SOLLIHEIMEN SYKEHJEM VIRKSOMHETSPLAN

Transkript

1 SOLLIHEIMEN SYKEHJEM VIRKSOMHETSPLAN

2 FREDRIKSTAD KOMMUNE SOLLIHEIMEN SYKEHJEM INNHOLD Sammendrag s. 3 Kjerneoppgaver s. 4 Organisering s. 4 Endrede styringssignaler s. 6 Prioriterte oppgaver s. 6 Utviklingstrekk, s. 7 nøkkeltall og sammenligninger Målekart s. 10 Mål i planperioden s. 11 Personalmessige rammebetingelser (medarbeidere) s. 13 Økonomiske s. 14 rammebetingelser Andre forhold s. 15 Vedlegg: Bemanningsplan Kompetanse- og opplæringsplan HMS kalender Møteplan/årshjul 2

3 VIRKSOMHETSPLAN FOR SOLLIHEIMEN SYKEHJEM SAMMENDRAG Virksomhetsplan for Solliheimen sykehjem Solliheimen sykehjem fremstår som et sykehjem med et positivt og godt omdømme. Ofte får vi gode tilbakemeldinger fra besøkende, pasienter og pårørende, og ansatte får skryt for den jobben de gjør. Tidligere års brukerundersøkelser bekrefter også at tilbakemeldingene vi får er gode. Imidlertid vil det alltid være noen som ikke er helt fornøyd. Da er det viktig å imøtekomme kritikk på en konstruktiv og serviceinnstilt måte, og vurdere om vi bør endre våre rutiner, eller ikke. Dessverre oppleves bemanningsrammen å være lav, sett i forhold til hvilke oppgaver som til en hver tid skal utføres. Spesielt kveld og helg opplever vi behov for sykepleierkompetanse og økt bemanning. Til tross for dette utføres det utrolig mye bra arbeid for og sammen med de som bor på Solliheimen. Av utviklingstrekk ser vi at flere beboere er over 80 og 90 år, - er syke og har flere diagnoser enn tidligere år. Søkere til sykehjemsplass er eldre, syke personer fra sykehuset, eller som har bodd hjemme så lenge som mulig. Innleggelse i sykehjem skjer først når pasienten er for syk til å bo hjemme, selv med mye hjelp av hjemmesykepleien. Sosiale aktiviteter er i fokus med faste leseombud i hver avdeling, andakter, aktivitør, sosiale arrangementer og deltakelse med den kulturelle spaserstokken. Vi har god hjelp fra Frivillighetssentralen til å servere fra Trivselstrallen ukentlig. Prosjekt Sansehage Solliheimen ble fullført i 2009 og er bare til å benytte og glede oss over! Selve prosessen med å lage virksomhetsplanen startet opp høsten-09, både i TV-møter og i ledergruppa. Vi var enige om å invitere de ansatte til å være med på å komme med innspill til hva vi skulle satse på i Det ble hengt opp oppslag på avdelingene og det var tema på personalmøtene på den enkelte avdeling. Deretter hadde vi en halvdags samling i midten av januar med avdelingslederne, tillitsvalgte og verneombudet. Da gikk vi gjennom fjorårets virksomhetsplan og kom med innspill til 2010 planen. En konstruktiv og vellykket dag med positive tilbakemeldinger. Med hilsen virksomhetsleder Lise Krogstad 3

4 Kjerneoppgaver Solliheimens kjernevirksomhet er: Institusjonsomsorg til 58 beboere på sykehjemmet, men også natthjemmesykepleie til hjemmeboende og i omsorgsboliger på Kråkerøy. Institusjonstjeneste innebærer: - Sykepleietjeneste o Stell og pleie, egenomsorg, av/påkledning o Ernæring, sørge for mat og drikke, tilrettelegge matsituasjon, matservering/ mating, kaffe/te-koking, oppvask mv. o Medisinhåndtering - multidosesystem, legeordinert medisinbestilling o Sårstell og decubitusprofylakse, - medisinske forbruksvarer o Smittevern - Miljørettet helsevern o Sykepleiedokumentasjon - kardex, pleieplan, kvalitetsutvikling -avviksregistrering, fagutvikling o Legesekretærarbeid, - legejournalskriving, blodprøvetaking mv. o Omsorg ved livets slutt palliativ, lindrende behandling o Brukermedvirkning, -kommunikasjon og samhandling o Natthjemmesykepleie - til hjemmeboende og i omsorgsboliger, Kråkerøy. Vakttjeneste trygghetsalarmer for hjemmeboende ÅOK, natt - Administrasjon og merkantile tjenester o Organisering, Lønns- og personalarbeid, ferieplan, forvaltningssaker o E-handel og fakturering, kontor og sentralbord, kontorarbeid og arkivering o HMS, helsefremmende trivsel ansatte, brannvern og risikokartlegging o Oppfølging av sykefravær; IA, BIA/PIA. o Rapportering, planarbeid mv. - Vaskeritjeneste o Sengetøy, - håndklær, duker mv. o Arbeidstøy o Pasient tøy - Logistikk/lager - medisinsk forbrukslager, - bleier, bandasjer, såpe, kremer mv. o Bestille, rydde og registrere, pakkseddel/faktura. Organisering Totalt er det 58 beboere og 58 pasientrom med døgntjeneste. Antall årsverk: 57,27 - Administrasjon og merkantile tjenester - Avdeling 1 - Avdeling 2 - Avdeling 3 - Vaskeritjeneste - Nattevakt -tjeneste Sykehjemmet er fordelt på 12 enheter: - 1 enhet for korttidsopphold o Avdeling 1 - kortidsopphold, 7 beboere - 3 enheter for langtidsopphold o Avdeling 1 - langtidsopphold, 10 beboere 4

5 o o Avdeling 2 - Blåveis, 12 beboere i langtidsopphold Avdeling 2 - Solsikke, 13 beboere i langtidsopphold - 2 enheter for aldersdemente o Avdeling 3 - i 1. etasje, 7 beboere o Avdeling 3 - i 2. etasje, 9 beboere - 1 enhet for administrasjon og merkantile tjenester o Virksomhetsleder o Sekretær - 1 enhet for støttefunksjon legetjenesten / journalarkiv; o legesekretær/journalskriving og laboratorietjeneste blodprøvetaking (vacant) - 1 enhet for aktivitør / miljøarbeid - 1 enhet for Nattinstitusjonstjeneste o Inneteam - 3 ansatte på 58 beboere natt - 1 enhet for Natthjemmesykepleie o Uteteam - 1 ansatt bistår Åpen Omsorg Kråkerøy hver natt til hjemmeboende og omsorgsboliger - 1 enhet for vaskeritjeneste o Vask av: sengetøy/håndklær, pasientenes tøy, arbeidstøy Våre samarbeidspartnere - Legetjeneste - 4 tilsynsleger, Forebyggende kurative tjenester - Fysioterapitjeneste og Ergoterapitjeneste, Forebyggende kurative tjenester - Dagtilbud for hjemmeboende, Åpen Omsorg Kråkerøy (ÅOK). - Vaktmestertjeneste - Teknisk Drift, Bygg og eiendom, vaktmestertjenesten - Renholdstjeneste - Teknisk Drift, renholdstjenesten - Kjøkkentjeneste - Omsorg Oppvekstseksjon, Kjøkkentjenesten - Frisør - privat - Fotpleie/fotterapeut - privat Informasjon og brukermedvirkning Alle nye pasienter som kommer til Solliheimen får et eget ark med informasjon om sykehjemmet med praktiske opplysninger. I tillegg får man utdelt en serviceerklæring. Det foregår jevnlige, avtalte pårørendesamtaler med tilsynslege, pårørendekontakt og evt. avdelingsleder på sykehjemmet. Dette avtales ved behov og avholdes spesielt der det er endringer i tilstand hos pasienten. I disse samtalene tas det opp avklaring av forventninger, tilbakemeldinger og spørsmål. Vi benytter bakgrunnsopplysningsskjema fra BH 13 for å få vite mest mulig om pasientens tidligere liv, ønsker og behov. Vi har en egen pårørendekontakt på sykehjemmet. Møteplan/årshjul (se vedlegg) Det lages egne møteplaner for hvert halvår med konkrete datoer for de forskjellige møtene, TV og HMS møter, kvalitetsgruppa og ledergruppa. 5

6 Endrede styringssignaler Overordnede styringssignaler Omsorg- oppvekstseksjon: Tjenesten skal være organisert på en slik måte at : o o o o - tilbudet til brukerne er i tråd med lovverk - holder god faglig standard - ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø - de økonomiske ressursene utnyttes effektivt Sykehjemsdekning: - Overordnet mål - dekningsgrad: - at brukere med behov for institusjonsplass kan tilbys dette. Endrede styringssignaler : - Stortingsmelding nr. 47( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted, til rett tid. - Nasjonale, faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet, IS Demensplan 2015 Den gode dagen. Delplan til Omsorgsplan Prioriterte oppgaver: Verdiskapning og velferd - Implementering av Demensplan 2015 og gjennomføre Interreg/EU prosjektet Felles omsorgsfilosofi i demensomsorgen. Iverksette demensplan for Fredrikstad kommune. - Implementering av Plan for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Hovedmålsetningen for planen er at alvorlig syke, døende og pårørende får adekvat hjelp og at de føler seg trygge. - Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem. - Sikre et helhetlig tjenestetilbud til brukere med sammensatte hjelpebehov ved å styrke det tverrfaglige samarbeidet. - Rekruttering av helsepersonell for å kunne opprettholde et forsvarlig og godt tjenestetilbud. Regionalt samarbeid om forskning og fagutvikling - Glemmen sykehjem har status som Undervisningssykehjem i Østfold med egen forsknings- og utviklingsavdeling. - Videreføre pågående samarbeidsprosjekter med Høgskolen i Østfold; Kommunehelsetjenesten mulighetens arena, Tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringsprosessen og Aktivisering av eldre. - Videreføre modellkommunearbeidet i statlig prosjekt for implementering av Demensplan 2015 på områdene dagtilbud, pårørendeskole og utredning/diagnostisering. - Samhandlingsreformen, satsning på ulike elektroniske samhandlingsformer mellom kommune, fastlege og sykehus. 6

7 Utviklingstrekk, nøkkeltall og sammenligninger Statistikk Prognose Per Over 67år Over 80 år Over 90 år Kilde: Kompas/SSB Note: Tallene for 2009 er pr. august. I aldersgruppen over 67 år er det i planperioden anslått en økning på til sammen 514 personer. For gruppen 80 og eldre forventes det fram mot 2013 en nedgang på 135 personer. Gruppen over 90 år vil stige frem mot 2013 med 29 personer. Den faller imidlertid med 13 i I gruppen over 90 år som behovet for tjenester er størst og 75 % vil erfaringsvis ha behov for en institusjonsplass. Hovedutfordringen i 2010 er å opprettholde nivået på tjenestene. Utvikling brukerbehov - Flere eldre syke, flere > år - Flere sykepleieoppgaver - på færre ansatte - Flere brukere med dobbeltdiagnose - demens/psykiatri som gir store utfordringer i en ordinær sykehjemsavdeling. - Mer omfattende behandlingstilbud til brukerne i institusjon og natthjemmesykepleien - Underdekning av sykepleierbemanning på kveld og helg. - Økende behov for sykepleiekompetanse og legetjeneste; samarbeid med sykehus - Større fokus på lindrende behandling - omsorg ved livets slutt - Større utfordringer til kostnader medisiner, medisinsk utstyr og medisinske forbruksvarer, samt kontroll av laboratorietjeneste. - Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, så som respiratorbehandling i hjemmet, smertebehandling med smertepumpe, sondeernæring og oppfølging av pasienter med alvorlig, kronisk, obstruktiv lungelidelse(kols). Dette er oppgaver som medfører behov for økt/endret kompetanse og et mer omfattende behandlingstilbud innenfor hjemmetjenesten, boveiledningstjenesten og sykehjem. - Antall institusjonsplasser og dekningsgraden for befolkningen over 80 år for Fredrikstad Status per Boform Institusjonsplasser Omsorgsboliger Antall plasser Dekningsgrad 80 år + 15,6 7,1 Omsorgsbolig med døgnbemanning - langtid - demens ,34 0,34 Sum ,38 - Dekningsgraden for institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning er utregnet etter en befolkningsprognose per august 2009, og ubemannede omsorgsboliger er inkludert. Med bakgrunn i prognosen vil den samlede dekningsgraden reduseres fra 23,61 i 2008 til 23,38 i Beregninger og erfaringstall fra landet for øvrig tilsier at Fredrikstad vil ha en lav dekning av institusjonsplasser i perioden. Dekningsgraden er på 15,6 i forhold til en befolkning over 80 år. Antall plasser er for lavt til å få til en sirkulasjon og for å unngå kø. Resultatet er et større press på både institusjons- og hjemmetjenester. Brukere som har behov for en sykehjemsplass får alternativ tilbud fra hjemmetjenesten. ASSS-snittet for dekningsgrad på sykehjem var på 19,1 i

8 - Flere eldre med utfordrende adferd, grunnet demens sykdom, har plass ved ordinære sykehjemsavdelinger. Disse krever stor ressursbruk. De fleste kommer ikke inn under ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere over 67 år. Det vurderes å opprette en forsterket skjermet enhet i forhold til denne brukergruppen. - Regjeringens strategi i Omsorgsplan 2015 er å utnytte den demografisk sett stabile perioden i de nærmeste årene til å møte den raske veksten som er forventet etter 2020 med en gradvis utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Fredrikstad kommune er i dialog med departementet for å søke om prosjekt Omsorg pluss. Prosjektet har til hensikt å sikre godt tilrettelagte selveier boliger for eldre mennesker med omsorgsbehov, noe som vil kunne bidra til at flere kan bo hjemme lenger i egen bolig. Kostra nøkkeltall Fr.st Fr.st Fr.st Sarpsb Dramm Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter per institusjonsplass Netto driftsutgifter i omsorgstjenesten viser et kostnadsnivå for Fredrikstad kommune som er lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (ASSS). Det er en generell vekst innenfor pleie og omsorgstjenester i alle ASSS-kommunene. Dette har sammenheng med vekst i brukere med høy ressursinnsats. - Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Hensikten med sammenstillingen er å se ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objekt og opplevd kvalitet og hvorvidt kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. Tjenesteprofil PLO Fredrikstad 2008, innbyggere over 67år ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = FREDRIKSTAD Høyest kommune Snitt ASSS Nettoutg. hjemmetj. pr innb Andel 80+ som mottar hjemmetj. 88 Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker Andel innb. 80+ som bor i institusjon Korr.bto dr.utg. pr. komm. Inst.plass Bto dr.utg. Andel pr inst.plass beboere tidsbegr. opph. Legetimer pr. uke pr. beboer inst. Årsverk fagutd. Sykefravær Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Netto driftsutgifter til gruppen over 67 år ligger Fredrikstad ligger under ASSS-snittet. Fredrikstad har en lavere andel eldre som bor på institusjon og utgiften per plass er lavere. ASSS-snittet for netto 8

9 driftsutgifter per institusjonsplass er høyt som skyldes usikkerhet knyttet til grunnlagstallene for en av kommunene. Utgifter til hjemmetjenester i gruppen over 67 år ligger også under ASSS-snittet. Samfunnsutviklingen - Eldre, syke med flere diagnoser: Nye beboere ved sykehjemmet er syke og har flere diagnoser enn før. Ofte har pasienter 6-7 diagnoser hver, forbruker mange og dyre medisiner, når de innlegges i sykehjem. Utviklingen skjer gradvis, men allikevel i hurtig tempo. Dagens sykehjemspasient er syke eldre som har bodd hjemme så lenge som mulig. Innleggelse i sykehjem skjer først når pasienten blir for syk til å bo hjemme, selv med mye hjelp fra hjemmesykepleien. Tidligere utskrivelse fra sykehus: Sykehuset øker samarbeidet med kommunale sykehjem for å skrive ut pasienter tidligere, unngå, eller utsette reinnleggelse i sykehus. Samarbeid om palliativ, lindrende behandling - omsorg ved livets slutt. Hjelpebehovet er stort og forutsetter dyktig og tilstrekkelig med fagpersonell. Hjelpepleier, omsorgsarbeider og sykepleierkompetanse, personlig egnethet og erfaring. Lege- og sykepleierkompetanse: Dårligere pasienter, tidligere utskriving fra sykehus og mer intensiv behandling og medisinering forutsetter tilstrekkelig med lege- og sykepleierkompetanse. Respiratorpasienter er også på vei inn på sykehjemmet. Samtidig med økt krav til journal og sykepleiedokumentasjon. Elektronisk registrering i Gerica. IPLOS - registrering og medisinhåndtering/ multidose og journalskriving. Alderspsykiatri: Videre er dobbeltdiagnose: aldersdemens og psykiatri, alderspsykiatri, en økende utfordring med trusler, utagering og utilregnelig vold. En ordinær sykehjemsavdeling, eller en ordinær aldersdementavdeling er ikke beredt til å gi denne pasientgruppen god nok behandling. Samtidig ser vi at situasjonen går veldig ut over øvrige beboeres trygghet og trivsel. En bedre egnet boform, samt opparbeiding av ny fagkompetanse til denne pasientgruppen er nødvendig. Det haster med nye tiltak. 9

10 MÅLEKART Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukers behov Tydelig informasjon Riktig legemiddel håndtering Fagkompetansen Godt arbeidsmiljø Indikator Antall avvik i 2008 iht BH 13 - Botilbud og privatliv - Pleie og omsorg tilpasset den enkelte bruker Andel enheter med serviceerklæring Antall avvik på utdeling av legemidler uten delegert myndighet Utdanning - Andel personell med høgskoleutdanning - Andel med fagutdanning - Andel uten relevant formell utdanning Medarbeidertilfredshet (2009) - Deltagelse i OLI (andel) - Medarbeiderens opplevelse av å få hjelp og støtte av de rundt en på jobben Status siste måling ,29 49,80 14,91 4,22 60,6 4,46 Mål ,3 70 4, ,3 75 4,5 Skala Ant Ant Ant % Ant % % % 1-5 % 1-5 Økt tilstedeværelse Sykefravær i % (2008) 13,7 10,8 10,0 1-5 Medarbeidere Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver (2009) 4,27 4,4 4,4 1-5 Medarbeiderens opplevelse av å få ros og anerkjennelse for godt utført arbeid (2009) 3,79 4,0 4,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem (2009) 4,84 4,84 4, Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % (2008) % Note ved undersøkelser er høyeste tall best. 10

11 Solliheimens visjon: Vår visjon: Jeg gjør mitt beste, - jeg ser ditt beste! Verdier: Vennlighet, omtanke, dyktighet og arbeidsglede. Løfter:..til beboeren: - Vi utarbeider en personlig pleieplan i samarbeid med deg og din familie - du får din egen primærkontakt - vi lytter til deg - vi veileder deg - vi tilbyr hjelp, sykepleie og legetjeneste - vi tilbyr næringsrik og god mat - serviceinnstilling - vi er her for deg Mål i planperioden Samfunn Mål Aktiviteter/tiltak etat Aktiviteter/tiltak virksomhet Målemetode Effektivisere energibruken. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. - Løpende enøkvurderinger. - Løpende vurdering ved alle virksomheter Registrering av strøm, olje -og vannforbruket Oppfølging av temperaturen flat temperatur Følge kommunens kildesorteringsprinsipper Manuell registreringukentlig av vaktmester, TD Egne rutiner på hva som sorteres hvor og når det hentes Bedret folkehelse i Fredrikstad. - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. Blåse liv i Minitrimmen på avdelingene Videreføre smart til jobben-aksjonen 11

12 Brukere og kvalitet Mål Aktiviteter/tiltak etat Aktiviteter/tiltak virksomhet Målemetode Tilbudet til brukerne holder god faglig standard. - Brukertilfredshet en er høyere enn landsgjennomsn ittet. - Alle virksomheter gjennomfører brukerundersøkelse i Gjennomføre en brukerundersøkelse høsten-10 i samarbeid med en annen virksomhet. KS brukerundersøk else - Tilpasses fremtidens omsorgsorgsutfo rdringer. - Revidert Omsorgsplan implementeres for perioden Aktivisering og kulturelle tilbud vektlegges. - Alvorlig syke og døende har tilbud om tilrettelagte tjenester hjemme eller i sykehjem. - Den kulturelle spaserstokk ny søknad om statlige tilskudd til kulturtilbud. - Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt tiltaksplan, ble vedtatt i Sosial- og omsorgsutvalget Gjennomføre tiltak gjennom den kulturelle spaserstokken på Solliheimen. Opprette egen arbeidsgruppe på tvers av avdelingene med fokus på kultur/aktivitetstiltak felles og på den enkelte avdeling,f.eks dansekveld, filmkveld, cafè, Gourmetmiddag. Følge vedtatte tiltaksplan Legge til rette for en verdig og god avslutning på livet på den enkelte avdeling Evaluere tiltakene Evaluere tiltaket - Personer med demens og deres pårørende har tilbud om en kvalitativ god og helhetlig tiltakskjede. Sykehjemmene og kjøkkentjenesten i samarbeid sørger for at de ernæringsmessige og sosiale aspekter ved beboernes måltider er ivaretatt. Deltagelse som modell/utviklingskommune i fht. implementering av Demensplan Innføring av felles omsorgsfilosofi i omsorgetaten gjennom felles interregionalt prosjektarbeid 2009/ Demensplan for Fredrikstad kommune som vedtas i 2009 følges opp i handlingsplanperioden. - Implementere resultatene fra prosjektet. Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem, fra 2009, sammen med nye nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring i prosedyrer for tjenestetilbudet. Videreføre studiesirkel for ansatte opprettet i regi av felles interregionalt prosjektarbeid oppstart var høsten-09 Ny gruppe starter opp høsten-10 med 8 nye deltagere (2 fra hver avdeling ) Informere om prosjektet på avdelingene til ansatte og pårørende. Større fokus på det 4. måltidet for beboerne Tilrettelegging på avdelingene med tanke på de nye prosedyrene. Evaluere på slutten av

13 Kvalitetsutvikling foregår på alle nivåer. - Tverrfaglig samarbeid er satt i system. - Kontinuerlig opplæring og ha et spesielt fokus på utfordrende områder. - Implementere seksjonens vedtatte rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Implementere rutiner vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg (SØ og Østfoldkommunene). Følge opp og implementere brukerhåndbok nr 13, spesielt med tanke på avvikshåndtering. Følge opp eget system for avviksregistrering og tilbakemelding. Egen kvalitetsgruppe på sykehjemmet Statistikk pr.tertial - Fagsystemet Gerica fungerer optimalt. - Større fokus på bruk av individuell plan. - Systemet brukes aktivt i saksbehandling/dokume ntasjon. - Ansatte får opplæring etter behov. - Handlingsplan for bruk av funksjonalitet i fagprogrammet gjennomføres. Videreføre samarbeidet tverrfaglig vedrørende vår pasient med IP Ny superbruker er opprettet for sykehjemmet. Tiltaksplaner skal innføres i løpet av 2010 først på avdeling 1. Evalueres halvårlig Medarbeidere Arbeidsgiverpolitikk, helse, miljø, sikkerhet Mål Aktiviteter/tiltak etat Aktiviteter/tiltak virksomhet Målemetode Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø med sunne, trygge og stimulerende arbeidsplasser. - Alle virksomheter skal utarbeide en plan for opplæring og bemanning. - Kompetansekartlegging. - Iverksette prosedyrer for å forebygge truende/voldelige situasjoner. - Videreføre satsing på rusforebyggende tiltak. Fortsette arbeidet mot spilleavhengighet. - Medvirke til god praksis for integrering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet. Ha en egen opplærings og bemanningsplan for Solliheimen Alle ansatte skriver sin egen CV Egen HMS og TV gruppe som har månedlige møter Medarbeidersamtaler helst årlig. Delta på TROLL kurs i regi av HMS avdelingen HMS avvik kommunens skademeldingsskjema vedrørende småskader ansatt og NAV sitt skjema AKAN oppfølging ref. kommunens prosedyrer Inkluderende arbeidsmiljø, felles personalmøter, ukeslutt Fadderordning på avdelingen HMS seminar for kommunen årlig for leder, verneombud og TV Evaluering Antall avvik 13

14 Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. Øke antallet tilfredse medarbeidere og redusere sykefraværet - Ha opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen. - Bruke bedriftsintern attføring og inkluderende arbeidsliv som virkemiddel. - Iverksette utviklingsprosesser i arbeidsmiljøet etter måling av medarbeidertilfredshet. - Arbeide med helsefremmede arbeidsplasser. Internundervisning eget opplegg på virksomheten Eks egen forflytningsgruppe med forflytningsveilederne på Solliheimen, øve/trene på eget rom på avdeling 2. Fagdager på hver avdeling med egne, selvvalgte temaer Hospitering vurdere behov BIA oppfølging i henhold til kommunens BIA rutiner Benytte aktiv sykemelding, hospitering/arbeidstrening der det er mulig egen avdeling/virksomhet eller andre virksomheter i kommunen OLI prosesser i ledergruppa og på hver avdeling Fokusere på LØFT metoden i hverdagen. Jobbe videre med HEFA tankegangen og med nærvær i stedet for fravær! Bedre samarbeid på tvers av avdelingene med spesielt fokus på vaktsykepleierrollen Gjennomføre BEDRE SKODD prosjektet, våren-10, 23 ansatte som tester 5 par sko hver Evaluere nytteverdi Antall BIA saker pr år Rapportering årlig OLI måling Økonomiske rammebetingelser Budsjett 2010 Tjenester/ Regnskap 2008 Justert budsjett 2009 Budsjett 2010 Avdelinger Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Sum Økonomisk resultat for 2009 Tall i tusen kroner Avdeling/tjeneste Regnskap 2009 Justert budsjett 2009 Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Virksomheten i alt Regnskapet for 2009 har et underskudd på ,- kr. av et bruttobudsjett på tusen kr. Den største utfordringen i 2009 var økt behov for ekstrahjelp, fagkompetanse og overtid/forskjøvet vakt, mye på grunn av 1 utagerende, dement beboer, samt ekstrautgifter knyttet til 1 yngre mann med en sjelden diagnose. I tillegg kom lønnsoppgjøret og etterbetaling for sykepleierne. Det var det ikke full dekning for i budsjettet. Årsaken til at ikke underskuddet er større, er blant annet at vi har fått inn økende inntekter på egenandeler høsten-09. Investeringer i planperioden Det er behov for generell oppussing i avdeling 1 og 2, i 1984-bygget. Det var satt av egne investeringsmidler sentralt, til generell oppussing av den del av bygningen som ikke har hatt oppussing. Det ble ikke gjennomført, dessverre. Det er sendt nye henvendelser om dette til Teknisk Drift, bygg og eiendom i 2008 og 2009, hvor vi etterlyser en plan for oppussingsarbeid. 14

15 Slitasjen på bygningen i avdeling 1 og 2 er stor. Det skyldes mange års bruk. Slitasje etter oppskraping av rullestoler, gåstoler, vann og dusj, og flytting inn og ut av pasienter. Dette er normal slitasje gjennom mange år. Søknad med prioriteringsliste er tidligere sendt administrasjon og TD, bygg og Eiendom. Prosjekt Sansehage Solliheimen, som frivillighetsarbeid. Trinn 1 i atriet er ferdig. Trinn 2 og 3 ble ferdigstilt før sommeren-09. Mange dugnadstimer av frivillige er brukt. Det er ikke avsatt midler i kommunen til forskjønnelse av utearealer. Frivillige organisasjoner er med i prosjekt Sansehage Solliheimen for å hjelpe til med utbedringen. Andre forhold Solliheimen sykehjem fikk LO Fredrikstad sin HMS -pris i Vi har hatt gode OLI målinger siden I 2009 var gjennomsnitt score på 4,22 av 5 oppnåelige poeng. Det er stor grad av trivsel i virksomheten og det jobbes bra med OLI prosesser i ledergruppa og på de enkelte avdelinger. Det er stort fokus på å se og bli sett. LØFT teknikken er i bruk, både i medarbeidersamtaler, på personalmøter og i hverdagen ellers. Vi kunne ønsket oss at sykefraværet hadde vært lavere, men det jobbes tett med BIA arbeid. Den enkelte sykemeldte følges opp tett av avdelingsleder med god assistanse fra Arbeidslivssenteret og personalkonsulenten. Flere har kommet tilbake til egen jobb, helt eller delvis med stor grad av tilrettelegging. Det er et tungt arbeid her med mye stell og pleie, ofte hektiske dager med lav bemanning og det kan på sikt føre til fysiske og psykiske plager. Samtidig er sykefravær helserelatert og har ofte utenforliggende årsaker, men har konsekvenser for arbeidsutførelsen. Vi har fokus på å jobbe forebyggende og benytter forflytningshjelpemidler og riktige teknikker. HMS avdelingen er en 15

16 god støttespiller her. Vi setter fokus på friskhetsfaktorer og hva som skal til for å trives på jobb. En god dialog, tilbakemelding og kommunikasjon, respekt og samarbeid, er eksempler på viktige faktorer for å lykkes bedre. Vi er i gang med et prosjekt BEDRE SKODD i samarbeid med HMS-avdelingen, NAV, personalavdelingen, TV og verneombud. Her er målet å få bedre kvalitet på arbeidsskoene til de ansatte 23 stk. tester ut 5 par sko over 5 måneder. Et konkret og spennende prosjekt. Virksomheten har jobbfrukt hver onsdag og viderefører ordningen i Vi har tilbud om salatbuffet i kantina hver torsdag og varm lunsj hver fredag. Avdeling 1 har minitrim. Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak, men vi får gode tilbakemeldinger og ser det som et positivt bidrag i en ellers travel arbeidshverdag. Vi startet opp med en felles personalfest i høst-09 og det ble så vellykket at vi ønsker å videreføre det som et årlig HMS tiltak. Virksomheten har stort sett gjennomført medarbeidersamtaler i 2009, fordelt på avdeling 1, 2, 3, samt administrasjonen. Noe gjenstår i Sykehjemmet har ca 100 medarbeidere i arbeid på jobb dag, kveld og natt, helg og høytid. Vi er fire ledere som gjennomfører medarbeidersamtaler. Finn den gode balansen For å finne den gode balansen, er det viktig å ta vare på trivsel og et godt arbeidsmiljø. Sørg for at du selv bidrar til å være i en god dialog med leder og kollega; pasienter og pårørende. Alle bidrag er viktige. Det er du selv som er den viktigste aktøren for å finne den gode balansen, for deg og dine omgivelser. Ansvaret for å skape en sunn arbeidsplass ligger ikke på ett, men på tre steder: Hos den enkelte arbeidstaker, hos ledelsen og i organisasjonens verdier og strukturer. Det er samspillet mellom disse tre elementene som gjør det mulig å skape en sunn og helsefremmende arbeidsplass. (iflg. Kilde: HMS-magasinet ) Lykke til i

17 17

18 18