Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING"

Transkript

1 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Ytterhanske Punksjonssted Væske skaper indikeringsfelt Innerhanske Hånd Hurtighet, størrelse og synlighet av hanskeperforasjon gjør et indikatorsystem sikkert! Hurtighet jo raskere en perforasjon oppdages, desto raskere kan man reagere. Størrelse jo større perforasjonsindikasjonen er, desto større er sjansen for at du eller en kollega oppdager problemet. Synlighet jo mer synlig perforasjonsindikasjonen er, desto større sjanse er det for at man kan reagere på riktig måte.

2 2 Sikre hender Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Telefon: Faks: Web: Ansvarlig utgiver: Danmark: Michael Amundsen Finland: Mervi Vepsäläinen Norge: Per Simonsen Sverige: Fredrik Wallefors Redaktør: Ann Folin Mail: Redaksjonskomité: Karin Mattsson Ann Folin Bobbo Hedlom Anne Peuraniemi Hanne Martinsen Per-Olof Olsson Susanne Kjällqvist Tone Hustad Produksjon og trykk: Zetterqvist Tryckeri, Västra Frölunda, Sverige Web: Kjære leser! Her kommer årets første nummer av Sikre hender. Som vanlig tar vi opp flere ulike temaer, og i dette nummeret vil vi spesielt fremheve to artikler med tanke på alle spørsmål og uklarheter som sirkulerer om disse emnene. Den ene artikkelen tar for seg doble hansker med fargeindikasjon, den andre forklarer begrepet AQL (akseptabelt kvalitetsnivå). Hva gjør et indikasjonssystem sikkert? Det er mange ulike aspekter å ta hensyn til når man skal utvikle en operasjonshanske som skal varsle, eller som vi pleier å si, indikere, når det går hull på den. Når det gjelder valg av farge, må man ha kunnskap om hvordan øyet oppfatter ulike farger og kombinasjoner av farger som gir best mulig kontrast. For at fargeindikasjonen skal fungere effektivt er det også svært viktig at de to hanskene er i nær kontakt med hverandre. Viktigheten av størrelsen på fargeindikasjonen, hvor synlig/tydelig den er og at den aktiveres raskt vil bli omtalt i denne artikkelen. Hvordan kan risikoen for at det allerede er hull i operasjonshanskene før de tas ut av pakningen, reduseres? AQL står for Acceptable Quality Limit, (akseptabelt kvalitetsnivå), og er en kvalitetssikringsmetode/et kvalitetssikringsbegrep som angir det akseptable nivået av hull i hansker det er lov å CE-merke og selge. Europeiske tilsynsmyndigheter angir AQL for hull i operasjonshansker ved hjelp av EN- (europeisk standard) og ISO-standarder (den internasjonale standardiseringsorganisasjonen) som fastsetter krav til akseptabelt nivå for punkterte undersøkelses- og operasjonshansker. Den europeiske standarden som styrer dette, er EN ( Krav og testing av hullforekomst ). I denne artikkelen diskuteres det blant annet hvordan AQL fastsettes, og hvordan man kan minimere risikoen for å bruke en operasjonshanske det allerede er hull i. God lesing! Innhold Side Fargeindikasjon ved hull i operasjonshansker det essensielle 3 Akseptabelt kvalitetsnivå (AQL) for operasjonshansker Når ingenting likevel er noe! 6 Pasient- og personellsikkerhet ved robotkirurgi 9 Visste du at det er kommet et nytt EU-direktiv om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i helsesektoren? 13 Verden er smittet! 14 Karin Ann Bobbo Anne Hanne Per-Olof Susanne Tone

3 Fargeindikasjon ved hull i operasjonshansker det essensielle 3 Av Nigel Braithwaite, RGN, RNT Hvorfor er hull i operasjonshansker et viktig tema? En rekke kirurger betegner faget sitt som en risikosport. Det er det også. Kirurger lager snitt eller andre åpninger som gjør at de kan arbeide inne i pasientens kropp. Da er det ikke til å unngå at man utsettes for infeksjonsrisiko. Kirurger, assistentene deres og annet kvalifisert helsepersonell, for eksempel operasjonssykepleiere, gjør det de kan for å redusere denne risikoen til et minimum de vasker seg grundig, bruker sterile instrumenter, duker, operasjonsfrakker, ren luft, hodeplagg, munnbind, spesialtøy osv. Og det aller viktigste de bruker hansker. Det er for å beskytte pasienten mot infeksjoner, men også for å beskytte seg selv mot pasienten. Pasienten kan nemlig være smittet av potensielt farlige blodbårne virus, og helsepersonellet trenger derfor også beskyttelse. Alle pasienter utgjør en potensiell høy risiko. I en kirurgisk prosedyre kan en medarbeider bli utsatt for såkalte stikkskader som gjør at vedkommende eksponeres for blod og kroppsvæsker og dermed blodbårne smittestoffer. Slike skader for eksempel hull i operasjonshanskene oppdages ikke alltid, noe som betyr at det ikke er mulig å for eksempel bytte hansker eller initiere profylakse etter eksponeringen. En medarbeider kan ofte få en stikkskade som beskrevet over, og ikke være klar over det. I 1993/1994 utviklet Biogel derfor en revolusjon innen operasjonshansker da de patenterte systemene Reveal og Indicator ble lansert. En kontinuerlig utvikling innen fargeteknologi har gjort at brukerne varsles enda raskere og mer effektivt hvis det går hull på hanskene. Denne ekspertisen innen fargeforskning er det nyeste innen effektive indikatorhanskesystemer, og brukes til å redusere risikoen for hanskebrukerne i forbindelse med kirurgi. Ses tydelig Et effektivt indikatorhanskesystem bør bestå av en farget innerhanske kombinert med en kompatibel ytterhanske. Overflaten på innerhansken er spesialbehandlet slik at ytterhansken er lett å ta på. Innerhansken fremstilles ved hjelp av fargefysikk på en måte som gjør at det menneskelige øyets følsomhet maksimeres. Hvis det går hull på ytterhansken under bruk, kommer væske som trenger inn gjennom hullet i ytterhansken, Indikatorsystem i kontakt med innerhanskens overflate. Deretter skjer det en forandring i luftrommet mellom de to hanskelagene, noe som fører til at ytterhanskens og innerhanskens overflate kommer i kontakt med hverandre. En veldesignet og vitenskapelig utviklet ytterhanske må være spesialfremstilt, slik at innerhanskens farge ikke vises under normale forhold, men vises tydelig hvis det går hull på ytterhansken. Rask indikasjon Når det har gått hull på hansken, er det viktig at alle kan se indikasjonen raskt, slik at en kan reagere på riktig måte og det er spesielt viktig at man reagerer raskt. Stort indikasjonsområde hvem ser hullet? Kirurgen konsentrerer seg om pasienten, operasjonsstedet og instrumentene. Han eller hun er kanskje ikke den første som oppdager at hansken er perforert det kan like gjerne være assistenten eller operasjonssykepleieren som ser dette først. Kirurgen kan imidlertid selvfølgelig også oppdage dette selv. Men tenk over dette et øyeblikk. Jo raskere hullet oppdages og jo tydeligere det vises og på

4 4 +L +b +a -a -b -L Illustrasjon av CIE L*a*b* fargemodell 2 Jim Nobbs avstand betyr det både størrelse og kontrast desto raskere kan hansken byttes ut med en ny og intakt, noe som gir best mulig beskyttelse av både brukeren og pasienten. Farger Et ultimativt indikasjonssystem for hull i operasjonshansker krever en forståelse av både fargefysikk og hvordan denne vitenskapen har bidratt til utviklingen av et effektivt indikasjonssystem. Det må derfor ikke bare tas hensyn til hvordan øyet oppfatter fargen, man må vite hvordan ytelsesnivåene kan endres mens hansken er i bruk under et inngrep. Dette krever at forskningen tar hensyn til ytelsen både når hansken er i kontakt med vann og med blod. Definisjon og profilering av farge Fargeoppfattelsesmodellen L.A.B. er en modell som viser omtrent hvordan det menneskelige øyet oppfatter farger. Med det blotte øye kan man se sju forskjellige farger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Svart er fravær av farge, og hvitt består av alle disse fargene 1. CIE L*a*b* fargemodell er en av fargestandardene som brukes i tekstilindustrien 2. CIE, Den internasjonale kommisjonen for belysning, har funnet ut at hver farge som oppfattes av øyet, kan defineres ved tre sett av verdier:. L* angir lyshet (luminans) som en verdi mellom svart og hvitt a* og b* er fargekoordinatene som angir fargeretningene: + a* er i retning av rødt a* er i retning av grønt + b* er i retning av gult b* er i retning av blått Mölnlycke Health Care har brukt denne modellen til å utvikle en hanske som gjør det enkelt å oppdage hull så raskt som mulig. Professor Jim Nobbs, Department of Colour and Polymer Chemstry, University of Leeds, Storbritannia Ved hjelp av L*a*b*-systemet kan vi finne forskjellen mellom en farge og kontrastområdet som omgir den. Dette har fått et navn ( delta E ), og det gir et mål på hvor enkelt en farge kan ses med det menneskelige øyet. For å sikre at det menneskelige øyet varsles så raskt som mulig om hull i en hanske med fargeindikasjon, må vi først velge en farge som øyet er mest mulig følsomt for. Dette er det første skrittet mot et perfekt perforasjonsindikasjonssystem. For at øyet skal oppfatte en fargeendring må fargen være i kontrast til omgivelsene. Forskning som er utført både i Mölnlycke Health Care og på University of Leeds, har vist hvor viktig kontrast eller delta E-farge er for at brukerne skal kunne se perforasjonsindikasjonen tydelig, slik at de kan reagere med det samme. Denne kontrasten må kunne ses tydelig når hansken er i kontakt med kroppsvæsker og blod. Kontrasten i fargeindikasjonen må bli enda større i forbindelse med blod. Hanskemateriale Når det har gått hull på en ytterhanske, er det viktig at innerhansken er i kontakt med væske (på den ytre overflaten) for å kunne gi en effektiv perforasjonsindikasjon. I motsetning til naturgummilateks avviser syntetiske hanskematerialer (syntetiske elastomerer) vannbaserte væsker, inkludert blod, noe som vanskeliggjør perforasjonsindikasjonen. For å omgå dette problemet har Mölnlycke Health Care utviklet en ny patentanmeldt teknologi. Denne teknologien endrer overflateegenskapene til de syntetiske

5 hanskene på en slik måte at indikasjonsnivået kan sammenlignes med det som ses med indikasjonssystemet for naturgummilateks. Derfor bør man alltid bytte til den anbefalte ytterhansken for indikasjonssystemene når det går hull på en hanske. Indikatorhansker fås i naturgummilateks, polyisopren (PI) og polykloropren (neopren). Størrelser For at fargeindikasjonssystemet skal fungere effektivt er det svært viktig at de to hanskene er i tett kontakt med hverandre. Den fargede innerhansken er derfor alltid ½ størrelse større enn brukerens normale hanskestørrelse, mens ytterhansken skal ha den vanlige størrelsen. Derfor er det også svært viktig alltid å bytte til den anbefalte ytterhansken. reduce surgical cross-infection 3, viste åtte forsøk med indikatorhansker (fargede latekshansker brukt under latekshansker for raskere å varsle operasjonsteamet om hull) at det ble oppdaget signifikant færre hull med standard doble hansker (21 %) enn med indikatorhansker (77 %) 3. Med den økte risikoen for smitteoverføring fra pasienter til helsepersonell 4,5,6 er det i dag svært viktig å beskytte seg selv. Enkeltstående studier har vist at ved bruk av doble hansker med et godt perforasjonsindikasjonssystem oppdages opptil 97 % av hullene 7. Farger er en vitenskap. Effektive indikatorhansker reduserer risikoen ved at brukeren varsles om hull raskt og effektivt både ved bruk av lateks og syntetiske materialer. Ikke alle indikerende hansker er like. 5 Hva er det som gjør et indikasjonssystem sikkert? Hurtighet jo raskere en perforasjon oppdages, desto raskere kan man reagere. Størrelse jo større perforasjonsindikasjonen er, desto større er sjansen for at du eller en kollega oppdager problemet. Synlighet jo mer synlig perforasjonsindikasjonen er, desto større sjanse er det for at man kan reagere på riktig måte. I den siste Cochrane-rapporten, Double gloving to Punksjonssted Ytterhanske Innerhanske Hånd Indikatorsystem Væske skaper indikeringsfelt Nigel Braithwaite Om forfatteren Nigel Braithwaite er International Biogel Product Manager (Europa, Midtøsten og Afrika) i Mölnlycke Health Care. Før det var han teamleder ved operasjonsstuene ved Royal Orthopaedic Hospital i Birmingham (England), der han var leder for en operasjonsstue og spesialiserte seg i leddproteser og spinalkirurgi. Han var involvert i utviklingen av Birmingham Hip Resurfacing-protesene og har deltatt i en rekke forskningsprosjekter og avanserte studieforløp. Siden han ble utdannet sykepleier (RGN) i 1988, har Nigel opprettholdt og utviklet sin interesse for og ekspertise innen infeksjonskontroll, vevslevedyktighet og ortopedisk kirurgi. Referanser: Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews Issue 3.Art. No.:CD DOI: / CD pub2. Review content assessed as up-to-date: 28 July WHO report on the global AIDS epidemic; UN AIDS (2008) page Hepatitis B Foundation 6. Arizona department of health services 7. Wigmore SJ, Rainey. Use of coloured undergloves to detect glove puncture. British J Surg.1994;81:1480

6 6 Vanntest lik standarden EN 455 del 1 Akseptabelt kvalitetsnivå (aql) for operasjonshansker Når ingenting likevel er noe! Av Milt Hinsch, BS, MS. Technical Services Director Mölnlycke Health Care En nylig studie av Misteli et al har vist at det er en sammenheng mellom hull i operasjonshansker og infeksjoner på operasjonsstedet. Studien konkluderte med at uten antimikrobiell profylakse under operasjonen gir hull i operasjonshansker økt risiko for infeksjon på operasjonsstedet. 1 Hull i / perforasjon av operasjonshansker Et produksjonshull er en eksisterende hanskeperforasjon. Hull i operasjonshansker er et viktig tema operasjonshansker bidrar nemlig til å beskytte både leger og sykepleiere mot blodbårne smittestoffer. Men selv de beste operasjonshanskene gir liten beskyttelse mot blodbårne smittestoffer hvis det er hull i dem. Intakte operasjonshansker bidrar også til å beskytte pasienten mot hanskevæske (svette som samler seg på innsiden av den) og mot direkte kontakt med den ikkesterile huden til dem i operasjonsteamet. Denne barrierebeskyttelsen bidrar til å beskytte kirurger, assistenter, operasjonssykepleiere og pasienter mot eksponering og potensielle infeksjoner. Hull i operasjonshansker kan skyldes kutt eller punktering som har oppstått under inngrepet, eller eksisterende produksjonshull. Uansett om hullene kan ses med det blotte øye eller ikke, kan de føre til mangelfull barrierebeskyttelse. Operasjonsteamet kan redusere risikoen for perforasjoner under inngrepet ved å bruke doble hansker, skifte hansker hver time og sørge for at de sitter godt. 2 Men hvordan kan man redusere muligheten for at det allerede er hull i operasjonshanskene ( produksjonshull )? Vel, helsepersonell som er i risikogruppen for at hanskebarrieren svikter, bør diskutere AQL for hull med produsenten av operasjonshanskene de bruker. Vanntest lik standarden EN 455 del 1

7 AQL AQL er ikke en medisinsk term, men den kan ha betydning for utfallet av medisinske prosedyrer. AQL står for Acceptable Quality Limit 3 (akseptabelt kvalitetsnivå) og er en kvalitetssikringsmetode som definerer det akseptable nivået av defekter i et produkt, for eksempel hull i hansker. I tillegg inneholder AQL-metoden statistiske diagrammer som fastsetter stikkprøvestørrelsen som skal testes, og grenser for bestått / ikke bestått. 4 AQL er som en fartsgrense den definerer maksimalt akseptabelt antall hull som ikke må overskrides. Europeiske reguleringsmyndigheter har fastsatt akseptable kvalitetsnivåer for hull i operasjonshansker via standardene EN (European Norm) og ISO (International Organization for Standardization) som definerer krav for akseptable nivåer av hull i medisinske hansker (til undersøkelser og kirurgiske inngrep). Standarden EN 455-1:2002 (Specification for Freedom from Holes) krever at det akseptable kvalitetsnivået for operasjonshansker med hull ikke overstiger 1,5.fn Dette betyr at antall operasjonshansker som fremstilles med ett eller flere hull, må være maks. 1,5 % av hvert produksjonsparti. Hvordan fastsettes AQL? Et produksjonsparti består av hansker som er fremstilt på samme produksjonslinje(r) ved hjelp av samme produksjonsteknikk, materiale, kontroller og design. Ved bruk av de statistiske tabellene i ISO :1999 (se tabell 1 og 2 i eksempelet) som angir hvor mange stikkprøver som er nødvendig, tas det stikkprøver av hvert produksjonsparti (alle fremstilte hansker). Stikkprøvene testes med vann for å påvise hull, og antall tillatte hull fastsettes ved hjelp av de statistiske tabellene. Tabellene inneholder også informasjon om antall hanskefeil som bestemmer om partiet består eller ikke består testen. Vanntesten går ut på at stikkprøvene (fra partiet) fylles med 1000 ml romtemperert vann og kontrolleres for vannlekkasjer etter 2 minutter. Vanntesten er en såkalt destruktiv test, og stikkprøvene destrueres derfor etter testingen. Eksempel på AQL Standarden EN 455-1:2002 (Specification for Freedom from Holes) krever: generelt kontrollnivå 1 kodebokstav L for stikkprøvestørrelse en AQL på 1,5 I dette eksempelet har man tatt utgangspunkt i en partistørrelse på hansker og valgt en AQL på 1,5. I diagrammet nedenfor ser man i den første kolonnen (Lot size) at en partistørrelse på ligger på mellom og Den aktuelle raden for partistørrelse og kolonne I under kolonnen General Inspection Levels krysser hverandre ved bokstaven L kodebokstaven for stikkprøvestørrelsen. Tabell 1 Kodebokstaver for stikkprøvestørrelse (ISO ) Bruk diagrammet nedenfor, gå til bokstaven L i venstre kolonne og deretter til skjæringspunktet for AQL-kolonnen på 1,5. Ved dette skjæringspunktet angir diagrammet stikkprøvestørrelsen (200) og bestått / ikke bestått nivå (7/8) Table 1 Simple size code letters ISO ISO :1999(E)

8 ISO ISO :1999(E) 81 Sikre hender nr1, Table 2 Single sampling plans for normal inspection (Auxiliary master table) = Use the first sampling below the arrow. If sample size equals, or exceeds, lot size, carry out 100% inspection. = Use the first sampling plan above the arrow. Ac = Acceptance number Re = Rejection number Tabell 2 Enkle stikkprøveplaner for normal kontroll ISO Tabell 2 angir at en stikkprøvestørrelse på 200 hansker skal testes (andre kolonne fra venstre), og at partiet aksepteres med opptil 7 hansker med feil, og ikke aksepteres hvis 8 hansker har feil (tallene i skjæringspunktet mellom raden L og kolonnen 1,5 under AQL). Selv om produsenter av operasjonshansker ikke må OVERSKRIDE det nåværende AQL for hull på 1,5, kan de hevde at de har en AQL som er LAVERE enn 1,5. I dag hevder noen produsenter av operasjonshansker at de har en AQL for hull på 1,0, mens andre har et enda lavere nivå. En produsent av operasjonshansker som hevder at de har en AQL for hull på 0,65, hevder at høyst 0,65 % av operasjonshanskene deres (som en prosent av hvert produksjonsparti) har hull mindre enn halvparten av det som anses som akseptabelt i standarden EN 455-1:2002 (Specification for Freedom from Holes) 5. AQL og prosessgjennomsnitt AQL er den maksimale grensen for hvor mange hull som aksepteres. Hvis et parti har en høyere AQL, vil det ikke bli frigitt for salg, og hanskene må derfor kasseres. Dette er selvfølgelig noe alle produsenter ønsker å unngå, da det innebærer store kostnader. Gjennomsnittlig antall hull (prosessgjennomsnitt) må derfor være lavere for å unngå risikoen for at et individuelt parti ikke består det produsenten hevder er et akseptabelt kvalitetsnivå. Prosessgjennomsnittet for hull i operasjonshansker er gjennomsnittsfrekvensen av hull som finnes i alle partiene i en periode. Dette bestemmes ved å ta stikkprøver fra hvert parti og regne ut gjennomsnittlig feilprosent. Minst én produsent av operasjonshansker hevder at de har et vanlig prosessgjennomsnitt på under 0,20 %. Dette betyr at risikoen for å støte på en operasjonshanske det allerede er hull i, er redusert sju ganger sammenlignet med det akseptable nivået på 1,5 som er fastsatt av EN-standardens AQL. Kostnader kontra sikkerhet Som med de fleste produkter koster det litt mer å produsere operasjonshansker av høyere kvalitet, og de som ønsker seg de billigste operasjonshanskene, kan være villige til å ofre noe av sikkerheten for prisen. Men hvis man tenker på kostnadene forbundet med infeksjoner (hos pasienten og operasjonsteamet) og eventuelle konsekvenser dette får for blant annet operasjonsteamet, vil det nok være lurt å betale litt mer for å få en forsikring om færre hull i operasjonshanskene. Så når det gjelder AQL, kan ingenting likevel være noe! Referanser: 1 1. Misteli H, Weger WP, Reck S, Rosenthal R, Zwahlen M, Fueglistaler P, Bolli MK, Oertli D, Widmer AF, Marti WR. Surgical Glove Perforation and the Risk of Surgical Site Infection. Archives of Surgery: Vol 144 (No. 6), June 2009; pp Misteli H, Weger WP, Reck S, Rosenthal R, Zwahlen M, Fueglistaler P, Bolli MK, Oertli D, Widmer AF, Marti WR. Surgical Glove Perforation and the Risk of Surgical Site Infection. Archives of Surgery: Vol. 144 (No. 6), June 2009; pp SGS. Acceptable Quality Limit (AQL). ANSI/ASQC Standard Sampling Plan. Z From Internet 06 Oct ISO International Standard :1999. Sampling procedures for inspection by attributes. Sampling schemes indexed by acceptance quality limit (AQL) for lot-by-lot inspection. Part 1: Ref. No. ISO :1999/Cor. 1:2001(E) EN Medical gloves for single use - Part 1:Requirements and testing for freedom from holes. August 2002.

9 Oppsummering av to presentasjoner som ble holdt på Nordic Nurses Education Symposium i Manchester, England, 2. oktober Av Ian Mason (PhD, Occupational Health, og medisinsk forfatter) Pasient- og personellsikkerhet ved robotkirurgi Nevn ordet robotkirurgi, og mange mennesker ser for seg en androide med skalpell som glir sakte rundt på en operasjonsstue. Ordet er misvisende. Roboten kan nemlig ikke operere selv, men må styres av en kirurg av kjøtt og blod som fjernstyrer minimalt invasive kirurgiske instrumenter. Robotkirurgi blir imidlertid mer og mer populært, og et økende antall robotsystemer installeres på sykehus i en rekke land. Hvordan disse systemene fungerer og fordelene og begrensningene ved dem ble forklart på Nordic Nurses Symposium av Christina Etén Bergqvist, en av de få operasjonssykepleierne i Skandinavia som har spesialisert seg på robotkirurgi. Systemet som hun er med på å styre, er utformet for å gjøre komplekse kirurgiske inngrep lettere ved hjelp av en minimalt invasiv tilnærming. Kirurgen, som sitter ved en konsoll litt unna pasienten, ser på et 3D-bilde av operasjonsfeltet mens han/hun opererer i sanntid gjennom små snitt og ved bruk av elektromekanisk forbedrede mikroinstrumenter plassert på opptil fire robotarmer, forklarte Christina fra avdelingen for obstetrikk og gynekologi ved Skånes universitetssjukhus i Lund, Sverige. Fordeler Fordelene med dette systemet som egentlig bør kalles robotassistert laparoskopi er mange: Det er svært nyttig for overvektige pasienter, smerter og traumer kan Christina Etén Bergqvist. Robotkirurgi reduseres, det samme kan blodtap, tromboser og infeksjoner. Det kan også føre til at pasienten kommer seg raskere og til kortere sykehusopphold, noe som har økonomiske fordeler. Det er bra for pasienten, bra for sykehuset og bra for samfunnet, sier hun. På Skånes universitetssjukhus, der det utføres totalt kirurgiske inngrep i året, utføres det i dag robotassisterte prosedyrer innen gynekologi, urologi, generell kirurgi, pediatrisk kirurgi, ØNH og thoraxkirurgi. Vi har utført 700 robotassisterte prosedyrer innen gynekologi utenfor USA er vi faktisk den ledende robotklinikken innen gynekologi i verden, noe vi er svært stolte av, fortalte Christine møtedeltakerne. Med robotassistert teknologi tas minimalt invasiv laparoskopisk kirurgi til et nytt nivå istedenfor å bruke en standard 2D-monitor som er plassert over pasienten, sitter kirurgen nå komfortabelt ved en ergonomisk utformet konsoll med et tydelig 3D-bilde som brukes til å manipulere datastyrte instrumenter. Disse instrumentene er leddete, noe som gir dem en bevegelsesfrihet på sju grader og muliggjør mye finere bevegelser enn ved tradisjonell

10 10 Ulemper Ulempene ved robotassisterte systemer er blant annet kostnadene innkjøps- og installasjonskostnadene er høye (over en million dollar for hvert system). Instrumentene er også dyre, de kan bare gjenbrukes ti ganger og må deretter kasseres på grunn av potensiell slitasje på ledningene inne i de bevegelige leddene. En del av Christinas arbeid som operasjonssykepleier er å klargjøre robotsystemet for det kirurgiske inngrepet. Dette innebærer å feste riktige instrumenter til robotarmene og dekke til armene og instrumentene. Hun fortalte symposiet at hun vanligvis bruker enkelthansker når hun klargjør systemet, og deretter går over til å bruke doble hansker (med indikasjonssystem) når hun gjør seg klar til den aktuelle prosedyren. Hun ble spurt om hvorfor hun ikke bruker doble hansker under hele prosedyren (klargjøring av systemet omfatter tross alt håndtering av skarpe instrumenter), og hun innrømmet at hun ikke hadde tenkt på dette. Det er et godt poeng, og jeg tror dette er noe jeg kanskje kommer til å endre på. Jeg vil ta med meg poenget om bruk av doble hansker ved klargjøring av instrumentene hjem, sa hun. Andre deltakere på symposiet sa at de rutinemessig bruker doble hansker når de klargjør skarpe instrumenter preoperativt for å hindre kontaminering av utstyret. Under den faktiske robotassisterte prosedyren kontrollerer operasjonssykepleieren at pasienten er varm, kateterisert og komfortabel, og at ingen deler av maskinens tunge mekaniske armer legger trykk på pasientens lemmer eller torso. Andre sykepleieroppgaver er blant annet utskifting av instrumenter, kontroll og justering av pasientens posisjon og å sikre at omgivelsene er sterile når dette er mulig. Kirurg ved konsol laparaskopi. Presisjonen til disse bevegelsene og det faktum at de ikke skjelver, kan bidra til å bevare delikate organstrukturer, for eksempel nerver. Det at instrumentene er leddete, betyr at de kan reprodusere hele bevegelsesområdet til hånden til en kirurgi, sa Christina. Godt teamarbeid svært viktig Operasjonsteamet består vanligvis av kirurgen som sitter ved konsollen, den assisterende kirurgen, en operasjonssykepleier, to assistenter og en anestesisykepleier. Kommunikasjon og teamarbeid er svært viktig og det er også svært viktig at det er stille på operasjonsstuen, fordi kirurgen ikke hører like godt inne i konsollen. Når man starter med robotteknologi, må man også være oppmerksom på en annen viktig endring. Nå har man et medlem til i teamet roboten og som operasjonssykepleier må man ta ansvar for både roboten og pasienten, sa hun. De rundt 1500 robotsystemene som i dag brukes på sykehus rundt om i verden, gjør dette til en teknologi med stadig økende bruk. Det er ingen grunn til å være redd for denne nye teknologien. Robotassistert kirurgi kan forbedre og utvide operasjonssykepleierens rolle. Dette er ikke en trussel for oss, men en mulighet til å gå videre mens vi hele tiden har det beste for pasienten i tankene, la hun til. Nysgjerrighet nøkkelen til vellykket sykepleieforskning Professor Judith Tanner vil være kjent for leserne av Sikre hender hun er tross alt medforfatter av en rekke betydningsfulle publikasjoner om infeksjoner på operasjonsstedet, inkludert anerkjente Cochrane-rapporter om bruk av doble hansker for å redusere infeksjoner på operasjonsstedetfn og bruk av antiseptiske midler på hendene for å redusere slike infeksjonerfn. Professor Tanner, som er leder for klinisk sykepleieforskning ved De Montfort University og University Hospitals of Leicester i Storbritannia, fortalte symposiet at hun, helt fra hun startet som operasjonssykepleier, har Judith Tanner

11 vært nysgjerrig på å finne ut hvor effektivt det var det hun gjorde. I Storbritannia, som i andre land, driver man fremdeles med en del praksis med tvilsom effekt innen sykepleien, for eksempel å legge eggehviter på trykksår, eller insistere på at pasientenes senger res opp med alle putevaråpningene vendt vekk fra døren til avdelingen (man tror at denne praksisen stammer fra sykehusteltene under Krimkrigen for å hindre at putene ble fylt med sand som blåste gjennom teltåpningen!). Jeg ønsker rett og slett å vite hva som ligger til grunn for en praksis (evidensgrunnlaget) hvorfor ting gjøres på en spesiell måte, og hvis det ikke finnes noe evidensgrunnlag, hvorfor det da gjøres på den måten, sa hun. kun på GBP Et lignende prosjekt for overvåkning av brystkirurgipasienter fant en frekvens av infeksjoner på operasjonsstedet på 10 % høyere enn forventet for ren kirurgi. Risikofaktorer for infeksjoner på operasjonsstedet var høy BMI, røyking og varigheten av inngrepet. Ekstrakostnaden per infeksjon på operasjonsstedet var GBP Professor Tanner sier at et interessant funn var at gjennomsnittlig antall dager til infeksjonen på operasjonsstedet inntraff, var 13 dager hos pasientene som hadde gjennomgått kolorektale prosedyrer. Hvis du snakker med kirurger, vil de vanligvis si at infeksjonene inntreffer innen tre til seks dager postoperativt, eller overhodet ikke. Dette er helt klart feil. 11 Fortsett å stille spørsmål Professor Tanner forsøker å videreformidle denne nysgjerrigheten til sykepleierne hun underviser, og oppmuntrer dem alltid til å stille spørsmål og involvere seg i forskningsprosjekter. De fleste sykepleiere tror at forskning er elitistisk, ekstremt komplisert og ikke har noe med reell praksis å gjøre. Jeg må derfor jobbe hardt for å tilbakevise disse oppfatningene. Alle forskningsprosjektene vi utfører, er klinisk fokusert og iverksettes vanligvis som følge av problemer eller spørsmål våre sykepleiere møter i sitt daglige virke, sa hun. En av professor Tanners nylige forskningsprosjekter skyldes en mistanke om at den nasjonale overvåkningen av infeksjoner på operasjonsstedet i Storbritannia har undervurdert omfanget av dette problemet, fordi infeksjoner etter utskrivning ikke blir fanget opp av rapporteringssystemene de rapporterte nasjonale tallene for infeksjoner på operasjonsstedet var i området 0,3 % til 8,3 % (avhengig av prosedyren). For å få et mer sammensatt bilde bestemte professor Tanner og hennes kollegaer seg for å følge opp infeksjoner på operasjonsstedet etter kolorektale prosedyrer ved hjelp av et 30 dagers overvåkningsprogram, der pasientene ble intervjuet på telefon og under hjemmebesøk 1. Av de 105 pasientene som oppfylte inklusjonskriteriene og fullførte denne oppfølgingen, utviklet 27 % en infeksjon på operasjonsstedet, 12 av disse ble diagnostisert etter utskrivning. Gjennomsnittlig antall dager til infeksjonen på operasjonsstedet inntraff, var 13. Risikofaktorer Analyser har funnet at kroppsmasseindeksen er den eneste signifikante risikofaktoren. Ekstrakostnadene for å behandle hver infiserte pasient var hele GBP noe som antyder en ekstrakostnad for sykehuset på nesten en million pund for slike infeksjoner assosiert med prosedyren alene. Kostnaden for det fem måneder lange overvåkningsprosjektet for å komme frem til disse dataene, var Fordeler av forskningen Forskningsfunnene ble brukt til å søke om ekstrafinansiering for å forebygge infeksjoner på operasjonsstedet, og til å støtte andre initiativer som utdanning og opplæring av pasienter og ansatte, implementering av en pakke for behandling av infeksjoner på operasjonsstedet og støtte til preoperativ røykeavvenning. Professor Tanner fortalte også at forskningsengasjementet har ført til andre interessante og uventede bieffekter, for eksempel å bli invitert til USA som ekspertvitne i en sak der en kirurg var blitt smittet av hepatitt C etter å ha blitt nektet ekstra hanskebeskyttelse av sykehuset der han arbeidet (saken ble løst ved forlik). Frykten for rettstvister er bare en av mange faktorer i et moderne sykehusmiljø som støtter opp om behovet for evidensbasert praksis. Vi trenger evidensbasert praksis fordi pasientens forventninger øker, det samme gjør det økonomiske presset, tidsbegrensningene, det politiske presset og det kontinuerlige behovet for pålitelig informasjon. Sørge for et evidensgrunnlag Evidensbasert praksis er integrering av den beste tilgjengelige evidensen, klinikerens ekspertise og pasientens verdier og omstendigheter, sa professor Tanner. Hun erkjente imidlertid at det er vanskelig å implementere en evidensbasert praksis, primært på grunn av det store omfanget av tilgjengelig informasjon og mangel på tid til å lese og kritisere den. Det er 1000 nye artikler på Medline hver dag, 3000 nye artikler hver dag og 50 nye randomiserte kontrollerte studier hver dag, sa hun. Dette gjør at initiativer som Cochrane-samarbeidet er svært viktig når det gjelder å hjelpe travle klinikere med å finne frem til best mulig informasjon. Cochrane-samarbeidet ble etablert i 1993 og er et internasjonalt nettverk av personer som hjelper helsepersonell, beslutningstakere og pasienter med å ta velinformerte avgjørelser om menneskelig helse ved å utarbeide, oppdatere og gjøre systematiske Cochrane-rapporter tilgjengelig flere enn 4000 av dem

12 12 er nå blitt publisert elektronisk i Cochrane Library (http:// på sju språk. Et eksempel er professor Tanners Cochrane-rapport om bruk av doble hansker for å redusere kryssinfeksjon ved kirurgiske inngrep. Denne konkluderte med at bruk av doble hansker signifikant reduserer hanskeperforasjoner ved lavrisikoinngrep; at ett par ortopediske hansker er like effektivt som to par standard latekshansker ved lavrisikokirurgi; og at hansker med indikasjonssystem gjør det lettere for brukeren å oppdage hull i hanskene 2. Disse funnene er nå blitt innlemmet i National Guidelines on Prevention of Surgical Site Infection 3 (som anbefaler at brukerne vurderer å bruke to par hansker ved høy risiko for perforasjoner og der konsekvensene av smitteoverføring kan være alvorlige) og bidrar også til å lage behandlingspakker beregnet på å redusere antall infeksjoner på operasjonsstedet. Professor Tanner sa at en pakke for forebygging av infeksjoner på operasjonsstedet som omfatter preoperativ vasking av kroppen, optimal ernæring, oppvarming av pasienten, antibiotikaprofylakse og egnet klargjøring av huden, vil koste rundt GBP 25 per pasient. I hennes sykehusforvaltning vil dette beløpe seg til en ekstra årlig kostnad på GBP 9125 for alle pasienter som gjennomgår kolorektale prosedyrer, og GBP for alle pasienter som gjennomgår brystkirurgi. For at implementeringen av disse behandlingspakkene skal være kostnadseffektive, trenger vi bare å forebygge én infeksjon på operasjonsstedet etter en kolorektal prosedyre, eller ni infeksjoner på operasjonsstedet etter brystkirurgi. Det er det verdt, sa hun. Operasjonsinngrep venstre hofte Referanser: 1 Tanner, J. and Parkinson, H., Double gloving to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 3. Art. No.:CD DOI: / CD pub2. Review content assessed as up-to-date: 28 July Tanner, J., Swarbrook, S., and Stuart, J., Surgical hand antisepsis to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, Tanner J, Khan D, Aplin C, Ball J, Thomas M, Bankart J. Post-discharge surveillance to identify colorectal surgical site infection rates and related costs. J Hosp Infect Jul;72(3): Epub 2009 May Tanner J Parkinson H Double gloving to reduce surgical cross-infection (Cochrane Review). In: The Cochrane Library Issue , Chichester, John Wiley & Sons Ltd. 5 National Institute for Health and Clinical Excellence. Surgical site infection: Prevention and treatment of surgical site infection. NICE clinical guideline 74, NICE 2008

13 13 Visste du at det er kommet et nytt EU-direktiv om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i helsesektoren? Den endelige versjonen av EU-direktivet om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i sykehus og helsesektoren ble publisert 1. juni 2010 i Den europeiske unions tidende 1. Direktivet gjennomfører rammeavtalen som er inngått av HOSPEEM (European Hospital and Healthcare Employers Association) og EPSU (European Federation of Public Service Unions). Målet med det nye direktivet er å oppnå et tryggest muligst arbeidsmiljø for alt helsepersonell og å forebygge skader fra skarpe gjenstander i helsesektoren, inkludert nålestikk. Data fra direktivets høringspapirer anslår at det er cirka 1,2 millioner nålestikkskader i Europa hvert år, og at hver skade innebærer en risiko for overføring av blodbårne infeksjoner. Direktivet fastsetter at helsepersonells eksponering må fjernes ved at følgende tiltak iverksettes ved risiko for skader fra skarpe gjenstander: - spesifisering og implementering av trygge prosedyrer for bruk og kassering av skarpe gjenstander og kontaminert avfall i helsesektoren. - fjerning av den unødvendige bruken av skarpe gjenstander ved å endre praksis og på grunnlag av resultatene av risikovurderinger levere medisinsk utstyr med innebygde sikkerhetsbeskyttelsesmekanismer. Direktivet trådte i kraft 21. juni 2010 og må implementeres i medlemsstatene senest 11. mai Sykehus i EU må iverksette reelle tiltak for å forebygge skader fra skarpe gjenstander, og det er ingen tvil om at bruken av doble hansker er en del av planen. The American College of Surgeons har allerede uttalt at bruk av doble hansker reduserer risikoen for eksponering for pasientens blod med hele 87 prosent når det går hull på ytterhansken 2, og en oppdatert Cochrane-rapport fra 2003 fant at påvisningen av hull ble signifikant økt med indikasjonsteknologi. Dette har lenge vært et problem, men et enkelt et. Det kan vel ikke gå lenge før enkle hansker tilhører fortiden? Länder i den europeiska unionen är markerade med svart Referanser: 1. Nytt direktiv om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i sykehus og helsesektoren RÅDSDIREKTIV 2010/32/EU. Den europeiske unions tidende av 1. juni [ST-58] Statement on sharps safety. Bulletin of the American College of Surgeons Vol.92, No. 10, October Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews Issue 3.Art. No.:CD DOI: / CD pub2. Review content assessed as up-todate: 28 July 2009.

14 14 Verden er smittet! Nordiske Hygiejnekonference 2011 Vasa, Finland september Arrangörer NSFH - Nordisk förening för Hygiensjuksköterskor (Nordic Society of Infection Control Nurses) i samarbete med de nationella smittskyddsintituten Dansk Selskab for Hygiejnesygeplejersker, Statens Serum Institut, Danmark Norsk Selskab for Hygiejnesygeplejersker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norge Sektionen för Hygiensjuksköterskor inom Svensk Förening för Vårdhygien, Smittskyddsinstitutet,Sverige Foreningen for sjukhushygien i Finland. Den Nordiska föreningen för Hygiensjuksköterskor bildades 2003 och har som mål att styrka det nordiska samarbetet inom vårdhygien genom att arrangera och hålla Nordiska Hygiejnekonferenser. Poster Anmälan av poster görs vid anmälan till konferensen. Pris utdelas till bästa poster! NSFH - Hemsida Information om konferensen och kontaktuppgifter för anmälan finns på vår hemsida Målgrupper for konferensen Hygiensjuksköterskor, hygienläkare, hygientekniker, mikrobiologer samt övrig hälso och sjukvårdspersonal med intresse för vårdhygien Pris Konferensavgiften är 300 vid anmälan före 1 juni 2011, därefter höjs avgiften till 400. Avgiften inkluderar välkomstbuffén, luncher, och festmiddagen i Vasa Stadshus. Anmälan Görs till nedanstående kontaktpersoner: Finland Nina Elomaa Sverige Lotta Helgius Norge Anne Dahlheim Danmark Anni Juhl-Jørgensen Hotell boka direkt Vasa Universitet

15 Program Onsdag 28 september Registrering og udstillingsbesøg Velkommen praktisk information Resistensproblematikken i dag Nordisk og globalt Hygieneoverlæge Gunnar Kahlmeter, Växjö lasarett, Sverige Hvilke udfordringer er der for infektionshygiejne idag? Seneste nytfra Norden, hvad er rent og urent - Interaktiv undervisning Hygiejnesygeplejerske Arnold Jensen, Norge Hygiejnesygeplejerske Jette Holt, Danmark Velkomstbuffé og udstillingsbesøg 15 Torsdag 29 september 2011 Hvor findes smitten? Registrering Bærerskab hvor kommer smitten fra og hvem bærer den? Afdelingschef Robert Skov, Statens Serum Institut, Danmark Infektionsregistreringsprogram er det et træls eller et spændende udviklings redskab? Hygiejnesygeplejerske Nina Elomaa, Vasa centralsjukhus, Finland Kaffe og udstillingsbesøg Hvorfor gør vi det, vi gør? Hvad er evidens? Professor i vårdvetenskap Lisbet Fagerström, Högskolan I Buskerud, Norge Evidensbaserade retningslinjer i infektionshygiejne Hygiejnesygeplejerske Anne Dalheim, Haukeland universitetssykehus Bergen, Norge Lunch og udstillingsbesøg Kan vi förbättra följsamheten till hygienrutiner? Hjælper adækvat uddannelse? Hygiejnesygeplejerske Nina Sorknes, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo, Norge Hvorfor brister compliance i infektionshygiejne? Hygiejnesygeplejerske Marianne Routamaa, ÅUCS, Åbo, Finland Kaffe og udstillingsbesøg Hvorfor når budskabet ikke frem? Dialogbaseret undervisning er det svaret? Hygiejnesygeplejerske Jette Holt, Statens Serum Institut, Danmark Kørekort i infektionshygiejne? Petra Hasselqvist, Sveriges Kommuner og Landsting Breaking news Middag i Vasa Stadshus Fredag 30 september 2011 Infektionshygiejne og patientsikkerhed Infektionshygiejne og patientsikkerhed 2 sider af samme sag Kvalitetschef, hygiejnelæge Stig Harthug, Haukeland universitetssykehus Bergen, Norge Fra Senic till bundles Epidemiolog Outi Lyytikäinen, THL Helsingfors, Finland Kaffe og udstillingsbesøg Rekommandationer i en ny form recepten Hvad er ingredienserne? Breaking news Afslutning og sammenfatning - recepten uddeles Infektionslæge Veli-Jukka Anttila, ordf. i Föreningen för Sjukhushygien I Finland

16 16 Oslo, Norge: Vellykket undervisningsdag om infeksjonsforebygging Omtale skrevet av Gunnar Angeltveit Det ble en tankevekkende avslutning på undervisningsdagen i Oslo om infeksjonsforebygging da en operasjonssykepleier delte sine erfaringer etter å ha blitt smittet med Hepaitt C. Hovedbudskapet fra dagen var at en overgang til kunnskaps-basert praksis vil redusere så vel antallet sykehusinfeksjoner som antallet helsearbeidere som må gi opp yrket på grunn skade med etterfølgende smitte, allergi eller eksem. En unødvendig sykehusinfeksjon kan raskt koste helseforetaket og sykehuset mellom og kroner. Undervisningsdagen i Oslo den 10. februar samlet ca.40 operasjonssykepleiere, hygiene-sykepleiere og andre som arbeider med infeksjonsforebygging ved norske helseforetak. State of the art kirurgisk hånddesinfeksjon Avdelingssjef Egil Lingaas, ved Avdeling for sykehushygiene, på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet pekte på at mye av det som gjøres på sykehus rundt om i landet ikke er basert på nyere kunnskap, men på inngrodde ritualer og tradisjoner det er vanskelig å endre. Praksisen er dårlig vitenskapelig begrunnet og i verste fall fører den til unødvendige infeksjoner hos så vel pasient som helsearbeider. Når vi skal gjøre en kirurgisk hånddesinfeksjon står vi overfor to utfordringer: For det første skal vi fjerne den midlertidige flora av bakterier på huden og for det andre skal vi også redusere den permanente flora til et tilfredsstillende nivå. Det er dessverre ikke etablert noen standard for hvor lavt et tilfredsstillende nivå skal være. Den midlertidige floraen er som regel av et lavt antall på ren ueksponert hud, den formerer seg ikke, den er løst festet og dermed lett å fjerne. Den permanente floraen vokser og reproduseres, den er fast og vanskelig å fjerne. Under lange operasjoner kommer bakteriene opp fra dypet og eksponerer nye trusler på hånden som ble desinfisert før operasjonen startet. Det eksisterer en rekke ulike retningslinjer for kirurgisk hånddesinfeksjon både internasjonalt og her i landet. Men tar vi utgangspunkt i Egil Lingaas den ferskeste kunnskap innen feltet, og kunnskapen om styrken og svakheten ved ulike metodene, er det nå bred internasjonal enighet om at kirurgisk hånddesinfeksjon med et alkoholholdig hånddesinfeksjonsmiddel er det beste alternativet. Som et minimum må alle desinfeksjonsmidler til kirurgisk hånndesinfeksjon tilfredsstille kravene i NS-EN ISO Denne standarden setter krav til effekt både umiddelbart etter utført hånddesinfeksjon og etter 3 timer med en steril hanske på hånden. Dette gjelder uansett om desinfeksjonsmiddelet i tillegg til alkohol også inneholder virkestoff med langtidseffekt, slik som for eksempel klorheksidin. Ved Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet anbefales følgende alternativer i prioritert rekkefølge: Prioritet 1: Kirurgisk hånddesinfeksjon med alkohol og 0,5% klorheksidinglukonat Prioritet 2: Kirurgisk håndvask med 4% klorheksidinglukonat Prioritet 3: Kirurgisk håndvask med 7,5% povidonjodid v/ allergi mot klorheksidin og ved noen spesielle operasjoner Prioritet 4: Håndvask med såpe og desinfeksjon med sprit ved allergi både mot klorheksidin og povidonjodid. Lingaas mener at en alkoholbasert metode med klorhexidingluconat bør innføres som standard og at det har liten hensikt å ha ulike metoder for inngrep med varighet under og over 3 timer. I tillegg må vi være strenge med den tilmålte tiden og bruke nok alkohol slik at hele området som skal desinfiseres er fuktig av spriten i alle minuttene som er foreskrevet. Spriten skal etter det lufttørke før videre prosedyrer

17 skyldes irritativt kontakteksem. På grunn av all vasking og fysisk påkjenning på hudbarrieren fjernes lipidfilmen og irritanter får lettere fri bane ned i hudlagene. 17 Egil Lingaas, Tone Hustad, Judith Tanner Operasjonshansker, allergi og materialvalg Lege Caroline Strandhagen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet understreket i sitt innlegg at latexhansker har meget god elastisitet og best barrierefunksjon mot virusinfeksjoner. Ved fare for latexallergi er syntetiske hansker et alternativ. De gir god komfort og har både god biologisk barriere og ovenfor kjemikalier utfra materialet som velges. Lateksfrie hansker kan dog utløse allergiske reaksjoner som skyldes restkjemikalier fra produksjonsprosessen. Ved produksjon av latexhansker med høy kvalitet vaskes nesten alt som finnes av restkjemikalier ut av hanskene. Det er dessverre ikke mulig å få til en like god utvask av restkjemikalier ved produksjonen av syntetiske lateksfrie hansker. En indikasjon på dette er det faktum at det i dag nesten ikke blir rapportert allergireaksjoner,type 1 allergi som er lateksallergi, ved bruk av latekshansker, men at det er en økning i forekomsten av type 4 allergier som følge av at helsearbeidere har brukt syntetiske,(lateksfrie) hansker. Det er imidlertid ikke allergiske reaksjoner som er den største komplikasjonen ved hanskebruk, men 80 prosent For dramatisk alarm om farene ved lateksallergi? Sykepleier og spesialist Graham Johnson har i mer enn 25 år arbeidet med spørsmål innen hanskevalg og hanskebruk på sykehus. Johnson mener at pendelen nok trolig slo for langt ut i motsatt retning da helsesektoren satte fokus på lateksallergi. Det skjedde i en periode der man i mange land fortsatt brukte store mengder med pudrede latekshansker som forsterket allergitrusselen. Dette var i tillegg en periode da hanskebruken eksploderte som følge av trusselen fra Aids, HIV og Hepaitt C. Etter hvert har det kommet pudderfrie latekshansker med høy kvalitet og bare mikroskopisk forekomst av restkjemikalier. Ved sykehus, der de har tatt i bruk latekshansker av høy kvalitet, blir det nesten ikke lenger rapportert om tilfeller av lateksallergi på helsepersonell. Fersk kunnskap indikerer også at det bare er en prosent av befolkningen som er allergiske mot lateks og for disse vil lateksfrie syntetiske hansker være et godt alternativ. Gjennom de siste årene har vi fått en bredere erfaringsbakgrunn når det gjelder konsekvenser ved bruk av syntetiske lateksfrie hansker. Dessverre kan det se ut som om disse på ingen måte er allergisikre eller eksemsikre. Problemene med å få vasket ut restkjemikaliene i produksjonsprosessen gjør at det er stadig flere som reagerer med allergi type 4 eller eksem etter bruk av lateksfrie hansker. Johnson anbefaler latekshansker som The Golden Standard i operasjonsstua. De gir best barriere i de fleste situasjoner, har størst elastisitet og representerer den laveste trusselen med hensyn til forekomst av restkjemikalier som kan utløse allergi eller eksem. Caroline Strandhagen Graham Johnson

18 18 Et kunnskapsbasert helsevesen I sitt andre foredrag understreket professor Dr. Judith Tanner behovet for at helsevesenet blir mer kunnskapsbasert. Det publiseres hver uke en mengde studier innen medisin og helse og ny kunnskap kan gi bedre behandling, lavere kostnader og en sikrere arbeidsplass. I et kunnskapsbasert helsevesen integreres best tilgjengelig kunnskap med klinikerens ekspertise og pasientens verdigrunnlag og situasjon. Som et eksempel viste hun til Ottawa Ankle Rules (en enkel bevegelsestest) som reduserer røntgenforbruket ved mulige ankelbrudd dramatisk. Klarer PAS bevegelsen er det så godt som sikkert at det ikke er brudd og dermed heller ikke behov for røntgen. Hele foredraget finner du på side 5 og 6. Judith Tanner Reduksjon av infeksjonsfaren under operasjoner Professor Dr. Judith Tanner, ved De Montfort University, og universitetssykehusene i Leicester har etablert seg som en internasjonal autoritet innen infeksjonskontroll. Hun pekte på at norske helseforetak trolig kan spare store utgifter ved å arbeide mer målrettet for å redusere infeksjonsfaren under operasjoner. En unødvendig sykehusinfeksjon kan lett koste helseforetaket og samfunnet mellom og kroner. Under en feltstudie ved universitetssykehusene i Leichester i England fulgte de tett pasientene (PAS) før, under og i 30 dager etter en operasjon. For å ha to ulike pasientgrupper valgte de en gruppe som hadde gjennomgått colorektal kirurgi og en som hadde fått utført primær brystkirurgi (fjerne vev, men beholde brystet). PAS ble fulgt opp per telefon og ved hjemmebesøk. Du kan lese om innholdet av hennes forelesning i omtalen av seminar i Manchester på side 3,4 og 5. Professor Dr. Judith Tanner anbefaler norske helsemyndigheter og helseforetak om å foreta lignende studier for å dokumentere hvor lønnsomt det vil være å satse mer målrettet på å forebygge sykehusinfeksjoner. For aktiv forebygging, i alle ledd, gir dramatiske kutt i kostnader samtidig som PAS og pårørende unngår smerter og tap av inntekt. National Institute for Clinical Excellence (NICE 2008) har laget gode retningslinjer for å redusere faren for infeksjoner i operasjonssalen og under postoperativ behandling og hun brukte god tid til å gjennomgå disse retningslinjene i detalj for deltakerne. Pakkeløsninger reduserer infeksjonsfaren i operasjonssalen Professor Dr. Judith Tanner fortalte om hvordan hun gjennom pakkeløsninger har bidratt til å redusere faren for at infeksjoner skal oppstå. Pakkeløsningen omfatter: Pre-operativ desinfiserende kroppsvask, optimal ernæring, oppvarming av pasienten, profylaktisk antibiotikabehandling, hårfjerning (med klippemaskin), forberedende hudbehandling, riktig bandagering (ikke pell på bandasjen) og god oppfølging. Dette er en kostnadseffektiv behandling. Prisen per behandling er ekstremt lav sammenlignet med de høye kostnadene per sykehusinfeksjon. Målrettet forebygging er ganske enkelt en ekstremt lønnsom investering og kanskje et av de viktigste grepene et helseforetak kan ta for å redusere kostnadene og øke effektiviteten. Hepaitt C, en økende trussel mot operasjonspersonell Det ble svært stille i salen da operasjonssykepleier Inger Elisabeth Gisvold, St Olavs Hospital, Trondheim fortalte sin historie om å bli smittet av Hepatitt C. Hun assisterte en kirurg som skulle sy sammen en buk og stakk seg. Prosedyrene ble fulgt til punkt og prikke og hun tok en prøve som ble sendt til umiddelbar analyse. Etter 14 dager kom sjokkbeskjeden: Du har Hepaitt C, men det er ikke Elisabeth Gisvold

19 pasienten dere opererte som er kilden. For å forsøke å finne ut når hun kunne ha blitt smittet gikk de tilbake i blodprøvene hun hadde tatt etter Hepaitt B vaksin Svaret kom raskt - og det var skremmende - smitten var tilstede allerede i prøven fra Hun må ha blitt smittet før dette tidspunkt Gisvold fortalte at hun valgte å være åpen om smitten fra første øyeblikk og hun fikk gode tilbakemeldinger og støtte fra sine kollegaer gjennom en tøff og vanskelig behandling som dessverre ikke fjernet smitten fra kroppen. Hun ga tre viktige råd: Sørg for topp beskyttelse Følg vedtatte rutiner for prøver og rapport ved stikk Bruk NSFs advokattjeneste i dialogen mot NAV for den blir tøff Faktaramme Hepaitter Hepaititt A Fekal-oral smitte Turisthepatitt som skyldes dårlig hygiene Blir akutt syk, men sjelden alvorlig Gir ikke kronisk sykdom God vaksine Hepaitt B Blodsmitte ev seksuelt overført Blir akutt syk og kan være alvorlig Fem til ti prosent utvikler kronisk sykdom God vaksine Hepaitt C Blodsmitte Ofte ikke syk i akuttfasen Det kan gå år før man vet at man er smittet 80 prosent er friske, men kroniske smittebærere 3 ulike genotyper: 1, 2 og 3 type 1 er den verste Ingen vaksine Informasjon gitt i Inger Elisabets Gisvold s foredrag. 19

20 Returadresse: Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Nå kan du finne elekronisk utgave av Sikre Hender på vår hjemmeside; MÖLNLYCKE HEALTH CARE, 2010 sikre hender 1/11 1,5K production JOE BRIG ART AB PRINTED BY GÖTEBORG 2011

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel 3M Kirurgisk Clipper Kutt risikoen ikke pasienten NY 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel Helse 3M Smittevern 3M pioneren innen kirurgisk klipperteknologi Pioneren innen

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav BARRIER frakkesortiment Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav For den optimale balanse mellom beskyttelse og komfort Å velge riktig operasjonsfrakk er en balanse mellom

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Designed around your hands.

Designed around your hands. Designed around your hands. Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Supreme+ Sikre i grepet Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Senso For særlig sensible områder Sempermed Syntegra

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Kateterisering METODERAPPORT

Kateterisering METODERAPPORT Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Hender i trygge hender

Hender i trygge hender Verdt et kyss Hender i trygge hender Da kautsjuk pionér J.M. Reithoffer grunnla Semperit i 1824, ante han vel knapt i hvilken grad etterspørselen etter hightech - latex ville komme til å stige i løpet

Detaljer

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4

NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 Commission Regulation (EC) No 1091/2005 of 12 July 2005 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Na Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Agenda Undervisning og gruppearbeid, med fiktiv kasuistikk og relatert til egen virksomhet. Effektiv implementering av tiltakspakken

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt

Detaljer

Hygiene kan det overdrives?

Hygiene kan det overdrives? Hygiene kan det overdrives? Nordafs vintermøte 2011 Inge Glambek Haraldsplass Diakonale sykehus Postoperative infeksjoner gir 10-20 % øking av sykehuskostnader Utgangspunkt 1: Utgangspunkt 2: Mange og

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING 2 2011 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Når arbeidsgiverne innen helsesektoren overveier sin strategi for å overholde EUdirektivet om skjære- og stikkskader og behovet for å innføre formålstjenlige

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 A. UTSTYRSBESKRIVELSE Platene er tilgjengelige i ulike former, størrelser og retninger (f.eks. venstre og høyre). Platene har spesifikke hullstørrelser for å gi fikseringsmuligheter.

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Mor Nordlandssykehuset HF201T

Mor Nordlandssykehuset HF201T Mor Nordlandssykehuset HF201T 21 22. november 2013 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord - hva gjør vi, og hva kan vi lære av hverandre? Velkommen Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten 1 Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer 2 Presentasjon - innhold Traumehåndtering suksess faktorer Faglig trygghet gjennom systematisk kunnskap Generelt om TNCC prinsippene Hvordan fungere TNCC prinsippene

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING 1 2009 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Det er signifikant flere hull i operasjonshansker av syntetiske materialer sammenliknet med operasjonshansker i naturgummilateks 2 Sikre hender Nyhetsbrev

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE Juni 2013 Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE En standard for endring ISO 26000 Et nordisk prosjekt Et nordisk initiativ November 2010 Global referanse Definerer Rammeverk Systematisk tilnærming

Detaljer

GETINGE 9100-serien VASKEDEKONTAMINATOR FOR VOGNER OG UTSTYR

GETINGE 9100-serien VASKEDEKONTAMINATOR FOR VOGNER OG UTSTYR GETINGE 9100-serien VASKEDEKONTAMINATOR FOR VOGNER OG UTSTYR 2 GETINGE 9100-serien SPAR TID, STRØM OG VANN Getinges 9100-serie har flere unike, nye funksjoner som kan redusere prosesstidene og forbruket

Detaljer

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Utmerkede punksjonsegenskaper og mindre smerte Se den nye Vasofix Safety Fremragende ytelse med nytt utseende B. Braun har samlet kunnskap fra flere tiårs erfaring

Detaljer

Powered by Sempermed.

Powered by Sempermed. Powered by Sempermed. Sempercare Nitrile Skin2 oppdag din 2. hud Sempercare Nitrile perfekt passform og sensitivitet Sempercare premium ekstra komfort Sempercare vinyl din latexfrie ledsager SEMPERCARE

Detaljer

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden?

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Sverre A.C. Kittelsen, Frisch Centre, Oslo Kjartan S. Anthun, SINTEF & NTNU, Trondheim Fanny Goude, Karolinska

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Sterilforsyning Arbeid med Sterilforsyning er en svært viktig del av det infeksjonsforebyggende arbeid ved sykehusene. Det stilles de samme

Detaljer

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst FAST-TRACK VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI Tekst Dette er Aleris! Aleris er Norges største private helse- og omsorgsforetak. Vi har virksomheter innen sykehus og medisinske sentre, psykiatri- og barnevern

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Medline International Norway AS Postboks 223 1372 Asker Tel. : +47 22 43 00 55 Fax: +47 22 43 00 56 cs.norway@medline.com

Medline International Norway AS Postboks 223 1372 Asker Tel. : +47 22 43 00 55 Fax: +47 22 43 00 56 cs.norway@medline.com Medline International Norway AS Postboks 223 1372 Asker Tel. : +47 22 43 00 55 Fax: +47 22 43 00 56 cs.norway@medline.com 2011 Medline er registrerte varemerker til Medline Industries, Inc. www.medline.com

Detaljer

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, og suprapubisk

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv 0 Innhold 1.0 INNLEDNING... 1 1.1 Begrunnelse for valg av tema og problemstilling.... 3 1.2 Oppbygning av oppgaven med begrensninger og problemstillingen.... 4 1.3 Metode.... 6 1.4 Litteratur og kildekritikk....

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen Norsk Urologisk Forening ønsker velkommen til Vårmøtet 2012 Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen I 2012 fyller Norsk Urologisk Forening 50 år. Vårmøtekomiteen ønsker derfor å ønske velkommen

Detaljer