Jorderosjon Oversikt over erosjonsprosesser og mottiltak Tekst og foto Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jorderosjon Oversikt over erosjonsprosesser og mottiltak Tekst og foto Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo 23.06.2008"

Transkript

1 1 Jorderosjon Oversikt over erosjonsprosesser og mottiltak Tekst og foto Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo

2 2 Innledning Jorderosjon forekommer nesten over alt på jordoverflaten. Ordet erosjon kommer fra det latinske erosio som betyr avgnaging. I geologisk betydning er erosjon avgnaging av fjell og jord forårsaket av is, vann og vind. Erosjonen skjer ved mekanisk slit og ved kjemisk og mekanisk forvitring av berggrunnen. Løse partikler transporteres vekk, og landskapet vil etter hvert endre seg. Denne naturlige eller "geologiske" erosjonen kan være svært kraftig i områder med aktive isbreer. I lavlandet er den geologiske erosjonen som regel langsom, og det er en balanse mellom fjerning av løsmateriale og nydanning av jord ved forvitring og oppbygging av humus. Vegetasjonsdekket beskytter jorda mot erosjon. Når vegetasjonene fjernes, får erosjonskreftene virkning på den ubeskyttede jorda. I jordbruksområder kan derfor erosjonen øke kraftig i forhold til den naturlige erosjonen. Dette betegnes som akselerert erosjon. Overbeiting, kraftig jordarbeiding og dyrking av vekster med kort vekstsesong, gjør jorda mindre beskyttet og fører til økt jorderosjon. Gradvis nedbryting av jordas humusinnhold og struktur virker i samme retning. Akselerert erosjon fører til at jordsmonnet tynnes ut og ødelegges. Minst 20 % av verdens arealer av dyrka jord er allerede ødelagt på denne måten, og ødeleggelsene fortsetter i raskt tempo. Dette manuskriptet gir en oversikt over erosjonsprosesser i elveløp og på jordbruksarealer og beskriver de ulike tiltak som gjøres for å hindre eller begrense erosjonen. Det er ment å være spesielt relevant for Østlandsområdet og er skrevet som en veiledning for arbeidet med tiltak i Vannområdet Morsa og Vannområde Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen. Manus bygger på boka Erosjon i Norge. Landbruksforlaget 1993.

3 3 Innhold Innledning... 2 Innhold... 3 Skadevirkninger av jorderosjon... 5 Hva er akseptabel erosjon?... 6 Tap av jord og plantenæring... 6 Vann i landskapet... 9 Infiltrasjon Overflateavrenning Lateral vannstrøm Drensgrøfter Grunnvann Hydrograf Varighetskurve Terrengform og vannkvalitet Erosjonsprosesser langs et vassdrag Skråningsprosesser Tiltak mot erosjon i elveløpet Vertikal løpserosjon, bunnsenking Løpserosjon i yttersvinger Jordsig Måling av jorderosjon Erosjonskrefter i vann Virkning av regn Virkning av rennende vann Snøsmelting Kartlegging av erosjonsrisiko Jordart og erosjonsfare Terrengform og erosjonsfare Hellingsgraden Hellingslengden Hellingsformen Tiltak mot erosjon på jordbruksarealer Jordarbeiding Organisk materiale Jordstruktur Jorddekke Konturdyrking og stripedyrking Plantekultur Dekkvekster, fangvekster Tekniske tiltak Beregning av vannmengder Den rasjonelle formel Avskjæringsgrøfter Kontrollert overflateavrenning... 47

4 4 Grasdekte vannveger Terrasser/voller Forsinking av avrenningen Stabilisering og forsterking Drenering Vegetasjonssoner Litteratur... 53

5 5 Skadevirkninger av jorderosjon Erosjonen har økt som følge av omlegginger i jordbruksproduksjonen. De største sammenhengende jordbruksområdene har vi i lavlandet på Sør Østlandet og i Trøndelag. I disse områdene har det vært en kraftig økning i korndyrking og en tilsvarende nedgang i melkeproduksjon og dyrking av flerårig eng og beite. Dette har gjort at jorda blir liggende ubeskyttet og utsatt for erosjonskrefter utenom den korte vekstsesongen. Utviklingen i trekkraft og jordarbeiding etter 1950 var også med på øke faren for erosjon. Kraftigere traktorer, samt muligheter for tidligere høsting gjorde at høstpløying etter hvert ble gjort på nesten alt kornarealet. Gradvis ble man klar over at høstpløying førte til en mye større fare for jorderosjon. Omleggingen til spesialisert åkerbruk har ført til økte erosjonsproblemer. Jorderosjon var likevel ikke noe ukjent fenomen for bønder før i tida: "...I telefri jord kan stor vinternedbør vaske ut mer fra pløyd enn fra upløyd jord. I slike vintrer vil også jorda sette seg så hardt igjen at høstpløyinga har gjort forholdsvis liten nytte (Kystbygdene). I bratt lende kan flomvann grave mer i høspløyd enn i upløyd jord høst og vår, hvis det er mye regn på ufrossen mark" Sitatet er fra "Jordbrukslære" av Haakon Boysen, Som jordbrukslærer og rektor på Akershus landbruksskole var Boysen opptatt av fordelene med høstpløying, men advarte også mot faren for jorderosjon. Sitatet har fortsatt gyldighet. I korndyrkingsområdene, hvor en svært stor del av arealet blir høstpløyd, bør vi nå være mer opptatt av erosjonsfaren, enn av positive virkninger av høstpløyinga. Nils Ødegaard, direktør ved Norges landbrukshøgskole og redaktør av Landbruksboken, 1919, skriver: "I bratte bakker der det er høstpløid har finjorden let for at flømme væk i stærke regnskyl, og især i snesmeltningen om vaaren. Det er vistnok mest av denne grund det blir saa litet høstpløid i vore fjeldbygder og paa Vestlandet. Derimot er det litet sandsynlig at det virkelig utvaskes (søkker ned) mere plantenæring paa høstpløid jord, naar aakeren er flat. Bortflømning av fin jord paa høstpløid aaker i bakket terræng prøver vi at undgaa ved flomveiter (grøfter, min anm.) skraas over aakeren i passelig stor avstand. Disse flomveiter maa være oppløid og ha passelig fald, saa vandet ikke graver i dem. Og saa maa vi passe paa dem om vaaren, saa det ikke ligger sne og is i dem naar flomvandet løsner; for er de ikke aapne alle steder, saa er det værre end intet, idet de gjør at vandet samler seg og render

6 utover bakken i sterk strøm paa sine steder". 6 Hva er akseptabel erosjon? Vi kan ikke hindre all jorderosjon, men et utgangspunkt kan være å forsøke å holde erosjonen på samme størrelse som nydanningen av jordsmonn. En nydanning på 0,1 mm jord pr. år kan være et noenlunde riktig tall i våre jordbruksområder. Dette tilsvarer om lag kg jord pr. dekar. Tilsvarende størrelser er angitt som akseptabelt jordtap for leirjordområder i andre Nordeuropeiske land. I mange deler av verden er det urealistisk å holde erosjonen så lavt som nydanningen av jord. I bratte, nedbørrike områder og i områder med tykke jordavsetninger tillates et betydelig høyere jordtap, opptil 1500 kg pr. dekar årlig. Kriteriet kan være at jordas produksjonsevne ikke skal gå vesentlig ned i løpet av overskuelig framtid. På lengre sikt vil et erosjonstap som er større enn nydanningen av jord føre til et tynnere og mindre produktivt matjordlag som krever mer gjødsel, vann og energi for å gi samme avling. Den naturlige erosjonen er stor i områder med aktive isbreer, men svært liten i de skogkledde moreneområdene som dekker mye av landet. I leirjordsområdene er den naturlige erosjonen relativt høy, ofte kg pr. dekar. I oppdyrkede, nylig bakkeplanerte leirjordområder kan erosjonen stedvis være av samme størrelse som isbreområdene, kg pr. dekar og år. Tap av jord og plantenæring Et årlig jordtap på opp til 500 kg pr. dekar er ikke dramatisk på kort sikt, dersom det ikke er svært grunt jordsmonn. Det vil gå mange år før all matjorda er skylt vekk. Erosjonen vil imidlertid øke etter hvert som strukturen i jorda blir dårligere. Jordtapet akselererer. Likevel behøver er ikke konsekvensene for jordbruksdrifta være store på kort sikt. Vi kan tenke oss ei mineraljord med et matjordlag på 30 cm. Vanlig volumvekt for ei slik jord er 1,3 tonn/m 3. På ett dekar har vi da en jordmasse på 390 tonn, når vi bare regner med de øverste 30 cm. 500 kg er bare ca. 0,1 % av den totale jordmassen. Et vanlig innhold av nitrogen og fosfor i slik jord er henholdsvis 0,1 og 0,25 % av jordas tørrvekt. Dette vil si at 500 kg jord inneholder omlag 0,5 kg fosfor og 1,25 kg nitrogen. I forhold til det totale innholdet i jorda er heller ikke dette noe stort tap. Når jord og næringsstoffer kommer ut i vassdrag og hav, kan det likevel skape forurensing. Tapet skaper altså større problemer utenfor gården enn på gården Mange av våre vassdrag og nære havområder er påvirket av avrenning fra landbruket, i tillegg til at de er påvirket av forurensing fra andre kilder. I denne sammenhengen regnes jorderosjon som en betydelig kilde

7 7 til fosfortilførselen til vann. Dersom vi reduserer erosjonen, blir også tapene av fosfor og nitrogen mindre. Jorda inneholder jo disse stoffene. Sammenhengen er likevel ikke helt enkel. Det vil alltid renne av vann fra jordbruksarealene, enten gjennom drenering eller som overflatevann. Dette vannet tar med seg mer eller mindre av næringsstoffer. I forsøk er det vist at det er langt mindre jordtap på pløyd enn på upløyd åker. I enkelte tilfelle kan likevel tapet av fosfor være høyere fra upløyd enn fra pløyd mark. Dette skyldes at overflatevannet tar med seg fosfor som løses lett fra planterester og gjødsel på jordoverflaten. Tabell 1 Tabell. Tap av jord og fosfor fra et felt med siltig mellomleire i Ås. År Høstpløying Redusert jordarbeiding Jord Kg/daa Fosfor g/daa Jord Kg/daa Fosfor g/daa Det fosfortapet som skjer ved erosjon, kan også variere med jordas fosforinnhold, og det blir bestemt av hvordan erosjonen foregår. Ved liten avrenning er det målt en høyere konsentrasjon av fosfor enn ved intens avrenning. Dette skyldes at det relativt sett er mest av de fineste mineral og humuspartiklene som eroderer ved liten avrenning. Disse partiklene har et høyere innhold av fosfor enn de grovere partiklene. Ødelagt jordstruktur Erosjonsprosessene bryter ned strukturen i jorda, vasker vekk finmateriale og anriker jorda på grovere partikler. Det blir behov for mer gjødsel, og de fysiske forhold for plantevekst blir dårligere. Næringsstoffene kan erstattes ved gjødsling, men de fysiske forholda i jorda, særlig evnen til å lagre vann, kan bli varig svekket. Det er mange rapporter om lavere avlinger på jord som har vært utsatt for erosjon i lengre tid. Tabell 2 Fordeling av sand, silt og leir i jord på feltet og i fordelingen i jord som er vasket vekk og sedimentert utenfor i oppsamlingskar nedenfor feltet. Forsøksfelt Øsaker, Sarpsborg Sammensetning av jord på forsøksfeltet % Sammensetning av jord som har erodert fra feltet Sand Silt Leire Sand Silt Leire

8 8 Bjørnebekk, Ås Tallene viser at den jorda som har rent vekk er anriket på leire i begge feltene. Siltinnholdet er lite forandret, mens det er lite sand i det som renner av i forhold til i den opprinnelige jorda. Skader på hydrotekniske anlegg Tette kummer, ødelagte grøfteutløp, utrasinger i kanaler og jordekanter er ikke uvanlige syn. Forurensingsloven gir hjemmel for at eieren av arealet kan bli pålagt å reparere slike skader. Dette kan bety store investeringer. Figur 1 Store erosjonsskader ved grøfteutløp.

9 9 Figur 2 Store skader etter regn på nyplanert leirjord. Vann i landskapet Norge har et fuktig klima, og vannet spiller en hovedrolle i erosjonsprosessene. Vannet bidrar til forvitring av fjellgrunn og mineralpartikler i jorda. Vannet løsriver, og det kan transportere materiale enten i kjemisk oppløsning eller som partikler. Vannet kommer som nedbør, enten regn eller snø. Vannet fanges opp av vegetasjonen eller trenger ned i grunnen. I løpet av et år vil det gå omtrent like mye vann ut av landskapet som det som har kommet inn i form av nedbør. En del av vannet finner vegen ut som avrenning gjennom vassdragene. En del går også tilbake til atmosfæren som damp, enten som evaporasjon, som er fordamping fra jord og vannflater, eller som transpirasjon, som er fordampingen fra plantene. I skogen er landskapet dekket med en trær og en matte med vegetasjon som fanger opp nedbøren. Vi kaller dette intersepsjon. Ved lett regn kan vegetasjonen fange opp alt vannet. Den virker som en svamp som fuktes. Vannet vil fordampe tilbake til atmosfæren igjen. Regner det mer, vil etter hvert vegetasjonen mettes, vannet begynner å trenge gjennom og finner veg ned i jorda. Intersepsjonen i jordbruksvekster avhenger av bladmassen, men kan utgjøre 1 3 mm nedbør.

10 10 Infiltrasjon En del av nedbøren vil etter hvert infiltrere i grunnen. Hvor raskt det infiltrerer og hvor mye vann som kan infiltrere, avhenger av porevolum og porestørrelse i bakken. Dette gjelder både for fjellgrunn og for jord. Som eksempel på hvordan disse størrelsene varierer, viser vi jordartene sand og leire. Porevolumet er større i leire enn i sand. Denne jorda kan ha et porevolum på mer enn 50 %, dvs. at under halvparten av jorda består av faste partikler. Porene i leire er imidlertid svært små. De fleste er så små at vannet ikke vil renne gjennom, men i stedet binde seg til jordpartiklene. Vannet adsorberes. Vi opplever leire som tettere enn sand, selv om sand kan ha lavere porevolum enn leire. Sand har større porer hvor vannet kan strømme lettere gjennom. Sand er lettere gjennomtrengelig for vann. Vi uttrykker denne gjennomtrengeligheten som permeabilitet, hvor mye vann som strømmer gjennom et bestemt tverrsnitt av jorda pr. tidsenhet. Ved fri drenering i vannmettet jord, vil vannet kunne synke i størrelsesorden 0,5 meter/time i grov sandjord og mindre enn 1 millimeter/time i tett leire. I jord finner vi også store tørkesprekker, markganger og porer etter røtter. Dyp jordarbeiding etterlater også sprekker. Slike store sprekker og porer kalles makroporer. Disse makroporene gjør at permeabiliteten i leirjord kan øke betraktelig. Infiltrasjonen er altså avhengig av jordas porevolum og porestørrelse. I tillegg varierer infiltrasjonen med vanninnholdet i jorda. Når jorda er tørr, er infiltrasjonen rask, fordi jorda suger til seg vann som et trekkpapir. Etter hvert som jorda blir fuktet, blir dette suget svakere. Porene fylles gradvis, og til slutt blir infiltrasjonen bestemt av hvor mye vann som kan strømme gjennom jorda. I åkerjord er det som regel gode forhold for infiltrasjon i det øverste jordlaget, mens jorda under pløyelaget kan være mye tettere. Ved langvarig regn er det dette tette laget som hindrer vannstrømmen, og det øverste laget kan bli helt vannmettet. Jordas ledige lagringskapasitet bestemmer derfor også om det blir overflateavrenning. Ved regn om vinteren på bar mark er det som regel svært liten infiltrasjonsevne i jorda, og det blir kraftig overflateavrenning. Overflateavrenning Overflateavrenning forekommer ofte på åker, men skjer i langt mindre grad på skogsmark eller grasmark. Når jorda ikke kan infiltrere alt regnet, vil vannet samle seg i forsenkinger på overflata. I hellende terreng vil det deretter renne av som overflateavrenning. Nederst i hellinger kan vi ha områder som holder seg fuktige på grunn av utstrømmende grunnvann og lateral vannstrøm i jordlaget. Her kan små nedbørsmengder føre til overflateavrenning.

11 11 Overflateavrenning kan også forekomme selv om jorda er relativt tørr, nemlig ved kraftige regnskyll på jord med lav infiltrasjonsevne. Åkerjord uten eller med lite utviklet plantedekke, og særlig leirjord med lav permeabilitet, er utsatt for overflateavrenning som følge av kraftig regnskurer. En tett skorpe på jordoverflaten vil også øke faren for overflateavrenning. Overflateavrenning finner raskt vegen til bekker og elver. I skogsmark forekommer det sjelden overflateavrenning. Unntak kan være der fjellgrunnen delvis ligger i dagen. Vannet i skogsmark finner vegen til vassdragene gjennom vegetasjonen og jorda. Dette går langsommere, og en del vann kan lagres. Det blir derfor raskere flommer i områder der skogen er erstattet med åker. Figur 3 Vinteren 2008 var det ekstremvær og mye overflateavrenning. Fra Ski. Lateral vannstrøm En del av det vannet som infiltrerer i løpet av vekstsesongen, vil bli tatt opp av vegetasjonen. Vannet vil ellers fortsette nedover i jorda under påvirkning av tyngdekraften. Når vannet møter fjellgrunn eller tettere lag av undergrunnsjord, vil det følge hellingen i terrenget og strømme mer eller mindre parallelt med jordoverflata. Lateralstrøm er brukt som

12 12 betegnelse på denne delen av vannstrømmen i jorda. Vannet strømmer gjennom jorda eller gjennom et system av større eller mindre underjordiske ganger ("pipes"). Denne vannstrømmen kan bruke flere dager på å nå vassdraget, mens overflateavrenning når fram på timer eller minutter. Drensgrøfter På mye av jordbruksarealene er det lagt drensrør. Disse røra fanger opp en del av vannet i jorda. Vannet strømmer letteste veg til en drensgrøft. På grunn av det hydrostatiske trykket, vil vannet i grunnvannssonen også kunne strømme oppover til grøfta. Det er lavere trykk i grøfta. I leirjord følger vannet sprekker og store porer og kan komme raskt ned til grøftene. Dette gjelder særlig der grøftene er relativt nyanlagt. Når vannet strømmer raskt, kan det også rive med seg partikler og transportere dem ut gjennom grøftene. Grunnvann Noe av nedbørsvannet siger videre, også forbi drensgrøftene. Det perkolerer ned til et dyp hvor alle porer i jorda eller bergrunnen er mettet med vann. Dette er grunnvannssonen. Grunnvannet er utsatt for trykk av de overliggende masser, og det strømmer sakte i retning av vassdragene. Selv om vi ikke alltid kan se at det strømmer ut, ser vi at bekker blir større og større nedstrøms, selv der det ikke er sidebekker eller overflateavrenning. Utstrømmingsområder forekommer ofte i daldrag og forsenkinger. Disse områdene samler også overflatevann. Det kan ofte oppstå erosjonsskader i slike områder. Nedslagsfelt Vannmengden i et vassdrag avhenger av størrelsen på det arealet som forsyner vassdraget med vann og av nedbøren som faller på dette arealet. Arealet kalles nedbørfeltet eller nedslagsfeltet. Nedbørfeltet kan vi finne fra et kart. Grensen for feltet, vannskillet, følger toppen på alle hellinger sett fra det punktet i elva eller bekken der vi ønsker å måle. På et kart vil grensen krysse alle høydekurver i rett vinkel. Innenfor et stort nedbørfelt kan vi som regel finne flere mindre nedslagsfelter; delfelter. Hydrograf Målinger av vannføring i elva viser hvordan den reagerer på en nedbørsperiode. Økningen i vannføring kommer litt forsinket i forhold til nedbøren. Først øker den raskt, på grunn av overflateavrenning og nedbør direkte i vassdraget. Denne flomtoppen faller raskt når nedbøren slutter, men det vil fortsatt komme vann gjennom jorda, slik at det vil ta

13 13 lengre tid før vannføringen har sunket ned til utgangspunktet igjen. Dette mønsteret kalles flomhydrograf. Det vil være forskjellig fra elv til elv, fordi bidragene fra vannets ulike veger er forskjellig i ulike nedbørfelt. Disse forskjellene betyr også at det er forskjeller i erosjonsprosessene i ulike nedbørfelt. I et felt hvor en stor andel av avrenningen skjer på overflaten, vil faren for erosjon være større enn i felter hvor mer av vannet finner veg til vassdraget gjennom jord og vegetasjon. Varighetskurve Når vi måler denne vannføringen over en lengre periode, får vi et mønster som vist i figuren. På grunnlag av denne kan vi sette opp en varighetskurve. Dette er et diagram som viser hvor stor del av tiden vannføringen har vært høyere enn et visst nivå. Terrengform og vannkvalitet Flomtopper i vassdrag skyldes bare delvis overflatevann fra jordbruksarealer. Det er vanlig å observere at vannføringen i bekker stiger nokså snart etter et regnvær, selv om det ikke er overflateavrenning. Her i Norden består bekkevannet ved flomtopper dels av regnvann som har falt på vannmettet jord, hydrologiske utstrømmingsområder, dels av grunnvann som strømmer fram til bekken som følge av infiltrasjon i nedslagsfeltets innstrømmingsområde. For å forklare bekkevannets kvalitet, må områdets hydrologi og topografi betraktes. Dette gjør også spørsmålet om avrenning fra jordbruket mer komplisert. Fordelingen mellom overflatevann og grunnvann i bekken vil variere med utbredelsen av de mettede områdene. Ved nedbør etter tørke vil flomtoppen være mer dominert av grunnvann enn når nedbøren faller på fuktig jord. En stor del av våre jordbruksområder ligger på leirjord lavt i terrenget. Dette er ofte typiske utstrømmingsområder. Ved grøfting er de oftest omdannet til umettede utstrømmingsområder. Grøftevannet kan bestå av grunnvann som er infiltrert i terrenget omkring, ofte skogkledde moreneområder, og av vann som er infiltrert på jordet. I våte perioder er grøftevannet hovedsakelig påvirket av jordbruksdrifta.

14 14 Figur 4. Det skjer også erosjon i skogsområder. Her vises erosjon i bekkeløp. Smedbølbekken i Ås. Erosjonsprosesser langs et vassdrag Vannet former landskapet. Materialtransporten i elver som renner gjennom jordbruksområder er delvis bestemt av naturlige erosjonsprosesser og delvis påvirket av akselerert erosjon. Langs et vassdrag foregår vertikal og lateral erosjon. Den vertikale erosjonen fører til senking av elvebunnen. Bunnen eroderer pga. vannets krefter og elvas evne til å transportere vekk løsrevet materiale. Elveløpet kan erodere fast fjell. Dette skyldes slag og sliping som oppstår på grunn av de faste partiklene som elva fører med seg. De store trykkforskjellene som oppstår der vannmassene treffer fast fjell, kan også føre til oppsprekking. Elveerosjonen er kraftig der elva får mye løsmateriale fra dalsidene og fra elveløpet, og der elva går i stryk eller foss. Jettegryter oppstår i slike kraftige virvler av vann som inneholder slipende partikler. I løsmasser vil elveløpene utvikle seg annerledes. Det foregår stadig løsriving, transport og avsetning av løsmassene. Dette avhenger av vannhastighet og partikkelstørrelser og fasthet i løsmassene. Erosjon foregår i de bratteste deler av elveløpet, mens avsetning foregår der vannhastigheten avtar; elvevifter og elvesletter dannes.

15 15 Like etter siste istid var landhevingen rask, og elvene rant gjennom områder med løsavsetninger som var lite beskyttet av vegetasjon. Elveerosjonen var kraftig. Etter hvert ble elveløpene mer stabile, og vegetasjonen beskyttet mer. Denne utviklingen av landskapet er likevel ikke avsluttet enda. Graving i bunnen avhenger av vannhastigheten og fastheten på bunnen. Når det er flom, vil elva grave. Når elva har lav vannføring, vil materiale bunnfelle. Som regel er det en viss balanse i dette. Bunnen og elvesidene stabiliserer seg, og elveløpene forandrer seg bare langsomt. Vi må likevel være oppmerksomme på at denne balansen kan forstyrres. Regulering av elveløpet vil endre vannhastigheten. Uttak av grus i elver er nokså vanlig. Dette forandrer bunnens stabilitet og kan føre til at erosjonen øker. Graving i yttersving blir sterkest der elvekantene er ustabile. Her renner elva gjennom et område med tykke lag av havavsatt silt og leire. Det er lett å grave i, og materiale raser ned etter hvert som kantene undergraves av elva. Elvas lengdeprofil De fleste elver er bratte i de øvre delene og blir gradvis slakere ut mot munningen. Generelt kan vi inndele vassdragets løp i tre: 1. En øvre del. Her er det bratte bekker. Det er en aktiv, vertikal erosjon. Sidene er v formet. 2. En midtre del. Her renner elva langsommere. Den laterale erosjonen er mer dominerende enn den vertikale. Det er en elveslette i dalbunnen som gradvis blir bredere. 3. En nedre del. Dette er en elveslette hvor elva meandrerer. Det som eroderer er i likevekt med det som sedimenterer. Dette er et generelt bilde. Lengdeprofilet består ofte av mange bratte og slakere deler ettersom det passerer fjellformasjoner.

16 16 Figur 5 Erosjon i yttersvinger i elveløp. Kråkstadelva. Skråningsprosesser Formen og hellingsvinkelen på skråninger i løsmasser er bestemt av hva slags løsmasser (jord) den består av, vegetasjonsdekket og de prosessene som virker i skråningen. Løsmaterialet kan være av forskjellig opprinnelse. Det kan være materiale som har kommet ned fra en fjellside ved ras og med bekker, det kan være elvemateriale, morene eller marin silt og leirjord. Skråningen holdes på plass av friksjon og kohesjon i jorda og av vegetasjon. Sand og steinmateriale holdes på plass av friksjonen mellom kornene. Leirjord holdes sammen ved kohesjon som virker mellom partiklene. Vegetasjonsdekket binder løsmaterialet sammen. Det er flere krefter og prosesser som gjør skråningen ustabil. Skråningsmaterialet er påvirket av tyngdekraften. Denne fører til massebevegelser, transport av løsmasser nedover i skråningen ved jordsig og ras. En bekk som renner i skråningsfoten vil grave i det tilførte materialet og forsterke massebevegelsene. Jordsig Når jorda blir oppbløtt, har den lettere for å sige nedover. I det øverste jordlaget er det stadig fukting og opptørking, frysing og tining. Prosessene fører til bevegelse i jorda. Tyngdekraften gjør at bevegelsene går langsomt nedover skråningen. Årlig kan det dreie seg om noen få centimeter. Dette jordsiget er særlig tydelig på silt og leirjord. Disse jordartene blir

17 17 lett overmettet med vann. Kohesjonen avtar, og jorda siger. Bevegelsen er størst i overflaten og avtar med dybden ned til omlag 1 m. I de bratte ravinedalene i de marine leirområdene vil bekkeløpene få en stadig tilførsel av jord fra sidene på grunn av dette jordsiget. Når hele jorddekket ikke siger like mye, oppstår det valker eller lange, smale terrasser eller "krøtterstier" Det naturlige jordsiget fører til at elveløpet kan se nokså rotete ut, med trestammer som stadig velter. Dette er et område med aktiv, naturlig erosjon. Jordsiget kan reduseres ved at skråningene plantes til med trær som armerer godt. Trærne må likevel ikke bli for store, da er det fare for rotvelt. Det har tidligere blitt plantet en del gran i slike områder. Dette er ikke det beste treslaget til armering av skråninger. Den bør i alle fall avvirkes på et tidlig stadium. Or etablerer seg raskt på slike skråninger. En blanding med trær som bjørk, rogn, selje, pil, kirsebær m.fl. er gunstig. Jordlaup, utglidninger På finkornet jord (leir, silt, fin sand) kan det trekkes opp mye vann til overflatelaget når jorda begynner å fryse. Den kapillære ledningsevnen er god. Når vann fryser i overflatelaget, dannes det et sug som trekker vann oppover. Når telen går om våren, kan jorda bli overmettet med vann. Større flak av jord kan skli ut, eller den oppbløtte jorda kan renne nedover som en velling. Slike utglidninger kan også forekomme på bunnmorene som ligger på fjellgrunn. Ved kraftig regnvær kan de underste delene bli mettet med vann og ustabile, slik at jorda over raser ut. Raviner De naturlige vannvegene er stort sett i likevekt med de vannmengdene de leder, selv om det i enkelte vassdrag kan være en aktiv, naturlig erosjon. Raviner dannes der vannvegen er i en ustabil situasjon. Vannvegen er ikke tilpasset den vannmengden den må lede. Slike situasjoner kan oppstå dersom vi øker vannmengdene i en bekk eller vannveg på overflaten. Samling av mye vann i grøfteutløp kan eksempelvis føre til ravinering, dersom utløpet ikke er sikret. Når vi endrer nedslagsfeltets størrelse, f.eks. ved bakkeplanering, kan vi også komme til å lede vannet inn i ustabile leier. Ved bakkeplanering eller nydyrking må derfor forandringene i vannmengder og vannveger planlegges nøye. Vi må skille mellom gamle raviner som hovedsakelig fikk sin form som følge av landhevingen, og nydannede raviner som kan utvikle seg i løpet av en flom eller noen få år. Jordbruksdrifta kan medføre slike nye raviner. De gamle ravinesystemene endrer seg langsomt. En erosjonsgrøft, "gully", forsterker seg selv og kan gjøre stor skade før den blir stabilisert.

18 18 Grunnvannserosjon Rask utstrømming av grunnvann kan føre til erosjon. Ved graving av kanaler eller senking av bekker kan grunnvannsspeilet i jorda omkring bli liggende høyere enn normalt i forhold til vannstanden i bekken eller kanalen. Dette fører til utstrømming av vann. Når et slik grunnvannsspeil kommer fram i en ubeskyttet skråning av finsand eller silt/leire, vil skråningen bli ustabil. Den kan rase ut, eller det kan oppstå erosjonsraviner. Når porevannstrykket blir stort på grunn av utstrømmende grunnvann, dannes en glideflate hvor strukturen i jorda er kollapset. Jorda over sklir på denne flaten i skalkformede ras. Det andre som kan skje er at grunnvannet vasker ut partikler der det kommer fram i dagen. Utvaskingen fører til at kanten over grunnvannsutsiget blir bratt og raser. Utrast masse transporteres vekk av vannstrømmen. Når jordarten er finkorning og velsortert, vil vannet fortsette å vaske ut partikler. Dersom det hoper seg opp grovere grus og stein som ikke kan vaskes ut med vannet, stopper prosessen. Etter hvert som grunnvannet renner ut, vil grunnvannsspeilet i sidekantene senkes. Skråningene tørker, og ravinen vil etter hvert stabilisere seg. Men der grunnvannsstrømmen konvergerer mot grunnvannsutløpet innerst i ravinen, vil grunnvannsspeilet holde seg høyt. Utvaskingen vil arbeide seg bakover. Grunnvannsraviner som dette fører ikke alltid bekker i bunnen. Er det sterkt vannførende lag like under grunnvannsspeilet, kan det oppstå en eroderende bekk i ravinen. På jordbruksarealer forekommer det også at overflatevann renner ned i slike raviner og forsterker erosjonen i dem. Ved grøfteutløp er det ofte tilløp til ravinering som er en mellomting mellom grunnvannsravine og virkning av overflatevann. Raviner av overflatevann Rene overflatevannsraviner har en spissere form enn grunnvannsravinene. Ravinen vil også vide seg ut ved at det graves i bunnen og raser og siger fra kantene, men dette går langsommere enn når grunnvannet undergraver skråningen. I leirterreng oppstår et typisk mønster med sterkt forgreinede raviner med liten helling. Overflatevannet dominerer utvaskingen, og materialet er så finkornet at det transporteres ut av ravinen.

19 19 Tiltak mot erosjon i elveløpet Vertikal løpserosjon, bunnsenking Når en elv eller en bekk graver i bunnen, vertikal løpserosjon, vil dette føre til at sidene blir ustabile. Det går ras og utglidninger, og erosjonsprosessene i sideskråningene forsterkes. Dette gjelder også for raviner og erosjonsgrøfter. I Leiravassdraget utgjør slik bunnsenking og erosjon i materiale som raser ut i elva 70 % av sedimenttilførselen. For å hindre at elveløpet graver seg ned, må bunnen forsterkes, og eller vannhastigheten reduseres. Dette gjelder også for en ravine som fører en bekk i bunnen. Langs jordekanter kan det være tilløp til dannelse av raviner på grunn av overflatevann fra jordet. Disse kan stoppes dersom vi kan hindre at vannet renner ut i dem. Bortledning av vann kan likevel skape tilsvarende problemer andre steder. Ofte er den enkleste løsningen å forsterke det punktet der ravinen begynner, med stein. For at ikke steinen skal undergraves, kan det legges en plastduk under. Denne må legges langt nok ut i ravinen. Ravinen må etter hvert stabiliseres på en mer varig måte. Vannets hastighet kan bremses ved å bygge stryk i åpne avløp og ved å lage dammer. Løpserosjon i yttersvinger Utglidninger og skred forekommer ofte i yttersvingene på et elveløp. Dette skjer særlig dersom skråningen undergraves. Jordsig Elvekanter og ravineskråninger stabiliseres av vegetasjon. Skog verner effektivt mot erosjon, men ikke alle trær egner seg like godt. I landskap som er preget av bakkesig må trærne ha et kraftig og dypt rotsystem som forankrer jorda. De må etablere seg og vokse raskt. De bør også slippe til nok lys, slik at det vokser opp en undervegetasjon som kan beskytte jordoverflata. Trærne bør heller ikke bli for store. Tyngden av store trær kan føre til ras. Det er flere aktuelle treslag som kan brukes som erosjonsvern. I ravinedalene i leirjordsområder er de mest aktuelle trærne gråor, svartor, osp, pil, vier, bjørk, selje. Disse etablerer seg og vokser raskt. Or etablerer seg raskt på rasmark. En viss skjøtsel kan være nødvendig for

20 20 å hindre at trærne blir for tunge og for å slippe inn lys til undervegetasjon. Hogst eller tynning med visse mellomrom er derfor aktuelt. Det er generelt en fordel med blandingsskog. Tynning eller planting kan være aktuelt for å få fram flere arter av trær. Det er plantet en del gran i ravineområder. Grana må avvirkes før den blir for høy for å unngå utrasinger og rotvelt. Figur 6. Kantsoner bør skjøttes. Her er det også satt igjen en upløyd buffersone. Vestby. Måling av jorderosjon Løsriving av jord, transport og sedimentasjon kan foregå vekselvis i hele nedbørfeltet. Måling av jorderosjon på små felter gir ikke et representativt bilde av situasjonen i et større område. Fra forsøksruter er det målt et jordtap på kg/daa og år. Det er sjelden mulig å finne små prøvefelter som kan være representative for et variert landskap. I små felter kommer dessuten bare en del av erosjonsprosessene til syne. Erosjonsmålinger fra små felter betegnes ofte som jordtap. Med dette mener vi jord som er erodert fra overflaten i løpet av et visst tidsrom (kg jord/m 2 og år). De minste forsøksfeltene er som regel ikke lange nok til at vannet får grave store furer. Når feltet blir større, er det også påvirket av andre prosesser. Jordtapet kan bli større dersom overflatevannet får grave furer. Jordtapet kan også bli mindre dersom feltet er slik at jorda sedimenterer før den renner ut av feltet.

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene

Detaljer

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Rapport nr. 3. Permeabel betong og overflatevann. - Muligheter og utfordringer. Utarbeidet av Norsk Betongforenings Miljøkomité

Rapport nr. 3. Permeabel betong og overflatevann. - Muligheter og utfordringer. Utarbeidet av Norsk Betongforenings Miljøkomité Rapport nr. 3 Permeabel betong og overflatevann - Muligheter og utfordringer Utarbeidet av Norsk Betongforenings Miljøkomité Oktober 2011 I FORORD Våren 2010 utgav Norsk Betongforening sin Miljøkomité

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad

Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 93 2012 Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Atle Hauge og Håkon Borch Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Jord og Miljø Frederik

Detaljer

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI VANNBALANSELIKNINGEN Oppgave 1 Øvelser i GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI a) Det hydrologiske kretsløp består av flere delsystemer hvor vannet opptrer i forskjellige former og sirkulerer

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Drenering. Drammen 5. april 2013

Drenering. Drammen 5. april 2013 Drenering Drammen 5. april 2013 Program 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift

Vegdrift 2014 - sommerdrift Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet

Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet Har vi tilstrekkelig hydrologisk forståelse av hvordan vannets strømningsmønster påvirker vannkvalitet Lillian Øygarden, Bioforsk Elver, innsjøer Strømningsveier - jordbruksarealer Andre kilder.. I nedbørfelt

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Forsøksringen Hordaland

Forsøksringen Hordaland Forsøksringen Hordaland GRØFTING Av Trygve Torsteinsen, 2008. Dimensjonering av sugegrøfter og samlegrøfter i lukket anlegg Dimensjonering av sugegrøfter Det er viktig at sugegrøftene legges mest mulig

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ

Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ Skedsmo kommune Planavdelingen Billingstad 6. november 2015 Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ Det vises til forslag

Detaljer

Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat.

Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. På tide å drenere? Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. Drenering omfatter mange tiltak for å fjerne vann både på overflata og nedi jorda, mens grøfting stort sett oppfattes som

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste

Detaljer