Statkraft Energi AS. Detaljplan for landskap og miljø ifm rehabilitering av vannvegen til Trollheim Kraftverk

Transkript

1 Statkraft Energi AS Detaljplan for landskap og miljø ifm rehabilitering av vannvegen til Trollheim Kraftverk

2

3 rao4n Innhold 1 Innledning Om anleggseier Andre forhold Fremdriftsplan Trollheim Kraftverk Beskrivelse av tiltaket Veibygging Deponi/tipp Riggområder Avgrensing av anleggsområdet Utforming rehabilitering Veg til nytt påhugg Veg til nytt lukehus (til nedre inntaksluke) Påhugg og portal Arbeider i berg Tverrslagstunnel Bypass-tunnel Tilkomsttunnel Revisjonskammer og boret sjakt Sprenging av grentunnel og skråsjakt til nytt øvre inntak Lukesjakt til øvre inntaksluke Sikring av eksiterende tilløpstunnel Nye konstruksjoner under jord Nytt lukehus til nedre inntaksluke Riving av eksisterende lukehus Nytt lukehus til øvre inntaksluke Nytt øvre inntak Deponi av sprengmasser Sluttarrondering eksisterende morenetak Tiltak for å sikre allmennheten Problemområder og avbøtende tiltak Landskap og vegetasjon Revegetering Massedeponi Gammelt morenetak Biologisk mangfold Avfall og forurensning Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg p:\251\ trollheim, rehabilitering vannvei\08 rapporter\rapporter\detaljplan landskap og miljø\ a-00_detaljplan.docx 1

4 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Støy Flom og erosjon Oppsummering avbøtende tiltak Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt Vedleggsliste Vedlegg 1 Bilder Vedlegg 2 Arealbruksplan Vedlegg 3 Kart Vedlegg 4 Lukehus. Skisse og materialer Vedlegg 5 Visualiseringer Vedlegg 6 Tegninger Vedlegg 7 Prinsipp massedeponi i steinbrudd Vedlegg 8 Prinsipp sluttarrondering i morenetak Vedlegg 9 Referat fra grunneiermøte rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg p:\251\ trollheim, rehabilitering vannvei\08 rapporter\rapporter\detaljplan landskap og miljø\ a-00_detaljplan.docx 2

5 Forord Sweco Norge AS er engasjert av Statkraft Energi AS for å utarbeide tiltak ifm rehabilitering av vannvegen til Trollheim Kraftverk. Tiltakene skal ivareta at vannvegen oppfyller gjeldende regelverk. Det er ikke planlagt å senke magasinet til under LRV. I denne detaljplanen er det tatt med hvilke tiltak som gjennomføres dersom det også bygges et nytt øvre inntak (temperaturinntak). Det presiseres at det ikke er bestemt at øvre inntak skal bygges ifm dette prosjektet. Trondheim, Sweco Norge AS på vegne av Statkraft Energi AS. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg p:\251\ trollheim, rehabilitering vannvei\08 rapporter\rapporter\detaljplan landskap og miljø\ a-00_detaljplan.docx 3

6 1 Innledning 1.1 Om anleggseier Tiltakshaver for opprusting av vannvegen til Trollheim Kraftverk er eier av anlegget, Statkraft Energi AS (heretter kalt Statkraft). Statkraft er et statseid kraftselskap etablert 1. januar januar 2002 ble eierskapet overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet skiftet Statkraft selskapsform fra SF til AS. Alle aksjene i selskapet eies av Statkraft SF som eies av staten ved Nærings- og handelsdepartementet. Statkraft-konsernet er ledende i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, fjernvarme og gasskraft. Statkraft er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Kontaktinformasjon: Statkraft Energi AS Pb 200 Lilleaker 0216 Oslo Telefon: Faks: rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

7 1.2 Andre forhold Prosjektet berører arealer i Surnadal og Rindal kommune i Møre og Romsdal fylke. I Rindal kommune er området for massedeponi avsatt som LNF område i høringsutkast til ny kommunedelplan i Rindal kommune (datert 23. april 2013). Området er i tillegg belagt med "Hensynssone Reindrift". I kommunedelplan står følgende om denne hensynssonen: "Inngrep som kan være til skade eller ulempe for reindrifta skal forelegges reindriftsmyndighetene. Det er også restriksjoner på organisert ferdsel, oppkjørte løyper og snøskuter/barmarkskjøring som ikke er hjemlet direkte i Motorferdselsloven i perioden fra 1. april til St. hans. Etter særskilt avtale med reindriftsutøverne kan det åpnes for unntak." Det vil blitt tatt direkte kontakt med Rindal kommune for å avklare forholdene. Utbyggingsplanene vil bli fremlagt for kulturminnemyndighetene (Møre og Romsdal fylkeskommune) for vurdering av behov for registreringer. Tiltaket skal skje i samråd med grunneiere. Statkraft har avholdt møte med grunneiere på vestsiden av Follsjøen for og orientere om prosjektet, å inngå kontrakter om bruk av areal. I løpet av planleggingsfasen har forutsetninger endret seg slik at prosjektet også vil berøre området på østsiden av Follsjøen. Statkraft planlegger derfor et nytt møte med grunneiere der grunneiere på østsiden inviteres til å delta. 1.3 Fremdriftsplan Detaljplan for landskap og miljø sendes inn for godkjenning hos NVE innen utgangen av mai Arbeidet med Trollheim Kraftverk sin vannveg forventes å skje i perioden januar 2014 til desember Opprydding og ferdigstilling vil skje i løpet av samme periode. Ferdigrapport for anlegget forventes å bli sendt sommeren rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

8 2 Trollheim Kraftverk Trollheim Kraftverk ligger i Surnadal kommune i Møre og Romsdal Fylke. Kraftverket har inntak i Follsjøen som reguleres 45 meter mellom HRV og LRV+375. Ned til kraftstasjonen i Surnadal er det fra HRV 402 meter fall på den ca. 4,5 km lange vannvegen. Vannvegen består av en tilnærmet horisontal tunnel og en skrå trykksjakt ned til stasjonen. Slik vannvegen er utformet i dag er det inntak i to nivå, både på kote 375 og kote 390. Det er ikke mulighet for å regulere de slik at kraftverket kan kjøres fra kun ett av inntakene. Nedre inntak består av at tunnelen er drevet på stigning ut i magasinet med terskel på kote 375. Øvre inntak består av en skrå sjakt som slipper vann ned på den horisontale tilløpstunnelen. Inntakene reguleres gjennom tre parallelle luker som står ca. 220 meter nedstrøms øvre inntak. Lukene opereres fra lukehus i dagen. Slik vannvegen ble bygget grunnet anleggstekniske og fremdriftsmessige årsaker, står det vann i tilløpstunnelen på begge sider av lukene. Det er derfor ikke mulig å inspisere lukene ved normalt vedlikehold. Vannvegen til Trollheim Kraftverk er klassifisert i bruddkonsekvensklasse 2. Se figur 2.1 for nærmere stedsangivelse. rao4n Figur 2.1 Stedsangivelse for inntak til vannveg Trollheim Kraftverk Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

9 Tiltaksområdet bærer preg av menneskelig aktivitet, bruksverdi gjennom reguleringssoner, veier og damanlegg ved vannet. Trollheimen er registrert som friluftsområde med nasjonal bruksverdi. 2.1 Beskrivelse av tiltaket Dette kapittel beskriver tiltak som skal gjennomføres. Det beskriver også tiltak som løsningen ivaretar mhp å legge til rette for og i fremtiden utføre sikring i tilløpstunnelen ved revisjonsstanser, samt eventuelt bygge nytt regulerbart øvre inntak. Planlagte tiltak i dette vedlikeholdsprosjektet er basert på: Revurderingsrapporter Bildemateriell Inspeksjoner Gjennomføringsbegrensninger Behov for fremtidige lovpålagte inspeksjoner Tilstrebe og heve temperaturen på vannet i Surna. Det er derfor planlagt at det skal bygges følgende: (1) Nytt inntaksarrangement: rao4n Etablering av veg til påhugg. Etablering av veg til nytt lukehus. Sprenging av tverrslagstunnel (26-33m 2 ) på synk til bypass-tunnel. Sprenging av bypass-tunnel (varierende tverrsnitt) Sprenging av tilkomstunnel til revisjonskammer. Sprenging av revisjonskammer for luker i berg. Sprenging av sjakt mellom revisjonskammer og bypass-tunnel. Boring av sjakt fra revisjonskammer til lukehus i dagen. Etablering av lukepropp i bypass-tunnel. Etablering av finvaregrind i bypass-tunnel. Etablering av betongpropp i eksisterende tilløpstunnel. Etablering av sperrevegg i tilløpstunnel. Etablering av kjørebane i tverrslagstunnel på synk. Etablering av portal i påhugg. Etablering av nytt lukehus. Etablering av betongdekke i revisjonskammer. Riving av gammelt lukehus Deponering av masser i gammelt steinbrudd. Sluttarrondering av massdeponi fra i gammelt morenetak Eventuell tilføring av jordmasser fra magasin til deponi for arrondering Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

10 Følgende (2) er ikke besluttet å gjennomføre på dette tidspunkt, men overliggende punkter (1) ivaretar av underliggende punkter (2) kan gjennomføres ved senere revisjonsstanser: (2) Sikring av tilløpstunnel: Rensk av tunnelsåle. Sikring av tunnel. Sikring av ras i tunnel. Spettrensk av råsprengt 45 graders trykksjakt. Det er ikke besluttet å bygge nytt øvre inntak ifm dette prosjektet, men løsningen (1) ivaretar at øvre inntak (3) kan bygges i fremtiden. (3) Nytt øvre inntak (temperaturinntak) Etablering av kanal til nytt øvre inntak Etablering av forskjæring for nytt øvre inntak Sprenging av grentunnel mellom tverrslagstunnel på synk og til nytt inntak Sprenging av sjakt mellom grentunnel og lukehus Etablering av lukepropp for øvre inntaksluke Etablering av lukehus Sprenging av skråsjakt fra grentunnel til inntak Etablering av inntakskonstruksjon Det vises for øvrig til vedlagte tegninger, arealbruksplan og kartutsnitt for nåsituasjon. De planlagte tiltakene under (1) sikrer at vannvegen til Trollheim Kraftverk tilfredsstiller dagens forskrifter gitt av NVE, og at anleggsdelene i vannvegen kan driftes og vedlikeholdes på en sikker og forsvarlig måte. Det blir tilrettelagt for nytt øvre inntak (3), som kan bygges for å tilstrebe høyere middeltemperatur på vannet i Surna på forsommeren. Under anleggsperioden vil det bli tatt spesielt hensyn til relevante krav i sikkerhetsforskriften med underliggende retningslinjer og relevante vilkår i konsesjonen, for eksempel vilkår 16 om vern av plante- og dyrearter, fortidsminner, landskapsmessig tilpasning av hjelpeanlegg mv. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

11 2.2 Veibygging Inntaksområdet har veiforbindelse. Se kapittel 1. Det skal bygges nye permanente veger til nye anleggsdeler. Se vedlagt arealbruksplan. Eksiterende veg til steinbruddet på vestsiden av Follsjøen vil bli rustet opp for anleggstiden. Vegen tones ned etter endt byggetid. Ved påkjøring inn på Follsjødammen på vestsiden, må vegen utvides for og ivareta massetransport over dammen. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

12 2.3 Deponi/tipp Opprinnelig var det planlagt å søke om deponering av masser i morenetaket fra byggingen av Follsjø- og Gråsjødammen. Her er det allerede deponert masser ifm byggingen av nye bunntappeluker under Follsjødammen. Det er også mest ønskelig av Statkraft å benytte områder hvor det allerede har vært gjort inngrep. På grunn av stabilitetsproblematikk med å deponere en større mengde masser i morenetaket, er det ikke anbefalt å deponere så mye masser som det vil komme fra arbeidene i dette området. Dette er heller ikke ønskelig av grunneiere i området, da revegeteringen i morenetaket har kommet i gang. Steinmassene som skal deponeres består av ulike bergarter, der glimmerskifer er dominerende. Glimmerskiferen har varierende innhold av glimmermineraler, og er en bergart som normalt har varierende mekanisk styrke. Ved sprenging av salve i en slik bergart, blir det normalt produsert relativt mye finstoff, og ved utlasting knuses den ytterligere. På grunn av bergarten er det derfor knyttet en risiko til hvordan denne mengden kan påvirke lakseungene i Surna ved en eventuell deponering magasinet. Det er kjent at glimmerholdige bergarter kan skade lakseunger. Det er i tillegg knyttet stor usikkerhet til grunnforholdene i magasinet med hensyn på et steindeponi under vann. Grunnundersøkelser kan være vanskelige å gjennomføre. Siltholdige masser og stabilitetsproblematikk gir en betydelig risiko for SHA i anleggsperioden. I tillegg utgjør et deponi en risiko for ras i ettertid ved variasjoner i magasinvannstanden. Det anbefales derfor at eksisterende steinbrudd over HRV på østsiden av dammen benyttes som deponi for tunnelstein ifm arbeidene. Området har en grunnflate på ca m 2, og en skjæring mot vegen på ca. 10 meter. Lengde*bredde er ca. 200x70 meter. Dette skal være tilstrekkelig for å deponere de om lag faste kubikk tunnelstein (både nytt inntaksarrangement og nytt øvre inntak), som tilsvarer ca anbrakte. Ved å nytte dette gamle bruddet som deponi får en samtidig sikret det for 3. person, ved at terrenget tilbakeføres og skjæring tilbakefylles. Tunnelsteinen overdekkes med stedlige masser fra magasinet for å oppnå en raskere revegetering. Det må benyttes en blanding av silt fra magasinet og eksisterende vegetasjonsmasser, da det ikke er tilstrekkelige vekstmasser i deponiet i dag. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

13 2.4 Riggområder Det vises til vedlagt arealbruksplan. Det planlegges ikke boligrigg på anlegget. Riggområdet brukes forøvrig til utstyr, verktøycontainere, forskaling, matbrakke m.m. Utførende entreprenør pålegges å utarbeide egen riggplan for hvordan arbeidene planlegges innenfor de føringer som er gitt i denne detaljplan. 2.5 Avgrensing av anleggsområdet Beskrevet i arealbruksplanen, vedlegg 2. Koordinater for avgrensing oppgis i tilbudsgrunnlag og kontraktfestes. Entreprenøren skal levere egen riggplan før han starter sine arbeider. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

14 3 Utforming rehabilitering I underliggende punkter gis en beskrivelse av hvordan de enkelte arbeider som påvirker landskap og miljø planlegges. I dette kapittel er det tatt med beskrivelse av alle tiltak, både (1), (2) og (3), under kapittel Veg til nytt påhugg Det skal etableres en ny veg fra eksisterende lukehus og frem til nytt påhugg. Vegetasjon fjernes og det anlegges en kjørebane av sprengt stein og grus. Vegbanen vil være ca. 4 meter brei og ca. 150 meter lang. Det vises til vedlagt arealbruksplan og vedlagte tegninger. Vegen skal være permanent. 3.2 Veg til nytt lukehus (til nedre inntaksluke) Det skal etableres en ny veg fra eksisterende veg og frem til nytt lukehus. Vegetasjon fjernes og det etableres en kjørebane av sprengt stein og grus. Vegbanen vil være ca. 4 meter brei og ca. 300 meter lang. Det vises til vedlagt arealbruksplan og vedlagte tegninger. Vegen skal være permanent. 3.3 Påhugg og portal Det skal etableres et nytt påhugg sør for eksisterende lukehus. Det er blottlagt berg i påhuggsområdet, og lite behov for større løsmassehåndtering. I påhugget er det planlagt å etablere en portal med gitterport. Gitterporten skal sikre at uvedkommende ikke kommer inn i tunnelsystemet, samtidig som den skal slippe ut og inn luft avhengig av vannstanden i tunnelsystemet. Portalen skal bygges i betong og tilbakefylles med stedlige masser. Dersom det er hensiktsmessig for å oppnå bedre landskapsmessig tilpasning, skal det nyttes farge i betongen. rao4n Ved påhugget fjernes vegetasjon og det etableres et nødvendig innkjøringsplatå. Tilgang til innkjøringsplatået krever noe rensk og utfylling for å forbinde området til vegen til påhugget Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

15 3.4 Arbeider i berg Kapittel arbeider i berg omfatter alt av tunneler og bergrom. I de underliggende kapitler er det gitt er bekrivelse av de ulike anleggsdelene. I tillegg til sprengningsarbeider omfatter tunnelarbeidet også transport av sprengmasser til tipp, etablering av veg i tunnel og sikringsarbeider i form av injisering, drenasje og bolter. Søknad for vurdering av risiko og tiltak knyttet til sprenging og boring av ny tunneler ihht til Forurensingsloven vil bli fremlagt Fylkesmannens miljøvernavdeling. Relevante tiltak for å unngå forurensing beskrives der Tverrslagstunnel Det skal utsprenges en ny tverrslagstunnel på synk ned til en ny bypass-tunnel. På denne måten unngår man å holde vannstanden under LRV, og man har kontroll på vannet i byggeperioden. Tverrslagstunnelen etableres fra nytt påhugg sør for dagens lukehus. Fra påhugg og til bypass-tunnel er det beregnet en tunnellengde på ca. 480 meter med tverrsnitt på 26 m 2 og 33 m 2. Sålen i påhugget legges på kote +425 som ligger over DFV. Tunnelen legges herfra på synk ned til kote +367 hvor den kobles på bypass-tunnelen. I sålen skal det etableres en kjørebane for å komme ned til ny finvaregrind og luke i ettertid Bypass-tunnel På kote +367 skal det utsprenges en bypass-tunnel som er koblet til eksisterende tilløpstunnel. Denne tunnelen skal lede vannet forbi et ras i tilløpstunnelen og ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø da den den sikrer tilkomst til tilløpstunnelen på begge siden av raset ifm arbeidene i anleggstiden. Ny lukepropp og ny finvaregrind plasseres i bypass-tunnelen. Tunnelen skal ha et tverrsnitt på ca. 33 m 2, og en lengde på ca. 130 meter Tilkomsttunnel Fra tverrslagstunnel på synk skal det etableres en tilkomsttunnel til det nye revisjonskammeret over den nye lukeproppen i bypass-tunnelen. rao4n Revisjonskammer og boret sjakt Over ny bypass-tunnel skal det etablerers et revisjonskammer i berg. Sålen skal ligge på kote +382,00. Revisjonskammeret vil brukes ved fremtidig vedlikehold av luke når magasinet er ned mot LRV på kote Ved drift vil revisjonskammeret stå dykket Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

16 Fra revisjonskammeret og opp til lukehus i dagen skal det bores er vertikal sjakt til lukeopptrekk. All hydraulikk skal plasseres i lukehus for å ha kontroll på eventuell oljelekkasje og fremtidig vedlikehold Sprenging av grentunnel og skråsjakt til nytt øvre inntak På kote +380 skal det utsprenges en grentunnel til nytt øvre inntak. Tunnelen skal påkoples tverrslagstunnel, og skal kunne reguleres gjennom ny øvre inntaksluke fra lukehus i dagen. Tunnelen skal drives horisontalt og vil ha en total lengde på ca. 580 meter, med et tverrsnitt på 33 m 2. Fra tunnel og opp til inntaket skal det etableres en skråsjakt med tilsvarende tverrsnitt som tunnelen. Retning på tunnel og utforming av sjakt vil avhenge av om eksisterende inntakskonstruksjon til øvre inntak kan benyttes. Se eget kapittel «Nytt øvre inntak» Lukesjakt til øvre inntaksluke. Fra lukehus i dagen på kote +425 skal det etableres en loddsjakt ned til grentunnel med såle på kote Sjakten romme opptrekkstang og leidersystem, og skal ha et areal på ca. 13 m Sikring av eksiterende tilløpstunnel Det er planlagt at eksisterende tilløpstunnel skal renskes og sikres. Sålen skal renskes for nedfall og utvalgte soner sikres. For å komme til de avmerkede soner, må tunnel arbeidssikres. Omfang vil avhenge av disponibel tid og omfang av de forhold som blir avdekket når arbeidene starter Nye konstruksjoner under jord I eksisterende tilløpstunnel skal det etableres en betongpropp for å lede vannet gjennom den nye luken i bypass-tunnelen. For å sikre et av rasene i tilløpstunnelen, skal det det i tillegg bygges en drenert sperrevegg oppstrøms raset, slik at personer ikke beveger ser i rasområdet. rao4n Lukepropp for ny nedre inntaksluke skal etableres i bypass-tunnelen. Nedstrøms luken skal det etableres en ny finvaregrind. Ved denne løsningen kan finvaregrinden renskes når lukene stenges, og tunnelsystemet tappes ned. I ny grentunnel skal det under lukesjakten etableres en lukepropp til øvre inntaksluke Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

17 3.5 Nytt lukehus til nedre inntaksluke I dagen, over sjakt til ny nedre inntaksluke skal det etableres et lukehus. Det vises til vedlagte tegninger/skisser og visualiseringer. Lukehuset senkes i terrenget, og utformes for å gi best mulig landskapsmessig tilpasning. 3.6 Riving av eksisterende lukehus Eksisterende lukehus skal rives. Vegger fjernes ned til overkant dekke. Utsparinger i gjenstående dekke gjenstøpes, og dekke fylles ned og arronderes med stedlige masser. Etter arrondering skal det ikke være synlige gjenstående deler av lukehuset. 3.7 Nytt lukehus til øvre inntaksluke I dagen, over sjakt til øvre inntaksluke skal det etableres et lukehus i betong. Det vises til vedlagte tegninger/skisser og visualiseringer. Lukehuset utformes for å gi en best mulig landskapsmessig tilpasning. 3.8 Nytt øvre inntak Nytt øvre inntak skal etableres for å tilstrebe og heve middeltemperaturen på vannet i Surna på forsommeren. Plassering (høyde) av nytt øvre inntak vil avhenge av endelig vurdering etter temperaturmåling og beregninger ut i fra disse. Statkraft ønsker såfremt det lar seg gjøre å benytte eksisterende øvre inntak, ved at man driver den nye grentunnelen inn på den eksisterende sjakten, og hever terskelen ved at det bygges en ny terskel ute i den eksisterende kanalen. Kan man gå for denne løsningen sparer man nye inngrep og installasjoner i magasinet. Dersom det er mest hensiktsmessig å heve inntaket mer enn det lar seg gjøre med en ombygging av eksisterende, vil det nye inntaket bli etablert i samme «berg-ryggen» som eksisterende. Nytt øvre inntak vil da omfatte en kanal i berg og løsmasser frem til betongkonstruksjonen med grovvaregrind. Det vises til vedlagte tegninger. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

18 3.9 Deponi av sprengmasser Eksiterende steinbrudd over HRV på østsiden av Follsjødammen skal benyttes som massedeponi. Bruddet var etablert veg byggingen av Follsjø- og Gråsjødammen. Ved deponi/tipp forutsettes det at vegetasjon som er det blir fjernet og sprengmasser utlegges slik at avskavede vekstmasser kan tilbakeføres blandet med jordmasser ved arbeidets slutt. Innfyllingen i steinbruddet tilpasses det omliggende og opprinnelige terrenget. Kort oppsummert blir arbeidet med massedeponiet gjennomført som følger: Eventuell vekstmasse avskaves og lagres midlertidig i maks. 2 meter høye ranker innenfor skravert område for massedeponi. (Svært lite vekstmasse i bruddet) Sprengmasser/tunnelstein utlegges i massedeponi i eksisterende morenetak Jordmasser kan tilføres fra magasin. Disse blandes i tilfelle med vekstmasser som ligger lagret i ranker. For beliggenhet av massedeponi henvises det til arealbruksplan Sluttarrondering eksisterende morenetak I forbindelse med byggingen av nye bunntappeluker under Follsjødammen, ble tunnelmassene deponert i det gamle morenetaket. Deponi/tipp ble valgt for å imøtekomme grunneier Otto Dalsegg som ønsker at deler av morenetaket blir drenert og får tilbakeført jord for å tilstrebe ny vekst av bjørkeskog i området. Slik området fremstår i dag er overflatevannet med å sinke revegeteringen. Området som ble benyttet er vist på vedlagt arealbruksplan. For og revegetere deponiet raskere, skal massene fra arbeidene i overbygges med morene og jord fra magasinet, som blandes med vekstmassene. Disse må hentes fra magasinet. Det er foretatt en forenklet geoteknisk vurdering av morenetaket mhp å pålaste området med tunnelstein. Siden det er påført langt mindre last enn det som er lastet ut ved byggingen av dammen, anses det som lite sannsynlig at det skal oppstå stabilitetsproblemer i skråningen. Fuktigheten i overflaten antas og kun opptre i overflaten som følge av at morenen nedover tverrsnittet er tett. Sluttarronderingen av deponiet fra bunntappelukebyggingen er planlagt utført sommeren rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

19 3.11 Tiltak for å sikre allmennheten Følgende tiltak blir gjort: Tilbakefylling av portal ved påhugg Montering av port/gitter påhugg adkomsttunnel Tilbakefylling i gammelt steinbrudd for å sikre fallkant som skjæring utgjør. (Pr. i dag er bruddet sikret med gjerde) I anleggsperioden blir sikring av allmennheten pålagt entreprenøren, og kontrolleres av byggherren. Tiltakene avhenger av hvordan entreprenøren planlegger arbeidene. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

20 4 Problemområder og avbøtende tiltak 4.1 Landskap og vegetasjon Arbeidet vil gi noe rydding av løvskog ved massedeponi, samt mindre terrengendringer ifm nye veger og installasjoner i dagen. Arbeidene skal skje på en så skånsom måte som mulig, og at terrenget arronderes med jevne overganger. Erfaring tilsier at området vil over tid få tilbake et likt preg som før utbyggingen. Topp forbygning, som i anleggsperioden fungerer som anleggsveg skal istandsettes til kjøresterkt terreng etter ferdig anlegg. 4.2 Revegetering Midlertidige anleggsområder skal etter endt anleggsperiode revegeteres. Områdene skal ikke tilsås, men istandsettes ved økologisk revegetering så langt det lar seg gjøre. Dette skjer best ved at man påser at det ikke blir planerte og pakkede overflater, men at det blir en løs struktur på dekket. Røtter skal bevares i vekstmassene, for å gi grunnlag for raskere etablering av trær og busker. Toppdekket skal bestå av minimum cm med stedegen organisk materiale, 30 cm ved bruk av myrjord. Målet er at et feltsjikt skal være etablert i løpet av en treårsperiode i alle deler av anleggsområdet. Områder som er trafikkert av anleggsmaskiner, blir gjerne svært komprimerte, noe som er negativt for rask revegetering. Slike arealer skal derfor harves opp for å tilføre luft og porer i jorda. Av planlagte tiltak skal riggområdet, massedeponi og midlertidige veger revegeteres i henhold til denne metoden. Revegetering skal kun skje med tilgjengelig stedlige vekstmasser, og det skal ikke tilkjøres vekstjord til anlegget. Dersom det blir lite masser tilgjengelig, skal tilgjengelige vekstmasser spres jevnt utover de berørte områder. For å få til revegetering skal all toppjord (30 øverste cm av jordlag) fjernes og mellomlagres separat i ranker på maksimalt 2 meters høyde. Øvrig jord/løsmasser skal mellomlagres og gjenbrukes som underjord Massedeponi rao4n De eventuelle vekstmassene i steinbruddet hvor det skal fylles inn sprengmasser/tunnelstein avdekkes og lagres i ranker tilsvarende beskrevet ovenfor. Siden det ikke er tilgang på nok vekstmasser i området for steinbruddet, skal det hentes silt fra Follsjømagasinet. Silten skal blandes med de lagrede vekstmassene når tunnelsteinen arronderes Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

21 4.2.2 Gammelt morenetak Sluttarronderingen av det gamle morenetaket skal utføres med at det hentes masser fra Follsjømagasinet som blandes inn med det utlagte topplaget av morene og vekstmasser. Det vises for øvrig til prinsippsnitt for prinsipp med revegetering av gammelt morenetak/deponi fra byggingen av bunntappelukene i Løsningen er planlagt som avbøtende tiltak for å imøtekomme grunneier, tilstrebe ny bjørkeskog, og unngå åpning av tidligere istandsatt massedeponi. 4.3 Biologisk mangfold Søk i Artsdatabankens artskart og Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase har gitt resultater i form av registrerte funn av rødlistete arter i området ved Dam Follsjø. Bergirisk, Carduelis flavirostris, (Nært truet NT) er registrert funnet med lokalitet Follsjødemninga. Strandsnipe, Actitis hypoleucos (Nært truet NT) er registrert funnet med lokalitet Follsjø demning, Foldsjøen. Det er mulig at disse artene hekker i området, men omsøkte tiltak vil ikke ha noen påvirkning på populasjonen. Ingen øvrig flora eller fauna har spesielle tiltak knyttet til seg. 4.4 Avfall og forurensning Ved rehabiliteringen skal avfallshåndtering og tiltak mot forurensning være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det skal ikke foregå brenning av avfall på stedet. Entreprenøren vil bli pålagt å utarbeide en egen avfallsplan. Anleggsområdet skal holdes ryddig og avfall skal behandles iht. gjeldende regelverk. Alle berørte områder skal ryddes etter at anlegget er ferdigstilt. Olje og evt. drivstoff skal oppbevares på fast dekke og slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Videre vil det være oljeabsorberende materiale som kan benyttes dersom uhell skulle skje. Forhold som berører sanitæranlegg og avfall vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. Det er forutsatt at både spillolje, gråvann og kloakk samles på tette tanker og fraktes ut av området for levering til godkjente mottak. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

22 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Se kapittel 1.2. Dersom arbeidene avdekker mulige funn av automatisk fredete kulturminner, skal Fylkeskommune straks varsles og arbeidet bli stanset i dette området. 4.6 Friluftsliv Det er ingen registrerte turstier eller tråkk i området. Vegene i området går til turområder, og disse skal ikke sperres for trafikk i lengre perioder 4.7 Støy Det er ikke forventet at støv og støy vil være problematisk i dette prosjektet. Anleggsområdet ligger langt fra fastboende, og det største konfliktpotensialet vil være fotturisme og hytteeiere. Statkraft vil kontakte berørte hytteeiere og orientere om arbeidene. 4.8 Flom og erosjon Tiltaket vil ikke medføre økt erosjon. 4.9 Oppsummering avbøtende tiltak Områder som ikke er permanente anleggsområder, skal revegeteres med stedegne masser. Vekstmasser i områder som blir berørt skal fjernes og mellomlagres adskilt i 2 m høye ranker. Terrenginngrep skal minimeres og ikke gå utover arealbruksplanens avgrensning. Arealbruksplanens avgrensning skal markeres i terreng. Veger i området skal ikke sperres for trafikk i lengre perioder. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

23 5 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt Statkraft Energi AS har etablert et system for miljøtilsyn i henhold til forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann. Miljøoppfølgingsplan som inngår i kontrakten med entreprenør er en del av dette. Dette systemet er knyttet tett opp mot internkontrollsystemet for å oppfylle krav i forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS). Systemet skal sikre at planlegging, utbygging og senere drift av anlegget skjer i medhold av gjeldende lover og regler. Rutiner for byggefasen vil bli gjennomgått og eventuelt revidert i forkant av byggestart slik at problemområdene nevnt under kap. 2 i dette dokumentet og relevante krav i sikkerhetsforskriften og konsesjonsdokumentene blir fulgt opp. Avvik i forhold til internkontrollsystemet, avfallsplanen, godkjent miljøplan og tekniske planer skal loggføres og meldes umiddelbart til byggeleder, som vurderer alvorlighetsgrad og følger opp avviket ihht Statkrafts system for avviksbehandling, samt evt. melder videre til rette myndighet (Fylkesmannens miljøvernavdeling/ NVE / Arbeidstilsynet). Dersom det oppstår behov for vesentlige endringer i planene vil det bli sendt søknad til NVE før endringene iverksettes. Kontaktperson for henvendelser vedr. denne plan er Statkrafts prosjektleder Geir Orrestad. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

24 Vedlegg 1 Bilder rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

25 Bilde 1: Sett mot prosjektområde. Ca. område for påhugg og portal Ca. område for lukehus nytt øvre inntak Bilde 2: Sett mot område for påhugg og lukehus til nytt øvre inntak. Eksisterende lukehus vises til høyre i bildet.

26 Bilde 3: Sett mot område for påhugg, portal og forskjæring. Ca. område for nytt øvre inntak Bilde 4: Sett mot magasin, og område for ny veg, påhugg, nytt lukehus for øvre inntak og nytt øvre inntak.

27 Ca. område for nytt øvre inntak og kanal Bilde 5: Sett mot område for nytt øvre inntak. Løsmassene i magasinet er bløte, og det må påregnes masseutskifting ifm bygging av anleggsveg til inntak. Bilde 6: Sett mot eksisterende lukehus og magasin.

28 Bilde 7: Sett mot område for nytt lukehus til ny nedre inntaksluke. Ca. område innenfor rød sirkel. Bilde 8: Område for ny veg til lukehus, nedre inntak. Området er bløtt, og løsmasseoverdekningen er ukjent.

29 Bilde 9: Bilde tatt mot gammelt morenetak hvor deponi skal sluttarronderes. Bilde 10: Område i gammelt morenetak. Område er svært bløtt pga silltholdig morene.

30 Bilde 11: Eksisterende tverrslag ved ventilkammer. Bilde 12: Veg over Follsjødammen. Vegen har begrenset bredde. Ca. 3,5 meter. Veg skal vedlikeholdes av entreprenøren i anleggstiden.

31 Bilde 13: Tverrsalgstunnel mot ytre port. Bilde 14: Tverrslagsport og vann i tunnel.

32 Bilde 15: Ventilkammer, hvor det skal utføres dekkestøp. Bilde 16: Nedfall av blokker på tunnelsåle. Blokker må demoleres før utlasting.

33 Bilde 17: Ras i tilløpstunnel.

34 Vedlegg 2 Arealbruksplan rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

35

36 Vedlegg 3 Kart rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

37

38 Vedlegg 4 Lukehus. Skisse og materialer. rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

39 Rehabilitering vannvei - Trollheim Kra verk Skisse lukehus Deler av tak kan tekkes og dekkes med stedegen torv. I betongens y erkant kan det enten legges l et lslag av jernoksid, eller det kan på annen måte mørknes. Fasadene kles i mørkbrun dekkbeis. beri/kafo

40 Vedlegg 5 Visualiseringer rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

41 Rehabilitering vannvei - Trollheim Kra verk Øvre inntak - lukehus beri/kafo revidert

42 Rehabilitering vannvei - Trollheim Kra verk Nedre inntak - lukehus beri/kafo revidert

43 Vedlegg 6 Tegninger rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 :a,_f I b - P _ ~n\tt M::o.\: A-A o :f>. C::n-., i \\-t~ -:?. M, \.s A. A'V v-e.tte.<? '(Y)e,d be.+o-vi9)_ \2 h \-.. ~ V"' ~ ~ 'F J e \ d "" o. "('\ I(Yl ~ 'B 'f" u ~?_ ~ '? "<Q i -S\ \ \-.; a., '!:>.) o-n "('\ 'i'. \ C. ~ 'V. ~Qr~e. ~G.,..~ ~ ~~_l+ :_15= ?~J'-1'--'--S J)e2.-\-o.. \ ~ \. "}) -r o... ~ ty" ~ L~:. -~--+---f- HllF'. $t-_$.,~ \<or"< Lil I o- ~~, P.? _ M = \ : \ = t _:2-Q_::_P,_:, cr 0 r \9 'Coo 0 0 In v c.,--- r , ~~ L] I I Lt-oe> ~ ~ I I J I I r r-t:,..._ l&tl-pij:i it!-t"fo'-"'"'ft-- ---'--'"--=-.:..:..:.."~-""--' '----"--' c o.. 5' C:,_-v) ~ o.." Q.V\ \e,'ie+ 0 k. 4 c"'!>,oo.j:, Q. +-" '() 0, ~ - ' c " f!:"("- d e. k 'n ~ \("\ ~ \ 1 s e. V"''" E """ ~ trcl. J e. r ~ v e d. '-"-\- ~? o.. '<"' \ "" ~ e.'<" ~ f \C. 15' 0 0 " e:y' <Q \ \-.: \- 0\/~ ~-eoy-e-\-i':l\.:e Y'n ~!>""' e -v 'be+o'f'l_3_ 'L-~ao I \ CJ 1 ao "I;) ~ Fov-~ko..\\\~3. cto~,oc '<Vi 'C. ----~ L e. c. 0.. _i> \ ~ -\-e:-v- t.... \ {) c.""' '2.6 ~I 0 0 'r 1 'a c, 14 t.ov-.~ cstg_\ k ~ LtO ~ ~-t&.\ ~-t- ~l o.c.l -l:.o-""~ r , f Vey-\-i ko..\ o.ry"y'i \-\ 0 '(" i "'.;) 0 '<"!-\ a. \ 0. '("' 'rrl ' I. I t, l\'ht\~~in~: Te~n ~t?. lel'sl t8/{..:>0 ---"-"'"~ ~' ~-- -T---- t----t t----t--1,. 'B. { Tco\\he\m \o('('o.~ta.n\~51!-1= )nnt a. k Fo\ \"=)~ Luke.hu~ ~'C'Ii+ NOR Gil YAUDR~CIS- CCI ILU::TIUIITITIVIIIM STATSKRAFTVERKENE Mrk. Forandrlnger Datum Sign. Godkj. MMestokk \'.SC. Entat:nlnc for: Troc. Kfr. SEP. \51 Sb Tr., I /'?. - (' lnuta~t av:

54 Vedlegg 7 prinsipp massedeponi i steinbrudd rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

55

56 Vedlegg 8 Prinsipp sluttarrondering i morenetak rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

57 Beny et som deponi under rehabilitering av Foldsjø Bunntappeluker Rehabilitering vannvei - Trollheim Kra verk Område for istandse ng av dligere massedeponi. beri/kafo.2013

58 Vekstjord (toppjord iblandet silt fra magasinet) Morene (ikke topplag) Steinmasser Dagens terreng, øverste vekstjord mellomlagres Terreng etter fjerning av morenemasser (vekstjord+underjord) Veg Antatt opprinnelig terreng/nytt terreng Dagens terreng Rehabilitering vannvei - Trollheim Kra verk Prinisippielle sni over istandse ng i morenetak beri/kafo

59 Vedlegg 9 Referat fra grunneiermøte rao4n Trollheim Kraftverk rehabilitering vannveg

60 MØTEREFERAT DELTAKERE: Ingebrigt Moen, Jon Erik Moen, Ola G. Sande, Per Gunnar Sande, Einar Aunebakk, John Kleivset, Jon-Kåre Kvien (Sweco) Magnar Heggset (Statkraft) FRA: Geir Orrestad SIGN.: ANSVARLIG: Geir Orrestad SIGN.: KOPI: Otto Dalsegg, Ola Sande, Alf Magne Sande, Lars Østbø, Åse Steiro, Svein Rogne, Sissel Eide Fremstad, Kjell Behrends Carlsen, Jostein Bruset MØTEDATO: REFERENT: MØTELEDER: NESTE MØTEDATO: 4.april 2013 Tormod Kristiansen Geir Orrestad NYE INNTAKSLUKER VED SOLLIRÅA. - INFORMASJONSMØTE MED GRUNNEIERE Møtet startet med at Jon-Kåre Kvien fra Sweco Norge AS gjennomgikk prosjektet som skulle gjennomføres, samt innhold i miljøplan som skal sendes NVE for godkjenning. Statkraft vil sende ut miljøplanen til grunneierne på epost, samtidig som den blir sendt til NVE i begynnelsen av mai. Grunneierne er misfornøyd med at Statkraft har lagt inn nye masser i morenetaket som i hovedsak ligger på Otto Dalsegg sin grunn. De mener at tilgroing etter anleggstid har tatt lang tid, og det var nå de siste år at vegetasjon ble reetablert. Det er også en fare for at grunnen i området er ustabil, og at det tidligere har blitt gjennomført måling med måleinstrument som stod monter underkant vei ved morenetak. De ønsket ikke at det skulle legges inn nye masser i forbindelse med nåværende tiltak. De var heller ikke villig til å gi bort humusmasser som ligger under HRV. Dette på grunn av at de mente at det ville bli stygge sår i magasinet. Grunneiere foreslår at masser deponeres under HRV ved Solliråa. Det ble også nevnt at steinbrudd som ligger på Rindalsiden er stygt og av Statkraft bør utføre tiltak i dette område. Konkret spørsmål vedrørende om det kommer støy fra nye luftekanal. Det vil ikke bli støy fra luftekanal under normale driftsforhold og når anlegget er i gang. Utforming av synlige bygg er viktig. Forslag til at man skulle bruke kunstner Ola Mauset. For grunneiere er det viktig at det kun er en anleggsperiode. Det er et fungerende veglag. Statkraft ser det som meget viktig at vi får god kontakt med veglaget. Statkraft garanterer at vegen vil være i bedre stand en dagens etter at tiltaket er gjennomført. FEIL! UKJENT DOKUMENTEGENSK APSNAVN. 1/2

61 Det kom forslag om at Statkraft skulle utføre tiltak på veg i samband med anleggstid, som utbedring av stikkrenner, samt at veg skulle være åpen for alminnelig ferdsel under anleggstid. Grunneiere har meget dårlig erfaring med utbyggingen på 60-tallet. DE fikk ikke noe gehør før de brukte advokat på rehabilitering på midten av 90-tallet. (På dette grunnlag ble det fremmet forslag om at Statkraft skulle dekke advokatutgifter ved eventuelle tvister). Sande grunneierlag selger jaktkort i området. Grunneiere utnevner kontaktpersoner som er representerer grunneiere i samband med denne rehabilitering/utbygging: FEIL! UKJENT DOKUMENTEGE NSKAPSNAVN. 2/2