape negativ atferd hos våre hunder. Hannhunder vil bli mer påpasselige, og hunder som blir skremt kan også etter hvert begynne å vise aggresjon. Hvorfor skal vi utsette hunder for dette? Personlig slipper jeg aldri hundene mine sammen med ukjente hunder som jeg ikke stoler på. Jeg vil ikke risikere at noen av hundene, og særlig ikke valper og unghunder får negative opplevelser med andre hunder som kan skape problemer. Og hvis jeg eier et individ, som jeg legger merke til at har markant større tendens til å bruke dominans fremfor underlegenhet, er jeg svært nøye med at slike nedarvede egenskaper ikke får mulighet for å utvikle seg og eskalere. Derimot er jeg ikke redd for å slippe hundene sammen med mine venners hunder som også er dressert og vant til å omgås andre hunder på en trivelig måte. Å slippe hunder sammen der det råder harmoni er ikke farlig. Frykten for at smitte og infeksjoner som kan ødelegge en hel kjøre- og løpssesong gjør også at man i størst mulig grad bør holde seg langt unna steder der man møter mange andre hunder. Skal ukjente hunder integreres til et «kollektiv» skal dette skje gjennom en gradvis prosess. Det kan skje med enkle tiltak som å gå på tur sammen (i bånd), hundene legges i bur ved siden av hverandre og lignende. Når hundene begynner å bli trygge på hverandre, kan tiden være moden for å slippe hundene løs sammen under oppsyn av eierne. Noen hundeiere begynner ofte i feil «ende», ved at de slipper hundene løs først for å se hva som skjer. Forutsettingen for at det skal være harmoni i kollektivet er at begge hundeeiere har kontroll og kan styre uønsket atferd. Foto: Eivind Mari Aronsen. Referanser: Abrantes, R The Evolution of Canine Social Behavior 2nd Edition Wakan Tanka Publishers Skrevet av Jon G. Hov (BSc ABT) (CPDT). 35

36 HUSKYBLADET 2/2016 KLØVHUNDEN -en nyttig og hyggelig turkamerat TEKST: TROND LERENG FOTO: KRISTIN H. LERENG /TROND LERENG En godt trent Siberian Husky er en utmerket og allsidig friluftshund året rundt. Ikke bare til trekk, men også til kløv på korte eller lange turer i skog og fjell hvor hunden kan avlaste oss. Man merker godt når man kan legge kg på hunden i stedet for i vår egen ryggsekk. Kløvbæring er utmerket fysisk trening for hunder, og en fin aktivitet i sommerhalvåret hvor annen fysisk trening begrenser seg. Men alt må tilvennes, læres og trenes på. Ikke bare har hunden vekt på skuldre og rygg, men den har også kløvposene hengene på hver side. Dette gjør at balansen endrer seg, og hunden må konsentrere seg mye mer enn på en vanlig tur. Men hunder liker å utføre arbeidsoppgaver, og kløvbæring skal være positivt og morsomt! Litt historikk. Kløvhunder har vært brukt i uminnelige tider av både eskimoer og indianere i de nordlige områdene i Amerika. Urbefolkningen i disse områdene utnyttet hundens samarbeidsevner med menneske ikke bare til jakt og trekk, men også til å bære det feltet viltet hjem i kløvposer sydd av skinn, og når boplasser måtte flyttes sommerstid hjalp Varg under opplæring med en lett kløv. Dette er en gammeldags kløv med komte. også hundene til med å bære. Senere sydde man kløvposene av seilduk som er mer slitesterkt. På begynnelsen av 1900 tallet stod Norge i spissen for flere polarekspedisjoner, og man tok lærdom av eskimoenes levesett, klesdrakter og bruk av hunder, samt at norske fangstmenn også brakte med seg kunnskap om de polare strøk hjem. Slik kom også kunnskapen om bruk av kløvhunder, og hvilken nytte man hadde av hundene også på denne måten. Mange har sikkert lest boka Pelsjegerliv av legendariske Helge Ingstad. Han skriver også om bruken av kløvhunder: «Hadde det ikke vært for hundene, ville det vært håpløst å komme noen vei på rimelig tid. Hver av de bar sin kløv med en last på omkring 15 kg. Kløven er ganske enkel, et bredt stykke seilduk med en pose sydd på hver side. Den bindes på hunden ved den såkalte squawhitch. Først strammes tauet tvers over kløven og buken, føres deretter om bringen og rundt kløvens akterkant, og festes på siden. Snøringen er noe av det viktigste. Kløven må ligge støtt, og på en slik måte at hovedvekten hviler på dyrets forparti. I alminnelighet er det fortere å få en hund til å bære en kløv enn til å trekke en slede. Men en førsteklasses kløvhund er like sjelden og like skattet som en førerhund av rang. Tilvenning av kløven En del hunder vil reagere negativt ved å få en kløv på ryggen. Det er derfor viktig å skape en positiv assosiasjon til kløven. Start gjerne med og bare ta frem kløven, la hunden lukte på den, og bli litt kjent med den samtidig som du forsterker situasjonen ved å rose den. Gi hunden gjerne også en godbit når den undersøker kløven. Da forbinder hunden straks kløven med noe positivt. Sett så kløven på hunden, og gi den også nå gjerne en godbit samtidig som du roser den med ekte glede og begeistring. Ikke ha noe i kløven i denne fasen. Gå bare en kort tur første gangen med tom kløv mens du oppmuntrer og skryter av hvor flink hunden din er. Dette skal være stor stas! Etter hvert fyller du kløven med for eksempel plastikkposer slik at hunden blir vant med at den plutselig har blitt vesentlig bredere med de utfordringer 36

37 det gir. I starten vil hunden dulte bort i trær og andre hindringer i terrenget, men de lærer fort at de må konsentrere seg for ikke å støte bort i gjenstander under veis. Da får også hunden brukt seg mentalt, og ikke bare fysisk. Hvor fort du kan gå fram under tilvenningen avhenger av flere faktorer; blant annet hvor godt trent hunden er, nervestatus, og eventuelle tidligere erfaringer. Har du en hund av den litt forsiktige typen så må du gå rolig frem, men har du en hund som tar enhver utfordring på strak arm, så kan man selvsagt gå fortere frem. Snart vil hunden forbinde kløven med turer i skog og mark, og den vil bli like yr av glede som det jakthunden blir når jegeren tar frem jaktsekken. Når kan man starte og hvor mye kan man ha i kløven? En hovedregel er at hunden skal være ferdig utvokst, det vil si drøyt to år før den kan bære kløv, men man kan selvsagt starte lenge før det så fremt man tilpasser tyngden i kløven, og turens lengde i forhold til hundens utvikling. Det er selvsagt viktig at man ikke overbelaster en ung hund med for tung kløv. Før hunden er ferdig utvokst, og kroppen har «satt seg» skal hunden kun bære en lett kløv med for eksempel matpakka, og en ekstra genser. Som hovedregel kan en kløvhund bære 1/ 3 del av hundens egen vekt, men en godt trent kløvhund kan bære opp til halvparten av sin egen vekt. Men det forutsetter selvsagt at den er vant med å bære kløv, er ferdig utvokst og er generelt sett i meget god fysisk form. Terrenget er også avgjørende for kløvens tyngde. Er terrenget tungt og bratt må tyngden reduseres, er det flatt og lett kan den bære tyngre. Temperaturen spiller også en vesentlig rolle både når det gjelder tyngde, turens lengde, hyppighet av pauser med tilgang på veske og hvilken tid på døgnet vi ferdes. Dette er særlig viktig for oss med polarhunder. En vesentlig faktor er også hundens mentalitet. Hvor tøff er den til å jobbe, bære og slite? Vi må også huske på labbene. Hvordan er underlaget? Er det steinete eller mykt? Er det mye steiner eller skarp, hard mose så må vi vurdere å bruke potesokker hvis vi skal på en lengre tur. Det blir også mer slitasje på labbene bare av kløvens tyngde i seg selv. Det er derfor viktig at vi har med potesokker på lengre og krevende turer. Hvordan pakker vi kløven? Det er naturligvis viktig at begge kløvsekkene veier like mye. Det kan vi enkelt veie hjemme før vi drar ut på tur, men tyngden kan fort endre seg underveis etter hvert som vi bruker utstyr og mat fra kløvsekkene. Det er derfor viktig at vi fyller opp igjen med for eksempel småsteiner eller lignende. Vi kan også justere kløven underveis ved å henge den over en stokk og justere vekten slik at den hele tiden er lik i begge kløvposene. Det som er tyngst pakkes fremst og nederst i kløvposene, og man kan med fordel pakke utstyr, mat og klær i plastikkposer da mange hunder gjerne hopper ut i bekker og vannpytter for å kjøle seg ned. Man 2/2016 HUSKYBLADET skal også pakke det som er mykt inn mot hundens kropp, og det som eventuelt er spisst og skarpt øverst og bort fra kroppen. Jeg har med fordel brukt to tilpassede skumgummiplater inn mot hunden for å beskytte den på best mulig måte. Juster også kløven ved hjelp av strammereimene slik at kløven heves litt ut fra hundens albuer for å unngå gnagsår, og at kløven ikke klemmer mot hundens overarmer. Men man må heller ikke stramme til så mye at kløven blir ustabil. Nyttig fysisk trening En sledehund utsettes for harde belastninger. Særlig er fronten med skuldre og håndledd utsatt for belastningskader. Kløvbæring egner seg meget godt for å styrke hundens front og støttemusklaturen i frambeina, og dermed virke forebyggende. Gå noen rolige turer i kupert terreng med varierende belastning i kløven med innlagte pauser underveis hvor man tar av kløven. Det vil være en nyttig forberedelse til vinterens mange sledeturer. Kløven kan også benyttes ved rehabilitering av hunder med skader i fronten så fremt det gjøres med varsomhet og omhu. Her i Norge har vi så mye lett tilgjengelig og flott turterreng enten det er rett utenfor stuedøra, eller for eksempel i sagnomsuste Femundsmarka som egner seg til kløvturer, og det er ikke noe bedre enn å sitte ved leirbålet om kvelden etter en lang dags marsj og bare nyte øyeblikket, stillheten og samværet med vår beste kamerat hunden! Odin har båret mye kløv. Her med den moderne kløven, Togokløven uten komte, fra Seleverkstedet. 37

38 HUSKYBLADET 2/2016 TEKST: GEIR NORDENSTAM Trollvogna egner seg for spann i fra 8 til hunder. Foto: Kristin H. Lereng. TEKST: GEIR NORDENSTAM I den snøfrie delen av året kan du glede deg over de sommerlige aktiviteter med hunden. Ski, pulk, snørekjørerutstyr og slede er satt bort. Sykkel og hundevogn er hentet frem. I det etterfølgende skal jeg forklare hvordan man kan gå fram for å lære hunden å trekke vogn. Hundevogner Tidligere var tohjulsvogner mye brukt. Et problem med sulkyen er imidlertid at det er vanskelig å finne riktig balansepunkt, slik at dragene ikke presser hunden ned, eller løfter den opp. Som treningsvogn til å sitte på er derfor sulkyen problematisk å bruke. Med treningsvogner på tre eller fire hjul finner du deg imidlertid meget godt til rette. Sacco-vognen begynner etter hvert å bli velkjent, og i løpet av de siste par årene har det også kommet tyske kvalitetsvogner med hydrauliske bremser på markedet. Flere av disse passer til 8-10 hunder. (Siden denne artikkelen ble skrevet har det kommet flere vogner på markedet, bl.a. Dyckvognene og Trollvogna, red. anm.) Hvordan kjører vi inn hunden Hunder reagerer forskjellig når de får en doning bak seg, avhengig av livserfaring og nervetilstand. Fremgangsmåtene vil derfor kunne variere. For den normale hund bør du imidlertid få det til med nedenfor nevnte fremgangsmåte. Selen trenger normalt ingen tilvenning. Og dersom du lar hunden trekke i løse liner, Nomeforspenning, i stedet for drag, bruker tilvenningen å gå greit. Men dere bør være to om jobben, slik at medhjelperen kontrollerer bremsene for å unngå at vognen innhenter hunden. Velger du å bruke drag kan du klare oppgaven uten medhjelper ved at du i starten leier hunden. Start på mykt underlag Start treningen på gressbakke, fotballbane eller lignende. Underlaget bør altså være mykt, og så plant som mulig, slik at hunden blir minst mulig forstyrret av hjulenes bevegelse mot underlaget. Ha kobbel på hunden, og start med vanlig plass kommando. Hold gjerne i trekkline/drag de første meterne, slik at du trekker vognen i gang. Overfør litt etter litt trekktyngden til hunden ved at du suksessivt slipper grepet. Vær raskt ute med stormende ros, i det øyeblikket du ser hunden tar initiativ. Og husk: Trygg hundefører = trygg hund, usikker hundefører = uskikker hund. Vær derfor forberedt til oppgaven, og tenk på forhånd gjennom hvordan oppgaven skal utføres. Alt etter meter kan medhjelperen sette seg på vognen, mens hundeeieren fremdeles er hundens støttespiller og går ved siden av hunden for å gi oppmuntring. Halsbånd og kobbel bruker du bare når du trener inn hunden, og går ved siden av den. Hvis du bruker komtesele må du påse at halsbåndet ikke glir under komten og dermed lager gnagsår. Innlæring med to medhjelpere Etter få gjentagelser går du videre til 38

39 2/2016 HUSKYBLADET 6-spann med Dyckvogn. Foto: Kristin H. Lereng. Til venstre: Saccovogna egner seg for kjøring med en til to hunder. Til høyre: Innkjøring med medhjelper. Foto: Nordenstam hundeskole. neste moment, som går ut på å få hunden til å dra med en person sittende på alt fra start. Her er det mange veier å gå, men en fremgangsmåte er denne: Du har med deg to medhjelpere. Den ene setter seg i vognen (evt. står på, avhengig av vogntype). Den andre står framme hos hunden og holder den i selen og linene. Eieren setter seg på sin sykkel og sykler meter foran og kaller på den. Medhjelperen som holder hunden hjelper hunden med å få vognen i gang, og vips så er det gjort. Hunden vil storme av sted for å komme bort til eieren, som holder avstanden, og fortsetter å sykle et par hundre meter før han stopper og begeistret tar i mot hunden. Medhjelperen som sitter i vognen må foreta en myk oppbremsing uten rykk og napp. Etter noen gjentagelser er det rollebytte. Eieren sitter i vognen mens medhjelperen sykler. Få dager senere utføres kjøringen uten medhjelpere. Velger du innkjøring med drag bør du teite til vognens dragfester med silikon dersom det er merkbar slark, slik at unødig skrangling unngås mellom vogn og drag. Andre løse ting som seterygg, wire, styrestag etc. bør teites til. Hold med venstre hånd et solid tak i dragbøylen, slik at draget ikke vil berøre hunden nevneverdig. Ha kobbel på hunden, og gå rolig ved siden av den og gi stormende oppmuntring når du registrerer fremgang. For øvrig kan du gå fram som beskrevet foran. Kjør ikke vogn til alle tider og på alle typer underlag Når du kaster skjorta har hunden fremdeles pelsen på. Av den grunn må du ta hensyn til temperatur og værforhold. Kjør aldri vogn eller sykle for den saks skyld, når sola er framme og temperaturen er høyere enn 12 plussgrader. Turens lengde må alltid avpasses etter hunden fysiske tilstand og temperatur. Avslutt når hunden fremdeles har lyst til å løpe. Fysisk trening Før du starter med vognkjøring for alvor, må altså hunden ha et tilfredsstillende fysisk utgangspunkt. Og for å få hunden i form har du brukt sykkelen. Når du har kommet så langt i din sykkeltrening at hunden lett traver km uten å bli nevneverdig sliten, kan du dra på lengre turer med vogn. Legg vekt på at vognkjøring og sykling lenger enn 1-2 km skal skje på mykt underlag, dvs. grusvei. Og aldri på varm asfalt. Har du barn og en passelig stor hund, er dette en perfekt anledning til å få med «alle» på tur. Minsten på vogna og størsten bak på ståbrettet. 39

40 HUSKYBLADET 2/2016 TEKST OG FOTO: BÅRD BAKÅS De hvite månedene går raskere unna for hvert år som går. Nå har april kommet, og man sitter med minnene igjen etter en alt for kort vinter. Det synes nok de fleste som driver med hundekjøring. Det har vært en spennende sesong også for oss som er såkalte «tablemushers». Gode prestasjoner både her hjemme og ikke minst i Alaska. Vi mangler bare en ting, og det er for få norske siberian kjørere som deltar her hjemme i de lengre løpene. Årsaken er sikkert mange, men steget for å tørre å gi seg i kast med slike utfordringer, er langt. Jeg vil berømme Håvard Okstad, Kenneth Monsen, Johanne Sundby, Per Olav Myrvang, Lars Kristian Günther og Lina Stabbetorp med flott innsats i Femund 400. Unge Aud Kristin Bjørgum må også berømmes for i allefall tørre å prøve, men når hundene blir syke er det ikke annet å gjøre enn å bryte mens leken er god. Håper du stiller igjen neste år Aud. Selv om dere kanskje ikke vet det, så snakket jeg med hver av dere på starten da jeg i år også var ankermann på startstreken. De fleste av dere var nok i den såkalte «bobla», så jeg skal ikke være ufin å kalle dere ordknapp på startstreken, men de fleste av dere lyste det spenning og nervøsitet av på lang vei. Det er det nok grenser for hvor snakkesalig man er før man legger i veg på noe som for mange var vinterens høydepunkt. Det finnes ikke bedre syn enn å se ivrige siberians rase i veg opp Kjerkgata på Røros, mens musikken spiller, publikum heier. Dere hadde i alle fall de flotteste spannene. Diskusjonen om målgang for Femundløpet på Lillehammer tar jeg ikke opp her, men hvis dette blir aktuelt, så blir ikke undertegnede å finne som frivillig lengre. Vi andre som ikke kjører løp, hadde sikkert også fine opplevelser rundt om. Da snøen endelig kom og sleden ble hektet bak bikkjene, glemmes alt om dårlige treningsforhold. Da er det øyeblikket der og da som nytes. Ser på de forskjellige nettsider om turbeskrivelser og bilder som mange har lagt ut, og mange kjenner seg sikkert igjen på hvordan følelsen er. Har selv hatt mange fine turer i vinter og har ofte kjørt i områder med mange skiløpere og traseer oppkjørt av tråkkemaskin, og det med hensikt. På den måten har jeg lært hundene til ikke å løpe i skisporet, men ved siden av. Har hatt mange interessante møter med skiløpere, snøscootere og en og annen fotgjenger. Ikke en eneste sur bemerkning av at hundespann deler på traseene, gjør at dette har vært hyggelige turer. Hundene blir mer vant med folk og er heller ikke redd for snøscootere. Nå er det slik at jeg ikke kjører i helt «nytråkka» spor, og stopper alltid og hiver hundemøkk ut av løypa med spaden som bestandig ligger øverst på sleden. Har fått inntrykk av at den vanlige Ola Nordmann har blitt mer interessert i dette med hundespann og det er slutt på den tiden man blir slått etter med skistaven av de med kondomdress. Selvsagt er turene også foretatt i mer bortgjemt terreng der man er mer for seg selv. Her har vi vært i kontakt med storfugl, ryper og en og annen rev. Det er godt å se at man kommer forholdsvis nære ville dyr uten at de lar seg skremme nevneverdig. Personlig er det på de plassene man er langt fra opptråkka løyper, man trives best. Man får liksom en bedre kontakt med hundene på en måte, og man får omtrent religiøse opplevelser slik som jeg har forsøkt å beskrive i min siste tur i vår. 40

41 2/2016 HUSKYBLADET Øverst fra venstre: Ikke kjør i skispor. Musher er Mona Rønning Bakås. Til høyre: Grønfjellet. Nederst fra venstre: Opp Drøydalen. Til høyre: Ved bane 19 i HV-senteret. Bakgrunnsbildet er fra hvile ved Øyvindmovollen i Ledalen. Vår i fjellet Snøen og vinteren kom sent i år også. Sesongen oppleves så alt for kort. Plutselig er våren her igjen med snøsmelting, åpne bekker og slushmyk snø i solhellingen. Påsketuristene har dratt tilbake til sine urbane strøk. Nå er endelig tiden på våren hvor det forekommer kuldegrader på natta, at skiføre blir helt nydelig. Det samme gjelder føre for hundekjøring. Forholdene tilsier at nå kan man kjøre hvor man vil, så lenge man kommer så nære snøen som mulig med bil og hundehenger. I år var påska såpass tidlig at det ligger bra med snø igjen i høgfjellet. Jeg lesser av sleden fra taket på hundehengeren og gjør klar for tur på en seterveg som bare for noen dager siden yret av folk, snøscootere og løshunder. Nå får jeg hele herligheten nesten for meg selv. Det er så vidt minusgrader da vi drar i veg de første kilometerne, sola er fremme, men føret er himmelsk. Vi tar av setervegen etter syv km og drar oppover lia mot snaufjellet. Skogbandet består av glissen kroket fjellbjørk som gjør det enkelt og sno seg oppover lia. Her er snøen jomfruelig hvit og ingen tegn til skispor eller snøscooter. Rypespor er det mye av og kanskje var det et gammelt revespor jeg så da vi kryssa over en liten bekkedal. Oppover går det i slakt terreng til vi følger en åskam mot den høyeste toppen vi ser i området. Her har snøen forsvunnet i solhellingen så sleden glir over reinmose og lyng til vi stopper og tar en hvil. Hundene får seg en tørrfiskbit som går ned på høykant, så gnir de framkroppen i den etter hvert myke snøen for å avkjøle seg. Selv skjenker jeg meg en kaffe i den velbrukte trekoppen samt et par kjeks. Det forundrer meg at hundene er så rolige og ikke vil videre. Før i vinter ved pauser, har det vært et stress da de etter bare noen minutter står og uler og vil videre. Jeg benytter sjansen til å speide over dalen med kikkert og ser to snøscootere i lia på andre siden. Antagelig er det samene som nå starter med samling av sine dyr før kalvinga starter. På seterveien mange kilometer lengre inn i dalen ser jeg plutselig to andre hundespann. Tøft, da er det andre enn meg som lar seg lokke av finværet og det flotte føret. Vi pakker sammen termos og reinskinn, og drar skrått nedover motsatt veg som vi kom. Hele dagen går med i fjellet, kan liksom ikke få nok. Hundene koser seg og føret er helt fantastisk. Selv den gamle tresleden er styrbar og vi sluker km etter km. Alle dager har sin ende, så også denne. Det merkes veldig godt når vi setter kursen ned mot dalbunnen igjen. Her går hundene igjennom snøen, særlig hvis vi kommer nære de nakne moserabbene. Den siste mila etter seterveien tilbake til bilen, har blitt oppløst til gangs. Nå går det tregt. Sleden limer seg omtrent til underlaget, og hundene er ordentlig utkjørte i varmen. Når vi da endelig er ved bilen, får hundene sin meget velfortjente kjøttbit, og selv må jeg nok hjem å smøre meg med aftersun. Nå er tiden inne for å se fremover mot høsttrening, endring i spannet, kanskje valpeplaner og sist men ikke minst den tunge avgjørelsen om at nå må den 11 år gamle ledertispa få pensjonere seg. Det siste er noe jeg gruer meg til. Hvordan i all verden skal jeg klare å trene opp andre til å ta over rollen som lederhund. Kan ikke forestille meg å ha den tryggheten jeg har hatt med Scary de siste årene, mot de to som nå skal overta tronen. Her blir det enda mer trening på passeringer og møter med folk og andre hunder. Om noen har en bachelorgrad i opptrening av lederhunder, så er det bare å ta kontakt. 41

42 HUSKYBLADET 2/

43 PRESENTASJON AV HUNDER MED NORSK TREKKHUNDCHAMPIONAT Fra og med kan siberian husky få tittelen Norsk Trekkhundchampion (N TCH). Krav for å oppnå championatet Hunden skal ha minst tre 1. premier fra trekkhundprøver for polare raser (se reglene på under aktiviteter og trekkhundprøver). 1. premiene kan være en blanding av KD (sprint), MD (mellomdistanse), og LD (langdistanse). I tillegg skal hunden ha minst én gang Very Good på utstilling i et av de nordiske landene etter fylte 15 måneder. Hunder som har fått godkjent tittel N TCH vil bli presentert i Huskybladet. For å oppnå tittel skal hundene ha dokumentert funksjonell anatomi (rasetypisk, godt bygget, vinkler, bevegelse) slik den beskrives i rasestandarden og som blir observert og bedømt i utstillingsringen, men ikke minst, skal hunden ha vist evne til å kunne utføre sin funksjon som trekkhund i konkurranse med andre trekkhunder. På den måten er det mulig å så objektivt som mulig få vurdert om den innehar de egenskapene beskrevet i rasestandard som ikke kan bedømmes i utstillingsringen. Formål og bakgrunn for trekkhundprøven Prøvens hensikt er under trekkhundtester å bedømme hundens egenskaper med tanke på avlsarbeidet og fremme bruksegenskaper. 2/2016 HUSKYBLADET Regelverket for trekkhundprøver av siberian husky er utarbeidet og vedlikeholdes av Norsk Siberian Husky Klubb (NSHK) som samarbeidende klubb med NKK. Følgende utdrag fra rasestandarden står sentralt ved bedømmelse av bruks- og trekkegenskapene for hunder av rasen siberian husky: Karakteristisk for rasen er flytende og ledige, tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Den utfører sin opprinnelige funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Disse egenskapene er det meget vanskelig eller umulig å vurdere i utstillingsringen. Det er også viktig at vurdering av den enkelte hund gjøres på et så bredt grunnlag som mulig. Det vil si at hunden må sammenlignes med et nivå satt av de beste representantene for rasen og andre trekkhunder. Det er også viktig at vurderingen gjøres på et grunnlag som er samlet inn over tid. Den beste måten å bedømme en trekkhund på er i trekkhundprøver som passer med det rasestandarden beskriver. Trekkhundprøvene inngår i utvalgte løp arrangert av raseklubbene for de polare rasene eller av klubber tilsluttet Norges Hundekjørerforbund. I disse løpene møter man sledehundspann bestående av sibirsk husky, andre raser og uregistrerte hunder. I Huskybladet Registreringsnr Navn Eier 3/ S50901/ Heidiburghs Eric... Viggo Jørgensen 3/ S69245/ Heidiburghs Ghost Luna... Tora Kleven 3/ /04... Libby av Vargevass... Kristin og Trond Lereng 3/ NO49041/10... Viking av Vargevass... Kristin og Trond Lereng 4/ NO38513/10... Huskyville s Apache Honey Dew Honning... Line M. Løw 4/ /05... Nay-la-chee's Hexov Runner... Tone Beate Hansen 4/ NO33481/10... Rodeløkka's Petruscka... Line M. Løw 4/ NO44135/10... Nay-la-chee's Lava Zima... Tone Beate Hansen/Runar Golimo Simonsen 1/ NO42185/09... Nenana... Johanne Sundby 1/ /03... Snilla av Vargevass... Birgit Bordvik Alhaug 1/ /06... Korbuq Kjappfot... Johanne Sundby 1/ /04... Vikerkollen s First Lord... Birgit Bordvik Alhaug 2/ /08... Rossevangens Dina... Tora Kleven/Viggo Jørgensen 2/ /08... Rossevangens Ylva... Tora Kleven/Viggo Jørgensen 2/ NO52277/11... Storm av Vargevass... Kristin Heltberg Lereng 3/ /08... Gillan... Cecilie Husebø-Isaksen 3/ NO41934/12... Snørokks Libby Riddles... Tone Beate Hansen 4/ NO44133/10... Nay-La-Chee s Lava Goshe... Irene Borgen 4/ NO33744/10... Ulveheia s Nusse... Irene Borgen 1/ /05... Arnold S... Line M. Løw 1/2016 NO33740/10... Ulveheia s Filifonka... Line M. Løw 2/2016 S69244/ Heidiburghs Ghost Echo... Viggo Jørgensen 2/ /04... Snøheimens Ross... Viggo Jørgensen 17391/06... Cobby Lillefot... Johanne Sundby 19629/07... Freia... Line M. Løw NO42184/09... Juluss... Johanne Sundby 15789/03... Lupo Tipp Nirvana av Brattalid... Johanne Sundby NO55070/10... Sapian Glomma... Johanne Sundby NO49634/09... Snøgg... Line M. Løw 26597/07... Snørokks Tanana... Johanne Sundby 05855/08... Varghaugens Cosak... Birgit Bordvik Alhaug 27064/07... Vikerkollen's Bb Emira... Birgit Bordvik Alhaug 25803/05... Vikerkollen's Ms Borriz... Birgit Bordvik Alhaug NO49635/09... Mel... Gro Britt Skarseth NO46069/13... Zarya... Tone B. Hansen FI52838/12... Kefeus Iridium... Tone B. Hansen NO44136/10... Nay-la-chee s Lava Gihli... Irene Borgen NO48434/09... Vikerkollen s RS Ir... Birgit Alhaug NO48433/09... Vikerkollen s Sigges Iz... Birgit Alhaug Vi oppfordrer alle med hunder som har oppnådd kravene til N TCH til å sende inn søknad til NKK. 43

44 HUSKYBLADET 2/2016 Presentasjon av N TCH N TCH SNØHEIMENS ROSS Kjønn: Hann Høyde: ca 60 cm Vekt: ca 23 kg Født: Eiere: Viggo Jørgensen og Tora Kleven, Ingeberg ved Hamar Oppdretter: Snøheimen kennel v/ Toril Grøtte og Dag Hoffmann, Rena. Kennelen drev med siberian husky i mange år, sprint, MD og langdistanse, men eksisterer ikke lengre. Litt om hundene bak Far til Ross var Raggy, en av hundene i Ross lærte opp alle valpene, her Siri i TEKST OG FOTO: TORA KLEVEN, VIGGO JØRGENSEN. Atle Eikviks berømte superspann. Raggy og hans kullsøsken vant flere sprintløp både i Norge og utenlands, og gikk inn til en 18. plass i Femundløpet i Mor var Snøheimens Pepsi. Hundene bak foreldrene til Ross var fra kennelene Tixsie, Vargevass og Tåkeheimen. Gemytt Ross var en forsiktig hund. Han var ganske sky og oppsøkte aldri folk han ikke kjente. De han derimot ble kjent med, ble han veldig fortrolig med og glad for å se. Likevel var han alltid forsiktig i alt han foretok seg. Han unngikk enhver form for bråk, både ute blant fremmede hunder og i flokken. Han lærte opp alle valpene som etter hvert dukket opp i kennelen vår, og det er kanskje takket være han at alle har blitt så rolige? Selv da han var blitt gammel og ganske redusert så opprettholdt han sin verdighet, og det var aldri noen som prøvde å utfordre hans lederskap. Pels og kroppsbygning Ross hadde tilsynelatende godt med underull og dekkhår, likevel var det for lite underull under buken så snøen smeltet når han lå på bakken. Etter at han ble kastrert fikk han skikkelig tjukk pels, såkalt kastratpels. Han var en flott bygget hund med gode proporsjoner, og var sterk med mye muskler. Egenskaper som trekkhund Ross var en god trekkhund, men på grunn av hans skyhet egnet han seg ikke i front. Det fikk vi erfare under løp i Åsarna da han ikke ville løpe over målstreken fordi det sto mye publikum der. Han hadde kraftig jaktinstinkt, derfor kunne han av og til bli ukonsentrert når han skulle jobbe i spannet. Etter hvert fikk han fast plass bakerst i spannet. Negative sider Ross var som nevnt sky så vi måtte 44

45 2/2016 HUSKYBLADET Huskyløpet i 2007, med Ross som leder. passe godt på så han ikke kom løs. Etter hvert som han ble eldre ble han også redd for raketter og torden, og det skapte en del merarbeid. Vi kunne aldri reise i fra han hvis det var fare for torden, og i nyttårshelga bodde han inne. Det sistnevnte oppdaget vi at han utnyttet ved at han allerede før jul begynte å fortelle oss at nå ville han inn. Som fireåring fikk han et krampeanfall. Disse ble hyppigere, fra ett i året til flere. Årsaken fant vi ut var hormoner siden anfallene dukket opp ved løpetid, og han var flokkleder og ble stresset. Da han var sju år ble han kastrert. Han som tidligere hadde vært svært dårlig til å spise ble etter kastreringen et matvrak. Han endret også adferd ved at han ble en mye gladere hund. Etter to år uten kramper startet anfallene opp igjen, etter hard treninger eller stressede situasjoner. Dermed fikk han bare være med på lette turer. Det siste halvåret økte anfallene og vi tok den tunge avgjørelsen å sende han over til Seppalas spann. Veterinæren syntes ikke det hadde noen hensikt å begynne og medisinere en såpass gammel hund. Han ble nesten 12 år, forhåpentligvis 12 lykkelige år. Meritter Ross bidro i mange år som en sterk hund på Viggos spann, men han ble aldri noen lederhund i spannsituasjonen. Han deltok i mange NM og SM, slede og barmark. Han var også med på to VM i 6-spann slede. De siste to årene var han pensjonist og var kun med på saktegående treningsturer eller på 2-spannsturer med kickspark. På grunn av at han var sky så ble det ikke de store utstillingsresultatene. En dommer ville gi han certifikat, men da hun tok fram målestaven ble han livredd og det ble selvfølgelig ikke noe certifikat på han. Men eksteriøret var meget bra. Avkom Vi bestemte tidlig at Ross sine gener ikke skulle gå videre i avl. En historie Ross var en valp som Snøheimen kennel hadde fått i retur fordi den nye N TCH Snøheimens Ross Raggy Snøheimens Pepsi Tixsie s Joe Piccola Giovanna Av Vargevass Lobo Av Vargevass Snøheimens June eieren hadde fått helseproblemer. Da vi overtok han var han 4,5 mnd og livredd dører, dette inkludert burdører. Men én dør hadde en helt annen effekt på han, kjøleskapsdøra. Det oppdaget vi første dag i kjøkkenet hos oss da vi åpnet kjøleskapet. Han spratt opp og ble helt vill. Sannsynligvis hadde forrige eier leverpostei i kjøleskapet. Ross var rask i oppfattelsen, og fobien mot dører ble helt kurert med litt trening. For øvrig hadde Ross et godt utviklet jaktinstinkt, og kunne være lynrask. Det var utrolig hva som dukket opp i hundegården i død tilstand, etter nattens jakt. I tillegg til de vanlige fuglene og små firbeinte dyrene fant vi flere perleugler, og til og med en haugugle måtte bøte med livet. Tixsies Rocky Tixsies Forya Robin Hood Av Vargevass-a Black Sabath Av Vargevass-a Scotty Av Vargevass a Shira Av Vargevass-a Cheewan Tåkeheimens Store Bøllefrø 45

46 HUSKYBLADET 2/2016 Presentasjon av N TCH N TCH SE (POLAR)CH N UCH SE UCH HEIDIBURGHS GHOST ECHO Foto: Ylwa Malmberg. TEKST OG FOTO: TORA KLEVEN, VIGGO JØRGENSEN. Kjønn: Hann Høyde: ca 60 cm Vekt: ca 22,5 kg Født: Eiere: Viggo Jørgensen og Tora Kleven, Ingeberg ved Hamar Oppdrettere: Kennel Heidiburgh v/ Lars og Kerstin Gustafsson, Insjön, Sverige. Kennelen er en av Sveriges eldste siberian huskykenneler og har drevet med løpskjøring og utstilling helt siden Litt om hundene bak Far til Echo er Trahimus Sudden, han er både svensk trekkhund- og utstillingschampion. Mor er Unisak s Towa. Bak der igjen er det hunder fra Fenrisulven, Axias og Iglo Pak i tillegg til de før nevnte. Alle disse kennelene har oppdrettet mange hunder som har ligget helt i toppen i løp, og halvparten av hundene på stamtavla til Echo er trekkhundchampions med tittelen SE (POLAR)CH. Gemytt Echo er supersosial og elsker oppmerksomhet. Det er en av grunnene til at han har gjort det så godt i utstillingsringen, enten vi har stilt han selv eller vi har latt ukjente løpe med han i ringen. Han tar alltid hjertelig i mot folk helt uten skepsis. Han er ganske myk og behøver derfor ikke mye irettesettelse. Han vil helst gjøre oss til lags. Echo er vennlig mot andre hunder og unngår krangling. Han har ikke så sterkt utviklet jaktinstinkt, derfor får han av og til gå løs. Men siden han er en så verdifull løpshund så tar vi ingen sjanser. Han er i likhet med sine to søsken veldig selvsikker og lar seg ikke vippe av pinnen, til tross for at han er myk. Grensa for å knurre er svært høy. Pels og kroppsbygning Echo har en typisk polar pels, godt med underull så han ligger gjerne ute selv om det er kaldt, og godt med dekkhår. Vannet preller av når det regner. Etter vår mening er Echo perfekt bygget. Med sine 22,5 kg og 60 cm er han relativt lett, men har likevel godt utviklet brystkasse. Han har aldri vært overvektig hos oss, så vi ser ikke bort i fra at han hadde vært tyngre om han hadde vært hos andre, men etter vår oppfatning går slanke hunder best! Egenskaper som trekkhund Echo utmerket seg som valp med meget gode kommunikasjonevner, og fikk raskt prøvd seg som leder. Allerede 10 N THCH N SE UCH SE (POLAR)CH Heidiburghs Ghost Echo S (POLAR)CH Trahimus Sudden Unisak s Towa S (POLAR)CH Unisak s Brimer Fenrisulven Akela S (POLAR)CH Unisak s Jehu Unisak s Savoy Unisak s Jehu Unisak s Ottey Axias Qurry Fenrisulven Freja Unisak s Waqo Unisak s Iwa Iglo Pak s Snow Bandit Unisak s Steja 46

47 2/2016 HUSKYBLADET Rørosløpet i 2014 med Echo som leder og Ross bakerst. måneder gammel i 2007 løp han som leder i sitt første barmarksløp. Nå har han deltatt i 85 løpskonkurranser, og vært suveren leder i de fleste av dem. Men på trening varierer vi så alle får prøvd seg. Echo oppfatter fort hvor løypa er kortest og hvor det er best å løpe, og tar lynkjappt kommandoer. Når vi kjører sprint så teller sekundene. Han tar også kommandoen om han må ut av løypa og ut i løssnøen, og det kommer godt med ved passering eller hindringer i løypa. Som leder er det også en stor fordel at han unngår bråk og nærkontakt med andre hunder. Viggo kjører sprint og barmark, og har også så vidt prøvd mellomdistanse. Echo elsker å løpe, og har aldri stått over en eneste treningstur. Han har aldri hatt poteskader eller andre skader av noe slag, og det er utrolig tatt i betraktning at vi har deltatt i ca ti løp pr år i inn og utland, og Echo nærmer seg ti år. Negative sider Det er en negativ egenskap som kanskje egentlig er positiv, men det er at han er for sosial. Han vil være der det skjer, samme med oss. Får han ikke det så uttrykker han sin misnøye med å pipe. Derfor må vi passe på at han alltid er i hundegården nærmest huset så han får fulgt med. Var det noen som sa at han var bortskjemt? Meritter Echo er en av de få siberians som er 4- dobbelt champion, det vil si at han både er norsk og svensk trekkhundchampion og utstillingschampion i de samme landene. Han har vært med på i alt 85 løp, slede og barmark, flere NM og SM. I SM har han utallige topp tre plasseringer både i slede og barmark, og vant SM barmark i 2010 i 4-spann der det var stor konkurranse. Han har deltatt i to VM 6-spann slede, EM barmark i Tyskland og VM barmark i Italia. I tillegg lånte vi han ut i NM barmark i 2014 til Unni Øygard. Da ble det sølvmedalje i to-spann kickbike. Han har vært med på i alt 18 utstillinger i Norge/Sverige, og det er etter vår mening rene galskapen, men det er morsomt å konkurrere i ringen med en hund som trives der. Han har vunnet både den norske og svenske rasespesialen og gått til topps mange ganger. Men det forutsetter at dommeren liker brukstypen. Avkom Det er ett kull etter Echo, med Rodeløkka s Petruscka, men de syv valpene er for små til å uttale seg om løpsegenskapene annet enn at det er full fart i valpekassa. Det skal bli spennende å følge dem i årene som kommer. En historie En av egenskapene til Echo er at han er en stor ertekrok. Første gangen vi så det var da han var ung og delte hundegård med Tanja som var to år eldre. Hun lå sammenrullet midt i hundegården. Echo satt på terrassen foran hundehuset og kjedet seg. Da så vi at han hoppet ned til Tanja og plasserte en pote på hodet hennes. Tanja bråvåknet og spratt opp. Echo var kjappere og satt allerede helt uskyldig på terrassen. Dette gjentok seg to ganger til, men da hadde Tanja fått nok og gikk inn i huset og la seg. En annen historie er fra da vi fikk Ylva i retur som ettåring. Hun var oppdratt som enebarn og struttet av selvtillit, og var ikke vant til å forholde seg til en flokk. Vi plasserte henne sammen med Echo i hundegården. Echo hadde for vane å bite de andre hundene over halen, inne ved halerota, og så dro han dem bakover. Dette synes han er veldig morsomt, alle ble selvfølgelig litt sinte på han og løp etter, men Echo løp alltid fortere. Så var turen kommet til nyinnflyttede Ylva. Han bet og dro, men reaksjonen var uventet. Ylva tverrvendte lynkjapt og var slett ikke blid. Det var første og siste gangen Echo dro Ylva i halen. 47

48 HUSKYBLADET 2/2016 TEKST: HANS ROSENBERG, EKSERIØRDOMMER SIDEN OVERSATT AV: MARI SKÅR. Hvordan kan det være slik på utstilling at hunden din den ene dagen får Excellent og BIR og neste dag Very good eller muligens enda lavere? Mange utstillere stiller dette spørsmål og svarene vil være like mange som spørsmålene. Et raskt og enkelt svar er kanskje at vi alle er levende individer, både dommere, utstillere og hundene. Levende individer med ulike erfaringer, kunnskaper, oppfatninger, vurderinger og humør. Dessuten dømmer vi der og da, og ikke etterpå. Internasjonal sport Hundesporten og i sær utstillinger, er av stor internasjonal interesse. Det strekker seg rundt hele kloden vår fra Sør-Amerika i vest til Japan i øst. Tusenvis av mennesker med vidt forskjellig kultur og bakgrunn, reiser verden rundt og dømmer hunder. Det er en viktig egenskap alle dommere har felles, kanskje også den eneste, nemlig en lidenskapelig interesse for hund. Dommerens utdanning Uavhengig av hvilken del i verden dommeren kommer fra, finnes det en rekke omstendigheter som spiller en viktig rolle for den endelige premiering av hunden din. Hvilke bakgrunn og erfaringer har dommeren? Hvilken grunn- og videreutdanning har man gjennomført? Har dommeren deltatt på dommerkonferanser og gjort egne studier? Hvilke referanserammer har man bygget opp, nasjonalt og internasjonalt? Er det kontinuitet på å dømme en rase eller flere på både uoffisielle, nasjonale og internasjonale utstillinger? Hvilken evne har man til å kunne se, kjenne, sammenligne og vurdere? Videre å kunne motivere seg, ta beslutninger, både enkle og vanskelige? Rasstandarden Til dommernes hjelp finnes rasestandarden. En beskrivelse på idealhunden som i prinsippet ikke eksisterer. Vår moderorganisasjon FCI (Fédération Cynologique Internationale) anerkjenner de rasene vi dømmer. Standarden skrives av de respektive rasenes opprinnelsesland. Deretter oversettes den ikke kun til de store internasjonale språkene, men også på de respektive lands språk. Dette kan medføre at både ord og verdifulle nyanser faller bort ved disse oversettelser. (Jfr. rasestandarden for siberian husky hvor det står: «... lett last i moderat tempo...». Dette er en direkte oversettelse fra den amerikanske standarden. En mer eksakt og korrekt oversettelse hadde antakelig vært; relativt hurtig tempo, red.) Det finnes utrolig detaljerte rasestandarder på flere sider som eksempelvis for mastino napoletano. Det finnes også det motsatte, slik det er for golden retriever. Førstnevnte krever både målebånd og matematiske formler. Den andre gir mange åpninger for egne tolkninger. Hvordan skal du tolke setninger som «halsens omkrets skal på midten være like mye som 8/10 av manken»? Likeså at en hals på en annen rase skal være plassert slik at den med «enkelhet kan følge et spor»? Ord som moderat, passe, middels stor og av god lengde? Hvis jeg i begge tilfellene skal dele ut disse to standardene til en gruppe dommere og utstillere, vet jeg at jeg ville fått nesten like mange svar som deltakere på hva som hver enkelte ville vurdert som høyest ved sin bedømming. Noen ser først og fremst type og helhet mens andre vil se til hode og uttrykk. Det finnes de som ville ha valgt anatomi og bevegelser fremfor funksjonell pelskvalitet, liksom temperament foran en komplett tannrekke eller riktig størrelse. Hvem har den riktige prioriteringen? En hund består av både feil og fordeler og de skal alltid veies mot hverandre så fremt det ikke tydelig angis i standarden som feil eller diskvalifiserende. Men ikke engang de diskvalifiserende feilene vil bli tolket likt. Premiering Alle hunder har feil! Men det er ikke så enkelt slik noen tror at en feil påvirker graderingen fra Excellent/CK til kun Excellent. Ved to feil, fra Excellent til Very good og hvis hunden har fire feil eller flere, vil prisen bli Sufficient eller til og med Disqualified. Nei, det er summen av hundens fordeler som setter den endelige premiegraden, uavhengig av om jeg som dommer finner en eller flere feil. Atter igjen er det rom for dommerens personlige tolking. Hånden på hjertet har du sammenlignet din hund mot gjeldende standard? Kan du se objektivt på hunden din? Er det virkelig slik at alle hunder som blir stilt ut er av championkvalitet? For det er det som majoriteten av utstillere forventer at de skal få? Rasespesifikke Dommerinstrukser (SRD) Dessuten finnes nå fortiden SRD at ta hensyn til ved vurderingen. Dette innebærer at: hunder skal kunne puste ubesværet, hundens øyne skal være fri for irritasjon, hunder skal ha frisk hud, likeså friske tenner, ingen hunder skal være overvektige eller for tynne for sin rase, pelsen skal ikke være så omfangsrik at den er til besvær for hunden og alle hunder skal kunne bevege seg rasetypisk uten synlige tegn til anstrengelse. I tillegg skal alle hunder ha en mentalitet som tillater at de kan fungere i samfunnet vårt. Veldig viktige punkter men som også gir rom for dommerens egen tolkning. Vurdering i ringen Arrangøren for utstillingen regner med at dommeren dømmer ca hunder pr. time. Dette utgjør maks tre minutter pr. hund. Det kan synes lite men med dommerens erfaring, utmerkete ringsekretærer og flinke utstillere fungerer dette oftest uten problemer. På disse tre minuttene skal jeg som dommer vurdere hundene hver for seg med kritikk og i konkurranse med andre deltakere i klassen og rasen. Som publikum har du mer tid til å vurdere samme hund, siden at du kanskje ser 48

49 den ved andre tidspunkter, utenfor ringen og når hunden befinner seg i ringen med sine konkurrenter. Dommerkonferanser For at vi dommere skal bli flinke på rasene og etter hvert få en mer felles vurdering arrangerer de fleste rase- og spesialklubber gjentatte dommerkonferanser, med varierende resultater. Best gjennomslagskraft skyldes som oftest på hvordan rasen blir presentert både i teori og i praksis likeså gjennom klubbenes rasekompendier. Også hvilke hunder som klubben har valgt å symbolisere idealhunden. Her har klubbene et stort ansvar som kan påvirke dommerne. Hundens del i bedømmingen Dagsformen hos hunden spiller ytterligere en stor rolle for vurderingen. For eksempel kan hunden bli påvirket av sted og omgivelsene. Tidspunktet i hundens liv, konkurrentenes oppførsel og førerens nervøsitet. En slitsom biltur til en utstilling kan resultere i trøtte bevegelser, mangel på utstråling og dårlig holdning. En tispe i løpetid er kanskje ikke «like på» som en hannhund som kan kjenne duften av den samme. En pels som for lenge siden har vært i sin blomst er ikke det den samme som en som er på gang. Høyden på hunder blir forandret ikke bare på grunn av underlag, men også hundens humør ved tidspunktet. Men hvordan kan samme hund få ulike premie av samme dommer? Årsakene er selvfølgelig noe av det samme som jeg allerede har nevnt, men jeg kan gi et konkret eksempel. Det var en hund av en noe uvanlig rase som Han var jeg dømte i juniorklasse. naturlig nok under utvikling men jeg mente han hadde utmerkete forutsetninger. Dette resulterte i både Cert og BIR. Samme hund ble stilt ut for meg senere med resultat 2. premie (i følge det tidligere systemet). Dette skyldes at han så mer umoden ut enn det han gjorde ved vårt første møte, tre år tidligere. Likeledes har hunder som jeg tidligere har premiert høyt kommet tilbake i dårlig kondisjon. Dette har resultert i lavere premie og sure miner fra utstiller. raser, siden disse knapt nok finnes utenfor Nordens grenser. Likeså at man virkelig spør samme dommer hvilke grupper av raser som han foretrekker. Dette med hensyn til at dommeren da kan velge de raser som han best behersker. Samme premie men ulik verdi Jeg mener at vi tar både seier og tap på ulik måte utifra hvem som dømmer. Respekten for dommeren og hans kunnskap og oppførsel, kan være nokså avgjørende for hvordan utstillere vurderer en dommeres bedømming. 2/2016 HUSKYBLADET Til slutt Finnes det noen som har fasit på dette spørsmål? Hvorfor dømmer vi så ulikt? Hvem dømmer riktig og hvem dømmer feil? Slik jeg skrev innledningsvis er vi ikke mer enn mennesker med ulike erfaringer, bakgrunn og vurderinger. Akkurat som livet utenfor utstillingsringen. Kunsten er den at vi alle må respektere hverandre om det så dreier seg om politikk, religion eller innen den nærmeste familie. Dømmingen er dommerens subjektive oppfatting av din hund. Til den dagen vi får et nytt bedømmingssystem er vi nødt til å gjøre så godt vi kan og det er jeg overbevist om at mange av verdens dommere allerede gjør. Får du en gang mulighet til og selv dømme, ta den forståelsen for dommerens beslutning pleier å bli tydeligere da. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Polarhunden nr. 4/2012 Er der ikke noen som dømmer feil? Vi dommere dømmer ut fra våre kunnskaper, og selvfølgelig kan disse være varierende. Samtidig er det viktig at den som arrangerer tar sitt ansvar og inviterer inn riktig dommer på riktig rase. Jeg syns f eks det er høyest urettferdig å la allroundere fra «landet langt borti Stan», bedømme våre innfødte Norsk Siberian Husky Klubbs rasekomendium, fremstilt til dommerkonferansen høsten Nå til salgs til medlemmer for kr 200,-. 49

50 HUSKYBLADET 2/2016 Kull: , Født: Oppdretter: Tronbøl, Henrik NO30062/16 Leon NO30063/16 Lukas NO30064/16 Luna NO30065/16 Alma NO30066/16 Sussie Far: 05855/08 Varghaugens Cosak Mor: NO56587/09 Run Roy's Explosion Wilma Kull: , Født: Oppdretter: Buer, Kjetil og Inger Marie NO35633/16 Pasofino's Arctic Storm NO35634/16 Pasofino's Arctic Blizzard NO35635/16 Pasofino's Arctic Breeze NO35636/16 Pasofino's Arctic Dis Far: NO50099/09 Carillo Sin Pusher Mor: NO31319/13 Libesol Cross Country On Ice Kull: , Født: Oppdretter: Løw, Line Marie NO36234/16 Huskyville's Østmarka Røver NO36235/16 Huskyville's Østmarka Musvåk NO36236/16 Huskyville's Østmarka Sølvrev NO36237/16 Huskyville's Østmarka Gråbein NO36238/16 Huskyville's Østmarka Grevling NO36239/16 Huskyville's Østmarka Gaupe NO36240/16 Huskyville's Østmarka Hegre Far: S69244/2006 Heidiburghs Ghost Echo Mor: NO33481/10 Rodeløkka's Petruscka Kull: , Født: Oppdretter: Eldby, Kari NO37346/16 Kari Trestakk's Blues NO37347/16 Kari Trestakk's Ekko NO37348/16 Kari Trestakk's Karo NO37349/16 Kari Trestakk's Laggo NO37350/16 Kari Trestakk's Kayaq NO37351/16 Kari Trestakk's Artic Ice NO37352/16 Kari Trestakk's Mose Far: FIN17494/08 Polar Speed Ahti Mor: NO37356/13 Kari Trestakk's May-hildur Kull: , Født: Oppdretter: Hansen, Trond Edgar og Siv NO37371/16 Gråbeintunets Snøball NO37372/16 Gråbeintunets Kanou NO37373/16 Gråbeintunets Papi NO37374/16 Gråbeintunets Lycka NO37375/16 Gråbeintunets Karma NO37376/16 Gråbeintunets Chloe NO37377/16 Gråbeintunets Lala Far: NO46067/13 Atim Mor: NO46955/14 Gråbeintunets Dora Kull: , Født: Oppdretter: Guasp, D Antonia Revert NO37551/16 Tonordico Cherokee Viking Dream NO37552/16 Tonordico Cheyenne Challenger NO37553/16 Tonordico Channah Blue Diamond Far: LOE Elmo De Artic Grana Mor: LOE Xana De Ciukci Kull: , Født: Oppdretter: Tømmerås, Mari Schjelderup og Schelderup, Roy Arne NO37662/16 Run Roy's Fight For Fun Aiko NO37663/16 Run Roy's Fight For Fun Keops NO37664/16 Run Roy's Fight For Fun Anubis NO37665/16 Run Roy's Fight For Fun Artemis NO37666/16 Run Roy's Fight For Fun Nefertiti Far: NO43181/14 Run Roy's Dance In Secret Oliver Mor: KCAQ Greentrail Sphinx Kull: Import, Født: Oppdretter: Sundin, Malin S55226/2008 Ylajärvis Sm Endurance Far: S11139/2002 Igais Tassar Canis Major Sirius Mor: S58371/2001 Ylajärvis Mettemarit Kull: , Født: Oppdretter: Tømmerås, Mari Schjelderup og Schelderup, Roy Arne NO38089/16 Run Roy's Sound Of Wind Snakos NO38090/16 Run Roy's Sound Of Wind Ayaq NO38091/16 Run Roy's Sound Of Wind Litha NO38092/16 Run Roy's Sound Of Wind Micha NO38093/16 Run Roy's Sound Of Wind Sherpa Far: NO43180/14 Run Roy's Dance In Secret Freddy Mor: SE20791/2010 Candyman's Miley Kull: , Født: Oppdretter: Teslo, Svein Erik og Gro NO38881/16 Æsulv's Td Hulken NO38882/16 Æsulv's Td Astrix NO38883/16 Æsulv's Td Alvin NO38884/16 Æsulv's Td Tintin NO38885/16 Æsulv's Td Pondus NO38886/16 Æsulv's Td Luna Maxvoff NO38887/16 Æsulv's Td Blondie NO38888/16 Æsulv's Td Nemi Far: AKCWS Trailbound Lokiboden's Trek Mor: NO33727/10 Ulveheia's Dapheny Kull: , Import, Født: Oppdretter: Jatko, Jeanette SE47572/2012 Small Detail's Amazing Grace Far: FIN13407/04 Hupihukan Presley Mor: S63336/2006 Vintervisa's Blossa Sujozdotter Kull: , Import, Født: Oppdretter: Lood, Lisette SE47327/2013 Raq-na Rock's Hrafntýr Far: IS15745/11 Destiny's Fox In Socks Mor: IS17999/13 Zero Doubt She's Nordica Kull: , Født: Oppdretter: Andersen, Bente/Dalby, Rune Harald NO39564/16 Barkas Perrera Copyright Circa NO39565/16 Barkas Perrera Copyright Comma Far: PKRV20623 Zaltana Champagne Mohito Mor: NO37216/12 Snøfrost Isende Rim Kull: , Født: Oppdretter: Pedersen, Ine Marie NO39566/16 Tw Jotunheimen Kodiak NO39567/16 Tw Grånosi Fenja NO39568/16 Tw Glittertind Embla NO39569/16 Tw Kvitlenova Hrimá Far: NO48562/13 T T Jay Stifler Mor: NO48503/12 Isslottett's Lajka Kull: , Import, Født: Oppdretter: Jansson, Pär/Anselius-Jansson, Kristina S21575/2007 Måsek's Toro Far: S15217/2000 Måsek's Murjek Mor: S10435/2003 Måsek's Senja Kull: , Født: Oppdretter: Grønås, Karsten NO39793/16 Nathani Av Vargevass Far: NO48522/13 Pamuk Av Vargevass Mor: NO57060/10 Iden VALPEFORMIDLING NSHK har et system for formidling av valper. Både påtenkte kull og fødte valper kan formidles via valpeformidler og klubbens hjemmesider. Forutsetningen er at man er medlem av NSHK. Vi anbefaler alle som skal selge valper om å bruke denne tjenesten. Den er et felles, likt system for alle kull. Det er en forutsetning for å få registrert valpene at NKKs etiske regler er fulgt eller at man har søkt om og fått dispensasjon. I tillegg ber vi oppdrettere om å komme med mest mulig opplysninger om foreldredyrene. Det synes vi er viktig, slik at valpekjøpere kan orientere seg. Det erstatter ikke samtaler med oppdretter, besøk i valpegården, utfyllende opplysninger og det å spørre seg rundt. Det man kan gi opplysninger om, er premier oppnådd på utstilling og resultater på løp. Man kan også legge inn andre opplysninger, som f.eks. helseattester man har gjort. Helsetester og utstillingsresultater skal også ligge på Dogweb for de enkelte dyrene, men løpsresultater gjør det ikke. Det er p.t. ingen restriksjoner eller anbefalinger på avl i NSHK. Det er opp til hver enkelt å velge hva det skal legges vekt på. Klubbens formålsparagraf legges likevel til grunn for utvelgelsen av de merittene vi ber oppdrettere fortelle om (trekk og utstilling). Formidling gjennom NSHK er ikke til hinder for å formidle andre steder i tillegg, som f eks Finn.no eller egen hjemmesiden. 50

51 2/2016 HUSKYBLADET Kull: , Født: Oppdretter: Moskvil, Beate NO39979/16 Nanuk NO39980/16 Rampen NO39981/16 Bella NO39982/16 Ayla Far: NO38375/12 Arctic Song's Lo Soput Mor: NO44214/14 Ylva Kull: , Født: Oppdretter: Alhaug, Birgit Bordvik NO40161/16 Vikerkollen's Im Miko NO40162/16 Vikerkollen's Im Kayuh NO40163/16 Vikerkollen's Im Speedy NO40164/16 Vikerkollen's Im Hallomi Far: NO48434/09 Vikerkollen's Rs Ir Mor: S53388/2008 Nymånens Maia Kull: , Født: Oppdretter: Alhaug, Birgit Bordvik NO40809/16 Vikerkollen's Bs Atsok NO40810/16 Vikerkollen's Bs Siku NO40811/16 Vikerkollen's Bs Akela Far: NO32704/12 Æsulv's Rh Balder Mor: NO57044/13 Vikerkollen's Mas Sabeena Kull: , Født: Oppdretter: Normanseth, Monica NO41177/16 Belukha Av Nixenspitze NO41178/16 Belenkaja Av Nixenspitze Far: UKU Siberian Paradise Inbard Forester Mor: PKRV18928 Surina Eskimoski Domek Kull: , Født: Oppdretter: Normanseth, Monica NO41179/16 Czar Av Nixenspitze NO41180/16 Camo Av Nixenspitze NO41181/16 Cuda Av Nixenspitze NO41182/16 Chai Tea Av Nixenspitze NO41183/16 Chana Av Nixenspitze Far: UKU Siberian Paradise Inbard Forester Mor: LOE Law And Order De Nariz De Nieve Kull: , Import, Født: Oppdretter: Sahlman, Ulf SE28477/2015 Ljusvattutjärns Nh Nevada Far: SE66744/2010 Vox Celesta's Hasta La Vista Mor: SE17892/2013 Ljusvattutjärns Nordiska Nanna Foto: Cecilie Husebø-Isaksen. VELKOMMEN TIL NYE MEDLEMMER Alle siberian husky eiere og alle deres hunder, uansett linjer, lynne, utseende, bruksområde og størrelse er velkomne i klubben. Bare de hundene med papirene i orden kan delta i klubbens Huskyløp på Vintersamlingen, men det er også andre løp for de som ønsker å delta på aktiviteter i regi av NSHK. Det meste er åpent for alle, og vi vil gjerne se dere på samlingene våre, enten de er i regi av NSHK sentralt eller med lokallagene. Pr har NSHK 547 medlemmer fordelt på alle typer kategorier; hovedmedlem, husstandsmedlem, familiemedlem, juniormedlem, æresmedlem og utenlandske medlemmer. Bakk, Marius Dullum Faanes, Stian Munkeby 7512 Stjørdal Flan, Heidi 3160 Stokke Helberg, Tore Hundere, Asbjørn 9360 Bardu 2386 Brumunddal Isaksen, Christoffer Orerød 3239 Sandefjord Johansen, Hanne Elisabeth 8140 Inndyr Moen, Dag Starup 8517 Narvik Nese, Siv Magdalena L. Paulsen, Jan Rune Ravnestad, Gunnhild Reinfjord, Amund Casper Rotefoss, Marte K Teige, Per Øyvind Tveråen, Karoline 4985 Vegårshei 3515 Hønefoss 0666 Oslo 2334 Romedal 3520 Jevnaker 3550 Gol 3962 Stathelle Hvordan blir man medlem av Norsk Siberian Husky Klubb? Medlemskap i Norsk Siberian Husky Klubb (NSHK) inkluderer også medlemskap i Norsk Kennel Klub (NKK). Medlemskap koster kr 540 pr kalenderår. Er det flere i familien som også eier hunder, lønner det seg å i tillegg tegne husstandsmedlemskap pr person. Det koster kr 50 pr år, knyttet opp mot et hovedmedlem med samme adresse. Hvert husstandsmedlem får sitt eget medlemsnummer i NSHK/NKK og tilsvarende rabatter i forhold til utstillinger og andre arrangementer. Alternativt kan man tegne ett familiemedlemsskap som koster kr 590 pr år, men da får man kun ett medlemsnummer knyttet mot hovedmedlemmet. Barn under 12 år deltar gratis. Andre familiemedlemmer som ikke er individuelle medlem må betale full pris for aktiviteter, utstillinger mm. Medlemsskap kan enten ordnes via nettsidene til NKK eller send en mail til stine@nfi.no. Faktura kommer fra NKK, eller man kan betale via min side på 51

52 HUSKYBLADET 2/ Dato: Sted: Bø - Telemarkshallen Arr: Norsk Kennel Klub Dommer: Vermeire, Myriam NO49482/14 Libesol Why So Serious Exc. UK 1.UKK SE54693/2014 Ninihill's Devil In Disguise VG.UK 2.UKK SE13976/2013 Ninihill's All Times Performance VG.AK 2.AKK NO45241/13 Carillo Sweet Dream Exc.AK 1.AKK CK R.CERT 2.BHK R.CACIB SE39020/2011 Bedarra No Snow No Go Exc.CHK 1.CHKK CK CERT 1.BHK CACIB BIM NO31783/15 Snøfrost Skimrende Stjernelys G.JK NO35076/15 Ananya Av Nixenspitze Exc.JK 1.JKK CK R.CERT 2.BTK NO49484/14 Libesol I Came To Believe Exc.UK 2.UKK SE52782/2014 Polar Pawprints Million Dollar Baby Exc.UK 1.UKK CK CERT 1.BTK CACIB BIR NO49483/14 Libesol Let`s Do It Negiinu Style Exc.AK 1.AKK SE48329/2013 Thalizzmazz Ken Lee Exc.AK 2.AKK NO37213/12 Snøfrost Kjølige Fjellbris VG.AK 3.AKK Dato: Sted: Kristiansand Arr: Norsk Kennel Klub Dommer: Liljeqvist, Liz-Beth C PKRV21736 Takuna Aloki Exc.JK 1.JKK CK R.CERT 3.BHK NO45241/13 Carillo Sweet Dream Exc.AK 1.AKK CK CERT 2.BHK R.CACIB PKRV20623 Zaltana Champagne Mohito Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BHK CACIB BIR NO41780/15 Carillo Saija Exc.JK 1.JKK NO56116/14 Gelido Vento Halloween Kiss Exc.UK 1.UKK CK CERT 1.BTK CACIB BIM PKRV20603 Ex.pleasure The Future Is Ours Exc.AK 1.AKK CK R.CERT 2.BTK R.CACIB Dato: Sted: Bergen Racketsenter Arr: Norsk Kennel Klub Dommer: Schill, Roberto SLRSH Reed Lakes Hydrargium Exc.JK 1.JKK CK CERT 1.BHK BIR PKRV20623 Foto: Cecilie Husebø-Isaksen. Zaltana Champagne Mohito Exc.CHK 1.CHKK CK 2.BHK CACIB SE17696/2015 Xatsus Showstopper At Barkas Exc.JK 1.JKK CK CERT 1.BTK BIM NO49484/14 Libesol I Came To Believe VG.UK 1.UKK Dato: Sted: Letohallen, Dal Arr: Norsk Dobermann Klub Dommer: Andersen, Per Kristian SLRSH Reed Lakes Hydrargium Exc.JK 1.JKK NO49482/14 Libesol Why So Serious Exc.UK 1.UKK SE50562/2014 Lapicum Chasing The Wind G.UK NO41772/12 Vikerkollen's Dji Leon VG.AK 1.AKK PKRV20623 Zaltana Champagne Mohito Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BHK BIR SE17696/2015 Xatsus Showstopper At Barkas Exc.JK 1.JKK CK 1.BTK BIM NO49483/14 Libesol Let`s Do It Negiinu Style Exc.UK 1.UKK NO49484/14 Libesol I Came To Believe Exc.AK 1.AKK NO37254/12 Gelido Vento Candy Girl VG.AK 2.AKK NO57047/13 Vikerkollen's Mas Enna G.AK Dato: Sted: Letohallen Arr: Norsk Berner Sennenhundklubb Dommer: Johansson, Karl-Erik SLRSH Reed Lakes Hydrargium Exc.JK 1.JKK SE50562/2014 Lapicum Chasing The Wind G.UK PKRV21736 Takuna Aloki Exc.UK 1.UKK CK CERT 2.BHK NO49482/14 Libesol Why So Serious VG.UK 2.UKK PKRV20623 Zaltana Champagne Mohito Exc.CHK 1.CHKK CK 1.BHK BIM SE17696/2015 Xatsus Showstopper At Barkas Exc.JK 1.JKK CK 1.BTK BIR NO56116/14 Gelido Vento Halloween Kiss Exc.UK 1.UKK CK CERT 2.BTK NO43505/14 Snøfrost Såga Den Vise G.UK NO49483/14 Libesol Let`s Do It Negiinu Style VG.UK 2.UKK NO49484/14 Libesol I Came To Believe VG.AK 1.AKK Dato: Sted: Fagernes Arr: Norsk Polarhundklubb Dommer: Mjærum, Eivind NO37254/12 Gelido Vento Candy Girl Exc.AK 2.AKK NO37177/11 Bjørk Exc.AK 1.AKK CK CERT 1.BTK BIR NO56122/12 Gelido Vento Dakota G.AK Dato: Sted: Ålesund Arr: Norsk Kennel Klub Dommer: Nielsen, Eva NO49484/14 Libesol I Came To Believe Exc.UK 2.UKK SE17696/2015 Xatsus Showstopper At Barkas Exc.UK 1.UKK CK CERT 1.BTK CACIB BIR NO43792/14 Libesol Into The Wild Exc.AK 1.AKK Dato: Sted: Østlandet Arr: Norsk Siberian Husky Klubb Dommer: Klepp, Eli-Marie NO40393/15 Isak G.JK NO43838/15 Dovre VG.JK 2.JKK NO43684/15 Wonders Will Never Cease Karim VG.JK 3.JKK NO43840/15 Salto Exc.JK 1.JKK NO50291/14 Huskyville's Whisky Tallisker VG.UK 1.UKK NO46950/14 Gråbeintunets Kiro 0.UK NO40502/15 Min Kvite Russer VG.UK 2.UKK NO46951/14 Gråbeintunets Borsini 0.UK NO50290/14 Huskyville's Whisky Macallan G.UK NO37903/11 Trap Line Just For Fun Viraq Exc.AK 3.AKK CK NO49066/12 Æsulv's Id-odin Exc.AK NO45679/12 Huskyville's Skjelbreia Colt VG.AK NO38486/11 Tucker Exc.AK 4.AKK CK NO48442/13 Gorm 0.AK NO41772/12 Vikerkollen's Dji Leon Exc.AK NO50919/10 Sarek Exc.AK NO43501/14 Snøfrost Ymer Den Digre Orca VG.AK NO31187/14 Boris Av Slidre Fiord G.AK SE49068/2012 Vänervind Kenai Exc.AK 1.AKK CK CERT 3.BHK NO52537/12 Nay-la-chee's Corvus Korp Exc.AK 52

53 2/2016 HUSKYBLADET NO57042/13 Vikerkollen's Mas Mihri Exc.AK NO43688/15 Drop A Bombshell Victoria Exc.JK 2.JKK NO37213/12 Snøfrost Kjølige Fjellbris Exc.AK 2.AKK CK NO46953/14 Gråbeintunets Zambezi G.BK NO51533/14 Kari Trestakk's Knut G.AK NO41319/15 Arctic Song's Goda Exc.UK 2.UKK CK NO43505/14 Snøfrost Såga Den Vise Exc.AK NO39151/13 Salt VG.BK 2.BKK NO49378/14 Siberian Sleddogs Grizzly VG.AK NO50293/14 Huskyville's Whisky Dalwhinnie VG.UK NO44964/14 Piperbakkens Alnitak Ceti VG.AK NO40346/13 Strykers Lynet VG.BK NO54188/12 Gråbeintunets Leon G.AK NO44959/14 Piperbakkens Alnitak Sias VG.UK NO57047/13 Vikerkollen's Mas Enna VG.AK NO47422/14 Zindi G.BK SE54857/2013 Vänervind Attu Exc.AK 2.AKK CK NO51135/14 Maja Av Nairebis VG.UK FI48406/13 Good Mushing Ehdoton-esimerkki VG.AK S53512/2009 Vänervind Ajaja Exc.BK 1.BKK CK CERT 2.BTK SE56768/2012 Snowstreams Mustela Eversmannii Exc.BK 1.BKK CK 1.BHK BIR NO49484/14 Libesol I Came To Believe Exc.UK 3.UKK NO48438/09 Vikerkollen's Rs Ia VG.AK NO48434/14 Bamba Gambia VG.BK 3.BKK NO46067/13 Atim VG.BK 2.BKK NO44963/14 Piperbakkens Alnitak Umi VG.UK 4.UKK FI21207/14 Kasakan Elisabeth Swann VG.AK 28187/08 Rossevangens Dina Exc.CHK 2.CHKK CK NO44417/14 Vikerkollen's It Tarrak VG.BK 3.BKK NO50288/14 Huskyville's Honningbarna Taiga G.UK NO57046/13 Vikerkollen's Mas Alaka Exc.AK SE42380/2011 Snowstreams Magnolia Lilliflora Exc.CHK 3.CHKK CK S38734/2009 Snowstreams Inachis Io Exc.CHK 2.CHKK CK NO39805/12 Siberian Sleddogs Najak G.AK SE40053/2014 Fenrisulven Brynhild Exc.AK 3.AKK CK NO37216/12 Snøfrost Isende Rim Exc.CHK 1.CHKK CK 3.BTK PKRV20623 Zaltana Champagne Mohito Exc.CHK 1.CHKK CK 2.BHK NO46240/10 Run Roy's Black Magic Tanja Exc.AK NO43409/13 Redja Av Traullvarjen Exc.AK 07098/08 Gillian Exc.VTK 1.VTKK CK S28160/2004 Snowstreams Tradus Philomelos Exc.VTK 1.VTKK CK R.CERT 4.BHK NO57117/13 Nay-la-chee's Nateq Exc.AK 1.AKK CK R.CERT 4.BTK SE17696/2015 Xatsus Showstopper At Barkas Exc.UK 1.UKK CK 1.BTK BIM S69245/2006 Heidiburghs Ghost Luna Exc.VTK 4.VTKK NO49710/15 Nay-la-chee's Snowy Owl VG.JK 3.JKK NO42826/14 Run Roy's Make Dreams Alaska Exc.AK 4.AKK CK NO58324/12 Vikerkollen's Cb Corvina VG.BK 4.BKK S59294/2003 Fenrisulven Beyla Exc.VTK 2.VTKK NO49777/15 Snøfrost Unike Beringia Exc.JK 1.JKK CK NO49379/14 Siberian Sleddogs Nadezhda Hope VG.AK NO40345/13 Strykers Luna VG.BK 21031/08 Little Nena Exc.VTK 3.VTKK NO43843/15 Sari VG.JK 4.JKK NO37214/12 Snøfrost Gnistrende Iskrystall G.AK NO41306/14 Regn Av Nairebis VG.AK 11892/08 Nay-la-chee's Vyla Nayak VG.AK Eirin Husebø-Isaksen, Mia og Ronja på Barn og hund. Foto: Tone Beate Hansen. 53

54 HUSKYBLADET 2/2016 Marianne og Lasse Larsen Austadveien Siljan Mobil:

55 2/2016 HUSKYBLADET Her har vi plass til flere kennelannonser 55

56 HUSKYBLADET 2/

57 2/2016 HUSKYBLADET 57

58 HUSKYBLADET 2/2016 HUSKYBLADET NUMMER: 2/ ÅRGANG 40 Forsidebilde: Bente Sofie Alhaug. Baksidebilde: Pei Irgens. Hjemmeside: Følg med på nettsider for informasjon og oppdateringer om lokale arrangementer Huskybladet er gratis for medlemmer. Ettertrykk av redaksjonelle artikler er tillatt med kildehenvisning, eller med forfatters godkjennelse. Ansvarlig redaktør: Trond Lereng Utforming: Stine Oppegaard Ansvarlig utgiver: Norsk Siberian Husky Klubb Org.nr: Postgirokonto: IBAN: NO SWIFT/BIC: DNBANOKK Trykk: Peak Print AS Opplag: 650 eksemplarer UTGIVELSESPLAN FOR HUSKYBLADET MEDLEMSPRISER NSHK FOM (*INKL 190 KR TIL NKK) Hovedmedlem 540 kr Husstandsmedlem med eget medlemsnummer 50 kr Familiemedlemskap (kun ett medlemsnummer)* 590 kr Ungdomsmedlem* 440 kr Medlemskap utland* 590 kr Abonnement Huskybladet innland/utland 250 kr ANNONSEPRISER SVART/HVIT FARGE 1/1 side 1000 kr 1500 kr 1/2 side 750 kr 1000 kr 1/4 side 500 kr 700 kr Linjeannonse fra 100 kr Kennelannonse, blad/nett pr år 250/150 kr DEADLINE UTGIVELSE INNHOLD Nr januar Mars Innkalling til generalforsamling - Invitasjon til Spesialutstilling Nr 2-1. april Mai/juni Årsrapporter fra komiteene - Vintersamlingen - Villmarksmessen - Invitasjon til Høstsamlingen Nr august September/oktober Referat fra Generalforsamling - Spesialutstilling - Høstsamling - Invitasjon til høstsamling på snø Nr 4-1. november Desember Referat fra høstsamling på snø - Dogs4All - invitasjon til Vintersamling STYRET OG KOMITEER FOM ÅRSMØTET 22. MAI 2016 STYRET BESTÅR AV LEDER, NESTLEDER, KASSERER OG SEKRETÆR, I TILLEGG TIL LEDER AV HVER ENKELT KOMITE STYRET Lina Stabbetorp (leder), Jamnemoveien 60, 1890 Rakkestad linastabbetorp@gmail.com Terje Frode Bakke (nestleder), Habberstadvangen 90, 2092 Minnesund frode@isslottet.com Bodil M. Dyrhaug (sekretær), Hobølveien 632, 1592 Våler i Østfold bodildyhre@gmail.com Saskia van Es (kasserer), Perstugutua 50, 2160 Vormsund saskia-ve90@hotmail.com Stine Oppegaard (adm/media), Henriks vei 2, 0768 Oslo stine@nfi.no REDAKSJONSKOMITEEN Trond Lereng (leder), Ryavegen 85, 2740 Roa tr-leren@online.no Bård Bakås, Frøsethægda 1, 7290 Støren baard.bakaas@nokas.no Veronica Strand, Aunehaugen, 7353 Børsa veronica_strand@hotmail.com Mari Schjelderup Tømmerås, Furnesveien 142, 2318 Hamar mari@runroy.com Linda M. Vassdal, Vei H0103, 9170 Longyearbyen lindamvassdal@hotmail.com Lena Sparbo Vanvik, Tussefaret 5, 2054 Mogreina lena_lund@hotmail.com WEBANSVARLIGE Rikke Bergendahl, webredaktør, Revestien 17, 2015 Frogner rikke@norway.online.no Runar G. Simonsen, webmaster, Morenevn. 59, 2743 Harestua webmaster@siberian-husky.net SPORTSKOMITEEN Kenneth Monsen (leder), Ellestadvegen 333, 2967 Lomen kenneth@ulvhild.no Atle Eikevik, Kvamsviki, 6856 Sogndal sol-atle@online.no Cathrine Kristoffersen, Fagermesskrenten 18 A, 8514 Narvik cathrine.kristoffersen@hotmail.com Morten Farstad, Smedbakken 6, 3475 Sætre mortfar@gmail.com Didrik Lantz, Parkveien 39C, 0258 Oslo didriklantz@hotmail.com AVLS-, BRUKS- OG UTSTILLINGSKOMITEEN (ABU) Yvonne Dåbakk (leder), Perstugutua 50, 2160 Vormsund siberiansleddogs@hotmail.com Hågen Bjørgum (valpeformidler), Prestmovn. 59 B, 7500 Stjørdal hagen@selbubyggtre.no Birgit Bordvik Alhaug, Jessnesveien 106, 2315 Hamar kaasia@online.no Rikke Bergendahl, Revestien 17, 2015 Frogner rikke@norway.online.no Anita H. Engebakken, Skiensvn. 340, 3830 Ulefoss anitahe@snofrost.net Mariann Pedersen Høidahl, Røysvegen 16, 1409 Skotbu mariannhoidahl@gmail.com ARRANGEMENTSKOMITEEN Kristin Ranem Rønsdal (leder), Brusetveien 46C, 1395 Hvalstad kronsdal@hotmail.com Mari Skår (barn og ungdom), Åsløkkveien 2 A, 1341 Slependen mari.skar@vestreviken.no Cathrine Vaksdal Toft, Parkveien 39 C, 0258 Oslo cathrine.v.toft@gmail.com Sigmund Alhaug, Jessnesvn. 106, 2315 Hamar kaasia@online.no Jon Bakke, Nesttunvn. 101 B, 5221 Nesttun jon@nmf.no Camilla Kerler-Günther, Sundli, 1892 Degernes kennelnairebis@outlook.com Alexandra Mink, Skjeravegen 56, 5729 Modalen alex.mink@hotmail.com VALGKOMITEEN Tone Beate Hansen (leder), Moreneveien 59, 2743 Harestua tone_b_hansen@hotmail.com Gro Britt Skarseth, Arne Garbeorgs vei 11, 1395 Hvalstad grobritt@gmail.com Terje Dietrichson, Bogerudveien 38, 0692 Oslo terjedietrichson@hotmail.no Gro Teslo (vara), Vangsbakken 32, 2338 Espa groteslo@online.no REVISOR Trond Hafel, Oppgardshågån 7, 2657 Svatsum tro-haf@online.no Lokallag Oslo og Akershus Johanne Sundby, Sørbråtvn. 25, 0891 Oslo johanne.sundby@medisin.uio.no Lokallag Hamar og Omland Birgit Alhaug, Jessnesvn 106, 2315 Hamar kaasia@online.no Lokallag Hordaland og Rogaland Toril Wiik Johansen, Sælsvei 77, 5173 Loddefjord shtolla@gmail.com Lokallag Troms Madeleine Hanssen, Engsethveien 114, 9322 Karlstad post@turtryne.com Informasjon og korrespondanse til styret, kontakt Bodil Dyhre Medlemsregistreringer Adresseforandringer eller Har ikke mottatt Huskybladet Kontakt: Stine Oppegaard stine.oppegaard@nfi.no Mob: Medlemmers e-post Alle medlemmer oppfordres til å oppdatere sin e-post-adresse på Informasjon fra NSHK sendes til tider ut på e-post til alle medlemmene. KJØPE SIBERIAN HUSKY Vi henstiller til at klubbens medlemmer aktivt bruker våre nettsider til å annonsere valper og/ eller omplassering av hunder. Vi er mange som får spørsmål fra folk som er interessert i rasen, og det vil lette oversikten dersom vi vet at alle tilgjengelige valper finnes på klubbens egne nettsider fremfor å måtte lete rundt på finn.no, nettsider, NING, Facebook mm. Kjøp/salg av valper Kontakt: Hågen Bjørgum / hagen@selbubyggtre.no Omplassering av registrerte hunder Fyll ut skjema fra nettsidene. Tjenesten er gratis og tilgjengelig for alle så lenge hunden er registrert i NKK eller tilsvarende internasjonale organisasjoner. Utsending av Huskybladet Bladet sendes ut til alle medlemmer som har betalt for årets medlemskap til den adressen som er registrert hos NKK. Får NKK eller vi blader i retur, sperres adressen inntil korrekt adresse blir registrert. Nye medlemmer får forrige blad (dersom fortsatt tilgjengelig) sammen med det nyeste bladet ved ordinær utsending. Vi har dessverre ikke kapasitet til å sende ut Huskybladet utenom de faste utsendingene 4 ganger pr år. Eldre bladet vil så langt lageret rekker også være tilgjengelig på klubbens samlinger i tillegg til Dogs4All og Villmarksmessen på Lillestrøm. 58

59 Varg, fortsatt med vinterpels. Foto: Kristin Heltberg Lereng.

60 Foto: Pei Irgens. BLADRETUR/ADRESSEENDRING Stine Oppegaard Henriksvei 2 N-0768 Oslo