Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2004 HYDRO Oseberg Sør

2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R) OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET BRØNNSTATUS BORING BORING MED VANNBASERT E BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE... 38

3 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL AVFALL VEDLEGG...45

4 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Oseberg Sør er et oljefelt. Reservoaret består av sandstein av jura alder og er oppdelt i flere atskilte strukturer. Utvinningen foregår hovedsakelig ved hjelp av injeksjon av vann, men også assosiert gass på Oseberg Sør plattformen reinjiseres, slik at det er VAG (vann- /alternerende gassinjeksjon) i deler av feltet. PUD for Oseberg Sør ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet , på Omega Nord mot Oseberg feltsenter. Oseberg Sør plattformen ble satt i drift i september år En endret PUD for en del av utbyggingen, Oseberg Sør J-struktur, ble godkjent Produksjonsbrønnene er under oppboring og det er fortsatt tidlig i feltets levetid. Utbyggingsløsning: Feltet er bygd ut med en integrert produksjonsplattform med boligkvarter, boremodul og førstetrinnsseparasjon av olje og gass. Understell og dekksramme er av stål. Feltet er også bygd ut med en havbunnsramme på K-strukturen, og en havbunnsramme på J- strukturen. Det er i 2004 startet boring på J-strukturen fra flyteriggen Bideford Dolphin. Det er vanninjeksjon fra plattformbrønner og fra K- havbunnsrammen. I tillegg blir assosiert gass reinjisert. I tillegg til produksjonsbrønnene fra Oseberg Sør-plattformen, og fra K-rammen, er det også boret 4 produksjonsbrønner inn i Oseberg Sør-reservoaret (Omega Nord) fra Oseberg B- plattformen på Oseberg feltsenter. Olje- og gassproduksjonen fra Omega Nord produseres altså direkte til Oseberg feltsenter og håndteres der. Oljen føres i rørledning fra Oseberg Sør plattformen til Oseberg feltsenter. Etter ferdigprosessering på feltsenteret går oljen i rørledning til Sture-terminalen. Det er fiskal måling av olje på Oseberg Sør plattformen og egen måling av oljen fra Omega Nord (på Oseberg B). Salgbar gass fra prosessering på Oseberg feltsenter transporteres via Oseberg Gasstransport inn i Statpipe via Heimdal-plattformen. Denne årsrapporten gjelder følgende bemannede installasjoner: Oseberg Sør Bideford Dolphin 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Status

5 Rapporterte utslippsbidrag inkluderer altså ikke bidrag fra prosessering av Omega Nord; dette inngår under rapporteringen på Oseberg feltsenter. Produksjonstall (olje, vann og gass) fra Omega Nord inngår imidlertid ikke der, men i denne rapporten. 1.2 Produksjon av olje/gass Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Sør. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Sør inkl. Omega Nord. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Status

6 November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2005 (RNB05, Ressursklasse 0 1 og Ressursklasse 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år Sm3 olje Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Økningen i prognosert olje i skyldes innfasing av J-strukturen Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose Mill Sm3 gass 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg Sør i 2004 stillatelse Dato NH Referanse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet NH Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet NH Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet NH Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet NH Status

7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik NA Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Prosess og brønnbeh. EB Etter 2005 KI Q KI-3804 Nytt kjemikalie (handelsnavn) DF Etter 2005 Castrol Brayco Micronics SV/ Q Erifon Etter 2005 Stack Magic 200 ND Q4 Stack Magic EV Sementering (Schl.) D Q4 Sementering (BJ) CD-31L Q2 CD-34L FL-63L Q2 FL-67LE Boring (MI) Bentone Q4 Save-Solv OE Q Safe-Solv 148 Save-Solv 148 Intern vurdering Rød komponent er erstattet. Prod. er nå gult Versavert Vis Q Versapro P/S Q4 Versavert SE Q Versavert PE Q Versavert F Q Versatrol Q Flowzan L Q Ecotrol Q ECF Q EMI 742 Gjengefett Jet Lube Etter 2005 Bestolife 3010 Ultra benyttes dersom det er teknisk mulig Jet Lube Alco-ep-73 plus Etter 2005 Mercasol Etter 2005 Mercasol 633 SR (New Etter 2005 version MMW) Jet Lube Kopr Kote Etter 2005 Bestolife 3010 Ultra benyttes dersom det er teknisk mulig Status

8 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak på feltet er kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering foruten tiltak relatert til boring gitt i tabell 1.6. På grunn av tilfredsstillende nullutslippsstatus, er det ikke hensiktsmessig å planlegge med ytterligere utslippsreduserende tiltak på Oseberg Sør. Boring hadde oppfølging og summerte status for sitt nullutslippsarbeid i januar, juni og november For hver oppfølging er status presentert for og diskutert i ledelsesmøter for Boring. Boring avholdt et ledelsesmøte med nullutslippsarbeidet i Boring som tema. Status for aktuelle aktiviteter ble presentert og diskutert. Møtet konkluderte med at Hydros borevæskestrategi, Total Fluid Management og null utilsiktede utslipp blir de viktigste tiltak ifm nullutslippsarbeidet i Boring i Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventer størst miljøeffekt. Tabell 1.6 gir en oppdatert nullutslippsmatrise for boring. Tiltaksplanen er felles for boreoperasjoner på alle Hydros felt og oversikten er lik i alle årsrapporter. Tabell 1.6 Tiltak tilknyttet Norsk Hydros boreaktiviteter Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Miljøskadelige kjemikalier Sementering Utfasing av røde Besluttet kjemikalier som i dag går til utslipp Bore- og Utfasing av svarte og Besluttet kompletteringsvæske røde til utslipp er i praksis gjennomført Brønnbehandling Gjengefett Rigg-operasjoner Oppsamling av retur og utfasing av røde kjemikalier Utfasing av svarte, redusere forbruk Fase ut rød BOP væske Generell reduksjon av utslipp Injisere overskudd av Reduksjon i utslipp av sement når installasjon røde/gule har dedikert injektor sementkjemikalier Avslutte utslipp av pseudooljebasert borevæske Nullutslipp røde borekjemikalier. Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaring Besluttet Besluttet Besluttet Status Har faset inn 5 kjemikalier som er miljømessig mer gunstig. Tre røde produkter gjenstår. Svarte bore- og kompletteringsvæsker er utfaset. Noen røde ved OBM gjenstår (streng utslippskontroll, ingen planlagte utslipp). Gjenstår: stadig utfasing/erstatning av røde kjemikalier til mer miljøvennlige. Brønnbehandling: reinjisering, M-I utvikler bionedbrytbare avleiringshemmere og oppløsere. Svarte utfaset, i all hovedsak også røde innen utgang av For trykktesting er trietylenglykol (gul) faset ut, erstattet av monoetylenglykol (grønn). Anbefalt gjengefett for borestreng og foringsrør er pt. røde. Utarbeidet tabell med anbefalingar. Hydro vil tidlig i 2005 teste ut dopfrie koblinger (Sumitomo Cleanwell system) på Oseberg Sør. For riggene er utfasing til gule hydraulikkvæsker utført (Pelagic 50). Krav ved rigginntak. Pelagic GZ (Green Zone, PLONOR) ble introdusert høst Utførers kontinuerlig, bla. på OSB og Brage. Formell prosedyre ikke etablert. Ref.: Borevæskes trategi og nullutslipprapporter; POBM ikke lengre aktuelt i bruk. "Gamle tillatelser" blir ikke søkt videre. Status

9 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Bruke tilgjengelig Reduksjon i utslipp av Gjennomføre fors øk, kapasitet for injeksjon gule/grønne rapportere erfaringer av kaks fuktet med kjemikalier vannbasert borevæske Alternative vektmaterialer Partikkelfri vannbasert borevæske Nye teknikker, ny teknologi Reinjeksjon fra flyterigger OSS J- template Riserless mud Recovery (RMR) Gjenbruk av restkjemikalier i ledesement TFM (Total Fluid Management) Brønntesting uten olje til overflaten Kvalifisere løsninger for håndtering av forurenset vann fra flyterigger Anvende "Kick Risk" modell for dokumentasjon og styring av risiko knyttet til tap Evaluere nye teknikker som kan bidra til reduksjon av tilfeller med utilsiktet søl av Redusere utslipp av tungmetaller. Redusere fotavtrykk ved borelokasjon. Hindre formasjonsskade i reservoarseksjon. (Redusere fotavtrykk ved borelokasjon.) Øke sikkerhet ifm. transport, redusert risiko for søl. Kost: Nøytral / positiv Kvalifisere teknologi som muliggjør boreoperasjoner med fysisk nullutslipp Redusere utslipp rest kjemikalier (RURK) i forbindelse med sementering Maksimal gjenbruk av oljebasert borevæske, og konvertering av restavfall til produkter og energi Redusere risiko for oljesøl til sjø, samt utslipp til sjø Dokumentere samsvar med krav, redusere utslipp av oljerester Redusere risiko for brønnspark (kick), med tilhørende risiko for eskalering til tap av brønnkontroll Redusere frekvens av søl, spesielt i forbindelse med håndtering av Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Besluttet Utvikle konsept videre, aktivt søke tilslutning til løsningen blant aktuelle partnere Gjennomføre laboratorieforsøk, felttest om dette resultatet gir grunnlag for dette Implementere krav om TFM tilnærming i ny borevæskekontrakt Mulighetsstudie, resultat Q Besluttet Besluttet Besluttet Status Gjennomført studie ( ) i regi av Prosafe. Hematitt er kvalifisert som alternativ til barytt (rapport). De alternative materialene viser seg å ha negativ effekt på nedihullsutstyr. Eks.: Tune fase II: i) K-formeat i 8 1/2", ii) Cs/K-formeat Kill Pill i open hole (komplettering). Implementert i prosjektet. Vil også bli benyttet på Vestflanken og Tune fase II: kaksknuser, slurryfisering, injeksjon/ilandføring. Utstyret er bygget og er nå ferdig installert på Eirik Raud. Testet på Troll L-23 i slutten av november Laboratorieforsøk (bruk av borekaks/ slam i ledesement) ikke gjennomført da aktivitet er dekket av TFMprosessen i ny sementkontrakt. Studie MI: helhetlig tilnærming for valg av borevæsker (bruk, deponering, transport, sikkerhet). Studie utført vår-03 på DsD/Fram Vest (borevæske, to seksjoner, fokus prod. avfall til land og gjenbrukt) med gode resultater. TFM brukt i Obelix- søknad (Gjennvinning, gjenbruk og avfallsminimering av boreavfall. Samarbeid med andre operatører i området for å oppnå størst mulig grad av gjenbruk.). TFM i nye kontrakter (borevæskeleverandør ansvarlig for gjenbruk), TFM inngår som sentral aktivitet + evalueringskriterium i ny borevæskekontrakt. Prosjektet Sild er fremdeles i uttestingsstadiet. Konseptet er klart (gjort for Castor brønnen), men det er ikke foretatt endelig HAZOP (også riggavhengig). Generelle løsninger for opprensking offshore ikke identifisert. Forurenset slop fra boreområder som sendes til land inngår i TFM. Analyse gjennomført og sluttført for Stetind og Obelix. Hydro slangespesifikasjon. Slangetromler på faste installasjoner. Punktet inngår i Beste praksis for daglig HMS-arbeid Status

10 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse miljøskadelige oljebaserte kjemikalier borevæsker og styring av undervanns - systemer. Status på boreinnretningane. Igangsatt kartlegging av potensielle utslippspunkt (rigger + faste m/boring). Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon Mål 2005 EIF Oseberg Sør har injeksjon av produsert vann og Utsiravann til trykkstøtte. Regularitet på reinjeksjonsanlegget er nesten 100%. EIF-beregninger er i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003) gjort på grunnlag av årsgjennomsnitt av produsert vann, samt komponenter og kjemikalier i utslippsvannet. I perioder med nedetid på reinjeksjonsanlegget vil EIF ha en forhøyet verdi i forhold til verdien gitt i tabell 1.7. Fortsatt høy regularitet på reinjeksjonsanlegget tilstrebes. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.8 Brønnstatus 2004 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Oseberg Sør Vann, Alternerende Gass Status

11 2 Boring 4 brønner ble ferdigstilt på feltet i løpet av Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. Brønnene er rapportert pr år. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 30/9-F-12 A /9-F-12 B /9-F /9-F /9-F /9-F /9-F /9-J-12 H Forboring BIDEFORD DOLPHIN Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Boring

12 m Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Det har vært jevnt stigende forbruk og utslipp av vannbasert borevæske de siste årene. Den store økningen i 2004 skyldes bl.a. bidrag fra boreriggen Bideford Dolphin, som har benyttet vannbasert borevæske på en brønn fra topphull t.o.m. 17 ½ seksjonen. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land 30/9-F-12 A /9-F-12 B /9-F /9-F /9-F /9-F /9-F /9-J-12 H Forboring BIDEFORD DOLPHIN * * 1 0 *Ubalanse i genererte kaksmengder og utslipp av kaks skyldes bruk av ulik formasjonstetthet for kaksmengde generert og kaks til sjø. Kaks til sjø er trolig basert på korrekt formasjonstetthet. 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2. gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 30/9-F-12 A 30/9-F-12 B Boring

13 30/9-F /9-F /9-F /9-F /9-J-12 H Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebasert borevæsker m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Det har vært en økning i forbruket av oljebasert borevæske fra 2003 til Økningen i 2004 skyldes bl.a. bidrag fra boreriggen Bideford Dolphin. I tillegg er det boret flere 9½ og 8½ seksjoner fra Oseberg Sør i 2004 sammenlignet med Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks 30/9-F-12 A 30/9-F-12 B /9-F /9-F /9-F /9-F /9-J-12 H *Ubalanse i genererte kaksmengder og kaks injisert skyldes bruk av ulik formasjonstetthet for kaksmengde generert og kaks injisert. Kaks injisert er trolig basert på korrekt formasjonstetthet. Boring

14 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Som det framgår av tabell 2.5 er det ikke brukt syntetisk borevæske i rapporteringsåret. Tabell 2.5 Boring med syntetiske borevæsker (EW Tabell nr 2.5) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Det er ikke gitt noen figur med historisk forbruk og utslipp fordi det ikke har vært foretatt boring med syntetiske borevæsker på feltet. Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetiske borevæsker (EW Tabell nr 2.6) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Tabell 2.7 Disponering av kaks ved boring med syntetiske borevæsker (EW Tabell nr 2.7) Væsketype Importert fra annet felt Boring

15 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann sstrømmer og vannbehandling Oseberg Sør Oseberg Sør har reinjeksjon av alt produsert vann. Formasjonsvann separeres i separator og går via avgassingstårn til reinjeksjon. Hoveddelen av vannet som injiseres på Oseberg Sør er produsert fra Utsiraformasjonen (95 %) og dette vannet blandes med formasjonsvann før det behandles og går til reinjeksjon. Enkelte av oljeprodusentene leverer sand som akkumuleres i separatoren. For å holde separator ren utføres det jevnlig jetting av separator. All sand og vann som brukes i forbindelse med jetting går til injeksjon i kaksinjektoren på Oseberg Sør. Bideford Dolphin På Bideford Dolphin er det installert reinjeksjonsanlegg. Alt slopvann, samt slop fra maskinrom er enten reinjisert eller sendt til land Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i hht standard GC-analyse, NS-EN ISO Andre målemetoder kan benyttes dersom det dokumenteres at alternative metodikk gir verdier som korrelerer mot ISO metoden over tid og ved ulike driftsbetingelser. Denne dokumentasjonen skal være feltspesifikk. Hydros konsernforskningssenter kan vurdere, evaluere, og teste alternativ metodikk, og foreslå tilpasning til offshorebruk før implementering offshore. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 40 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Bruk og utslipp av kjemikalier

16 Det beregnes et månedsgjennomsnitt for hydrokarboninnhold i produsert vann. Månedsgjennomsnittet skal være vektet, det vil si at hydrokarbonkonsentrasjonen beregnes på grunnlag av totalt utslipp av hydrokarboner og totalt utslipp av produsert vann over en kalendermåned. Det vektede månedsgjennomsnittet av hydrokarbonkonsentrasjonen skal kontrolleres opp mot utslippskravet, 40 mg/l, for olje i vann. Ved reinjeksjon av produsert vann skal oljeinnholdet rapporteres ved å måle, estimere eller beregne oljeinnholdet i det injisert vannet. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. skravene er 40 mg olje pr. liter vann. Årlig karakterisering av produsert vann Årlig gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS v/ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS v/ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvetaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Kontroll av analysemetode; Kontroll vil forgå i tre trinn: 1. Ferdig n-pentan ekstrakt med kjent innhold av oljekomponenter (C10 - C40) sendes ut til plattformene for analyse. Dette vil gi kontroll med opprensingstrinnet for å fjerne polare forbindelser og med selve analyseinstrumentet. Frekvensen vil være 1 gang pr. måned. Dette vil over tid gi et statistisk grunnlag for å kontrollere variasjoner i metoden. 2. Vannprøve med kjent tilsetning av olje (C10 - C40) skal ekstraheres og analyseres offshore. Dette vil gi kontroll med rutinene for hele metoden bortsett fra prøvetakingstrinnet. Frekvensen vil være 1 gang pr. måned. Dette vil gi et statistisk grunnlag for å kontrollere metoden. Resultatene fra det enkelte laboratorium vil bli sammenstilt med "sann" verdi på kontrollprøvene, og tiltak vil bli satt i verk for å korrigere for eventuelle avvik fra "sann" verdi. Kontrollprøvene (1&2) sendes fra Hydros konsern Forskningssenter. 3. Kvalitetskontrollbesøk på plattformene Bruk og utslipp av kjemikalier

17 Det vil bli et årlig besøk på plattformene for å kontrollere instrument, rutiner og prosedyrer. Disse tre aktivitetene vil bli utført av Hydros konsern Forskningssenter. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vannty pe Total vannmen gde (m3) Dispergert oljekonsentra sjon til sjø (IR freon) (mg/l) Disperge rt oljemeng de til sjø (IR freon) Oljeind ex til sjø (ISO metode ) (mg/l) Oljeind ex mengd e til sjø (ISO metode ) Injisert vannmen gde (m3) Vannvol um til sjø (m3) Eksporter t vannmen gde (m3) Importert vannmen gde (m3) Vann i olje eksport ert (m3) Produser t Fortreng ning Drenasje Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i Hydros produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Denne vannmengden skulle vært gitt i kolonne 11, men er gitt i kolonne 9 for å oppnå riktig vannbalanse fra EW. Norsk Hydro gikk over til GC (NS-EN ISO ) som standard metodikk for olje i vann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standardmetoden stemte overens med den gamle IR-metoden (NS-9803). Etter at den nye metoden er implementer er det ikke gjort nye sammenlikningsstudier av metodene. Trenden i de faktiske målingene viser at oljeinnholdet er redusert i 2003 i forhold til 2002 for de fleste felt. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. Det er derfor vanskelig å benytte utslippsdata for 2002 og 2003 til å etablere en korrelasjonsfaktor mellom metodene. Vi har derfor i år som i fjor, valgt å benytte datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten som grunnlag for de feltspesifikk korrelasjonsfaktorene. Som en videre oppfølging har vi imidlertid igangsatt en studie for å se på om hvorvidt kalibrering med feltspesifikk olje i GC-metoden (NS-EN-ISO ) gir et riktigere bilde av oljeinnholdet i produsert vann. I dette studiet sammenliknes kalibrering med feltspesifikk olje med kalibrering med syntetisk olje (GC-metoden), og foreløpige resultater tyder på at kalibrering med feltspesifikk olje gir et resultat som er mer i samsvar med den gamle IRmetoden. Resultatene fra denne studien vil være tilgjengelige innen I tillegg er det igangsatt et arbeid for å kvalifisere en on-line måler til prosessovervåkning, og evt. myndighetsrapportering av oljeinnhold i produsert vann for alle Hydros installasjoner. For Oseberg Sør er en faktor på 1 benyttet da denne ikke inngikk i OLFs kvalifiseringsarbeid. Oseberg Sør var ikke startet opp da arbeidet pågikk, og det er heller ikke planlagt vesentlige utslipp av produsert vann. Bruk og utslipp av kjemikalier

18 Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Tonn olje 0,035 0,030 0,025 0,020 0,015 0,010 0, m3 oljeholdig vann Oljemengde m3 oljeholdig vann 0, Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og produsert vann til sjø Figur 3.1 viser at det er minimale mengder oljeholdig vann som går til sjø på Oseberg Sør. Det som har gått til sjø er små enkeltutslipp, og det er dermed ikke hensiktsmessig å kommentere trender. 3.3 av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i vedlegg. Ved sammenlikning av analyseresultater fra karakterisering av produsert vann fra alle våre felt, ser vi at det er noe variasjon i sammensetningen for hvert felt fra år til år. Ved å sammenstille resultatene fra de tre siste årene, hvor vi har benyttet samme analyselaboratorium, ser vi at disse variasjonene ikke er systematiske, dvs. det er lite sannsynlig at variasjonene skyldes prøvetaking/opparbeiding eller analysemetodikk. Det betyr at variasjonene sannsynligvis er reelle, og i den forbindelse igangsatte vi en studie i 2004 for å se på samvariasjon mellom de ulike komponentene, og spesielt samvariasjon i forhold til konsentrasjonen av dispergert olje i produsert vann. Resultatene fra dette studiet (som brukte Troll C som eksempel) viste klare sammenhenger mellom innholdet av dispergert olje, og konsentrasjonen av og alkylfenoler. Korrelasjonen var sterkest for de mest hydrofobe forbindelsene, mens den var dårligst for de mest vannløselige. Resultatene vil bli publisert i Siden denne studien ikke har testet produsert vann fra alle installasjoner, er ikke disse resultatene inkludert i beregning av årsgjennomsnitt for konsentrasjon av de ulike komponentene i årets rapport. Målet er at studien skal videreføres slik at feltspesifikke data på korrelasjonen kan legges til grunn for utslippsmengdene som rapporteres. Konsentrasjonen av alle organiske forbindelser i produsert vann har gått betydelig ned fra 2003 til Bruk og utslipp av kjemikalier

19 Tabell gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 25.4 Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen 1.77 Toluen 0.62 Etylbenzen 0.02 Xylen Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Bruk og utslipp av kjemikalier

20 Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA- (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD- (med stjerne) (kg) Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler * C9-Alkylfenoler * * Konsentrasjonen av C8 og C9-alkylfenoler er høyere enn man skulle forvente ut fra normal fordeling av alkylfenolhomologer. Det betyr at man forventer mest av C1-fenoler, og deretter avtagende konsentrasjon ut til C9. Vi vil derfor undersøke nærmere hvorvidt verdien for C8 og C9-fenoler kan skyldes andre kilder, evt. interferenser i analysen. Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 1.52 Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.10 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr ) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 2.5 Eddiksyre 31.9 Propionsyre 2.5 Bruk og utslipp av kjemikalier

21 Butansyre 2.5 Pentansyre 2.5 Naftensyrer Figur 3.2 gir en oversikt over historisk utslipp av BTEX, og fenoler BTEX, [kg] ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00, [kg] ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 NPD, [kg] ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 EPA-, [kg] Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] ,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [Tonn] ,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Andre, [kg] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Oseberg Sør av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i vedlegg. Det har for alle Hydros felt vært en markant økning i konsentrasjonen av kobber. Ved kontrollanalyse ved et annet laboratorium ble det avdekket at de høye konsentrasjonene av kobber sannsynligvis skyldes interferenser i analysen ved det laboratoriet som Hydro har benyttet i årlig karakterisering av produsert vann. Dette er imidlertid ikke endelig bekreftet, så vi vil derfor la de innrapporterte resultatene fra årlig karakterisering av produsert vann stå inntil vi har resultater fra reanalyse tilgjengelig. 3 Andre inkluderer metallene arsen, bly, Kadmium, kobber, kvikksølv, nikkel og sink. Bruk og utslipp av kjemikalier

22 For de andre metallene har det vært en nedgang i konsentrasjonen av Cd og Zn, mens resten av metallene er omtrent uendret fra 2003 til Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Det er benyttet feltspesifikke omregningsfaktorer basert på analyse av produsert vann i Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 0,10 0,09 kg 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0, Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 av tungmetaller (historisk) Figur 3.3 viser at det er svært små utslipp av tungmetaller til sjø. 3.5 av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i vedlegg. Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Bruk og utslipp av kjemikalier

23 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 4 -beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Figur 4.1 viser at det har vært økt forbruk, men jevnt utslipp av kjemikalier de siste årene. Økning i 2004 skyldes økt boreaktivitet og dermed økt bruk av bore- og brønnkjemikalier. En observerer vider en økning i mengde kjemikalier som er injisert. 4 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

24 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Frostvæske ph regulerende kjemikalier Voksinhibitor Fargestoff Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.2 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Økning i bruk av bore- og brønnkjemikalier i 2004 skyldes bl.a boring med boreriggen Bideford Dolphin på J-strukturen. Bruk og utslipp av kjemikalier

25 4.3 Produksjonskjemikalier Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Hydrathemmer Emulsjonsbryte Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier Det har vært en reduksjon i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i Det er særlig bruk av avleiringshemmer og korrosjonshemmer som er redusert. Reduksjonen skyldes bl.a lavere oljeproduksjon i 2004 sammnelignet med Oseberg Sør har deler av året også hatt problemer med å få dosert ønsket mengde avleiringshemmer til diverse oljebrønner. I tillegg har det vært en utskifting av korrosjonshemmerene, KI-3036 og EC-1470A, til KI Dette produktet er mer effektivt, og forbruket av korrosjonshemmer er derfor redusert. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Det har ikke vært benyttet injeksjonskjemikalier på Oseberg Sør i Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Det er ikke gitt noen figur med historisk forbruk og utslipp fordi denne kjemikaliekategorien ikke har vært brukt på feltet. Bruk og utslipp av kjemikalier

26 4.5 Rørledningskjemikalier Avleiringshemmer og korrosjonshemmer tilsettes vanninjeksjon mot K-template. Disse er rapportert i kap Tabell 4.5 gir en oversikt over kjemikalier som ble tilsatt Oseberg Sør J-struktur flowline under installasjon. Kjemikaliene er fremdeles i rørledningen, og skal ved klargjøring til oppstart injiseres i reservoar. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Oksygenfjerner Fargestoff Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært benyttet gassbehandlingskjemikalier på Oseberg Sør i Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Det er ikke gitt noen figur med historisk forbruk og utslipp fordi denne kjemikaliekategorien ikke har vært brukt på feltet. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Bruk og utslipp av kjemikalier

27 Tonn Forbruk Injisert Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier På Oseberg Sør har det vært en betydelig økning i bruk av hjelpekjemikalier i 2004 sammenlignet med tidligere år. Økning skyldes i hovedsak bruk av hjelpekjemikalier på boreriggen Bideford Dolphin. Det er særlig vaskekjemikalier og hydraulikkvæsker som bidrar. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Tonn Forbruk Figur 4.5 Forbruk av kjemikalier som går med eksportstrømmen Bruk og utslipp av kjemikalier

28 Økt forbruk i 2004 skyldes problemer med bakterievekst i spilloljetank som tømmes inn i produksjonsstrømmen. Doseringsmengden er økt for å sikre at sjøledningen ikke korroderer. Frekvensen på pigging er økt til hver 14. dag mot tidligere hver 3. mnd. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Denne kjemikaliegruppen er ikke relevant på Oseberg Sør. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.10 Reservoarstyring Som det framgår av Tabell 4.10 er det brukt kjemikalier til reservoarstyring i rapporteringsåret. Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 37 Andre I 2004 er det benyttet vannsporstoff på Oseberg Sør. Bruk av vannsporstoff for reservoarkarakterisering er en enkel metode der injisert vann merkes med et stabilt kjemikalie som kan detekteres med svært lave deteksjonsgrenser. Sporstoffene følger injeksjonsfluidet gjennom reservoaret mot produksjonsbrønnene og gir unik informasjon om hvor injeksjonsfluidet gir trykkstøtte for å opprettholde gunstige produksjonsforhold Vannsporstoffer Som det framgår av Tabell 4.11 er det brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) 2-FBA FBA Bruk og utslipp av kjemikalier

29 5 Evaluering av kjemikalier I Chems 5 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o Bionedbrytning o Bioakkumulering o Akutt giftighet o Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 1999 til Forbruk og utslipp av kjemikalier som inneholder svarte stoff (kategori 2 og 3) skyldes bruk av gjengefettene Jet Lube Kopr Kote (OSS) Mercasol 630 TSC (OSS), Jet Lube 21 (Bideford 5 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Rapportering til OSPAR

30 Dolphin) og Jet Lube Alco-ep-73 plus (Bideford Dolphin). I tillegg bidrar hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronics. Forbruk og utslipp av kjemikalier i kategori 5 skyldes bruk av kjemikaliet Safe-Solv 148. Kjemikaliet inneholdt èt stoff på OSPAR taintinglisten. Dette stoffet er nå utfaset, og Safe- Solv 148 er reklassifisert fra rød til gul. Forbruk av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes i hovedsak bruk av kjemikalier som inngår i oljebasert slam. Forbruk 16 % 2 % 2,8 % 0,0 % 0,00 % 0,0013 % Grønne Grønne Gule Gule 81 % Røde Svarte 98 % Røde Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Røde stoff [Tonn] 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Den historiske utviklingen viser generelt en nedgang i utslipp av alle kategorier bortsett fra svart kategori hvor det var en økning i Dette skyldes bruk av gjengefett på boreriggen Bideford Dolphin. Rapportering til OSPAR