Me takkar Vinje kommune for raus stønad til jubileet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Me takkar Vinje kommune for raus stønad til jubileet"

Transkript

1 25 år i front

2 Me takkar Vinje kommune for raus stønad til jubileet

3 I soga om korleis institusjonen vart til heiter det: Namnet vart forenkla til AiR. Dette førde til mange vittige merknader om luftslottet i Rauland. Sume vona nok óg at det skulle bli akkurat det. Slik gjekk det ikkje. Til glede for mange og vonbrot for nokre få. Den skaparkraft og energi som låg bakom nyskapinga AiR var makalaus. Ein sterk og tydeleg visjon om etablering av ein spesialisert helseinstitusjon som kunne trø til der bedriftsintern attføring ikkje var nok. Nybrottsarbeid tek tid. Ni år gjekk det frå frøet blei sådd til fyrste brukaren kunne taka nyskapinga i bruk. Ideen om ein helseinstitusjon med Arbeid som mål høvde ikkje inn i dei eksisterande strukturane. Tanken kunne likevel ikkje stoggast av byråkratiske stengsle når Eyv. Thiis- Evensen og co med glød og engasjement mobiliserte industribedrifter, fagforeningar, pasientorganisasjonar, kommunar og enkeltpersonar. Eyvind Thiis-Evensen Med inspirasjon frå denne krafta skal me vidareføre AiR. Landet vårt treng fagfeltet Arbeidsretta rehabilitering. AiR skal vera ein solid og kunnskapsbasert institusjon til nytte for både enkeltpersonar og samfunn. AiR skal kombinere unik erfaring og fagleg kompetanse med nytenking, forsking og innovasjon. På det viset kan institusjonen vidareutviklast som ein viktig og nyskapande samfunnsaktør også inn i ei ny tid. Når AiR no rundar 25 år vil me gjerne bli karakterisert som; erfaren, - men framleis ung og ivrig! Svein Kostveit direktør

4 Visjon og dugnad skapte Rehabiliteringssenteret AiR Bortimot 10 år gjekk det frå ideen om ein rehabiliteringsinstitusjon for arbeidslivet blei fødd til fyrste brukaren blei teken imot. Frå skriftet AiR-soga om korleis det var til, ført i pennen av Ingvald Godal, saksar me: Det var Per J. Fredriksens idé. Utan han og den hadde det nok ikkje vorte noko attføringssenter i Rauland. I 1976 vart han sjølv sjuk. Piffen gikk ut av meg som han uttrykkjer det. Konsernoverlegen i Norsk Hydro, Eyvind Thiis-Evensen, sendte han til Beitostølen. Der kom han seg etter berre ei vekes tid. Det var Erling Stordahls filosofi som virka. Den går, som kjent, ut på at dei blinde ikkje skal sutre over at dei ikkje kan sjå men gle seg over at dei kan gå. Dei i rullestol over at dei ser osb..no demra det for han at industrien trong sitt eige attføringssenter, eit industriens Beitostølen Erling Stordahl støtta tanken. Per Fredriksen tok så kontakt med Eyvind Thiis-Evensen og la tankane sine fram for han. 22. august 1977 hadde dei sitt fyrste møte om saki. Den aldrande kjempa tende på ideen. Dermed tok ballen til å rulle. Frå ideen vart unnfanga i 1977 og fram til at innstillingi frå arbeidsgruppa var lagt fram i desember 1980 var det fin driv og framgang i saki, men så møtte initiativtakarane bøygen. Dei neste to åri var sterkt prega av resultatlause møte og konferansar og omfattande korrespondanse med Sosial- og Kommunal- og Arbeids-departementet. Det var uråd å få klarlagt myndighetanes prinsipielle syn på saki. Svært divergerande standpunkt gjorde seg gjeldande, frå totalt negative, gjenom usikre og tvilande til nokre få positive. Ein møtte byråkrati på sitt verste, prega av god tid og rund tåkepratprat som ikkje førte til nokon ting.

5 Seks år gjekk det før det ikkje-kommersielle aksjeselskapet blei etablert. På stiftingsmøtet i 1983 møtte det representantar frå: 16 industribedrifter 13 fagforeiningar 4 kommunar 8 pasientorganisasjonar og institusjonar 14 privatpersonar Alle seks stortingsrepresentantane frå Telemark hadde gjeve uttrykk for stor støtte til ideen om senteret og den form som blei vald for organisering. Det fyrste styret hadde representantar frå alle eigargruppene med Eyv Thiis-Evensen som leiar og rådmannen i Vinje, Ingvald Godal, som skrivar. Både LO og NAF (Norsk Arbeidsgiverforening) var representert i styret. Og no blei det framdrift i saka!:vinje Kommune dekte utgiftene til tomt, veg, vatn, kloakk og forprosjektering. Meglarfirmaet Scanbroker i Oslo vart kontakta og sendte sumaren 1984 ut invitasjon til å bli med i eit interesseselskap med føremål å bygge og leige ut eit attføringssenter i Rauland. Interesserte måtte disponere midlar avsett etter Distriktsskattelova. 13. november 1984 vart I/S Rauland Attføringssenter stifta på eit møte på SAShotellet i Oslo. Opplegget var at dette selskapet skulle bygge anlegget og leige det ut til AIR som skulle stå for drifti, og som skulle ha rett til å overta det heile til takst bassera på bruksverdi etter 15 år. Fylgjande investeringsplan vart sett opp: Kontant investorkapital kr Pantelån DU-lån/tilskott STUI SUM kr I styremøte i AIR 12. oktober 1984 meldte Scanbroker at finansieringi var i orden. Det var på høg tid, for prosjekteringi og framføring av veg, vatn og kloakk og erhverv av grunn var no på det næraste ferdig. Entrepenør Petter Kristiansen A/S, Kongsberg vart vald til å stå for byggingi. Når det galt drifti, hadde ovannemnde brev frå Kommunalog Arbeidsdepartementet av 29. desember 1982 opna for finansiering av klientar frå bedrifter med mønsteravtale, men dette var ikkje nok. Det endelege gjenombrotet kom i eit møte med sosialminister Leif Arne Heløe 10. mars Thiis-Evensen var diverre forhindra, så det var Per Fredriksen og Ingvald Godal som møtte. Der kunngjorde statsråden at Sosialdepartementet påtok seg å dekkje utgiftene til ei nærare definert gruppe utan fast tilknytning til arbeidsgjevar. Dermed ville senteret kunne rekne med så godt som 100% årsbelegg, eller i snitt 600 personar à 4 veker pr år. Det var på høg tid med denne avklaringi, for det var no att berre omlag tri månader til den offisielle opningi!

6 Veret var strålande og bygdi så vakker som berre Rauland kan vera når ho tek Jonsokkstasen på. Kl kom Kronprinsesse Sonja for å stå for den høgtidelege opningi. Ordførar Versto, Thiis-Evensen og Fredriksen tok imot. I fylgjet hennar var sosialminister Tove Strand Gerhardsen, fylkesmann Oddvar Berrefjord, stortingsrepresentantar frå Telemark og andre innbedne gjester. Fleire hundre personar var tilstades i senterets gymnastikksal der seremonien gjekk føre seg. Styrets formann Eyvind Thiis-Evensen ynskte velkomen og sa m.a. fylgjande: I min egenskap av styrets formann, har jeg den store ære og ikke mindre glede å ønske velkommen til denne offisielle åpning av AIR. For oss som i flere år har arbeidet mot dette mål, representerer denne dagen virkeliggjøring av en drøm, og opplevelse av eventyr fra virkelighetens verden. I opningstala si seier Thiis-Evensen vidare: Hovedmålet er å redusere sykefravær og uførepensjonering. For å klare dette må institusjonens virke være av både forebyggende og behandlende karakter. Gjennom en riktig kombinasjon av disse, vil vi kunne hjelpe arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade står i fare for å falle ut av arbeidslivet, til å kunne forbli i arbeid. Vi har den sikre overbevisning at vi gjennom senterets muligheter for systematiske attføringstiltak kan hjelpe et økende antall syke arbeidstakere til å forbli eller komme tilbake til arbeid og det er viktig. Arbeidet er en av de største verdier livet har for oss.

7 juni 1986 kom Arbeidet er en av de for oss den store dagen største verdier livet har

8 Kjære Eyvind Thiis-Evensen Mange takk for sist som var ca 5 timar sidan. Det var ei fin høgtid som eg er glad for at eg fekk vere med på. Naturlegvis er eg også svært glad fordi den der helsinga mi såg ut til å falle i god jord, særleg er eg glad fordi de som har æra for at AIR står der, likte den. Da du overtok det papirarket, spurde du om du kunne bruke det som stod på det, og eg sa ja. Etterpå har eg tenkt på at bruke betyr kanskje at det kan bli trykt i ein eller annan publikasjon. Det er eg sjølvsagt med glede med på. Eg synest bare at diktet står og spriker litt ut i lufta når ikkje det diktet av mannen min som eg bygde på, er med. Derfor kom eg på at eg ville skrive det av, slik at det kunne bli med dersom mitt dikt blir trykt. Her er det: Fuglen av logen av Tarjei Vesaas Opp av den herja grunnen vil det stige, nytt, men kjenneleg og ukueleg, det du er i pakt med. Kor lenge har du kalla fåfengt? Ikkje eit sekund. Fåfengt kallar ingen i mørke netter. Det er berre du som ikkje ser. Du græt over det øydde og strør oske på deg sjølv, og ser ikkje fuglen Føniks inni logen. Kallar du? Kallar du enno?

9 Halldis Moren Vesaas Prolog ved opninga av AiR 18. juni 1986 Frå opn pni nga av AiR: Halldis ldi sm Moren nvesaas, as, Erling go og ganna Stordahl Ja, det er nok mange som kallar i m rke ne er. Fint at det nst slike svar p ropet som det institu et som va innvidd i dag! Takk, og beste helsing Halldis Moren Vesaas Dette A i R der vi samlast no til høgtidsam opningsstund er ikkje det just ein stad der vi må tru at fugl Føniks atter og atter skal stige av logen og løfte seg med nyvekt kraft? Alt som kan virke saman til at slikt eit hendeleg under verkeleg kan få hende er samla og på plass innom veggene her ferdig til å takast i bruk av deg som treng det. Kjem du hit sjuk, skadd, rådvill, motlaus, i utakt, kanskje, med livet og deg sjølv - skal du visst få sanne at fåfengt har du ikkje kalla, du heller, i mørke netter. Svar kjem, ei hjelpande hand møter. Det var berre noko du trudde at du var slengd ut av sporet for godt, det finst vegar som kan føre inn att på det. Løft auga: Over inngangsporten her står skrive eitt av dei vakraste ord som menneske veit å nemne: Håp. Von. Gjennom ein port med ei slik innskrift kjennest det godt å gå.

10 25 år i fagleg front tilfredsstilte alle krav i standarden. Nokre år seinare blei det gjennomført ein omfattande prosess ved heile AiR med sikte på å oppnå akkreditering etter den såkalla CARF standarden. Denne er rekna som den høgaste internasjonale akkrediteringa innan rehabiliteringsfeltet. Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities (CARF) er ein internasjonal ideell organisasjon, grunn- AiR har heilt sidan opninga i 1986 hatt attføring til arbeid som si hovudmålsetting. Ein kan på eit vis seie at AiR heilt frå starten har vore føre si tid, oppteken av heilskap og tverrfagleg arbeid, der ein tidleg såg at arbeidsevne ikkje berre handla om fysisk kapasitet, men og om at kropp og sjel og omgivnad heng saman. Likevel har det opp gjennom åra vore ei praktisk dreiing frå det ein tradisjonelt kallar ein biomedisinsk modell til ein biopsykososial modell. Når ein i dag ser attende på desse 25 åra, er det fleire milepæler å merke seg, som har vore viktige for AiR si faglege utvikling, og som har prega tilbodet til brukarane fram til i dag. Gjennom dei første 10 åra blei brukarane tekne fortløpande inn kvar veke i såkalla diagnosegrupper. Det var særskilt tilpassa behandlingsopplegg for brukarar med ryggdiagnosar, smerte- og hjarte -problem samt ei diverse gruppe med ulike diagnosar. I tillegg var det ei såkalla prosess gruppe, der fokus var på psykiske lidingar. Tilbodet var baserat på ein veldokument modell, kalla functional restoration eller work hardening. Det store forbildet og inspirasjonen den gong kom frå Tom Mayer ved Pride senteret i Dallas. Brukarane fekk individuelt tilpassa trening og kunne mellom anna ta del i ryggskule og smerteskule. I tillegg blei anna undervisning, ergonomi og rett arbeidsteknikk sterkt vektlagt. Det var omfattande testing av både muskelstyrke og kondisjon. ISO sertifisering CARF akkreditering I heile AiR si soge har kvalitetsarbeid vore i høgsetet. Den første sjeflegen ved institusjonen, Herlof Harstad, la eit solid grunnlag ved dokumentere og publisere aktiviteten og resultata. I 2006 blei AiR sitt kvalitetssystem revidert og sjekka ut etter ISO-standarden 9001:2000 (International Organization for Standardization). Konklusjonen var at praksisen ved AiR

11 I 1996 blei det etter lange drøftingar vedteke at ein skulle gå over til diagnoseuavhengige gruppeinntak. Bakgrunnen for dette var eit ynskje om å få til betre gruppeprosessar og betre progresjon i det fysiske treningstilbodet enn det som var mogleg med fortløpande diagnoseinntak. Det tverrfaglege behandlingsteamet erfarte at dei langtidssjukmeldte brukarane hadde fleire like trekk på tvers av diagnosegruppene, slik at medisinsk diagnose blei ein kunstig og uhensiktsmessig inndeling. Det var med andre ord ein dreiing frå sjukdomsmodell og diagnosetenking til fokus på funksjon. For å få mest mogeleg ut av gruppeprosessar og progresjon i opphaldet blei kvar gruppe teke inn samla og teke hand om av eit eige tverrfagleg team som fylgde gruppa tett under opphaldet. Organiseringa av det diagnoseuavhengige gruppeinntaket er i åra etter blitt kvalitetsmessig utvikla og styrkt, ein prosess som har halde fram heilt til i dag. Nokre stikkord frå denne prosessen har vore tettare tverrfagleg arbeid og større grad av brukarfokus, der ein innsåg at brukaren sjølv måtte sitte i førarsetet i eige liv. Det blei utvikla ein eigen metode, kalla målsettingsarbeid, som la vekt på at brukaren sjølv måtte ha ein visjon, eit mål og ein plan for rehabiliteringsprosessen sin og for korleis kome attende til eit aktivt arbeidsliv. Dette vart kalla ein aktørmodell. AiR som organisasjon har gjennom sine 25 år heile tida vore undervegs - kontinuerlig fagutvikling og forskingsbasera praksis har vore viktige element i organisasjonens utvikling. Ein kan difor seia at AiR heile tida har vore i fagleg front innan fagfeltet ARR. lagt i USA i 1966, som akkrediterer tenesteleverandørar innan helse og omsorg. Akkrediteringa er ei svært omfattande evaluering som går grundig inn på verksemda sine sterke sider og forbetringspotensiale. I ei melding frå CARF heiter det: Ein organisasjon som har oppnådd ei tre-års akkreditering har vore gjennom ein svært streng vurderingsprosess, og har demonstrert at organsisasjonens program og tilbod er av den høgaste kvalitet som kan målast og ansvarleggjerast. (AiR si omsetjing). I januar 2010 blei AiR akkreditert for 3 år som den fyrste institusjonen i Noreg innan Occupational Rehabilitation Program Comprehensive Services.

12 Hovudaktiviteten i klinikk skjer i møtet mellom brukarane og tilsette i våre tverrfagleg team. Brukarane vert tekne inn gruppevis og kvar gruppe samhandlar med fagfolka i klinikk. Brukargruppene er blanda med omsyn til ulike utfordringar og diagnoser den enkelte har. Dei tverrfaglege teama er samansett av lege, psykiatrisk sjukepleiar, arbeidskonsulent, fysioterapeut og idrettspedagog. Dagens aktivitet ved AiR-klinikk! Aktiviteten i klinikk er stor med ein kapasitet på 70 brukarar samstundes. Drifta vert finansiert gjennom kontrakter i regi av Helse Sør-Øst RHF og Nav. Kontraktene gjer oss i dag høve til å gjeva eit godt rehabiliteringstilbod til mellom 650 og 700 brukarar årleg. I tillegg til årleg gjennomførte metodeutviklingsprosjekt med støtte frå Helsedirektoratet. Gjennom alle år har AiR gjeve tilbod innan arbeidsretta rehabilitering (ARR), og det er også i dag 90 % av tilbodet vårt. Difor er vår visjon Med arbeid som mål også framover eit godt retningsmål. Resultata våre syner at ca 80% av våre brukarar er i yrkesrelatert aktivitet 12 mndr etter opphald, og talet aukar år for år etter dette. For ei brukargruppe som i gjennomsnitt har vore sjukemeld i 12 mndr før opphald, så vurderar me dette som svært positive resultat. Positive resultat både for den enkelte brukar og ikkje minst i eit samfunnsøkonomisk perspektiv. Våre brukarar har ein gjennomsnittalder på 46 år, så for kvar ein som gjennom vårt arbeid kjem tilbakars til arbeidslivet er utbyttet stort i mange år framover. I tillegg til vårt etablerte tilbod innan arbeidsretta rehabilitering gjev AiR-klinikk frå og med siste årsskifte også tilbod til brukarar med kroniske smerter og til brukarar rar med CFS/ME, dette kan vera brukarar som ikkje nødvendigvis har arbeids-

13 livsdeltaking som fyrste mål. Denne utviklinga er eit resultat av siste forhandlingsrunde med Helse Sør-Øst. For å utvikle eit godt slikt tilbod arbeidast det no mykje med kompetanseheving og utviklingsarbeid. AiR-klinikk har ei stor styrke i dei tverrfaglege teama som arbeider svært tett og i samarbeid med brukaren. Våre fagfolk har tung og mangefasettert kunnskap og erfaring innan rehabilitering med fokus på heile mennesket i eit ICF-perspektiv som inneber fokus på alle livsområde. Tilbodet ved AiR-klinikk har fokus på forbetring av funksjon, mellom anna gjennom variert fysisk aktivitet og arbeid i tråd med kognitive prinsipp. I tillegg til vår helsefaglege kompetanse har klinikk tung kompetanse i arbeidslivsdimensjonen, med spesialiserte arbeidskonsulentar i kvart fagteam. Klinikken arbeider målretta for stadig å bygge kompetanse og drive utviklingsarbeid for å styrke rehabiliteringstilbodet og fagfeltet. Læring og utvikling i organisasjonen vektleggast. Som synlege resultat av dette arbeidet er klinikken både ISO-sertifisert og CARF akkreditert, og det arbeidast i tråd med ISO-sertifiserte miljøkrav. Den harde konkurransesituasjonen AiR opplever gjennom dei offentlege innkjøpsordningane er svært utfordrande. Finansieringa for AiRklinikk er eine og aleine knytt til gjennomførte rehabiliteringsdøgn. Kontraktslengdene er svært korte og det har vore bitre erfaringar knytt til ei stor kontrakt som det offentlege har forhandla fram, men så ikkje nytta. Samstundes er konkurranse til ei viss grad både inspirerande og utviklande, men dette er og ein modell med eit prisfokus som over tid i praksis kan truge kvaliteten på tenestene. Klinikk sin ambisjon er også vidare å framstå som ein velrennomert spesialistinstitusjon med framifrå tilbod til brukarane av våre tenester. Foto: Roger Neumann

14 Møtte veggen og kjelleren n samtidig Etter mange år i arbeidslivet sa det stopp for Kjersti Soelberg og Nicolas Olsen. Men et opphold på AiR har gitt dem begge ny energi og livsgnisten tilbake. Av Jan Tveita, HMS Magasinet HMSmagasinet møtte de to på Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland like før hjemreisen etter et fire ukers langt opphold på senteret. Jeg møtte veggen og kjelleren samtidig, sier Kjersti Soelberg om det som skjedde med henne etter mange år i turbofart i arbeidslivet. Det var Kjerstis bedriftslege Jan Dørum i Tønsberg som anbefalte henne et opphold ved AiR. Jeg takket ja umiddelbart, sier hun. Kjersti Soelberg har 28 år bak seg i kriminalomsorgen i Tønsberg og Vestfold, de siste 20 årene i lederstillinger. Det har vært gøy å være leder, men jeg har måttet svelge mange kameler underveis, sier hun i dag. Så kom det til et punkt da jeg ikke klarte å svelge flere, legger hun til. Det er første gang hun har hatt et opphold på AiR, og hun får ikke fullrost stedet: Både behandlingen og beliggenheten er helt fantastisk, sier hun. Det flotte med behandlingen er helhetstenkningen. Den omfatter både de mentale og fysiske sidene ved mennesket, forklarer hun. Kosten på AiR skryter hun også av: AiR legger stor vekt på et godt og riktig kosthold, uten å være fanatisk. Her får du sunn, delikat og godt sammensatt mat. Kjøkkensjefen hadde for øvrig en gjennomgang om kosthold og matvaner med gruppa vår. Måtte ha en timeout De gode ordene om AiR kan Nicolas Olsen også skrive under på. Nicolas var i samme gruppe som Kjersti. Han kommer fra Flekkefjord og har arbeidet i helsevesenet i mer enn 30 år, også han i lederstillinger de siste ti årene. Fastlegen min var veldig våken for tilbudet her oppe. Hun var rask til å foreslå et opphold da hun forsto hvordan det var fatt med meg, sier han. Sjefen min anbefalte meg også en tenkepause, alt i en positiv og fortrolig tone. I dag angrer Nicolas ikke ett sekund på at han sa ja: Jeg måtte ha en timeout. Helsevesenet stiller tøffere og tøffere krav til sine ansatte. Trykket øker på den enkelte, samtidig som også kravene til forsvarlighet i hel-

15 sevesenet øker. Samlet sett ble det for mye på søylen med krav for meg, sier Nicolas, som arbeider som avdelingssykepleier. Ansatte i helsevesenet skal gjennom mye forskjellig opplæring, forklarer han. Dette opplæringskravet greier vi ikke å ivareta, og da sliter det på lederne, sier han. Det er flott med høye krav til opplæring, blant annet HMS, men vi får ikke mer ressurser å rutte med, skyter Kjersti inn. Høy profesjonalitet Hver gruppe har sin egen teamleder, som koordinerer aktivitetene i teamet rundt seg. AiR har veldig mange motiverte fagfolk i staben, det dukker stadig opp nye mennesker for å bistå oss underveis i løpet, slik som fysioterapeuter, idrettspedagoger, leger, sykepleiere med flere. Profesjonaliteten i teamet er meget høy, understreker Kjersti og Nicolas. I begynnelsen var de 17 til sammen i deres gruppe. 15 av dem sto løpet helt ut: Vi har utviklet en svært god gruppeidentitet, det har i det hele tatt vært en flott gjeng å være sammen med, det er de to samstemte om. Her blir du utfordret på ting du tror du ikke kan, sier Nicolas. Vi har padlet kano, vært på rideturer, gått lange turer i fjellet og vært til topps i klatreveggen. I går var jeg forresten på Gaustatoppen, sier Nicolas stolt. Spinning og annen kondisjonstrening har også stått på programmet. Om kvelden kan du spille badminton, bordtennis eller trene ute om du vil. Et omfattende løypenett i området står til disposisjon for brukerne både sommer og vinter. Vil tilbake i jobb Til tross for at det har buttet for både Kjersti og Nicolas, er de begge tydelige på at de vil tilbake i arbeid igjen: Målet mitt er å komme tilbake i jobb etter oppholdet på AiR, understreker Nicolas, som beskriver hvilken positiv effekt oppholdet i Rauland har hatt på ham: Jeg har helt klart bedret min funksjonsevne. Dette gir gode forutsetninger for en bedret arbeidsevne også, sier han. Jeg har fått livsgnisten tilbake og føler meg fullt rustet til å gå tilbake i jobb, sier Kjersti. Hun råder andre til å være flinkere enn henne til å ta vare på seg selv før det smeller: Fastlegene bør også i større grad få øynene opp for AiR og anbefale folk på felgen et opphold her, mener hun. Ikke alle er så heldige at de har en god bedriftslege heller. Etter snart å ha avsluttet oppholdet på AiR føler både Kjersti Soelberg og Nicolas Olsen seg godt rustet til å møte arbeidshverdagen igjen: Dette må da være god samfunnsøkonomi, understreker Nicolas.

16 Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (ARR) Kompetansesenteret så dagens lys i En spenstig idé som gjennom de siste fem årene er konkretisert, løftet og som har vokst med oppgavene. Vår hensikt er å bidra til at de som trenger arbeidsrettet rehabilitering skal kunne få stadig bedre, stadig mer solide og stadig mer effektfulle rehabiliteringstilbud. Vårt formål er å tydeliggjøre, synliggjøre og videreutvikle fagfeltet i tråd med denne hensikten. Arbeidsrettet rehabilitering er et fagfelt med stort politisk fokus i stadig endrede omgivelser. Under slike omstendigheter er det desto viktigere at det finnes aktører som holder den faglige fanen høyt og som bygger kunnskap stein på stein. Vi er en av disse, utpekt at Stortinget til å være nettopp det. For å fylle det mandatet som er gitt oss driver kompetansesenteret forskning, fagutvikling og nettverksdrift der vi samler kunnskap, skaper ny kunnskap og bidrar til at denne kunnskapen omsettes til stadig bedre rehabiliteringstilbud for de som trenger det. Å samle kunnskap og å skape ny kunnskap Forskning Forskningsavdelingen ved kompetansesenteret jobber først og fremst med forskningsoppgaver innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering. Forskning 1 innen ARR omhandler tilbakeføringsprosessen mot yrkesaktivitet i etterkant av langvarige helseplager og sykefravær, bruk av helserelaterte ytelser, eller ved risiko for langvarig sykefravær. Arbeidsrettet rehabilitering som forskningsfelt overlapper således med sykefraværsforskning, men skiller seg likevel klart ut ved ikke å ha fokus på forebygging og årsaker til sykefravær som sitt primære satsningsområde. Kompetansesenterets prioriterte kunnskapsmål er å gi økt kunnskap 1) om de rette brukerne av ARR, 2) optimalt innhold i ARR-metodikk, 3) effekter av ARR og 4) optimal samhandling med øvrige aktører i behandlingsskjeden. 1 Medisinsk og helsefaglig forskning kan beskrives som; virksomhet som utføres med vitenskaplige metoder for å frembringe ny gyldig kunnskap som er relevant for klinisk praksis og organiseringen av denne, og som kvalitetssikres og formidles gjennom fagfellevurderte publikasjoner

17 Forskningsprosjekt: Et av kompetansesenterets større satsninger er en randomisert kontrollert studie(rct). Prosjektet er et samarbeid mellom Uni Helse i Bergen og Sykehuset i Telemark HF. Studien søker å sammenligne og undersøke effekter av to ulike ARR tilbud, blant annet med tanke på arbeidsdeltagelse. Det har ikke tidligere vært gjennomført en RCT innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering i Norge. Blant pågående prosjekter inngår flere studier som utføres av avdelingen to doktorgradsstipendiater, hvorav en systematisk review av fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering og en multisenterstudie med deltagelse fra 8 døgnbaserte ARR institusjoner anses som spesielt viktige. Forskningsavdelingen har for øvrig flere avsluttede prosjekter som er blitt publisert i fagfellevurderte internasjonale tidsskri er2. Kompetansesenteret utvikler gjennom våre prosjekter, vår nettverksmodell, læringsarener og fagformidling, et fagutviklingsmiljø som sikrer ny kunnskap om trygge, effektive tilbud med helsegevinst og økt arbeidsdeltakelse som mål. Miljøet drives med fagutvikling og implementering av forskningsresultater i praksis. De fire prioriterte kunnskapsmålene for ARR er styrende også for fagutviklingsaktivitetene. Når de to aktivitetene forskning og fagutvikling møtes ønsker vi å skape arenaer der ny kunnskap kan oppstå, i skjæringsfeltet mellom akademia, praksisfeltet og brukerne. Kompetansesenteret arrangerer kurs og videreutdanninger innen arbeidsrettet rehabilitering. Kursene bidrar til økt forståelse for fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering, og utvikling av handlings- og veiledningskompetanse for fagpersoner i arbeidsrettet rehabiliteringsteam. Studentene får økt kompetanse og evne til samhandling med bruker og tverrfaglig team i tilbakeføring til arbeid. Kursene bidrar også til økt kjennskap til og bruk av verktøy som kartlegger brukers funksjonsevne/ arbeidsevne som bidrar bbid idra rarr til til økt økt bevisstgjøring bevi be viss sstg tgjø jøri ring ng av av brukerens bruk br uker eren enss ressurser ress re ssur urse serr og og som muligheter. Et eksempel på fagutviklingsprosjekt er samhandlingsprosjektet. Prosjektet hadde som formål å bidra til å bedre brukernes beho be hovv for for sammenhengende samm sa mmen enhe heng ngen ende de rehabiliteringstiltak. rreh ehab abililit iter erin ings gsti tilt ltak ak. Tilbudet Tilb Ti lbud udet et i behov hellsetj tjenesten t i dag d er o e fragmenterte fragmentert t te og prosjektet prosjjekt ktett utviklet uttvik ikllett helsetjenesten en modell for oppfølging i etterkant av et arbeidsrettet rehabilitering gsopp pphold. teringsopphold. Fagutvikling ved kompetansesenteret tar utgangspunkt i og er direkte relevant for klinisk praksis. Fagutvikling kan beskrives som systematisk virksomhet som anvender kunnskap fra forsknin kn kning ing g og ppra praktisk rakt ktis isk k er erfaring erfa fari ring ng dder er ssik siktemålet ikte temå måle lett er å ffre fremstille rems msti tillllee ny nyee el elle eller lerr vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Fagutvikling har som mål å øke helsepersonells kompetanse for å bedre og kvalitetssikre tilbudet til pasienter/brukere og er et kontinu ti tinuerlig nuer erlilig g arbeid arbe ar beid id for for å omsette oms o mset ette te k kunnskap kun unns nska kapp i praksis. prak pr aksi siss. F Fagutvikling Fag agut utvi vikl klin ing g iinnebærer nnebbærer bbevisst evisst i t og systematisk systtemati tisk k arbeid arbbeid id medd ett tema/område ttema/om / råd åde over tid. Se for oversikt over publikasjoner Øyeflaten Irene 1 Lie Stein Atle 2,3 Ihlebæk Camilla 3,4 Eriksen Hege R. 2,3 Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering 2,6, 2,2 2,2 3,1 3, UCL depression SHC Pseudonevrology 0 Working 50% Other benefits Vocational rehabilitation allowance 6 8 8,7% Sick-leave 7,8% 9 2% 9,2% Figure 1. Work and benefit status in the participants 3 years after occupational rehabilitation (n=358) (n=358). 4 Figure 2. Logistic regression predicting likelihood of being on disability y pension three years after the rehabilitation program. Adjusted for age and gender (Odds ratios [OR]). Disability pension 50% Unemployed 2 23% RR for shifting to and from the different benefits is reported separately, in table 1 and 2 respectively. Only statistical significant results are reported. Table 1) Relative risk (RR) for shifting to work and different benefits To RR CI 95 % p-value graded sick leave < Age 2,5 NFAS Walking/standing 56% per ten years increase 2,6, NFAS Managing 3,6, NFAS Lifting/carrying per ten years increase vocational rehabilitation per ten years increase graded d d di disabilit bility pension i < per ten years increase increase < Gender female work disability pension From female RR CI 95 % p-value 1 Ref. Ref. work < sick-listed < Sick leave length per 1 month increase Diagnosis Occupation musculoskeletal * disability pension psychological disability pension blue-collar * other th disability pension < white collar white-collar Conclusion Low scores on work-related functioning (the skills to lift/carry, walk/stand and manage) characcterized the participants receiving disability pension three years after occupational rehabilitation. Addresssing g these skills in the rehabilitation program may increase the likelihood of returning to work. Relative risk (RR) for shi shifting fting g from work k and different benefits Gender male Figure 3. Logistic regression predicting the strongest factors for being a disability pensioner i th three years after ft the th rehabilit h bilitation ti program (extended ( t d d regression model). Adjusted for age and gender (Odds ratios [OR]). di bili pension disability i Table 2) workk work ref. ref 1 ref. ref < school work 0.68 per 1 month increase sick listed health work per 1 month increase work < service work < Sick leave length Methods: Register data from The Labour and Welfare Administration in Norway were collected on 584 patients; 66% females females, mean age 44 years [sd=9.3]. The patients were longterm sick-listed; mean duration 9.3 months [sd=3.4] for psychological (47%) and musculoskeletal (46%) diagnosis. Outcome was measured in an 8 statemodel: no benefits interpreted as working, graded sicklisted, sick-listed listed sick listed, medical rehabilitatio rehabilitation n, vocational rehabilitation, graded disability pension, time-limited disability pension and disability pension. Extended statistical tools for multistate models were used to calculate transition probabilities between the different states and unconditional states probabilities. Results: During the 5 year time course it was an increased probability for working, a decreased probability for being sick-listed and an increased probability for being on disability pension; both graded, time-limited and permanent. p The probability p y for being g on o medical and vocational rehabilitation allowances increased during the first year after the rehabilitation program. The patients had on average 4.6 [range 1-19] 1 19] shifts between the 8 different states. The most frequent shift was from graded and full-time sick-listed to working. At 5 years y follow up 60 % of the informants were working 18 % were on disability pension, working, pension none were full-time sick-listed or on rehabilitation allowance, still 18 % were on different graded benefits. AiR - The National Centre for Occupational Rehabilitation, Rauland Hemil, Research Centre for Health Promotion, University of Bergen Unifob Health, Bergen, Norway. Contact address: inger.johanne.midtga Brukkere med kom mplekse/ sammensatte be eh eh ho ov Utredning/behandling primær- og spesialhelseteneste Pasiiente er me er ed d e en nkklle n e sykd sy dom mmer m mm mer me er og og llide ide dels lser Contact address: AiR - The Th National N ti l Centre C t ffor O Occupatio ti nall Rehabilitation, R h bilit ti Raulland d 2 Uni Health, Bergen 3 University of Life Sciences, Ås, Norway Enkel Methods Register data a from The Labour and Welfare Administration were collecte ed on 584 patients; 66% females, mean age 44 years [sd=9.3 3]. The patients were long-term sick-listed; mean duration 9.3 months [sd=3.4] for psychological (47%) and musculoskeletal (46%) diagnosis. Outcome was measured in a 5 state-model:: working, sick-listed, medical rehabilitation, voca- 60% 50% Work 40% Antall sykmeldt y 100 % medical rehab 100 % vocational rehab ARBEIDSPLASS Graded disability 20% Time-limited disability Permanent disability 10% MÅL 0% , ,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Proportions of individuals working and on different benefits after departure from the rehabilitation centre. Working# Departure 1 year Graded* sick-sick- Medical Vocationleave e leave rehab. al rehab Graded** disability Time*** -limited disability Permanent disability years years years years # Working (no registered registered benefits), * Graded sick-leave and graded medical rehabilitation allowance, ** Graded time limited disability pension and graded permanent disability pension, *** Time-limited d disability pension was introduced in Norway in January Utvikle en modell for oppfølging av bruker, før, under og etter et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenest spesialisth elsetjenesten en Styrke oppfølgingen i et arbeidsrettet rehabiliteringsprogram, herunder økt fokus på samarbeid bruker arbeidsplass lokalt hjelpeapparat Utprøving av Individuell Plan og koordinatorfunksjon der oppfølging etter ARR-opphold synes å være avgjørende for effekten av intervensjonen MÅLING AV tional rehabilitation and disability pension. Extended statistical tools for multistate models were used to calculate transition probabilities between the different states. Results The amount of patients returning to work and receiving disability pension (DP) increased during the 5-year follow-up period. The patients had an aver average age of shifts shifts [range 1-19] 1 19] between between the 5 different states. After participation in the rehabilitation program, 4% had RTW, 63% were sick-listed, and 20% were on medical/vocational rehabilitation allowances. After 8 months 45% had RTW and 5% were sick-listed. sick-listed After 5 years 60% had RTW, 2% were sick-listed, 15% were on vocational rehabilitation allowance, and 22% received DP. Significantly more men returned to work during the period and more women ended up with a permanent disability pension. Men Graded sick leave 100 % sick leave 30% Ressursinnsats Brukerfornøydhet etter ARR-opphold Effekt på tilbakeføringsandel til arbeid CONCLUSIONS Ressursinnsats til oppfølging Individuell Plan som verktøy i tilbakeføringsprosessen Koordinatorrolle for brukeren overfor arbeidsplass og øvrige deler av hjelpeapparatet Disability Pension (DP) Vocational Rehabilitation Allowance (VRA) 5 Medical Rehabilitation Allowance (MRA) Y Years FORVENTEDE RESULTATER UTPRØVING AV AV ARR-utredning og intervensjon Aim To describe T d ib the th RTW RTW-process in i a 5-year 5 ear follow-u follow up period i d after ft a 4-weeks inpatient occupational rehabilitation program ,,9, NFAS Walking/standing 0,6% To describe the evolving RTW-process in a 5-year follow-up f ll period i d after ft a 4-weeks 4 k inpatient i ti t work-related rehabilitation program. Kompleks p TILTAK C Conclusion l i n Different sick le eave patterns and d RTW outcomes occur occur among long-te erm sick listed listed indiividu ividuals als in a fol follow low up after f work k relat l ted rehabilitation. Higher age, female gender and dia agnosis other than n musculoskeletal and psychological h l i l gave g highest risk ffor disability pension. Blue-collar worrkers had highest g risk for shifting from work to any be enefit. Sick leave le ength engt h before reh rehabili abili-t ti was asso tation ociated with increa ased rate of recurrent shifts between work and new sicck leave. Differences in RTW outcomess between subgroups may require differentiated RTW W interventions, fo focusing on individuals with increased risk of falling out of work. SAMHANDLING Grad arbeidstilknytning 80 NFAS Holding/picking up things SHC Musculosceletal pain Results Aim: CONCLUSIONS: Th RTW process ffor long-term sick-listed individuals is long The and complex; how wever the long-term RTW-prospects after work-related reha abilitation seem advantageous. The eight states model display the developmental nature and different levels of the th recov very and disability process. The 5 years follow-up include ed data on graded and and full-time full time benefits and give a complete p picture of available official register data on benefits in Norwa ay ,8,,8 Return to work (RTW) is a complex process, where the individual may be in multiple and recurrent states (benefits and work) work). 40 NFAS Sitting Methods Background Due to the complex return to work (RTW) process, follow-up studies on RTW have several inherent problems. The individual may be in multiple and recurrent states; i.e. working, sick-listed, part time working/sick-listed or on disability pension and may also shift between these states during follow-up. Cumulated probability NFAS Managing NFAS Lifting/carrying Relative risks (RR) for shifti hifting to t di disability bility pensiion during d i tth he 5 years follow-up increased with w higher age (RR R=3.30) 3 30) and d fe f male l gender d (RR 2 13) (see (RR=2.13), (see table 1). Sick leave length h before rehabilitation gave an increased risk for goin g g from sick-liste ed d to any benefit b fi (RR (RR=1 1.05), 05) for going back to work (RR=1.02) and for having new periods of sick leave (RR=1.04), (see table 1 and 2). Blue e-collar workers had the highest risk for shifting fro om the state workin ng (see table 2). 584 patients (66% females, mean age 44 years [sd=9.3], long-term sick listed; mean duration 9.3 sick-listed; 9 3 months [sd=3 [sd 3.4] 4] for p psychologica sychologicall (47%), musculoskeletal (46%) and other diagnosis (7%) were included. Register data from The National Insurance Administration in Norway on different different benefits during during a 5 years years follow-up, was analysed analysed in an 8 state-model: 1) working, 2) graded sick-listed, 3) sick-listed, 4) medical rehab rehabilitation ilitation,, 5)) vocational rehabilitation rehabilitation, 6)) part p part-ttime disdisability bili pensiion, 7) time-li i limited i d di disabili bility pension i and d 8) permanent disability pension. pension Proportional Proportional hazards hazards regression models were ap applied to analyze prognostic factors for shifting between RTW and the multiple ltipl bene b fits. fit 3,8, 4,5 4, 4,2 4,2 5,4, NFAS Senses (listening/watching) NFAS Cooperation/communication Results To examine if duration of sick-leave, gender, age, medical diagnosis and occupation predict different sick-leave patterns or return to work (RTW) ou outcomes tcomes in a 5-year year follow-up follow up after a 4 4-week week inpatient inpatient work-related rehabilitation program. Background 20 Data analyses An independent samples t-test was conducted to compare test results in the working group versus the disability pension group. Variables found to be statistically significant different within the two groups were included into a direct logistic regression analysis to assess what factors had impact on work status three years after the rehabilitation. Aim ARR- brukerne etterlyser sammenheng og samarbeid mellom arbeidsplass NAV og helsevesen Etter hvert mange tiltak som trenger kjeding og koordinering sterkere lokal forankring av ARR-innsats understreket Økt fokus på samhandlingsperspektivet nå og fremover Prosjektperiode okt 08 til des 10 Pilotområde Telemark Prosjektet finansiert av omstillingsmidler SH-dir/NAKS ARR 0 Measurements Data on work and benefit status, demographic data, 1RUZHJLDQ )XQFWLRQ $VVHVVPHQW 6FDOH 1)$6 6XEMHFWLYH +HDOWK &RPSODLQW,QYHQ WRU\ 6+& and 8WUHFKW &RSLQJ /LVW 8&/ were collected. When testing the impact of the factors for the likelihood of being a disability pe pensioner nsioner in an extended log logistic istic regresssion model, the strongest predictors were high scores on the NFAS S subscales lifting/carrying, managing (responsibility and strains in daily life, controlling anger etc) and walking/standing (Figure 3). 3 A 5-year 5 year follow follow up u using sing official official re register gister data - applied on a 5-year follow-up after occupational rehabilitation in Norway BAKGRUNN Sikre brukeren en god oppfølging med smidige videre forløp Forsterket arbeidsgiverkontakt med klargjort form og innhold i kommunikasjon med arbeidsgiver Oppfølging etter ARR -opphold skal skal oppleves som god fra over 90% av ARR-brukerne Økt arbeidsdeltagelse etter ARR-opphold Utprøving av IP og koordinatorfunksjon klargjøring av ressursinnnsats og forankring av en koordinerende funksjon på ARR-institusjonen Bedre samhandlingskompetanse mellom ARRinstitusjon og øvrige aktører i et arbeidsrettet rehabiliteringsløp Person X W SL VRA DP Years 2 no Working (i.e. without any benefits) (W) MRA 0 1 Con ntact address: Findings indicate that the RTW-process for long-term sick-listed individuals is long. Despite poor RTW immediately after occupational rehabilitation, the long-term RTW-prospects seem advantageous. It is of interest to examine what role environmental and legal system factors and the work-place and health-care providers play in this prolonged RTW course. Sick Listed (SL) Women 100 Method 358 individuals out of 628 (57 % response rate, 74 % females, mean age 45 years (sd=9.1)) ( d 9 1)) participated i i d in i a cross sectional i l study conducted three years after participating in an occupational rehabilitation program. The participants were divided into two main groups according to work status; 1) working 50 % or more and 2) receiving 50 % disability pension or more. Predictors for being on disability pension three years after the the rere habilitation program were high total scores on NF FAS (OR: 5.9 ), SHC (OR: 3.3) and UCL (Instrumental mastery-oriented coping) (OR: 2.8). Impact of the subscales included in the NFAS, SHC C and UCL are shown in Figure 2. A multi-state model on official registered sick-leave data - Skreddersøm og lokal forankring 80 Need for differentiated interventions? To investigate the relationship between work status, functional ability, subjective health complaints, and coping three years after participation in a 4-week inpatient occupational rehabilitation program. Oppfølging etter ARR-opphold 60 Aim The time course of return to w work or receiving benefits after work-related re ehabilitation Cumulated umulate probability Complex patterns for shifting between b work and benefits during a 5-year fo ollow-up after work-related rehabilitation! Øivind Andersen Tore Norendal Braathen 40 Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Work status, functional ability and health 3 years after participation in an occupational rehabilitation program Øyeflaten Irene 1 Lie Stein Atle 2 Ihlebæk Camilla 2, 3 Eriksen Hege R. 2 Øyeflaten Irene 1 Lie Stein Atle 2 Ihlebæk hl b k Camilla ll 2, 3 Eriksen Hege R Midtgarden Inger Johanne 1 Magnussen Liv 3 Øyeflaten Irene 1 Mæland Silje 3 Eriksen Hege R. 2, AiR - The National Centre for Occupational Rehabilitation, Rauland Hemil, Research Centre for Health Promotion, University of Bergen 3 Unifob Health, Bergen 4 University of Life Sciences, Ås, Norway Contact address:

18 En storarena der folk møtes for å bygge broene mellom arbeid og helse Å bidra til at kunnskap blir tatt i bruk Nettverksdrift Kompetansesenteret har utviklet en nasjonal nettverksmodell. Modellen består av flere ulike typer nettverk, hvor kjernenettverket er institusjoner i spesialisthelsetjenesten med tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering. Et sentralt mål er å utvikle det faglige grunnlaget både gjennom forskning, utviklingsarbeid og erfaringsutveksling. Nettverksdriften består i å være fasilitator, kompetansekatalysator, initiativtaker, og å skape arenaer for læring. Våre læringsarenaer inngår i en sammenhengende årssyklus og bygger på et helhetlig lærings- og innovasjonssystem. Det Lærende nettverket ønsker vi skal fungere som et redskap for utvikling. Den overordnede hensikten med nettverket er læring. Læring i nettverket bygger på tillit og krever tid. Kollektiv læring skjer ved at deltakerne i nettverket deler erfaringer og i felleskap skaper forståelse og oppfatter nye handlingsalternativ. Etter hvert skal også det lærende nettverket bidra til kompetansespredning i sine regioner. I læringsteorier omtales dette som: Learning in the network, learning as the network and learning beyond the network. Fagfeltet ARR ligger i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse og antallet aktører har økt dramatisk. Det er derfor et behov for bedre samhandling, ny kunnskapsproduksjon, erfaringsutveksling, videreutviklet og forbedret praksis. Nettverksmodellen og læringssystemet er utviklet nettopp med tanke på å møte disse utfordringene. Åpen Arena er kompetansesenterets største arena. Hensikten med Åpen Arena er å utvikle fagfeltet ARR på forskjellige nivåer og områder. Aktørene skaper broene mellom arbeid og helse gjennom å bistå hverandre med metoder og kompetanse og sammen skape ny kunnskap. Invitasjonen til arenaen går til et bredt spekter av aktører med mål om å skape resultat. For hvert år settes et tema med etterfølgende arbeid på ulike arenaer for nettverket og med læringssløyfer videreført i neste års arena3. Vi ønsker at Åpen Arena, i tråd med hensikten, skal bidra til endret og forbedret praksis i deltakernes hverdag både på kort og på lang sikt og slik skape resultater for brukerne av ARR. 3 Se Lærings- og innovasjonssystemet novasj onssyst et ved AiR Nasjonalt altkompetansesenter senter

19 Skulpturen Vilje og Vekst er både eit symbol og landemerke for AiR Frå avdukingstala til bilethoggar Christian Svendsen november 2007:...Den(skulpturen) består af tre elementer, som hører uadskilleligt sammen. Derfor kan man godt kalde den en treenig-hed. Det mest iøjnefaldende er jo armene, hvis placering i forhold til hinanden gør, at de ligesom drejer rundt i en let og hvirvlende dans, ikke en vild dans, men en dans, hvor der er samspil, rytme og balance, og armene favner i deres dans et tomrum, som er det andet vigtige element i skulpturen, for inde i det tomrum skaber armene som magneter et induktionsfelt, der giver næring til vilje og vækst. Se, hvordan tomrummet har form som en dråbe, en dråbe af livets vand. Men tomrummet er ikke lukket og statisk. Ligesom de gotiske katedralers tårne og spir symboliserede en stræben efter det højere, sådan stræber skulpturens arme opefter, og netop dér er armenes favntag åbent. Netop dér er viljen til vækst! Men under disse bløde, dansende former kommer soklen med sine rette linier, sin næsten provokerende modsætning, sin uforanderlighed og urokkelighed. Det er det tredje element, og netop soklen åbner døren for en meget vigtig tanke i vores liv, formuleret med udtrykket RØDDER OG VINGER. Soklen er den solide platform, hvorfra vores vinger skal bære os ud i den store verden. Den er vores slægt og venner, vores egn, vores land og vores modersmål. Man må kende sit udgangspunkt for at kunne sætte kursen mod sit mål. Med disse ord vil jeg skubbe min unge ud af reden og håbe, at vingerne kan bære, og at den kan inspirere og opmuntre jer i det vigtige arbejde, der foregår på dette sted. Foto: Roger Neumann

20 Helsing frå Vinje kommune Rehabiliteringssenteret AiR er i dag den største private arbeidsplassen i Vinje kommune. For lokalsamfunnet er det ein hjørnestein. Denne rolla som næringsverksemd kan i seg sjølv vera nok til at kommunen stiller seg i fyrste rekkje av gratulantar i samband med jubileet i år. Men attåt storleiken og den kvantitative tyngda er senteret kjenneteikna av ein høg kvalitet som er oppnådd gjennom langvarig og målretta arbeid. Ei systematisk satsing på å byggje kompetanse har skapt oppsiktsvekkjande gode resultat, og gav utteljing då AiR fekk status som nasjonalt kompetansesenter i I 2010 følgde den internasjonalt høgthengande CARF-akkrediteringa. KLINIKK Dermed ligg AiR heile tida der institusjonen skal liggje: framom. Dette er sjølvsagt ein krevjande posisjon gode resultat er ein naudsynt, men ikkje tilstrekkeleg føresetnad for å hevde seg i helse-noreg i dag. Eg har mange gonger vori imponert over den strategiske evna som leiinga ved AiR oppviser. Som ordførar i den kommunen som var ivrig med på fødselen til Attføringssenteret i Rauland, og som sidan har fylgt barnets vekst og utvikling med glede, spenning og stundom streif av uro, er det ei kjær plikt for meg å understreka samanhengen mellom kvalitetane i institusjonen og på staden Rauland. Det same økologiske perspektivet som AiR legg til grunn i si forståing av helse som ein heilskap av kropp og sinn, av menneske og miljø, gjer seg her gjeldande i større format. Den storfelte naturen og det vakre, gamle kulturlandskapet er rammene så vel for AiR som for ei aktiv og dynamisk bygd, med ei lang rekkje varierte tilbod til fastbuande og gjester. Det er helsebot i gode opplevingar. Eg er glad for at alle på AiR deltek aktivt i miljøet dei er ein del av, slik at bygda og verksemda styrkjer kvarandre gjensidig. Og eg er stolt av at ein leiande, kunnskapskrevjande institusjon på sitt felt har synt gjennom 25 år at det er ein føremon snarare enn ei ulempe å halde til i ei fjellbygd oppunder Hardangervidda. Hjarteleg til lykke med jubileet, og med alle åra som kjem! Arne Vinje Ordførar i Vinje

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet AiR

Oppfølgingsprosjektet AiR Oppfølgingsprosjektet AiR Møteplassen 10-11 nov 2009 Øivind Andersen 10 november 2009 Hva skjer fremover tro Bakgrunn Videreføring av oppfølgingsprosjektet fra 2008/2009 Begrenset utprøving i Telemark

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering Ein multiregional studie v/inge Holsen Prosjektmedarbeidar og fysioterapeut ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Multisenter- og multiregional studie

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Alternativ kommunikasjon Menneske har en annen måte å kommunisere på

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 ARR Åpen Arena har et mål om å skape videreutvikling og forbedret praksis. Deltakerne ved ARR Åpen Arena 2009 ble rett før de dro spurt om de

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering AiR - Nasjonalt kompetansesenter Etablert 2005 Målet er å tydeligegjøre og synliggjøre fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR) En nettverksmodell og nærheten til en klinisk virklighet www.air.no Toril

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer