TEMAHEFTE NORD SØR HANDEL MED MAT. for videregående skole: SAMFUNNSFAG OG GEOGRAFI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMAHEFTE NORD SØR HANDEL MED MAT. for videregående skole: SAMFUNNSFAG OG GEOGRAFI"

Transkript

1 TEMAHEFTE for videregående skole: SAMFUNNSFAG OG GEOGRAFI NORD SØR HANDEL MED MAT Hefte utarbeidet av Landbrukets Utredningskontor på oppdrag av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag med støtte fra NORADS informasjonsmidler

2 INNLEDNING I videregående skole er det flere fag som tar opp problemstillinger rundt ulikhet, fattigdom og skjev fordeling av ressurser. Dette heftet er ment som et supplement til den ordinære undervisningen spesielt i samfunnsfag og geografi. Temaene er knyttet til læreplanen, og teksten etterfølges av oppgaver for diskusjon og interaktiv bruk av informasjon via nettet. Heftet tar opp store og vanskelige spørsmål der det ikke finnes noe fasitsvar. Formålet med heftet er å gi leserne grunnlag for egen refleksjon og diskusjon. Løsninger på ressursproblemer, ulikhet og ekstrem fattigdom forutsetter i første omgang at problemene blir satt på den politiske dagsorden og diskuteres. Og det er nettopp økt bevissthet, debatt og kunnskap om Nord Sør spørsmål som er formålet med dette temaheftet. Første del gir en innføring i hvordan verdensamfunnet er organisert, og hvordan en forenkler virkeligheten for å få en oversikt. Dernest går heftet mer i dybden på noen forhold innenfor Nord Sør skillelinjen, med et særskilt fokus på handel med landbruksvarer. I de senere år har stadig debatten omkring utvikling i fattige land blitt linket til de internasjonale forhandlingene som pågår i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette er en innfallsvinkel vi søker å gå i dybden på. Heftet består av to tematiske hoveddeler: Hva er verdenssamfunnet og hvilke forestillinger har vi om det fordeling og ulikhet Handel med mat i et globalt perspektiv Heftet er bygget opp av ulike deler som enten kan benyttes som en helhetlig fremstilling, eller delene kan benyttes uavhengig av hverandre. Det er videre utformet slik at det kan skrives ut og brukes som ren tekstinformasjon. Samtidig er det aktivert diverse internettlinker som kan benyttes dersom en bruker heftet online. Linkene inneholder nettstedene til sentrale organisasjoner, samt at linkene brukes som illustrasjoner og animasjoner tilknyttet de ulike temaene i heftet for å gå mer i dybden på enkelte temaer. Vi ønsker god lesning og gode diskusjoner! Landbrukets Utredningskontor, Oslo, 10. april 2006 Aase Lømo Torbjørn Tufte 2

3 INNHOLD Del 1 Verdenssamfunnet side 4 Del 2: Hvordan vi oppfatter verden side 6 Del 3: Nord - Sør side 10 Del 4: Handel side 16 3

4 Del 1: Verdenssamfunnet I internasjonal politikk brukes ofte suverene nasjonalstater som analyseobjekt. Det er omkring 200 suverene stater i verden, som samlet har en befolkning på over 6,3 milliarder mennesker. Ved å analysere verden ut fra nasjonalstater forenkler man verden for å få oversikt og mulighet til å si noe om komplekse forhold. Men det er også en hensiktsmessig forenkling, fordi det i utgangspunktet ikke er noen rettsinstans som står over de suverene statene i verdenssamfunnet. Når land velger å samarbeide skjer dette på frivillig basis, fordi det i prinsippet ikke er noen overnasjonal myndighet som kan diktere hvordan et land skal opptre. Dersom en suveren stat gir i fra seg makt, skjer dette derfor gjennom et frivillig valg, og ikke som et resultat av at en stat blir pålagt av andre til å delegere fra seg myndighet. Det vil si at det mangler en formell styringsinstans i verdenspolitikken. Den teoretiske benevnelsen på en manglende internasjonal myndigheten over nasjonalstatene i verdensamfunnet er at det er et innslag av anarki i samhandlingen mellom stater. Det vil likevel ikke si at verdenssamfunnet er et kaos uten styring. For nasjonalstatene har underlagt seg en rekke formelle og uformelle bindinger for hvordan de opptrer, og disse bindingene fungerer som styringsverktøy. Eksempel på bindinger som styrer staters opptreden er normer og sedvanerett, bilaterale og multilaterale avtaler og deltagelse i internasjonale organisasjoner. Summen av disse forholdene gjør at nasjonalstatene forholder seg til rettigheter og forpliktelser i den internasjonale samhandlingen. En av de viktigste møteplassene for nasjonalstater er De forente nasjoner (FN), hvor det er 191 medlemsland per i dag. Her inngår land forpliktende avtaler om samarbeid for å skape forutsigbarhet og stabilitet i verdenssamfunnet. Når suverene stater inngår bindende avtaler blir disse kalt folkerettslige bindende avtaler. En annen stor organisasjon er Verdens handelsorganisasjon, med 148 medlemsland, som er etablert for å lage regelverk for den internasjonale handelen mellom land. Medlemsliste og år for medlemskap for FN: Medlemsliste og år for medlemskap for GATT: Medlemsliste og år for medlemskap for WTO: Stater er suverene enheter, men velger å delta i folkerettslige bindende avtaler gjennom organer som FN og WTO. Visste du at: Sveits ikke ble medlem av FN før i 2002? At Russland ikke er medlem i WTO? 4

5 Fra GATT til WTO Generalavtalen om tolltariffer (GATT) var en provisorisk avtale som ble opprettet av 23 land i Bakgrunnen for avtalen var at forhandlingene om en internasjonal handelsinstitusjon (ITO) under FN mandat strandet, fordi Kongressen i USA motarbeidet en handelsorganisasjon under FN. Isteden ble GATT-avtalen etablert som et rammeverk for internasjonal handel med industrivarer. 23 land sto bak GATT og formålet var å stabilisere og etter hvert øke handelen med industrivarer gjennom tollbindinger og tollreduksjoner. GATT, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet inngår i en helhet i etterkrigsperioden, der datidens økonomiske stormakter tok initiativet til å etablere formelle kanaler for regler og samarbeidsfora innenfor verdensøkonomien og verdenshandelen. I perioden ble regelverket for handelen kraftig utvidet gjennom den såkalte Uruguay-runden innenfor GATT-systemet. Disse forhandlingene resulterte i at WTO ble etablert i 1995 med deltagelse fra 123 land. Opprettelsen av WTO betyr at en permanent organisasjon for handelsspørsmål har avløst den midlertidige GATTavtalen. Nytt etter 1995 er at en rekke nye handelsrelaterte områder utover industrivarehandelen nå er innlemmet i avtalesystemet. Blant annet avtale om landbruk, beskyttelse av intellektuelle opphavsrettigheter (TRIPS), og handel med tjenester (GATS). I tillegg ble tvisteløsningsmekanismene styrket med opprettingen av WTO. Det vil si at en rekke nye felt innenfor handelen ble underlagt et felles rammeverk, der medlemsstatene forpliktet seg og fikk rettigheter innenfor et system med sanksjonsmuligheter mot de som bryter reglene. Mens GATT gjaldt for handelen med industrivarer, forhandles det om stadig flere områder i WTO. 5

6 Del 2: Hvordan vi oppfatter verden Verden må forenkles for å få oversikt. All informasjon vi innhenter blir på en eller annen måte - på et eller annet stadium - filtrert og forenklet. Både språk og kartfremstillinger bidrar til det. Forestillinger og realitet fra klode til kart Våre forestillinger og oppfatninger av verden påvirker hva vi tenker om andre mennesker, steder og hvordan ting henger sammen. Våre forestillinger og den virkelige verden stemmer ikke alltid overens. Et av de tydeligste eksemplene på dette er den grafiske framstillingen av verden vi får presentert i form av kart. Hvordan et kart er presentert påvirker våre oppfatninger av hvordan vi mener verden er. Vi i Europa er vant til å bli presentert for Mercator- framstillingen, utformet på 1500-tallet. Dette kartutsnittet er en klassisk europeisk kartfremstilling der den nordlige halvkule er i fokus. Det er funksjonelt for å få oversikt over den nordlige halvkule, og havene i forhold til kompassretningene, men mindre funksjonelt for å forstå størrelser og avstander i sin helhet på jordkloden. Uansett hvilke fremstilling man bruker når man bretter ut jordkloden vår på et papir, så vil det alltid bli noe som ikke stemmer. Spørsmålet blir på hvilken måte det gjøres og hva som blir feil framstilt. Å omgjøre en kule til et ark fra tre til to dimensjoner må bli feil.derfor bør vi vite hva med kartet som er feil... De to kartene på neste side er eksempler på kart utformet med ulike formål. Mercatorkartet ble utviklet ut fra datidens behov for navigasjon til sjøs. Kartet gir rette linjer til polene, noe som samsvarte med kompassretningene, som igjen var praktisk i en tid der man navigerte etter kompass og stjerner. Framstillingen av Mercatorkartet var dermed motivert ut fra praktiske behov for sikker navigering, men utformingen førte til store skjevheter i størrelsen på landareal. Ettersom Mercator etter hvert ble vanlig også for å fremstille og beskrive landområdene i verden, selv om utsnittet blåste opp landarealet ved polene og forminsket arealet rundt ekvator, ble kartet et bilde på en eurosentrisk oppfatning av verden. Karl B. Mollweide utviklet et kart i 1805 som tok utgangspunkt i at arealet på land skal reflekteres i tilnærmet riktig størrelse i forhold til hverandre. Dette ble videreutviklet av Arno Peter i Peters projeksjon var en radikal tolkning av Mollweide. Mens Mercatorfremstillingen var praktisk motivert, var Peters framstilling politisk motivert og en reaksjon på at Mercatorkartet fortsatt ble benyttet i stor utstrekning for å vise landareal. Framstillingen hos både Mollweide og Peter har styrken i at kartene reflekterer at landarealene er riktige i forhold til hverandre, mens svakheten er at havarealet blir krympet og landformasjonene blir forvrengt. Dette gjelder særlig i Peters framstilling der landenes størrelse i forhold til hverandre er det viktigste å få fram. I de to kartene på neste side er Algerie, Grønland, Vietnam, Norge og Elfenbenskysten fargelagt, og i tabell 1 ser du landenes areal i virkeligheten. Sammenlign de to kartene og legg merke til hvor stor skjevhet Mercatorkartet gir når man bruker kartet til å få en forestilling om landarealet i disse områdene. Det øverste kartet viser hvordan Grønland blir blåst opp gjennom Mercatorframstillingen. Dersom kartet viste riktig forhold, ville landarealet til Grønland tilsvare et areal på over 34,5 millioner kvadratkilometer (større en hele Afrika som er ca. 30,3 km 2 ), mens Algerie ville fått et areal på 2,9 millioner km 2. I virkeligheten har Algerie et større landareal enn Grønland da Algeries flateinnhold er ca. 2,4 millioner km 2, mens Grønland har et areal på ca. 2,2 millioner km 2. 6

7 Kilde: Rustin Dodson, Santa Barbara, California, (http://www.ncgia.ucsb.edu/cctp/units/unit10/10.html) Tabell 1: Utvalgte områder og flateinnhold Land Flateinnh. i 1000 km 2 Algerie Grønland Vietnam 330 Norge 324 Elfenbenskysten 322 Kilde: Rustin Dodson, Santa Barbara, California, (http://www.ncgia.ucsb.edu/cctp/units/unit10/10.html) 7

8 Hvis vi velger å se verden med midtpunkt i Stillehavet og med Sydpolen opp, kommer Norge ordentlig i utkanten. Dette er laget etter en australsk idé. Det er verken mer eller mindre riktig enn det verdenskartet vi er vant til. Kilde: Mai Ellefsen (grafikk) og Håvard Altern (tekst) i Mat for VERDEN. Den grønne skolen, Norges Bondelag. OPPGAVE Undersøk hva slags kart dere har i klasserommet og andre steder på skolen. Hva slags framstillingsmåter er brukt på de ulike kartene? Til diskusjon 1. Den vanligste framstillingen av Mercatorkartet er å presentere Greenwich (null lengdegrader) i sentrum, også i andre deler av verden. Hvordan tror dere kartene vi ser på i løpet av skoleårene påvirker oss? Hva om kartet vi pleide å se på i Norge så ut som kartet over? Eller slik: eller slik? Hvor bor de innfødte? På Hadeland? I Sogn? I Tromsø? Eller bare i Kongo og på Sumatra? 2. På hvilken måte kan kartet påvirke forestillingene til for eksempel indonesiske elever? Om de bruker et tradisjonelt Mercatorkart med Greenwich i sentrum, et opp-ned kart slik som vist ovenfor eller verdenskart med Asia i sentrum? 8

9 OPPGAVE Til diskusjon: Satiregruppen Spitting Image lagde sitt eget verdenskart på 1980-tallet, slik de mente det konservative partiet i Storbritannia så på verden. Studér Tory World kartet og diskuter om det kunne vært laget et tilsvarende kart som illustrerer vanlige forestillinger i Norge. The Spitting Image Book, 1985 s.44-45, ISBN

10 Del 3: Nord-Sør Inndelingen i Nord og Sør er en gruppering og forenkling av land og folk 200 stater blir kuttet ned til to parter. Nord og Sør benyttes ofte som en grovinndeling av verden når det gjelder økonomisk nivå (for både land og folk) og levekår. I dag er det vanlig å bruke begrepene Nord og Sør i stedet for industriland og utviklingsland. Det er store forskjeller mellom land i Sør, men det er noen fellestrekk som kjennetegner land i Sør: Lav gjennomsnittlig inntekt (bruttonasjonalinntekt) per innbygger Stort omfang av fattigdom, her målt som ekstrem fattigdom (mindre enn én US-dollar pr dag) Dårlige levekår (forventet levealder, spedbarnsdødelighet, tilgang på rent vann) Relativ høy andel av befolkningen som ikke kan lese og skrive Fortsatt relativt stor landbrukssektor og en høy andel av befolkningen sysselsatt i landbruket OPPGAVE til diskusjon: Begrepet «den tredje verden» brukes synonymt med utviklingsland og betegnelsen Sør. Søk på «the third world» på internett. Hvor mange treff fikk dere? Hva kan du lese om begrepet? Hva mener du om å bruke den betegnelsen? Diskuter og begrunn svaret ditt. Ulike grupper av land Det er sjelden å bare operere med to grupper av land når man sammenligner tall. I offentlig statistikk deles land inn i flere kategorier basert på inntekt. Dette kan gjøres mer eller mindre finmasket. Verdensbanken bruker ofte følgende inndeling: Høyinntektsland, OECD-land Høyinntektsland, ikke OECD-land Øvre mellominntektsland Nedre mellominntektsland Lav-inntektsland Mange land i Latin-Amerika, en del sentralasiatiske og noen sør-øst asiatiske land er definert som mellominntektsland. De aller fleste afrikanske land defineres som lavinntektsland. Denne gruppen består av 63 land som seg i mellom er meget forskjellig når det gjelder økonomisk og sosiale forhold. Verdens minst utviklete land (MUL) Gruppen av lavinntektsland består igjen av en stor undergruppe som er definert som Verdens minst utviklete land (MUL). FN har satt opp flere kriterier for å kunne definere land som «Least Developed Countries» (LDC). Ett av disse er økonomisk nivå målt som gjennomsnittlig bruttonasjonalprodukt per innbygger. Til sammen er 50 av lavinntektslandene definert som MUL. Dette er en vanlig betegnelse og gruppering som brukes mye i diskusjon om målgrupper når det gjelder bistand og utvikling. Det er med andre ord store forskjeller innad i gruppen av lavinntektsland. En nyttig todeling av disse landene er derfor å skille mellom 1. Lavinntektsland som ikke er MUL. I dag 13 av 63 lavinntektsland 2. MUL, i dag 50 av 63 lavinntektsland Land i Sør: Store forskjeller 10

11 Ser vi på statistikken og inndeling av land etter inntekt finner vi store forskjeller mellom land som kategoriseres som Sør, fra de fattigste MUL til land i øvre middelinntektsgruppen som for eksempel Malaysia. En del land i Sør har gjennomgått eller er i ferd med å gjennomgå en industrialiseringsprosess. En del av disse landene ligner på industrialiserte land på mange områder. Men mange av disse landene har fortsatt en rekke kjennetegn knyttet til befolkningens levekår som gjør at landene har mer til felles med «tradisjonelle» utviklingsland enn med dagens industriland. Noen land er vanskelig «å plassere», et av dem er Malaysia. NIC-land.. En del land i Asia og noen i Latin-Amerika kalles NIC, - Newly industrializing countries. Dette er land som i hovedsak ikke er ferdig med å industrialisere seg, men som i ulik grad er i gang med industrialiseringsprosessen. Det er ulike generasjoner av NIC-land. De fire tigrene var betegnelsen på fire land/bystater i Asia Hong Kong, Singapore, Taiwan og Sør-Korea - som i løpet av kort tid bygget opp sin industri og hadde en sterk økonomisk vekst. De såkalte andregenerasjons NIC-land er Malaysia, Thailand og Filippinene i Asia og Brasil og Mexico i Amerika. Et tredje generasjon land som har gjennomgått store forandringer i økonomien er Kina...men ikke industriland Levekårene i flere av disse landene er langt bedre enn i de fattigste utviklingslandene, men de fleste landene har likevel store grupper i befolkningen som lever i dyp fattigdom (slummen i storbyer og store befolkningsgrupper på landsbygda). Også andre kjennetegn ved landene (utdanning, helse, arbeid) gjør at de fleste av disse er mer lik andre land i Sør enn i Nord. Eksempelet Malaysia i hvilken kategori? Når man beregner bruttonasjonalprodukt per innbygger slik FNs utviklingsprogram gjør (UNDP United Nations Development Program), er Malaysia på høyde med land i Øst-Europa, men med halvparten så høyt BNP per innbygger som Portugal og en firedel av Norges BNP per innbygger. Malaysia har fire ganger så høyt BNP per innbygger som Vietnam samtidig som andelen analfabeter er høyere enn i Vietnam. Land som Paraguay, Filippinene og Ecuador har alle lavere BNP per innbygger enn Malaysia, men en høyere andel i befolkningen som kan lese og skrive. Paraguay som har halvparten så høyt BNP per innbygger som Malaysia, har samtidig langt lavere andel underernærte barn under fem år enn hva Malaysia har, mens spedbarnsdødeligheten er større. Stadig større forskjeller? Forskjellen mellom verdens fattigste og rikeste land har økt de siste 150 årene og forskjellene har stadig blitt større. Men utviklingen de seneste årene viser ulik retning avhengig av hvordan man måler. Forskjellen mellom land i Sør har blitt større og større. Det er derfor viktig å skille mellom ulike grupper av land i Sør. Forskjellen mellom Nord og Sør er også blitt større dersom Kina holdes utenfor. Men når Kina er med i beregningene, og det regnes i forhold til folketallet, så er ikke forskjellene blitt større mellom Nord og Sør de siste årene. 11

12 FNs utviklingsprogram UNDP gir hvert år ut en rapport om den menneskelige utviklingen i verden. I den siste rapporten (Human Development Report 2005) kan man blant annet lese at: I 1990 var den gjennomsnittlige amerikaner 38 ganger rikere enn en gjennomsnittlig tanzanianer. I 2005 er amerikaneren 61 ganger så rik. Kjøpekraften i lavinntektslandene som gruppe er 1/13 av kjøpekraften i høyinntektslandene. Helt fra 1820-årene og fram til 1992 har det vært en økende global ulikhet i verden. Fordi vekstraten i folkerike Kina og India har vært større enn i høyinntektslandene de siste par tiårene, har ulikheten blitt noe mindre når vi tar hensyn til befolkningenes størrelse. Høy vekst i India er en av grunnene til at inntekstgapet relativt sett er blitt mindre i verden. Likevel vil det med dagens vektsrate (beregnet for ) ta 100 år før India kommer opp på nivå med dagens høyinntektsland. Blir høyinntektslandene stående på stedet hvil, vil det ta 172 år for Latin-Amerika og 231 år for Afrika. Det er viktig å skille mellom absolutt og relativ vekst. Dersom både Afrika sør for Sahara og Europa opplever en gjennomsnittlig inntekstvekst på 3 prosent, betyr det en økning på 51 US dollar for afrikaneren og 854 US dollar for europeeren. De rikeste 10 prosent i verden har en inntekt som er 103 ganger så høy som de 10 prosent fattigste. Ingen enkeltland kan vise til så stor ulikhet. (I Brasil er den 1:94). Å løfte den fattigste milliarden mennesker på jorda over den ekstreme fattigdomsgrensen (mindre enn én US dollar pr dag), vil koste om lag 300 milliarder dollar. Det tilsvarer mindre enn to prosent av inntekten til de 10 prosent rikeste på jorda. Menneskelig utvikling UNDP (United Nations Development Program) er FNs organisasjon for utvikling som årlig gir ut en rapport om alle lands økonomiske og sosiale utvikling. Siden 1991 har UNDP presentert en indeks Human Development Index som består av tall for utdanning, forventet levealder og inntekt (bruttonasjonalprodukt pr innbygger). Indeksen har vært gjenstand for kritikk fordi den forsøker å måle både økonomiske og sosiale prosesser i ett og samme mål. Indeksen vil også kunne skjule viktige forskjeller mellom land. Det betyr at land med dårlige sosiale forhold og høy inntekt kan få samme tall på sin indeks som et land med bra sosiale forhold men med lav inntekt. Men disse forholdene henger ofte sammen, slik det er vist i animasjonene på UNDPs hjemmeside (se oppgave). OPPGAVE: UNDPs har en animasjon som viser både den økonomiske (inntekt pr innbygger) og den sosiale (utdanning og helse) utviklingen for grupper og enkelt land fra 1975 til Gå inn på UNDPs egen hjemmeside: Trykk så på Growth and Development an animation Kommer det fram noe mønster i utviklingsforløpet? Hvilke land og regioner skiller seg ut i hhv positiv og negativ forstand? Generelt er det en sammenheng der den sosiale utviklingen (Y-aksen målt ved alfabetisme og forventet levealder) følger den økonomiske (x-aksen målt ved BNP per innbygger). Er det noen land som viser at den sosiale utviklingen er relativt god sammenlignet med den økonomiske eller omvendt? Hva kan det si om fordelingspolitikken? 12

13 Det er rike og fattige land og rike og fattige mennesker. Store forskjeller innad i et land gjør det mulig å oppleve rikdommen og fattigdommen side om side. De mest velstående i Sør har en rikdom som virker grell på oss i Norge. Samtidig som et land som USA har en økende befolkningsgruppe som lever i absolutt fattigdom. Zuma Press/Scanpix AP/Scanpix Manhattan, New York Børsen i Hanoi, Vietnam 13

14 Figur 1: Eksempler på ulikheter mellom Nord og Sør BNP pr innbygger (1000 USD) El-forbruk pr innbygger (1000kWt) Kjøttforbruk kg pr innb. pr år Fattigdomsindeks u-land USA Norge India Uganda Vietnam USA Norge India Uganda Vietnam USA Norge India Uganda Vietnam USA Norge India Uganda Vietnam 14

15 Her ser vi nærmere på noen utvalgte land i Nord og Sør. Figur 1 på forrige side viser gjennomsnittlige verdier for grunnleggende økonomisk og sosial utvikling sammen med forbruk av energi. Her er forbruk av kjøtt tatt med for å illustrere på hvilken måte det har sammenheng med økonomisk nivå, levekår og bærekraftig utvikling. Dette kommer vi tilbake til under kapittelet om handel med mat og ressursbruk. Fattigdomsindeksen er beregnet for u- land. Vi viser ikke fattigdomsindeksen for i-land fordi den bruker andre viktige, men ikke så basale indikatorer, og er derfor ikke sammenlignbar. På i-landsindikatoren scorer imidlertid Norge bedre enn USA. Legg merke til Vietnams kjøttforbruk. Det er langt høyere enn land på samme økonomiske nivå. Det skyldes først og fremst høyt forbruk av svinekjøtt. Vietnam har en stor befolkning på landsbygda der det er vanlig å fôre opp sin egen gris. Denne kjøttproduksjonen kan med andre ord ikke sammenlignes med den ressurskrevende svinekjøttproduksjonen vi kjenner i vår del av verden. Tabell 2: Bakgrunnstall til figur 1 USA Norge India Uganda Vietnam BNP (1000 USD) pr innbygger 35,75 36,6 2,67 1,39 2,3 El-forbruk pr innbygger 1000kWt 13,241 29,24 0,561 0,066 0,389 Kjøttforbruk kg pr innb. pr år 123,4 62,7 5,2 10,2 30,5 Fattigdomsindeks u-land ,4 36,4 20 Bruttonasjonalprodukt per innbygger (1000 US dollar) kjøpekraftsberegnet for hvert land. Kilde: Human Development Report 2004 Landets elektrisitetsforbruk per innbygger (1000 kilowatt timer) Kilde:Human Development Report 2004 Kjøttforbruk: kg per innbygger pr år. Kilde: FAOSTAT 2006 (Pr. 24.april 2006:http://faostat.fao.org/faostat/servlet) Fattigdomsindeks u-land: Satt sammen av fire levekårsindikatorer: 1. Andel som ved fødsel statistisk sett ikke vil bli over 40 år. 2. Analfabetisme i befolkningen over 15 år. 3. Befolkningsandel uten tilgang på vann i spring/pumpe (imposed water) 4. Andel undervektige barn under 15 år. Kilde: Human Development Report

16 Del 4: Handel Handel diskuteres mer enn noen gang, både i Norge og internasjonalt. Dette har mye med utviklingen av WTO å gjøre og de prosessene som foregår der. Politikere, forskere og mange av de frivillige organisasjonene (NGOer) diskuterer handel, hva den betyr for vekst og utvikling og hvem som tjener på den. Handel er ikke nytt, det er noe mennesker har gjort til alle tider i alle samfunn. Før penger ble det vanligste betalingsmidlet byttet folk varer med hverandre eller hadde andre mer lokale betalingsmidler. For eksempel er det i Ghana bilde av et skjell på cedi-myntene (lokal valuta), et bestemt skjell som tidligere ble brukt som betalingsmiddel. Handel slik vi skal snakke om det her gjelder handel over landegrenser. Det er den som påvirkes av regelverket utformet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Handel er en viktig del av folks og lands økonomiske aktivitet. Det er måten man handler på og hva man handler med som bestemmer hvem det er som tjener og hvem det er som taper på handelen. Ulike syn på handel Det er en vanlig oppfatning at handelen i seg selv fører til økonomisk vekst. Ved å selge de varene man har, vil produsentene få inntekter som kan brukes til å forbedre produksjonen og levekårene sine. Gjennom handelen vil også staten få inn penger gjennom avgifter som kan brukes til samfunnsnyttige formål. Derfor blir det sagt både fra politikere og andre i den offentlige debatten at de fattigste landene i verden må hjelpes ut av fattigdom gjennom å få større eksportinntekter. De fleste fattige land har som regel ikke annet enn landbruksvarer og andre råvarer å selge, derfor må land i Nord åpne sine markeder for å bidra til at landene kan komme seg ut av fattigdommen. Utviklingslandene må satse på å eksportere de varene som de har fortrinn på, enten på grunn av naturgitte forhold eller for eksempel på grunn av lave lønnskostnader (de så kalte komparative fortrinn). Dette kan høres greit ut, men erfaringen viser at det ofte ikke er slik. For det første viser historien at de aller fleste land i verden med betydelig vekst i handel først har hatt økonomisk vekst. Økt handel er resultat av økonomisk vekst. Land med økonomisk vekst og et visst økonomisk nivå, kan mye lettere dra nytte av handel enn fattige land med svak økonomisk vekst (se blant annet UNDP-rapporten Making global trade work for people fra 2003). For det andre viser erfaringene at handel med bearbeidete varer bidrar til langt mer inntekter og langsiktig vekst og utvikling enn handel med råvarer. Handelsstrømmer - hvem - hva hvor Handelen over landegrensene har økt mye de siste tiårene. Den eneste måten å få oversikt over handelsstrømmer på, er å se på verdien av det som eksporteres og importeres (målt i US dollar). Både handelen mellom land i Sør og mellom Nord og Sør har økt de siste årene. Men det meste av handelen i verden foregår fortsatt mellom land i Nord, ifølge Verdensbanken (World Development Indicators 2004). Når vi ser på ulike regioner i verden ser vi også at det er store forskjeller både i Nord og Sør når det gjelder bidraget til handelen (se tabell 3). I følge Verdens handelsorganisasjon (World Trade Report 2004) utgjør industrivarer tre fjerdedeler av den samlete handelen med varer og tjeneste i verden. Tabell 3: Ulike bidrag til verdenshandelen Prosenter Andel av Andel av verdens eksport verdens import Afrika 2 2 Asia Midt-Østen 4 2 Nord-Amerika (Canada og USA) Latin-Amerika 5 5 Øst-Europa og Russland 6 5 Vest-Europa Verden Kilde: Bearbeidet på bakgrunn av tall fra WTO World Trade Report

17 Handelsmønsteret i Sør Sør Nord dominerer Land i Sør eksporterer langt mer til land i Nord enn til andre land i Sør. Men koblingen til Nord varierer mellom regionene. Afrika er den regionen som er mest rettet mot Nord i sitt eksportmønster. (Se tabell 4) Tabell 4: Eksport fra land i Afrika sør for Sahara % Andel av eksporten Andre land i Afrika sør for Sahara EU Nord-Amerika Resten av verden Totalt Kilde: Word Bank 2002 (basert på tabell 5-50, 5-51, 5-52) Sør Sør øker men Handelen mellom land i Sør har økt og utgjør en liten men økende andel av verdenshandelen. I følge beregninger fra Verdens handelsorganisasjon økte Sør Sør handelen fra 6 prosent i 1990 til 11 prosent av verdens samlete handel i 2000 (World Trade Report 2003). Her er det viktig å være klar over at sentral Asia og Midt-Østen også er med i kategorien Sør. der noen få bidrar til det meste Det er store forskjeller mellom regionene i Sør når det gjelder omfanget av Sør - Sør handelen. Land i Sør som bidrar i verdenshandelen er kjennetegnet av å ha gjennomgått en betydelig økonomisk vekst der eksporten i stor grad består av industrivarer. Figur 2: Ulike regioners andel av totalverdien av Sør - Sør eksporten Prosent. Kilde: WTO (2003: 26). Til sammen utgjør handelen fra de fire regionene 100 prosent. OPPGAVE: Studér tabell 4 og figur 2 og diskuter hva dette kan være uttrykk for. 17

18 Landbruksvarer Økt handel Det har vært en utvikling de senere årene der stadig mer landbruksvarer og særlig mat eksporteres over landegrenser og over stadig lengre avstander. Figur 3 viser hvor mye omfanget har økt. Uansett om dette er store tall, er det viktig å huske på at bare ti prosent av handelen med landbruksvarer foregår over landegrensene, resten innenfor de enkelte land. Det meste forbrukes der det produseres. Det har også vært en av innvendingene mot å etablere et internasjonalt avtaleverk som skal styre all handel med landbruksvarer, når 90 prosent omsettes lokalt og nasjonalt. Figur 3: Eksport av mat over landegrensene 1960 og 1999 Figur 4: Fallende priser på jordbruksvarer Kilde: Millstone & Lang 2003: The Atlas of Food 2003 Kilde: FAO The State of Agricultural Commodity Markets 2004 men stadig mindre andel av verdenshandelen Til tross for økende handel over landegrensene utgjør handel med landbruksvarer stadig mindre av den samlete verdenshandelen når vi måler den i verdier. Basert på WTOs egne tall utgjorde landbruksvarer om lag 9 prosent av verdien på den samlete verdenshandelen i Til sammenligning sto den for 29 prosent i Hvordan kan det være slik? Her er det viktig å skille mellom relative og absolutte størrelser. Det er to grunner til denne utviklingen. For det første har volumet på andre varer økt mye, slik at samlet handel har økt og landbruket utgjør en mindre del av den samlete handelen. For det andre har prisen på mange landbruksvarer sunket, slik at inntekten fra mange landbruksvarer har gått ned selv om volumet har økt. Landbruket betyr mye for mange lands økonomi og eksport av landbruksvarer er viktig for mange lands inntekt. Landbruksvarer og andre råvarer har en tendens til å tape verdi sammenlignet med industrivarer. Slik prisutviklingen er presentert i figuren fra FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) ser man hvor sårbar man er dersom landbrukseksporten utgjør mye av et lands inntekt. 18

19 Hvor går handelsstrømmene? Hvem dominerer eksporten av landbruksvarer? Man kunne tenke seg at land med lite annet å produsere dominerer verdens landbrukseksport, men slik er det ikke. Selv om eksport av landbruksvarer betyr mye for inntekten til noen av verdens fattigste land, utgjør deres bidrag til verdenshandelen en svært liten andel. Slik figur 5 viser, er mønsteret for eksport av landbruksvarer relativt likt det generelle bildet av handelsstrømmene i verden. Figur 5: Eksport av landbruksvarer innen Nord og Sør og mellom Nord og Sør 2001 Milliarder US $ Figur laget på bakgrunn av tall fra The Atlas of Food 2003 Det meste av landbruksvarene som eksporteres over landegrensene foregår mellom land i Nord, og landbruksvarer fra Nord til Sør er nesten like stor som fra Sør til Nord. Utviklingsland samlet har økt sin andel av handelen med landbruksvarer fra til sammen 27 prosent i 1990 til 30 prosent i Brasil er med i gruppen av utviklingsland og bidrar til en stor andel både av totalen og veksten. Hvorfor er det ikke mer handel med Afrika? Har afrikanske varer blitt hindret av tollvernet i Nord? Ja, for noen landbruksvarer har det vært høy toll inn til markedene i Nord, men historisk har det vært lav eller ingen toll på flere av de viktigste landbruksvarene til mange av landene i Sør (kaffe, kakao, mango og andre topiske produkter) mens det har vært høy toll på bearbeidete varer. Brasil har blitt møtt med det samme tollvernet som afrikanske land, men har eksportert mye mer både til andre land i Sør og særlig til land i Nord. Undersøkelser viser at det mer er kapasitetsproblem enn tollproblem at verdens fattigste land (MUL), som nettopp kjennetegnes av å ha en høy andel sysselsatte innenfor landbruk, eksporteres så lite landbruksvarer sammenlignet med andre land I-land også spesialister på landbruk Fordi landbruket er så viktig i mange utviklingsland er det lett å tenke seg at de fattigste landene er spesialister på landbruk mens industriland er spesialister på industrivarer. Men slik er det ikke. Industriland har stort sett et langt mer effektivt jordbruk. 19

20 Land med stor landbruksbefolkning blir mer og mer avhengig av å importere mat. Ser vi på gruppen av MUL (minst utviklete landene) viser det seg at de i stadig større grad blir nettoimportører av landbruksvarer. Mange av disse landene ligger nettopp i Afrika sør for Sahara. Nettoimportører av mat har denne gruppen vært i flere tiår. FAOs egne rapporter viser at de aller fleste MUL er store netto kornimportører. Samlet importerer MUL ti ganger så mye korn som de eksporterer i følge FAOSTAT. Ser vi på handel med landbruksvarer samlet (inkludert bomull, te, kaffe og annet som ikke er definert som mat), viser figuren et klart mønster. Handelsmønster: Hvem eksporterer hva? Er det slik at utviklingslandene eksporterer landbruksvarer og andre råvarer mens industriland eksporterer industrivarer? Ja, MEN Mindre enn en tredel av landbruksvarene som selges over landegrensene kommer fra utviklingsland. Mindre enn 4 prosent av verdens landbrukseksport kommer fra Afrika, den mest landbruksdominert regionen i verden målt i sysselsetting og bidrag til bruttonasjonalprodukt. I den totale landbrukseksporten har det vært en vekst i andelen bearbeidede varer. Land som fortsatt har en lav andel bearbeidede varer i sin landbrukseksport er i følge WTO enten et MUL eller annet lavinntektsland. Figur 6: MUL-landenes eksport og import av landbruksvarer Løpende priser (mill. USD) Imp. landbruk Eksp. landbruk Kilde: Lømo og Eldby Eksport av landbruksvarer: En vei til utvikling i Sør? Occational Paper #43, Samfunnsgeografi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 20

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005 Summary in Norwegian Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 Sammendrag på norsk SAMMENDRAG Det har skjedd

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Årsrapport til IEH 2006. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS

Årsrapport til IEH 2006. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS Årsrapport til IEH 2006 1. Bedriftens navn Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS 2. Bedriftens bransje(r) (Dagligvare, sport, sko, tekstil, kaffe mv) 3. Omsetning i Norge 4. Omsetning totalt 5. Hvis

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Årsrapport til IEH 2005. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S

Årsrapport til IEH 2005. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S Årsrapport til IEH 2005 1. Bedriftens navn Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S 2. Bedriftens bransje(r) (Dagligvare, sport, sko, tekstil, kaffe mv) 3. Omsetning i Norge 4. Omsetning totalt 5. Hvis

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Hvilke land gjelder Fairtrade og hvilke produkter gjelder dette:

Hvilke land gjelder Fairtrade og hvilke produkter gjelder dette: FAIRTRADENATHALIA HYLL, Februar 2010 Fairtrade: Fairtrade er en internasjonal avtale som skal gi en riktig og rettferdig handel mellom plantasjer og bønder i u-land og firmaer som fører inn varer fra utlandet

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før.

Møbelimporten siste D år. Møbelimporten på vei opp igjen. Import av møbler og deler Dl møbler. Prosentvis endring i forhold Dl året før. Møbelimporten i 2010 og 1. kvartal 2011 Møbelimporten på vei opp igjen Møbelimporten er i ferd med å ta seg opp igjen etter finanskrisen. I 2010 økte importen med 3,1 prosent og i 1. kvartal i år gikk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene Chr. Anton Smedshaug Disposisjon Bakgrunnen for fallende priser 1865-2005 Den nye kampen om ressursene Utfordringene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Teak Fakta og Myter Teak Fakta og Myter Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Hogstmengde, metoder, dimensjoner, kvalitet etc. Fokus på Burma og Indonesia Teak Markedet world-wide

Detaljer

1 Møbelimporten 2012

1 Møbelimporten 2012 1 Møbelimporten 2012 2 3 Økt møbelimport - Den sterke importveksten av kjøkkenmøbler fortsetter. Importen av møbler og deler til møbler steg med 9,3 prosent i verdi (til 12 219 millioner kroner) fra 2011

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland Globalhistorisk atlas Eivind Heldaas Seland 38 globalhistorisk atlas Gresk og fønikisk bydannelse og ekspansjon Vognføreren fra Delfi, 474 før vår tidsregning. De greske byene rundt Middelhavet og Svartehavet

Detaljer

Familiejordbruk og samfunn. Chr. Anton Smedshaug, AgriAnalyse

Familiejordbruk og samfunn. Chr. Anton Smedshaug, AgriAnalyse Familiejordbruk og samfunn Chr. Anton Smedshaug, AgriAnalyse 200 år siden grunnloven Jubileumsåret! 200 130 år siden parlamentarismen grunnloven 100 år siden utbruddet av første verdenskrig 75 år siden

Detaljer

BNP per innbygger i 1990 US dollar

BNP per innbygger i 1990 US dollar BNP per innbygger i 199 US dollar 35 3 25 2 15 1 182 187 191 195 199 26 5 Norge Sverige Tyskland Storbritannia Frankrike Japan 1,6 1,4 1,2 1,8,6 Norge Sverige Tyskland Storbritannia Frankrike Japan,4,2

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

VELG FRANSK! FRANSK ER GØY!

VELG FRANSK! FRANSK ER GØY! VELG FRANSK! FRANSK ER GØY! FRANSK FOR FREMTIDEN! Fransk er nummer 2 i verden (etter engelsk) som fremmedspråk. Nr. 2 i EU som morsmål og fremmedspråk. 77 land i verden er medlem av frankofonien; 32 har

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør Norge handler mest med Vest-Europa Store deler av Norges utenrikshandel er rettet mot EU og søkerlandene: All gassen, mesteparten av råoljen og halvparten av fisken går til dette markedet. Vi henter dessuten

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer