Magasinet MØT SVERIGES HETESTE ARKITEKT SIDE 28 1/2005

Transkript

1 ET REPORTASJEBLAD FRA MOELVEN 1/2005 Magasinet Kommentarer Produkter Reportasjer Portrettet Trender Moelven-nyheter Gjesteskribenten Prosjekter Personale MØT SVERIGES HETESTE ARKITEKT SIDE 28

2 På Fagerstrand utenfor Oslo er det bygd 30 BoKlok leiligheter. 16 etter rimelige leiligheter, har leilighetene gått unna som varmt hvetebrød. Moelvens moduler anvendes som leiligheter i to etasjes hus der poenget er at folk skal kunne kjøpe leiligheter til en rimelig penge, men med en god kvalitet. Fra kjøkkenet. Før husene overtas av Skanska fra Moelven er det en nøye gjennomgang på at alt er i orden. På bildet kundeveileder Hilse Lodgaard fra Skanska Bolig og prosjektleder Ole B. Hove fra Moelven ByggModul AS. Bildet viser inngangspartiet. Alle gulv er i eikeparkett. Fakta/BoKlok Husene er på to etasjer med to eller tre leiligheter i hver etasje. Leilighetene i første etasje har livsløpstandard. Leilighetene har arealeffektive planløsninger, og ekstra høye vinduer og romhøyde på 2,6 m som gir en god følelse av lys og rom. Badene har varmekabler og er flislagte. Alle leiligheter har privat uteplass eller balkong, i tillegg har hvert hus opparbeidet uteareal med hage, frukttre og benker. Husene fremstilles i tre forskjellige farger - rød, gul og grå - med detaljer i lys grå. Trapp, svalgang og balkonger blir utført med stålrekkverk og gulv i trykkimpregnert tre. 17 Billigst: Riksveibrua over Trysilelva i Nybergsund ble utlyst som både tre- og stålbru. Da anbudene ble åpnet viste det seg at ei trebru var 15 prosent billigere enn ei tilsvarende bru i stål. Brua er under bygging og skal stå ferdig august Brua blir 117 meter lang i tre spenn. nåværende adm. direktør på Moelven Limtre i Moelv, Åge Holmestad spurte både seg selv og andre: - Kan vi Ritter deltok på et møte i Norsk ikke bygge bruene i limtre Treteknisk Institutt i Da var frøet på samme måte som limtrebuene i Vikingskipet? Til et sådd også i Norge. I 1993 fulgte en norsk delegasjon opp med besøk i USA og akkurat den turen kom til å bety mye for utvik- tok Holmestad med seg ei møte på Treteknisk Institutt lingen av norske og nordiske trebruer. tegning av et tverrsnitt av en av konstruksjonene til Nå var ikke trebruer noe nytt i Vikingskipet - plassert over Europa heller. Det gikk bra så lenge hest en dal - og sannelig kunne og kjerre var framkomstmiddelet. Da lastebilene gjorde sitt inntog på det europeiske bærekonstruksjonen til ei det til forveksling være en kontinentet, var det ikke lenger mulig å bru! bygge bruer i tre med sterke nok konstruksjoner til å bære bilene. Siden da ble Det var på en måte ikke trebruer lenger tatt på alvor i Europa. starten på det som i løpet Dermed forsvant kompetansen også. I USA av få år har revolusjonert derimot, der det meste er så mye større byggingen av veibruer i tre. - så også dimensjonene på treverket - bygde Det er skjedd i nært samspill mellom ulike miljøer en overbygde bruer som også var dimensjonert for biltrafikk, selv om det var svært innen industrien, bransjen enkle bruer etter nåtidens målestokk. og myndighetene i Norge, Sverige og Finland. På dette I 1992 ble OL-hallen, Vikingskipet på området har en slått seg sammen på nordisk basis og i fellesskap utviklet konseptet tanken om veibruer i tre har modnet og banen og gikk inn i det nordiske prosjek- viktig - men aller viktigst har det vært at Vegkontoret i Hedmark tidlig på Hamar i Norge, bygd med fagverkskonstruksjoner i limtre og den nye knutepunktteknologien. En av dem som har mill. kroner i utviklingsmidler i Norden på og konkurransedyktig alternativ hos kontakt med Vegkontoret og ble litt stresset for trebruer. Til sammen er det brukt 20 blitt akseptert som et kvalitetsmessig trygt tet. - Vi i Moelven Limtre hadde tett kon- vært helt sentralt både i utviklingen av den veibruer bygd i tre. sulenter og byggherrer. nye teknologien og senere veibruer i tre, Dette nordiske samarbeidet har vært TRAFIKKTETTHET: Den nye E6-brua i Steinkjer (i midten av illustrasjonen) blir den første trebrua på hele Europavei-nettet. Ingen annen trebru i verden vil få like stor trafikk. Brua er betegnet som et pionerprosjekt og har vekket stor interesse. Brua var opprinnelig planlagt som ei betongbru i fem spenn med lengde 78 meter. Etter omfattende forstudier valgte en å bygge brua med bærekonstruksjoner i limtre. Brua blir liggende i en kurve noe som er nytt i trebrusammenheng. Brua fundamenteres på to store betongplater på størrelse med til sammen fire store eneboliger. Brua er under bygging og Kraftigst: Den nye trebrua over Rena som bygges for Forsvaret er dimensjonert for 110 tonn belastning og blir Norges kraftigste trebru med skal være ferdig september 2005 underliggende fagverk i tre. Den er blant annet beregnet for å tåle vekten av tanks. Brua er 158 meter lang og vil bestå av to fundamenter i Fotomontasje: Plan arkitekter AS for elva, tre søyler på land samt landkar. Brua er under bygging og skal være ferdigsenhøsten FOTOMONTASJE: Plan arkitekter AS. Statens Vegvesen alvén gir inntrykk av å være en vennligsinnet mann, sosialt innstilt og Moelvens nye konsernsjef også er preget heten å gjøre, men mon tro om ikke pratsom. Kommer han først i gang av at han har tilbragt de siste 24 årene i flyter ordene lett om både det ene og det internasjonal business - utenfor Nordens andre. Det har selvfølgelig med personlig- grenser. Han har i mange år vært bosatt i England og kan utmerket godt bli tatt for en engelsk gentleman. Ole Salvén er glad i natur og friluftsliv og synes det er godt å kunne nyte den skandinaviske naturen, som her ved Mjøsas bred- Mange år midt i den anglosaksiske kulturen har følgelig satt sine spor. Salvén der, etter mange år i europeiske storbyer. er kultivert og dannet, selvfølgelig, og derfor spretter vi litt i stolen når han avslører Foto: Egil Bjerke temperament og sier at ingen skal tro at man kan prate vrøvl med ham. Vi hadde svenske enklavene som fremdeles eksisterer i Finland. Morsmålet er altså svensk, America hadde han krevende spesialistjob- være begrunnet og gjennomtenkte. Det sentralbank, ble han seksjonssjef. I Bank of folk sier sin mening. Men meningene må Fakta/Ole Salvén liksom ikke forventet den slags utbrudd fra ham. Men hans poeng er at han som en men sjelen er finsk. - Selv om jeg snakker ber. Senere ble det lederjobber i som kan gjøre meg forbannet er hvis noen aktør i internasjonal business har vært svensk, er jeg finne, sier han. Nå snakker Finnforest; direktør i Finnforest UK, CFO slenger ut påstander som ikke er basert på Stilling: Konsernsjef Moelven Industrier ASA fra 2. februar 2005 nødt til å være hundre prosent profesjonell han ikke bare svensk når sant skal sies. Til (Chief Finance Officer) i Finnforest UK og virkeligheten. Problemer som tas opp må i alle forhold - og at en blir avslørt om en sammen gjør han seg forstått på seks finansdirektør i Finnforest-konsernet. Han være klart definerte og konkretiserte. Og Alder: 52 år prøver seg på dirty tricks. - Ingen skal språk! har vært medlem av konsernledelsen i så forventer jeg at en respekterer beslutningsprosessen, sier han med mild stem- barn, en sønn (22år) og en datter (25 Sivilstatus: Gift med Raija - to voksne kunne spille med meg!, sier han med ettertrykk. dommerutdannet. Jusstudiet gjennomførte som operativ leder i Finnforst før han ble me. Salvén er utdannet jurist - og sågar Finnforest siden Det siste han gjorde år) Business dreier seg om salg og Salvén han på finsk - til tross for sitt svenske konsernsjef i Moelven i vinter var å ha Utdannelse: Jurist (dommerutdannelse). Tillegggsutdannelse innen er selgende. Den normale nordiske tilbakeholdenheten er erstattet av en fram-på- brukte ett år mindre enn normal studietid. tral-europa. vil kjempe for Moelvens interesser fullt (nasjonaløkonomi og statistikk) morsmål. Og flink må han ha vært for han ansvaret for Finnforests aktiviteter i sen- - I Moelven er jeg 100% Moelven og markedsøkonomi, statsvitenskap holdning (i positiv forstand) der det gjelder I tillegg til juss har han også studert statsvitenskap - i tillegg til økonomi og statistikk. Hvordan blir han som konsernsjef? må vi forstå og fremme Moelvens relative ut. Det skal ingen være i tvil om. Samtidig Stillinger: Seksjonssjef Skopbank å selge inn både seg selv, produktene og Helsingfors ( ), ulike spesialist/lederjobber i Bank of America bedriften. Derfor snakker han også nokså Det teoretiske grunnlaget er i altså i orden. Selv sier han at han vet ganske vel hva posisjon i Metsäliitto-konsernet, sier han. ubesværet om seg selv - om hva han har han vil gjøre, men at han ikke vil legge Salvén sier han er genuint interessert i ( ), finansdirektør Finnforest gjort - og om hvilke posisjoner han har Han liker åpenbart å være leder og alle kortene på bordet ennå. Men han gir Moelven. - Konsernet har et stort potensial og masse muligheter. Jeg mener Finnforest i Storbritannia og direktør ( ), finansdirektør for hatt. sier han tidlig har hatt det i seg - det å klart uttrykk for at han står for åpen kommunikasjon og at han ikke vil være kon- Moelven har alle muligheter til å bli en for et operativt selskap i Finnforest lede. Og lederposisjoner har han hatt fra ( ), direktør for Finnforest i Hvem er han så? Som sin forgjenger i tidlig av. Som student var han studentrepresentant i fakultetsrådet ved - Jeg har allerede rukket å besøke mekaniske industrien. Vi er ledende innen europeisk regiondirektør for sernsjef på distanse. profilert og ledende spiller innen den tre- Storbritannia ( ), sentral- konsernsjefstolen er han finlandsk-svensk. Ole Salvén overtok som konsernsjef i Far var finlandsk-svensk og mor var dansk. Universitetet. I Forsvaret var han offiser i mange av Moelven-bedriftene for å treffe å bygge med tre - og vi har god kompetanse på design og skjønnhet konsernsjef i Moelven Industrier Finnforest ( ), fra 2. februar Moelven Industrier ASA 1. februar i år. Han ble født i Helsingfors, men vokste opp Kystartilleriet og etter bare ett år i yrkeslivet som jurist i de finske sparebankenes et inntrykk. Jeg forventer feedback og at Han kan å lese bedriftsregnskap. Som og snakke med de ansatte og danne meg ASA. Foto: Egil Bjerke i Åbo der familien bodde i en av de finsk Leder Innhold Er vi i Moelven innovative? Det er ikke mye nytt som skjer i Moelven. Produktutvikling og innovasjon er ikke det tremekanisk industri er kjent for. Utviklingen i bransjen skjer i takt med treets - langsomt. Dette er argumenter og påstander man hører fra folk når man reiser mye rundt og besøker våre bedrifter. Pessimistiske og lite nyanserte oppfatninger, vil enkelte hevde. Andre vil si: Som jeg skulle ha sagt det selv! Er det virkelig slik at Moelven og bransjen henger etter i svingene når vi sammenligner oss med andre bransjer innen FOU-virksomhet og innovasjon? Raskt går det i alle fall ikke - det kan ingen hevde. Men det skal det heller kanskje ikke? Allikevel er det ikke riktig å gi inntrykk av at det ikke er noe nytt og spennende som skjer i Moelven. Et siste bevis på at Moelven er helt i front når det gjelder utvikling av nye boligkonsepter er Moelven ByggModuls suksess med BoKlok. Et samarbeid mellom Moelven, Ikea og Skanska. Hos Ikea i Bergen ble det over disk i løpet av en halv time revet vekk 24 BoKlok-leiligheter satt i sammen av moduler fra Moelven. Over disk på Ikea - og det var 490 personer i kø foran disken! Da må vi ha truffet blink på ett eller annet vis. Modulene ruller ut fra fabrikkene i et stadig heftigere tempo. Alle skal ha BoKlok i innskudd og kroner i husleie for to rom og kjøkken på Fagerstrand rett i nærheten av Oslo. Tilsvarende i Hillerød utenfor København. Så billig at en helt vanlig familie med barn skal kunne bo Kommunikasjonsrådgiver TOM ERIK HOLMLUND der uten i det minste å skulle slite økonomisk. Poenget er at leilighetene består av masseproduserte, standardiserte moduler for å få ned kostnadene. Men det betyr ikke at det går utover kvaliteten. Heller tvert om. Alt er bygd i fabrikk under tørre, kontrollerte forhold. Kundene får det de ønsker seg - topp moderne leiligheter til en pris de før bare kunne drømme om. I hele Skandinavia har det vært et sug i markedet etter rimelige boliger. Og denne trenden bare øker. I Sverige har Skanska levert nærmere 2000 BoKlokleiligheter basert på moduler fra en annen leverandør. I Danmark og Norge har eventyret så vidt begynt. Kommunene kommer til å stå i kø for å få neste BoKlok-prosjekt. Dette er bra samfunnsøkonomisk boligbygging i praksis. Det er også fabelaktig god forretning for Moelvens byggmodulbedrifter. Det skyldes ikke bare et våkent blikk for nye trender i markedet, men også nyutvikling og innovasjon i Moelven. Moelven Magasinet nr. 1/2005 Redaksjon Ansvarlig redaktør: Tom Erik Holmlund, Moelven Industrier ASA Tlf.: Utgiver/Målgrupper Utgiver: Moelven Industrier ASA Opplag: 7000 norske og 5000 svenske Redaksjonen avsluttet: Målgrupper: Kunder, forbrukere, leverandører, fagmiljøer, eiere og ansatte. Grafisk produksjon Layout: Torgeir Berg, Moelven Industrier ASA torgeir.berg@moelven.com Oversetting: Lillehammer Oversetting AS Trykk: Haugesund Bok & Offset AS Forside: Arkitekt Gert Wingårdhs egen tegnestue i hans hjem Tofta nord for Göteborg. Foto: Magnus Cimmerbeck. Moelven Magasinet er trykket på Multi Art Gloss som er et helt klorfritt papir. Multi Art Gloss er også et aldringsbestandig papir i henhold til ISO Reportasje Det trekkes nye linjer i gatebildet langs Trondheims største gågate, Nordre, med det nye bygget basert på synlige, kraftige limtrekonstruksjoner. 1 0 Reportasje BoKlok-suksessen Rimelige leiligheter med god standard selges som varmt hvetebrød BoKlok-modulene har rullet ut i et jevnt tempo fra Moelven ByggModuls fabrikker i Moelv i Norge og Sandsjöfors i Sverige. Modulene er produsert for Skanska som sammen med IKEA står bak dette suksessrike boligkonseptet i Skandinavia. oklok-konseptet har truffet et interessant markedssegment i hele BSkandinavia. Med det suget som er i boligmarkedet i de tre landene, spesielt Kommentarer 2 Leder 4 Konsernsjefen Produkter 5 Cedertre, ShipDeck, Lister, I-bjelken og Kledning Trender 8 Mer variert bruk av tre Utvikling 26 Designstudent skriver hovedoppgave 34 Bedre føre var 35 Utstillingsreoler øker salget 36 Gir økt konkurransekraft i markedet 43 Mye å vinne ved økt bruk av tre Reportasjer 10 Nye linjer i by'n 15 Best på logistikk 16 BoKlok-suksessen Nye linjer i by'n Travle byborgere stopper hastig opp midt i Trondheims travleste gågate, Nordre gate. Hva i all verden er dette? Midt mellom betongkolossene reiser det seg lange, smekre trekonstruksjoner. Det er nye linjer i by'n. et nye bygget i Midtbyen i Det er ingen grunn Trondheim vekker stor oppsikt til å legge skjul på at det Dlenge før det er ferdig. Det skiller var intense diskusjoner i seg kraftig ut fra den tradisjonelle bybebyggelsen. Bygget som reises på brann- om hva slags bygg som forkant av beslutningen tomta etter det gamle trehuskvartalet som skulle reises der det brant i 2003, blir garantert helt annerledes gamle trekvartalet sto enn det meste som er bygd av forretningsbygg midt i en norsk by før, selv om det er trum. Brannen hadde midt i Trondheim sen- vel forankret i Midtbyens kvartalplan og skremt mange i forhold dimensjoner. Bygget bæres oppe av store til hva en mente var dominerende limtrekonstruksjoner som risikoen med å bygge også skal prege det visuelle uttrykket i forretningsbygg basert bygget. I motsetning til hva som er vanlig, på tre midt i en by. Men vil ikke bærekonstruksjonene bli innebygd. med dagens brannforskrifter og dagens tre- De skal være synlige og prege den utvendige fasaden. Bygget skal kles i glass og produkter er brannrisikoen ikke større enn delvis panel. ved bruk av andre materialer. Limtre er motstandsdyktig mot brann Trematerialets - og bjelkene er dessuten i Midtbyens tilfelle fysiske kvaliteter genererer helt ekstra tykke noe som gjør at de kan motstå en spesielle muligheterter. Trepanelet som er brann i minst 90 minut- planlagt brukt skal impregneres med brannhemmende midler som Det nye forretningsbygget er et eksempel på at trematerialer igjen er på gjør at den ikke brenner vei inn i byen - slik landbruksminister Lars i det hele tatt. Sponheim og hele trebransjen har ivret så sterkt for. Bygget vil dessuten bli et godt Bygget er tegnet eksempel på at det ikke er noen motsetning mellom de ulike byggematerialene arkitektfirma; Arne av tre samarbeidende slik en har fått inntrykk av etter at mur- og Henriksen Arkitekter betongbransjen blåste til krig mot bruken AS, Jensen & Skodvin av trematerialer tidligere i år. I dette bygget kombineres bruken av tre med betong V Hølmebakk Arkitektkontor AS og C- som etasjeskillere og delvis også noe stål i Arkitektkontor. De etablerte arkitektfellesska- bæringen av de øverste etasjene. Og når de åpne flatene ut mot gata skal kles med store glassvinduer vil bygget bli et godt eksempel på hvordan en kan kombinere Bygget preges i høy grad bruken av ulike materialtyper. av limtrekonstruksjonene. Reportasje Moderne eventyr v om trebruer Historien er nesten som eventyr - bortsett fra at den er helt sann. For 10 år siden var det ikke en kjeft som mente det var mulig å bygge veibruer i tre til sterkt trafikkerte veier som E6. Nå er en i gang med byggingen av den første E6-brua i tre i Norge. I mellomtiden har en rekke veibruer i tre sett dagens lys. istorien starter som så mange andre i USA. Der har en bygd enkle Htrebruer i godt over 100 år. Den amerikanske trebruguruen Michael A. 20 Fra minus til pluss på et år 22 Moderne eventyr om trebruer 42 Full produksjon ved ny linje 28 Møt Sveriges heteste arkitekt: Gert Wingårdh 27 Mesna Installasjon AS 37 Ung lek på Skogmuseet Anglosaksisk finne i sjefsstolen 44 Premierer sykefravær-flinkisene 48 En nestor over i pensjonistenes rekker 49 Unikt undervisningssamarbeid over grensen Travel byborger stopper hastig opp midt i Trondheims travleste gågate, Nordre gate. Hva i all verden er dette? Midt mellom betongkolossene reiser det seg lange, smekre trekonstruksjoner. Det er nye linjer i by'n. S Portrettet Anglosaksisk finne i sjefsstolen Ole Salvén (52) er Moelvens andre finske konsernsjef på knappe tre år. Den forrige Bo B. Borgström, etterlot seg et kraftig inntrykk både internt og eksternt. Salvén er en annen type. Når Borgström var i farta hørtes det lenge før en så ham. Salvén høres ikke på samme måte - for å si det sånn. Men kanskje vil en merke det på andre måter at Moelven har fått en ny konsernsjef Intervjuet Moelven-bedriften Prosjekter Portrettet Personal 10 Gjesteskribenten 52 Muligheter og utfordringer for trenæringen 2 3

3 Konsernsjefens kommentar Produkter Hvordan ligger vi an? Spørsmålet vi stadig bør stille oss er: Hvordan ligger vi an i forhold til våre budsjett og planer? Hva våre planer angår har jeg først noen kommentarer vedrørende organisasjonsendringene vi har gjort. Disse ble satt i kraft tidligere i vår. Først oppdelingen i tre klare divisjoner: Timber, Wood og Byggsystemer. I tillegg har vi konsentrert ansvaret for råstofforsyningen, håndhevingen av våre biprodukter og bioenergiprosjekter i en separat støttefunksjon. Dessuten har Moelven Van Severen AS, Moelven Edanesågen AB, Moelven Østerdalsbruket AS og Moelven Eidsvold Værk AS blitt organisert under Wood som "Bygge Med Tre"-enheter. Ut fra kommentarene og tilbakemeldingene jeg har fått kan det virke som om disse endringene er blitt godt mottatt. Den gode mottakelsen i Timber tror jeg skyldes blant annet at nå kan divisjonen konsentrere seg om sagbrukene med ett klart industrielt sagkonsept der disiplin, team-ånd og det å kunne agere selvstendig per enhet er særdeles viktig. Woods styrke er å beherske verdikjeden: Et nært samarbeid mellom enhetene og en lønnsomhet som ikke endelig måles før hele verdikjedens resultat er summert. Her finnes det selvsagt plass for selvstendige initiativ fra de ulike produksjonsenhetene, men ikke egoisme. Jeg tror også at grepet vi foretok oss for å etablere et klarere skille mellom "Bygge Med Tre" og "Leve Med Tre", virker positivt for Moelven og divisjonen Wood. Byggsystemer er av en litt annen natur. Der spiller lønnsomheten for hver handel en stor rolle. Kunsten er å finne de rette og lønnsomme forretningene og prosjektene i forhold til tilgjengelig kapasitet. I tømmerforskyning opererer vi på to plan. Det første planet tar for seg forsyningen av den ene individuelle saga. Det andre planet dreier seg om å ivareta den samlede styrken og mulighetene som totaloppkjøpet byr på. Når vi opplever knapphet på visse kvaliteter og kvantiteter i områder der vi har flere sagbruk som konkurrerer om samme råvare er det ytterst viktig at vi konsentrerer oss om totalbehov og ikke om suboptimering. Men er vi ferdige med å endre oss? Ole Salvén, konsernsjef Moelven Industrier ASA. Første kvartal var svakere enn budsjett og totalresultatet negativt. Som alltid finnes det flere grunner til det. Den viktigste årsaken var den negative utviklingen i furumarginalene for sagede varer, spesielt i Sverige. Allikevel er en del av årsaken til et dårlig resultat selvforskyldt. Timber havnet lengst bak budsjettet med en del enheter som helt klart sliter med konseptet. Resultatet ble imidlertid positivt. Wood forbedret seg, men resultatet forble negativt. Byggsystemer klarte seg bra tiltross for at de opplevde store problemer hos en enhet i Sverige. Denne oppsummeringen av resultatet første kvartal er et godt eksempel på hvor viktig det er at motoren tenner på alle sylindrene - hvilken fart Moelven skulle ha hatt om det var tilfelle! Sum summarum er det mye som gjenstår før vi er der. Det betyr at vi ikke er ferdige! I april viste vi allerede en vesentlig forbedring. Det er klart at økt aktivitet i markedet har hjulpet oss, men jeg vil hevde at fokuseringen på å ta bort problemområdene har begynt å påvirke resultatet. Problem-sagbrukene viser forbedringstrender. Wood får synergier gjennom "Bygge Med Tre"-konseptet og organisasjonen lærer seg raskt dynamikken mellom kunder, produktportofølge og logistikk. Byggsystemer øker salget og det ser ut til at problemenhetene i Sverige er på bedringens vei. I vår har vi også arbeidet mye med UTS (Unit Target Setting) og SDS (Strategic Direction Setting). UTS dreier seg om å definere en rekke målsetninger for å måle ulike aktiviteter på ulike nivåer i de ulike enhetene. Når vi har disse nøkkeltallene kan vi på en bedre måte finne ut hvor vi skal prioritere våre krefter for å slå budsjettet. SDS-prosessen definer totalt sett hvor vi står i forhold til våre kunder og konkurrenter samt hva vi skal gjøre for å skape merverdi og vinne kundene. Jeg er veldig fornøyd med kampånden som er i Moelven til stadig å bli bedre. Nå gjelder det å løse et problem om gangen. Til den jobben trenger vi alles samarbeid. Vi bør konsentrere oss om å fordype våre kunnskaper om hva som er viktig for våre kunder og hvor vi bør være i forhold til våre konkurrenter. Resultatene av SDS-prosessen kommer jeg tilbake til. Jeg ønsker dere alle en fortsatt god kampånd! Med vennlig hilsen Cedertre gir store arkitektoniske muligheter Cedertre er et nytt materiale i svensk arkitektur som nå markedsføres av Moelven Wood AB. Cedertre gir store og nye muligheter i vår tids bekledningsarkitektur. Treslaget heter Western Red Cedar og har blant annet den fortreffelige egenskapen at det inneholder "tjujapliciner". Det er et råteog sopphindrende stoff som finnes naturlig i treet som muliggjør at treet kan stå ubehandlet og oppnå en funksjonstid på mer enn 50 år. Gjennom å anvende Western Red Ceder som erstatning til trykkimpregnerte materialer kan man redusere belastninger på miljøet. Western Red Cedar importeres i så vel standardprofiler som sagede og kantede dimensjoner. Standarddimensjonene kan anvendes til fasadebekledning, tak og terrassebord. De sagede og kantete dimensjonene bearbeides til spesialformat, vinduer og dører med mer. For mer info: Nye terrassegulv med følelsen av skipsdekk ShipDeck er et nytt gulv for terrasser, uterom og balkonger fra Moelven Wood AB som minner om skipsdekk. Gulvet består av bordbredder med et utfrest spor der man fester en dekorlist. Dekorlisten er 6 mm bred og gir ShipDeck et helt spesielt utseende. Resultatet er et gulv som også hindrer granbar, løv og andre uønskede ting å falle ned gjennom sprinklene. ShipDeck selges i en pakke med fire stykk ThermoWood bordbredder og dekorlister. Bredden er på 26 x 92 mm. Gulvet er ferdig oljet og klar for montasje. For mer info: 4 5

4 Produkter Ram inn ditt hjem med lister Med lister får du muligheten til å rette opp eventuelle tabber, men fremfor alt får du en perfekt innramming av ditt hjem. Moelven Wood har en mengde ulike lister i sitt sortiment. Nå også som ferdig dør og vindussett samt med en mengde ulike ytterbehandlinger. Spør din lokale byggevarehandler eller kundesentrene i Moelven Wood AB i Sverige og Moelven Wood AS i Norge. For mer informasjon: eller I-bjelken - Den lette og sterke trebjelken når konstruksjonene skal optimeres. I-bjelken består av laminert tre i materialet Kerto-S i endestykkene og platematerialet OSB (orientated strand board) i kroppen. Bjelkene produseres på en ny og moderne fabrikk i King's Lynn i England og markedsføres i Danmark av Moelven Danmark A/S. Bjelken kan anvendes som etasjeskillere, takbjelker, ribber i trebaserte elementer og store konstruksjonshøyder. Produktfordelene er blant annet at bjelken har lav vekt, dimensjonsstabilitet, lange lengder, material og ressursbesparende og kan lett gjenbrukes. For mer info: Kledning - et naturprodukt i heltre Utvendig kledning i tre har vært benyttet langt tilbake i historien, helt fra de første primitive bordlengdene ble skåret fra tømmerstokken. Det har gjennom tidene skjedd en gradvis utvikling innenfor valg av råstoff, høvlingsmetoder og profilvalg. Senere år har det blitt mer og mer vanlig å gi kledningen første grunningsstrøk på fabrikk- til og med ferdige malt kledning tilbys nå av Moelven. Dette sparer byggherren for mye arbeid i en ellers travel byggeperiode. For mer info: eller 6

5 Nye trender Mer variert bruk av treslag og treets egenskaper g treets egenskaper Tre er ikke bare tre! I Norge har vi en rekke forskjellige treslag og mange av dem er i dag handelsvare. De ulike treslagenes egenskaper varierer også mye i forhold til voksested, alder på treet og hvor i treet materialene er hentet fra. Disse forholdene er velkjent fra gammelt av, men er nå i ferd med å bli trukket frem igjen og utnyttet i ulike sammenhenger og produkter. Svartlamoen, kledd med malmfuru. AV AASMUND BUNKHOLT, TREFOKUS Økt bruk av tre betyr også økt bruk av ulike treslag og bedre utnyttelse av treets egenskaper. Det har de senere årene blitt økende fokus på å utnytte ulike treslag og en rekke bedrifter har satset på dette. Produktrikdommen er omfattende og dekker alt fra bærekonstruksjoner til utvendig kledning og innvendig panel. Det samme er tilfelle når det gjelder å utnytte treets egenskaper. I dag kan man få kjøpt treprodukter som er spesialplukket helt fra skogen, gjennom sagbruket og videre i sortering og videreforedling. Utnyttelse av treets egenskaper Tre er et naturmateriale og ingen "trebiter" er helt like. Dette er i seg selv et interessant fenomen som kan utnyttes i markedsføring og profilering. Det innebærer også at treets egenskaper varierer i forhold til geografi, voksested, alder, hvor i treet materialene er hentet fra og hvordan man har delt det opp på sagbruket. Dette gir mange muligheter for å skreddersy produkter. Vi utnytter i dag selvsagt treets egenskaper innenfor de sorteringsreglene som er gjeldende i markedet. Trevirke med tette årringer og lite kvist er generelt sett sterkt og kan sorteres i høye styrkeklasser. På samme måte kan tre uten kvist brukt i interiører og møbler sorteres i gode kvaliteter. Kunnskapen omkring treets egenskaper er velkjent fra gammelt av og kalles ofte "tradisjonsbåren materialforståelse". Dette var meget innholdsrik og detaljert trekunnskap som dekket hele spekteret fra skog til ferdig produkt. Flere og flere bedrifter forsøker å hente frem denne gamle kunnskapen og benytter den i mer industrielle sammenhenger. En av de vanligste treegenskapene man forsøker å utnytte er kjerneved i furu, eller malmfuru. Når furua blir eldre og får mindre trekrone øker kjernevedandelen betydelig. Treet foretar selv en impregnering av kjernen ved at denne fylles opp med ulike harpiksstoffer. Dette gjør treet mer motstandsdyktig mot sopp og råte, noe man også kan utnytte i de ferdige produktene. En annen treegenskap som er aktuell å utnytte er årringbredde og årringenes forløp i produktene. Innenfor noen bruksområder er stabilitet på treet av spesiell viktighet. Dette kan være i møbelsammenheng, spesielle gulvtyper eller kanskje overflater. I denne sammenheng kan man utnytte treets årringer. Tette årringer bidrar generelt sett til at treet er stabilt. På samme måte vil stående årringer i tverrsnittet av et trestykke gi sluttprodukter med god stabilitet. Dette forutsetter selvsagt at produktene er tørket og videreforedlet på en riktig måte. Av noe mer spesiell karakter kan nevnes "resonnansevirke" til pianoer og musikkinstrumenter. Dette hentes for en stor del i fjellskog i bratte lier i blant annet Tsjekkia og kubikkmeterprisene er meget høye. Utnyttelse av de ulike treslag Gran og furu er utvilsomt de viktigste treslagene for industriell utnyttelse i Norge, og slik vil det alltid være. Det er imidlertid også noen andre treslag som i dag utnyttes kommersielt og som det er økende interesse for i markedet. Dette er i første rekke bjørk, eik, osp, ask og or. De ulike løvtreslagene har i seg selv veldig ulike egenskaper. Dette gjelder både med hensyn til farge, tekstur, hardhet, styrke og varighet. Bjørk er vårt vanligste løvtreslag og finnes over hele landet. Bjørka er lys i fargen og har et forholdsvis homogent utseende. Styrkeegenskapene er gode (bedre enn gran) og det samme gjelder hardheten. Osp er også vanlig over hele landet. Ospa er meget lys og holder seg lys også over tid. Styrkeegenskapene og hardheten er omtrent som granas. Osp har god varighet brukt utendørs som ubehandlet kledning hvis den for stå luftig og er korrekt montert. Eik er et "sørlands-treslag" og finnes hovedsakelig langs kysten. Eika har meget gode tekniske egenskaper med god styrke og høy hardhet. Eika er brunlig i fargen og har en tydelig tekstur. Varigheten utendørs er meget god til ulike typer bruksområder. Ask er utbredt over store deler av landet. Ask er trolig det treslaget med de beste tekniske egenskapene med hensyn til styrke og hardhet. Som eika har den tydelig tekstur og er brun i kjernen, men har også helt lys yteved. Fra et av Trepris-husene til Knut Hjeltnes. Her ser vi innvendig bruk av osp. Foto: Knut Hjeltnes. Or finnes både som svartor og gråor, begge finnes over hele landet. Or blir ofte kalt "Nordens mahogny" og er brunrød i fargen og har et homogent utseende. De tekniske egenskapene er omtrent som granas. Det er i dag en rekke mindre bedrifter over hele landet som utnytter løvtre og produserer ulike typer produkter, alt fra kledninger til innvendig panel og gulv. Nye produkter og anvendelser Treets og treslagenes egenskaper utnyttes i økende grad i produkter og anvendelsesområder. Dette gjelder i første rekke innenfor kledning og innvendig panel og gulv, men også på områder som tak, terrassebord og bærekonstruksjoner. Sammen med blant annet Lauvtreforeningen og Bygdesagforeningen er TreFokus i ferd med å lage egne temaportaler for å gjøre tilgangen til denne type produkter og bedrifter enklere for aktørene i markedet. Nisjeprodukter vil aldri kunne ta de store volumene innenfor byggeri generelt sett. De vil imidlertid være et godt supplement til de tradisjonelle treproduktene og vil kunne bidra til økt bruk av tre og et positivt fokus på tre som materiale. Oppsummering Det er økende interesser for tre og treprodukter hos arkitekter, designere og utbyggere. Økt variasjonsrikdom i produktutvalget er selvsagt en viktig faktor i denne sammenheng. Vi trenger bedrifter som klarer å utnytte ulike treslag og treets egenskaper optimalt i forhold til bruksområde og generelle krav til produktene. Dette gjelder enten bedriftene er små eller store. Økt utvalg gir sluttbrukeren større valgfrihet og bransjen bedre mulighet til å tilfredsstille et stadig mer krevende marked. aasmund.bunkholt@trefokus.no 8 9

6 Reportasje Det trekkes nye linjer i gatebildet langs Trondheims største gågate, Nordre, med det nye bygget basert på synlige, kraftige limtrekonstruksjoner. Nye linjer i by'n Travle byborgere stopper hastig opp midt i Trondheims travleste gågate, Nordre gate. Hva i all verden er dette? Midt mellom betongkolossene reiser det seg lange, smekre trekonstruksjoner. Det er nye linjer i by'n. Det nye bygget i Midtbyen i Trondheim vekker stor oppsikt lenge før det er ferdig. Det skiller seg kraftig ut fra den tradisjonelle bybebyggelsen. Bygget som reises på branntomta etter det gamle trehuskvartalet som brant i 2003, blir garantert helt annerledes enn det meste som er bygd av forretningsbygg midt i en norsk by før, selv om det er vel forankret i Midtbyens kvartalplan og dimensjoner. Bygget bæres oppe av store dominerende limtrekonstruksjoner som også skal prege det visuelle uttrykket i bygget. I motsetning til hva som er vanlig, vil ikke bærekonstruksjonene bli innebygd. De skal være synlige og prege den utvendige fasaden. Bygget skal kles i glass og delvis panel. Trematerialets fysiske kvaliteter genererer helt spesielle muligheter Det nye forretningsbygget er et eksempel på at trematerialer igjen er på vei inn i byen - slik landbruksminister Lars Sponheim og hele trebransjen har ivret så sterkt for. Bygget vil dessuten bli et godt eksempel på at det ikke er noen motsetning mellom de ulike byggematerialene slik en har fått inntrykk av etter at mur- og betongbransjen blåste til krig mot bruken av trematerialer tidligere i år. I dette bygget kombineres bruken av tre med betong som etasjeskillere og delvis også noe stål i bæringen av de øverste etasjene. Og når de åpne flatene ut mot gata skal kles med store glassvinduer vil bygget bli et godt eksempel på hvordan en kan kombinere bruken av ulike materialtyper. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det var intense diskusjoner i forkant av beslutningen om hva slags bygg som skulle reises der det gamle trekvartalet sto midt i Trondheim sentrum. Brannen hadde skremt mange i forhold til hva en mente var risikoen med å bygge forretningsbygg basert på tre midt i en by. Men med dagens brannforskrifter og dagens treprodukter er brannrisikoen ikke større enn ved bruk av andre materialer. Limtre er motstandsdyktig mot brann - og bjelkene er dessuten i Midtbyens tilfelle ekstra tykke noe som gjør at de kan motstå en brann i minst 90 minutter. Trepanelet som er planlagt brukt skal impregneres med brannhemmende midler som gjør at den ikke brenner i det hele tatt. Bygget er tegnet av tre samarbeidende arkitektfirma; Arne Henriksen Arkitekter AS, Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS og C-V Hølmebakk Arkitektkontor. De etablerte arkitektfelles- Bygget preges i høy grad av limtrekonstruksjonene

7 En datamodell som viser hvordan det ferdige bygget blir. skapet Team 3 spesielt for denne oppgaven. De tre har alle vunnet den prestisjetunge norske arkitektprisen Treprisen. Team 3 vant arkitektkonkurransen om Midtbyen med et konsept der bruk av tre var en dominerende del. I dag er det arkitekt Marius Wormdal som er utøvende arkitekt på vegne av Team 3 i byggingen av kvartalet i Midtbyen. Han karakteriserer valget av tre i primærkonstruksjonene som et kulturelt valg. - Gjenoppbygningen knytter seg til en bruk av tre som peker framover mot et utforskende og moderne byggeri, samtidig som det knyttes forbindelseslinjer til den historiske byen, sier han. Han skryter av samarbeidet mellom de rådgivende ingeniørene, entreprenøren og arkitektene. - Vi har hatt en svært god dialog, noe som også har vært en forutsetning for at vi har funnet løsninger alle er fornøyde med, sier Wormdal. Fra arkitektenes side var det opprinnelig meningen å bruke massivtre som etasjeskillere, noe de mente både ville være en god løsning og en velprøvd løsning ut fra erfaringer i Mellom-Europa. Av ulike årsaker valgte en å droppe massivtre og i stedet bruke betongdekk. Det innebar at bygget måtte omprosjekteres i løpet av noen hektiske uker i fjor sommer samtidig som limtrebjelkene måtte oppdimensjoneres fordi betong er tyngre enn massivtre. I tillegg måtte en snu hele bæresystemet. Wormdal sier at det er kompliserte grensesnitt mellom de ulike materialtypene i bygget og at det har vært en utfordring, spesielt for Limtrekonstruksjonene blir et dominerende innslag i gatebildet. I bakgrunnen Vår Frues Kirke. trebransjen å utforske de nye grensesnittene mellom limtre og betong. - Det har vært mye upløyd mark fordi det er første gang en kombinerer tre og betong på denne måten, sier arkitekten. Det som gjør bygget helt spesielt karakteristisk er bruken av de synlige og store bærekonstruksjonene i limtre som omslutter bygget. I midten er det V-konstruksjoner i limtre som utgjør det sentrale bæresystemet. De vil også være synlige, Montør Kim Gjerdingen (t.v.) og montasjeleder John Bratberg fra Moelven Limtre har vært med hele tiden på monteringen av limtrekonstruksjonene. og det samme gjelder fagverket i bakkant av bygget. Dette løfter for øvrig bygget over de vernede kulturlagene på tomta. - Hvordan skal en plassere nye Midtbyen rent arkitektonisk? - Det er faktisk litt vanskelig. Den eksponerte trekonstruksjonen kan minne om holdninger fra tidlig modernisme, men bygningens umiddelbare framtoning faller mellom flere stoler. Slik vi ser det har konstruksjonen en skulpturell kraft som er ganske unik. Å bruke tre i seg selv knytter linjer tilbake til den tradisjonelle trehusbebyggelsen i Trondheim samtidig som det å bruke trekonstruksjoner på den måten representerer en utforskende samtidsarkitektur. Konstruksjonen har en skulpturell kraft som er ganske unik - Hvordan har det vært å jobbe med trekonstruksjoner på denne måten? - De tre arkitektfirmaene som står bak Team 3 har lang erfaring med å bygge i tre og i å utnytte treets egenskaper i arkitektonisk sammenheng. Det som har vært spennende for meg er at trematerialets fysiske kvaliteter genererer helt spesielle muligheter. Det er helt klart at vi ikke kunne bygd på denne måten i betong, sier Wormdal som mener bygget vil være interessant for mange parter. - Gjenoppbygning i form av en kopi av det gamle bygget ville vært en fallitterklæring. En må ikke se seg blind på det gamle. Men en må lære av det og trekke linjene inn i vår egen tid og framtid - og la arkitekturen preges av vår Fra monteringsarbeidene. tids teknologiske og kulturelle uttrykk. Det synes jeg en har lyktes med i tilfelle Mitdbyen, sier arkitekt Marius Wormdal. I mens haster travle byborgere forbi. Enkelte synes nok det ser litt rart ut og undres hvordan det blir til slutt. Andre nikker anerkjennende. Uansett vil Trondheim få et bygg som skiller seg ut fra alt som er blitt bygd tidligere av forretningsbygg midt i en by. Treet er igjen kommet til by'n. Marius Wormdal er utøvende arkitekt på vegne av arkitektfellesskapet Team

8 Best på logistikk Reportasje Moelven Wood AS har satt logistikk på dagsorden og blir rangert som den beste leverandøren i Norge når det gjelder logistikk mot byggevarekjedene. Det går fram av en undersøkelse utført av analysebyrået Yankelovich. AV TOM ERIK HOLMLUND - Vi har satt logistikk på dagsorden og det virker. Undersøkelsen bekrefter at vi tar kundene våre på alvor. Kundene vil ikke lenger ha varene sine på lager - de vil ha lageret på hjul. Det ønsket får de tilfredsstilt gjennom vår måte å drive logistikk, sier logistikkdirektør Per Børke i Moelven Wood AS. Moelven Wood har opprettet tre strategisk plasserte distribusjonssentre: Namsos, Brumunddal og Spydeberg som henholdsvis dekker Trøndelag og nordover, Vestlandet og nordre deler av Østlandet, og resten av Østlandet samt Sørlandet. - Vi må være nære kundene og levere raskt. Derfor har vi opprettet faste kjøreruter. Kundene vet på dagen når de får varene sine, sier Børke. Men det betyr ikke at kundene ikke kan bestille utenom de faste leveringstidspunktene. - Kundene kan bestille utenom enten Logistikkdirektør Per Børke i Moelven Wood AS sier at varene blir levert når kundene vil ha de. Trucksjåførene Per Gunnar Romskaug (t.v) og Hallgeir Halvardsen ved Moelven Langmoen AS er sentrale spillere på logistikklaget til Moelven Wood AS. med levering via distribusjonssentrene, der vi har et meget bredt varespekter med kort ledetid fra bestilling til levering, eller direkte fra et av våre produksjonssteder. Forutsetningen er at bestillingen ligger innenfor et definert vareutvalg og at den er i hele eller halve lass, sier Børke. Ved slike rasjonelle leveranser oppnår Moelven Wood AS en kostnadsreduksjon som selskapet deler med kundene gjennom en ordrerabatt for rasjonelle leveranser. Undersøkelsen baserer seg på personlige intervjuer med representanter fra flere av de ledende byggevarekjedene i Norge som Norgros/Byggmakker, Byggeren, Optimera/Montér, Løvenskiold/Maxbo, Coop OBS, Bygg/Byggmiks, Byggeriet, Nordek/Byggkjøp og Jernia. De tre hovedfaktorene kjedene mener er viktigst for valg av leverandør er pris, samarbeid og god logistikk. - Det viktigste for oss når vi har utarbeidet vår logistikkstrategi har vært å skape merverdi for kunden og oss selv. Rett og slett gjøre det lettere for kunden å handle med Moelven og gjennom det få en rasjonell vareforsyning. Gjennom god dialog med kundene har vi sammen funnet ut at det er mest å spare på å ha minst mulig varer på lager når vi kan levere rett vare til rett tid. Med vårt omfattende distribusjonsnettverk over hele Norge befinner det seg hvert år rundt kubikk - eller over lass - trevarer på rullende lager. Varene blir levert når kundene vil ha de, sier Børke. Logistikkdirektøren presiserer imidlertid at Moelven Wood AS absolutt ikke kommer til å hvile på laurbærene selv om de nå har fått beviset for at de har lykkes med sin logistikkstrategi. - Målet er å synliggjøre de kostnader som er knyttet til graden av servicenivå slik at kundene ut fra en økonomisk motivasjon velger den distribusjons- og ordrestrukturen som gir lavest kostnad. Der skal vi bli enda bedre, sier Per Børke. 15

9 Reportasje BoKlok-suksessen På Fagerstrand utenfor Oslo er det bygd 30 BoKlok leiligheter. Rimelige leiligheter med god standard selges som varmt hvetebrød BoKlok-modulene har rullet ut i et jevnt tempo fra Moelven ByggModuls fabrikker i Moelv i Norge og Sandsjöfors i Sverige. Modulene er produsert for Skanska som sammen med IKEA står bak dette suksessrike boligkonseptet i Skandinavia. BoKlok-konseptet har truffet et interessant markedssegment i hele Skandinavia. Med det suget som er i boligmarkedet i de tre landene, spesielt etter rimelige leiligheter, har leilighetene gått unna som varmt hvetebrød. Moelvens moduler anvendes som leiligheter i to etasjes hus der poenget er at folk skal kunne kjøpe leiligheter til en rimelig penge, men med en god kvalitet. Fra kjøkkenet. Før husene overtas av Skanska fra Moelven er det en nøye gjennomgang på at alt er i orden. På bildet kundeveileder Hilse Lodgaard fra Skanska Bolig og prosjektleder Ole B. Hove fra Moelven ByggModul AS. Bildet viser inngangspartiet. Alle gulv er i eikeparkett. Fakta/BoKlok Husene er på to etasjer med to eller tre leiligheter i hver etasje. Leilighetene i første etasje har livsløpstandard. Leilighetene har arealeffektive planløsninger, og ekstra høye vinduer og romhøyde på 2,6 m som gir en god følelse av lys og rom. Badene har varmekabler og er flislagte. Alle leiligheter har privat uteplass eller balkong, i tillegg har hvert hus opparbeidet uteareal med hage, frukttre og benker. Husene fremstilles i tre forskjellige farger - rød, gul og grå - med detaljer i lys grå. Trapp, svalgang og balkonger blir utført med stålrekkverk og gulv i trykkimpregnert tre

10 Interiør fra en av leilighetene i Hillerød. I Hillerød utenfor København har Moelven ByggModul Sandsjöfors AB i Småland levert 84 leiligheter som ble tatt i bruk fra desember i fjor og suksessivt ut over i Boligkonseptet har slått godt an i Danmark der det også har fått positive omtaler i danske media. Det samme er tilfelle i Norge der Moelven ByggModul AS i Moelv har levert moduler til leiligheter i Sarpsborg og på Fagerstrand utenfor Oslo. Ideen med BoKlok er å tilby boligkjøpere med moderat kjøpekraft leiligheter med god kvalitet. Selve BoKlok-konseptet eies av Skanska AB og IKEA AB med halvparten hver. Leilighetene selges på IKEA og interessen har vært svært stor. Suksessen i Norge og Danmark følger i sporene til en tilsvarende i Sverige der det nå snart er bygd nærmere BoKlokleiligheter basert på moduler fra en annen modulprodusent enn Moelven. Leilighetene og produksjonen er standardisert for å få ned kostnadene samtidig som det er lagt vekt på en god og moderne standard. I Hillerød, ikke langt fra København er det bygd til sammen 84 leiligheter fordelt på 14 vinkelhus i to etasjer. Husene har trekledte fasader og omgitt av fellesareal med plener, frukttrær og busker. Modulene har en noe annerledes utførelse enn tilsvarende leiligheter i Norge og Sverige. De er tilpasset det danske markedet og de danske byggebestemmelsene. Den danske avisa Politiken skriver følgende i en anmeldelse av leilighetene: "De er ikke verdens peneste boliger, men det kunne vært mye verre og til gjengjeld er det noen av de billigste. Sett i det lys (rimelig pris) er det ganske imponerende hva IKEA og Skanska med hjelp av tegnestuen Vandhuset har oppnådd med bebyggelsen som er oppført etter det svenske BoKlok-konseptet." I Norge har Skanska nylig inngått en samarbeidsavtale med Moelven ByggModul AS som innebærer at Fra husene i Hillerød. Fra stua i en av leilighetene på Fagerstrand. Husene ligger i landlige omgivelser. På Hillerød utenfor København er det bygd 84 BoKlok leiligheter basert på moduler fra Moelven ByggModul Sandsjöfors AB. Moelven-bedriften skal bygge om lag 400 BoKlok-leiligheter i Norge fram til og med Leveransene har en verdi på om lag 200 mill. kroner. Direktør Hans Erik Stadshaug i Moelven ByggModul sier at samarbeidsavtalen har stor betydning for bedriften. - Faktisk kan den få større betydning for oss enn leveransene til oljevirksomheten fordi den er langsiktig og kan forlenges ut over Det bidrar til å sikre sysselsetting og omsetning. Avtalen er den viktigste avtalen vi har inngått i min tid i bedriften, sier han. Odd Bergli som er BoKlok-ansvarlig i Skanska Bolig i Norge sier at en har hatt svært god respons i markedet på BoKlok-prosjektet og at en mener det er store muligheter også i årene som kommer. - Vi gjennomførte en anbudskonkurranse før jul om produksjon og leveranser av nye BoKlok-leiligheter og Moelven ByggModul var mest konkurransedyktig med hensyn til pris og kvalitet i Østlandsområdet, sier han. - Hva innebærer samarbeidsavtalen av forpliktelser mellom partene? - Skanska Bolig har forpliktet seg til å skaffe Moelven ByggModul produksjon av et visst antall leiligheter hvert år, mens Moelven har inngått forpliktelser når det gjelder pris og videreutvikling av leilighetene for å redusere kostnadene. Det som er en stor fordel for en modulprodusent som Moelven ByggModul er at en får en stor gjentagelseseffekt i og med at leilighetene er like fra prosjekt til prosjekt, sier Odd Bergli i Skanska Bolig i Norge

11 Reportasje Fra minus til pluss på ett år Det gikk ikke så bra på Moelven Töreboda AB. Noe måtte gjøres. De fant en helt ny oppskrift. Resultatet snudde fra minus til pluss på et år. AV TOM ERIK HOLMLUND Roger Roser overtok som ny sjef på Moelven Töreboda AS høsten Vi tok vekk ulønnsomme kunder og satte fullt fokus på Skandinavia. Men det viktigste av alt var at vi sluttet å bare tenke produksjon og volum. Vi satser nå knallhardt på foredlede og markedstilpassede produkter som skaper merverdi for våre kunder, sier Roser. Økonomisjef Roger Svensson husker godt hvordan det hele startet. - Det var sommeren 2003 og det var hete diskusjoner i ledelsen her på Moelven Töreboda. Det ble nedsatt en gruppe med noen fra ledelsen her og noen fra Moelven sentralt. Morgan Östensson og Haumann Sund var blant disse. Vi så på hvilke muligheter og konkurransefordeler vi hadde. Hvordan og hvor kunne vi få bra pris for produktene våre, sier Svensson. Gruppa presenterte en strategi for styret og de fikk GO. - Det gikk ikke å tenke slik vi hadde gjort - vi var alt for volumtenkende. Så vi bestemte oss for å produsere mindre og redusere eksporten til Tyskland og Japan der prisene var dårlige. I dag sitter vi igjen med én stor kunde på Japan. Det er nok. Vi tok bort 5000 kubikk ved å si nei til de dårligst betalende kundene. Vi markedsbearbeidet de kundene vi tjente penger på og undersøkte virkelig hva slags løsninger som slo an. Vi brukte "fokus Skandinavia" for alt det var verdt! Vi produserer nå rundt 20 prosent mer markedstilpassede produkter til Sverige, sier Svensson. Roger Roser forteller at det handler om å selge løsninger, ikke produkter. - Det gjelder å levere de rette løsningene. Da Roger Svensson og Roger Roser i den gamle limtrehallen på Moelven Töreboda AB. betaler kunden mer - enkelt og greit. Vi har mindre omsetning nå, men tjener mer penger. - Men dere tenkte vel ikke bare marked? Hva med det interne arbeidet i en bedrift som hadde slitt med negative tall? Motivasjonen kunne ikke være helt på topp? - Min viktigste oppgave som leder er å gi mine medarbeidere troen på at det nytter. Jeg skal vise retning. Det handler om å gi folk en mulighet til å gå samme retning. Dynamikken og kraften som samlet finnes i arbeidsstokken her på Moelven Töreboda AB skal man aldeles ikke undervurdere. Klarer man å få vekk sperrene folk har rundt det å innbille seg at det ikke nytter, da går alt. Og tro meg, vi har lagt ned mye krutt for å få folket til å ville opp og fram, sier Roser. Det var ingen enkel oppgave for Roser som ny sjef. - Folkene her slet som dyr i motvind og merket allikevel at de ikke tjente penger. Høyt sykefravær var det også. Slike ting er det min fordømte plikt å endre på. Det merkes godt på de ansatte nå. I dag råder optimismen og ikke pessimismen. Vi klarer alt så lenge vi som ledere vet at vi har personalet med oss - at de er den største suksessfaktoren er klinkende klart, sier Roser. Bedriften har et lønnsomhetsmål på fire prosent i år. Det betyr rundt SEK åtte millioner netto. - Det er jeg sikker på at vi klarer. Vi har hatt resultatforbedringer på Glad og fornøyd gjeng: Produksjonsarbeider Claes Nilsson (bak) sammen med Roger Roser (midten) og produksjonsarbeider Tina Seppänen (foran). SEK 11,5 millioner på ett år. Vi har en strategi og en markedsplan. Vi vet hva vi vil og vi har en topp motivert gjeng som jobber her. Da er det bare muligheter, ikke begrensninger. Og jeg tror at folk syntes det er morsomt å få noe å bryne seg på. Lage interessante ting i stedet for bare å produsere og produsere, sier Roser. - Hva er produktnøkkelen da? - Først og fremst å finne ut hva markedet virkelig vil ha. Det vi har hatt størst økning i er kappede bjelker der økningen var på hele 59 % i januar sammenliknet med i fjor. Fortsetter denne trenden har vi et problem. Da klarer vi ikke å produsere nok, sier Roser. I tillegg satser Moelven Töreboda AB på det stadig voksende trebro-markedet. - Vi er ikke nybegynnere i faget, men det er stadig større interesse for produktet i Sverige og vi har derfor bestemt oss for å intensivere satsingen. Det har gitt resultater og vi produserer trebruer for fullt i egne lokaler, sier Roser. Men Roser og de andre på Moelven Töreboda AB hviler absolutt ikke på laurbærene. - Vi er i startgropa til en ny god epoke i bedriftens historie, tror vi. Vi forsøker å skape nye markeder og vi må investere i mer effektiv kapping for å tilfredsstille markedets behov. Vi vet det ikke blir noen dans på roser, men vi vil og vi skal få det til. Det viktigste er uansett at vi har det kult på jobben. Det har vi nå, sier Roser

12 Reportasje Moderne eventyr om trebruer v Historien er nesten som eventyr - bortsett fra at den er helt sann. For 10 år siden var det ikke en kjeft som mente det var mulig å bygge veibruer i tre til sterkt trafikkerte veier som E6. Nå er en i gang med byggingen av den første E6-brua i tre i Norge. I mellomtiden har en rekke veibruer i tre sett dagens lys. Billigst: Riksveibrua over Trysilelva i Nybergsund ble utlyst som både tre- og stålbru. Da anbudene ble åpnet viste det seg at ei trebru var 15 prosent billigere enn ei tilsvarende bru i stål. Brua er under bygging og skal stå ferdig august Brua blir 117 meter lang i tre spenn. Historien starter som så mange andre i USA. Der har en bygd enkle trebruer i godt over 100 år. Den amerikanske trebruguruen Michael A. Ritter deltok på et møte i Norsk Treteknisk Institutt i Da var frøet sådd også i Norge. I 1993 fulgte en norsk delegasjon opp med besøk i USA og akkurat den turen kom til å bety mye for utviklingen av norske og nordiske trebruer. Nå var ikke trebruer noe nytt i Europa heller. Det gikk bra så lenge hest og kjerre var framkomstmiddelet. Da lastebilene gjorde sitt inntog på det europeiske kontinentet, var det ikke lenger mulig å bygge bruer i tre med sterke nok konstruksjoner til å bære bilene. Siden da ble ikke trebruer lenger tatt på alvor i Europa. Dermed forsvant kompetansen også. I USA derimot, der det meste er så mye større - så også dimensjonene på treverket - bygde en overbygde bruer som også var dimensjonert for biltrafikk, selv om det var svært enkle bruer etter nåtidens målestokk. I 1992 ble OL-hallen, Vikingskipet på Hamar i Norge, bygd med fagverkskonstruksjoner i limtre og den nye knutepunktteknologien. En av dem som har vært helt sentralt både i utviklingen av den nye teknologien og senere veibruer i tre, nåværende adm. direktør på Moelven Limtre AS i Moelv, Åge Holmestad spurte både seg selv og andre: - Kan vi ikke bygge bruene i limtre på samme måte som limtrebuene i Vikingskipet? Til et møte på Treteknisk Institutt tok Holmestad med seg ei tegning av et tverrsnitt av en av konstruksjonene til Vikingskipet - plassert over en dal - og sannelig kunne det til forveksling være en bærekonstruksjonen til ei bru! Det var på en måte starten på det som i løpet av få år har revolusjonert byggingen av veibruer i tre. Det er skjedd i nært samspill mellom ulike miljøer innen industrien, bransjen og myndighetene i Norge, Sverige og Finland. På dette området har en slått seg sammen på nordisk basis og i fellesskap utviklet konseptet for trebruer. Til sammen er det brukt 20 mill. kroner i utviklingsmidler i Norden på veibruer bygd i tre. Dette nordiske samarbeidet har vært viktig - men aller viktigst har det vært at tanken om veibruer i tre har modnet og blitt akseptert som et kvalitetsmessig trygt og konkurransedyktig alternativ hos konsulenter og byggherrer. Kraftigst: Den nye trebrua over Rena som bygges for Forsvaret er dimensjonert for 110 tonn belastning og blir Norges kraftigste trebru med underliggende fagverk i tre. Den er blant annet beregnet for å tåle vekten av tanks. Brua er 158 meter lang og vil bestå av to fundamenter i elva, tre søyler på land samt landkar. Brua er under bygging og skal være ferdig senhøsten Fotomontasje: Plan arkitekter AS. Vegkontoret i Hedmark kom tidlig på banen og gikk inn i det nordiske prosjektet. - Vi i Moelven Limtre AS hadde tett kontakt med Vegkontoret og ble litt stres- TRAFIKKTETTHET: Den nye E6-brua i Steinkjer (i midten av illustrasjonen) blir den første trebrua på hele Europavei-nettet. Ingen annen trebru i verden vil få like stor trafikk. Brua er betegnet som et pionerprosjekt og har vekket stor interesse. Brua var opprinnelig planlagt som ei betongbru i fem spenn med lengde 78 meter. Etter omfattende forstudier valgte en å bygge brua med bærekonstruksjoner i limtre. Brua blir liggende i en kurve noe som er nytt i trebrusammenheng. Brua fundamenteres på to store betongplater på størrelse med til sammen fire store eneboliger. Brua er under bygging og skal være ferdig september Fotomontasje: Plan arkitekter AS for Statens Vegvesen

13 Store dimensjoner: Det er store dimensjoner over limtrebjelkene som brukes til de store trebruene. Her fra produksjonen av buefagverkene på ei av trebruene fra Moelven Limtre AS. Foto: Egil Bjerke. set fordi vi måtte ha et konkret prosjekt å jobbe med. Vi så at en var nødt til å komme videre med tegninger og utredninger, forteller Åge Holmestad. - Derfor blinket vi ut Tynset bru som et ideelt prosjekt for å vise at veibruer i limtre ikke bare var mulig, men at det også kunne vært et godt alternativ estetisk og økonomisk til bruer i stål eller betong. Dessverre ble bruprosjektet på Tynset utsatt. I stedet ble det bevilget penger til ei bru over Glomma ved Evenstad i Østerdalen. For oss var det ikke noe ideelt prosjekt fordi brua hadde fem spenn. Men prosjektet ble realisert, blant annet med støtte fra daværende Distriktenes Utbyggingsfond som dekket en tredjedel av utviklingskostnadene, sier Holmestad. Evenstad-brua sto ferdig i og ble akkurat det gjennombruddet for større veibruer i limtre i Norge en hadde håpet på. Siden den gang har snøballen virkelig rullet. Det ene større bruprosjektet etter det andre ble realisert - med verdens lengste trebru ved Flisa som et foreløpig toppunkt i Samtidig er det blitt bygd en lang rekke mindre gang- og sykkelbruer over både veier, elver, bekker og jernbane - for ikke å glemme den mest sofistikerte av dem alle - Leonardobrua over E 18 utenfor Oslo. Den siste tiden har Moelven Limtre AS vært i gang med tre bruprosjekt som er spesiell på hver sin måte. Den ene er ei riksveibru ved Nybergsund i Trysil der det å bygge ei trebru var 15 % billigere enn ei bru i stål. Den andre er ei bru for Forsvaret over Rena som skal bære tyngden av tanks og følgelig må tåle dobbelt så tung last som vanlig (110 tonn som enkeltkjøretøy). Og den tredje er E6 brua som skal bygges i Steinkjer. - Med disse tre prosjektene har vi dokumentert at vi er konkurransedyktig på pris, styrke og trafikktetthet. Det er svært viktig for oss, sier Holmestad. En av pionerene: Adm. direktør Åge Holmestad i Moelven Limtre AS har vært en av pionerene når det gjelder utviklingen av trebruer. Han understreker at utviklingen er skjedd i nært samarbeid med andre aktører i bransjen. Han er rask til å understreke den innsatsen Statens Vegvesen i Norge har gjort både sentralt og regionalt - og betydningen av det nordiske samarbeidet. Dette samarbeidet har i tillegg til selve utviklingsarbeidet og arenaplass for samarbeid også resultert i Fra byggingen av Nybergsund bru i Trysil. Dekket består av impregnerte planker på høykant. Det går med til sammen ca 5000 planker (!) i størrelsen 2 x 9 tommer til brudekket. På bildet ser vi fem av dem som har jobbet med å legge dekket. Foran f.v. Geir Frøyseth (rød), Bjørn Garsjø og Stein Skjetne. I bakgrunnen Leif Helge Riise og Steinar Myrmo. flere fellesnordiske brosjyrer om trebruer. Holmestad ser selvfølgelig store muligheter for trebruer i årene som kommer. Han er imidlertid ikke mer fantast enn at han også ser trebruenes begrensinger. - Vi må innse at trebruer passer ikke over alt. Det er spesielt på bruer med fritt spenn under 100 meter at trebruene har sin force. For Moelven Limtre AS er veibruer blitt et nytt og viktig forretningsområde. I 2005 vil bruene trolig utgjøre om lag 20 prosent av bedriftens omsetning. Og mer kan det bli. Bedriften har en lang rekke små og større prosjekter på gang. E6 brua i Steinkjer kan bli inngangsbilletten til flere bruer med stor trafikktetthet og Jernbaneverket, som har vært en god kunde allerede, har stort behov for bruer over jernbanen - for å nevne noe. Det var ikke mange som trodde på bruer i tre for en del år tilbake. I dag er dette bildet snudd fullstendig. Eventyret er blitt virkelighet. På brudekket: Reidar Smeby fra Moelven Limtre AS i arbeid på brudekket

14 Utvikling Designstudent skriver hovedoppgave i samarbeid med Moelven Nordia AS Moelven-bedriften - Vi er særlig gode på service og etterinstallasjoner, sier de i Mesna Installasjon AS. Fra høyre: Sven Granum, Birgit Taje, Atle Bergo og Remi Strøm. Nadja Sinitsyna er student ved Høgskolen i Narvik hvor hun tar mastergrad i Ingeniørdesign. Denne våren skriver hun hovedoppgave i samarbeid med Moelven Nordia AS. AV TOM ERIK HOLMLUND - I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig med åpne kontorløsninger. Det blir som regel begrunnet med et ønske om bedre kommunikasjon og samspill i bedriften. I tillegg gir åpne løsninger lavere utgifter for hver enkelt kontorarbeidsplass, samtidig som det gir større fleksibilitet og mobilitet i kontorfellesskapet, sier Sinitsyna. Den mindre positive siden ved åpne kontorlandskap er at slike løsninger tradisjonelt har hatt et litt frynsete rykte på seg til å skulle bidra til økt stress og dårligere arbeidsforhold for noen. - Jeg skal i min hovedoppgave undersøke for Moelven Nordia AS hvilke muligheter bedriften har til å utvikle slike framtidsrettede produkter for kontormarkedet som kan bidra til å redusere dette ryktet, sier Sinitsyna. - Løsningene må i vareta diverse krav til økonomi i prosjektene. De må passe sammen med resten av produktporteføljen til Nordia. I tillegg skal mine løsninger nettopp bidra til å redusere stress og dårlig arbeidsforhold for de som skal bruke løsningene, sier Sinitsyna. Hovedoppgaven skal leveres i sommer. - Vi har hatt god dialog med Nadja igjennom et morsomt og nyttig prosjekt så langt og vi ser fram til et spennende resultat både for henne og oss i Moelven Nordia AS, sier prosjektleder Arild Sakshaug i Moelven Nordia AS. Nadja Sinitsyna fra Arkhangelsk skriver hovedoppgave om åpne kontorlandskap for Moelven Nordia AS. Hun tar en mastergrad i ingeniørdesign ved Høgskolen i Narvik og skal være ferdig til sommerferien. Fotograf: Terje Naesje. Mesna Installasjon AS - Nyeste medlem i Moelven-familien Den 3. januar i år ble elektroinstallatøren Mesna Installasjon AS det nyeste familiemedlemmet i Moelven. Selskapet skal gjennom lokalkunnskap, service og etterinstallasjon styrke oppfølgingen av sine og Moelven Elektro AS' nye og eksisterende kunder i Lillehammerområdet. På Lillehammer sykehus skal 3000 PCBholdige armaturer skiftes ut. - Jobben er forholdsvis enkel, men installasjonen krever vesentlig mer omtanke og planlegging enn i ordinære oppdrag, mener installatør Andreas Benrud i Mesna Installasjon AS. Foto: Finn Bogegård. AV TOM ERIK HOLMLUND - Moelven Elektro AS har et særlig fokus på prosjektmarkedet, mens vi i Mesna Installasjon AS er gode på service og etterinstallasjoner. Når Moelven Elektro AS og vi har valgt å inngå en avtale er det fordi vi ønsker å styrke vår samlede service og oppfølging overfor eksisterende og nye kunder særlig i Lillehammerområdet. All virksomhet innen installasjon på Lillehammer vil bli kanalisert gjennom Mesna Installasjon AS, sier daglig leder Atle Bergo i Mesna Installasjon AS. Mesna Installasjon AS fortsetter som en selvstendig juridisk enhet under samme navn og ledelse, men som et datterselskap av Moelven Elektro AS. Etter oppkjøpet av Mesna Installasjon AS med sine 25 ansatte har Moelven Elektro AS sammen med det nye datterselskapet totalt 153 ansatte. - Vi jobber nå sammen istedenfor å konkurrere med en av de større elektroentreprenører i Innlandet. Det betyr at vi er en del av et fellesskap som er betydelige målt mot de store aktørene i Oslo-regionen. De kvalitetene vi sitter på sammen Moelven Elektro AS' ekspertise på prosjekt gjør at vi til sammen er en vesentlig mer slagkraftig organisasjon når vi skal slåss om de viktige kontraktene i årene som kommer, sier Bergo. Mesna Installasjon AS har lang fartstid i det lokale markedet - dog under forskjellige navn. Men mannskapet og de faste kundene har stor sett vært de samme. - I dette markedet handler det mye om personlige relasjoner. Våre montører har lokal tilhørighet og det setter våre mangeårige faste kunder i området stor pris på, sier Bergo. Bergo er fornøyd med avtalen som ble gjort med Moelven og mener begge parter ville bli mer robuste i konkurransen med andre selskaper i Mjøsregionen. - Vi har samarbeidet med Moelven Elektro AS over lengre tid og jeg kjenner direktør Geir Bjørke fra tiden jeg selv jobbet i Moelven Brug AS fra Geir vet hvordan vi jobber og det passer inn. Poenget var å slå ressursene sammen. Det er bunnlinja som til syvende og sist teller, sier Bergo. Til sammen vil Moelven Elektro og Mesna Installasjon AS få en forventet omsetning på om lag 180 millioner. Mesna Installasjon AS var tidligere eid 50/50 av daglig leder Atle Bergo og installasjonssjef Svend Granum

15 - Arkitektur er kunst Intervjuet Møt Sveriges heteste arkitekt, Gert Wingårdh - For meg er arkitektur en kunstart. Det mest interessante er det kunstneriske uttrykket. Samtidig skal bygningene og husene berøre menneskene på en positiv måte. Det sier Gert Wingårdh (54) - trolig Sveriges heteste arkitekt for tiden. Han er utradisjonell, dristig og sterk i uttrykksformen. Han har for lengst oppnådd internasjonalt ry - og opererer som arkitekt over hele verden; Japan, Sør- Afrika, USA, Kina, Tyskland, Finland, Danmark - og Sverige forstås. Hans register spenner vidt; fra enkeltstående bolighus, rekkehus, høyhus - til store monumentale bygg i storbyene. I fjor vant han den svenske Treprisen for det unike vitenskapssenteret Universeum i Göteborg der limtrekonstruksjoner spiller en fremtredende rolle i bærekonstruksjonene - og som estetisk uttrykk i bygget. Hans bruk av trematerialer er ikke den tradisjonelle. Han bruker trematerialene til å finne nye uttrykksformer. Treet gir varme til interiøret - og varme uttrykksformer inne i husene og bygningene er viktig, spesielt i Norden med så kaldt klima. Jeg ser etter kvalitetene i naturen, utsikten og lar tomta forme huset Gert Wingårdh er altså utradisjonell som arkitekt, men sannelig er han det som person og leder også. Han eier personlig og leder et arkitektkontor med hele 90 (!) ansatte fordelt på Göteborg og Stockholm. Det er ingen tvil om at hans ånd gjennomsyrer både firmaet, arbeidsmåter - og prosesser - og kunstneriske uttrykksform. Noe av det aller viktigste for ham er å få fram og stimulere kreativiteten. For ham selv skjer den skapende prosessen hele tiden. Derfor er han omtrent alltid utstyrt med en skisseblokk der ideer noteres og idéskisser tegnes ut. Han er kreativ - og han er som de fleste kreative mennesker en rastløs sjel. Ting skal skje. Noen vil kanskje kalle ham arrogant som leder. Han sier rett ut at han ikke lytter på sine medarbeidere samtidig som han skryter uhemmet av deres kvalifikasjoner. - Jeg har kjempedyktige og ansvarsfulle medarbeidere, sier han. Og han er stolt over at mange av dagens dyktige svenske arkitekter har vært ansatt i Wingårds arkitektkontor før de gikk ut og skapte sine egne karrierer. Fakta/Gert Wingårdh Født: Skövde Utdanning: Studier i kunstvitenskap. Ferdig arkitekt fra arkitekthøgskolen i Göteborg Yrke: Arkitekt. Har i over 25 år drevet Wingårds arkitektkontor som er av de største i Sverige med 90 medarbeidere i Göteborg og Stockholm. Priser: Treprisen 2004 og den ettertraktede Kasper Salinprisen tre (!) ganger. Noen byggverk signert Wingårdh: Svenske ambassader i Berlin og Washington, flygeledertårnet på Arlanda, Universeum i Göteborg, Chalmers Kårhus, Astra Hässle i Mölndal utenfor Göteborg

16 Wingårdh jobbet veldig mye med det visuelle uttrykket på Universeum. Dessuten ble han som han sier nesten manisk på tre. "Alt" skulle være i tre. Gert Wingårdh bruker mye tremateriale i sine interiør. Tre gir varme. På bildet interiør fra en av villaene han har tegnet. Foto: Magnus Cimmerbeck. Wingårdh sier han opptatt av prosessene i ideutviklingen av de konkrete prosjektene - og interaksjonen mellom medarbeiderne. Han lager skisser som medarbeiderne jobber videre med og videreutvikler - ikke minst når det gjelder design. I prosessen med å tegne en bygning er designkritikk viktig - for designet er kanskje det aller viktigste når bygget er ferdig. For Wingårdh er mer opptatt av byggets kunstneriske uttrykk enn de sosiale aspektene. Som Sveriges heteste arkitekt er Gert Wingårdh gjennomintervjuet. Det går knapt ei uke uten at han figurerer i media. Derfor har han hundrevis av ganger svart på de fleste spørsmål. Om hvorfor han ble arkitekt - om hva som er viktig for ham som arkitekt, hvordan han jobber o.s.v. La oss likevel dra deler av historien. Han har alltid vært god til å tegne - og han sier selv han hadde et godt lesehode. Allerede som ung var han interessert i kunst og som gymnasiast i Göteborg dit familien flyttet fra Skövde da han var 10 år, bestemte han seg for å bli intet mindre enn en internasjonal gallerist. Derfor leste han kunstvitenskap. Da så han at arkitektur også kan betraktes som en kunstart og at den kunne formidle positive stemninger. Det ble vendingen. Han søkte og kom inn på arkitekthøgskolen i Göteborg samtidig som han fortsatte å lese kunstvitenskap. - Jeg må innrømme at jeg på den tiden ikke var spesielt mye sammen med venner. Jeg brukte mye tid på studiene og gikk dypt - og fikk gode karakterer. Jeg satset hardt på å bli arkitekt. Det har jeg ikke angret. Jeg er rett person på rett plass. Det som egentlig driver meg er at det er så mye stygt å se Denne ærgjerrige unge karen fikk fort resultater da han etablerte seg som arkitekt også. Som 23-åring fikk han 7. plass i en arkitektkonkurranse - en plass han delte med en av Sveriges beste arkitekter på den tiden. Det ga fornyet selvtillit og han gjøv løs på det som kom til å utvikle seg til en lysende arkitektkarriere. I dag er han kanskje Sveriges mest kjent arkitekt og har internasjonalt ry. Han vant altså den høyt anerkjente svenske Treprisen i fjor for sitt arbeid med Universeum. Selv sier han at Univeseum er et ikon. - Det var mye jobb. Det skulle være en stor trebygning og det var en utfordring i seg selv. Derfor foretok jeg flere studiereiser for å hente inntrykk og få ideer. Så satte jeg meg til i juleferien, i ro og mak, skisset, tegnet og jobbet. Jeg ble nesten manisk på tre. "Alt" skulle være i tre på Universeum. Jeg jobbet også veldig mye med det visuelle uttrykket. Blikket skulle klatre oppover bygningen, forteller han. Resultatet ble et unikt bygg for et unikt konsept. Vitenskapssentret er blitt et signalbygg av de sjeldne i Sverige - og har også bidratt til å vise mulighetene med fagverk i limtre i store bygg. Slik sett er det et gjennombrudd når det gjelder bruken av limtrekonstruksjoner. Wingårdh sier han som arkitekt tidlig kom i kontakt med tre. - Tre er et bra byggemateriale som er lett å håndtere. Dessuten bidrar det til å gi byggene varme. Derfor bruker jeg mye tre, spesielt til interiørene i byggene også fordi en ved bruk av tre kan finne nye uttrykksformer, sier han. Mange av de monumentale bygningene som Wingårdh står bak har store interiørflater med trematerialer i ulike fasonger. Han bruker mye plywood (kryssfiner) som bidrar til å gi byggene varme. Nå er han i gang med et tilsvarende vitenskapssentrum i Tyskland der han vant en knallhard arkitektkonkurranse. Til sammen 123 arkitekter deltok, gikk videre til neste runde og Wingårdhs utkast gikk seirende ut av konkurransen. Han er opptatt av Tyskland fordi som han sier, der kan han arbeide i et miljø der arkitektur verdsettes høyt. Derfor søker han seg bevisst mot det tyske markedet. Han har opp gjennom årene vunnet en rekke arkitektkonkurranser - både i Sverige og i utlandet. Han vant konkurransen om å tegne den svenske ambassaden i Berlin. Den bød på en spesiell utfordring fordi den lå bakerst av de nordiske ambassadene i den tyske hovedstaden. - Derfor satset vi på å åpne bygget så mye som mulig ved bruk av store glassfasader - også fordi det er et uttrykk for at vi i Sverige har et åpent politisk system. En kan på lang avstand se rett inn i de sentrale delene av bygget. En annen tanke vi hadde var at Sveriges tid som europeisk stormakt faller sammen i tid med barokken. Derfor er atriet formet som et musikkinstrument - og minner oss om barokken, sier Wingårdh. Han vant også arkitektkonkurransen om å tegne Sveriges nye ambassade i Washington. Det er også blitt et monumentalt bygg som gir uttrykk for unike svenske verdier. Når vi spør ham hva som er viktig med et bygg sier han at det er helt avgjørende hva slags bygg det er. Dersom det er snakk om en villa er tomtas beskaffenhet svært viktig. - Jeg ser etter kvalitetene i naturen, utsikten og lar tomta forme huset. I urbane omgivelser blir kravene annerledes. Der vil tilstøtende bygninger legge viktige føringer. Nå har vi tegnet Ericssons nye hovedkontor i Kina og der har vi lagt stor vekt på den sosiale organiseringen av arbeidsplassene. Hvordan er sirkulasjonen og adferdsmønsteret hos de ansatte? Den sosiale kontakten og interaksjonen blir dermed viktige forutsetninger for hvordan vi utformer bygget i forhold til når det for eksempel gjelder møteplasser og møterom. Når det gjelder bolighus er han overbevist om at den minimalistiske funkisstilen kommer for fullt. - Vi har vært gjennom en periode der alt skulle være så koselig. Den perioden er over. Innen arkitektur som innen andre kunstformer er det slik at hver generasjon profilerer seg mot den andre. Men selvfølgelig spiller også ulike behov en sterk rolle, sier han og forteller om sine egne hus. Det første huset han tegnet og bygget til seg selv var et åpent arkitekthus med store åpne flater. Det andre var et hus han kjøpte utenfor Göteborg som han tegnet og bygget om. - Med tenåringer i huset fikk vi helt andre behov. Vi la vekt på lydisolering og inn- og utspring. Derfor er det slik at ethvert bygg vil ha sine ulike behov som det må tas hensyn til når de tegnes, sier Wingårdh

17 Wingårdh er ikke redd for å gå i høyden med sine bygg. Her med modeller med noen høyhusprosjekt, blant annet skyskraperhotellet ved foten av Öresundsbroen som nordmannen Arthur Buchardt skulle bygge. Oppdragsgiveren hadde sett hvor vakkert solen fulgte de runde formene på en amerikansk villa og inspirerte arkitekten til å tegne en vinkelstruktur med et paraplytak. Foto: Magnus Cimmerbeck. Bruk av trematerialer i interiøret bidrar til å gi varme i den nordiske kulden. Her et parti fra hans egen villa utenfor Göteborg. Foto: Magnus Cimmerbeck. Om det å skape sier han: - Skaperprosessen er veldig viktig. Den består egentlig av en collage av ulike ideer der jeg legger inn sterke kontraster for å skape noe som berører menneskene, sier han - og viser fram noen av skissene han jobber med for tiden. Blant annet gjelder det et prosjekt i England der ideen er å forme bygget som vanndråper som sprer sine ringer i vannet. Han har mange skisser og ideer til hvordan det kan gjøres. Hvordan det blir til slutt vet han ikke ennå - for som han sier: Prosessen er viktig. Men hvordan klarer han å bevare energien? Alle som har jobbet med kreative prosesser vet at de kan tømme en for energi. Hva om han går tom? Det vil jo være en katastrofe både for ham selv - og for det store arkitektkontoret hans. Han har sine mottrekk for å komme i en slik situasjon: Han jobber aldri i helgene, han bevilger seg en ekstra ferieuke for hvert år etter fylte femti. I år blir det ni ferieuker - og han er aldri sammen med kolleger når han har fri. Nå virker han ikke så overvettes bekymret for å gå tom for ideer og kreativitet heller. - Det som egentlig driver meg er at det er så mye stygt å se. Og det er så morsomt å skape og være med på å forme noe som skal stå lenge, sier han. Enkelte i Sverige har påstått at Gert Wingårdh er stormannsgal. Han ville bygge skyskrapere på Sergels Torg i Stockholm og et Manhattan i Göteborg. Han tegnet også skyskraperhotellet ved foten av Öresundsbroen som nordmannen Arthur Buchardt skulle bygge. I det hele tatt gjør han mye som han vil. Ikke rart at han alltid har likt figuren til den svenske tegneren Oskar Andersson "mannen som gjør hva som faller ham inn". Trematerialer i interiøret bidrar det til å gi byggene varme Den varme tonen i trematerialene og de åpne rommene skaper hjemmetrivsel. Interiør fra den svenske ambassaden i Berlin. Foto: Magnus Cimmerbeck. Trappeparti fra den svenske ambassaden i Berlin. Foto: Magnus Cimmerbeck. Badet på Villa Västra Karop. Foto: Magnus Cimmerbeck. Den varme tonen i trematerialene og de åpne rommene skaper hjemmetrivsel. Interiør fra den svenske ambassaden i Berlin. Foto: Magnus Cimmerbeck

18 Reportasje - Det har gått med mang en helg og kveld til å produsere alt materiell til kampanjen, sier Tom Eidsether i Moelven Wood AS. Fotograf: Arild Jonstad. Bedre føre var - Sterk kampanje for trebeskyttelse Inger Marie Andresen og Øyvind Engen hos Byggmakker er kjempefornøyd med de nye reolene. Sittende ser vi Roger Dahl fra Moelven Wood AS. Kampanjen "Bedre føre var" er et samarbeid mellom Moelven Wood og Optimera Proff, som er Optimera-gruppens proffdivisjon. Moelven Wood og Optimera har som mål å selge mer behandlet kledning. AV TOM ERIK HOLMLUND Som en del av kampanjen har nå 137 medarbeidere i Optimera Proff og byggevarekjeden Montér gjennomført kurs 14 steder i landet. Med produktsjef Tom Eidsether i Moelven Wood AS som kursleder steder i landet på 2 uker. Hvert kurs tok 6 timer. Jeg skal love deg det var to forholdsvis strevsomme uker. I tillegg til det interne treningsprogrammet, har vi gjennomført fagtreff for Optimera Proffs kunder som i stor grad er byggmestere og entreprenører. Disse får utlevert et egenutviklet temahefte, en fagbok i trebeskyttelse, som inneholder all relevant kunnskap, sier Eidsether som har ledet utviklingen av kampanjen hos Moelven. - Til kurset har vi laget en omfattende kursperm som omhandler alt fra sopp- og råteproblematikk, konstruktiv trebeskyttelse, kjemisk trebeskyttelse, industriell behandling, vedlikehold og montering og mye mer. I tillegg har vi opplæring på alle Moelven-produkter der trebeskyttelse er aktuelt. Kurset inneholder også hjemmeoppgaver med avsluttende gjennomgang. Det er også laget en standardisert powerpoint-presentasjon til bruk i undervisning som supplement, sier Eidsether. Men kursene og fagtreffene er bare en del av kampanjen. - Moelven Wood AS og Optimera Proff har samarbeidet i mange år. Vi startet i 2004 prosjektet Trelast i Fokus med en målsetning om å øke lønnsomheten via å samarbeide mer omkring markedsbearbeiding og markedsføring. Bedre føre var-kampanjen er et resultat av det. Jeg tror vi har utviklet bransjens mest omfattende opplæringsprogram, sier Eidsether. Programmet er utviklet etter Optimera Proffs EFN-prinsipp. Egenskap - Fordel - Nytte! - Når det gjelder behandlet kledning er egenskapen at produktet er overflatebehandlet. Fordelen er at materialet er ferdig og klart til montering. Nytten er at det blir mindre egeninnsats og vedlikehold for kunden. I tillegg gir behandlet kledning bedre lønnsomhet for byggmesteren. Derfor dreier ikke kampanjen seg bare om produktkunnskap, men like mye om salgstrening. Vi skal hjelpe proffselgere og kundebehandlere å selge mer, sier Eidsether. Målet for kampanjen er å øke kompetansen for derigjennom å selge mer overflatebehandlede produkter. Det er klart definerte måltall i en treårsperiode fram til Eidsether kan fortelle om mang en helg og kveld som har gått med til å planlegge kampanjen og ikke minst produsere materiell til den. - Det meste har vi utviklet og laget selv med god støtte fra vår samarbeidspartner på overflatebehandling - Jotun. Det tar tid, men det er morsomt. Man kan ikke gjennomføre et slikt prosjekt uten brennende interesse for faget sitt. Da blir man heller ikke noen god kunnskapsformidler, sier Eidsether. Utstillingsreoler øker salget Moelven Wood AS egenutviklede utstillingsreoler for dør og vindussett virker som de skal. Etter at de ble utstilt i butikken har salget økt merkbart. Produktsjef Roger Dahl i Moelven Wood AS har for lengst innsett at det må kraftig og smakfull eksponering til for å selge treprodukter. - Ikke bare til forbruker, men også til proffen. Vi må få produktene inn i butikken. Derfor utviklet vi denne reolen til å stille ut våre dør- og vindussett i Byggmakkers butikk på Lillestrøm. Vår selger Tor Egil Aspholt bygget denne etter kundens egne ønsker og behov. Deretter videreutviklet vi den fra et konsept i en butikk til at den finnes i flere. Målet er etter hvert å få reolene implementert hos alle våre kunder, sier Dahl. - Det er igjen høyere ferdigstillelsesgrad som er poenget. Hele og halve griser selger ikke lenger. Nå skal kunden ha ferdige svinekjøttprodukter marinert i hvitløk og chili og selvsagt utstilt på riktig måte. Slik må også vi tenke skal vi få fart på salget av treprodukter. Vi har sett at vårt konsept på Lillestrøm fungerer lønnsomhetsmessig for kunden både mot proff og forbrukermarkedet, sier Dahl. Dahl sier at markedet for ferdige produkter øker dramatisk. - Vi må ligge i forkant og selge på kvalitet og løsninger. Derfor har vi utviklet et produktkonsept pr. varelinje som gjør at løsningen er viktigst - ikke prisen. Løsningen skal tilfredsstille krav og behov for sluttbrukeren. Inni dette flettes logistikk, utstillinger, pris og opplæringspakker, sier Dahl. Og sjef for Norgros/Byggmakker sine egeneide butikker, Øyvind Engen er kjempefornøyd med resultatet. - Vi gjorde en test på en slik reol. Hyllene ble fort tomme. Du kan si at varene rullerte fort. Og det var like gjerne proffen som forbrukeren som ble trukket mot reolen. Det er klart at vi tenker neste steg med å utvikle konseptet videre da, sier Engen. Engen mener at årsaken er at produktene står synlig og ser innbydende ut. - Produktene blir fremhevet på en naturlig måte. Reolene representerer orden og ryddighet og det får vi betalt for i kroner og øre. Men ingenting gjør seg sjøl. Uten pågangsmot fra Roger og de andre i Moelven Wood AS hadde vi ikke hatt en slik løsning. Kravet til disse gutta er kunnskap og tilgjengelighet. Den er høy, sier Engen. Til nå er reolene utplassert i alle hans butikker og salget viser at produktene bare går bedre og bedre ut fra forretningene

19 Reportasje Kjell Trebekk og Elin Stenerud, operatører i overflateavdelingen ved Moelven Eidsvoll AS, viser stolt fram resultatet til adm. dir. Jann Bjørne (i midten) i Falkenberg AS som er leverandør av anlegget. Prosjekter Ung lek på Skogmuseet - Moelven leverte skateboard-rampe Gir økt konkurransekraft i interiørmarkedet Moelven Eidsvoll AS åpnet i februar Skandinavias mest moderne overflateanlegg. Investeringen gir Moelven Wood AS økt konkurransekraft i interiørproduktmarkedet. AV TOM ERIK HOLMLUND - Dette er av de mest moderne overflatebehandlingsanlegg for maling og lakkering av lister i Skandinavia. Det mest unike med dette anlegget er at vi kan kjøre ulike lister uten å stille om maskinene. Vi har med andre ord et innstillingsfritt anlegg hva gjelder profiler og dimensjoner. Dette gir større fleksibilitet og produktivitet, som overfor våre kunder vil resultere i styrket leveringsevne både på standardprodukter og prosjektordre, sier administrerende direktør Trond Fidje i Moelven Wood AS. - Nytt overflatebehandlingsanlegg og kraftig utvidelse av lager- og ekspedisjonsarelaet skal gi oss styrket konkurransekraft ved Moelven Eidsvoll til beste for både Moelven, våre kunder og de krav dagens forbruker stiller til et høyverdig interiørprodukt, sier Fidje. Produktsjef for interiør Roger Dahl i Moelven Wood AS sier at den sterkt økende etterspørselen etter overflatebehandlede interiørprodukter gjør at investeringen som er foretatt vil gi Moelven Wood AS en økt konkurransekraft i markedet. - Byggevarehandelen var skeptisk til våre påstander om at overflatebehandlede lister raskt ville bli et produkt som ville bli lagerført i byggevarehusene. Etterspørselen av slike varer fra både proff- og forbrukerkunder har gjort at de fleste byggevarehandlerne nå lagerfører flere typer av malte og lakkerte lister. Valgte løsning innen overflatebehandling på Moelven Eidsvoll AS er gjort etter krav og forventninger fra våre største og viktigste kunder, sier Dahl. Moelven Eidsvoll AS er ett av 12 produksjonsanlegg i Moelven Wood AS som er en av Skandinavias ledende leverandører av konstruksjonsvirke, interiørprodukter og eksteriørprodukter i tre. Norsk Skogmuseum på Elverum trengte en Skateboard-rampe til sin utstilling "Ung Lek" som startet 3. mai og kontaktet Moelven Wood AS. Moelven Wood AS tente på ideen og syntes det var kjekt å vise de unge hva tre kunne brukes til. AV TOM ERIK HOLMLUND - Vi fikk en henvendelse direkte fra direktør Yngve Astrup på Norsk Skogmuseum om ikke vi kunne bidra med å lage en skateboard-rampe til Norsk Skogmuseums utstilling "Ung Lek", som var en utstilling om rullebrett. Vi tok utfordringen og kontaktet Trefokus og firmaet Verktøy i Lufta. Slik ble skateboardrampa til, sier produktsjefene Roger Dahl og Tom Eidsether i Moelven Wood AS. Gutta fra Moelven Wood AS syntes dette var en utmerket måte å vise ungdommen nye måter å bruke tre på og konstruerte i samarbeid med Gunnar Løge i Verktøy i Lufta en skateboard-rampe basert på konstruksjonsvirke med tungmetalfri impregnering (TMF). - Skateboardmiljøet ville ha en miljøvennlig profil. Hva er da bedre enn konstruksjonsvirke i tre med TMF, spør Dahl og Eidsether. Produktsjefene kan rapportere om at rampa er mye brukt og at de allerede har fått forespørsel om å lage en til på en skole i Elverum. - Dette er et framtidsrettet "kant-produkt" fra oss som viser Moelvens litt andre side og kan bidra til å skape en ny image rundt bruk av tre slik at vi lettere kan komme i kontakt med nye og yngre brukergrupper, sier de

20 Portrettet Anglosaksisk finne i sjefsstolen Ole Salvén (52) er Moelvens andre finske konsernsjef på knappe tre år. Den forrige Bo B. Borgström, etterlot seg et kraftig inntrykk både internt og eksternt. Salvén er en annen type. Når Borgström var i farta hørtes det lenge før en så ham. Salvén høres ikke på samme måte - for å si det sånn. Men kanskje vil en merke det på andre måter at Moelven har fått en ny konsernsjef. Ole Salvén overtok som konsernsjef i Moelven Industrier ASA 1. februar i år. Foto: Egil Bjerke. Salvén gir inntrykk av å være en vennligsinnet mann, sosialt innstilt og pratsom. Kommer han først i gang flyter ordene lett om både det ene og det andre. Det har selvfølgelig med personligheten å gjøre, men mon tro om ikke Moelvens nye konsernsjef også er preget av at han har tilbragt de siste 24 årene i internasjonal business - utenfor Nordens grenser. Han har i mange år vært bosatt i England og kan utmerket godt bli tatt for en engelsk gentleman. Mange år midt i den anglosaksiske kulturen har følgelig satt sine spor. Salvén er kultivert og dannet, selvfølgelig, og derfor spretter vi litt i stolen når han avslører temperament og sier at ingen skal tro at man kan prate vrøvl med ham. Vi hadde liksom ikke forventet den slags utbrudd fra ham. Men hans poeng er at han som en aktør i internasjonal business har vært nødt til å være hundre prosent profesjonell i alle forhold - og at en blir avslørt om en prøver seg på dirty tricks. - Ingen skal kunne spille med meg!, sier han med ettertrykk. Business dreier seg om salg og Salvén er selgende. Den normale nordiske tilbakeholdenheten er erstattet av en fram-påholdning (i positiv forstand) der det gjelder å selge inn både seg selv, produktene og bedriften. Derfor snakker han også nokså ubesværet om seg selv - om hva han har gjort - og om hvilke posisjoner han har hatt. Hvem er han så? Som sin forgjenger i konsernsjefstolen er han finlandsk-svensk. Far var finlandsk-svensk og mor var dansk. Han ble født i Helsingfors, men vokste opp i Åbo der familien bodde i en av de finsksvenske enklavene som fremdeles eksisterer i Finland. Morsmålet er altså svensk, men sjelen er finsk. - Selv om jeg snakker svensk, er jeg finne, sier han. Nå snakker han ikke bare svensk når sant skal sies. Til sammen gjør han seg forstått på seks språk! Salvén er utdannet jurist - og sågar dommerutdannet. Jusstudiet gjennomførte han på finsk - til tross for sitt svenske morsmål. Og flink må han ha vært for han brukte ett år mindre enn normal studietid. I tillegg til juss har han også studert statsvitenskap - i tillegg til økonomi og statistikk. Det teoretiske grunnlaget er i altså i orden. Han liker åpenbart å være leder og sier han tidlig har hatt det i seg - det å lede. Og lederposisjoner har han hatt fra tidlig av. Som student var han studentrepresentant i fakultetsrådet ved Universitetet. I Forsvaret var han offiser i Kystartilleriet og etter bare ett år i yrkeslivet som jurist i de finske sparebankenes sentralbank, ble han seksjonssjef. I Bank of America hadde han krevende spesialistjobber. Senere ble det lederjobber i Finnforest; direktør i Finnforest UK, CFO (Chief Finance Officer) i Finnforest UK og finansdirektør i Finnforest-konsernet. Han har vært medlem av konsernledelsen i Finnforest siden Det siste han gjorde som operativ leder i Finnforst før han ble konsernsjef i Moelven i vinter var å ha ansvaret for Finnforests aktiviteter i sentral-europa. Hvordan blir han som konsernsjef? Selv sier han at han vet ganske vel hva han vil gjøre, men at han ikke vil legge alle kortene på bordet ennå. Men han gir klart uttrykk for at han står for åpen kommunikasjon og at han ikke vil være konsernsjef på distanse. - Jeg har allerede rukket å besøke mange av Moelven-bedriftene for å treffe og snakke med de ansatte og danne meg et inntrykk. Jeg forventer feedback og at folk sier sin mening. Men meningene må være begrunnet og gjennomtenkte. Det som kan gjøre meg forbannet er hvis noen slenger ut påstander som ikke er basert på virkeligheten. Problemer som tas opp må være klart definerte og konkretiserte. Og så forventer jeg at en respekterer beslutningsprosessen, sier han med mild stemme. - I Moelven er jeg 100% Moelven og vil kjempe for Moelvens interesser fullt ut. Det skal ingen være i tvil om. Samtidig må vi forstå og fremme Moelvens relative posisjon i Metsäliitto-konsernet, sier han. Salvén sier han er genuint interessert i Moelven. - Konsernet har et stort potensial og masse muligheter. Jeg mener Moelven har alle muligheter til å bli en profilert og ledende spiller innen den tremekaniske industrien. Vi er ledende innen å bygge med tre - og vi har god kompetanse på design og skjønnhet. Han kan å lese bedriftsregnskap. Som Ole Salvén er glad i natur og friluftsliv og synes det er godt å kunne nyte den skandinaviske naturen, som her ved Mjøsas bredder, etter mange år i europeiske storbyer. Foto: Egil Bjerke. Fakta/Ole Salvén Stilling: Konsernsjef Moelven Industrier ASA fra 2. februar Alder: 52 år. Sivilstatus: Gift med Raija - to voksne barn, en sønn (22år) og en datter (25 år). Utdannelse: Jurist (dommerutdannelse). Tillegggsutdannelse innen markedsøkonomi, statsvitenskap (nasjonaløkonomi og statistikk). Stillinger: Seksjonssjef Skopbank Helsingfors ( ), ulike spesialist/lederjobber i Bank of America ( ), finansdirektør Finnforest ( ), finansdirektør for Finnforest i Storbritannia og direktør for et operativt selskap i Finnforest ( ), direktør for Finnforest i Storbritannia ( ), sentraleuropeisk regiondirektør for Finnforest ( ), fra 2. februar 2005 konsernsjef i Moelven Industrier ASA