KS Folkevalgtprogram Gausdal kommunestyre 14. og 15. oktober 2015 Prosessleder regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

Transkript

1 KS Folkevalgtprogram Gausdal kommunestyre 14. og 15. oktober 2015 Prosessleder regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

2

3 Programmet for kommunen

4 KS kommunesektorens organisasjon

5 Visjon for KS En selvstendig og nyskapende Kommunesektor Oppdraget er å sikre kommunesektoren best mulige rammebetingelser og fremme sektoren som inngangsport til velferdssamfunnet.

6 En omfattende virksomhet 19 fylkeskommuner 428 kommuner 500 bedrifter som har ansatte (184 mrd kroner) folkevalgte 450 milliarder kroner (totalt) - og fem millioner innbyggere som får gode tjenester.

7 Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon Daglig drift Utviklingspartner

8 Døtre:

9 KS er ikke: et tilsyn som passer på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som instruerer medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene de kommunale profesjonsgruppenes organisasjon

10 KS Hedmark / Oppland Martin Skramstad Liv Kaatorp Siv Iren Storsveen Christina H. Klausen Sten Celius Jane C Bjerke Bergh Astrid Tomter Trond Lesjø

11 Forventninger til dagene? Presentasjon av deltagerne Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre (6 min) Presenter din kollega for hele kommunestyret (1 min)

12 Det er dette det handler om

13 Hva vil dere med Gausdal kommune de neste fire åra? slagord; «Sammen får vi det til» Kommuneplanens samfunnsdel 2014 Hva vil dere oppnå??

14 En selvstendig og nyskapende kommunesektor

15 DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og kommunesektoren

16

17 Godt lokaldemokrati med høy tillit har vi når innbyggerne kjenner seg godt representerte, de folkevalgte setter dagsorden, styrer ressursbruken og er ombud for innbyggerne, og.. kommunen leverer det som er lovet.

18 KS LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSE Hvordan står det til i din kommune?

19

20 Noen utfordringssignaler fra folkevalgte Er det gode muligheter for å styre interkommunalt samarbeid og kommunale selskaper? Går arbeidet i kommunens politiske organer for tregt? Står godtgjørelsen i forhold til arbeidsinnsatsen? Legger administrasjonen for mange føringer? Er det lett nok å få innsyn i den kommunale virksomheten? Fungerer de folkevalgtes kontroll med administrasjonens iverksetting av vedtak tilfredsstillende?

21 Nesten alle måter å organisere på fungerer i (fylkes)kommuner med høy grad av tillit SPESIELT VIKTIGE Intern kultur preget av tillit og åpenhet Åpenhet, innsyn og inkludering Ordførerens rolle er viktig Tydelige ansvarslinjer og god rolleavklaring Delegeringsreglementet! Informasjonstiltak forutsetning for Delegering og målstyring Tiltak for borgernærhet Innsyn gir tillit og nødvendig for å holde de styrende ansvarlige IKKE ENTYDIG PÅ TVERS AV KOMMUNENE Politisk styringsmodell Delegering til politiske utvalg og til administrasjon Målstyring Interkommunalt samarbeid Møteledelse Kanaler for innbyggerdeltakelse Møteledelse

22 Kommunen og fylkeskommunens oppgaver Demokratisk aktør Tjenesteyter Samfunnsutvikler Myndighetsutøver I tillegg er kommunene og fylkeskommunene store arbeidsgivere.

23 Hvorfor har kommuner lykkes? God lokalkunnskap Lokal tilpasning i tråd med behov og forventninger Tilgjengelig og mulig å kontrollere Dialog med innbyggerne

24 «Frihet til lokal tilpasning er en forutsetning for likeverd. Kommunens evne til å tilpasse tjenestene til lokale, varierende og økende behov er påfallende og synes sterkt undervurdert.» «Frihet til likeverd», Telemarksforskning. Rapport 281, 2011.

25 Det lokale selvstyret Frihet Demokrati Effektivitet Foto: Stortingsarkivet/Odd Harald Kvammen

26 Staten og kommunesektoren Tre prinsipper: Generalistkommuneprinsippet Rammestyring Det finansielle ansvarsprinsippet Hvordan styrer staten? Juridiske - Økonomiske - Pedagogiske virkemidler

27 Det er viktig at du som folkevalgt er klar over at veiledere ikke er juridisk bindende, men gir råd og anbefalinger.

28 Staten og kommunesektoren Nasjonale hensyn som kan begrense selvstyret: rettssikkerhet likhet og likeverd liv og helse overordnet økonomisk styring effektiv og samordnet bruk av offentlige ressurser samfunnssikkerhet bærekraftig utvikling hensynet til urfolk og nasjonale minoriteter

29 Kommunen er under press fra mange hold

30 Det lokalpolitiske mulighetsrommet Lov Forskrifter Avtaleverk Rundskriv Administrative reglementer/vedtak Enhetsleders fullmakter Mine muligheter som lokalpolitiker

31 Det lokalpolitiske mulighetsrommet Lov Forskrifter Avtaleverk Reglementer Administrative reglementer/vedtak Mine muligheter som lokalpolitiker Enhetsleders fullmakter

32 Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Gausdal? Rom for forbedringer?

33 Folkevalgt lederskap

34 DELKAPITLER Du skal representere innbyggerne Du har en styringsrolle Du har en folkevalgt lederrolle Du har en arbeidsgiverrolle Du er en del av et folkevalgt lederskap

35 En liten videosnutt: Politisk lederskap

36 «Ledelse er å gå foran»

37 Som folkevalgt har du fire roller representasjonsrollen styringsrollen lederrollen arbeidsgiverrollen

38 Representasjonsrollen Partiet Innbyggerne Enkeltindivider eller grupper

39 Styringsrollen Fatte vedtak Kontrollere

40 Lederrollen Sette dagsorden Finne løsninger på utfordringene Skape aksept for de valgte løsningene Utvikle lokalsamfunnet Fronte

41 Ombudsrolle og lederrolle et dilemma?

42 Arbeidsgiverrollen Utøves av kommunestyret eller fylkestinget som kollegialt organ Lokal arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverstrategi

43 «Det er ingen som vinner valget på en god arbeidsgiverpolitikk. Men det er det som er viktig for å få kommunen til å fungere.» (xx ordfører, fra boken Kommunal sektor bedre enn sitt rykte?)

44 75-80 % av kommunenes budsjett går til lønnsutgifter kommunens største investering er i medarbeiderne!

45 Du er arbeidsgiver sammen med kommunestyret Hva innebærer dette? Du kan gi retning på arbeidsgiverpolitikken Du skal følge opp på status og resultater av arbeidsgiverpolitikken (forskjellig hvordan og hvor ofte fra kommune til kommune) Du skal leve opp til kommunens verdisett Når du uttaler deg som politiker om medarbeider (-grupper) i kommunen må du gjøre deg bevisst at du også har en rolle som arbeidsgiver

46 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Et dokument som... Utgjør et felles verdigrunnlag for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte Synliggjør arbeidsgivers mål og prioriteringer Synliggjør hvilke lederegenskaper organisasjonen verdsetter Kan legge til rette for innovasjon og nyskaping Kan bidra til et godt omdømme som arbeidsgiver

47

48 Folkevalgt lederskap Individuelt Kollektivt

49 Til diskusjon Hvordan sikre at hele kommunestyret blir en del av det folkevalgte lederskapet? Hvordan balansere ombudsrollen og styringsrollen?

50 TIL DISKUSJON OG REFLEKSJON Mange folkevalgte føler at de er en del av et B-lag. A-laget, som gjerne er formannskapet eller fylkesutvalget, tar hele lederskapet. Hvordan kan dere tilrettelegge slik at hele kommunestyret eller fylkestinget blir en del av det folkevalgte lederskapet? Hvilke utfordringer står lokalsamfunnet overfor som det er viktig at dere setter på dagsordenen? På hvilken måte kan dere involvere innbyggerne i arbeidet med å finne løsningene på utfordringene? Administrasjonen er kommunestyret og fylkestingets faglige ressurs. Hvordan samspille godt med dem i arbeidet med å definere utfordringene og finne løsningene? Hvordan kan du som folkevalgt bidra til å skape «en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard»? Bør det stilles strengere etiske krav til folkevalgte enn til personer som er ansatt i privat sektor? Bør det stilles samme etiske krav til folkevalgte som til ansatte i kommunen? Hvilke etiske utfordringer og dilemmaer kan oppstå i rollen som folkevalgt?

51 Ja de pænga..

52 Fra staten Fra innb Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd 15% 5% I tillegg: Momskompensasjon(4%)

53 Skattenivå norske kommuner 2014 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 128,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2014 (kr per innbygger) Pst av landsgjennomsnitt Antall 55 til 75 % til 80 % til 90 % til 100% til 110 % 30 Over 110 % 35

54 Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C

55 Skatteinngang januar august Skatt og skatteutjevning i pst av landsgjennomsnittet pr innbygger (januar-august 2015) 130,0 % 120,0 % Skatt januar-august 2015 Skatt etter utjevning 110,0 % 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Oppland

56 Kommunebudsjettet (og regnskapet) består av Driftsbudsjett 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Anvendelsen (bruken) av midler som er nevnt i punkt 1 og Det inngår også avskrivninger uten resultateffekt Investeringsbudsjettet 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Tidligere avsatte innbetalinger. 5. Rammer for utlån, forskuttering og tiltak av investeringsmessig karakter dekkes inn ved inntekter som nevnt under punkt 1-4. Driftsmidler kan overføres til investeringsregnskapet, men ikke motsatt

57 Inntektssystemet for kommunene Fordeling av frie inntekter Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

58 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Innbyggere per Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Normert utgiftsbehov i 2015: kr ,- per innbygger (238,9 mrd. kroner) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Kommune A Kommune B Utregning for Gausdal kommune: Kostnadsindeks 1,0450 Tillegg: 1,0450*kr kr = kr 2.090

59 Kroner per innbygger Tjenester innenfor inntektssystemet - Ressursbruk innenfor sammenlignet med landsgjennomsnitt korrigert for utgiftsbehov (kr per innb) LILLEHAMMER ØYER GAUSDAL