Urbant trebyggeri. Industrielle forutsetninger for en grønn byggsektor. Eivind Merok Per Kristian Alnes

Transkript

1 Urbant trebyggeri Industrielle forutsetninger for en grønn byggsektor Eivind Merok Per Kristian Alnes Bjørnar Sæther

2 Urbant trebyggeri Forskningsprosjekt Forskningsprosjekt finansiert av Regional Forskningsfond Innlandet. Professor Bjørnar Sæther (UiO), Per Kristian Alnes, og Eivind Merok (Østlandsforskning) Formål Identifisere tiltak for å øke anvendelsen av foredlede trevarer i norske bygg. I dag: Industriell løfteevne Innovasjonsaktivitet Markedsbarrierer

3 Urbant byggeri, mindre tre Tilvekst av boliger Vi bor mer urbant, og bygger mer urbane boliger 37 % Andre Trevirke høy for enebolig, lav for blokkleiligheter 63 % Storbyregionene Co2 utslippene fra byggevarene øker med mer urban boligbygging 38 % Øvrige 62 % Blokkleilighet Tilvekst av boliger Kilde: SSB/Østlandsforskning

4 Treindustri og innlandet Antall sysselsatte i treindustrien Hedmark Rogaland Vest-Agder Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Vestfold Aust-Agder Nordland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Akershus Østfold Telemark Troms Oslo Finmark Sysselsettingstall Kilde: SSB/Østlandsforskning

5 Millioner Millioner Markedsutsikter for treindustrien Prefabrikerte bygninger Dører Handelsstatistikk/Nasjonalregnskap Kilde: SSB/Østlandsforskning

6 Næringsmessige forutsetninger 1. Industrielle forutsetninger 2. Innovasjonsaktivitet 3. Markedsbetingelser Bilde: Hundegger USA (Creative Commons)

7 Treforedlende industri? Mangesyssleri lever Sagbruk Sagbruk, byggvarehus, entreprenørvirksomhet Treindustri Byggvare handel Snekkerverksted med småskala produksjon av list, dør, vindu Husproduksjon og eiendomsutvikling Møbelverksted, snekkerverksted Lite reliabel statistikk

8 Treindustrien i 2014 Norske treforedlende foretak Regnskapsdata på foretaksnivå Sagbruk (16100) Finerplater og andre plater (16210) Produksjon av monteringsferdige hus (16231) Produksjon av byggvarer av tre (16232) (ikke papir og emballasje i denne omgang) Elementproduksjon ; Monteringsferdige hus; Bygningsartikler; Sagbruk og trevare; Her fordelt etter driftsinntekter (millioner NOK) Takstol og konstruksjon; 949 Treplateproduksjon; Treindustri; Driftsinntekter (Mill., NOK) Kilde: Østlandsforskning

9 Driftsmargin (%) og samlede inntekter (1000 NOK) Nisjeprodusenter med høyest margin, lave marginer for næringen som helhet Svært stor spredning i driftsmargin i alle typer foretak Store variasjoner fra år til år for mindre foretak Uklart hva årsaken er: - lokale markedsforhold - produktutvikling - produktivitet *Foretak med > 80 millioner salgsinntekter, -40%< driftsmargin < 40% av salgsinntekt Regnskapsoppgaver Kilde: Østlandsforskning

10 Prosent av treindustriens samlede omsetning Industriell løfteevne? Utvilsomt, men hvilken del av næringen? Ulike innovasjonsbehov for små nisjeprodusenter og storskala foretak 70% 60% 50% 40% 30% Driftsinntekt fordelt etter foretakenes størrelse Innovasjonsaktivitetene? 20% 10% 0% 10 % med lavest omsetning % 20-29% 30-39% % 50-59% 60-69% 70-79% 80-89% 10 % med høyest omsetning Regnskapsoppgaver Kilde: Østlandsforskning

11 Produktinnovasjon: Treindustri- byggvare Trelast/sagbruk Øvrig treindustri Produksjon av betong-, sement- og gipsprodukter for bygg/anlegg Oppføring av bygninger Øvrig bygg og anleggsvirksomhet Øvrig vareproduksjon Øvrig tjenesteyting 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% CIS-undersøkelsen 2014 Kilde: SSB/Østlandsforskning

12 Produktinnovasjon i industrien (%) Data og eletronisk industri Kjemisk industri Maskinindustri Drikkevareindustri Elektroteknisk industri Farmasøytisk industri Tekstilindustri Næringsmiddelindustri Møbelindustri Lær- og lærvareindustri Øvrig treindustri Motorkjøretøyindustri Trelast og trevareindustri Mineralprodukter Transportmiddelindustri Metallindustri Papir- og papirvareindustri Metallvareindustri trelast og sagbruk Betong-, sement, og gipsprodukter Bekledningsindustri Grafisk industri Relativt store forskjeller mellom øvrig treindustri og industrigrener med høyest CIS-undersøkelsen 2014 Kilde: SSB/Østlandsforskning

13 Innovasjonssystemer i bygg- og anlegg og treindustri Treindustri Bygg- og anlegg Bedrift A Bedrift B Bedriftsinterne Produktutvikling Interne FoU-ressurser/konsulenter Prosjektorienterte: Signalbygg Tverrfaglige, på tvers av bedrifter Eksterne FoU-miljøer

14 III. Markedsbarrierer 35 Driftsmargin Hypotesen er at samarbeidsflater mellom de ulike i verdikjeden er viktig for innovasjonsgevinster og verdiskapning Har treindustrien et ubenyttet potensiale i innovasjonssamarbeid i verdikjeden fra skog til entreprenør? Er innovasjonssystemene i byggebransjen og treindustrien kompatible? Regnskapstall Kilde: Menon/Østlandsforskning

15 III. Markedsbarrierer Kartleggingsoppdrag: Studere markedsposisjon og innovasjonspotensiale i massemarkedet Metode: Uttrekk fra Byggfakta Lives database over pågående og avsluttede byggeprosjekter Østlandet (eks. Oslo) Estimert prosjektkostnad mellom 20 og 100 millioner I alt 823 prosjekter næringsbygg, kontor, boliger, offentlige bygg (kommer) Markedsundersøkelse for å kartlegge bruk av tre i urbane byggeprosjekt (kommer) Caseundersøkelse av like prosjekter med ulik bruk av tre

16 Markedsbarrierer Intervjuundersøkelse gir grunnlag for optimisme: Arkitekter: Positiv til økt bruk av elementer og moduler fra treindustrien, med forbehold. Entreprenører: Positiv til bruk av elementer og moduler, men mener dette må bestemmes av oppdragsgiver. Tidsbesparende. Tredriverne har positive erfaringer med bevisstgjøring av byggherrer Men: Langt lerret å bleke Ekstrem fragmentering i markedet som møter treindustrien: Av 823 prosjekter i vår database: Ikke ett prosjekt med samme aktørkonstellasjon (byggherre, entreprenør, arkitekt) Stor variasjon etter byggherrenes ønsker og evner urbant trebyggeri i offentlig regi

17 Konklusjon 1. Treindustrien har aktører med betydelig kompetanse og kapasitet til å føre frem innovasjonsprosjekter 2. Innovasjonsundersøkelsen viser rimelig høy aktivitet, men treindustrien utnytter i liten grad muligheten for samarbeid horisontalt og vertikalt. 3. Det største innovasjonspotensialet ligger i å styrke verdiskapningen i byggebransjen. Takk for oppmerksomheten! Bilde: Maihaugen, boligfeltet