Møteinnkalling. Plan og eiendomsutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Møteinnkalling Plan og eiendomsutvalget Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Anne Wiik tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. -1-

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 24/16 Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og 2016/1089 utfordringer - Gildeskål kommune PS 25/16 Boligpolitisk plan for Gildeskål kommune / PS 26/16 IKT-plan Gildeskål kommune /1069 RS Debattgrunnlag høring NOU 2016: 4 Ny 2016/1100 kommunelov RS Klage på avslått søknad fra Gildeskål 2015/453 Forskningsstasjon AS (GIFAS) om klarering av lokalitet Dalsvika, Gildeskål kommune RS Tilbygg hytte 2016/942 RS Vedtak om konsesjon, Femris 2016/899 RS Melding om vedtak: Bygging veg. 2016/13 RS Melding om vedtak: Lagerbygning 2016/319 RS Tillatelse til å bygge 4 sovehus samt ombygging 2015/1343 av venterom på Sørvær. RS Vedtak fradeling av tomt 2016/340 RS Tillatelse til bygging av bolig Sørarnøy 2016/759 RS Bygging av naust 2016/725 RS Rammetillatelse og igangsetting grunnarbeid 2016/1045 RS Tillatelse til endring av tiltak 2016/14 RS Tillatelse til å bygge garasje og balkong. 2016/483 RS Tilbygg eksisterende hytte. 2016/499 RS Klagebehandling - Stadfestelse - Vedtak om 2015/525 fjerning av gamle brakker RS Vedtak om konsesjon, tilleggsjord 2016/933 RS Vedtak om fradeling av nausttomter gnr 82/ /236 RS Bygging av naust 2016/859 RS Vedtak om fradeling av tilleggstomter, Skålsvik 2015/1523 RS Tilbygg bolig 2016/964 RS Igangsettingstillatelse vannledning Oldervik- 2016/171 Jelstad RS Vedtak om dispensasjon fra arealplanen 2016/171 RS Vedtak fradeling av næringsareal Ertenvåg havn 2015/1116 RS Tilsynsrapport med vedtak 2016/818 RS Utslippstillatelse 8/ /500 RS Tillatelse til riving av uthus 2015/1027 RS Bygging av naust 2016/760 RS Vedtak, mindre endring byggesak Sørvær 2015/1343 RS Tillatelse til bygging av barnehage 2016/1045 RS Tilkobling vann og kloakk 2016/913 RS Riving av naust og bygging av rorbu. 2016/866 RS Avgjørelse - klage tas ikke til følge 2015/1591 RS Tilbygg bolig 2016/708 RS Vedtak rammetillatelse og dispensasjon 2016/592 RS Utvidelse av eksisterende hytte. 2016/638 RS Vedtak konsesjon, Siv Korsnes 2016/1090 RS Tillatelse til utvidelse 2016/778 RS Tillatelse for utlegg in av avløpsledning og 2016/837 oppføring av pumpehus RS Tilbygg Bolig 2016/726 RS Vedtak om utlegging av flytebrygge, Fridtjof Fredriksen 2015/

3 RS Utslippstillatelse 8/ /500 RS Igangsetting bygging av bolig. 2015/1027 RS Vedtak om dispensasjon fra reguleringsplanen for 2015/1305 midlertidig utlegging av flytebrygge RS Vedtak flytebrygge Nordvågen 2016/645 RS Oppføring av naust 2016/782 RS Vedtak om fradeling av våningshus, Alf-Harry 2015/905 Willumsen RS Igangsetting bygging av hytte. 2016/572 RS Igangsettingstillatelse - hytte 2016/790 RS Riving av bygg Novik 2016/426-3-

4 Arkivsaknr: 2016/1089 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Eldrerådet Formannskapet Kommunestyret Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Kunnskapsgrunnlag for Gildeskål kommune 2016 tas til orientering. Vedlegg 1 Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune

5 Bakgrunn for saken: For å kunne utarbeide en Kommuneplan (Samfunnsdel + Arealdel) med Planstrategi, skal det ut ifra kommunens plansystem, jf fig nedenfor, først utarbeides et Kunnskapsgrunnlag som viser kommunens utviklingstrekk og utfordringer. Gildeskål kommunes plansystem (ref. Utviklingskompetanse AS) Forenklet plankretsløp (ref. Gildeskål kommune) Kunnskapsgrunnlag/ Utfordring Mål og strategier Plan- og utviklingsbehov Gjennomføring og evaluering Vedtatt Kommuneplan ( ) med Planstrategi ( ) bygger på et Kunnskapsgrunnlag, ikke i form av et eget dokument, men basert på ulike delutredninger utarbeidet gjennom de siste år. -5-

6 2016 er første året hvor kommunen tar i bruk dette plansystemet aktivt og systematisk, og dette året vil bli brukt til å danne en plattform hvor de ulike delene og sammenhengen mellom disse kommer på plass. I bunn for alt planarbeid ligger et Kunnskapsgrunnlag basert på utviklingstrekk og utfordringer i samfunn og kommuneorganisasjon. Kunnskapsgrunnlaget skal samle nåværende kunnskap om Gildeskålsamfunnet, med fokus på å beskrive karakteristiske utviklingstrekk. Gjennom å gi en samlet beskrivelse av kommunens utviklingstrekk og utfordringer i ett dokument, fremfor i flere frem til nå, gis kommunen en mulighet til å utforme øvrige plandokumenter ut fra et felles omforent utgangspunkt. Det vil effektivisere og forenkle planog utviklingsarbeidet og sikre en helhetlig sammenheng. Kunnskapsgrunnlaget skal brukes til å vurdere planbehovet i valgperioden og må tilpasses dette formålet. Innholdet i dette dokumentet skal legge til rette for en kunnskapsbasert styring og utvikling av kommunen, og inneholder statistikk og fakta-beskrivelser på områder som kommunene skal planlegge innenfor. Det må kunne gi målrettet og nyttig informasjon og ikke mer data enn nødvendig. Innholdet vil derfor ikke være uttømmende. Kommuneplanens overordnede målsetninger og strategier for å nå disse, speiler de utfordringer Gildeskålsamfunnet står overfor i årene som kommer. Kommuneplanens Samfunnsdel er bygd opp av fire temadeler med tilhørende arealvurdering. Disse er: 1. Befolkning/bosetning og boliger 2. Levekår oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) 3. Verdiskapning og næringsutvikling 4. Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft Kunnskapsgrunnlagets videre oppbygging følger strukturen i Kommuneplanens Samfunnsdel. De langsiktige utfordringer som kommunesamfunnet står overfor varierer for forskjellige typer kommuner. Noen er preget av fraflytting av bygdene og regional sentralisering, andre av utbyggingspress og vekst. Størrelse og økonomi er sentrale faktorer. Dette innebærer at det vil være stor spennvidde i hvilke tema kommunene velger å vektlegge, og omfanget på Kunnskapsgrunnlaget. Gildeskål kommune har som mål å effektivisere og forenkle planprosessarbeidet i kommunen så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende rammer, og fokuserer på kortfattede og målrettede dokumenter som brukes aktivt, med sikte på å være reelle og effektive styringsverktøy for utvikling og drift av kommunen. Kunnskapsgrunnlaget revideres årlig ved behov. Hovedrullering skjer hvert fjerde år i forkant av revidering kommunal planstrategi, og samtidig med revidering av oversiktsdokument folkehelsesituasjon, neste gang tidlig år

7 Vurdering: Basert på Kunnskapsgrunnlagets gjennomgang av informasjon knyttet til de fire temadelene i Kommuneplanens Samfunnsdel, oppsummeres Gildeskål kommunes utfordringer som følger: Tema 1 - Befolkning/bosetning og boliger Legge til rette for befolkningsvekst, med særlig fokus på o større kjønnsbalanse (flere kvinner) i aldersgruppen år o integrering av innvandrere til permanente innbyggere og bidragsytere o tilflytting av pendlere Tilstrekkelig med bo-muligheter, herunder o tilgang på boliger/attraktive tomter o flere og ulike boformer inkl boligsosiale behov Fortetting av boliger og nærhet til eksisterende infrastruktur Infrastruktur/samferdsel - gode løsninger på vei og sjø, herunder o brukertilpasset kollektivtilbud o tilrettelegging for pendling o flere gang- og sykkelstier Tema 2 - Levekår Oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) Høyne kvalitet og resultater i skoler og barnehager Redusere andelen elever med spesialundervisning Sammen med Fylkeskommunen bidra til å redusere frafallet i videregående skole Redusere andelen som mobbes i skolene Bedre kultur- og fritidstilbudet inkl flere sosiale møteplasser, med særlig fokus på ungdom Skape rom for forebyggende arbeid blant barn og unge Styrke kvalifisering av flyktninger til videregående skole Fokus på kontinuerlig tjenesteutvikling og brukermedvirkning Økende antall brukere med sammensatte-/komplekse behov innen helse og omsorg Forberede neste «eldrebølge», inkl bygnings-/bomessig tilrettelegging Tilrettelegge og ivareta et tilbud for tyngre brukere innen psykiatri/rus Moderne, verdig og tilpasset eldreomsorg i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, herunder implementering av velferdsteknologi Redusere andelen uføretrygdede i aldersgruppen år Folkehelsearbeid generelt, i alle dets aspekter, innenfor samtlige virksomheter Tema 4 - Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft Sikre økonomisk bærekraft - stabile driftsinntekter som er høyere enn driftsutgiftene Inneha relevant kompetanse gjennom kompetanseutvikling og rekruttering Sikre tilstrekkelig kapasitet Redusere sykefraværet Tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling Legge til rette for mer variert næringsstruktur Legge til rette for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen Øke sysselsettingen blant mannlige innvandrere fra enkelte landgrupper Tilby tilstrekkelig/tilrettelagt næringsareal Bidra til at de opplevelser som kommunen kan tilby blir lettere tilgjengelig og mer synlige, herunder sterkere samarbeid innen reiselivsnæringen, lokalt og i Bodøregionen Videreutvikle Gildeskål som attraktiv fritidskommune -7-

8 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Kunnskapsgrunnlag for Gildeskål kommune 2016 tas til orientering. -8-

9 2016 Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune

10 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 TEMA 1 BEFOLKNING/BOSETNING OG BOLIGER... 4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer... 4 Befolkningsutvikling... 4 Alderssammensetning... 6 Innvandring... 6 Pendling... 7 Boligpolitikk... 7 Arealer for bolig- og fritidsbebyggelse... 8 Infrastruktur og samferdsel... 9 TEMA 2 - LEVEKÅR - OPPVEKST, KULTUR, HELSE OG FOLKEHELSE (INKL. KLIMA OG MILJØ) Utviklingstrekk og sentrale utfordringer Oppvekst og kultur Integrering flyktninger Helse og omsorg Folkehelse Klima og miljø TEMA 3 - VERDISKAPNING OG NÆRINGSUTVIKLING Utviklingstrekk og sentrale utfordringer Sysselsetting Arbeidsledighet Arealer for næringsformål Fokusområder næringsrettet arbeid TEMA 4 - KOMMUNEORGANISASJONEN KOMPETANSE, REKRUTTERING OG ØKONOMISK BÆREKRAFT Utviklingstrekk og sentrale utfordringer Økonomisk bærekraft Rekruttering og kompetanseutvikling Sykefravær OPPSUMMERING UTFORDRINGER ETTER TEMA

11 INNLEDNING For å kunne utarbeide en Kommuneplan (Samfunnsdel + Arealdel) med Planstrategi, skal det ut ifra kommunens plansystem, jf fig nedenfor, først utarbeides et Kunnskapsgrunnlag som viser kommunens utviklingstrekk og utfordringer. Gildeskål kommunes plansystem (ref. Utviklingskompetanse AS) Forenklet plankretsløp (ref. Gildeskål kommune) Kunnskapsgrunnlag/ Utfordring Mål og strategier Plan- og utviklingsbehov Gjennomføring og evaluering Vedtatt Kommuneplan ( ) med Planstrategi ( ) bygger på et Kunnskapsgrunnlag, ikke i form av et eget dokument, men basert på ulike delutredninger utarbeidet gjennom de siste år

12 2016 er første året hvor kommunen tar i bruk dette plansystemet aktivt og systematisk, og dette året vil bli brukt til å danne en plattform hvor de ulike delene og sammenhengen mellom disse kommer på plass. I bunn for alt planarbeid ligger et Kunnskapsgrunnlag basert på utviklingstrekk og utfordringer i samfunn og kommuneorganisasjon. Kunnskapsgrunnlaget skal samle nåværende kunnskap om Gildeskålsamfunnet, med fokus på å beskrive karakteristiske utviklingstrekk. Gjennom å gi en samlet beskrivelse av kommunens utviklingstrekk og utfordringer i ett dokument, fremfor i flere frem til nå, gis kommunen en mulighet til å utforme øvrige plandokumenter ut fra et felles omforent utgangspunkt. Det vil effektivisere og forenkle plan- og utviklingsarbeidet og sikre en helhetlig sammenheng. Kunnskapsgrunnlaget skal brukes til å vurdere planbehovet i valgperioden og må tilpasses dette formålet. Innholdet i dette dokumentet skal legge til rette for en kunnskapsbasert styring og utvikling av kommunen, og inneholder statistikk og fakta-beskrivelser på områder som kommunene skal planlegge innenfor. Det må kunne gi målrettet og nyttig informasjon og ikke inneholde mer data enn nødvendig. Innholdet vil derfor ikke være uttømmende. Kommuneplanens overordnede målsetninger og strategier for å nå disse, speiler de utfordringer Gildeskålsamfunnet står overfor i årene som kommer. Kommuneplanens Samfunnsdel er bygd opp av fire temadeler med tilhørende arealvurdering. Disse er: 1. Befolkning/bosetning og boliger 2. Levekår - oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) 3. Verdiskapning og næringsutvikling 4. Kommuneorganisasjonen - kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft Kunnskapsgrunnlagets videre oppbygging følger strukturen i Kommuneplanens Samfunnsdel. De langsiktige utfordringer som kommunesamfunnet står overfor varierer for forskjellige typer kommuner. Noen er preget av fraflytting og regional sentralisering, andre av utbyggingspress og vekst. Størrelse og økonomi er sentrale faktorer. Dette innebærer at det vil være stor spennvidde i hvilke tema kommunene velger å vektlegge, og omfanget på Kunnskapsgrunnlaget. Gildeskål kommune har som mål å effektivisere og forenkle planprosessarbeidet i kommunen så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende rammer, og fokuserer på kortfattede og målrettede dokumenter som brukes aktivt, med sikte på å være reelle og effektive styringsverktøy for utvikling og drift av kommunen. Kunnskapsgrunnlaget revideres årlig ved behov. Hovedrullering skjer hvert fjerde år i forkant av revidering kommunal planstrategi, og samtidig med revidering av oversiktsdokument folkehelsesituasjon, neste gang tidlig år

13 TEMA 1 BEFOLKNING/BOSETNING OG BOLIGER Utviklingstrekk og sentrale utfordringer Befolkningsutvikling Gildeskål kommunes folkemengde , samt framskriving , pr.1.januar. Gjennomsnittet for utviklingen i fylket lagt til grunn for framskrivning (SSB/NFK) Gildeskål år år år år år år år år år år og over Sum Iflg fremlagte prognoser fra NFK vil Gildeskål oppleve en positiv utvikling i folketall de neste årene, fra innbyggere pr til pr I kommuneplanen for er det satt en overordnet målsetting om et innbyggertall på i NFK ligger litt høyere i sine prognoser enn SSB, da NFK har tatt høyde for regionale forhold. Prognosene viser vekst, men at det kan ta noe lengre tid «å komme i mål», med mindre det settes i gang målrettede tiltak. Selv om befolkningsprognoser ikke er sikre, kan det slås fast at en eventuell vekst vil avhenge av om kommunen faktisk legger til rette for det. Aldersfordelingen i befolkningen vil ifølge prognosen preges av følgende hovedtrekk frem mot 2027: 0 åringene faller fra 19 i 2016 til 16 i 2017, og er deretter relativt stabile i perioden. 1-5 åringene faller fra 100 i 2016 til 88 i 2017, for så å øke smått og jevnt til 96 i Antall barn i grunnskolealder 6-15 år går ned fra 223 i 2016 til 212 i 2017, og holder seg deretter relativt stabilt i perioden og ender på 209 i Yrkesaktive, år, øker fra i 2016 til i Et positivt trekk er at det er gruppen i mest fertil alder (20-44) som øker fra 560 (27,4 %) i 2016 til 639 i 2027 (30 %). Gruppen år øker fra 104 i 2016 til 132 i 2027, mens andelen over 90 går jevnt ned. Det er viktig å merke seg at i gruppen 80 + vil det samlet sett være en jevn nedgang frem til

14 Aldersgruppers tallmessige fordeling, Gildeskål, folkemengde , samt framskriving (SSB/ NFK) år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år og over 0 Ser en på aldersgruppenes % vise andel av total folkemengde i perioden, jf figur nedenfor, er det gruppene (+27,5 %) og (+18,4 %) som øker mest. Gruppene (-36,7 %), 6-15 (-20,6 %) og 90 + (-25,2 %) minker mest. Gruppene og 90 + samlet sett, viser en nedgang på -10,6 %. Yrkesaktiv alder (20-66) ligger relativt stabilt med en økning på 3,6 % i perioden. Aldersgruppers % andel, Gildeskål, folkemengde , samt fremskriving (SSB/NFK) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 90 år og over år år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år 0 % 5-14-

15 Alderssammensetning Kjønnsbalanse i aldersgruppen år, mest fertil alder, er en sentral faktor mht. fremtidig befolkningsvekst og livskraftig utvikling. Gildeskål ligger totalt sett an til en positiv vekst i denne gruppen dersom prognosene nås. Tallene i figuren under viser samtidig at det er i aldersgruppen år ubalansen mellom kjønnene er størst, med langt flere menn (306 stk) enn kvinner (254 stk). Utfordringen blir å tiltrekke seg flere av disse kvinnene bl.a. ved å tilby attraktive arbeidsplasser og muligheter for å bo. Folkemengde i Gildeskål 1. januar 2016, fordelt etter kjønn og alder (SSB) 90 år eller eldre år år år år år år Kvinner Menn 6-12 år 1-5 år 0 år Innvandring Innvandring betyr mye for befolkningsutviklingen i Gildeskål kommune. Kommunen ligger over snittet for Nordland fylke (Kilde: NFK). Trolig må en del av fremtidens behov for arbeidskraft dekkes gjennom innvandring fra utlandet. Det er derfor viktig å ha fokus på å rekruttere og beholde de innvandrerne som kommer for å fortsette den positive befolkningsutviklingen i kommunen. Gildeskål kommune har de siste årene tatt imot gjennomsnittlig 10 flyktninger årlig. I februar 2015 inngikk Gildeskål kommune en samarbeidsavtale med Integrerings- og mangfolddirektorat (IMDI). Avtalen forplikter Gildeskål kommune til å ta imot 10 voksne flyktninger per år i tre år ( ). I tillegg er det basert på erfaringer så langt estimert et gjennomsnittlig årlig mottak på 5 kvoteflyktninger og 5 personer knyttet til familiegjenforening. Så langt tyder erfaringene på at flyktningene blir værende utover de 5 årene kommunen får tilskudd for dem

16 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, pr. 1.januar (SSB) Gildeskål Menn Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Kvinner Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania SUM Pendling 804 personer har Gildeskål som arbeidssted, av disse var det pr personer som pendlet til Gildeskål fra andre kommuner, hovedsakelig fra Bodø og Meløy. I kommunen er det bosatt 928 yrkesaktive, av disse pendlet 258 personer fra Gildeskål til andre kommuner, hovedsakelig til Bodø, Meløy og «resten av landet». 670 personer har Gildeskål både som bosted og arbeidssted. Blant pendlerne til Gildeskål er det et potensiale for økt tilflytting. At mange pendler ut og velger å bo i Gildeskål, tyder på at kommunen er et attraktivt sted å bo. Boligpolitikk Bosettingen i kommunen er fordelt på flere bygder, flest på fastlandet, men også på flere øyer. Størst fortetting er det på Inndyr, Nygårdsjøen, Sandhornøy (vest) og Sør-Arnøy. Eventuell befolkningsvekst vil avhenge av om kommunen faktisk legger til rette for det, bl.a. gjennom boligpolitiske tiltak. Dersom det ikke finnes tilgjengelige boliger eller boligtomter til de som ønsker å bosette seg i Gildeskål, risikerer kommunen at den potensielle veksten uteblir. Veksten i gruppen år underbygger dette behovet. Boligmassen i Gildeskål består i stor grad av eneboliger. I de siste årene har dette endret seg noe. Boliger, etter bygningstype (SSB) Gildeskål Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper SUM Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger

17 Kommunen har en situasjon med mangel på boliger. Det har i de senere år vist seg et større behov for mindre boenheter, både ifm med bosetting av flyktninger, skole-elever på videregående og ved rekruttering av nye kommunalt ansatte. For flere vil det å flytte til Gildeskål være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig for en periode før de eventuelt kjøper bolig/tomt. Tilbakemeldinger fra bedrifter i kommunen er at mangel på boliger er en utfordring. Gildeskål har et mål om innbyggere i 2027, dette ligger noe over dagens prognoser. Med utgangspunkt i befolkningstall pr (2.043) innebærer dette en gjennomsnittlig økning på ca. 20 innbyggere pr. år i kommuneplanperioden. Ut fra et gjennomsnittlig anslag på 3 personer pr boenhet tilsier dette ca. 7 boenheter pr år. Av erfaring viser det seg at forholdsvis mange av flyktningene og nyrekrutterte ansatte er enslige, samtidig ser vi at boligsosiale behov øker. Antall boenheter bør derfor justeres opp til anslagsvis pr år. Dette betyr at kommunen for å realisere kommuneplanens mål har behov for anslagsvis flere boenheter i perioden for å dekke befolkningsvekst og økte boligsosiale behov. Flyktningene vil utgjøre en vesentlig del av denne veksten. Med fratrekk for boenheter som planlegges ferdigstilt i privat regi og potensielt kommunalt/ privat boligtomtesalg, +/- 40 boenheter/ tomter, ligger kommunen an til et totalt behov på ca nye boenheter/ tomter i perioden En gjennomgang på de enkelte brukergrupper viser at tallet er reelt og faktabasert ut fra de behov vi ser i dag, og det etterslep av boenheter som foreligger særlig mht. flyktninger. I anslagene er det ikke tatt høyde for at noen av våre innbyggere årlig faller bort. Dette burde tilsi en viss frigjøring av eneboliger til den yngre garde, men erfaringsmessig viser det seg ofte at disse boenhetene blir værende i familien og isteden benyttes som ferie-/ fritidshus. Kommunen har mange boligtomter for salg, noen byggeklare, en del private tomter ligger og ute. Det etterspørres først og fremst byggeklare tomter lokalisert til kommunens tettsteder, særlig på Inndyr. For å stimulere til privat boligbygging er det viktig at Gildeskål kommune også ser andre muligheter enn det rent kommunale tilbudet. Det er derfor sentralt at kommunen har en dialog med private aktører inkl Husbanken på dette området. Kommuneplanens arealdel vektlegger at ny boligbygging fortrinnsvis skal skje med fokus på fortetting og nærhet til eksisterende infrastruktur, selv om kommunen også legger opp til å tilrettelegge for boligbygging i spredtbygde områder. Det vises forøvrig til Boligpolitisk plan Arealer for bolig- og fritidsbebyggelse Kommuneplanens arealdel ( ) inneholder 10 nye områder for boligbebyggelse på totalt 214 dekar. Planen har i alt 30 områder for boligbebyggelse med et totalt areal på 830 dekar. 14 av områdene skal utbygges gjennom reguleringsplan. Øvrige områder er mindre i areal og kan utvikles etter kommuneplanens bestemmelser. I alt vesentlig er nye områder for boligbebyggelse lagt i eller nært opp til eksisterende bebyggelse i de ulike kretsene. Arealdelen inneholder 11 nye områder for fritidsbebyggelse på totalt 223 dekar. Planen har i alt 35 områder for fritidsbebyggelse, med et totalt areal på 3874 dekar, hvorav 16 av områdene skal utbygges gjennom reguleringsplan. Øvrige områder har bestemmelser med maks antall enheter eller særlige krav. Planen inneholder 2 nye LNFR områder for spredt boligbebyggelse på totalt 24 dekar. Mange områder er redusert etter terreng og arealbehov. Planen har i alt 15 LNFR områder for spredt boligbebyggelse med et totalareal på 434 dekar. Innenfor disse områdene er det åpnet for 55 boenheter

18 Videre inneholder planen 5 nye LNFR områder for spredt fritidsbebyggelse på totalt 156 dekar. Planen har i alt 36 LNFR områder for spredt fritidsbebyggelse med et totalareal på 6243 dekar. Innenfor disse områdene er det åpnet for 120 fritidsenheter. Kommuneplanbestemmelser vil blant annet ivareta hensynet til jordbruksarealer, skogsmark med høy bonitet og landskapsvirkning ved bygging i LNFR områdene. Fylkesmannen påpeker ifm uttalelse til kommunens planstrategi for pr , at kommunen som grunnlag for neste revisjon av arealdelen vil ha behov for oversikt over allerede tilgjengelige tomter til ulike formål, og at dette sett i forhold til sannsynlig og/eller ønsket fremtidig utvikling vil være vesentlig for å kunne vurdere behovet for å legge ut nye områder til utbyggingsformål. Infrastruktur og samferdsel Gildeskål har som overordnet mål å ha en moderne infrastruktur tilpasset behovet til innbyggere, fritidsbeboere, næringsliv og tilreisende. Kommunen har de seneste årene gjennomført en betydelig oppgradering av infrastruktur gjennom store investeringer i kommunale veier, havner, digital infrastruktur (bredbånd og 4G mobilnett), nærings- og boligtomter, næringsutvikling og en betydelig oppgradering av vannforsyningen. Kommunen er avhengig av gode løsninger på vei og sjø bl.a. gjennom bedre kollektivtilbud, både internt i kommunen og mellom Gildeskål og Bodø. God kommunikasjon er særs viktig for lokalt næringsliv og muligheten for å utvikle nye arbeidsplasser. Kommunikasjon internt i arbeidsregion er og viktig for å kunne muliggjøre arbeidspendling med bosted Gildeskål. For å få dette til må det jobbes kontinuerlig inn mot regionalt og nasjonalt nivå. Med utfordringer knyttet til både trafikksikkerhet og folkehelse bør det satses på økt utbygging av gang- og sykkelveier. Dette vil samtidig støtte opp om økt satsing på sykkelturisme. Trafikksikkerhetsplan ble vedtatt våren 2016, med årlig revidering av tiltaksdel

19 TEMA 2 - LEVEKÅR - OPPVEKST, KULTUR, HELSE OG FOLKEHELSE (INKL. KLIMA OG MILJØ) Utviklingstrekk og sentrale utfordringer Oppvekst og kultur Gildeskålskolene- og barnehagene har som et av sine overordnede mål å bli blant de tre beste i Saltenregionen. Det er en utfordring å sikre den faglige kvaliteten i en desentralisert skolestruktur. Barnehager i Gildeskål, enkeltstående og i oppvekstsentre (årsmelding 2015) Barnehage/oppvekstsenter Antall avdelinger Antall plasser Inndyr barnehage 4 avdelinger 60 plasser Nygårdsjøen oppvekstsenter 2 avdelinger 26 plasser Sandhornøy skole og barnehage 1 avdeling 19 plasser Sørarnøy skole og barnehage 1 avdeling 12 plasser Storvik oppvekstsenter 1 avdeling 10 plasser Sum 127 plasser Skoler med elevtall i Gildeskål (GSI rapportering pr , årsmelding 2015) Skole/oppvekstsenter Trinn Antall elever Inndyr skole trinn 114 elever Sørarnøy skole og barnehage trinn 32 elever Nygårdsjøen oppvekstsenter trinn 35 elever Sandhornøy skole og barnehage trinn 31 elever Storvik oppvekstsenter 1.-7.trinn 18 elever Sum 230 elever Voksenopplæringen Introduksjonsprogrammet 22 elever Voksenopplæringen Grunnskole 9 elever Antall elever i skolepliktig alder er redusert med 30 (-11,9 %) i perioden , mens prognosene viser en ytterligere nedgang på 14 (-6,3 %) for perioden , jf befolkningstall i tema 1 side 4. Resultatene på nasjonale prøver i Gildeskål varierer, noen år ligger elevene under nasjonalt nivå og andre år likt med nasjonalt nivå. I 2015 ble rapportene endret slik at tallene ikke lar seg sammenligne med forutgående år. På ligger alle resultater. For å oppnå gode resultat kreves det gode forberedelser, god gjennomføring og god evaluering. Tidlig innsats i barnehage og grunnskole, med opplæring i blant annet grunnleggende ferdigheter, språk og realfag, er en viktig forutsetning for videre utdanning. Satsingen på tidlig innsats fra 1-4 kl. trinn i grunnleggende ferdigheter antas å ville bedre resultatene for 5. klassetrinn fremover. Kommunen presenterer ikke noen eksamensresultater siden tallgrunnlaget er for lite. Vi ser likevel at våre elever ligger rundt landsgjennomsnittet, men noen ganger under og noen ganger over. Det er stort samsvar mellom standpunktkarakteren og de karakterene som elevene fikk til eksamen. Kostra tall for 2015 viser at andelen elever med spesialundervisning er vesentlig høyere i Gildeskål (14,8 %) enn i tilhørende Kostra-gruppe (10,4 %), Nordland (9,9 %) og hele landet (7,9 %)

20 Det er behov for et styrket samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler for å lette overgang mellom skoleslagene, og det er inngått samarbeidsavtaler mellom skoleslagene for å tilrettelegge for god sammenheng og økt gjennomføring. En forsterket innsats når det gjelder helsefremmende arbeid i skolene med vekt på livsmestring, trivsel, læring og fysisk aktivitet kan også gi muligheter for ei positiv utvikling. Gildeskål deltok høst 2015/vinter 2016 i prosjektet «Vårres unga - vårres framtid», hvor kommunene med bakgrunn i FNs barnekonvensjon foretok en analyse av tilbudet til barn og unge, med fokus på forbedringspunkter, iverksetting av tiltak og kvalitetssikring av tjenestene. Ei god kartlegging gir en systematisk gjennomgang av kommunens tjenester omkring barn og unge, samt fremmer felles forståelse for helhet og sammenheng. Basert på denne kartleggingen vil kommunen, gjennom en tverrfaglig arbeidsgruppe, utarbeide tiltak som vil bli presentert på nyåret Gildeskål kommune gjennomførte i november-desember 2015 Ungdata-undersøkelsen blant klassene med en svarprosent på 90. Tallene víser at: Våre elever trives på skolen (93 % mot landet forøvrig 92 %) Betydelig færre enn landet under ett tror de vil ta høyere utdanning, mens langt flere tror de vil ta fagbrev Man er mindre sammen med venner og mer sosial på nettet enn resten av landet Flere er fornøyd med helsa enn i resten av landet, samtidig som det er langt færre som trener ukentlig enn landet forøvrig Daglige helseplager er markert lavere enn landet forøvrig Det er lavere ensomhet enn i Norge under ett Det er langt flere som oppgir at de blir mobbet enn i resten av landet Det er lite eller ingen bruk av tobakk eller ulike former for rus Det er mindre risikoatferd og vold enn i landet forøvrig, med unntak av slåssing hvor vi ligger en del høyere Når det gjelder lokalmiljøet er man noe mindre fornøyd enn resten av landet. Kommunen skårer lavt på nok lokaler til å treffe andre unge, likeså på tilbud idrettsanlegg, kulturtilbud og kollektivtilbud. Nærområdene oppleves tryggere her en landet forøvrig. Det er langt færre som er aktive i fritidsorganisasjoner, men langt flere som er ute om kveldene enn i resten av landet Tallene fra Ungdata tilsier at det er behov for å fokusere på forebygging og holdningsskapende arbeid i forhold til mobbing blant barn og unge, både i skole og fritid. Innenfor kultur- og fritidsområdet har kommunen som overordnet mål å gi gode kultur- og fritidstilbud for alle innbyggere, bl.a. med fokus på forebygging av mobbing, tilrettelegging av uteområder som fremmer aktivitet og legge til rette for flere sosiale møteplasser og stimulere til økt bruk av naturen. Ungdata undersøkelsen tyder på at det er et stykke å gå før vi er i mål. Generelt er det i dag for lite rom for forebyggende arbeid blant barn og unge. Nasjonal sentralisering og sterk økning av andel befolkning i byer gjør det viktig å få mer kunnskap om hva som gjør det attraktivt å bo i kommuner som Gildeskål. I rapporten «Skaper kultur attraktive steder?» fra Telemarkforskning i 2012, viser ingen av analysene at kultur har en statistisk signifikant påvirkning på nettoflyttingen, men kafétettheten viser seg å ha en ganske sterk positiv sammenheng med nettoflytting. Kommuner med mange kafeer, puber og restauranter ser dermed ut til å ha systematisk høyere nettoflytting, noe som bygger opp om viktigheten av å utvikle ulike former for møteplasser

21 Fylkesmannen påpeker ifm uttalelse til kommunens planstrategi for pr , at kommunen har ambisiøse planer for barnehager, skoler og oppvekstmiljø for barn og unge, men at man i oversikten over prioriterte plan- og utviklingsoppgaver for finner få planer som omhandler disse områdene. Fylkesmannen mener kommunen bør lage en helhetlig oppvekstplan som ivaretar alle barn fra fødselen av, og som omfatter hele utdanningsløpet inkl. kulturskole og fritidstilbud fra barnehage tom videregående opplæring. Videre bør barnevern dekkes samt barnefattigdom. Selv om oppvekstplan ikke er prioritert inn i planstrategi grunnet deltagelse i annet plan- og utviklingsarbeid i regional og statlig regi, vil kommunen allikevel vurdere å utarbeide en slik plan et stykke ut i planperioden. Integrering flyktninger Bolig, arbeid og/eller utdanning er viktig for å sikre integrering og etablering av kommunens flyktninger. De siste årene er det blitt vanskeligere å få seg jobb uten utdanning. Kvalifisering til videregående skole blir en viktig del av introduksjonsprogrammet fremover. Det er få tilbud om videregående skole i Gildeskål. For å kunne kvalifisere flere til arbeidslivet må det legges til rett med transport til Glomfjord som har yrkesrettede studietilbud som er aktuelle for mange. Det viser seg at de som blir bosatt i Gildeskål ønsker å bli boende i kommunen. Kvalifisering til de yrkesgruppene vi har behov for i kommunen vil være viktig for at flyktningene skal kunne bli selvforsørgende. Etter introduksjonsprogrammet er det viktig å arbeide videre for at flyktningene skal bli en godt integrert del av befolkningen. Det jobbes godt på feltet, noe som har gjort at IMDI anbefaler andre kommuner å ta kontakt med Gildeskål kommune når de skal starte opp med bosetting av flyktninger. Helse og omsorg Fremtidens utfordringer innen primærhelsetjenesten beskrives i Stortingsmelding 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet». Utfordringene kan oppsummeres slik: Helse og omsorgstjenestene skal utvikles sammen med pasienter, brukere og pårørende Økende antall brukere med sammensatte-/komplekse behov Knapphet på helsepersonell Lav andel helsepersonell i sykehjem og hjemmetjeneste med videreutdanning-/spesialisering Manglende samarbeid og kompetansedeling Antall eldre øker betraktelig, og flere av dem har hjelpebehov Økende antall brukere med samtidig rusproblematikk og psykisk lidelse Det er igangsatt et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi, foreløpig i 34 kommuner, som skal bidra til at velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet innen Hovedmålene i programmet er å gí personer med helseutfordringer trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig, og muligheter til å mestre eget liv og helse. Hovedoppgavene er å utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene, skape og spre kunnskap om velferdsteknologi, bidra til gode modeller for innføring og bruk og å etablere standarder og lt-arkitektur for velferdsteknologi

22 Samhandlingsreformen ble gjennomført i perioden , der målene var bedre folkehelse og bærekraftige, helhetlige og koordinerte helsetjenester av god kvalitet for pasienten. Det er etablert 13 tjenesteavtaler mellom Nordlandssykehuset og Gildeskål kommune. Innføringsperioden viser at det er blitt et økt press på kommunens helse- og omsorgstjenester, med påfølgende omgjøring av faste langtidsplasser til korttids- og akuttplasser. Kommunen har behov for og jobber kontinuerlig med kompetanseutvikling for å kunne ta større ansvar for pasienter som tidligere ble behandlet av spesialisthelsetjenesten. Utfordringene i forbindelse med samhandlingsreformen krever fleksible og robuste omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet planlegger en gradvis innføring av finansielle virkemidler slik at kommunene kan ta større ansvar for psykisk helse og rusomsorg. Psykologtilbud skal være tilgjengelig i kommunene, og denne psykologkompetansen skal brukes for å styrke psykisk helse og rusfeltet. I tillegg skal psykologkompetansen brukes i krisearbeid og i psykososialt team. Regjeringen foreslår at kommunene får plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus. Tilbudet skal være med på å forebygge unødvendige innleggelser under psykisk helsevern. Befolkningstallene under tema 1, side 4, viser at fra 2016 frem til 2027 vil antall eldre over 80 år øke fra 149 til 160 (+7,4 %). Det er viktig å merke seg det her vil være en jevn nedgang frem til 2025 før det så øker. Gruppen øker med 12,5 % fra 2016 til Økningen i gruppen viser at kommunen må forberede seg på en ny «eldrebølge» (80 +) mot slutten av perioden (første gang var årene ). Endring i fremtidig alderssammensetning vil medføre økt press på helse- og omsorgstjenestene. Denne utfordringen bør stå som et sentralt tema i kommunens planlegging av tjenestetilbud, boliger, infrastruktur og tettsteder i årene framover. I forbindelse med prosjektet «fortettet omsorg og service» ble det i 2015 vedtatt en dreining av omsorgstjenesten til økt bruk av hjemmetjenester og reduksjon i antall institusjonsplasser. Omsorgstjenestene organiseres ut fra en tretrinns-modell i form av en «omsorgstrapp» (hjemmetjeneste, omsorgsbolig, institusjon). Eldresentrene er på nivå to i omsorgstrappen. Det er pr gjennomført nedlegging av en avdeling (6 langtidsplasser, fra totalt 34 til 28) ved Gildeskål Bo- og Servicesenter (GIBOS). Forøvrig har enheten 5 korttidsplasser, herav 1 KAD (kommunal akutt døgnplass). Dette er gjort parallelt med vedtatt styrking av hjemmebasert tjeneste i form av opprettelse av hvilende nattevakt ved Sandhornøy eldresenter (som ved Nygårdsjøen eldresenter). I tillegg er hjemmebaserte tjenester styrket gjennom iverksettelse av økt grunnbemanning, ved at deler av lønnsmidlene som før ble brukt til vikarer og overtid omdisponeres til utvidelse av faste deltidsstillinger, uten at rammen økes. Hovedvekten av korttidsopphold er utskrivelse fra sykehuset, der behandlingstiden blir stadig kortere og pasientene skrives ut med omfattende og komplekse behov for videre behandling og rehabilitering. Eldre trenger ofte en lengre rehabiliteringsperiode før de kan dra hjem. Kommunen hadde i 2015 kun to liggedøgn på Nordlandssykehuset ifm utskrivningsklare pasienter. Antall brukere av hjemmetjenester er relativt stabilt, og var på 158 pr Aldersboligene ved GIBOS er gamle og modne for en større renovering, ev sanering og gjenoppbygging. Hva som er mest hensiktsmessig økonomisk, kvalitetsmessig og faglig sett er ikke avdekt så langt, og må vurderes nærmere. Eldresentrene på Sandhornøy og Nygårdsjøen har behov for større periodisk vedlikehold/oppgradering for å kunne ivareta faglige og funksjonelle hensyn. «Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg» vil bli utarbeidet i løpet av 2017, her vil de fagkyndige vurderinger og avveininger mht. aldersboliger og eldresentre bli gjort

23 Folkehelse Kommunen har som overordnet mål å legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant de unge. Dette innebærer at alle tjenestevirksomheter skal inkludere og vektlegge folkehelse i sine planverk, og ha kontinuerlig fokus på folkehelse i tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid. Kommunestyret vedtok høsten 2015 organisering og forankring av folkehelsearbeidet, og folkehelse- /frisklivskoordinator i full stilling kom på plass Videre ble kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser revidert i 2015, og planens tiltaksdel skal rulleres årlig. Folkehelselovens 5 med forskrift pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I Gildeskål er det lagt ned et betydelig arbeid på dette området i 2015, og dokumentet «Folkehelse i Gildeskål. Oversiktsdokument pr » synliggjør følgende utfordringer som viktigst for kommunen: 1. Økning av befolkning i fertil alder 2. Syke og eldre skal bo lengst mulig hjemme med bruk av hjemmetjenester 3. Integrering av flyktninger/innvandrere 4. Fysisk aktivitet: Oversikt over tilbud/muligheter, tilrettelegging og tilgjengelighet 5. Fysisk aktivitet i kommunale virksomheter: Må forankres i ledelse og planer 6. Trygge skoleveier 7. Kollektiv kommunikasjon 8. For få sosiale møteplasser og for lite informasjon om aktiviteter 9. Frafall i videregående skole 10. Mangel på boliger 11. Sykefravær og uføretrygdede Ressursgruppa peker på følgende områder for særlig overvåkning og videre kartlegging: 1. Støy i barnehager og skoler 2. Psykisk helse og mobbing 3. Ernæring: Overvekt synes å være folkehelseutfordring 4. Demens: Starte arbeid for å forebygge Folkehelseprofil 2016 (hovedsakelig med tall fra 2012, 2013 og 2014, men og for lengre perioder bak i tid) for Gildeskål ( viser følgende hovedtrekk for kommunen: Bedre på valgdeltagelse enn landet som helhet Ligger litt dårligere an på videregående eller høyere utdanning, år (2014) Vesentlig dårligere enn landet som helhet på andel uføretrygdede, år ( ) (Gildeskål 4,4 %, Nordland 3,2 % og Norge 2,6 %) Lavere score på god drikkevannsforsyning, definert som tilfredsstillende resultater mht. E.coli og stabil drikkevannsleveranse, for rapportpliktige vannverk (2014) Stor andel på laveste mestringsnivå i regning 5.klassinger (44 %) sml. med Nordland 34 % og Norge 26 % (skoleåret 2012/ /15) Ligger noe dårligere an på muskel og skjelettsykdom 0-74 år, eks. brudd og skader ( ) Ligger lavere/noe bedre an på antibiotika-bruk enn Nordland og landet som helhet, 0-74 år ( ) Vesentlig dårligere på vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år ( )

24 Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og helse. Utdanningsløpet starter i barnehagen og er med på å forberede individet til deltakelse i samfunnet. Personer 16 år og over i %, etter region og utdanningsnivå, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 4,1 5 9, ,9 41,6 42,6 36,3 32, ,9 26,9 Gildeskål Nordland Hele landet Universitets- og høgskolenivå lang (> 4 år) Universitets- og høgskolenivå kort (< = 4 år) Videregående skole-nivå (inkl påbygg. til vidg. skole) Grunnskolenivå I Gildeskål er det en større andel av befolkningen med grunnskolenivå (36,3 %) enn i Nordland (32,5 %) og landet som helhet (26,9 %). Kommunen har 22,1 % med høyere utdanning, dette er lavere enn Nordland (24,9 %) og hele landet (32,2 %). For videregående nivå er det ikke signifikante forskjeller. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. For perioden viser tallene et frafall på 29 % i Gildeskål, 28 % i Nordland og 24 % i landet under ett. Frafall er en viktig folkehelseutfordring i hele landet. På landsbasis er det en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og frafall i videregående skole, her er det ikke presentert tall på kommunenivå. (Kilde: Gildeskål kommunes Folkehelseprofil 2016). Klima og miljø Energi- og klimaplan for Gildeskål kommune ble vedtatt i Kommunale utslipp av klimagasser og holdningsskapende arbeid, heriblant miljøsertifisering av kommunale virksomheter, har hatt lite fokus siden planen ble vedtatt. En del av målsetningene er ikke realistiske uten tilførsel av ressurser. I ny arealplan er det tatt hensyn til de nye klimautfordringene som havnivåstigning, økt skredfare, springflo mm. Disse hensyn ivaretas i saksbehandling av alle plansaker og byggesaker

25 TEMA 3 - VERDISKAPNING OG NÆRINGSUTVIKLING Utviklingstrekk og sentrale utfordringer Sysselsetting Sysselsatte per 4. kvartal 2015, med arbeidssted Gildeskål, fordelt på næring (SSB)* 2 % 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske Industri 18 % Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet 27 % Varehandel, reparasjon av motorvogner 6 % Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet 5 % Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 9 % 6 % Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % 3 % 3 % 1 % 3 % 2 % 8 % Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt * Fom 2015 bygger sysselsettingsstatistikken på nye datakilder. Tall fom 2015 er dermed ikke sammenlignbare med tidligere års tall. De største næringssektorene i Gildeskål er offentlig tjenesteyting, havbruk/fiskeri, kraftproduksjon, entreprenørvirksomhet og annen servicenæring. Sammenlignet med hele landet og Nordland har Gildeskål relativt sett en vesentlig større andel knyttet til primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske), tallene er hhv 2 %, 5 % og 18 %. Innen elektrisitet, vann og renovasjon ligger og kommunen høyt sammenlignet med Nordland og hele landet. Overnattings- og serveringsvirksomhet og transport og lagring utgjør i Gildeskål halvparten av nivået i Nordland og hele landet. Kommunen ligger og et stykke under Nordland og hele landet på varehandel, reparasjon av motorvogner og bygge- og anleggsvirksomhet. I Gildeskål utgjør helse- og sosialtjenester 27 %, mens Nordland og hele landet ligger på hhv 24 % og 21 %. Totalt sett viser tallene at offentlig sektor står for 42 % av sysselsettingen i Gildeskål, gjennom kommunal, fylkeskommunal og statlig aktivitet. For Nordland og hele landet er tallene hhv 41 % og 35 %. Kommunens næringsstruktur er relativt lite variert. Kommunen ligger som nr. 17 av fylkets 44 kommuner på indikatoren for næringsensidighet (Kilde: NFK). Stor relativ utpendling (258 av 928 yrkesaktive med bosted Gildeskål) og vekst i gruppen år kan tyde på at det er behov for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen

26 Sysselsatte år, med bosted Gildeskål, etter landbakgrunn (i %), 2015 (SSB)* Asia, Tyrkia, Afrika, Latin Amerika, Europa utenom 51,6 EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand 75,5 Alle innvandrere Befolkningen eksklusive innvandrere Hele befolkningen 62 64,2 62, * Resten, differansen opp til 100 %, er de som ikke er i lønnet arbeid, dvs skoleelever/studenter, pensjonister, uføre, arbeidsledige og deltagere i introduksjonsprogram. % Andelen sysselsatte avhenger av den demografiske fordelingen innenfor hver gruppe, dvs hvor stor andel som er skoleelever/studenter, pensjonister etc. Tallene viser at det er en større yrkesdeltagelse hos innvandrere enn hos befolkningen eksklusive innvandrere. Det er størst andel sysselsatte blant innvandrere fra Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand ift øvrige verdensdeler. Kvinnelige innvandrere har en sysselsettingsandel på 66,7 %, mannlige innvandrere 62 %. Kvinners andel i gruppene Asia, Tyrkia etc. og Europa, Nord-Amerika etc. er hhv. 60,8 % og 73,8 %. Menns andel i gruppene Asia, Tyrkia etc. og Europa, Nord-Amerika etc. er hhv. 40,9 % og 76,6 %. Gildeskål (64,2 %)ligger langt bedre an enn Nordland (57,4 %)og hele landet (60,3 %) når det gjelder sysselsetting innvandrere, mens for befolkningen eksklusiv innvandrere ligger kommunen (62 %) noe under Nordland (65,4 %) og hele landet (67,2 %). Tross positive trekk i enkelte aldersgrupper har kommunen pr mange yrkespassive (0-19 og 67 +) i forhold til yrkesaktive (20-66). Dette gir en kommunen en skår på 0,76 på indikatoren forsørgelsesbyrde, dvs. 76 yrkespassive pr 100 yrkesaktive. Dette er høyt sammenlignet med resten av fylket og gjennomsnittet for Norge (Kilde: NFK). Denne indikatoren ligger an til å bedre seg noe i prognoseperioden (0,72)

27 Arbeidsledighet Registrerte arbeidsledige i % etter region og alder, perioden Statistikk mnd. november (SSB) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Gildeskål år Gildeskål år Nordland år Nordland år Hele landet år Hele landet år 0, Gildeskål kommune har vesentlig lavere arbeidsledighet enn Nordland og hele landet pr. november 2015, tallene er hhv 1,4 %, 2,6 % og 2,9 %. Kommunen ligger særlig lavt i aldersgruppen år, som generelt sett anses mest utsatt. Denne aldersgruppen har hatt svært store svingninger i perioden Arealer for næringsformål Kommuneplanens arealdel ( ) har i alt 8 områder for industribebyggelse, 6 er videreført fra forrige plan. Planforslaget inneholder 2 nye områder til industriformål. Det ene er et område på Sund hvor GIFAS har eksisterende industribebyggelse, og det andre er 2 dekar på Våg der det etter innspill er planlagt for lager/verksted. Eksisterende forretninger er videreført som forretningsbebyggelse fra forrige plan. På Nordarnøy er det avsatt et nytt område på 1,7 dekar og på Inndyr er det avsatt forretningsareal som del av fortetting og næringsetablering i Inndyr sentrum. Planen har i alt 15 områder for kombinert bebyggelse, der 10 er videreført fra gjeldende plan (1 med endret formål i tråd med ny PBL). De fleste områder er en kombinasjon av bolig med hytte og/eller næring. 4 områder for råstoffutvinning er med i planen. 2 av disse er nye, på Skaugvoll og på Sandhornøy. Arealdelen har 1 nytt (flyttet) akvakulturområde. Flere områder er redusert/justert. 9 områder er nye fortøyningsareal som strekker seg ut i farledsområder og er under 20 meter dybde

28 Fokusområder næringsrettet arbeid Kommunen er aktiv innen næringsutvikling generelt, men satser først og fremst på de områder der Gildeskål har sine naturlige fortrinn. Tilgang til lokalt produsert kraft kan gi grunnlag for utvikling av ny industri og flere arbeidsplasser. Kommunen har et særlig fokus på fiske og havbruk, hvor man har hele næringskjeden fra smoltproduksjon til slakteri, videregående opplæring og FoU. Det jobbes kontinuerlig med å skape nye og fremtidsrettede aktiviteter knyttet til «den blå åkeren», både på sjø og land. Kommunen er og en tydelig medspiller i utviklingen som er i gang innen reiseliv. Det ble i 2015 vedtatt et investeringsprogram for reiseliv («Utvikling av attraksjoner og opplevelser») bestående av flere delprosjekt, for å bidra til at de opplevelser som kan tilbys blir lettere tilgjengelig og mer synlige. Herunder legges det og vekt på viktigheten av å bygge et sterkere samarbeid innen reiselivsnæringen, både lokalt og i Bodø-regionen. Videre har kommunen et stort antall fritidsbeboere, med et potensiale for flere tjeneste- og servicearbeidsplasser. Landbruk vil også i årene som kommer være viktig både for sysselsetting og for å holde kulturlandskapet i hevd. En stadig mer bevisst forbruker etterspør kortreist mat, og økende velstand har gitt matkultur nytt innhold og en stadig økende betalingsvilje for særegen og lokal mat. Gildeskål har de seneste år gjennomført en betydelig oppgradering av infrastruktur gjennom store investeringer i kommunale veier, havner, digital infrastruktur (bredbånd og 4G mobilnett), næringsog boligtomter, næringsutvikling og vannforsyning. Det er og stort fokus på gode samferdselsløsninger på vei og sjø, både internt i kommunen og i regionen, noe som er særs viktig for lokalt næringsliv og muligheten for å utvikle nye arbeidsplasser. Gjennom kommunens næringsselskap Sjøfossen Næringsutvikling AS og kommunens nye selskap Gildeskål Invest AS, jobbes det kontinuerlig med å få til næringsetableringer og derigjennom bidra til flere arbeidsplasser, befolkningsvekst og verdiskapning

29 TEMA 4 - KOMMUNEORGANISASJONEN KOMPETANSE, REKRUTTERING OG ØKONOMISK BÆREKRAFT Utviklingstrekk og sentrale utfordringer Økonomisk bærekraft Grunnlaget for økonomisk soliditet er stabile driftsinntekter som er høyere enn driftsutgiftene. Heri ligger utfordringen og fokuset for Gildeskål i årene som kommer, noe som vil kunne skape økonomisk frihet og politisk mulighetsrom. Virksomhetene i kommunen har gjennom år vist god budsjettdisiplin, med fokus på best mulig tjenesteleveranse og utnyttelse av ressurser innenfor eksisterende økonomiske rammer. Utredninger og analyser de siste år viser at driften i Gildeskål kommune er effektiv, men med en tjenestestruktur som gjør driften meget kostbar. Kommunen er ikke en ROBEK kommune, slik en del andre kommuner i Nordland er, vi banker heller ikke på døren, men vi ser den og den blir større fordi vi kommer nærmere. En undersøkelse gjort av Econ Poyru (Econ rapport nr. R ) vise at den viktigste årsaken til at kommuner havner på ROBEK-lista synes å være politisk unnfallenhet. Krevende og tøffe omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet for dem for en stor del er kjent. Dess lengre tid som går dess vanskeligere er det å rette opp en tiltagende økonomisk ubalanse. Kommunestyret vedtok i 2015 strukturelle endringer innen pleie og omsorg, med helårsvirkning fom 2017, men endringen i pleie og omsorg er alene ikke tilstrekkelig. Rådmannen sier i sin vurdering av 0-alternativet (utredning ifm Kommunereform) at kommunen har et stort potensiale for strukturendringer som vil frigjøre budsjettmidler. Dette er allerede utredet og kan iverksettes. Dersom prognoser og målrettet arbeid mht. nærings- og befolkningsutvikling slår inn, vil dette gi utslag i økte inntektsoverføringer via skatt og rammetilskudd. Det legges opp til å presentere det nye inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for Foreløpig ser det ut til kommunen kan håndtere endringene i inntektssystemet, da nye strukturkriterier knyttet til store avstander gir signaler om rammeoverføringer på rundt dagens nivå. BDO rapporten ifm utredning av Kommunereform i regi av Salten Regionråd påpeker at kommunen har høyt gjeldsnivå. Siden en stor andel gjelder selvkostområdet oppleves nivået likevel som komfortabelt. Kommunen har på den annen side betydelige finansielle muskler i form av ubundet kapitalfond etter salg av energiaksjer. BDO viser og til høyt vedlikeholdsetterslep, Med en desentralisert tjenestestruktur som krever mange kvadratmeter blir det mye vedlikehold og også manglende vedlikehold. Rekruttering og kompetanseutvikling Gildeskål kommune konkurrerer om kvalifisert arbeidskraft med andre kommuner og private bedrifter. Innen enkelte av tjenesteområdene i kommunesektoren kan det være få søkere og krevende å få ansatt tilstrekkelig personell med riktig kompetanse. Det er spesielt etterspørsel etter kvalifisert personell innenfor pleie/omsorg, undervisning og teknisk. Til tider er det og vanskelig å få rekruttert ledere i form av rektorer. Kommunen utfordres videre med stadig nye og mer krevende arbeidsoppgaver/ tjenester, hvor det er større krav til kvalitet og ansattes formalkompetanse

30 Kommunen vil ha behov for å rekruttere rundt 45 årsverk de neste10 årene for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet. På hvilket tidspunkt behovet oppstår i denne 10 års perioden avhenger av hvor lenge ansatte står i jobb. Grunnlaget for anslaget er opprettholdelse av dagens bemanning og samtidig erstatte de som går av med pensjon. Mange av fremtidens nyansatte må rekrutteres utenfor kommunen. Trolig må noe av behovet for arbeidskraft dekkes gjennom innvandring fra utlandet. For å sikre relevant kompetanse, kompetanseutvikling og rekruttering for fremtiden, vedtok kommunen i 2014 «Kompetanseplan », med handlingsplan for rekruttering som vedlegg til denne. I kompetanseplan med handlingsplan rekruttering nevnes bl.a. tiltak som forbedrede bo- og kommunikasjonsmuligheter som virkemidler for å avhjelpe rekrutteringsbehovet. Flere heltidsstillinger er og et viktig tiltak. Pleie- og omsorgssektoren har fra sommeren 2016 iverksatt økt grunnbemanning ved at deler av lønnsmidlene som tidligere ble brukt til vikarer og overtid er omdisponert til utvidelse av faste deltidsstillinger, uten at rammen økes. Positive virkninger ved økt grunnbemanning og mindre deltid antas bl.a. å være bedre tjenestekvalitet med mer kontinuitet, forutsigbarhet og økt kompetanseutnyttelse, bedre arbeidsmiljø, mindre slitasje og lavere sykefravær, styrket omdømme som attraktiv arbeidsplass ved færre deltidsstillinger og et konkurransefortrinn i kampen om arbeidskraft. Ordningen evalueres etter to års drift, innen utgangen av Sykefravær Sykefraværet i kommuneorganisasjonen har vært høyt gjennom flere år, noe som fører til utfordringer både av økonomisk, kvalitetsmessig og sosial karakter. Sykefravær i % , Gildeskål kommune (kommunens egen statistikk) % Med bakgrunn i ny IA-avtale for satte Gildeskål kommune seg som mål å komme ned på måltallet til kommunesektoren under ett, 6,7 % for avtaleperioden Dersom den positive utviklingen i kommunen fortsetter, jf ytterligere nedgang på 13,1 % 1.halvår 2016, er kommunen på god vei mht. måloppnåelse. Utfordringen ligger hovedsakelig på Pleie og omsorg, som har hatt nedgang de siste år, men som fortsatt ligger for høyt. Kommunen jobber systematisk med nærværsarbeid. Oppfølging av ansatte er et viktig ledelsesarbeid som må foregå kontinuerlig. I forlengelse av nærværsarbeidet skal også alle tjenestevirksomheter inkludere og vektlegge folkehelse i sine planverk, og har kontinuerlig fokus på folkehelse i tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid

31 OPPSUMMERING UTFORDRINGER ETTER TEMA Basert på Kunnskapsgrunnlagets gjennomgang av informasjon knyttet til de fire temadelene i Kommuneplanens Samfunnsdel, oppsummeres Gildeskål kommunes utfordringer som følger: Tema 1 - Befolkning/bosetning og boliger Legge til rette for befolkningsvekst, med særlig fokus på o større kjønnsbalanse (flere kvinner) i aldersgruppen år o integrering av innvandrere til permanente innbyggere og bidragsytere o tilflytting av pendlere Tilstrekkelig med bo-muligheter, herunder o tilgang på boliger/attraktive tomter o flere og ulike boformer inkl boligsosiale behov Fortetting av boliger og nærhet til eksisterende infrastruktur Infrastruktur/samferdsel - gode løsninger på vei og sjø, herunder o brukertilpasset kollektivtilbud o tilrettelegging for pendling o flere gang- og sykkelstier Tema 2 - Levekår Oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) Høyne kvalitet og resultater i skoler og barnehager Redusere andelen elever med spesialundervisning Sammen med Fylkeskommunen bidra til å redusere frafallet i videregående skole Redusere andelen som mobbes i skolene Bedre kultur- og fritidstilbudet inkl flere sosiale møteplasser, med særlig fokus på ungdom Skape rom for forebyggende arbeid blant barn og unge Styrke kvalifisering av flyktninger til videregående skole Fokus på kontinuerlig tjenesteutvikling og brukermedvirkning Økende antall brukere med sammensatte-/komplekse behov innen helse og omsorg Forberede neste «eldrebølge», inkl bygnings-/bomessig tilrettelegging Tilrettelegge og ivareta et tilbud for tyngre brukere innen psykiatri/rus Moderne, verdig og tilpasset eldreomsorg i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, herunder implementering av velferdsteknologi Redusere andelen uføretrygdede i aldersgruppen år Folkehelsearbeid generelt, i alle dets aspekter, innenfor samtlige virksomheter Tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling Legge til rette for mer variert næringsstruktur Legge til rette for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen Øke sysselsettingen blant mannlige innvandrere fra enkelte landgrupper Tilby tilstrekkelig/tilrettelagt næringsareal Bidra til at de opplevelser som kommunen kan tilby blir lettere tilgjengelig og mer synlige, herunder sterkere samarbeid innen reiselivsnæringen, lokalt og i Bodø-regionen Videreutvikle Gildeskål som attraktiv fritidskommune Tema 4 - Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft Sikre økonomisk bærekraft - stabile driftsinntekter som er høyere enn driftsutgiftene Inneha relevant kompetanse gjennom kompetanseutvikling og rekruttering Sikre tilstrekkelig kapasitet Redusere sykefraværet

32 Arkivsaknr: 2016/927 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Eldrerådet Formannskapet Kommunestyret Boligpolitisk plan for Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Boligpolitisk plan for Gildeskål kommune vedtas slik den foreligger i denne sak. 2. Tiltaksdel i boligpolitisk plan følges opp og rulleres årlig ifm budsjettbehandlingen. Vedlegg 1 Boligpolitisk plan for Gildeskål kommune

33 Bakgrunn for saken: Gildeskål kommune har fokus på å være en aktiv aktør på boligområdet. Dette gjelder som tilrettelegger, eier, leietaker og pådriver for boligbygging. Kommunen har imidlertid ikke hatt en boligpolitisk plan. Kommunestyret har i vedtak 36/2016 «Planstrategi for Gildeskål kommune » vedtatt at en boligpolitisk plan skal ferdigstilles i løpet av Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er også en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Bygningenes kvalitet, utforming og funksjonalitet regnes som en forutsetning for god kvalitet i kommunenes tjenestetilbud. Boligmassen har innvirkning på kommunens eldreomsorg, det påvirker kvaliteten i arbeidet med bosetting av flyktninger, det har betydning for elevene ved Meløy videregående skole, avd. Inndyr og det kan ha stor innvirkning på hvordan kommunen evner å rekruttere nye arbeidstakere. Det har også en betydning i et folkehelseperspektiv. I NOU 2011:15 «Rom for alle», understrekes kommunenes betydning og ansvar for gjennomføring av boligpolitikken. Det å lykkes med det boligpolitiske arbeidet er en forutsetning for å lykkes med å løse andre velferdsoppdrag. Kommunen har et særskilt ansvar som tjenesteyter overfor følgende to grupper - Vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder: o Flyktninger o Utviklingshemmede o Personer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiske lidelser o Eldre personer med særskilte behov og funksjonshemmede I tillegg ønsker kommunen å føre en offensiv politikk også overfor ordinært boligsøkende. Dette gjelder særskilt følgende grupper: o Unge i etableringsfasen o Tilflyttere og arbeidsinnvandrere o Personer som ønsker å prøvebo i kommunen o Kommunalt ansatte Gildeskål kommune har vært og skal være en aktiv samfunnsutvikler. Å ligge i forkant på boligområdet får positive ringvirkninger innen andre tjenesteområder. Vurdering: Boligpolitisk plan er et viktig verktøy for å nå de overordnede mål i Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 1.mars For å oppnå disse legges følgende mål til grunn for kommunens boligpolitikk i : 1. Boligutviklingen i Gildeskål skal følge befolkningens boligbehov, med tanke på antall boliger, typer boliger og beliggenhet. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkehelseperspektiv. Gildeskål kommune skal ha en bolig- og utleiepolitikk som bidrar til et velfungerende boligmarked. 2. Gildeskål kommune skal tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet, samt stimulere til at flere som i dag leier kommunal bolig går fra å leie til å eie egen bolig. Det boligsosiale arbeidet skal ha fokus på bomiljø og bokvalitet. -33-

34 Gildeskål har et mål om innbyggere i 2027, dette ligger noe over dagens prognoser. Med utgangspunkt i befolkningstall pr (2.043) innebærer dette en gjennomsnittlig økning på ca. 20 innbyggere pr. år i kommuneplanperioden. Ut fra et gjennomsnittlig anslag på 3 personer pr boenhet tilsier dette ca. 7 boenheter pr år. Av erfaring viser det seg at forholdsvis mange av flyktningene og nyrekrutterte ansatte er enslige, samtidig ser vi at boligsosiale behov øker. Antall boenheter bør derfor justeres opp til anslagsvis pr år. Dette betyr at kommunen for å realisere kommuneplanens mål har behov for anslagsvis flere boenheter i perioden for å dekke befolkningsvekst og økte boligsosiale behov. Flyktningene vil utgjøre en vesentlig del av denne veksten. Med fratrekk for boenheter som planlegges ferdigstilt i privat regi og potensielt kommunalt/privat boligtomtesalg, +/- 40 boenheter/ tomter jf kap. 2.2, ligger kommunen an til et totalt behov på ca nye boenheter/ tomter i perioden Oppsummeringen av de enkelte brukergrupper nedenfor viser at dette tallet er reelt og faktabasert ut fra de behov vi ser i dag, og det etterslep av boenheter som foreligger særlig mht. flyktninger. I anslagene er det ikke tatt høyde for at noen av våre innbyggere årlig faller bort. Dette burde tilsi en viss frigjøring av eneboliger til den yngre garde, men erfaringsmessig viser det seg ofte at disse boenhetene blir værende i familien og isteden benyttes som ferie-/fritidshus. Flyktninger: Gildeskål kommune har de siste årene tatt imot gjennomsnittlig 10 flyktninger årlig. I tillegg er det basert på erfaringer så langt, estimert et gjennomsnittlig årlig mottak på 5 kvoteflyktninger og 5 personer knyttet til familiegjenforening. Dette innebærer et betydelig økt behov for boliger de nærmeste årene. Så langt tyder og erfaringene på at flyktningene blir værende utover de 5 årene kommunen får tilskudd for dem. For å frigjøre to eneboliger og to leiligheter som i dag brukes til bofellesskap for til sammen 12 personer, er det behov for å bygge småhus/leiligheter med ett soverom. IMDI viser og til at de fleste som blir bosatt er enslige flyktninger, det vil derfor være hensiktsmessig å bygge småhus/leiligheter som passer denne gruppen. Kommunen ønsker også å bosette familier. Det er ønskelig å få bosatt 3-4 familier pr. år. Det medfører behov for småhus/leiligheter med 2 soverom. Noe som og dekker behovet for de som får innvilget familiegjenforening. Eldre/funksjonshemmede: Når det gjelder eldre bekrefter prognosene for befolkningsutvikling fra NKF at Gildeskål kommune hadde «eldrebølgen» (80+) i årene Fra 2009 og frem til 2025 vil det være en jevn nedgang i antall eldre over 80 år, mens det i aldersgruppen år vil være en jevn økning. Ved dreining av tjenester til mer hjemmebaserte tjenester og økt bruk av velferdsteknologi, er det en målsetting at aldersgruppen år i hovedsak skal motta tjenester i eget hjem. For personer med funksjonshemning foreligger ikke noe økt boligbehov. Med dette som bakteppe vurderes behovet for omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede som dekket for flere år fremover. Ved renovering, ev sanering og gjenoppbygging av aldersboliger i form av nybygg, bør det vurderes hvorvidt kommunen skal benytte muligheten til å øke antall omsorgsboliger, med sikte på å møte økningen i aldergruppen 80+ fra Disse enhetene kan i mellomtiden disponeres av andre aktuelle brukergrupper. Utviklingshemmede: For gruppen utviklingshemmede mangler kommunen pr i dag boliger som er egnet for å tilby heldøgns-tjenester ved behov. For en bruker med særskilte behov er det etablert et midlertidig botilbud i underetasjen på Nygårdsjøen eldresenter, mens andre bor i egne boliger eller i omsorgsboliger på GIBOS. Behovet er 4-5 nye omsorgsboliger med tilrettelagt fellesareal og mulig rom for personalbase. Ordningen fra leie til eie er aktuell for noen i denne brukergruppen. -34-

35 Økonomisk vanskeligstilte: I dag har kommunen tre boliger som brukes til økonomisk vanskeligstilte. I denne gruppen er etterspørselen etter bolig høy. For å kunne dekke behovet er det behov for ytterligere 2-3 småhus/leiligheter. Rus/psykiske lidelser: Tre boliger disponeres av personer med rus-lidelse. Innenfor denne brukergruppen er det enkelte som bor hjemme, og som på grunn av rusproblematikk ikke kan fortsette med det. Fremover vil det være behov for 2 nye boliger i hhv 2018 og Ved GIBOS har kommunen 2 boenheter øremerket personer med psykiske lidelser. Ut fra dagens kartlegging vil det være behov for 2 ekstra omsorgsboliger til denne brukergruppen. I forbindelse med samhandlingsreformen har kommunen fått et økt krav om tilrettelagte boliger for disse to gruppene med mulighet for heldøgns-tjenester. Effektuering av krav om betaling for utskrivningsklare brukere innen rus/psykiatri kommer fra Kommunalt ansatte: I rekrutteringsøyemed har kommunen gjennom årene erfart et stort behov for gjennomgangsboliger til kommunalt ansatte. I dag opplever vi jevnlig at aktuelle kandidater pga. boligmangel vurderer om det er mulig å ta imot tilbud om jobb. Tilbakemeldinger fra organisasjonen tyder på at rundt 10 enheter, i første omgang, bør komme på plass så snart som mulig for å sikre rekrutteringen av lærere, sykepleiere og teknisk/administrative stillinger. Kommunen rekrutterer en del nyutdannede enslige, noe som gir behov for mindre enheter i form av leiligheter med 1 soverom. Det er og behov for større enheter, noe av det kan løses gjennom frigjøring av enhetene som i dag er bofellesskap for flyktninger. Andre: Boenhetene knyttet til brukergruppen «andre» bør prioriteres til personer som ønsker å prøvebo/unge i etableringsfasen, som tar sikte på etablering i kommunen. Det å flytte til Gildeskål vil for mange vil være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig en stund før de eventuelt kjøper eller bygger selv. I tillegg har Gildeskål en større andel pendlere inn til kommunen, som kan utløse et behov for mindre boenheter/hybler, dette inn mot en regionarbeidsmarkeds-tenkning for å sikre kommunens kompetansebehov. Elever i videregående skole: Kommunen ser ikke at det er behov for å øke kapasiteten knyttet til denne gruppen. Tomter: Det etterspørres flere byggeklare tomter lokalisert til kommunens tettsteder, særlig på Inndyr. Det er vanskelig å anslå behov, men det er viktig at kommunen er i forkant og har byggeklare og attraktive tomter til salgs når potensielt nye innbyggere spør. Dette medvirker til positiv omdømmebygging og synliggjør en positiv kommune med utstakt ønske om og muskler for vekst. Kommunen har en uttalt målsetting om å tilrettelegge for innbyggervekst med fokus på barnefamilier og yrkesaktive jf Kommuneplanens samfunnsdel. -35-

36 De enkelte brukergruppers behov er konkretisert i tabellen nedenfor. Økt boligbehov samlet Sum Omsorgsboliger for personer med utviklingshemming 4 4 Omsorgsboliger eldre og funksjonshemmede Omsorgsboliger for personer med psykisk lidelse 2 2 Småhus/leiligheter for personer med rus lidelse Småhus/leiligheter til flyktninger 1 soverom Småhus/leiligheter til flyktninger 2 soverom Småhus/leiligheter vanskeligstilte 2 2 Videregående skoleelever hybelhus Kommunalt ansatte Andre Kommunale byggeklare tomter Sum Kartleggingen viser at kommunen kan bidra til å sikre videre vekst og positive synergieffekter gjennom å prioritere boenheter til flyktninger og nyansatte i kommunale stillinger. Likeså tilby byggeklare attraktive tomter for de som ønsker å etablere seg i kommunen og de som etterhvert blir klare til å ta steget fra leie til eie/bygge. Dernest viser gjennomgangen at det og er behov for å prioritere innbyggere med ulike omsorgsbehov. Det er viktig at kommunen bidrar til sirkulering i kommunalt disponerte boliger gjennom overgang fra leie til mulighet for å finne seg noe å eie eller bygge på egen tomt. Dette gjelder særskilt kommunalt ansatte og flyktninger. På den måten sikres bruksrotasjon i boligmassen og kommunen unngår å eie for mye. Ved å øke gjennomstrømmingen, vil trolig behovet for nye boliger i kommunal sektor flate ut på sikt, og ikke være så fremtredende som nå. Men før man kommer seg dit anbefales det at kommunen etablerer et høyere nivå på antall tilgjengelige boliger i kommunal og/eller privat regi enn det som er i dag. Det er en kommunal oppgave å bidra til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette betyr imidlertid ikke at man må tilby kommunalt eid leiebolig. Man kan også bistå vanskeligstilte med å etablere seg i det ordinære boligmarkedet. Ofte vil en kommunal leiebolig være en midlertidig løsning i påvente av en mer permanent ordning. For en del vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet, kan årsakene ligge i utfordringer som vil vedvare over lengre tid. Det vil da være naturlig at kommunen også bidrar med assistanse i en lengre tidsperiode. I Gildeskål kommune inngås det nå hovedsakelig tidsbegrensede leiekontrakter med en botid på 3 år. Likevel er det noen leietakere som fortsetter leieforholdet ut over de første tre årene. Dersom dette skyldes andre forhold enn at de regnes som vanskeligstilte i boligmarkedet, er det grunnlag for å se nærmere på hvordan boligmassen kan utnyttes bedre. For å stimulere til privat boligbygging er det viktig at Gildeskål kommune også ser andre muligheter enn det rent kommunale tilbudet. Det er derfor sentralt at kommunen har en dialog med private aktører inkl Husbanken. Det er og avgjørende at man har tomter klare for utbygging idet etterspørselen er der, enten kommunalt eller privat. Reguleringsprosesser tar gjerne tid, og det koster å opparbeide tomter slik at de er byggeklare. Det har de senere år vist seg et større behov for mindre boenheter, både ifm med bosetting av flyktninger, videregående skoleelever og ved rekruttering av nye kommunalt ansatte. Gjennom disponering av flere små boenheter gis kommunen større fleksibilitet sml. med store boliger. Selv om befolkningsprognoser ikke er sikre, kan det slås fast at en eventuell vekst vil avhenge av om kommunen faktisk legger til rette for det, bl.a. gjennom boligpolitiske tiltak. Dersom det ikke finnes tilgjengelige boliger eller boligtomter til de som ønsker å bosette seg i kommunen, risikerer vi at den potensielle veksten uteblir. -36-

37 Med utgangspunkt i kommunens boligpolitiske målsettinger vil Gildeskål kommune jobbe aktivt og målrettet for økt boligetablering, i tett samarbeid med Husbanken og private aktører, med sikte på å finne nye, dagsaktuelle og lokale løsninger i felles regi. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at «Boligpolitisk plan for Gildeskål kommune » vedtas slik den foreligger i denne sak, med årlig oppfølging og rullering av tiltaksdel ifm budsjettbehandlingen (Handlingsdel med Økonomiplan). -37-

38 Boligpolitisk plan - Gildeskål kommune Versjon pr

39 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn Nasjonale målsetninger og gjeldende lovverk Kommunens overordnede målsetninger og relasjon til øvrig planverk Organisering av boligforvaltning Rullering av boligpolitisk plan GENERELL BOLIGUTVIKLING Generelt om boligbehov i årene som kommer Hovedtrekk ved boligmarkedet i Gildeskål Virkemidler på boligområdet BOLIGSOSIALE FORHOLD Boligsosialt arbeid Vanskeligstilte Flyktninger Utviklingshemmede Rus og/eller psykisk lidelse Eldre og funksjonshemmede Fra leie til eie Husbankens virkemidler HANDLINGSDEL Oppsummering boligbehov med tiltaksplan for Øvrige føringer for kommunens boligpolitiske arbeid

40 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Gildeskål kommune har administrativt og politisk fokus på å være en aktiv aktør på boligområdet. Dette gjelder som tilrettelegger, eier, leietaker og pådriver for boligbygging. Kommunen har imidlertid ikke hatt en boligpolitisk plan. Kommunestyret har i vedtak 36/2016 «Planstrategi for Gildeskål kommune » vedtatt at en boligpolitisk plan skal ferdigstilles i Nasjonale målsetninger og gjeldende lovverk Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er også en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Bygningenes kvalitet, utforming og funksjonalitet regnes som en forutsetning for god kvalitet i kommunenes tjenestetilbud (NOU 2004:22). Boligmassen har innvirkning på kommunens eldreomsorg, det påvirker kvaliteten i arbeidet med bosetting av flyktninger, det har betydning for elevene ved Meløy videregående skole, avd. Inndyr og det kan ha stor innvirkning på hvordan kommunen evner å rekruttere nye arbeidstakere. Det har også en betydning i et folkehelseperspektiv, slik Stortingsmelding nr. 17 ( ) påpeker: «Helsa blir skapt der folk lever og bur. Det betyr at omsynet til bustaden, bumiljøet, nærmiljøet og lokalsamfunnet må inkluderast i arbeidet for god folkehelse. Å ha ein god og trygg bustad er i seg sjølv bra for helsa. Bustadene må også vere utforma slik at dei kan førebyggje sjukdom og skadar, og slik at dei utgjer ei ramme for helsefremjande og førebyggjande arbeid.» I NOU 2011:15 «Rom for alle», understrekes kommunenes betydning og ansvar for gjennomføring av boligpolitikken. Det å lykkes med det boligpolitiske arbeidet er en forutsetning for å lykkes med å løse andre velferdsoppdrag. Utvalget identifiserer fem suksesskriterier for at kommunene skal lykkes: Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Disse kritiske faktorene må søkes oppnådd på en måte som er tilpasset den enkelte kommunes forutsetninger, både når det gjelder utfordringer, politiske målsetninger og rammebetingelser. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovens formål skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven skal også bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Konkret innebærer dette at kommunen skal «medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» I følge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester, her vil tiltak i egne bomiljø være viktig. Kommunen skal videre medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det pga. alder, funksjonshemming eller andre årsaker

41 Plan- og bygningsloven (PBL) stiller formelle krav til byggesaksbehandling, samt om at universell utforming skal ivaretas i planlegging og gjennomføring av det enkelte byggetiltak. I tillegg legger loven føringer på kommunen som utviklingsaktør, bla. ved å stille formelle krav til planlegging for å sikre at kommunen legger til rette for «utvikling og samordnet oppgaveløsning». Det presiseres at boligpolitisk plan ikke omfattes av plan- og bygningslovens krav til planprosess. 1.3 Kommunens overordnede målsetninger og relasjon til øvrig planverk Gildeskål kommune har vært og skal være en aktiv samfunnsutvikler. Å ligge i forkant på boligområdet får positive ringvirkninger innen andre tjenesteområder. Bl.a. gjelder dette kommunens evne til å tiltrekke seg nye innbyggere, bidra til trivsel og trygge bomiljø, sikre arbeidsplasser, samt skape utvikling gjennom investering i bolig, i offentlig så vel som privat regi. Kommuneplanens overordnede målsetninger og strategier for å nå disse, speiler de utfordringer Gildeskålsamfunnet står overfor i årene som kommer. Kommuneplanens samfunnsdel er bygd opp av fire temadeler, og følgende mål relaterer seg direkte og indirekte til det boligpolitiske arbeidet: Tema 1 - Befolkning/bosetning og boliger Gildeskål har 2250 innbyggere i med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (20-66 år) Kommunen er en attraktiv bo-region for arbeidspendlere Gildeskål har en moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov Kommunen har fokus på utvikling av tettstedene i kommunen Gildeskål er preget av trivsel og bolyst Tema 2 - Levekår - oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant de unge Gildeskål skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg Tema 3 - Verdiskapning og næringsutvikling Gildeskål har 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag Kommunen har flere kompetansearbeidsplasser enn i dag Tema 4 - Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft Gildeskål kommune skal være åpen, offensiv, innovativ og sette innbyggeren i fokus Kommunen skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere Gildeskål kommune skal være en foregangsorganisasjon innen folkehelse i kommunen Boligpolitisk plan er et viktig verktøy for å svare på utfordringene og nå kommunens overordnede mål. For å oppnå disse legges følgende mål til grunn for kommunens boligpolitikk i : 1. Boligutviklingen i Gildeskål skal følge befolkningens boligbehov, med tanke på antall boliger, typer boliger og beliggenhet. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkehelseperspektiv. Gildeskål kommune skal ha en bolig- og utleiepolitikk som bidrar til et velfungerende boligmarked. 2. Gildeskål kommune skal tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet, samt stimulere til at flere som i dag leier kommunal bolig går fra å leie til å eie egen bolig. Det boligsosiale arbeidet skal ha fokus på bomiljø og bokvalitet

42 Overfor følgende to grupper har kommunen et særskilt ansvar som tjenesteyter: Vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder: o Flyktninger o Utviklingshemmede o Personer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiske lidelser o Eldre personer med særskilte behov og funksjonshemmede I tillegg ønsker kommunen å føre en offensiv politikk også overfor ordinært boligsøkende. Dette gjelder særskilt følgende grupper: o Unge i etableringsfasen o Tilflyttere og arbeidsinnvandrere o Personer som ønsker å prøvebo i kommunen o Kommunalt ansatte I tillegg har kommunen bygd hybelhus for elevene ved Meløy vidg. skole, avd. Inndyr. Av øvrig planverk, jf planstrategi for ,som er relatert til det boligpolitiske arbeidet, og da især det boligsosiale aspektet, nevnes: Kommunens oversiktsdokument over folkehelsesituasjonen, ferdigstilt januar Pågående arbeid «Ruspolitisk plan med Alkoholpolitisk handlingsplan, ferdigstilles «Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg», utarbeides i løpet av Strategisk næringsplan, utarbeides i Personalpolitisk handlingsplan, revideres i Organisering av boligforvaltning Gildeskål Eiendom KF ble lagt ned og overført Gildeskål kommune. Oppgavene er i dag tillagt Teknisk avdeling. Gjennom dette er administrative effektiviseringer oppnådd og det helhetlige boligfaglige arbeidet styrket på tvers av organisasjonen, med de synergieffekter det gir. Videre er renholderne fra organisert direkte under leder for den enhet de renholder, med en ledende renholder som ivaretar faglig kompetanseutvikling og veiledning på tvers av organisasjonen. Ifm prosjekt «fortettet omsorg og service» (vår 2015) ble det vedtatt endringer i kommunens boligarbeid for å bli mer tilgjengelige for våre innbyggere. I det daglige skal servicekontoret fungere som administrativ «førstelinjetjeneste» og bidra med generell informasjon rundt kommunale boliger og kunne ta imot og være behjelpelig med søknader. Helhetsfokus og tverrfaglighet i boligarbeidet ivaretas gjennom boligtildelingsgruppens sammensetning med virksomhetslederne for Teknisk avdeling, Helse og sosial og Pleie og omsorg som medlemmer. Teknisk avdeling ivaretar sekretær-/administrasjonsfunksjonen. Ved behov trekkes og annet relevant fagpersonale inn i gruppens arbeid. Teknisk avdeling ivaretar administrasjon av utleieboliger. Boligutvikling- og forvaltning er et sentralt og gjennomgående tema i rådmannens ledergruppe. Bostøtte og startlån ivaretas av NAV kontor (Helse og sosial), bostøtte kan og søkes via Husbankens nettside. 1.5 Rullering av boligpolitisk plan Boligpolitisk plan gjelder perioden Tiltaksdel rulleres hvert år ifm budsjettbehandlingen (Handlingsdel med Økonomiplan), og plan som helhet rulleres ved behov, minimum hvert fjerde år

43 2 GENERELL BOLIGUTVIKLING 2.1 Generelt om boligbehov i årene som kommer Befolkningsutvikling Framskriving Gildeskål kommune mot 2027, pr.1.januar. Gjennomsnittet for utviklingen i fylket lagt til grunn for framskrivning (SSB/Panda) Gildeskål år år år år år år år år år år og over Sum Iflg fremlagte prognoser fra NFK vil Gildeskål oppleve en positiv utvikling i folketall de neste årene, fra innbyggere pr til pr I kommuneplanen for er det satt en overordnet målsetting om et innbyggertall på i NFK ligger litt høyere i sine prognoser enn SSB, da NFK har tatt høyde for regionale forhold. Prognosene viser vekst, men at det kan ta noe lengre tid å «komme i mål», med mindre det settes i gang målrettede tiltak. Selv om befolkningsprognoser ikke er sikre, kan det slås fast at en eventuell vekst vil avhenge av om kommunen faktisk legger til rette for det, bl.a. gjennom boligpolitiske tiltak. Dersom det ikke finnes tilgjengelige boliger eller boligtomter til de som ønsker å bosette seg i kommunen, risikerer vi at den potensielle veksten uteblir. Aldersfordelingen i befolkningen vil ifølge prognosen preges av følgende hovedtrekk frem mot 2027: 0 åringene faller fra 19 i 2016 til 16 i 2017, og er deretter relativt stabile i perioden. 1-5 åringene faller fra 100 i 2016 til 88 i 2017, for så å øke smått og jevnt til 96 i Antall barn i grunnskolealder 6-15 går ned fra 223 i 2016 til 212 i 2017, og holder seg deretter relativt stabilt i perioden og ender på 209 i Yrkesaktive øker fra i 2016 til i Et positivt trekk er at det er gruppen i mest fertil alder (20-44) som øker fra 560 (27,4 %) i 2016 til 639 i 2027 (30 %). Gruppen øker fra 104 i 2016 til 132 i 2027, mens andelen over 90 går jevnt ned. Det er viktig å merke seg at i gruppen 80+ vil det samlet sett være en jevn nedgang frem til

44 Innvandring Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB, Tabell: 7108) Gildeskål Menn Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Kvinner Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania SUM Innvandring betyr mye for befolkningsutviklingen i Gildeskål kommune. Kommunen ligger over snittet for Nordland fylke. Trolig må fremtidens behov for arbeidskraft dekkes gjennom innvandring fra utlandet. Det er derfor viktig å ha fokus på å rekruttere og beholde de innvandrerne som kommer for å fortsette den positive befolkningsutviklingen i kommunen. Pendling 804 personer har Gildeskål som arbeidssted, av disse var det pr personer som pendlet til Gildeskål fra andre kommuner, hovedsakelig fra Bodø og Meløy. I kommunen er det bosatt 928 yrkesaktive, av disse pendlet 258 personer fra Gildeskål til andre kommuner, hovedsakelig til Bodø, Meløy og «resten av landet». 670 personer har Gildeskål både som bosted og arbeidssted. Rekruttering av arbeidskraft til kommune og privat næringsliv Kommunen vil ha behov for å rekruttere rundt 45 årsverk de neste10 årene. På hvilket tidspunkt behovet oppstår i denne 10 års perioden avhenger av hvor lenge ansatte står i jobb. Grunnlaget for anslaget er at kommunen vil opprettholde dagens bemanning men samtidig erstatte de som går av med pensjon. Mange av de nyansatte må rekrutteres utenfra kommunen, og det er dermed behov for ny bolig idet de ansettes. For flere vil det å flytte til Gildeskål være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig for en periode før de eventuelt kjøper. Pr er det 9 ansatte i kommunen som leier kommunal bolig. I lys av kommunens rekrutteringsbehov vil det være behov for flere nye boliger for å kunne rekruttere nye kommuneansatte. Tilbakemeldinger fra bedrifter i kommunen er at mangel på boliger er en utfordring. Unge i etableringsfasen Unge i etableringsfasen vil være en viktig gruppe for å realisere en potensiell befolkningsvekst. Aldersgruppen viser gode prognoser for kommunen. Her kan viktige tiltak være å øke gjennomstrømming i kommunale boliger, prioritering ved tildeling og bedre informasjon om husbankens virkemidler overfor denne gruppen

45 2.2 Hovedtrekk ved boligmarkedet i Gildeskål Sammensetning av boliger i kommunen Boliger i Gildeskål kommune, etter bygningstype (SSB, Tabell: 06265) Gildeskål Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper SUM Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Boligmassen i Gildeskål består i stor grad av eneboliger. I de siste årene har dette endret seg noe, og det har og blitt bygget andre typer boliger. Det har de senere år vist seg et større behov for mindre boenheter, både ifm med bosetting av flyktninger, skole-elever på videregående og ved rekruttering av nye kommunalt ansatte. Gjennom disponering av flere små boenheter gis kommunen større fleksibilitet sml. med store boliger. Tomter Oversikt over kommunale boligtomter i Gildeskål kommune Regulerte, Kommunale boligtomter Byggeklare ikke byggeklare Fremtidig planlagt regulering Nygård 1) 8 Inndyr, Skeineshaugen 1 Inndyr, Breihaugen 1 Mevik 1) 1 Lekanger 2) 2 Våg. Vasseliheia 1) 3) 2 Sørarnøy 4) 1 Nygård 5) 6 Nygård 6) 15 Inndyr, B2 v/ tidl. Solvikvatnet 4) 4 Inndyr, Solvikhaugen II 7) 14 Mevik 15 Inndyr, Storsteinan 15 Nygård (ca.tall) 10 Sum ) Privat vannverk 2) Krever geoteknisk vurdering 3) Ikke offentlig avløp 4) Må bygges vei 5) Ved å bygge ca. 100 m vei, forlenge vann og kloakk 6) Ved å bygge mer vei, legge vann og kloakk. Kommunal kloakk, privat vannverk. 7) Revidert plan ikke endelig vedtatt I Økonomiplan er det satt av 5 mill. pr. år i perioden til å gjøre kommunale tomter byggeklare. Fra 2017 og utover i økonomiplanperioden vil salg av byggeklare boligtomter finansiere utviklingen av nye boligtomter

46 På det nåværende tidspunkt finnes det ingen fullstendig oversikt over private boligtomter annet enn mulighetene gitt i kommuneplanens arealdel. Det kan likevel nevnes noe av det som pågår i regi av private aktører knyttet til tomter og boenheter, bl.a.: - Nygård, byggeprosjekt 12 leiligheter lagt ut for salg - Flere regulerte tomter Nygård, i samme reguleringsplan som byggeprosjekt over - Inndyr, 6 leiligheter prosjektert - Inndyr, 2 leiligheter til salgs (kan gjøres om til 4 boenheter) - Inndyr, 2 boligtomter til salgs - Sandhornøy, 2 leiligheter til salgs (ev hele to-mannsboligen) - Sørarnøy, 3 boligtomter For å stimulere til privat boligbygging er det viktig at Gildeskål kommune også ser andre muligheter enn det rent kommunale tilbudet. Det er derfor sentralt at kommunen har en dialog med private aktører inkl Husbanken på dette området. Utover dette vektlegger kommuneplanens arealdel at ny boligbygging fortrinnsvis skal skje med fokus på fortetting og nærhet til eksisterende infrastruktur, selv om kommunen også legger opp til å tilrettelegge for boligbygging i spredtbygde områder. Boligmasse kommunen disponerer Antall kommunalt disponerte boliger fordelt på ulike brukergrupper Brukergrupper Kommunale boliger *) Eksterne boliger Sum Vanskeligstilte 3 3 Rus 3 3 Psykiatri 3 3 Flyktninger Aldersboliger 8 8 Omsorgsboliger til eldre Eldresenter Funksjonshemmede 1 1 Utviklingshemmede (3 i omsorgsbolig) 5 5 Videregående elever hybelhus **) Kommunalt ansatte 9 9 Andre ***) 4 4 Sum *) Inklusiv boenheter i boligstiftelsen Gildebo **) En av boenhetene er tilrettelagt for funksjonshemmede ***) Personer som er kommet til kommunen og innbyggere fra kommunens øyer som ønsker leie bolig. Pr. i dag disponerer kommunen 110 boenheter gjennom eie og framleie. Kommunale boliger er hovedsakelig lokalisert på Inndyr, Nygårdsjøen og Sandhornøy, mens de eksterne ligger på Inndyr. Kommunale boliger består av leiligheter, rekkehus, hybelhus og eldresenter, de eksterne består for det meste av leiligheter

47 2.3 Virkemidler på boligområdet Målrettet planlegging og regulering Kommuneplanens samfunnsdel skal si noe om hvordan kommunen ønsker å utvikle seg. Samfunnsdelen legger føringer for all annen kommunal planlegging, herunder også arealdel. Gjennom arealplanen skal kommunen styre utviklingen på boligområdet. Her legges overordnede retningslinjer mht. hva de forskjellige arealene skal brukes til, slik at det blir enklere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder. Gildeskål kommunes kommuneplan med samfunns- og arealdel ble vedtatt 1.mars Aktiv bruk av kommunale virkemidler Ved å innta en aktiv rolle overfor de utfordringene som kommunen og dens innbyggere står overfor, vil kommunen i større grad kunne styre utviklingen i den retning som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel har pekt ut. Virkemidler som kan vurderes for å styre boligutviklingen: Bruk av områderegulering for å sikre større, mer helhetlige og bedre lokaliserte boligområder. Krav om felles reguleringsplanlegging for flere eiendommer innenfor et område. Avvisning av delregulering av enkelteiendommer og krav om at grunneiere i større grad må regulere hele områder i sammenheng. Tilrettelegging for kommunikasjon og koordinering mellom grunneiere, utbyggere og andre interessenter. Bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel for å klargjøre finansiering og framdrift i byggeprosjekter. Krav om antall boliger i et område, utnyttelsesgrad, største og minste boligstørrelse, samt andre krav til bygningers utforming. Dette er eksempler på virkemidler kommunen kan benytte som lokal reguleringsmyndighet. I tillegg er faktorer som attraktive arbeidsplasser, digital infrastruktur, samferdsel og felles sosiale og kulturelle arenaer noen av elementene som er viktige med hensyn til bosetting og tilflytting. Tomtepolitikk Dersom Gildeskål kommune skal kunne ta imot en potensiell befolkningsvekst, er det avgjørende at man har tomter klare for utbygging idet etterspørselen er der, enten kommunalt eller privat. Reguleringsprosesser tar gjerne tid, og det koster å opparbeide tomter slik at de er byggeklare. Kommunen bør sørge for at det er tilgengelige tomter. Dette kan gjøres gjennom at kommunen selv etablerer boligfelt og ved at man samarbeider med private initiativtakere om regulering av boligfelt. Det vises forøvrig til kap.2.2 mht. tomter og boligmasse kommunen disponerer. Husbankens virkemidler Det er potensiale for å øke innsatsen på dette området. Startlån, grunnlån og investeringstilskudd er de ordningene som er mest aktuelle å øke bruken av. I tillegg til å gi stor gevinst for de som gjennom disse ordningene får hjelp til å etablere seg i egen bolig, viser erfaringene fra Hamarøy kommune (Hamarøymodellen) at Husbankens virkemidler kan ha stor effekt, også i det ordinære boligmarkedet. I tillegg til at det bør jobbes med de ordinære tilskuddene fra Husbanken, bør det arbeides aktivt med fra leie til eie prosjekter

48 3 BOLIGSOSIALE FORHOLD 3.1 Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre hvert enkelt menneske sine forutsetninger for å mestre sin bolig- og livssituasjon. Bolig- og sosialstøtte må sees i en helhet og sammenheng. Boligprisene er steget de siste årene og det har vært med på å vanskeliggjøre boliganskaffelse for flere grupper. Mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt dem det gjelder og kan i noen tilfeller føre til forsinket og manglende rehabilitering. Boligsosialt arbeid er med på å inkludere og fremme selvbestemmelse. Tilfredsstillende bolig er et grunnleggende element i bekjempelse av fattigdom. Å eie bolig kan for mange ha stor betydning. Som vanskeligstilte menes først og fremst husstander som står uten egen bolig, som har bolig hvor leieforholdet står i fare for å opphøre, eller som har en lite egnet bolig. Dette kan være personer som er økonomisk vanskeligstilte, flyktninger, psykisk utviklingshemmede, bevegelseshemmede, personer med andre funksjonshemminger, rusmiddelmisbrukere, personer med psykiske lidelser, eldre, sosialt vanskeligstilte og unge i etableringsfasen. De vanskeligstilte gruppene fordrer forskjellige løsninger, forskjellige tiltak og variert grad av oppfølging. Ved hjelp av bedre boforhold og bedre botiltak kan disse gis økte forutsetninger for en vellykket rehabilitering. For noen av de vanskeligstilte på boligmarkedet er situasjonen slik at rehabilitering ikke er mulig. For denne gruppen blir det viktigste å skaffe tilrettelagte boliger med tett oppfølging og om nødvendig heldøgns-tjenester. Hjelpen blir ofte best om tjenesteyterne er i et begrenset antall, dvs. egen personalgruppe, og fokuset er på en best mulig hverdag. Grunner til at den enkelte ikke mestrer å løse boligproblemet er kompliserte og ofte sammensatte, og må sees i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet og arbeidsmarkedet. Gildeskål kommune ønsker gjennom brukerperspektivet å styrke enkeltindividets rettigheter. Brukerperspektivet handler om respekt, verdighet og fokus på hvilke behov brukeren har. Dialogen med bruker og tjenestetilbudet blir sentral slik at samhandlingen blir optimal med tanke på at bruker blir hørt. Brukermedvirkning, både på systemnivå og i forhold til tildelingen av bolig til enkeltbrukere, er viktig for å få til løsninger som er tilpasset brukerens behov

49 3.2 Vanskeligstilte De som regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet kan deles inn i to hovedgrupper; personer med lavinntekt, som enten bor i en uegnet bolig eller har høy boutgiftsbelastning, og bostedsløse. Personer med lav inntekt - I utgangspunktet er det forhold knyttet til inntekt og bosituasjon som gjør at man regnes som vanskeligstilt på boligmarkedet. Det understrekes at dette er en svært heterogen gruppe, og at personer fra alle deler av samfunnet kan være vanskeligstilt i boligmarkedet. Personer i enkelte grupper vil imidlertid oftere falle inn under denne definisjonen, da de gjerne har en begrenset økonomi. Dette kan gjelde for flere av de spesifikke gruppene som vil bli nærmere omtalt i kap Bostedsløse - Husbanken definerer bostedsløs som: «Personer som ikke disponerer egen eller leid bolig og er henvist til tilfeldig boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Det omfatter også personer som oppholder seg i institusjon, hospits eller lignende, som ikke har egnet bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted innen to måneder eller mindre» (Husbanken m.fl. 2005). Når det gjelder akutt bostedsløse, har kommunen frem til i dag som regel løst dette ved å benytte Heimsjyen. Dette er et kostbart tiltak og ingen god løsning på sikt. For enkelte brukere med utfordringer tilknyttet rus- og eller psykiatri, har dette alternativet ikke vært hensiktsmessig med tanke på sikkerhet for utleier og øvrige beboere. Samtidig som det er viktig å løse en akutt bosituasjon bør fokuset være på løsninger som gir mulighet for mest mulig stabil bosituasjon på lengre sikt. Geografiske forhold spiller også inn, da det i enkelte tilfeller er hensiktsmessig å ha spredte boalternativer for enkelte brukergrupper. Norge er preget av høy bostandard. 8 av 10 eier sin bolig, og boligene blir stadig bedre. Bolig er imidlertid ikke et gode som er likt fordelt. Husholdninger med lav inntekt bor oftere trangt og opplever oftere problemer med for eksempel fukt/råte, enn andre. For de fleste vanskeligstilte er økonomi og finansieringsproblemer den største hindringen for å skaffe seg bolig og bli boende. For andre kan det være vanskelig å skaffe seg en bolig som er tilpasset behovene deres, eller de trenger bistand for å kunne ivareta boforholdet. NOU 2011: Rom for alle anslo at det var ca vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge. Innvandrerfamilier er overrepresentert, og i underkant av 25 % er barnefamilier. Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Barn i lavinntektsfamilier bor ofte trangere og dårligere enn andre, og familien eier sjelden boligen. I Norge bor de aller fleste i eide boliger. Noen familier leier bolig, og noen få av dem igjen leier av kommunen. Barneperspektiv må legges til grunn i boligsosialt arbeid. En del familier har store økonomiske utfordringer, men vil på sikt kunne kjøpe sin bolig dersom de bistås med råd/veiledning og støtte knyttet til økonomi. Familier med barn er en av de prioriterte målgruppene for Husbankens startlånsordning. Vanskeligstilte familier med barn må ivaretas og det er viktig at barna opplever at de bor stabilt til tross for at familien leier bolig. Ikke alle tar like godt vare på tildelt bolig. Det er gjennomgående store utgifter knyttet til vedlikehold kommunale boliger. Fuktskader er ett tilbakevendende problem i boliger til nyankomne flyktninger. Erfaringene tilsier at leilighetene/småhusene som skal bygges må være 2- og 3 roms, og ha lik standard. Dette for at både husleiekostnadene og vedlikeholdsutgiftene skal bli så lave som mulige. I kap følger en gjennomgang av de spesifikke målgrupper/sektorer, mens behovet for boliger oppsummeres i kap

50 3.3 Flyktninger Gildeskål kommune har de siste årene tatt imot gjennomsnittlig 10 flyktninger årlig. I februar 2015 inngikk Gildeskål kommune en samarbeidsavtale med Integrerings- og mangfolddirektorat (IMDI). Avtalen forplikter Gildeskål kommune til å ta imot 10 voksne flyktninger per år de neste tre årene ( ). I tillegg er det basert på erfaringer så langt estimert et gjennomsnittlig årlig mottak på 5 kvoteflyktninger og 5 personer knyttet til familiegjenforening. Dette innebærer et betydelig økt behov for boliger de nærmeste årene. Så langt tyder og erfaringene på at flyktningene blir værende utover de 5 årene kommunen får tilskudd for dem. Kommunene har ansvar for å bistå med førstegangsbolig for nyankomne flyktninger. IMDI melder at majoriteten av de som skal bosettes er enslige, i hovedsak menn. Det vil også være behov for noen familieboliger. IMDI etterspør stadig oftere bosetting av familier med familiemedlemmer som har funksjonsnedsettelser, derfor er det viktig å kunne tilby utleie av familiebolig som er tilrettelagt for funksjonshemmede. I Gildeskål er det stor etterspørsel etter små, rimelige utleieleiligheter. Kommunen har et utstrakt samarbeid med private utleiere om slike boliger til flyktninger. For å få til god integrering bør kommunen søke å unngå opphoping av enslige personer med flyktningebakgrunn på ett sted. I et integreringsperspektiv bør man også ta hensyn til hvordan de ulike lokalsamfunnene kan bidra ved bosetting, hvilke potensielle fordeler som ligger i en spredt bosetting, samt praktiske forhold knyttet til barnehage, undervisning og arbeidspraksis. Husbanken har en ordning med tilskudd til utleieboliger der det gis inntil 40 % tilskudd når kommunen bygger eller kjøper til bl.a. flyktninger. Ved hjelp av et slikt tilskudd kan kommunen kjøpe hensiktsmessige boliger som kan leies ut til disse. 3.4 Utviklingshemmede I dag bor gruppen utviklingshemmede delvis sentralisert på Inndyr, og delvis i andre deler av kommunen. Dersom boforholdene ikke legges til rette, kan flere etter hvert bli boende mer spredt, bl.a. fordi enkeltpersoner i gruppen både er i stand til, og ønsker å bo i egen bolig. Ved å legge boliger for utviklingshemmede i nærheten av hverandre, vil en kunne yte bedre tjenester med mulighet for heldøgns tilsyn for de som trenger det, og samtidig holde kostnadene nede. Pr i dag er enkelte personer med utviklingshemming bosatt i boliger som er tiltenkt andre grupper. Disse boligene skal etter hvert frigjøres for at kommunen skal kunne innfri sine forpliktelser gjennom samhandlingsreformen. Administrasjonen har mottatt henvendelser fra pårørende med ønsker om og behov for kommunalt tilrettelagte boliger. Det er behov for 4-5 nye omsorgsboliger med tilrettelagt fellesareal og mulig rom for personalbase. Flere i denne gruppen har trolig økonomi til å eie egen bolig og kan vurderes for deltakelse i fra leie til eie prosjekt

51 3.5 Rus og/eller psykisk lidelse Det er behov for boliger tilpasset brukere med psykiske lidelser eller som sliter med rusproblematikk og derav har lav boevne. Erfaringsmessig vet en at personer med utstrakt rusproblematikk påfører boliger stor slitasje. Boliger som er egnet til denne brukergruppen kalles gjerne «småhus» og bygges på en slik måte at de tåler hard bruk og stor slitasje. Alt fra materialvalg til planløsning og konstruksjoner velges ut fra formålet om å tåle hard bruk. Det bør vurderes nærmere hvordan boligene for brukere med rus og/eller psykiske lidelser kan fremskaffes, herunder hva slags eierform som egner seg, eller om det skal inngå i ett interkommunalt samarbeid. Det er behov for å øke denne type boliger med 6 enheter. For denne brukergruppa bør det og tenkes interkommunalt samarbeid i forhold til individuell oppfølging og bo-trening. Det er interesse fra flere i denne gruppen for å kunne eie egen bolig. For enkelte brukere antas det at dette kan ha en stor positiv effekt, både ut fra egen økonomi og livssituasjon. Det kan derfor vurderes å inkludere noen fra denne gruppen i et fra leie til eie prosjekt. 3.6 Eldre og funksjonshemmede Gildeskål kommune har som mål at eldre og personer med funksjonsnedsettelse skal bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Samhandlingsreformen har ført til at flere personer med helse- og omsorgsbehov forventes å kunne motta nødvendige tjenester i eget hjem. Det er derfor viktig å kunne bistå med både faglig veiledning og økonomiske ressurser overfor de som har behov for å gjøre tilpasning av egen bolig. Husbanken, NAV Hjelpemiddelsentral og kommunen kan samarbeide for å finne gode løsninger innenfor de tilskuddsordningene som finnes til slike formål. Befolkningsutviklingen i årene frem mot 2027 viser en økning for gruppen 67 år og eldre. Gruppen har en jevn økning i perioden, mens gruppen år er relativt jevn frem til 2025 hvor det øker. Gruppen over 90 går jevnt nedover i perioden. Utfordringene i forbindelse med samhandlingsreformen krever fleksible og robuste omsorgstjenester som håndterer mer komplekse oppgaver, med stadig trangere rammer i forhold til økonomi og kompetanse o.a. I forbindelse med prosjektet «fortettet omsorg og service» er det vedtatt en dreining av omsorgstjenesten til økt bruk av hjemmetjenester og reduksjon i antall institusjonsplasser. Omsorgstjenestene skal organiseres ut fra en tretrinns-modell i form av en «omsorgstrapp». Kommunal «omsorgstrapp» Hjemmetjeneste Omsorgsboliger Institusjon

52 Nivå en består i pleie- og omsorgstjenester gitt i eget hjem så lenge det er faglig og kostnadsmessig forsvarlig. Nivå to i omsorgstrappen består av omsorgsboliger, hvor eldresentrene i kommunen også er på dette nivået. Eldresentrene er vedtatt opprettholdt og det vurderes nødvendig med heldøgns- tjeneste der for å kunne ivareta trygghet og omsorgsbehov. Varierte og fleksible boløsninger innen er en forutsetning for å kunne løse de ulike og varierte utfordringene innen pleie og omsorg. Tredje nivå i omsorgstrappen er institusjonsplasser. Antall institusjonsplasser skal reduseres og skal være et tilbud til de personer som har et høyere omsorgsnivå enn det som kan ivaretas i eget hjem eller omsorgsbolig. For å ivareta fleksibilitet, kvalitet og kostnadseffektivitet ved bygging av nye omsorgsboliger til ulike brukergrupper er beliggenhet avgjørende, og de bør bygges nær Gildeskål bo- og servicesenter (GIBOS) for å utnytte og samkjøre de ressursene som allerede finnes der. Det vil også være sentrumsnært, og gi nærhet til lege, fysioterapi, fotpleie, aktivitetstilbud og annet sosialt samvær. Omsorgsboligene må ha universell utforming og være tilrettelagt for at beboerne kan motta heldøgns tjenester ved behov. Det må legges til rette for fellesareal og mulighet for personalbase, samt at antall boenheter kan utvides ved behov og tilpasses for flere brukergrupper. Synergieffekter av omsorgsboliger i form av brukere som opplever større grad av trygghet og fellesskap, kan medføre mindre behov for hjelp enn dersom de bor alene. Personalressurser settes inn etter behov, med tilgang rett hjelp og kompetanse til rett tid. Samling av flere tjenester og ulik fagkompetanse vil være positivt for et robust og utviklende fagmiljø og øke rekrutteringsmulighetene. Aldersboligene ved GIBOS er i gamle og er modne for en større renovering, ev sanering og gjenoppbygging. Hva som er mest hensiktsmessig økonomisk, kvalitetsmessig og faglig sett er ikke avdekt så langt, og må vurderes nærmere. Eldresentrene på Sandhornøy og Nygårdsjøen har behov for større periodisk vedlikehold/oppgradering for å kunne ivareta faglige og funksjonelle hensyn. «Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg» vil bli utarbeidet i løpet av 2017, her vil de fagkyndige vurderinger og avveininger mht. aldersboliger og eldresenter bli gjort

53 3.7 Fra leie til eie Det er flere blant de som regnes som vanskeligstilte i boligmarkedet i Gildeskål som kan være aktuelle for deltakelse i fra leie til eie prosjekt - både på bakgrunn av økonomi og uttrykte ønsker. Det kan være store positive effekter dersom man lykkes med dette, men det kan også være potensielle negative utfall. I Stortingsmelding nr. 17 ( ) Byggje bu leve. Ein bustadspolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar, står det bl.a.: Kommunane kan ha mykje å hente på å ha eit langsiktig perspektiv på eigaretablering allereie i ein tidleg fase, både når dei skaffar nye bustader, og når dei er i kontakt med leigarar og bustadssøkjarar. Dersom dei skaffar kommunale bustader som er integrerte i den ordinære bustadmassen, kan det vere lettare for den som bur der å bli ein del av eit lokalt fellesskap, og det kan vere lettare for kommunen å selje bustaden til leigaren. Leige-til-eige inneber at leigaren får rett til å kjøpe bustaden på eit seinare tidspunkt. Det kan vere både økonomiske og praktiske årsakar til at kommunen og leigaren ynskjer å gjere ein slik avtale. Ein slik opsjonsavtale er likevell ikkje ein naudsynt føresetnad for at leigaren kan kjøpe bustaden ho eller han bur i. Husbanken skal samle kunnskap om juridiske og administrative utfordringar og løysingar ved leige-til-eige-modellar, og bør spreie kompetanse mellom kommunane. 3.8 Husbankens virkemidler Husbanken forvalter en rekke boligpolitiske virkemidler. Mange av disse blir saksbehandlet av kommunen ut fra tildelte midler. Startlån Startlån skal bidra til at husstander som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Det vanligste er at startlån blir gitt til delfinansiering, men i helt spesielle tilfeller kan det også gis til fullfinansiering. Private banker krever at boliglånesøkere har egenkapital. Startlån kan gis til å dekke opp egenkapitalbehovet. Målgruppen for startlån kan være økonomisk vanskeligstilte, barnefamilier, enslige, enslige forsørgere, flyktninger eller personer med opphold på humanitært grunnlag. Lånet kan brukes til kjøp av bolig, utbedring av bolig, tilpasning av bolig, bygge ny bolig, refinansiering eller toppfinansiering. Det forutsettes at de som innvilges startlån klarer å betjene lånet sammen med ev annen gjeld de har. Boligen må også ha en verdi som ligger omkring det som er vanlig prisnivå i kommunen

54 Grunnlån Grunnlån kan gis til bygging av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger for prioriterte grupper. Til oppføring av nye boliger kan det gis grunnlån på inntil 80 % av kostnadene. Det forutsettes at boligen tilfredsstiller kravene til universell utforming og miljø. Ved utbedring av bolig kan grunnlån utgjøre inntil 100 % av utbedringskostnader husbanken godkjenner. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser kan søke om grunnlån. Det er husbankens region-kontor som saksbehandler og administrerer grunnlån. Tilskudd Boligtilskudd: Tilskuddet er ment til utbedring og/eller tilpasning av bolig for brukere som har nedsatt funksjonsevne. Ved søknadsbehandling tas det hensyn til søkers økonomiske situasjon. Boligtilskudd til etablering i egen bolig: Tilskuddet skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i egnet bolig. Tilskudd til prosjektering: I tillegg til ovennevnte virkemidler kan det også søkes tilskudd til prosjektering ved for eksempel ombygging eller tilpassing av bolig til funksjonshemmet. Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Man kan søke om bostøtte dersom husstanden har lave inntekter og høye boutgifter. Formålet med bostøtten er at de med lav økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig. Bostøtten blir behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgifter og husstandens samlede inntekter. Boligen det søkes bostøtte for må være en godkjent helårsbolig. Det må som hovedregel være en selvstendig bolig med egen inngang, kjøkkenfunksjon, bad/toalett og mulighet for hvile. Alle over 18 år med unntak av vernepliktige og studenter uten barn kan søke bostøtte. De som allerede er innvilget bostøtte trenger ikke søke på nytt, men har meldeplikt dersom det skjer endringer. Investeringstilskudd Hensikten med Husbankens investeringstilskudd er å stimulere til å fornye og øke antall plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Dette er et viktig tilskudd for kommunens fremtidige tilbud for denne gruppen, og kan bidra til å løse behovet for tilpasning av eksisterende boligmasse og/eller nybygg, for å møte morgendagens behov. Kommunens rolle Gildeskål kommune har gjennom vedtatte retningslinjer lagt et grunnlag for bruk av startlån, bostøtte og tilskudd til utbedring/tilpasning av boliger, for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen søker husbanken om lånemidler til videreformidling hvert år. Lånene som blir gitt følger gjeldende rentesats i Husbanken

55 4 HANDLINGSDEL 4.1 Oppsummering boligbehov med tiltaksplan for Gildeskål har et mål om innbyggere i 2027, dette ligger noe over dagens prognoser. Med utgangspunkt i befolkningstall pr (2.043) innebærer dette en gjennomsnittlig økning på ca. 20 innbyggere pr. år i kommuneplanperioden. Ut fra et gjennomsnittlig anslag på 3 personer pr boenhet tilsier dette ca. 7 boenheter pr år. Av erfaring viser det seg at forholdsvis mange av flyktningene og nyrekrutterte ansatte er enslige, samtidig ser vi at boligsosiale behov øker. Antall boenheter bør derfor justeres opp til anslagsvis pr år. Dette betyr at kommunen for å realisere kommuneplanens mål har behov for anslagsvis flere boenheter i perioden for å dekke befolkningsvekst og økte boligsosiale behov. Flyktningene vil utgjøre en vesentlig del av denne veksten. Med fratrekk for boenheter som planlegges ferdigstilt i privat regi og potensielt kommunalt/privat boligtomtesalg, +/- 40 boenheter/ tomter jf kap. 2.2, ligger kommunen an til et totalt behov på ca nye boenheter/ tomter i perioden Oppsummeringen av de enkelte brukergrupper nedenfor viser at dette tallet er reelt og faktabasert ut fra de behov vi ser i dag, og det etterslep av boenheter som foreligger særlig mht. flyktninger. I anslagene er det ikke tatt høyde for at noen av våre innbyggere årlig faller bort. Dette burde tilsi en viss frigjøring av eneboliger til den yngre garde, men erfaringsmessig viser det seg ofte at disse boenhetene blir værende i familien og isteden benyttes som ferie-/fritidshus. Gildeskål kommune har de siste årene tatt imot gjennomsnittlig 10 flyktninger årlig. I tillegg er det basert på erfaringer så langt, estimert et gjennomsnittlig årlig mottak på 5 kvoteflyktninger og 5 personer knyttet til familiegjenforening. Dette innebærer et betydelig økt behov for boliger de nærmeste årene. Så langt tyder og erfaringene på at flyktningene blir værende utover de 5 årene kommunen får tilskudd for dem. For å frigjøre to eneboliger og to leiligheter som i dag brukes til bofellesskap for til sammen 12 personer, er det behov for å bygge småhus/leiligheter med ett soverom. IMDI viser og til at de fleste som blir bosatt er enslige flyktninger, det vil derfor være hensiktsmessig å bygge småhus/leiligheter som passer denne gruppen. Kommunen ønsker også å bosette familier. Det er ønskelig å få bosatt 3-4 familier pr. år. Det medfører behov for småhus/leiligheter med 2 soverom. Noe som og dekker behovet for de som får innvilget familiegjenforening. Når det gjelder eldre bekrefter prognosene for befolkningsutvikling fra NKF at Gildeskål kommune hadde «eldrebølgen» (80+) i årene Fra 2009 og frem til 2025 vil det være en jevn nedgang i antall eldre over 80 år, mens det i aldersgruppen år vil være en jevn økning. Ved dreining av tjenester til mer hjemmebaserte tjenester og økt bruk av velferdsteknologi, er det en målsetting at aldersgruppen år i hovedsak skal motta tjenester i eget hjem. For personer med funksjonshemning foreligger ikke noe økt boligbehov. Med dette som bakteppe vurderes behovet for omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede som dekket for flere år fremover. Ved renovering, ev sanering og gjenoppbygging av aldersboliger i form av nybygg, bør det vurderes hvorvidt kommunen skal benytte muligheten til å øke antall omsorgsboliger, med sikte på å møte økningen i aldergruppen 80+ fra Disse enhetene kan i mellomtiden disponeres av andre aktuelle brukergrupper

56 For gruppen utviklingshemmede mangler kommunen pr i dag boliger som er egnet for å tilby heldøgns-tjenester ved behov. For en bruker med særskilte behov er det etablert et midlertidig botilbud i underetasjen på Nygårdsjøen eldresenter, mens andre bor i egne boliger eller i omsorgsboliger på GIBOS. Behovet er 4-5 nye omsorgsboliger med tilrettelagt fellesareal og mulig rom for personalbase. Ordningen fra leie til eie er aktuell for noen i denne brukergruppen. I dag har kommunen tre boliger som brukes til økonomisk vanskeligstilte. I denne gruppen er etterspørselen etter bolig høy. For å kunne dekke behovet er det behov for ytterligere 2-3 småhus/leiligheter. Tre boliger disponeres av personer med rus lidelse. Innenfor denne brukergruppen er det enkelte som bor hjemme, og som på grunn av rusproblematikk ikke kan fortsette med det. Fremover vil det være behov for 2 nye boliger i hhv 2018 og Ved GIBOS har kommunen 2 boenheter øremerket personer med psykiske lidelser. Ut fra dagens kartlegging vil det være behov for 2 ekstra omsorgsboliger til denne brukergruppen. I forbindelse med samhandlingsreformen har kommunen fått et økt krav om tilrettelagte boliger for disse to gruppene med mulighet for heldøgns-tjenester. Effektuering av krav om betaling for utskrivningsklare brukere innen rus/psykiatri kommer fra I rekrutteringsøyemed har kommunen gjennom årene erfart et stort behov for gjennomgangsboliger til kommunalt ansatte. I dag opplever vi jevnlig at aktuelle kandidater pga. boligmangel vurderer om det er mulig å ta imot tilbud om jobb. Tilbakemeldinger fra organisasjonen tyder på at rundt 10 enheter, i første omgang, bør komme på plass så snart som mulig for å sikre rekrutteringen av lærere, sykepleiere og teknisk/administrative stillinger. Kommunen rekrutterer en del nyutdannede enslige, noe som gir behov for mindre enheter i form av leiligheter med 1 soverom. Det er og behov for større enheter, noe av det kan løses gjennom frigjøring av enhetene som i dag er bofellesskap for flyktninger. Boenhetene knyttet til brukergruppen «andre» bør prioriteres til personer som ønsker å prøvebo/unge i etableringsfasen, som tar sikte på etablering i kommunen. Det å flytte til Gildeskål vil for mange vil være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig en stund før de eventuelt kjøper eller bygger selv. I tillegg har Gildeskål en større andel pendlere inn til kommunen, som kan utløse et behov for mindre boenheter/hybler, dette inn mot en regionarbeidsmarkedstenkning for å sikre kommunens kompetansebehov. Kommunen ser ikke at det er behov for å øke kapasiteten knyttet til elever i videregående skole. Det etterspørres flere byggeklare tomter lokalisert til kommunens tettsteder, særlig på Inndyr. Det er vanskelig å anslå behov, men det er viktig at kommunen er i forkant og har byggeklare og attraktive tomter til salgs når potensielt nye innbyggere spør. Dette medvirker til positiv omdømmebygging og synliggjør en positiv kommune med utstakt ønske om og muskler for vekst. Kommunen har en uttalt målsetting om å tilrettelegge for innbyggervekst med fokus på barnefamilier og yrkesaktive jf Kommuneplanens samfunnsdel. Kartleggingen viser at kommunen kan bidra til å sikre videre vekst og positive synergieffekter gjennom å prioritere boenheter til flyktninger og nyansatte i kommunale stillinger. Likeså tilby byggeklare attraktive tomter for de som ønsker å etablere seg i kommunen og de som etterhvert blir klare til å ta steget fra leie til eie/bygge. Dernest viser gjennomgangen at det og er behov for å prioritere innbyggere med ulike omsorgsbehov. De enkelte brukergruppers behov er konkretisert i tabellen nedenfor

57 Framtidig økning i behov for boenheter og tomter samlet Økt boligbehov samlet *) Sum Omsorgsboliger for personer med utviklingshemming 4 4 Omsorgsboliger eldre og funksjonshemmede Omsorgsboliger for personer med psykisk lidelse 2 2 Småhus/leiligheter for personer med rus lidelse Småhus/leiligheter til flyktninger 1 soverom **) Småhus/leiligheter til flyktninger 2 soverom **) Småhus/leiligheter vanskeligstilte 2 2 Videregående skoleelever hybelhus Kommunalt ansatte Andre Kommunale byggeklare tomter Sum *) Boligpolitisk plan gjelder perioden Tiltaksdel rulleres hvert år ifm budsjettbehandling (Handlingsdel med Økonomiplan), og plan som helhet rulleres ved behov, minimum hvert fjerde år. **) Frigjør større boenheter til andre grupper som har behov for disse 4.2 Øvrige føringer for kommunens boligpolitiske arbeid Det er viktig at kommunen bidrar til sirkulering i kommunalt disponerte boliger gjennom overgang fra leie til mulighet for å finne seg noe å eie eller bygge på egen tomt. Dette gjelder særskilt kommunalt ansatte og flyktninger. På den måten sikres bruksrotasjon i boligmassen og kommunen unngår å eie for mye. Ved å øke gjennomstrømmingen, vil trolig behovet for nye boliger i kommunal sektor flate ut på sikt, og ikke være så fremtredende som nå. Men før man kommer seg dit anbefales det at kommunen etablerer et høyere nivå på antall tilgjengelige boliger i kommunal og/eller privat regi enn det som er i dag. Kommunen har som mål å få på plass skriftlige kriterier for boligtildeling i løpet av Kommunens regime knyttet til husleie er selvkostprinsipp, regnet ut etter FDVU. Dette og for å sikre at den enkelte beboer kan klare utgiftene i det ordinære boligmarkedet. Kommunen har nylig gjennomført et arbeid med indeksregulering av samtlige boliger. Det er videre behov for å se nærmere på hvorvidt prisnivået i enkelte boenheter står i forhold til standarden. «Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg» vil bli utarbeidet i løpet av 2017, her vil man ta for seg den totale eiendomsmassen kommunen eier og forvalter, herunder også boliger. Det er en kommunal oppgave å bidra til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette betyr imidlertid ikke at man må tilby kommunalt eid leiebolig. Man kan også bistå vanskeligstilte med å etablere seg i det ordinære boligmarkedet. Ofte vil en kommunal leiebolig være en midlertidig løsning i påvente av en mer permanent ordning. For en del vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet, kan årsakene ligge i utfordringer som vil vedvare over lengre tid. Det vil da være naturlig at kommunen også bidrar med assistanse i en lengre tidsperiode. I Gildeskål kommune inngås det nå hovedsakelig tidsbegrensede leiekontrakter med en botid på 3 år. Likevel er det noen leietakere som fortsetter leieforholdet ut over de første tre årene. Dersom dette skyldes andre forhold enn at de regnes som vanskeligstilte i boligmarkedet, er det grunnlag for å se nærmere på hvordan boligmassen kan utnyttes bedre. Med utgangspunkt i kommunens boligpolitiske målsettinger vil Gildeskål kommune jobbe aktivt og målrettet for økt boligetablering, i tett samarbeid med Husbanken og private aktører, med sikte på å finne nye, dagsaktuelle og lokale løsninger i felles regi

58 Arkivsaknr: 2016/1069 Arkivkode: Saksbehandler: Joar Norli Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Eldrerådet Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret IKT-plan Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. IKT-plan Gildeskål kommune vedtas slik den foreligger i denne sak. 2. IKT- planens tiltaksdel rulleres årlig ifm behandling av Handlingsdel med økonomiplan/ årsbudsjett. Vedlegg 1 IKT-plan Gildeskål kommune Tillegg til IKT-plan Gildeskål kommune

59 Bakgrunn for saken: I kommunens planstrategi for står IKT-plan som prioritert planoppgave i IKT-plan for Gildeskål kommune er en 4-årig plan som beskriver hvordan Gildeskål kommune skal utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å støtte opp om og utvikle offentlig tjenestetilbud, samt bidra til å realisere kommunens overordnede målsettinger satt i Kommuneplanens samfunnsdel. Den beskriver hvordan kommunen skal møte utfordringene som følger av behov fra innbyggere, næringsliv og offentlige føringer. IKT-systemene i Gildeskål kommune har de siste år gjennomgått en vesentlig endring og forbedring. Som forberedelse til utarbeidelse av IKT-plan for Gildeskål kommune ble det i 2016 gjennomført en kartlegging av kommunens lokasjoner og seksjoner. Det er denne kartleggingen sammen med Kommuneplanens samfunnsdel og øvrige planverk som ligger til grunn for IKT-planen. For at kommunen skal kunne yte fremtidsrettede, gode innbyggertjenester og gi ansatte effektive IKT-verktøy må vi ha solid arkitektur og gjennomtenkt infrastruktur. Det må være mulig å utveksle informasjon samt kommunisere mellom ulike IKT-systemer, også på tvers av forvaltningsnivå. IKT-planen danner grunnlaget for tiltak knyttet til nye IKT-anskaffelser, videre utvikling og ressursbehov. Planens tiltaksdel rulleres årlig ifm behandling av Handlingsdel med økonomiplan/årsbudsjett. Planen for øvrig revideres hvert fjerde år. Vurdering: IKT-planen omfatter åtte fokusområder som til sammen skal oppfylle de krav som er satt i planverk og statlige føringer. Arkitektur, infrastruktur og datasikkerhet Gildeskål kommune har siden 2014 gjennomført en rekke tiltak som har løftet sikkerheten og stabiliteten på kommunens infrastruktur og driftsmiljø. Blant annet har nettverksstrukturen blitt endret, nytt serverrom med tilknytning til nødstrømsaggregat kommet på plass, servermiljøet blitt oppgradert og virtualisert, fagprogrammer oppdatert eller byttet ut, og sikker digital post samt elektronisk arkiv er tatt i bruk i store deler av organisasjonen. Kort sagt har vi en solid og robust plattform å bygge videre på. Målene som fremsettes under dette fokusområdet skal sikre en fortsatt stabil plattform, beskytte mot sikkerhetsrisikoer, og tilrettelegge for effektiv bruk av IKT i kommunen. Informasjonssikkerhet og personvern Informasjonssikkerheten til kommunen er summen av tiltak som er iverksatt for å sikre konfidensialitet, integritet, og tilgjengelighet til den informasjonen vi håndterer. Dette inkluderer også åpne data. Tiltak som øker informasjonssikkerheten kan være av organisasjonsmessig, kompetansemessig, eller teknisk art. Hensynet til personvern setter ytterligere rammer for hvordan vi skal håndtere og beskytte personopplysninger. Norsk lov begrenser hvilke opplysninger vi kan hente inn og lagre, og også hvor lenge vi kan inneha disse opplysningene. I alle tilfeller der lagring av personopplysninger er et tema skal Personvernombudet (fagansvarlig IKT) involveres. God informasjonssikkerhet avhenger i stor grad av personer og kunnskap. Et bevisst forhold til og kunnskap om informasjonssikkerhet er nødvendig for å trygge informasjonen vi har. Gildeskål kommune har gode strategier for informasjonssikkerhet. Fokus her vil derfor i hovedsak dreie seg om kompetanseheving, og til en viss grad nye tekniske løsninger som kan forenkle administrasjonen av informasjonssikkerheten. -59-

60 Velferdsteknologi For å løse de utfordringene helse- og omsorgssektoren kommer til å støte på i fremtiden, må det utvikles nye strategier, metoder og teknologier. En av dem er velferdsteknologi. Med velferds-teknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, som styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Gildeskål kommune har i Kommuneplanens samfunnsdel satt som overordnet mål at «Gildeskål skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg». Dette har gitt seg utslag i opprettelse av prosjektet «Effektivisering, kvalitetssikring og innføring av velferdsteknologi i Gildeskål kommune». Prosjektet er tildelt midler gjennom vedtak i kommunestyret, og eksternt via skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Kompetanse IKT-kompetansen i kommunen er svært varierende, og vi har i liten grad oversikt over denne. Det mangler en helhetlig strategi for opplæring av både nyansatte og ansatte generelt. Dette fører i mange tilfeller til ineffektivitet og dårlig kvalitet på arbeidet. For å oppnå en reell effektgevinst av satsing på IKT-løsninger er kompetanse på IKT generelt, og egne fagsystemer spesielt, helt nødvendig. Digital dialog I en stadig mer digitalisert verden forventer innbyggerne å ha tjenester på samme nivå fra kommunen som de opplever fra private aktører. Innbyggere, potensielle innflyttere, næringsaktører og fritidsbeboere/turister sitt første møte med kommunen er gjerne via websiden og tjenester som tilbys der. Hjemmesiden til kommunen oppleves generelt som god. Den er logisk oppbygd og tilgjengelig informasjon er enkel å finne. Derimot tilbyr vi i liten grad nettbaserte tjenester. Muligheten til å kunne følge saksbehandling i egne saker, der dette er mulig, og enkelt kunne opprette dialog med kommunen o.l. er ikke til stede. Dette gjør at kommunen kan fremstå som noe umoderne. Grønn IKT Gildeskål kommune skal ifølge Kommuneplanens samfunnsdel ha fokus på klima og miljø. Grønn IKT i form av miljøsertifisering innebærer en rekke krav, herunder krav mht. innkjøp, energi, transport og avfall. Digital infrastruktur I et samfunnsmessig perspektiv er det viktig å løfte kommunens digitale plattform opp på et nivå som speiler den økende bruk og avhengighet, som samfunnet og enkeltpersoner har til digital infrastruktur. Økt digital tilgjengelighet, kapasitet og stabilitet er en av flere viktige faktorer som kan gi grunnlag for økt bolyst, tilflytting, rekruttering av kompetanse, konkurransedyktighet og næringsutvikling, turisme, fleksibilitet, produktivitet, innovasjon og nye tjenester i alle sektorer, samt ivaretagelse av samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunestyret vedtok i sak 47/14 den utbygging av digital infrastruktur basert på høyhastighetsbredbånd med en kombinasjon av teknologier, supplementert med oppdatert mobildekning (data og telefoni) i hele kommunen. IKT i skole og barnehage I Kunnskapsløftet defineres digitale ferdigheter som en basiskompetanse på linje med lesing, skriving og regning. Digitale ferdigheter bør således utvikles allerede i barnehagen. Gildeskål kommune har som overordnet mål at skolene og barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen. -60-

61 Konklusjon: Oppsummert er en rekke av tiltakene i IKT-planen teknologiske løsninger. Disse skal støtte opp om en stabil, moderne og effektiv tjenesteproduksjon. Videre kommer tiltak som utfordrer organisasjonens arbeidsprosesser- og metodikk. Innføring av nye systemer har liten verdi i seg selv. Det er først når man utnytter de nye funksjonene systemet åpner for og legger om arbeidsrutinene at det kan høstes en reell gevinst i form av tidsbesparelse, økonomisk besparelse og økt kvalitet. Rådmannen anbefaler at «IKT-plan Gildeskål kommune » vedtas slik den foreligger i denne sak. Tiltaksdel i IKT-plan følges opp og rulleres årlig ifm budsjettbehandlingen. -61-

62 IKT - plan Gildeskål kommune Versjon pr