'!567895::';'!<89=''

Transkript

1 "#$%&'(%)*&)+,(-#.*(%&),/%0*$%'-*.%#&*(%( *&(*(-(('1"#'/%(#"0%-2&(%)"0"$*'"$',.%3('$%"14&*))' ' ' ' ' ' ' ' ::';'<89='' + ;'>59'<9';'?8=@6;>=A' TordAasenAugestadogJohanSommerstenEspelid ' (/$'BCBD',(-#$,&& Trondheim,14.november2008

2 Innhold Innledning...1 Detnorskegassmarkedet...2 Marked,aktøreroginfrastruktur...2 Transportsektoren...2 Industri...3 Gasstiloppvarming...3 Gasskraftverk...3 Leverandører...4 Infrastruktur...5 Naturgassklyngene...5 FremtidsutsikterforgassiNorge...7 Konsekvenseravglobalisering...7 Næringsutvikling...7 Vekstavhengeravinfrastruktur...7 Hvilkemarkedervilvokse?...8 Skanled...9 Diskusjonogkonklusjon...10 Kilder...11 Tabeller...12 Figurer...12 Vedlegg...13 ii

3 Sammendrag Denne rapporten tar for seg naturgassmarkedet i Norge i dag, og belyser aktuelle utfordringer og problemstillinger for å ta i bruk mer naturgass innenlands. Første del av oppgaven presenterer dagensmarkedogaktører,mensdeltoprøverågietinnblikkifremtiden. I løpet av de siste årene har det blitt et sterkere fokus på naturgassens rolle i den norske energiforsyningen.mangerapporterogpolitiskevisjonererlaget,likevelerdetrelativtfåresultater åvisetil.hovedårsakenekanoppsummeresifølgende 1 : Mangelpålandbasertgassinfrastruktur(myegrunnettopografi) Prisnivåetpågassrelativttilelektrisitetogandreenergibærere(lavetterspørselettergass) Mangelpåindustrielleaktører Litenpolitiskhandlingsvilje Mangelpåenhelhetligenergistrategipånasjonaltplan SterktfokuspåCO 2 problematikk,mindrepålokalforurensing Noe av årsaken kan også tilskrives hønen og egget prinsippet, da med tanke på infrastruktur og marked.deterfåeventuellebrukeresomvilforpliktesegtilågåovertilnaturgassutenatdeer sikker på at infrastrukturen kommer på plass, samtidig som at det vanskelig å bygge infrastruktur utenat man ersikkerpå atmarkedet viltaimotgassen.detteharmedførten standby holdning overlangtid,noesomnåholderpååendreseg. DetkonkluderestilsluttmedatNorgeharetbetydeligpotensialogressursgrunnlagforåbruke naturgasssombrobyggermotfremtidensenergisamfunn,somtroligvilværepregetavhydrogenog fornybareenergiressurser. 1 Kilde:Karlsen&Quale(2003),EconPöyry(2008) iii

4 Innledning "Norgeslitermedåtanaturgassenibruk Påbegynnelsenav1900"talletblebygassutkonkurrertavvannkraftsomenergikildeiNorge.Rikelig tilgangpåvannkrafttilåproduserebilligelektrisitetvarenvesentligårsaktilindustrioppbygningeni landet, men førte også til at alternative energikilder ble neglisjert. Dette formet Norge som energinasjon, men i de senere år har imidlertid en presset kraftsituasjon gjort andre energikilder aktuell igjen, også naturgass. Samtidig har videreforedling av naturgassen blitt et viktig tema i energidebatten. NorgeerEuropasdesidertstørsteprodusentogeksportøravnaturgass,menlikevelanvendervibare caenprosentavgassenselv blantdelavesteieuropa.oppgjennomdesiste10årenehardetblitt produsertmangerapporteromhvilketpotensialenorgeharforåøkeutnyttelsenavdenneressursen bedre. Flere politiske styringsplaner viser også initiativ til en mer aktiv bruk av naturgass, og Soria Moriaerklæringensierblantannet: Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel tas i bruk innenlands til industri", energi" og transportformål. Regjeringens mål er at Norgeskalbliverdensledendeimiljøvennligbrukavgass. DennerapportentarforsegmarkedetiNorgeidag,ogserpåfremtidsutsikterogmuligheterforbruk avnaturgassinorge.rapportenerbegrensettil30%vektavfagettpg4140,ogavdettevildet naturligfølgeendelbegrensninger.særligvilvifremheveatmarkedetogutviklingenfremoverer kompleks,ogatdennerapportenikkeharsommålåforklaredenneprosessenfulltut,menhellergi etforklarendebildeavsituasjonen. 1

5 Detnorskegassmarkedet Marked,aktøreroginfrastruktur Naturgasseridagdenraskestvoksenderåvareniverden(Solemetal.2007).Norgeerenavverdens størstegasseksportørerogprodusertei200789,7mrd.sm 3 naturgass,avdetteblebareomlagen prosentbenyttetinnenlandstilenergiformålogsområstoff 2.Nettoinnenlandssluttforbrukfor2007 var på 306 mill. Sm 3 (SSB, 2008), hvorav 72,6 prosent ble brukt i industri og bergverksdrift. Den største økningen finner man imidlertid innen tjenesteytende næringer, da spesielt sjøfart og transport.lngøkermest,dasomsmåskala.figur1viserøkningeniinnenlandsgassbrukfra1994og framtil2007(ekskludertnaturgassbruktsområstoffvedblantannettjeldbergoddenoggrenland). Naturgass benyttes hovedsaklig som en substitutt for olje og kullprodukter (Enova, 2003). Bruksområdene er mange; fra råstoff i plastproduksjon, som drivstoff innen skipsfart og til oppvarmingavhusholdningerogsykehus. Figur1 " Nettosluttforbrukavnaturgass1994"2007Kilde:SSB Transportsektoren Innentransportsektorenerdetbetydeligemiljøgevinsteråhentevedovergangtilnaturgass(Karlsen &Quale,2003).I2007stodsektorenfor15,5prosentavgassforbruket.Deterflereskipogferger somidaggårpålngsliksomfjord1sinegassfergerimøreogromsdalogpåstrekningenbergen Stavanger. I Trondheim, Bergen og Haugsund brukes CNG i stadig større grad som drivstoff for busser,ogforskningviserathverenkeltcngbusskanredusereårligehelsekostnadermedca kr(Marhaug,2008).Bilerkanogsåombyggestilåbenyttegass,mendeterforeløpigbegrenset medfyllstasjoner(stenersen,2005).lyseenergiåpnetdenførstefyllestasjonenirogalandjuni Kilde:NVE 2

6 Industri De to største brukerne av naturgass innenlands er metanolproduksjonen på Tjeldbergodden (tørrgass 810 MSm 3 ), og den petrokjemiske industrien i Grenland (våtgass 1150 ktonn) hvor gassen brukes som råstoff 3. Yara bruker gass i sin gjødselproduksjonmenshydropolymersogborealis videreforedlergasstilplaststoffer. Resten av industrien er også storforbruker av gass med en andel på 72,6 prosent, gassen brukes hovedsakeligsomenergikilde.fordenkraftintensive industrien på Vestlandet er naturgass svært godt egnet. Her finner man brukere som Hydro Aluminium, Norzink, Eras Metal og Elkem Aluminium. Figur 2 viser ilandføringssteder og gassaktivitetinorge. Figur2 " GassaktivitetiNorgeKilde:NVE Gasstiloppvarming Gassbrukestiloppvarmingavboligerognæringsbygg,entenvedrørnettdirektetilbygningeneller via eksterne gasstanker. En av fordelene med naturgass er at det gir hurtig varmeregulering. I Bergen, Haugesund"området og på Nord"Jæren distribueres gass til industri og private gjennom rørnett, LNG og CNG. Kundegruppen her er mangfoldig og representert ved meierier, teglverk, trykkerier,sykehus,veksthus,hotelloghusholdninger. Gassen nyttiggjøres ved bruk avgasskaminer, vannbårne varmeanlegg eller strålevarme. Bruk av naturgass i privatboliger er fortsatt relativt begrenset og utgjør kun to prosent i 2008 (Marhaug, 2008).TallfraNorskGassenterviseratdetinstalleresgassica3000boligerårlig.Ihusholdningerhar gassenmangebruksområdersliksomkoking,oppvarming,peis,grillogterrassevarmere. Gasskraftverk Igasskraftverkbenyttesnaturgasstilåprodusereelektrisitetogvarme.Devanligstekraftverkeneer gassturbinverk,combinedcyclegasturbin(ccgt)ogkogenereringsanlegg(karlsen&quale,2003). Gasskraftverkeneeravhengigavensikkerogjevntilførselavstoregassvolum. 3 Kilde:NVE 3

7 Gassturbinverk benyttes hovedsakelig ved faste installasjoner i Nordsjøen og på Melkøya. Elektrisiteten produseres ved hjelp av en gassturbin koblet til en generator, disse verkene har en virkningsgradpåomlag30"40prosent. CCGT er kombinerte gasskraftverk hvor elektrisitet først blir produsert i en gassturbin, avgass fra denneprosessenføresvidereiendampturbinslikatyterligereelektrisitetkanutvinnes,nyttegraden (#)erpåca60prosent(bolland,2008).naturkrafthardennetypenkraftverkpåkårstømedenytelse på 420 MW. StatoilHydro har fått konsesjon til å bygge CCGT gasskraftverk i forbindelse med metanolfabrikkenpåtjeldbergodden,detteanleggetvilhaenytelsepåomlag900mw. Kogenereringsanlegg produserer både elektrisitet og varme. Varmtvannet som produseres kan benyttes til oppvarming av hus og næringsbygg gjennom fjernvarmeanlegg. Energiutnyttelsen kan kommeheltoppi90prosent(bolland,2008).gasskraftverketpåmongstaderavdennetypen,og elektrisitet herfra benyttes i gassbehandlingsanlegget på Kollsnes og på Troll A"plattformen. Det er flerekraftselskapogaktøreriindustriensomharbygget mindrekogenereringsanleggsomførstog fremst dekker lokale energibehov. Eksempler på aktører er BKK, Haugaland Kraft, Gasnor og Sund Energi. Tabellenunderviserselskapersomharfåttkonsesjontilbyggingavgasskraftverk. Tabell1"GasskraftverkmedkonsesjonKilde:NVE Lokalisering Selskap Ytelse"MW Skogn IndustrikraftMidt" 800 NorgeAS Tjeldbergodden StatoilHydro 920 Reservekraft StatnettSF 150 Tjeldbergodden ReservekraftNyhamna StatnettSF 150 Leverandører IdetNorskegassmarkedeterdetidagtrestoregassleverandører 4 tilinnenlandsbruk;gasnor,lyse Gass og StatoilHydro. Utover disse finnes det også en rekke lokale og regionale aktører, slik som Naturgass Grenland og Naturgass Møre (se vedlegg A). Gasnor og Lyse Gass er konkurrenter på gassleveranserirogaland.lyseharenlng"fabrikkunderbyggingisolakommune,ognårdennestår ferdig vil den ha en kapasitet på tonn/år. Dette er over det dobbelte av Gasnors LNG kapasitet. 4 Kilde:NorskGassenterogNVE 4

8 Gasnor Norgesledendedistributør Leverte178,4mill.Sm 3 naturgassi2007 LevererfraKollsnesogSnurrevarden 100kmrørnettpåHaugalandet CNGleveranseriBergen LyseGass NeststørstedistributøriNorge Leverte45mill.Sm 3 naturgassi kmrørnettpåNord"Jæren LevererfraKårstø Infrastruktur Bruken av naturgass i Norge knytter seg hovedsakelig til områdene rundt ilandføringsstedene og områder med kraftintensiv industri (Husebye & Tangen, 2008). Det er flere steder etablert næringsklyngerderindustrienhartilgangpånaturgass. Fra Tjeldbergodden distribueres LNG med tankbil til industri og bussdrift i Sør"Trøndelag, samt Norgesførstegassdrevneferge,Glutra.PåNord"JærenharLyseGassbygdet400kmgassrørnettfor distribusjon til industri og husholdninger. Fra Kårstø fraktes våtgass til industrien i Grenland med skip.naturgassgrenlandlevererlnglokalttilregionenvedbrukavtankbilerfratremottaksanleggi Skien,PorsgrunnogTønsberg,dissemottarLNGmedtankbilfraVestlandet 5. I Bergensområdet driver Gasnor utbredt distribusjon av CNG med tankbil til kunder som benytter gassen i busser og fyringssentraler slik som ved Haukeland sykehus. På Haugalandet tilbyr Gasnor naturgassgjennomet100kmlangtrørgassnett,hydroaluminiumogkarmsundfiskerihavnerviktige kunder her. Gasnor disponerer også 30 mottaksterminaler for LNG flere steder langs kysten fra MosjøeninordtilOsloiøst(sevedleggB).HitfraktesLNGtypiskmeddetLNGdrevneskipetPioneer Knutsenogvideredistribuereslokaltviarørnettellermedtankbil. Naturgassklyngene Flere steder i landet er det bygget opp, eller planlegges det, såkalte naturgassklynger (Karlsen& Quale,2003).Disseklyngeneertenktåfungeresomnæringsparker,hvorbedrifterkannyttiggjøre seg av tilgang på naturgass i relativt store volum. De fleste av de etablerte klyngene er etablert i umiddelbar nærhet til ilandføringsterminalene for naturgass fra sokkelen. Rasjonalet bak slike klyngedannelser er skalafordeler i form av at de ulike aktørene deler de relativt høye investeringskostnadene i infrastruktur mellom seg (Econ Pöyry, 2008). Andre fortrinn kan være bredere kompetansemiljø, økt utnyttelse av infrastruktur og nærhet til nøkkelkunder (markedstilgang)ellerandrestrategiskeleverandører. 5 Kilde:NaturgassGrenland 5

9 Klyngenekangjernedelesito;engruppehvormåleteråutnyttenaturgassendirekte(utviklingav turbiner, brenselceller, oppvarming) og en gruppe hvor man videreforedler naturgassen til andre produkter(petrokjemi).underpresenteresdeulikeklyngeneinorgeogderesvirkeområde. Tjeldbergodden(foredler) Består av metanolfabrikk, gassmottaksanlegg, luftgassfabrikk og en mindre LNG"produksjonsenhet. Metanolfabrikken er verdens 5. største, og er landets største forbruker av naturgass (ca 800 mill. Sm3).Fabrikkenharenproduksjonskapasitetpåca900000tonnmetanolårlig.Luftgassfabrikkener Skandinaviasstørste,ogprodusereroksygen,nitrogenogargon.LNG"produksjonenblirtransportert medtankbiltilulikekunderitrøndelagsområdet.(karlsen,2007) KollsnesNæringspark(direktebruk) Næringsparken er separat fra resten av prosessanlegget på Kollsnes, men har både LNG og CNG produksjonigasnorsinregi.bkkharetablertetkogenereringsanleggforåutnyttespillgassfralng" produksjonen, og noe av varmen produsert her går til et yngleanlegg like ved. I tillegg har GE en testriggforturbinerher,ogshellenteststasjonforbrenselceller. Kårstø(direktebruk) DeterplanlagtennæringsparkiTysværkommunesomskalhatilgangpånaturgassforåleggetil rette for industriutvikling. Foruten dette har Naturkraft bygget et gasskraftverk på 420 MW på Kårstø. Grenland(foredler) I Grenlandsområdet benyttes det ca 1150 ktonn våtgass årlig i petrokjemisk industri og til ammoniakkproduksjon.deviktigste bedriftenei klyngenidagerineos,noretylogyaraporsgrunn. NaturgassGrenlandbleoppretteti2002oglevererLNGiområdet,primærttilindustri. RisavikaEnergipark(direktebruk) RisavikaEnergiparkutenforStavangeråpnetoffisielti2008ogskalværeettestsenterforforskning, utviklingogkommersialiseringavnyenergi"ogmiljøteknologi,medhovedvektpåmiljøvennligbruk avnaturgass.arbeideterstøttetavbådeirisoguis.eiereershell,statoilhydrooglyse.områdetfår blantannetetegetlokaltgassnett.itilleggbyggerlysegassenlng"fabrikklikeinærheten. 6

10 FremtidsutsikterforgassiNorge Konsekvenseravglobalisering I en teoretisk tilnærming vil tilbud og etterspørsel i et fritt marked bestemme prisen. I Norge eksistererdetikkeetsliktfrittmarked,noesommedføreratmanbaserersegpåenestimertprispå bakgrunn av alternativer og transportkostnader. Dette er i ferd med å endre seg, og de siste års utviklinginnenfornaturgassmarkedet(usa,europaogasiaprimært)viseratgassgårmotåblien globalhandelsvare(solemetal.,2007).prognoserviserengjennomsnittligvekstietterspørselpåca 2prosentpr.åriperiodenfremtil2030.Denneprisutviklingengirenklarindikasjontilutjevningav prisen for naturgass ettersom at man får et friere marked. Dette vil bidra til at prisen på råstoff (naturgass)vilhaenmindrebetydningforlokaliseringavgassbasertindustriettersomatderegionale prisenevilværelike.fornorgesindelkandettemedføreatdengeografiskeulempenmanharidag vilbliredusert(econpöyry,2008). Denneutviklingen,sammenmedstigendeetterspørseletterpetrokjemiskeprodukterglobaltsett,vil kunneginorgefleremuligheterforverdiskapninginnenforgassbasertindustri. Næringsutvikling Vekstavhengeravinfrastruktur Infrastruktur gir industriell tilknytning og er en grunnleggende forutsetning for en vekst i etterspørselenavnaturgass.iderapportenesomerskrevetdesisteårenehargassirør,lngogcng vært vurdert. Kort oppsummert er transport av gass i rør kjennetegnet ved høye, irreversible investeringskostnader.rørløsningergirdermedøkonomiskeskalafordelersominnebæreratøkende volumgirlavereenhetspriser.lngogcngkantransporteresvedhjelpavbil,båtellertogogkrever mindre, dels reversible investeringer, men har høyere variable kostnader. Disse løsningene bærer dermedpregavmindreskalafordeler,ogkandermedvedstørrevolumikkekonkurreremedrør. Dilemmaet ved etablering av infrastruktur er at etterspørsel er avgjørende, samtidig som eksisterende infrastruktur er avgjørende for etterspørselen ( hønen og egget ). Etterspørselsberegningene er derfor sentrale, og kanskje det mest utfordrene, i etablering av ny gassinfrastruktur. Hvilken transportløsning som velges bør vurderes ut ifra industri" og befolkningstetthet. Områder i Midt" og Sør"Norge med høy industri" og befolkningstetthet bør det vurderes rørløsninger, mens i andreområdermedmindrevolumbehovbørdetvurdereslngellercng. 7

11 Deterenrekkeforholdsompåvirkerlønnsomhetenforåinvestereiinfrastrukturogselgenaturgass tilbrukereinorge(nve,2004): Gassmarkedetsstørrelseogbetalingsvillighet Kostnaderfortransportogdistribusjon Rammebetingelser med tanke på statlig støtte, avgifter, priser på andre energibærere og CO 2 "kvoter. Innkjøpsprisforgass Hvilkemarkedervilvokse? Fyring og oppvarming: Denne delen av markedet er relativt lite i dag (6%) og har heller ikke potensialetilåblistort,myepågrunnavsterkesesongvariasjonerogbegrensetvolumbehov.myeav den lavthengendefrukten erdessutenbyggetut. Transport: Denne sektoren har vokst mest de siste årene, og ifølge Gasnor(Marhaug, 2008) vil det ogsåværetilfelletforårenesomkommer.gassfergerogskipbasertpålngogbusserpåcngvil væredestørstekundene.dennesektorenerhardestrammetav hønenogegget,ettersomatden erheltavhengigavenfungerendeinfrastruktur. Industri:Detstørsteverdiskapningspotensialetfornaturgassantasåliggeinnenforpetrokjemi.Dette begrunnes med høy etterspørsel etter sluttprodukter og store skalafordeler. Som nevnt over vil globale endringer i gassmarkedet kunne ha en positiv effekt for norsk industri. Foredling av gass til annetråstoffkanleggegrunnlagfornyvirksomhet,ogeretområdenorgeliggerlangtfremmepå internasjonalt(karlsen&quale,2003).detopetrokjemiskeklyngenepåtjeldbergoddenoggrenland har gode forutsetninger for vekst, gitt at infrastruktur kommer på plass. Dette gjelder spesielt for Grenland,somidagfårvåtgasstransportertmedskip. Figur3"EstimatavsalgsverdiavprodukterbasertpånaturgassKilde:NorgesForskningsråd 8

12 Enutviklingavnaturgassbasertindustrivilogsåkunnevirkeinnpådeandrebruksområdenetidligere beskrevet. Petrokjemi og annen industri vil typisk etterspørre store gassvolumer, noe som kan forsvarestørreinvesteringeriinfrastruktur.denneinfrastrukturenkandaogsåutnyttesavdeandre mindre forbrukerne, og på denne måten utvide markedet for naturgass i Norge. Dette vil være tilfelletomskanledblirbygget. I tillegg til overnevnte vil etterspørselen av naturgass være påvirket av prisen på substitutter som elektrisitetogolje.særligelektrisitetspriseniskandinavia(ogeuropa)vilkunneendrenaturgassens vilkår, ettersom elektrisitet er det sterkeste substituttet for naturgass i Norge i dag. I tilegg vil elektrisitetsprisenværeavstorbetydningforutbyggingavgasskraftmedco 2 håndtering. Skanled I 2005 fikk Gassco i oppdrag å undersøke om det var kommersielt grunnlag for en gassrørledning (med etan innblandet) fra Kårstø til Grenland, og videre til Sverige, Danmark og Polen. Skanled"prosjektet er i utgangspunktet et transportsystem for eksport av gass, men vil føre til relativt store endringer for bruk og potensiale for bruk av naturgass i Norge. Ca 1/7 av kapasiteten på 7 mrd. Sm 3 vil bli brukt i Norge,restenvilblieksportert(Therkelsen, Figur4 " SkanledrørtraseKilde:Gassco 2008).VedleggClisterbrukereinvolvertiprosjektetper1.Juni

13 Diskusjonogkonklusjon Etterspørselen etter naturgass i Norge er sterkt økende, særlig innenfor transport og industri. Forbruketidagmålikevelsiesåværebeskjedentiforholdtildettotaleenergiforbruketilandet(ca1 %),noesomiutgangspunktetburdegigrobunnforenvekstnæring. De positive virkningene naturgass kan ha for norsk verdiskapning er diskutert over. Noen hevder derimotatnaturgassikkeeretråstofftilbrukiindustrien,det erførstogfremstetferdigprodukt. Argumentasjonen bygger på at Norge har tilgang på et marked med god betalingsvilje via rørledningertileuropa.denneargumentasjonenholderenstundtil,mensomvisttidligerevildette endresegnårgassmarkedetfårmervisibilitetogblirmeråpent.davilmanfåmarkedspriserpågass, noesomvilkunneginorgeetkonkurransefortrinn,særlighvisskanledblirbygget. Næringsklyngenesomernevntirapportenerihovedsaketablertforåfåfartiinnovasjonsprosesser ogbrukavnaturgass,mendetkandiskuteresomdetteertilstrekkeligforåfåigangnokmomentum foråutviklefullverdigeklyngerilikhetmeddetvikanvisetilinnenforeksempelskipsfart(karlsen, 2007).Flereavklyngeneharfåttoffentligstøttetildettearbeidet,mendetermuligensfortidligåsi noeomresultateneogeffekteneavdettearbeidet. LNGogCNGtenderermotåblitransportnæringensogdenavsidesliggendeindustriensvalg.Medet mer liberalisert marked vil man nok også her kunne se en oppblomstring av mottaksanlegg langs kysten. Noe av årsaken til at forbruket er relativt lite kan nok tilskrives et sterkt fokus på CO 2 i media og energipolitikken. Undertegnede vil påstå at CO 2 "debatten har formet nordmenns oppfattelse av naturgasssometstegifeilretning.naturgassensfordeleriforholdtiloljemedtankepåreduksjoni NO x, SO 2 og partikler har kommet lite frem. Dette er et paradoks, ettersom at det er disse komponentenesomharstørstbetydningforfolkshelseognærmiljøpåkortsikt.samtidigharmanet potensialeforåredusereco 2 "utslippprenergienhetmedinntil25%vedkonverteringfraolje. Samletmenerviatdettegirgrunnlagforåpåståatnaturgassergodtegnetsomenbrobyggermot fremtidens energi"norge. Norsk energiforsyning er i dag særdeles lite diversifisert, noe naturgassen harpotensialettilåendre.resultatetvilværeenmersikkerogfremtidsrettetenergiforsyning,som åpnermuligheterforfornybareenergikildernårdisseermoden. 10

14 Kilder Bolland,O.(2008).Lecture18/9:Gasfiredpowergeneration. EconPöyry.(2008).Globalisering"nyemuligheterforgassbasertindustriiNorge. Enova.(2003).Landbasertbrukavnaturgass"distribusjonsløsninger.Enova. Gasnor.(u.d.).Hentetoktober2008frahttp://ny.gasnor.no/1001/Side.aspx Gassco.(2008).Skanled"medkursmotøst.Hentetoktober2008fra virksomhet/prosjekter/skanled/skanled Husebye,J.&Tangen,G.(2008).MiljøkonsekvenseravøktindustriellnaturgassforedlingiNorge"En innledendestudie.sintefenergiforskningas. Karlsen,J.E.(2007).Energikonferansen2007. Karlsen,J.E.&Quale,C.(2003).Forstudie"Øktutnyttelseavgassinnenlands.SNDRogaland. LyseAS.(2006).Lyse"naturgass.Hentetoktober2008fra Marhaug,L.A.(2008).Lecture23/10:NaturalgastousersinNorway.Gasnor. NaturgassGrenland.(2005).Førrørtransport.Hentetoktober2008fra NorgesForskningsråd.(2006).Gassmaks"Utredningavbehovfornasjonalsatsingpåforskningfor øktverdiskapningfranaturgassgjennomindustriellforedling. NorskGassenter.(2006).Distribusjon.Hentetoktober2008fra NVE.(2004).GassiNorge"Vurderingeravalternativeløsningerforfremføringavgasstil innenlandskebrukere. NVE.(u.d.).GassbrukiNorge.Hentetoktober2008fra NVE.(u.d.).Naturgass.Hentetoktober2008fra NVE.(2004).Naturgass"engenerellinnføring. NVE.(u.d.).NVE:Varmekraft"oggassrørledningsprosjektiNorge.Hentetoktober2008fra Solemetal.(2007).Verdensnaturgassmarkeder"Globaliseringogintegreringavderegionale markedene? 11

15 SSB.(2008,april).Statistisksentralbyrå"Naturgassinnenlandsforbruk.Hentetoktober2008fra Stenersen.(2005).Hvorfornaturgassitransportsektoren?Marintek. Therkelsen,T.(2008).Mailkorrespondanse.StatoilHydro. Tabeller Tabell1"GasskraftverkmedkonsesjonKilde:NVE...4 Figurer Figur1"Nettosluttforbrukavnaturgass1994"2007Kilde:SSB...2 Figur2"GassaktivitetiNorgeKilde:NVE...3 Figur3"EstimatavsalgsverdiavprodukterbasertpånaturgassKilde:NorgesForskningsråd...8 Figur4"SkanledrørtraseKilde:Gassco...9 ' 12

16 Vedlegg VedleggA Distributøreravnaturgass Kilde:nettside" *BarentsNaturgass *NaturgassNord *SFENaturgass *Gasnor *HaugalandGass *LyseGass VedleggB"MottaksterminalerforLNGiNorge: *NaturgassGrenland *NaturgassHelgeland *NaturgassMøre *NaturgassSør *NaturgassØst *LNGNorge Kilde:Gasnorpresentasjon18.September2008+nettside *Bodø *Mosjøen *Trondheim *Sunndalsøra *Molde *Florø *Høyanger *Ågotnes *Skien *Tønsberg *Stavanger *Bryne *Nærbø *Vigrestad *Sirevåg *Oltedal *Sokndal *Farsund *Lista *Porsgrunn VedleggC BrukereiSkanledpr.1.juni2007 Kilde:Rapport InformasjonomSkanledrørledningsprosjekt 5BA9862C1F11/0/ESBOnotifikasjonver25_06_07.pdf *Bergen *Halhjem *Odda *Aksdal *Husnes *Brattvåg *Tresfjord *Ålesund *Vedde *Drammen Kerling Borealis Yara StatoilHydro Energinet.dk PGNiG E.ONRuhrgas GöteborgEnergi PreemPetroleum PerstorpOxo SIGC Consortium 13