[4-14] Dramatisk redningsaksjon 5. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[4-14] Dramatisk redningsaksjon 5. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2014"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2014 [4-14] SI magasinet Dramatisk redningsaksjon 5 Side 1 SI magasinet 4/2014 Geriatriens vaktbikkje 6 Var sine egne «vikarer» 16 Kortreist inventar 22

2 Innhold SI Magasinet 4/14 3 Leder: Rom for feil og tid for læring 4 Vellykket fellesarrangement: 100 SI-aktive på tur 6 Seksjonsoverlege Nils Jacob Holand: Geriatriens vaktbikkje med sykelig overvekt: Det handler om verdier og holdninger 14 For få båretransporter i Helseekspressen: Vinn-vinn situasjon utnyttes for dårlig 16 Konstruktiv ferieløsning: Var sine egne «vikarer» 18 Trond Markestad: Hovedutfordringen: Prioritering 20 I nyhetene siden sist 22 Snekrer møblene selv: Kortreist inventar 24 Stort oppmøte: Schizofrenidagen Kuledyner i behandlingen: God effekt med vekt 28 Spennende program: Sjuende helseforskningskongress 30 Overordnet samarbeidsutvalg: Nå fungerer samhandlingen 32 Samhandling i Valdres: Vellykket svangerskap 34 Gode tilbakemeldinger: Fornøyde pasienter 35 Ventetiden over: Nå kommer MR-maskinen på Kongsvinger 36 Internkontroll: Rustes bedre mot tillitsbrudd 38 Stor aldersspredning: Flere «eldre» lærlinger 39 Lang og tro tjeneste: Takket av etter 50 år 40 Pediatrisk bioetikk: Setter etikken på dagsorden 42 Veien videre: Gir innhold til pasientens helsetjeneste 44 Brukerutvalget: Kommunikasjon og tydelighet Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum Telefon Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer Foto forside: SI Aktiv Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: Layout: Hege Holt Borgen, SI Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: ISSN: ISSN (trykket utgave) ISSN (elektronisk utgave) Side 2 SI magasinet 4/2014

3 Leder: Rom for feil og tid for læring Vi kan alle gjøre feil i jobben vår. Konsekvensene av feil en helsearbeider gjør kan være langt alvorligere enn for mange andre. Nettopp derfor er det så viktig å dele og lære for å unngå gjentakelser. Det er mange sider av denne problemstillingen. I sommer var det nasjonale diskusjoner om feil i helsevesenet. Aftenposten skrev en lengre sak om to år gamle Daniel Flemmen Ødegård som døde av en hjerneskade etter en mandeloperasjon på Molde sykehus i Ingen fikk faglig kritikk for feilene som ble gjort. Mediene skrev også om mulig press helsepersonell imellom, om å avgi felles forklaring. Saken skapte en viktig debatt og Statens helsetilsyn etablerte en ny tilsynssak i kjølvannet av mediedekningen. En annen side av dette er at vi jobber med alvorlig syke og kritisk skadde pasienter. Noen reddes mot alle odds. Gjerne på grunn av svært dyktige enkeltpersoner, eller et fellesskap som jobber sammen og ser mulige løsninger. Så er det ikke til å komme utenom at meldekulturen vår og åpenheten om feil i egen avdeling og eget sykehus, er en del av denne problemstillingen. Det er her jeg vil utfordre dere. Det er veldig mye vi er flinke til i Sykehuset Innlandet. Det å rapportere om feil (såkalte 3.3 meldinger) er vi ikke så flinke til, selv om det er forskjeller mellom avdelingene. Hvis vi ser på de meldingene vi offentliggjør, så er det få sammenlignet med andre sykehus. Selv om systemene for rapportering ikke er optimale, må vi ta ansvar for å dele. Ledere har et spesielt ansvar, både for delingen, opplæringen, læringen og de rettighetene melderen har. Den som melder om feil skal være trygg på at det er læringen som er bakgrunnen for åpenheten. Jeg tror ikke at en rapportert feil betyr at vi har lært mer og at en feil som ikke er rapportert betyr at vi ikke har lært. Men det er gode hensikter bak kravet til rapporteringen. Pasientene våre skal vite at vi gjør det og sette seg inn i de alvorlige feilene vi gjør. Ansatte på tvers i sykehuset skal kunne lære av det. Sentralt kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg (SIKPU) skal vurdere saken, og offentligheten og pressen skal vite at vi åpent forteller om de feilene vi gjør. Sykehuset Innlandet er en mangfoldig og stor organisasjon, og ikke alt vi driver med handler om direkte pasientbehandling. Innenfor vår merkantile virksomhet, kan det også gjøres feil og oppstå uregelmessigheter. Her kan vi også bli flinkere til å snakke om forhold som vi opplever at ikke blir håndtert på riktig måte. En leder jeg en gang hadde sa til meg: «Du må gjerne gjøre feil, men sørg for at du ikke gjør samme feil to ganger.» Vi må selvsagt gjøre alt vi kan for å unngå feil, slik sett er sitatet litt malplassert, men vi er mennesker og vi vet at det skjer. Først når vi har en kultur for at det er rom for å gjøre feil, snakke om det og rapportere feilene kan vi bidra til at andre ikke gjør samme feilen. Våre feil er altfor alvorlige til at vi kan skjule dem, vi må dele dem og lære. Astrid Bugge Mjærum Kommunikasjonsdirektør Følg oss på Når det ringer fra media: Pressetelefonen: Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Side 3 SI magasinet 4/2014

4 Vellykket fellesarrangement: 100 SI-aktive på tur Det manglet ikke på interesse da SI Aktiv for første gang skulle gjennomføre et fellesarrangement for alle ansatte i Sykehuset Innlandet. SI Aktiv er en paraplyorganisasjon for alle de lokale aktivitets- og bedriftsidrettslagene i divisjonene. Av: Line Fuglehaug Det var fjelltur som sto på programmet da 100 sykehusansatte ble busset til fjells 4. september. Over to dager skulle både Bukkelegeret og Besseggen bestiges. Sprek gjeng: Det ble tatt en rekke flotte bilder under turen, og ønsker du å se flere vil de bli gjort tilgjengelige på SI Aktivs nettside Venteliste Faktisk var interessen for turen så stor at ikke alle som ønsket det fikk bli med denne gangen. Vi hadde satt et tak på 100 deltakere, både på grunn av kapasitet og økonomi. Det er to krevende fjellturer, så vi måtte tenke på sikkerheten. En del av utgiftene til buss, båt, overnatting og bevertning ble også dekket av SI Aktiv, så budsjettet holdt ikke til flere denne gangen selv med en egenandel på 700 kr, sier Liv-Tone Kveen fra arrangementskomiteen. Det var derfor flere personer på venteliste. Lars Ove Wangensteen Berge og Roger Munkvold, begge medlemmer i SI Aktiv var designere for turen, og høster mye ros for opplegget. Fra alle divisjoner Blant de 100 deltakerne på turen var det ansatte fra alle divisjoner i Sykehuset Innlandet. Det syns Flott: Turdeltakerne kunne nyte både flott utsikt og flott høstvær. arrangørene var spesielt morsomt. Det bidrar til at intensjonen med SI Aktiv om å knytte bånd på tvers av divisjoner og profesjoner blir innfridd, sier leder av SI Aktiv, Finn Olav Bakken. Vi har fått en rekke tilbakemeldinger fra de som var med på turen om at det var et bra arrangement, og at de ønsker flere slike tilbud, forteller han. Styrkeprøve Bukkelegeret og Beseggen to påfølgende dager er imidlertid ikke noen vanlig søndagstur. Ekskluderer dere ikke mange med å legge opp til en så utfordrende tur? Det var frivillig om man ville gå turen både torsdag og fredag, men faktisk ble nesten alle med begge dagene, sier Liv-Tone Kveen. De hadde også lagt opp til faste møtepunkter og tidsfrister underveis, slik at folk kunne snu om de ikke nådde fram til de fastsatte punktene innen ulike klokkesletter. Vi hadde også flere turledere, slik at vi hadde følgepersoner både i fortroppen og baktroppen. I tillegg var det også lagt opp til et tredje turalternativ, for de mest ekstreme. Istedenfor turen til Besseggen fredag gikk de aller sprekeste til Surtningssue, som ligger hele 2386 meter over havet, forteller Kveen. De har allerede mottatt en rekke tips til turmål for neste års arrangement. Vi gleder oss til å begynne planleggingen, og lover en ny fin tur da, sier Finn Olav Bakken. Side 4 SI magasinet 4/2014

5 Fikk testet samholdet: Dramatisk redningsaksjon Tunge tak: Turfølget måtte selv bistå i redningsaksjonen da en av deltakerne måtte ha hjelp ned fra fjellet på grunn av utmattelse. Det ble tunge tak i et krevende terreng. Med 100 personer sammen på tur var arrangørene forberedt på at de kunne møte på utfordringer undervis, i form av for eksempel skader eller uhell. Det gjorde de også, og utfordringen ble ikke mindre da det viste seg at luftambulansen ikke var tilgjengelig. Gikk helt tom En av deltakerne på turen møtte bokstavelig talt veggen når vi nærmet oss toppen på Besseggen fredag. Hun ble liggende på toppen med total utmattelse. Etterhvert fikk vi beskjed fra de som hele tiden var sammen med henne at hun ikke var i stand til å ta seg ned igjen fordi allmenntilstanden ble alvorlig forverret, forteller Finn Olav Bakken. AMK og politi ble varslet, men forholdene gjorde at det ikke var mulig å få helikopterbistand fort nok. Vågå Røde Kors stilte da opp med mannskap og utstyr, og sammen med dem gikk Bakken og to av de andre fra arrangementskomiteen opp igjen på Eggen for å bistå. Vi var raskt oppe med ekstra klær og fikk lagt personen på båre, som vi sammen bar ned igjen. Det er et krevende terreng å bære en person på båre, men med godt samarbeid gikk det bra, forteller Bakken. Godt samhold Selv om det var dramatisk nok mens det sto på, gikk det bra både med den kvinnelige turdeltakeren, og de involverte i redningsaksjonen. Hendelsen var en påminnelse om at man må være forberedt på det meste når man legger ut på slike turer. Samtidig ble både redningsaksjonen og turen i seg selv et godt bilde på SI Aktivs motto om å stå sammen for å få til noe, sier Bakken. Vågå Røde Kors ga mye skryt for arrangørenes innsats under redningsaksjonen. Kvinnen som måtte ha hjelp har også uttrykt en grenseløs takknemlighet for den innsatsen som ble lagt ned for å få henne uskadd ned fra fjellet. Det går veldig bra med henne, og allerede mandagen etter fjellturen var hun tilbake på jobb, forteller Bakken. «Takk for en fantastisk tur og ikke minst de fine innleggene ved sengetid. Dersom en god latter forlenger livet, så plusser jeg på minst ett år!» Tilbakemelding fra deltaker Side 5 SI magasinet 4/2014

6 Team: Det geriatriske teamet på SI Lillehammer er ikke stort. Derfor er det så viktig med det gode tverrfaglige samarbeidet, sier geriatrisk sykepleier Hilde L. Nyborg og seksjonsoverlege Nils Jacob Holand. Geriatriens vaktbikkje Seksjonsoverlege Nils Jacob Holand på Lillehammer karakteriserer seg selv som en geriatriens vaktbikkje. Hvis det er noen det uttrykket passer på, så må det være han. Som leder av Norsk geriatrisk forening er han geriatriens fremste talsmann i Norge. Det mangler ikke på oppgaver. Men snart trapper han ned. Av: Trond Tendø Jacobsen De geriatriske pasientene har ingen fanebærere og pressgrupper slik andre pasienter ofte har. Jeg skulle ønske at den eldre generasjonen sto litt mer på krava om å få den best mulige behandlingen, sier han. Det er ikke alltid de får det. I tillegg til å bygge opp og lede geriatrisk seksjon ved divisjon Lillehammer er han sterkt engasjert i kommunehelsetjenesten i Sør-Gudbrandsdal, og de fem sykehjemmene i Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Stikkord er samarbeid og kompetanseoppbygging. Det var på bakgrunn av at han er leder av Norsk geriatrisk forening SI Magasinet tok kontakt, samt at foreningen neste høst arrangerer en stor europeisk fagkonferanse for geriatere. Det er et kjempearrangement Nils Jacob Holand her står i spissen for. Det ville vi høre mere om. Før vi forlot Lillehammer denne forsommerdagen var notatblokka fulltegnet. Vi møtte en sterkt engasjert geriater, som viste seg som den vaktbikkja han ønsker å være. Det ble en samtale som omhandlet langt mer enn vi hadde sett for oss. Redaktøren måtte dermed rydde plass til flere sider enn vi hadde reservert. Krevende og givende Det å lede en slik forening er både veldig krevende og veldig givende. Jeg er i en posisjon der jeg både får sagt i fra der jeg mener det er nødvendig, og forhåpentligvis blir jeg lyttet til nettopp på grunn av den rollen jeg innehar. Det er mange henvendelser som må besvares. Spørsmål, høringer og uttalelser om forskjellige saker. Selv er jeg spesielt opptatt av å styrke geri- atrien generelt. Det er ikke minst viktig å få bukt med den geografiske skjevheten det er i tilbud om geriatrisk vurdering for de som har behov for det. Foreningen er også opptatt av at det ikke bør være singelspesialister i de geriatriske enhetene på sykehusene. Det bør være minst to, slik at belastningen ikke blir for stor. Dette har vi tatt opp med departementet, men det vil ta tid å få til slike endringer. Må styrkes Jeg vært i møte med Helsedirektoratet og Helseog omsorgsdepartementet for å drøfte hvordan geriatrien kan styrkes på landsbasis. Finnmark og Hedmark er de eneste fylkene der det meg bekjent ikke er noen godkjente geriatere, mens den geografiske skjevheten i tilbud er størst i Bergen og Buskerud. I Oppland er det godkjente geriatere både ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer, og geriatriske team begge steder. Betyr dette at geriatriske pasienter i Hedmark får dårligere utredning og behandling enn pasienter fra Oppland? Ja, ut i fra at det er dokumentert at geriatriske enheter gir bedre behandling enn det en får i generelle indremedisinske avdelinger. Selv om det på Hamar drives en geriatrisk poliklinikk av en med interesse for geriatri mener jeg det er dekning for å hevde at sykehusene i Hedmark ikke driver kunnskapsbasert praksis i forhold til geriatripasienter. Geriatri er utpreget tverrfaglig. For å sikre kvaliteten må en ha et geriatrisk team med dedikerte medarbeidere, slik vi har på Gjøvik og Lillehammer, sier Nils Jacob Holand. Du kan gjerne framheve det geriatriske teamet Side 6 SI magasinet 4/2014

7 på Gjøvik, som i en årrekke har holdt svært godt besøkte geriatriske emnekurs i ulike geriatriske problemstillinger, legger han til. Trapper ned Selv er jeg i ferd med å trappe ned. Tidligere har jeg sagt at jeg ikke skal gi meg før det er en erstatter på plass her på sykehuset, men nå ser det ut til at det ikke skjer. Dermed kan sykehuset også miste den utdanningsplassen vi har på grunn av min stilling her. Det er beklagelig. For det er ikke mangel på interesse for geriatri fra yngre leger. Det er en myte at geriatrien har lav status og at få vil bli geriatere. Problemet er snarere at de som utdannes forblir i de store byene, der de har avsluttet spesialistutdanningen. Der er det ikke alltid ledige stillinger. Derfor er det beklageligvis en rekke ferdigutdannede geriatere som søker seg over i andre stillinger. Det har vært en gledelig stor vekst i medlemstallet i geriatriforeningen. Fra 2008 til i dag har det vært en økning fra 158 til 230, forteller Holand. DETTE ER GERIATRI EUGMS, Den geriatriske seksjon i Den europeiske union av medisinske spesialiteter, har formulert denne definisjonen av faget geriatri: Geriatri er en medisinsk spesialitet som omfatter fysiske, psykiske, funksjonelle og sosiale aspekter ved medisinsk ivaretakelse av eldre pasienter. Spesialiteten inkluderer utredning og behandling av eldre pasienter ved akutte og kroniske sykdommer, forebyggende arbeid, rehabilitering og omsorg ved livets slutt, inkludert palliativ behandling. Geriatriske pasienter er preget av høy grad av sårbarhet (frailty) de kan lide av mange sykdommer og krever derfor en helhetlig tilnærming. Sykdommer hos eldre har gjerne en atypisk presentasjon og kan derfor være vanskelig å diagnostisere. Behandlingsresponsen kan ofte være forsinket, og det er vanligvis også behov for sosiale støttetiltak. Geriatri er mer enn et rent organ-spesifikt fag og gir behandling i et tverrfaglig miljø. Behandlingen har som hovedmål å optimalisere den eldre pasientens funksjonsevne og øke livskvalitet og autonomi. Geriatrisk medisin er ikke utelukkende definert ut fra alder, men konsentrerer seg om lidelser som er vanlige hos eldre pasienter. De fleste er over 65 år. Medisinske problemstillinger som typisk blir ivaretatt av spesialiteten geriatri er likevel hyppigst hos pasienter over 80 år. Seksjonsoverlege Nils Jacob Holand: Fasinert av den geriatriske nøtta Geriatri er egentlig et veldig spennende arbeid. I motsetning til de andre grenspesialitetene i indremedisin har ikke geriatri et favorittorgan. Geriatri dreier seg om sammensatte problemer, sier seksjonsoverlege Nils Jacob Holand ved geriatrisk seksjon på Lillehammer. Der er du ved den geriatriske nøtta. Ofte gjelder det å finne årsakene til en akutt forvirring som lett forveksles med demens, men som kan være en akutt sykdomsutløst situasjon som kan og bør behandles. Pasienter med akutt forvirring er geriatriens intensivpasienter, sier han. Vi geriatere er ganske hektet på å finne hva som skyldes aldring og hva som skyldes sykdom. Det er viktig med rask og riktig utredning og diagnose. Dette dreier seg også om solidaritetstenking, sier han. Alle har samme rett til spesialistbehandling, uavhengig av hvor du bor. Slik er det ikke i dag. Ikke godt nok Det er dessverre et faktum at mange eldre med sammensatte lidelser ikke får god nok utredning av spesialist. Det skyldes mange forhold, og er ikke nødvendigvis sykehusenes skyld. Det kan være at pasienten selv, pårørende eller fastlegen mener at forvirringen skyldes aldring, og ikke sykdom, og derfor ikke er noe som kan behandles. I en høringsutredning fra Helsedirektoratet som nå foreligger foreslås det at disse pasientene skal behandles i kommunehelsetjenesten. Det er Norsk geriatrisk forening sterkt i mot. Dette er intensivpasienter som må behandles i spesialisthelsetjenesten. Sykehjem har ikke ressurser og kompetanse til å behandle dem. Det er godt dokumentert, både i norske og internasjonale studier at behandling i egne geriatriske enheter fører til mindre sykelighet og mindre dødelighet enn om disse pasientene behandles av generelle spesialister. Taper i prioriteringen Man kan jo spørre om hvorfor dette ikke gjenspeiles i den nasjonale helsepolitikken. I dag er det opp til hvert enkelt helseforetak å prioritere hvordan de ønsker å bygge opp sine avdelinger. Har de ikke geriatri fra før skal det mye til at de oppretter det, for det vil gå på bekostning av andre avdelinger. Da er det viktig å huske på at det ikke blir flere pasienter av at du organiserer bedre, sier han. Trapper ned: Seksjonsoverlege Nils Jacob Holand hadde håpet at det sto noen klare til å overta når han snart trapper ned sin virksomhet ved SI Lillehammer. Side 7 SI magasinet 4/2014

8 Startet i 2008: Geriatrisk seksjon ved divisjon Lillehammer ble opprettet i 2008, som en følge av Lillehammer kommunes ønske om et tettere samarbeid omkring oppfølging av geriatriske pasienter. Jo lenger en pasient blir i forvirringstilstanden, jo mer øker risikoen for å utvikle demens, dårligere livskvalitet og tidligere død. Derfor er det et moralsk ansvar å intervenere tidligst mulig. Vi vet at det blir stadig flere eldre, gjennomsnittsalderen fortsetter å øke. Vi kan glede oss over at det blir stadig flere spreke eldre, men det blir også flere eldre med kroniske lidelser. Det er viktig og riktig å tilby disse pasientene like god spesialistbehandling som om de var yngre og hadde enkeltstående sykdommer, mener Holand. Mange misforståelser Det er mange misforståelser rundt aldring, slår han fast. Det er viktig å lære opp den enkelte eldre, familie, fastlege og andre til at ingen blir plutselig gammel eller dement. Skjer det, er vedkommende syk. Det dreier seg gjerne om en akutt forvirringstilstand som må behandles, og det er viktig å finne ut hva som utløste problemene. Her er vi ved kjernen av den geriatriske nøtta. Det er min påstand at sykehus uten geriatriske enheter, seksjoner eller hva man velger å kalle det, driver ineffektivt ovenfor mange eldre med sammensatte lidelser. Jeg prøver å lære fra meg at en virkelig geriatrisk pasient har minst to sykdommer samtidig. Det å finne en forklaring på en eldre pasients problem kan en hvilken som helst lege gjøre, men det er ikke dermed sagt at de finner hele forklaringen. Det kreves en viss grad av nysgjerrighet, erfaring og innsikt for å knekke den geriatriske nøtta, og finne de underliggende sykdommene. «Høl i hue» Her i regionen har vi tatt tak i et paradoks; Erfaring viser at det kan oppfattes som at sykehus sier «du er ikke syk nok til å bli innlagt på sykehus, men hvis du venter litt blir du nok sykere, da kan vi begynne å behandle deg.» Eller at pasienter som sogner til kommunale tjenester, sykehjem eller hjemmesykepleie får høre at de ikke er syke nok til å få tilbud, men venter de noen måneder blir de syke nok eller hjelpetrengende nok. Dette er ikke bare et paradoks, det er «høl i hue», sier han. I seks år har vi hatt en ordning der fastleger kan legge inn pasienter de er bekymret for, men Side 8 SI magasinet 4/2014

9 som ikke er «syke nok» til øyeblikkelig hjelp. Dette er en ordning som ble etablert etter initiativ fra Lillehammer kommune og som nå omfatter de fire kommunene i Sør-Gudbrandsdal. Geriatrisk seksjon Det var dette som ga startskuddet for opprettelse av den geriatriske seksjonen her ved sykehuset (se SI Magasinet nr side 10). Nå har regionen trolig ett av landets beste tilbud til de eldste innbyggerne, i hvert fall til de som har geriatriske problemstillinger. Pasientene får en bred gjennomgang av sine geriatriske problemer. Det kan være søvnvansker, falltendenser, smerter, og en rekke andre ting, som blant annet ernæringssituasjonen. Vi prøver å danne oss et totalbilde, og ved oppholdets slutt lager vi en bred oppsummering. Vi er heldige her på seksjonen, for alle andre avdelinger stiller opp under oppholdet, slik at pasientene slipper å komme tilbake senere for å ta prøver, forteller Hovland. Siden ordningen ble etablert har over 200 pasienter blitt utredet på denne måten. Meg bekjent er det ingen andre steder i landet det er etablert systemer der fastlegene kommer til sykehuset for å konferere om innlagte geriatriske pasienters situasjon. Er det pasienter som har hjemmesykepleie deltar også hjemmesykepleieren, forteller han. President: Som leder av Norsk geriatrisk forening er Nils Jacob Holand president for den ellevte europeiske geriatrikongressen (2015 EUGMS) som arrangeres i Oslo neste høst. Leder europeisk kjempekongress Som leder av Norsk geriatrisk forening er Nils Jacob Holand også «president of the congress» når EUGMS (European Union Geriatric Medicine Society) for første gang har sin kongress i Norge, i Oslo september neste år (www.eugms2015.org). Vi er ikke så lite stolte over at dette kjempearrangementet er lagt til Norge. Det ventes 1.200, kanskje opp mot delegater. Man kan bli svett av mindre, det venter mye arbeid for å få til et prikkfritt arrangement. Jeg er trygg på at det blir en flott og minnerik kongress både faglig og sosialt. En rekke komiteer og utvalg er i sving for å sikre det, sier Holand. Selv om dette er en europeisk konferanse ventes det deltakere også fra en lang rekke andre land. Det er i realiteten nærmest en verdenskongress. Helst skulle jeg sett at kongressen ble lagt til Lillehammer, men det var ikke mulig å få til, sier han. Nøtteknekker: Nils Jacob Holand er fasinert av «den geriatriske nøtta», og har det som litt av en livsoppgave å knekke den. Dette bildet er fra fag- og forskningsdagen på Tynset i vår, det han viste stort engasjement. Her sammen med forskningssjef Ola E. Dahl. Side 9 SI magasinet 4/2014

10 med sykelig overvekt: Det handler om verdier og hold Av: Trond Tendø Jacobsen Holdninger er vår viktigste utfordring. Veldig mange overvektige sliter med psyken, ikke bare med fysikken. Det er ikke morsomt å gå rundt å være redd hele tiden. Redd for at stolen, senga, eller klosettet ikke skal tåle vekta av deg. Det, og holdninger vi møtes med, er ganske utfordrende å takle for mange. Skyld og skam: - Mange sykelige overvektige unngår å oppsøke lege for å slippe den skyld og skam som lett blir resultatet av slike besøk, sier lederen av Landsforeningen for overvektige Jørgen Foss. Torill Heggen Munk oppfordret til større ærlighet rundt overvekt. Side 10 SI magasinet 4/2014

11 ninger Stor interesse: Konferansedeltakerne viste stor interesse for utstyret som ble demonstrert. Lederen i Landsforeningen for overvektige Jørgen Foss, hadde mye på hjertet da han i slutten av august møtte 160 Sykehuset Innlandetansatte til konferanse om «Forflytning av overvektige pasienter» på Terningen Arena i Elverum. Det er, dessverre, en problemstilling som har økende aktualitet. Men selv om det, ifølge Foss, er en million overvektige her i landet, og med sykelig overvekt, har den foreningen han leder knappe 300 medlemmer. Jørgen Foss har opplevd både stoler som har knelet og det som verre er. Selv har han vært veldig mye større enn i dag. Jeg hadde lyst til å leve lenger, og innså at jeg trengte hjelp til min sykelige overvekt, fortalte han. Unngår å oppsøke lege Mange med sykelig overvekt unngår å besøke lege når de trenger det, fordi de er redde for å bli møtt med skyld og skam; «Det er din skyld, det er bare å løpe mer og spise mindre». Jeg er redd for den sviktende tilliten mellom helsevesenet og de overvektige. Min oppfordring er; Sett fokus på de overvektige. I alt for mange år har dette vært et moralsk spørsmål framfor et helseproblem. Det er viktig at vi tør å snakke om dette. Ingen sykelig overvektige ønsker å være slik. Vi har speil alle sammen, og ser oss selv. Det vi ønsker er at dere skal se oss som mennesker og ikke bare se fettet, påpekte han. Fraktes på dørblader Det er mange historier om hvordan de svært tunge fraktes og flyttes. Egnet utstyr er mangelvare de fleste steder. Det har hendt mer enn en gang at hjelpepersonell måtte ta ned dørblader og bære ekstremt tunge på det. Forflytning kan være vanskelig, også for dere, sa Jørgen Foss, henvendt til de SI-ansatte. Det er viktig med gode og riktige hjelpemidler. En av tilhørerne repliserte, og var enig. Det er ingen ønskelig situasjon når vi må plassere et nattbord på hver side av senga for å få plass til armene til pasientene, fordi senga er for smal. Vi ønsker å gjøre det best mulig for pasientene, sa hun. I dag er det bare en ambulanse her i landet som er beregnet for pasienter på over 250 kilo. Det er viktig å løfte på en så verdig måte som mulig. Vær ærlig, oppfordret han, ikke lat som dette er en lett situasjon. Da ambulansen, som ble presentert på utstillingen i tilknytning til konferansen, kom til Oslo og Akershus ambulansesentral, slo VG det opp Utstilling: Utstillingen viste mye ulikt som kan lette hverdagen for så vel ansatte som pasienter. Her er brukerkonsulent Torill Heggen Munk i samtale med en av utstillerne. Side 11 SI magasinet 4/2014

12 Dukke: Mye ulikt utstyr ble demonstrert under konferansen i Terningen Arena. med denne tittelen; «Tjukkasbilen har kommet». Dette bidrar til ytterligere latterliggjøring. Foss forsto godt de utfordringer ambulansearbeiderne kan møte. Biler som den som nå er i bruk i Oslo og Akershus bidrar til en mer verdig transport. I Sykehuset Innlandet er det foreløpig ingen planer om en slik anskaffelse. Men det kan være aktuelt å vurdere ombygging av en 2-bårebil til slike transporter. Ærlighet varer lengst Det er mye stigmatisering av overvektige i helsevesenet, hevdet Torill Heggen Munk, brukerkonsulent i lærings- og mestringssenteret. Vi går lett for å være late, stygge og uten selvkontroll. De negative holdningene kan få konsekvenser. Det er som med uttrykket «Doffen har daua», ærlighet varer lengst, sa hun. Til LMSkursene på Gjøvik for de som er aktuelle for slankeoperasjon ble det innkjøpt ekstra store stoler, slik at alle skulle kunne sitte trygt og godt. Men det viste seg at de færreste ville bruke dem. Det sier også noe om holdninger, mente hun. Torill var selv utsatt for en alvorlig ulykke i vinter og fortalte med humor og et glimt i øyet om en dusjopplevelse ved sykehuset i Hamar. Men historien har en alvorlig undertone. Jeg kan si mye pent om sykehuset i Hamar, men avdelingen jeg havnet på hadde ingen dusj. Det ble løst ved at vi fikk låne et dusjkott i en annen avdeling. Jeg ble trillet dit i rullestol og fikk nødvendig hjelp til å dusje. Da følte jeg meg som et krøtter som ble spylt før det skulle avlives, sa Torill. Selv husker hun ikke noe fra det som skjedde på ulykkesstedet da ambulanse ankom. Jeg er fortalt at brannvesenet kom og brukte kran for å løfte meg. Det er helt greit for meg, man måtte benytte de muligheter som forelå. Selv husker jeg ikke noe før jeg våknet i ambulansen, fortalte hun. Åtte utstillere Det er mye tilgjengelig spesialutstyr for forflytning og transport av overvektige og ekstremt overvektige. Åtte utstillere viste mye av det som finnes på markedet. Det er dermed mulig å skape langt mer verdige situasjoner enn det som det ble gitt eksempler på under konferansen. Side 12 SI magasinet 4/2014

13 Spesialbåre: Avdelingssjef HMS Bjørn Egil Skar og bilsansvarlig Stig Anders Løfblad i Oslo og Akershus ambulanser hadde atskillig å snakke om, her foran en båre som kan løfte pasienter på opp til 350 kilo. Det ble demonstrert vende- og håndteringslaken, et stort utvalg av ulike løftesystemer, gulvgående- og takheiser, spesialtilpassede baderom, og så videre. Stor interesse vakte også den spesialinnredede intensivambulansen Oslo og Akershus ambulansene nylig har anskaffet. Bilen er atskillig større enn en vanlig ambulanse, og kostet nesten 2,5 millioner kroner. Selv om hovedbruken gjelder kuvøsetransport er den også tilpasset transport av sykelig overvektige, og kan transportere pasienter helt opp til 400 kilo. - Vi har stadig slike transporter, fortalte bilansvarlig Stig Anders Løfblad. Rådgiver Anders Skaar Nilsen i SI s HMS-avdeling forteller at det årlig har vært omkring ti transporter av sykelig overvektige i Innlandet. Jubel for god service For femte måned på rad kan telefonipersonalet ved Pasientreiser på Moelv juble for å ha nådd den nasjonale målsettingen for service på over 80 prosent. Gode resultater: Telefonipersonalet på Moelv har markert seg med god service på kvalitetsmålingene. Fra 1. januar i år ble det vedtatt at alle pasientreisekontorene skulle måles etter samme kriterier i såkalt in-contact. Det ble samtidig besluttet at målet for alle kontorene skulle være en kvalitet, Quality of Service, på 80 prosent eller mer. De ansatte ved enkeltoppgjør på Moelv betjener tastevalg 4 på Pasientreiser sitt telefonnummer i Helse Sør-Øst. De har dermed ansvaret for å svare på henvendelser fra pasienter i hele ti fylker. På sin telefontjeneste utfører operatørene informasjon og veiledning om regelverk og oppgjør, og samtalene er både mange og komplekse. De gode resultatene på servicemålingene ble feiret med pizza til alle på kontoret. Av: Line Fuglehaug Side 13 SI magasinet 4/2014

14 For få båretransporter i Helseekspressen: Vinn-vinn situasjon utnyttes for dårlig Ambulanseberedskapen i Innlandet vil bli merkbart styrket dersom flere bårepasienter blir transportert med Helseekspressen. Slik jeg ser det er dette en vinn-vinn-situasjon som ikke utnyttes, sier avdelingssjef Odd Ludvig Sunde i Pasientreiser Innlandet. Det kan se ut som om enkelte rekvirerer ambulansetransport nærmest av gammel vane. Av: Trond Tendø Jacobsen Godt alternativ: For mange pasienter som skal overføres fra Sykshuet Innlandet til sykehus i Oslo er båreplassene på Helseekspressen et godt alternativ, mener avdelingssjef Odd Ludvig Sunde og kvalitetsleder Anne Cathrine Amdahl. Ambulansefagarbeider Åge Berglund er enig. Vi starter nå en ny informasjonsrunde ved sykehusene i Elverum, Gjøvik, Hamar og Lillehammer, og håper det gir positivt utslag, sier kvalitetsleder Anne Cathrine Amdahl. Det er viktig å huske at dette ikke er en vanlig buss, men et kjøretøy spesialinnredet og tilrettelagt for så vel sittende pasienter som bårepasienter, understreker hun. Pasientene vinner på at det er en mer komfortabel transportmåte enn ambulanse, det er større plass, mer «luft», mindre støy og bedre fjæring. En erfaren ambulansearbeider følger alle Helseekspressene som kjører til og fra Oslo, og han eller hun har tilgang på det samme medisinske utstyret som i en vanlig ambulanse. Det har vært en viss økning i bruken av båreplassene, men vi er ikke fornøyd, sier Sunde. I første halvår var det en bruksprosent på omlag 20. Vi mener det er grunnlag for at flere av pasientene som skal overføres til Oslosykehusene med fordel kan benytte Helseekspressens båreplasser, sier han. AMBULANSEPASIENTER Som hovedregel kan pasienter som faller inn under grønn kategori i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp transporteres i båreplassene i Helseekspressen. Det er gjort følgende unntak fra denne hovedregelen: Pasienter med pågående medikamentinfusjon eller respirasjonsstøtte Pasienter med behandlingskrevende smertetilstand med parenteral medikasjon under transport Pasienter med symptom på hjertesykdom, brystsmerter, kvalme eller behandlingstrengende arytmi Pasienter som ikke har «grønne vitalparametre» Pasienter som medfører smittefare (dråpe/kontakt) for andre Pasienter som er demente, utagerende eller urolige Side 14 SI magasinet 4/2014

15 Rutetidene Sykehuset Innlandets to HELSEekspresser kjører henholdsvis - Lillehammer - Oslo og Dombås - Gjøvik, og har slike rutetider (mandag - fredag): Avreise SI Lillehammer...08:00 Moelv, Mjøssentret syd...08:30 Brumunddal, Vegkroa E6...08:40 SI Hamar...09:00 Tangenkrysset...09:25 Statoil Minnesund...09:50 Jessheim Esso syd...10:05 Olavsgård...10:25 Rikshospitalet...10:40 Ullevål sykehus...10:50 Flere brukere: Avdelingssjef Odd L. Sunde og kvalitetsleder Anne Cathrine Amdahl kan glede seg over at det er stadig flere sittende pasienter på Helseekspressene. Ekspressen mellom Dombås og Gjøvik har en beleggsprosent på nesten 90, mens «Osloekspressen» nå har nådd 62 prosent, nesten 10 prosent opp fra i fjor. Medisinske kriterier Det er fastsatt egne medisinske kriterier for hvilke pasienter som kan transporteres i Helseekspressens båreplasser. I en informasjonsbrosjyre beskrives det hvilke kategorier det dreier seg om. Det gjelder først og fremst de som i følge Norsk indeks for medisinsk nødhjelp kommer i «grønn kategori». Det er utarbeidet en egen unntaksliste fra hovedregelen som beskriver hvilke pasientgrupper som uansett bør transporteres i ambulanse. (Se egen oversikt). Dersom det skulle skje en akutt forverring under båretransport kan det tilkalles ambulanse for videre transport. Det er noe større bårebelegg fra Oslo enn til Oslo. Men det hender at det må sendes tomme ambulanser til Oslo for å hente bårepasienter. Både avdelingene og pasientene vinner på at man er trygg på at pasientene hentes på et fast klokkeslett, man får en langt større forutsigbarhet i avdelingen, og pasientene slipper frustrerende venting. Ambulanser som skal overføre bårepasienter kan av ulike årsaker bli flere timer forsinket og overføringer av pasienter i grønn kategori har lavere prioritet enn hastepasientene. Vi bør heller ikke glemme miljøaspektet, sier kvalitetsleder Anne Cathrine Amdahl. Hver tur som kan erstattes med en båreplass i Helseekspressen er sparte utslipp. Styrker beredskapen Hver dag kjører det i gjennomsnitt fire til seks ambu- lanser med pasienter fra sykehusene i Innlandet til Oslosykehusene. Vi antar at en del av disse pasientene, en eller to hver dag, med fordel kunne transporteres i Helseekspressen. Ved at ambulansene da forblir i Innlandet styrkes beredskapen tilsvarende. For hver Oslotransport betyr i praksis at en ambulanse er ute av vårt distrikt hele dagen, sier hun. Situasjonen er annerledes for helseekspressen som kjører Dombås - Lillehammer - Gjøvik. Dels er det færre aktuelle bårepasienter, dels forblir ambulansene som transporterer de som kunne vært aktuelle pasienter seg innenfor vårt område. Dermed blir ikke ambulanseberedskapen svekket på samme måte som ved Oslotransportene. Det er ikke egen ambulansearbeider på disse Helseekspressene, men det er sykepleier. Mange sittende pasienter Belegget av sittende pasienter øker stadig. «Osloekspressen» hadde i første halvår en beleggsprosent på 62, mot 53 i fjor. Det er en fin utvikling, som vi håper fortsetter, sier Sunde. Helseekspressen mellom Dombås og Gjøvik er av og til så full at den må suppleres med en minibuss. Beleggsprosenten er nesten 90, mens de to båreplassene på «Osloekspressen» har knappe 10 prosents belegg. med slik retur: Rikshospitalet...13:20 Ullevål...14:00 Minnesund...15:00 SI Hamar...15:50 Brumunddal...16:00 Moelv...16:15 Mjøsbrua nord, rasteplass..16:20 Ankomst SI Lillehammer...16:45 Avreise Dombås skysstasjon...07:15 Dovre sentrum...07:30 Otta skysstasjon...08:10 Vinstra skysstasjon...08:45 Ringebu skysstasjon...09:10 Ankomst SI Lillehammer...10:10 Avreise SI Lillehammer...10:20 Ankomst SI Gjøvik...11:05 med slik retur Gjøvik...14:00 Ankomst SI Lillehammer...14:50 Avreise Lillehammer...15:30 Vinstra skysstasjon...16:50 Otta skysstasjon...17:20 Ankomst Dombås skysstasjon...18:20 Side 15 SI magasinet 4/2014

16 Vellykket ferieløsning: Var sine egne «vikarer» Et lite flagg tyder på at det er en spesiell dag på nyfødtintensiven på Elverum når SI Magasinet kommer på besøk. Høstsola skinner og kaster varme stråler mot vinduene, som den har gjort så mange dager gjennom en flott sommer. Flagget er til ære for ei lita tulle som skal forlate avdelingen etter to måneders opphold. Men hele sommeren har vært spesiell for avdelingen, av flere grunner enn det fine været. Av: Line Fuglehaug Sommergjesten: Etter to måneder på nyfødtintensiven på Elverum er det tid for å starte livet utenfor sykehuset. Antall nyfødte som trenger intensiv behandling er varierende gjennom året. Det betyr at behovet er like stort i sommermånedene som ellers. Når alle ansatte da skal avvikle ferie, byr det på utfordringer knyttet til bemanning. Vanligvis. Tenkte nytt Nyfødtintensiven på Elverum har 17 stillinger fordelt på 25 ansatte. Flere av våre ansatte i deltidsstillinger ønsker seg høyere stillingsprosent, men vi klarer ikke alltid å innfri de ønskene, forteller avdelingssykepleier Reidun Nordbach. Da ferielistene skulle settes opp så de imidlertid muligheten for å heve stillingsbrø- kene midlertidig gjennom sommeren, for å redusere bruk av vikarer. Forslaget ble godt mottatt og 12 ansatte takket ja til å jobbe hundre prosent stilling i sommermånedene. På den måten har det i hele sommer vært minimum to fast ansatte sykepleiere på alle vakter, og stort sett tre på dagtid, forteller hun. Kun to vikarer har vært tilknyttet avdelingen i perioden, og alltid da sammen med de faste på vakt. Kontinuitet At avdelingen også i ferieperioden er bemannet med de faste ansatte som kjenner posten godt betyr mye på flere områder, mener Nordbach. Det viktigste er tryggheten det gir for de nyfødtes foreldre å ha kjente personer å forholde seg til. Gjennom sommeren har vi fått flere tilbakemeldinger om dette fra de som har vært innom. Starten på sommeren ble også svært hektisk for avdelingen, med høyt belegg og flere alvorlige pasienttilfeller. Vi hadde noen krevende uker, med travle dager og faglige utfordringer. For oss ansatte var det en god trygghet å ha kjente kollegaer og trygghet for kompetansen og erfaringen i avdelingen, sier fagsykepleier Kristin Blokkum. Hun legger til at selv om sommervikarene de har benyttet tidligere år har god fagkunnskap betyr kontinuiteten i arbeidet og det å være godt kjent i avdelingen mye når det er travelt og mye å forholde seg til på en gang. Erfaringen fra tidligere er at det er varierende opplæring på sommervikarene, og at det går med Side 16 SI magasinet 4/2014

17 Full fart: Ved nyfødtintensiven på Elverum har det vært full fart i sommer, og sammen knekte de feriekoden. Fra venstre sykepleier Leila Wagenius, barnepleier Pia Hansen, sykepleier Petra Helstad Minsaas, avdelingssykepleier Reidun Norbach og fagsykepleier Kristin Blokkum. mye tid i hverdagen til fortløpende veiledning. Da kan det bli mye ansvar på den fast ansatte som skal ha oversikt over alt, sier hun. Også legene ved Barneavdelingen på sykehuset har signalisert at kontinuiteten og forutsigbarheten i bemanningen ved nyfødtintensiven har vært positiv for behandlingstilbudet. God økonomi De ansatte som takket ja til å jobbe full stilling i sommer, fikk en ekstra lønnskompensasjon. Samtidig har det vært mindre utbetaling av overtid og endringstillegg, noe som har vært høyt tidligere år, sier avdelingssykepleier Reidun Nordbach. Det gjenstår å evaluere den totale kostnaden på ferieavviklingen. Det har også vært langt lavere sykefravær denne sommeren enn tidligere. Fagsykepleier Kristin Blokkum tror måten de løste ferieturnusen på kan ha vært medvirkende også til det. Det sliter nok mer på personalet å ha høy arbeidsbelastning når det er mange på jobb med liten erfaring fra avdelingen, enn når man jobber sammen med de faste og kjente kollegaene med lang erfaring, tror hun. For avdelingens leder, som alltid sitter med ansvaret for avdelingens aktivitet, var det en god opplevelse å komme tilbake på jobb etter årets ferie. Jeg ble møtt av et stort engasjement selv om alle hadde jobbet mye og var slitne etter travle uker. Og uten at det er det som betyr noe i den store sam- menhengen, var det fantastisk å kunne koble helt av i ferieukene, med trygghet for at avdelingen var bemannet med den kompetansen og erfaringen vi har i hverdagen, sier Nordbach. Sommergjesten Tilbake til flagget som er hentet fram på nyfødtintensiven denne høstdagen. Som et symbolsk punktum for sommeren skal i dag den lille jenta som kom til verden 8. juli endelig takke for oppholdet og få bli med mamma og pappa hjem for aller første gang. Den sommerdagen for om lag to måneder siden veide jenta 990 gram. Når hun forlater avdelingen i dag har vekta nådd 2500 gram. SI Magasinets utsendte påpeker at det må være den søteste babyen som har kommet til verden noensinne, et skikkelig prakteksemplar! Foreldrene nikker samtykkende. De kan heller ikke få fullrost avdelingen for den oppfølgingen de har fått gjennom sommermånedene, både i form av behandling av den lille, og omsorgen til dem som foreldre. Det har vært fantastisk å ha faste personer å forholde seg til gjennom denne lange perioden. Det har bidratt til både trygghet og ro, så vi er utrolig takknemlige for måten de har fulgt oss opp på og bidratt til å ha gjort en vanskelig periode til en fin tid, sier de. Erfaringene med denne måten å gjennomføre ferieavvikling på får med andre ord tommel opp fra både de ansatte og foreldre til de små pasientene, som ennå er helt uvitende om den slags problemstillinger. Kengurumetoden: Nyfødtintensiven på Elverum har Kengurumetoden som eget satsningsområde i avdelingen. Metoden baserer seg på mer nærhet, og sterkere involvering av foreldre i stell, pleie og behandling av de nyfødte. Side 17 SI magasinet 4/2014

18 Trond Markestad: Hovedutfordringen: Prioritering Prioriteringene blir den største utfordringen i framtidens helsevesen. Forventningskurven som vi selv har bidratt til er bratt - og politikernes kurve er enda brattere. Derfor er det skapt forventninger vi ikke blir i stand til å innfri, sa nylig avgått leder av legeforeningens råd for legeetikk, Trond Markestad, under Schjelderupseminaret 2014 på Nansenskolen. Av: Trond Tendø Jacobsen Markestad er nå forskningsrådgiver ved divisjon Gjøvik. Hans tema var; «Tid og prioriteringer. Etiske utfordringer». Han hadde mye på hjertet, og snakket med store bokstaver. Han var ikke redd for å provosere. Det er ikke riktig, slik en av og til kan høre, at alt var bedre før. Det var det ikke! Helsetilbudet er mye bedre i dag, det er større åpenhet og bedre kompetanse. Likevel er det mulig å jobbe smartere og prioritere hardere enn det en gjør i dag. Det er mange tidstyver, og flere av dem har vi laget selv, mente han. Elektronisk journal tar mye tid. Helsesektoren i tidsklemma Årets Schjelderupseminar tok for seg «tid som etisk utfordring». Det var på høy tid. «Travelt» er noe av det første mange av oss sier når vi blir spurt hvordan vi har det. På seminaret ble tidsbegrepet sett på fra mange vinkler. En spurte om hva tid er, hva som ligger i begrepet «tid er penger», hvordan vi bruker og prioriterer tiden, hva det innebærer at tiden og årene går, hva som kjennetegner gode stunder og «oppmerksomt nærvær» og mere med. Det meste kom til å dreie seg om helsesektorens utfordringer. De ansatte løper fortere og fortere, kravene øker - tiden strekker ikke til. Eller kan det hende at vi ikke er flinke nok til å bruke tiden - til å prioritere det viktigste? De fleste av de omkring 100 deltakerne var fra Sykehuset Innlandet. Schjelderupseminaret har vært arrangert årlig siden Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, Hamar Bispedømme og Sykehuset Innlandet er sammen om arrangementet. Flere leger, færre barn - dårligere tid På barneklinikken på Haukeland, som han kjenner best, er det nå langt flere leger enn for 20 år siden. Samtidig innlegges det færre barn, og det er færre som legges i respirator. Men tidspresset blir bare større og større. «Vi har ikke tid til å spise lunsj!» Har vi tatt på oss for mye ansvar? spurte han. Har vi klart for oss hva som er helsetjenestens oppgaver og ansvar? Hvor mye tid kan vi bruke på konsultasjoner og samtaler med pasienter og pårørende? Er vi villige til å endre arbeidsmåte? Nye bryst framfor prostata Selv om vi relativt sett har svært stor legetetthet, klager pasientene stadig mer; «vi får ikke det vi har krav på». Markestad mer enn antydet at lista nå var lagt for høyt. Det må prioriteres strengere. Det er et stort forventningspress og et gap mellom det han beskrev som medisinsk faglig konsensus og politiske beslutninger. Politikere er blitt ombudsmenn for pasienter som omtales i mediene. Dette er en uheldig utvikling, sa han. Det har ført til at rekonstruksjon av bryst nå går foran behandling av krefttyper som det ikke er så lett å slåss for, som prostata. Det er få som står på barrikadene og demonstrerer foran Stortinget for bedre behandling av prostata. Det er et dilemma for helsevesenet at virkelig dårlige pasienter ofte ikke krever noe, og har få talspersoner, sa han. Han mente også at overbehandling er noe man bør se nærmere på, og nevnte ett eksempel; Pasientene som sogner til sykehuset i Førde Side 18 SI magasinet 4/2014

19 Må prioritere: Forskningsrådgiver Trond Markestad mener at helsevesenet kan bli enda flinkere til å prioritere. Prioritering blir den største utfordring i årene som kommer. Biskop Solveig Fiske (t.h.) styrte debatten etter hans innlegg på Schjelderupseminaret. Løste opp: Etter lang og engasjerende innlegg er det godt med en «riste løs-pause». opererer skuldrene fire ganger så ofte som de som sogner til sykehus i Bergen. Vi fyller tiden med den tid vi har, sa han. Omdømmeproblem Helsevesenet har et omdømmeproblem, i stor grad utløst av medieoppslag. Vi har et dilemma, og sitter i klem mellom samfunnets krav og pasientene. Det har skjedd en eksplosjon i bruk av prøver, ultralyd, blodprøver og ikke minst MR. Markestad stilte spørsmål ved om kommunikasjonen mellom pasient, pårørende og lege kan gjøres mer effektiv. Ikke dårligere, men mer konsentrert. Har vi latt oss drive inn i noe som egentlig ikke er nødvendig? undret han. Da tid ble penger Jeg er mer interessert i tid enn i penger, sa rektor ved Nansenskolen Unn Irene Aasdalen, men måtte nærmest mot sin vilje erkjenne at uten penger hadde menneskeheten neppe utviklet den velstanden vi ser i dag. Før pengene oppsto i Lydia, i dagens Tyrkia, ble varer betalt på ulike måter. Atzekerne benyttet kakaobønner. Det var deres «verdipapir». Kong Krøsus i Lydia var, fortalte hun, den første som innførte penger som betalingsmiddel. Han ble rik som en krøsus. Men det var først da pengene ble standard for arbeid at de også ble standard for tid; Tid er penger. Jeg har ikke tid Tiden går fort... Tiden står stille.....på en og samme tid.. Tiden er moden jeg kom for sent......jeg rakk det ikke... Tidstyv Tidsklemme Travel Kvalitetstid Side 19 SI magasinet 4/2014

20 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. OA 18. juni Ubesatte stillinger gjør at psykiatrien sparer store beløp. Men ingen ønsker det. Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet (SI) har ti millioner i pluss etter årets fire første måneder. Det kommer fram av tertialrapporten som legges fram for styret i Sykehuset Innlandet kommende fredag. I fjor var «overskuddet» 26 millioner. Viktigste årsak til denne situasjonen: En rekke ubesatte stillinger. Særlig mangler det spesialister, både leger og psykologer. Det er med andre ord ikke lystbetont med et mindreforbruk på tre millioner i måneden: - Vi skulle gjerne brukt hver krone, om vi fikk besatt stillingene, sier divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke. Glåmdalen 12 juli Divisjonsdirektør Dagny Sjaatil ved sykehuset på Kongsvinger fikk fredag en hyggelig telefon fra leder i Brandval Sanitetsforening, Solvår Østvold. De ønsker å bidra til at pasientene ved sykehuset får tilgang på vifte på rommet nå som det er så varmt. Det er et stort behov for vifter i sykehuset nå for det er svært varmt. Dette er en kjærkommen gave, og vi takker så mye for bidraget på kroner til innkjøp av flere vifter, sier Sjaatil. HA 14. juli Norsk Luftambulanse har klaget over landingsforholdene ved sykehuset på Hamar. Nå er arbeidet i gang for å utbedre plassen. Det har lenge vært en utfordring for ambulansehelikoptrene å lande i tverrgata mellom Furnesvegen og Skolevegen på nordsiden av sykehuset. På tverrenden av sykehuset står det ofte parkert mye biler. På motsatt side av tverrgata har Hamar kommune anlagt en liten blomsterpark i en trekant for å ønske farende folk velkommen til byen for dem som ankommer Furnesvegen. Divisjonsdirektør for prehospitale tjenester, og dermed ansvarlig for helikopter- og ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet, Geir Kristoffersen, er glad for at denne saken blir satt på dagsordenen. OA 15. juli Barn og unge får ikke den vurdering og behandling de har krav på når de henvises til psykisk helsevern. Tilsyn med 23 helseforetak viser at 20 av dem bryter loven. Det går fram av en gjennomgang NTB har gjort av 23 tilsynsrapporter der fylkesmannen har sett på hvordan helseforetakene håndterer barn og unge som blir henvist til psykisk helsevern. Tilsynene er gjennomført fra 13. mai i fjor til 6. juni i år og er ett av fem landsomfattende tilsyn der Helsedirektoratet gjennom fylkesmannen går inn og undersøker antatte problemområder i helsevesenet. Bare tre av BUP-klinikkene kommer gjennom fylkesmannens gjennomgang uten at det er påvist regelbrud. I de øvrige 20 rapportene er det nedslående konklusjoner. Institusjonene kan ikke dokumentere at de følger loven. HA 16. juli «Kreft hos eldre» heter et spennende prosjekt som ledes fra kreftenheten ved sykehuset i Hamar. I spissen for prosjektet står overlege Marit Slaaen Jordhøy. Hun er professor og den første i sitt slag som er ansatt ved byens sykehus. For HA kan bare det være en sak for seg, men ikke noe Jordhøy ønsker fokus på. Men dersom det gir professoren en foranledning til å fortelle omverdenen hvor viktig det er at det forskes ved sykehusene, så snakker hun gjerne om det: Forskning ved sykehusene er lovpålagt og viktig også ved sykehus som ikke er universitetsbasert. Det er gjennom forskning vi skaffer oss ny kunnskap som i neste omgang kan bedre kvaliteten på behandlingen av pasientene, sier hun. Side 20 SI magasinet 4/2014

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell. Til: Møtedeltakerne Fra: Borghild Hammer REFERAT FRA MØTE I SENTRALT KVALITETS - OG PASIENTSIKKERHETSUTVALG (SIKPU), TIRSDAG 10.05. Referat fra: Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) Dato: 10.05.

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer