Fremtiden er i det blå. Årsrapport 2009

Transkript

1 Fremtiden er i det blå Årsrapport 2009

2 Fremtiden er i det blå...er løsningen til havs?

3 årsrapport 2009 Innhold: Leder 5 Marin innovasjon: Vil løfte marin sektor 6 Brukerdreven innovasjon: UDI - Innovation med användarna i centrum 8 Næringslivsinvolvering i TFI: Vinn-vinn for næringsliv og forskning 10 Mat og turisme: Nordisk samarbeid skal trekke turister 12 Rapporter 14 Disse prosjektene fikk støtte i året i bilder MIDTEN handel med tjenester: Enklere standardisering mer tjenestehandel 16 Nye måter å jobbe på: Nye tanker nye muligheter 18 Småstoff 21 økonomi / DRIFTS- OG BALANSEREGNSKAP Kontaktinformasjon ansatte 26 Utgitt av Nordisk InnovationsCenter 2010 Ansvarlig redaktør: Melita Ringvold Hasle Trykk: Trykksakleverandøren AS Opplag 3000 Coverillustrasjon: Rune Markus Bilder side 11 og 12 fra Gettyimages, bilder side 7 og 22 fra Scanpix, bilder side 9 og 17 istockphoto Bildet på side 21 er tatt av Jannie Steensig Vestergaard Bildet på side er tatt av Ingrid Pettersen Fossvoll Design: Attention reklamebyrå AS.

4 05 Bærekraftig vekst er løsningen for Norden De nordiske land har merket konsekvensen av den økonomiske krisen. Det har slått ulikt ut i de nordiske land, og noen land er mer rammet enn andre. Samtlige nordiske land har valgt å stimulere økonomien gjennom økt offentlig etterspørsel. Dette har avhjulpet krisen på kort sikt, men for å lykkes på lang sikt er det behov for mer bærekraftig vekst. Dette kan skje gjennom økt fokus på innovasjon i samtlige land. Vi har som mål at Norden skal bli en felles region der nordisk næringsliv kan operere innenfor samme regelverk. Nordisk InnovationsCenter sitt arbeid med tjenestehandel tok flere viktige skritt fremover i Handel med tjenester utgjør opp mot 70 prosent av økonomien, mens handel med tjenester over landegrensene utgjør bare ca 20%. Vi tror at denne handelen kommer til å øke og at dette området også blir et viktig område for bærekraftig vekst for de nordiske land. En bred tilnærming til innovasjon, mobilisering av alle innovasjonsressurser og mer internasjonalt samarbeid er kritiske faktorer for å skape bærekraftig vekst. Debattene om hvordan landene skal komme ut av krisen har hatt ulik nasjonal vinkling, men en del av svaret i alle land er at mer innovasjon er en avgjørende faktor for å lykkes. I 2009 startet NICe arbeidet med programmene for nordisk marin innovasjon og innovasjon for nordisk vekst. Disse programmene har vi tro på at kan bidra til bærekraftig vekst i Norden på sikt, og vi ser fram til å skape resultater sammen med våre prosjektdeltakere i disse programmene fremover. Ivar H. Kristensen, administrerende direktør

5 marin innovasjon Vil løfte marin sektor Industrien knyttet til marin sektor i de nordiske land har et betydelig potensial for å styrke sin konkurranseevne. Nordisk InnovationsCenter (NICe) gjør nå innovasjon i marin sektor til et nytt satsingsområde. STARTSSKUDDET BLE AVFYRT 12. mai 2009 i Reykjavik med en nordisk-atlantisk konferanse, der nærmere 140 deltakere drøftet hvordan innovasjon i nordisk marin sektor kan styrkes. Konferansen viste at det er behov for store løft i denne sektoren. Folk er sultne på å komme i gang med prosjekter, forteller Sigridur Thormodsdottir, som arbeider i næringslivsteamet i NICe og har ansvar blant annet for marin sektor. En konklusjon fra konferansen var at det er lite informasjonsflyt mellom landene. Det kan være nyttig å vite hva som skjer i nabolandene, det er ingen vits i at mange jobber med å utvikle det samme, sier Thormodsdottir. I juni kom rapporten «Innovation in the Nordic marine sector», som legger grunnlaget for den nye satsingen. NICe står bak rapporten i samarbeid med Nordic Fisheries Cooperation (AG-fisk) og Nordic Atlantic Cooperation (NORA). Målet med rapporten er å se nærmere på hvilke verktøy og systemer som kan fremme innovasjon og konkurranseevne i nordisk marin sektor. De nordiske landene har ulike styrker og svakheter i denne sektoren. For eksempel ligger Danmark og Island langt fremme i foredling av sjømat, og de er dyktige i sitt markedsarbeid. Norge er ledende i akvakultur og skipsdesign, men har ikke i samme grad satset på prosessering. Til sammen har de nordiske landene mye kunnskap, kompetanse og teknologi knyttet til marin sektor, men samhandlingen mellom bedrifter, myndigheter og forskere kan bli betraktelig bedre. Marin sektor defineres i denne sammenheng vidt og omfatter både fiskeri og akvakultur, prosessindustri og leverandørbedrifter. Innovasjon er også bredt definert i rapporten og omfatter både kommersielle, teknologiske og organisasjonsmessige løsninger, gjennom å utvikle eksisterende virksomhet eller skape noe helt nytt. FIRE UNDERSEKTORER er utpekt for satsingen: Fiskeutstyr, akvakultur, prosessering og sporbarhet, samt marin biokjemi. Mye av virksomheten i marin sektor kan sies i en eller annen form å havne i ett av disse områdene. Vi har likevel forsøkt ikke å favne for bredt. Men de fire underkategoriene er ikke hogd i stein, sier Sigridur Thormodsdottir. I det første området utgjør «grønne» fangstredskaper et klart vekstpotensial. Eksempler på slike er trålposer som løftes opp fra havbunnen for ikke å sope med seg for mye, og innretninger for å sile ut småfisk som ikke skal beskattes. Bioteknologi er et annet spennende felt. Havet kan være kilde til så mye, også legemidler og helseprodukter. Hittil har farmasøytisk industri brukt mye planter, men i liten grad råstoffer fra havet, sier Thormodsdottir. Siden 2000 har NICe investert nærmere 30 millioner NOK i marine prosjekter. Dette utgjør 50 % av de samlede prosjektkostnadene. Bedriftene bidrar selv med den andre halvparten, enten ved økonomisk tilskudd eller eget arbeid. Nå skal NICe sammen med andre nordiske og nasjonale aktører etablere konsortium som skal lage innovasjonsprogram. Nøyaktig hvor store summer som skal investeres de neste ti årene, er vanskelig å si, men det skal bli mer enn siste tiår. Vår ambisjon er å investere mer, og bevilgningene skal koordineres med andre aktører. Et overordnet prinsipp er at næringslivet skal sette premissene. Bedriftenes behov skal avgjøre hvilke prosjekter som igangsettes, sier Thormodsdottir. TEKNOLOGI OG TJENESTER utgjør en stadig viktigere del av marin sektor og betyr mye for næringsutvikling og verdiskaping i kystområdene. Kunnskap og kompetanse representerer også store verdier som kan utnyttes bedre. Know-how og erfaring kan bli like viktig ressurs som fisken. Tidligere var marin sektor regnet som «low tech», men det er helt misforstått. Se på fiskefartøyene, de er flytende teknologiske sentre som benytter satellitter, nye frysingsmetoder og annen avansert teknologi. Vi har ikke vært flinke nok til å se på mulighetene for å eksportere know-how. Videre peker Thormodsdottir på at næringen i større grad bør hente inn kunnskap fra andre sektorer og disipliner. Ved å samarbeide mer med disse kan innovasjons- og konkurranseevnen styrkes. For eksempel kan marin sektor jobbe mer sammen med telekom og aktører innen nanoteknologi, hvor det skapes nye produkter for overflater, hygiene og smarte tekstiler.

6 07 Know-how og erfaring kan bli en like viktig ressurs som fisken. Tidligere var marin sektor regnet som «low tech», men det er helt misforstått. Sigridur Thormodsdottir, NICe. tang: Innovasjon i marin sektor handler om å snu alle fjæresteiner i jakten på nye tanker og løsninger. Hvilke verdier finnes det for eksempel i tang? Også små og mellomstore bedrifter skal ha muligheter til å drive forskning og utvikling. NICe vil bidra til at de lettere får tilgang til forskningsresultater. Vi må ha instrumenter som passer bedriftene, understreker Thormodsdottir. NORDISK, INDUSTRIDREVET FORSKNING har gitt fantastiske resultater, sier Sigurjón Arason, overingeniør i den uavhengige forskningsinstitusjonen Matìs ohf. og docent ved Universitetet i Island. Han har deltatt i to vellykkede NICe-prosjekter i marin sektor tidligere. Det ene resulterte i raskere nedkjøling av makrell, sild og kolmule gjennom å utvikle ny kjølemetode og ny skipsdesign. Det andre prosjektet gjaldt skanning av saltfisk og utvikling av nye metoder for produksjon av saltfisk og ny definisjon av saltinnholdet. Forskningsresultatene fra dette prosjektet ble tatt direkte inn i våre virksomheter, forteller Arason. Han deltok på NICe-konferansen i Reykjavik 12. mai og syns diskusjonen der var viktig, men han skulle gjerne sett at flere fra industrien deltok. Det viktigste som må til for at satsingen på innovasjon i marin sektor skal gi resultater, er å imøtekomme kundenes ønsker om høy kvalitet på fisk, og at industrien og forskningen samarbeider. NICe har vært primus motor for nordisk samarbeid. Sammen blir vi dyktige til å utvikle prosesser, sier forsker Sigurjón Arason.

7 brukerdreven innovasjon UDI - Innovation med användarna i centrum Innovationer blir allt viktigare för att bibehålla de Nordiska ländernas ekonomiska konkurrenskraft. För att företagen i de nordiska länderna ska kunna konkurrera på den internationella marknaden krävs att de ständigt blir effektivare och lyckas lansera nya produkter. Det Nordiska samarbetet har varit framgångsrikt i att etablera forskningsnätverk och ett aktivt nordiskt forskningssamarbete. Framgångsrik forskning är dock inte tillräckligt för att utveckla innovationer. De allra flesta innovationer har inte sitt ursprung i forskning, utan kommer från andra källor. De senaste åren har User Driven Innovation (UDI) eller användardriven innovation fått uppmärksamhet. Det går ut på att produkter och tjänster utvecklas utifrån användarnas behov. Dessa behov kan vara uttalade eller outtalade. Utmaningen blir att avslöja användarnas behov och att göra om dessa till produkter, tjänster eller nya arbetsmetoder. I detta arbetet räcker det inte med att sända ut ett frågeformulär till existerande kunder, utan det krävs ofta observationer under en längre tid och djupintervjuer. UDI är något som har förekommit i vissa företag och i vissa branscher (t ex inom IKT). Alla företag skulle kunna använda UDI, det är bara bristen på vilja och/eller kunskap som hindrar dem. Vidare, innovation i offentlig sektor har blivit allt viktigare, dels för att möta ökade krav från medborgarna, men också för att kunna utföra verksamheten effektivare. Ett mer systematiskt involverande av brukarna och anställda skulle förbättra den offentliga servicen. Nordiskt InnovationsCenter (NICe) har som uppgift att göra de nordiska länderna mer innovativa. Utifrån denna bakgrund lanserade NICe 2007 en utlysning på 12 miljoner NOK där industri, offentliga organisationer och kunskapsinstitutioner inbjöds att söka om finansiering för projekt som Raise general awareness, provide support to industry, and contribute to policy development in the area of user-driven innovation across the Nordic region. Denna utlysning genererade sju projekt som avslutades under Projekten var både teoretiska och praktiska där industrin utvecklade nya metoder för att vara innovativ. I projektet UDI - Context and Cases in the Nordic Region görs en genomgång av forskning på området och goda exempel från de företag i Norden och Baltikum som använder sig av UDI. Det visar att det finns många forskningsprojekt om UDI på universitet och högskolor i Norden, men att de kallas olika, inom t ex design finns en tradition av att involvera användarna. Studien visar också att flera företag i Norden har utvecklade metoder för att involvera (faktiska och potentiella) kunder. NICe finansierade också två projekt som undersöker hur patienter, anhöriga och personal kan bidraga med innovationer inom sjukvården. De visar att det finns en stor potential i att involvera dessa grupper i utveckling av nya produkter, och kanske än mer i att förbättra processer och information. Projekten visar också att det finns många trögheter inom sjukvården som gör att det är svårt att gå från ide till implementering.

8 09 UDI: Kunnskapen dessa killar har er gull verdt när sportsprodukter og tjänster skal utviklas. Användardreven innovation är något som har förekommit i vissa företag och i vissa branscher. Alla företag skulle kunna använda UDI, det är bara bristen på vilja och/eller kunskap som hindrar dem. Marcus Zackrisson, NICe. De fyra resterande projekten har alla utvecklat metoder för att företag bättre ska kunna förstå sina kunders behov. I ett av projekten studeras hur IT-sektorn involverar användarna och vad andra industrier kan lära sig av dem. En annan sektor som har lång tradition i att involvera användare i produktutveckling är tillverkare av idrottsutrustning. Ett av projketen såg på hur denna industri använder sig av toppidrottsmänn och storbrukare för att utveckla sina produkter. I dessa fall, när användarna är en lätt definerad grupp och de är tydliga på vad de vill och inte vill är det enklare. En utmaning ligger i de fall då kunderna eller användarna har svårt att artikulera eller reflektera över sina behov, exempel på detta är barn och svårt sjuka patienter. Det behövs i dessa fall nya metoder för att utveckla innovationer. Trots att dessa projekt är avslutade kommer NICe att fortsätta arbeta med UDI. NICe tillsammans med sin systerorganisation NordForsk administrerar det Nordisk-Baltiska LILAN-projektet. Det syftar till att utveckla Living Labs, som är en metod där företag och organisationer etablerar arenor där de kan möta kunder och användare. En första utlysning ägde rum under december 2009 och en ny utlysning planeras 2010/2011.

9 Næringslivsinvolvering i TFI Vinn-vinn for næringsliv og forskning NICe er engasjert i to av programmene som inngår i toppforskningsinitiativet. For å bidra til økt samarbeid mellom nordisk forskning og næringsliv, tenker man nå motsatt av hva man har gjort tidligere. Nå skal næringslivets behov være premisset for forskningen. Toppforskningsinitiativet, heretter kalt TFI, er et bidrag fra de nordiske landene til å løse den globale klimakrisen, og samtidig styrke Norden som region innenfor forskning og innovasjon. Satsingen fokuserer på områder innenfor klima-, energi- og miljøforskning hvor de nordiske landene har felles interesser, og hvor Norden kan bidra med løsninger internasjonalt. NICe er ansvarlig for to av programmene som inngår i TFI; CO2 fangst og lagring (Carbon capture and storage ) heretter kalt CCS, og Energieffektivisering med nanoteknologi. Grunnen til at det er NICe som har blitt tildelt ansvaret for å følge opp disse programmene er at nordisk næringsliv er ledende på områdene, og at NICe har god kontakt med nordisk næringsliv. De to programmene vi har ansvar for er jo også de som ligger nærmest næringslivet tematisk, sier innovasjonsrådgiver i NICe Natalia Grebennik. Tradisjonelt har det vært forskningsmiljøene og akademia selv, som har vært pådrivere for å få i gang prosjekter. De har gjerne hatt med seg én eller flere bedrifter på laget når de har søkt om prosjektstøtte, men bedriften har ofte ikke hatt noe større ansvar eller interesse i prosjektene. Det ønsker NICe å endre på. Vi forsøker nå å tenke motsatt vei av hva man har gjort tidligere. Tanken er at vi skal sette næringslivets interesser i førersetet og bygge programmene basert på deres behov, sier Natalia Grebennik. Kan du forklare dette rent praktisk? Sett at en nordisk bedrift ser behov for en gitt teknologisk løsning, men ikke har kunnskap og ressurser til å utvikle den selv. I et slikt tilfelle ønsker vi at bedriften skal gå sammen med det aktuelle forskningsmiljø, og søke støtte hos oss. Fordi prosjektet blir gjennomført med bakgrunn i bedriftens behov, vil bedriften i større grad involvere seg i prosjektet. Gevinsten for bedriften vil være at de får løst sitt problem, gevinsten for forskningen er at de vil kunne benytte seg av resultatene i videre forskning. En vinn-vinn situasjon altså, sier Natalia Grebennik. Hvorfor er det så viktig at næringslivet initierer og tar ansvar for prosjektene? Både programmet CO2 fangst og lagring og Energieffektivisering med nanoteknologi, er jo både forsknings- og innovasjonsprogrammer. Klarer vi å få med oss næringslivet vil vi få dekket innovasjonsperspektivet bedre. Det vil også være heldig for TFI som helhet å knytte sterkere bånd til bedriftene, sier Grebennik. For å sikre at man klarer å ivareta næringslivets interesser og behov er næringslivet også tatt med i jobben med å utforme de enkelte prosjektene. I programkomiteen for CCS sitter det f.eks. to personer fra næringslivet; Leder av komiteen er Marit Larsen fra Tel-Tek Norge, og i tillegg er geolog fra Vattenfall Danmark Niels Peter Christensen med. Hvorfor er det viktig for Vattenfall å engasjere seg i TFIprogrammet om CCS? Vattenfall har et stort fokus på miljø og grønn teknologi. Vi er et av de største energiselskapene i Europa når det gjelder bruk og utvikling av CCS. Det er klart vi er interessert i all forskning på temaet, og at dette utvikles som et alternativ til dagens løsninger. Hva forventer Vattenfall å få igjen for sitt engasjement i TFI? I utgangspunktet ingenting konkret, men vi gleder oss selvsagt til å få innsikt i de resultater som forskningen gir. Norden har gode muligheter til å konkurrere med resten av kontinentet på dette feltet, og vi har et mål om å bli best. Det er også klart at vi ser en verdi i det å være en fødselshjelper for CCS i Norden. Har man sett noen resultater av arbeidet til nå?

10 11 Norden har gode muligheter til å konkurrere med resten av kontinentet på dette feltet, og vi har et mål om å bli best. Niels Peter Christensen, Vattenfall DK INVITERER NÆRINGSLIVET: Energieffektivisering med nanoteknologi er ett av to TFI-programmer NICe har ansvar for. Nå inviteres næringslivet inn i arbeidet. Vattenfall og jeg har bare vært engasjert i dette programmet i ca. ett år. I løpet av dette året har vi fått foreberedt og utlyst de to første og viktige prosjektene. Dette er jo de to prosjektene som skal bane vei for den videre forskningen i programmet, sier Christensen. skaper bærekraftige verdier for et globalt marked. Når vi nå får være med å smelte nordisk næringsliv sammen med nordisk forskning, jobber vi jo nettopp mot å realisere vår visjon, avslutter Natalia Grebennik. Hva ser NICe for seg at arbeidet i TFI skal resultere i? Dette arbeidet ligger vårt hjerte nært i NICe. Vår visjon er å utvikle et innovativt og grenseløst nordisk næringsliv, som

11 Mat og turisme Nordisk samarbeid skal trekke turister Destinasjon Norden: Fem land med ulike kulturer, tradisjoner, natur, og opplevelser. Hva gjør oss like, hva gjør oss forskjellige? Hvordan kan vi samarbeide, dele erfaringer og komplettere hverandre for å styrke Nordens reiseliv? Aktørene innen den nordiske turistnæringen konkurrerer om turistene. Nå skal NICe legge til rette for at de nordiske konkurrentene også blir hverandres ressurser, noe de selv har uttrykt et ønske om. Norden har storslått natur og unike opplevelser å by tilreisende på. Allikevel henger vi etter land vi liker å sammenlikne oss med når det kommer til kroner og øre omsatt som følge av turisme. Det er ikke tvil om at det bor mye i den nordiske turistnæringen. Nordisk Ministerråd tok affære, og startet en prosess for å undersøke mulighetene og interessen for et tettere nordisk turismesamarbeid. Det ble avholdt to workshops med representanter fra de nasjonale turistorganisasjonene i Norden, samt en spørreundersøkelse om hvilke innsatsområder landene anser som viktige. Organisasjonene har i felleskap også gjort en SWOT-analyse som har avdekket potensialet for nordisk samarbeid på feltet. Etter to workshops og spørreundersøkelser gjort blant representanter fra de nasjonale turistorganisasjonene, viser det seg at viljen til samarbeid er stor. For å skape større synergi mellom eksisterende nasjonale innsatser i de nordiske landene og styrke reiselivet i Norden, ønsker man å etablere et nordisk samarbeid for utvikling og posisjonering av Norden som reisemål. Konkret ser man for seg å skape en plattform for erfaringsutveksling og nettverksbygging, som igjen kan gi utspring til nordiske samarbeidsprosjekter. Det påpekes at man på noen områder vil prioritere ulikt, og sågar være konkurrenter, men i det store og hele tror næringen på at dette vil øke regionens konkurransekraft. Plattformen omtales som Nordisk Turismesamarbeid og skal fasiliteres av NICe, som har god kjennskap til reiselivsbransjen. NICe har også lang erfaring med å fasilitere nordiske samarbeidsprosjekter, og har selv et pågående turismeprogram bestående av syv nordiske innovasjonsprosjekter i reiselivsnæringen. Planen er å gjennomføre ett til to møter med landenes representanter i løpet av De nasjonale turistorganisasjonene skal diskutere nasjonale prioriteringer, utfordringer og muligheter for felles innsatser. Målet er at man i løpet av 2010 skal komme fram til en eller flere konkrete innsatsområder landene vil samarbeide om.

12 13 GODT SELSKAP: Gamle konkurrenter i reiselivsnæring samles i et felles nordisk turismesamarbeid. Samarbeid skal trekke flere turister. Positive trender NICe tar også sin store turismesatsning, Innovation in Nordic Tourism New Products and Service, videre. Ut fra en rekordstor søkermasse ble syv unike prosjekter i fjor valgt ut til å delta i programmet. Prosjektene spenner vidt og representerer områder av næringen man ønsker å innovere på. Her følger en kort statusoppdatering fra to av prosjektene. YOUSAT YOUTH SPACES AND THE ALPINE TUNDRA REGIONS Prosjektleder: Pär Hansson Et svenskledet teknologiprosjekt som gjøres i samarbeid med de nasjonale turistforeningene i Island, Norge, Sverige og Finland. YOUSAT skal ved hjelp av mobilteknologi og GPSposisjonering, skape en digital plattform som vil gi turistene lokaltilpasset informasjon på turen. Man håper at en slik tjeneste vil gjøre det mer attraktivt å ferdes i de nordiske fjellområdene. Prosjektet har i sitt første år jobbet mot turistforeninger i Sverige, Norge, Finland og Island. Man har gjort studier i fokusgrupper og foretatt spørreundersøkelser blant turister i urbane og rurale områder, der prosjektet ønsker å fokusere. Researcharbeidet har ført til flere designscenarier, som igjen har blitt implementert i prosjektets prototyp service. STORYTELLING AND DESTINATION DEVELOPMENT Prosjektleder: Lena Mossberg Prosjektet skal undersøke mulighetene for å bruke historiefortelling som virkemiddel i destinasjonsutvikling. Tanken er at aktører på en destinasjon skal samarbeide tettere i sin produktutvikling, slik at man enklere kan selge én helhetlig opplevelse og bygge én sterk merkevare. Storytelling and destination development, studerer fem forskjellige destinasjoner i de nordiske landene og rapporterer meget positive resultater. Et eksempel er Skalldyrreisen; et prosjekt som drives i Bohuslän i Sverige. Målet er å bygge en sterk merkevare rundt sjømat, med sikte på å styrke nord Bohusläns attraktivitet. Et delmål er å øke besøket utenfor regionenes høysesong. Skalldyrreisen ble arrangert første gang høsten Både deltagere og arrangører var svært fornøyd med prosjektet, og ønsket er nå å utvide suksessen og øke investeringene. Prosjektet har også fått mye varm omtale i presse og media.

13 Nye rapporter fra Nordisk InnovationsCenter Foods and satiety - A brief report from the Weighty project SootSens - Soot sensors for a healthy environment Innovasjon i helsesektoren i Norden To Certify Your Services - A study of the market for certification in Northern European service sectors Mid-term evaluation of Nordic Innovation Policy Service standardisation - Exploiting the potential of Nordic internationalisation of services Dette er bare et lite utvalg av rapportene som ble publisert i fjor. Alle rapportene kan lastes ned gratis fra våre nettsider:

14 15 Disse prosjektene fikk støtte i 2009 SafeFoodEra (2. call) etrace - electronic Traceability using EPCIS Grenseløst nordisk næringsliv Procurement standard for cleaning services Standardization in the security sector Revision of the Nordic standard INSTA 800 C Standardization as a co-regulation tool in the implementation of the Services Directive - a Nordic feasibility study Service standardisation - Elderly services How does the service providing industry experience certification of services? The role of standards and certificates in public procurement of serivces in the Nordic countries Obstacles for increased patient mobility with focus on border regions Mikro- og nanoteknologi (MINT III) SootSens II Diverse prosjekter Measuring Public Innovation in the Nordic Countries: Copenhagen Manual Concept innovation with users Successful sustainable renovation business for single-family houses: SuccessFam Nordic Venture Capital Market Nord Clean - Nordic Cleantech Alliance Winnoway Creating real world results through virtual worlds: Investigating entrepreneurship and innovation in virtual worlds Value Creation and Open Innovation Nordic Seed Capital Initative II A Market Based Roadmap for Public Sector Innovation Innovationspolitisk Studie 2009 Nordisk Innovasjonsprogram for marin sektoren Thin-SOFC NORCOAT Nordic consortium for future DSC

15 Året i bilder januar februar Potensialet for et felles nordisk pantesystem for resirkulerbare flasker og bokser var temaet for seminaret, som ble arrangert av Grensehinderforum i samarbeid med Nordisk ministerråd og Nordisk InnovationsCenter. I dag tar nordboerne store mengder flasker og bokser inn fra sine naboland, men ettersom disse ikke omfattes av pantesystemet i hjemlandet blir de kastet og dermed ikke resirkulert. Et felles nordisk system skulle derfor i første omgang kunne gagne miljøet. EUs tjenestedirektiv fastslår at standardisering og sertifisering kan være et godt virkemiddel for å sikre kvaliteten på handel med tjenester. Her mener Nordisk InnovationsCenter at Norden skal være tidlig på banen, og fikk derfor utført to studier om muligheter og utfordringer for standardisering på tjenesteområdet, som inngår i prosjektet: Nordic platforms for better trade in services. Begge studiene ble lagt fram på seminaret i Brussel, arrangert av NICe i samarbeid med EFTA sekretariatet og den Europeiske kommisjonen. juni juni Finanskrisen har dramatiske følger for tilgangen på risikokapital, var blant konklusjonene fra konferansen Nordic Seed Capital Summit som ble arrangert av Nordisk InnovationsCenter i samarbeid med Nordic Investment Solutions AB. Omkring 75 representanter fra Norden, samt enkelte representanter fra Europa og USA deltok. Det var bred enighet blant deltakerne om at et tettere samarbeid mellom aktørene i Norden er ønskelig på tvers av landegrensene og det ble ansett som svært verdifullt og nødvendig at initiativet har pådriv fra nordisk nivå. Programdeltakere fra alle de nordiske landene samlet seg til kickoff av Toppforskningsinitiativet den felles nordiske storsatsingen på forskning og innovasjon innenfor klima, miljø og energi. Leder for programstyret, Rolf Annerberg, fremhevet i sin innledende tale potensialet for fruktbart Nordisk samarbeid innen denne sektoren. NICe deler sekretariatet for initiativet sammen med Nordisk Energiforskning og NordForsk, og har ansvaret for to av Programkomiteene: Energieffktivisering med nanoteknologi og CO2 fangst og lagring. De første utlysningene av midler skjedde allerede senere på høsten 2009.

16 mars mars Nordiske institusjoner deltok på Climate Change-konferansen. På den internasjonale konferansen Climate Change - Global Risks, Challenges and Decisions, deltok Nordisk InnovationsCenter i samarbeid med Nordisk Energiforskning og NordForsk med en internettkafé for å fremme nordiske aktiviteter innen klimaområdet. Kafeen vekket stor interesse blant deltakerne og ble hyppig besøkt. Finanskrisen bidrar til usunne valg! Det sa den kjente idrettsutøveren og skaperen av Lazy Town, Magnus Scheving, da han holdt sitt timelange foredrag på seminaret A Better Life through Healthier Choices. Seminaret ble arrangert av nordisk InnovationsCenter (NICe) i samarbeid med Det islandske formannskapet for Nordisk ministerråd. Etter seminaret ble det holdt kick-off for de tre prosjektene som er del av NICes program Healthier Choices. september september Halldór Ásgrímsson, Generalsekretær i Nordisk ministerråd (NMR) blir intervjuet om Toppforskningsinitiativet på den felles nordiske paviljongen under Nordic Climate Solutions Som året før, deltok Nordisk InnovationsCenter på vegne av NMR, som en viktig samarbeidspartner under arrangementet. Konferansen var et innspill til post-kyoto forhandlingene (COP15) i København i desember, og samlet rundt 1500 beslutningstakere for å drøfte klimautfordringenes muligheter. Under Nordic Climate Solutions arrangerte Nordisk Innovations- Center på vegne av Det islandske formannskapet i NMR, sesjonen Grønt næringsliv Hvordan ser nordisk næringsliv ut i 2010?. Åtte foredragsholdere, ledet av Marianne T. Poulsen fra SRI, skapte livlige debatter seg i mellom og blant de nærmere 130 tilskuerne. I Investor & Entrepreneur Lounge, en av de andre aktivitene NICe arrangerte, fikk nordiske entreprenører presentere sine virksomheter for et stort publikum noen av dem skaffet seg både kontakt med potensielle investorer samt nye kunder.

17 mars april I samarbeid med Det islandske formannskapet for Nordisk ministerråd og Grensehinderforum, inviterte Nordisk InnovationsCenter til seminaret Nordisk samarbeid om helsetjenester - Muligheter og barrierer. Det var den daværende islandske helseministeren Ögmundur Jónasson som innledet seminaret, hvor han trakk frem den nordiske velferdsmodellen som et forbilde for europeisk samarbeid innen helsetjenester. På seminaret ble også studien Nordic collaboration in health services som NICe har finansiert, lagt frem. Hvordan kan vi utvikle flere suksesser innenfor Nordisk turisme? Det var utfordringen deltakere fra turistnæringen i Norden diskuterte da de møttes på seminaret Nordic Tourism (Inspiration Innovation - Destination). Seminaret ble arrangert av Nordisk Innovations- Center, i samarbeid med Iceland Innovation Centre, Det islandske næringsdepartementet og Det islandske formannskapet for Nordisk ministerråd. I forbindelse med seminaret arrangerte NICe også kick-off av programmet nnovation in Nordic Tourism New products and services. oktober oktober I den svenske Riksdagen under Nordisk Råds Sesjon, hvor Nordisk InnovationsCenter var tilstedet, ble Toppforskningsinitiativet ofte kommentert fra talerstolen som en viktig nordisk satsning. I forbindelse med sesjonen ble også den nye websiden lansert. Det nye nettstedet har som mål å være en god base for informasjon om Toppforskningsinitiativet og de underliggende delprogrammene. I oktober var det endelig tid for å lansere boken The Next Big Thing? Trends Shaping Nordic Innovation. Boken har blitt skrevet på initiativ fra Det islandske formannskapet i Nordisk ministerråd, og i samarbeid med Nordisk InnovationsCenter (NICe). Den peker blant annet på fremtidige trender som vil komme til å forme diskusjonene rundt innovasjon, og er et viktig innspill til de nordiske landenes innovasjonspolitikk. Boken kan for øvrig lastes ned i digitalt format eller bestilles på

18 mai mai For å samle inspill til det nordiske samarbeidet om den marine sektoren, invitert Nordisk InnovationsCenter, i samarbeid med Nordisk ministerråd, Det nordisk-atlantiske samarbeidet, MATIS, og Det islandske fiskeri- og jordbruksdepartementet over 100 deltakere til konferansen: Innovation in the Nordic marine sector. Blant deltakerne var blant annet flere representanter fra den marine næringen i Canada. Nordens arktiske klima gir maten et særegent preg, som vi kan bli langt flinkere til å utnytte både gastronomisk og kommersielt. Dette var hovedbudskapet på Nordic Terroir Workshop 2009, som fant sted på Ås. Seminaret samlet rundt 80 deltakere og ble arrangert av Nofima Mat, i samarbeid med Nordisk InnovationsCenter, ID-Norfood og Ny Nordisk Mat. Tilstedet var blant annet den danske TV-kokken og Ny Nordisk Mat ambassadør Claus Meyer, samt leder av styringsgruppen Einar Risvik. november desember Seminaret New Nordic Food from visions to realizations, avsluttet den første del av programmet Ny Nordisk Mat, som Nordisk InnovationsCenter (NICe) har vært en viktig del av. Seminaret illustrerte en mangfoldighet av resultater, deriblant fra de seks prosjektene som NICe har finansiert, og staket også ut kursen for videre arbeid når programmets del to starter opp i løpet av Under seminaret stilte nordiske småskala-produsenter opp med smaksprøver på både mat og øl og bidro til en god stemning under de to dagene. Under klimatoppmøtet COP15 var Nordisk InnovationsCenter tilstede, blant annet for å profilere Toppforskningsinitiativet, på felles nordisk stand sammen med Nordisk ministerråd og andre nordiske aktører. Det nordiske samarbeidet gjorde seg godt synlig gjennom hele arrangementet. NICe deltok også på aktiviteter knyttet til innovasjon innenfor klima, miljø og energi, som er et av NICes viktige satsningsområder.

19 handel med tjenester Enklere standardisering mer tjenestehandel Se for deg at du skal på en bilferie nedover i Europa. Se også for deg at du må skaffe deg et nytt førerkort for hvert land du vil besøke. Omtrent sånn er det for alle som skal handle tjenester i Norden og Europa. Ulike standarder og sertifiseringsordninger gjør veien til nye markeder unødvendig kronglete og lang. Heldigvis er det noen som gjør noe med det nå. Våre undersøkelser viser at det er et åpenbart potensial for å rydde opp i virvaret av sertifikater og standardiseringsordninger for tjenestehandel i Norden og Europa, sier Leo A. Grünfeld, forskningsleder og partner i selskapet Menon Business Economics. NICe tar et tydelig initiativ for å styrke internasjonal tjenestehandel ved å fokusere på sertifisering, og ser gjerne at de nordiske landene blir pådrivere i EØS for å unngå en jungel av nasjonale sertifikater. Vårt mandat består i å bane vei for nordisk næringsliv, og bidra til samarbeid på tvers av Preben Aagaard Nielsen, landegrensene. Handel Dansk Standard. med tjenester utgjør en betydelig del av verdiskapningen i Norden. Felles og enkel standard- og sertifiseringssystem for tjenestehandel i Norden og Europa, vil gjøre det enklere og tryggere for alle å handle tjenester ute. Å unngå handelshindre og fragmenterte tjenestemarkeder er et viktig mål for vår store tjenestesatsning, sier senior innovasjonsrådgiver hos NICe Kari-Ann Thon Kristiansen. Grünfeld og Menon har på oppdrag fra NICe gjennomført flere undersøkelser med mål om å forstå seg på, og fjerne handelshindre for tjenestetilbydere i Norden og Europa. Studiene viser at dersom bedriftene i et land lar seg sertifisere, så har det også en tendens til å øke eksporten. Altså handle mer. Menon og NICes siste undersøkelse går ut på å finne ut av hvordan bedriftene selv opplever sertifiseringsordninger. Prosjektet som utføres nå går ut på å spørre tjenestebedrifter om de føler behov for å sertifisere seg. Vi undersøker blant foretak innen 4 ulike bransjer; hotell, e-learning, veldedige organisasjoner og aldersomsorg. Hotellbransjen er jo et godt eksempel på en næring som i mange år har operert med en slags standard; den velkjente stjerneordningen. Men finnes det felles internasjonale retningslinjer og krav til hva et 6-stjernes hotell tilbyr? Nei, og det er jo rett og slett mindre smart, sier Grünfeld engasjert. Studien er ikke sluttført, men tendensen er at bedrifter i alle bransjer er er interessert i å sertifisere deg, så sant sertifiseringsordningene bedres, harmoniseres og ikke koster for mye. Og det er ikke bare mange bedrifter som sier at de ønsker seg bedre ordninger. EU, bransjeorganisasjonene, bedriftene, konsulentene, forbrukerne, forbrukerombudet, alle ønsker seg dette. Spesielt når det gjelder miljømerking er engasjementet stort. Spørsmålet er bare hvem som skal ta jobben med å koordinere dette, sier Grünfeld. Et helt nytt prosjekt som Dansk Standard gjør sammen med NICe, jobber på en måte med å finne ut hvem og hvordan disse standardene burde settes. Prosjektet User-driven regulation ble satt i gang høsten 09, og skal etter planen avsluttes mot slutten av Prosjektet samler myndigheter, standardiseringsorganisasjoner og tjenesteytere, og skal skape en felles nordisk forståelse for hvordan utfordringene kan løses i praksis. Det unike i dette prosjektet er at man har fått med seg aktørene selv, altså brukerne, til å delta i arbeidet med å utforme fremtidens løsning, sier prosjektleder hos Dansk Standard Preben Aagaard Nielsen, og fortsetter.

20 17 EU, bransjeorganisasjonene, bedriftene, konsulentene, forbrukerne, forbrukerombudet, alle ønsker seg dette. Leo A. Grünfeld, rådgiver Menon Business Economics Skal en standard eller sertifisering fungere etter intensjonen, er det avgjørende at man er enige i alle retningslinjene for dette, samt at man ser nytten og verdien av å bruke standarder. Man kan godt lage standarder, men om ingen ser nytten av dem, vil ingen heller bruke dem. Vi vil også gjøre case-studier av tidligere forsøk, for å se hva som har fungert, og hva som har mislykkes. Med bakgrunn i dette skal det utformes en prosessmodell som kan vise oss noen tenkte forløp, sier Aagaard Nielsen. Det langsiktige målet med prosjektet, er å få etablert et varig samarbeid mellom standardiseringsorganisasjonene og bransjeorganisasjonene. Dessuten er det et mål at initiativer og retningslinjer, også kan være til inspirasjon for resten av Europa. faktaboks: Programmet Nordic platforms for better trade in services ble etablert i 2008 Hovedformålet med programmet er å gjøre det enklere å handle med tjenester mellom de nordiske landene og i Europa Programmet fokuserer hovedsakelig på standardisering og sertifisering av tjenester Programmet ble presentert på en konferanse i Brussel i januar 2009, med flere enn 70 deltakere fra 14 land Etter en innledende fase med forstudier og forankring blant viktige nordiske aktører i 2009, har programmet nå gått over i en mer operativ fase For tiden er sju prosjekter under programmet aktive Her deltar 120 personer fra de nordiske land I løpet av høsten 2010 vil det iverksettes ytterligere et tiltak under programmet en Call for proposals som skal fokusere på hvordan ulike aktører, og særlig tjenestebedrifter, kan delta i arbeidet med å utvikle standarder for tjenester.

21 nye måter å jobbe på Nye tanker nye muligheter Nice jobber hver dag for å bli bedre til å nå sine krevende mål. Ett av de store målene er at man i større grad skal klare å involvere små og mellomstore nordiske bedrifter i innovasjonsprosjektene. Men hvordan får man til det? Det spørsmålet spurte vi oss også, og fant fort ut at det ikke finnes ett entydig svar. Vi har gjort, og gjør, grundige undersøkelser blant våre interessenter og prosjektdeltakere, for å finne ut av hva vi kan gjøre annerledes. Dette har resultert i forandringer i måten vi jobber på både internt og eksternt, sier kommunikasjonssjef i NICe Melita R. Hasle. Et viktig moment var å avdekke hvordan NICe kommuniserer med sin komplekse og krevende målgrupper. Det ble gjennomført en grundig undersøkelse blant om lag 2500 små og mellomstore bedrifter, med kvalitative dybdeintervjuer og store kvantitative spørreundersøkelser i alle de nordiske landene. Undersøkelsene viste at bedriftene i mye mindre grad enn forskningsinstitusjonene, har tradisjon for å initiere prosjekter, og jobbe provaktivt for å vinne prosjektstøtte fra organisasjoner som NICe. Bedriftene hadde også liten kjennskap til NICes mandat generelt og den potensielle nytten av å samarbeide på et nordisk nivå. Vi avslørte også at nøkkelpersonene i bedriftene har varierende forståelse av begrepet innovasjon. Mange forbinder ordet innovasjon med noe nytt, teknisk, avansert som skjer i et laboratorium. De færreste er bevisste på at også gradvis utvikling av arbeidsprosesser, forretningsmodeller og markedsføring også kan være viktige kilder til innovasjon i bedriftene. Kjennskap til denne manglende forståelsen er meget nyttig kunnskap for oss. Det blir avgjørende for oss å kommunisere et mer helhetlig innovasjonsbegrep som også involverer dette til våre målgrupper, sier Melita R. Hasle. Innovasjon er en ny eller forbedret prosess, tjeneste, produkt eller organisasjonsstruktur som skaper økonomisk eller annen samfunnsmessig verdi. Innovasjon er viktig i alle bransjer All vår kommunikasjon skal bidra til økt forståelse av et utvidet innovasjonsbegrep, heter det i den nye kommunikasjonsstrategien.

22 19 bak, F.v.: Ivar H. Kristensen, administrerende direktør, Gaute Rossnes, senior kommunikasjonsrådgiver, Haukur Stefánsson, prosjektkoordinator, Skule Storheil, seniorrådgiver administrasjon og IT, Haukur Stefánsson, prosjektkoordinator, Marcus Zackrisson, senior innovasjonsrådgiver, Jørn Bang Andersen, senior innovasjonsrådgiver, Kira K. Krog, prosjektkoordinator. FORAN, F.V: Melita Ringvold Hasle, kommunikasjonssjef, Sophie Terkelsen, kommunikasjonskonsulent, Petra Nilsson-Andersen, senior innovasjonsrådgiver,sigridur Thormodsdottir, senior innovasjonsrådgiver, Hilde M. Helgesen, senior innovasjonsrådgiver, Kari Winquist, administrasjonssjef, Kari-Ann Thon Kristiansen, senior innovasjonsrådgiver, Anna Sandman, administrasjonskonsulent, Hans Christian Bjørne, innovasjonsrådgiver, Natalia Grebennik, innovasjonsrådgiver. Disse var ikke til stede da bildet ble tatt: Eili Vigestad Berge, innovasjonsrådgiver, Johan Englund, senior innovasjonsrådgiver.

23 nye måter å jobbe på Den nye kunnskapen har resultert i at NICe i dag jobber ut fra en ny kommunikasjonsstrategi. Den nye strategien skal brukes til å oppnå mange av de samme målene som tidligere, men man har valgt helt andre redskaper for å nå målene. En avgjørende forandring er også at man nå vil bruke en langt bredere sammensetning av kommunikasjonskanaler - multikanalstrategi. - Vår oppgave er å stimulere til innovasjon, bryte barrierer og bygge relasjoner. Dette er en kompleks jobb som krever ulike kommunikasjonsformer mellom de involverte parter. Med vår nye strategi står vi bedre rustet til å løse oppdraget enn tidligere, hevder Hasle. Selvransakelse I tillegg til den store brukerundersøkelsen blant bedriftene, har NICe på oppdrag fra sitt styre nylig satt i gang en omfattende undersøkelse blant sine interessenter og stakeholdere, med den hensikt å samle synspunkter på nordisk samarbeid og NICe, innenfor innovasjonsområdet. For å unngå at bukken passer havresekken, er undersøkelsen planlagt av et eksternt firma. NICes styremedlemmer har så blitt engasjert inn i prosessen, sier ansvarlig for selvransakelsen og administrasjonssjef Kari Winquist. Når undersøkelsen er gjort, skal det utarbeides en rapport som skal presenteres for NICe og NICes styre. Innspillene og synspunktene som samles, blir viktig kunnskap i arbeidet med revidering av NICes strategi og til arbeidet med ny avtale med Nordisk Ministerråds sekretariat som, starter ved årsskiftet 2010/11. Kommunikasjonsstrategien slår også fast at NICe skal kjennetegnes av god kommunikasjon innad og mellom prosjektene. Dette har gjort at man har tenkt nytt rundt interne rutiner og fått etablert tydeligere beslutningsstrukturer. For å tilfredsstille dette har det blant annet blitt etablert en teamstruktur i organisasjonen. Rådgiverne utgjør til sammen tre team, som dekker alle fagområdene. I tillegg kommer administrasjon og kommunikasjon som stabsteam. Der det tidligere hvilte et stort ansvar på enkeltpersoner, er presset nå blitt mindre. Ansvaret fordeles bedre utover i kollektivet. Flere vet hva flere jobber med, flere hoder tenker sammen, prosessene er mer gjennomsiktige og resultatene bedre. Det gjør det lettere å finne synergier på tvers av prosjektene også. Vi samarbeider rett og slett mer og jobber bedre, sier administrasjonssjef Winquist. Her følger en kort beskrivelse av teamene: Næringslivsteamet Har hovedansvar for NICes praktiske prosjektsatsinger. Teamet skal tilpasse satsingene til næringslivets behov. Teamet har ansvar for følgende satsinger: Marint innovasjonsprogram Turisme, opplevelsesnæring og matsatsinger Transport og energi Programkomité for Nano og programkomité for CCS innenfor Toppforskningsinitiativet Klimavennlig byggeri Grenseteamet Har som overordnet visjon å jobbe for et grenseløst nordisk næringsliv, uten hindre for fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer; bidra til forenklinger og markedsmuligheter, delt kunnskap og nye ideer. Teamet skal: 1. Bidra til fjerning av eksisterende hindre 2. Iverksetter tiltak for å hindre at nye hindre oppstår 3. Stimulerer til økt konkurranse over landegrensene Arbeidet vil særlig fokusere på tjenester. Innovasjonsteamet Skal overvåke og følge med på hva som skjer på innovasjonsfeltet i, særlig i Norden, men også globalt. Teamet skal også bidra til at innovasjonskompetanse tilflyter næringslivet og de offentlige innovasjonsaktørene i Norden. styret i 2009 Bak, f.v.: Esa Eerikki Lindqvist, TEKES, Finland, Sigridur Olafsdottir, (styreleder) Island, Bent Lindhardt Andersen, Erhvervs- og Byggestyrelsen, Danmark foran, f.v.: Hilde Rolandsen, REC Wafer Multi, Norge, Lena Gustafsson, VINNOVA, Sverige Teamet har ansvar for: Program for måling og ledelse av innovasjon (Measured and Managed Innovation) Program for Innovasjon for vekst i Norden Teamet skal bidra til å utvikle nye verktøy som kan fremme innovasjon.

24 småstoff 21 Ny nordisk mat avsluttet til jubel Ny nordisk mat, rundet sine første tre år tidlig i november I løpet av de tre første leveårene har programmet gjennomført mer enn 30 prosjekter innen forskning, innovasjon og matkultur. Seks av disse var NICe prosjekter. Under programmets avslutningsseminar strøk programmets arrangører og deltagere seg på magen, mens de viste til en rekke vellykkede prosjekter. De omtalte programmet som et koldtbord av muligheter. Styreformann Einar Risvik, forskningsdirektør ved Nofima Norge, valgte å oppsummere programmet med følgende ord: Det burde være umulig å oppnå så mye på tre år. Fra talerstolen ble det også sagt at det nordiske kjøkken i løpet av tre år har blitt reformert, helt fra restaurantene og hjem til de private kjøkkenbordene. Ny nordisk mat har skapt nye arbeidsplasser og produkter, dette som en følge av at alle land og deltagere har engasjert seg i det som omtales som en bevegelse av dedikerte og kreative mennesker. På seminaret ble også programmets fem kommende år presentert. Måtte de bli som de tre første. En smak av Norden: Tilstede på seminaret var også flere småskalaprodusenter som kunne friste med smaksprøver på nordiske mat- og drikkespesialiteter.

25 småstoff Mot et styrket nordisk vekstkapitalmarked For NICe er et velfungerende risikokapitalmarked en av hovedforutsetningene for innovasjon, sysselsetting og vekst i nordisk næringsliv. For å sikre et knirkefritt vekstkapitalmarked i Norden, og dermed legge til rette for nyskapning og vekst, er man nødt til å ha et marked som fungerer i alle ledd. Det hjelper lite om såkornkapitalmarkedet fungerer, dersom ikke vekstkapitalmarkedet gjør det. NICes jobb er å legge til rette for tilgjengeligheten av risikokapital for nordiske oppstarts- og vekstselskaper. Her er noen aktiviteter vi har gjennomført i 2009, for å sikre et velfungerende risikokapitalmarked: Nye nettverk: - Nordic Seed Capital Forum, (VeraVenture, FI), Innovasjonsbron (SE) og Innovasjon Norge (NO), Vækstfonden (DK). Konferanser: - Nordic Seed Capital Summit, Stockholm 4. Juni Nordic Public Investor Summit, København 3. September Rapporter: - Challenges and initiatives for the Nordic Seed Stage. - Obstacles to Nordic Venture Capital Funds update VEKSTKAPITAL: NICe jobber med å legge til rette for tilgjengeligheten av risikokapital for nordiske oppstartsog vekstselskaper.

26 23 Nordic Climate Solutions 2009 INFORMERTE OM TOPPFORSKNINGSINITIATIVET: Under Nordic Climate Solutions 2009, var generalsekretær i Nordisk Ministerråd, Halldór Ásgrímsson, på plass foran kamera for å fortelle om Toppforskningsinitiativet. Den september gikk Nordic Climate Solutions av stabelen. NICe deltok også i år på vegne av Nordisk ministerråd, som en viktig samarbeidspartner under arrangementet. Konferansen var et innspill til post-kyoto forhandlingene (COP15) i København i desember samme år, og samlet i år 1500 beslutningstakere for å drøfte klimautfordringenes muligheter. Nordisk InnovationsCenter (NICe), i samarbeid med Nordisk Ministerråds sekretariat, Nordisk Energiforskning og Nord- Forsk, organiserte felles nordisk paviljong der det nordiske samarbeidet, deriblant Toppforsk-ningsinitiativet (TFI), ble presentert. I tillegg arrangerte NICe en egen Investor & Entrepreneur Lounge, samt en sesjon på vegne av Det islandske formannskapet i Nordisk ministerråd (NMR), med tittelen: Grønt næringsliv - Hvordan ser nordisk næringsliv ut i 2030? På sesjonen samlet nærmere 130 deltakere seg for å diskutere utfordringer og løsninger for et grønt næringsliv i Norden. Åtte spennende foredragsholdere, ledet av Marianne T. Poulsen fra SRI International, skapte levende og interessante debatter seg i mellom og blant publikum. Sesjonen oppnådde også presseomtale, deriblant i Berlingske Tidene. På paviljongen var det også mye aktivitet, med bl.a. generalsekretær i NMR; Halldór Ásgrímsson på plass foran kamera for å fortelle om TFI. På plass foran kamera var også Senior innovasjonsrådgiver i NICe, Jørn Bang Andersen, som ble intervjuet av kinesisk TV-team om programmet Innovasjonsrepresentasjoner i Asia. Her følger en kort rapport fra andre hendelser på Nordic Climate Solutions 2009: Green business anno 2009 Nordiske selskaper, forskere og politikere må ta eierskap til problemet med klimaendringene nå. Det handler ikke om år 2050, 2020 eller Vi må handle nå, lød det fra et bredt nordisk panel sammensatt av Nordisk InnovationsCenter på vegne av Den islandske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Mot et felles språk for innovasjon Nye innovative klimaløsninger må bygges opp basert på reelle behov for å kunne skape økonomisk verdi. Det er først da vi virkelig kan få politisk oppmerksomhet, uttalte direktør for Nordisk InnovationsCenter, Ivar H. Kristensen i en tale. Entrepreneur lounge Mange nye bedrifter finner det vanskelig å få investorer på banen. For noen ble NICes Investor og Entreprenør Lounge en viktig arena for nye kontakter. Her fikk blant annet sju entreprenører presentere seg og sin virksomheten til et bredt publikum. Noen av dem fikk også etablert verdifull kontakt med potensielle investorer og kunder. Der i blant Christian Neve fra Danfoss AquaZ. Vi i Danfoss AquaZ har et stor behov for investorer, for at vi virkelig kan få fart på virksomheten. Det hadde vært veldig frustrerende om prosessene stanset nå. Når det er sagt, har vi vært svært heldige som har fått den støtte og oppmerksomhet fra NICe, som har vi fått, sier han.