Bibliotek? bare må ha det! Finnmark fylkesbibliotek. Strategier for den regionale bibliotektjenesten

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bibliotek? bare må ha det! Finnmark fylkesbibliotek. Strategier for den regionale bibliotektjenesten 2005 2014. www.fm.fylkesbibl."

Transkript

1 Bibliotek? Strategier for den regionale bibliotektjenesten Vedtatt av Finnmark fylkesting 8. desember 2004 bare må ha det! Finnmark fylkesbibliotek

2 Forord Fylkesutvalget vedtok i sak 19/04 å lage et strategidokument for den regionale bibliotektjenesten i Finnmark. Finnmark fylkesbibliotek har utarbeidet strategidokumentet. Fylkesbiblioteket hadde et internt oppstartsseminar med planavdelinga. I tillegg er strategiene drøftet på bibliotekkonferansen i september 2004 med representanter fra bibliotekmiljøene i fylket. I prosessen har det vært kontakt med sentrale samarbeidspartnere, som biblioteket ved Høgskolen i Finnmark, Fagforum for bibliotekene i de videregående skoler, Samisk spesialbibliotek/ Sámi sierrabibliotehkka og folkebibliotekene. Dokumentet har vært sendt ut på høring. «Strategier for den regionale bibliotektjenesten» skal være et verktøy i videreutvikling av den regionale bibliotektjenesten, og skal danne grunnlag for fylkesbibliotekets årlige handlingsplaner, samt gi innspill til fylkeskommunens langsiktige planlegging i økonomiplanen og andre overordnede planer. Fylkestinget behandlet strategidokumentet på sitt møte 7. desember 2004 i sak 23/04 og fattet følgende vedtak: 1. Bibliotek? Bare må ha det! Strategier for den regionale bibliotektjenesten, vedtas. Strategidokumentet skal rulleres hvert tredje år, første gang i Tiltakene gjennomføres innenfor rammene av økonomiplan og årsbudsjett. 3. Tiltak knyttet til nettbaserte tjenester, styrke fotobevaringsarbeidet, «Ord i Finnmark», styrke flerkulturelle bibliotektjenester og styrke det regionale biblioteksamarbeidet prioriteres. Vadsø, 22. februar 2005 Helga Pedersen fylkesordfører

3 Innhold Bakgrunn Bakgrunn Finnmark fylkesbibliotek Bibliotekvesenet i Finnmark Rammebetingelser Nasjonale rammer Regionale rammer Nettverk og partnerskap Samarbeidspartnere og utfordringer Finnmark fylkesbibliotek Folkebibliotekene Bibliotek i den videregående skole Bibliotek i grunnskolen Høgskolene i Finnmark Studiesentrene Samisk spesialbibliotek/ Sámi sierrabibliotehkka Andre bibliotek Andre samarbeidspartnere Over grensene - internasjonalt biblioteksamarbeid Hovedutfordringer for den regionale bibliotektjenesten i Finnmark Strategier Strategi Strategi Strategi Strategi Fylkesutvalget i Finnmark vedtok i sak 32/02 «Utredning om fylkesbibliotekenes rolle i framtida» flg.: «Det bør lages en strategisk plan for den regionale bibliotektjenesten i Finnmark» Den regionale bibliotektjenesten i Finnmark har behov for et styringsredskap fordi: rammebetingelsene stadig endrer seg det gis nasjonale føringer på flere områder. Finnmark fylkeskommune skal satse tungt på kultur i årene framover. Det er naturlig at Finnmark fylkesbibliotek har en sentral rolle i denne satsingen. Man ønsker å fokusere på fylkesbibliotekets oppgaver i forhold til fylkeskommunens utvidede rolle: 1) som regional utviklingsaktør 2) som en viktig samarbeidspartner i fylkeskommunens storstilte satsing på kultur 3) som samarbeidspartner på tvers av forvaltningsnivåer Fylkesutvalget sluttet seg i sak 19/04 til forslaget om å lage et strategidokument som angir retning og satsingsområder. Dokumentet skal bl.a. være et grunnlag for de årlige handlingsplaner fylkesbiblioteket utarbeider samt gi innspill til fylkeskommunens langsiktige planlegging gjennom den årlige økonomiplanen. Oppfølging Oversikt over strategier, tiltak og økonomiske konsekvenser Litteraturliste

4 Finnmark fylkesbibliotek Finnmark fylkesbibliotek er et service- og kompetansesenter for kommunale og fylkeskommunale bibliotek i Finnmark. Virksomheten er hjemlet i Lov om folkebibliotek av , sist revidert Finnmark fylkesbibliotek yter tjenester både direkte og indirekte til kommunene, og har ansvar for å ivareta fjernlånsvirksomhet og lånesamarbeid i fylket, yte faglig veiledning og assistanse til bibliotekene, arrangere møter og kurs, gi råd til lokale og regionale myndigheter i bibliotekspørsmål og bistå statlige myndigheter ved utredning, planarbeid og statistikkinnsamling. Finnmark fylkesbibliotek har følgende spesialavdelinger: Finmarksbiblioteket, med samling av finnmarksog nordkalottlitteratur, og fotobevaringsansvar i fylket Finsk sentralbibliotek, med nasjonalt ansvar for finsk bibliotektjeneste Norsk-finsk info- og språksenter Andre oppgaver og utfordringer er konkretisert i fylkesplan og årlig virksomhetsplan. Finnmark fylkesbibliotek har avdelinger i Vadsø og Hammerfest med 15 stillingshjemler, fordelt med 10,5 hjemler i Vadsø og 4,5 i Hammerfest. Hver avdeling ledes av en avdelingsleder. Hele virksomheten ledes av fylkesbiblioteksjefen. Finnmark fylkesbibliotek har avtaler med Vadsø bibliotek og Hammerfest bibliotek om utveksling av tjenester og felles lokaler. kulturuttrykk. Bibliotekene i Finnmark skal også være sosiale rom for samfunnsdebatt og opplevelse, tilgjengelige for fylkets innbyggere gjennom faste avdelinger, nettbaserte tjenester og mobile tilbud. Bibliotekene er det mest desentraliserte og best besøkte kulturtilbudet i Finnmark. Det må arbeides målrettet for at bibliotekene i fylket blir møteplasser og læringssteder, samt arenaer for formidling av ulike kulturuttrykk. Bibliotekene må utvikle seg i takt med det øvrige samfunnet, og integrere nyutviklinger og nye brukergrupper i sin virksomhet. Samtidig skal bibliotekene være samfunnets hukommelse, og ta vare på og formidle dokumentasjon av fortiden for framtiden. En vellykket balanse mellom tradisjon og modernitet er nødvendig for at bibliotektjenesten skal være god. Utvikling og suksess betinger samarbeid og forståelse for at forskjellige typer bibliotek har ulike roller å fylle. Typisk for bibliotekene i Finnmark er store nivåforskjeller i kvaliteten på bibliotektjenestene. Finnmark fylkesbibliotek må finne sin plass i dette bildet. Ressursbruken ved fylkesbiblioteket må prioriteres strengt for å lykkes med utviklingsoppgavene. Fylkesbiblioteket skal, for å si det enkelt, gjøre de andre gode. Da må man selv være god! En ønsket utvikling kan bare skje ved medvirkning og egeninnsats på lokalt hold, dvs. i det enkelte bibliotek og på den enkelte skole. Bibliotekvesenet i Finnmark Bibliotekene i Finnmark skal være deltakere og redskap i nasjonale og regionale kunnskapsprosesser. En av bibliotekvesenets hovedoppgaver i Norge er å realisere den moderne demokratiske ideen. Et viktig virkemiddel på regionalt nivå er en systematisk heving av kunnskapsnivået i Finnmark. I denne prosessen har bibliotekene en viktig rolle. Økt kunnskap og kompetanse hos innbyggerne kommer hele regionen til gode. Bibliotekene i Finnmark skal kort sagt være moderniseringsagenter. Bibliotekvirksomheten skal ha en praktiskøkonomisk nytteverdi, i tillegg til å være sentre for 4

5 Rammebetingelser I valg av strategier må statlige og regionale føringer sees i sammenheng. Fylkesbiblioteket har i utgangspunktet både nasjonale og regionale oppgaver i sitt arbeidsfelt, dvs. at både nasjonale og regionale mål må oppfylles. Oversikten nedenfor gjør ikke krav på å gi en fullstendig oversikt, men tar med de viktigste rammebetingelsene. Nasjonale rammer Den statlige bibliotekpolitikken legger i lovverk og i andre bestemmelser en rekke føringer både for den kommunale og den regionale bibliotekpolitikken. Bibliotekene i Norge arbeider alle i nettverk, der de ulike bibliotektypene har forskjellige roller, som skal utfylle hverandre. Bibliotekloven (Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985, nr. 108, sist revidert ). Bibliotekloven legger viktige premisser for virksomheten til folke- og fylkesbibliotekene. Lovrevisjonen gir større muligheter enn før til forsøk og samarbeid på tvers av forvaltningsgrensene og åpner for større frihet i hvordan de regionale bibliotektjenestene organiseres. Det ble nedsatt et utvalg med mandat til å se på lovgrunnlaget for fylkesbibliotekene. Arbeidet resulterte i utredningen: Et nytt løft. Fylkesbiblioteket - revitalisert, ikke utrangert! En utredning om fylkesbibliotekets rolle i framtida. Utg. av Statens bibliotektilsyn Utvalget konkluderte med at det også i framtida er behov for et regionalt bibliotekknutepunkt som har spisskompetanse og som kan ivareta langsiktige, koordinerende og strategiske oppgaver innen flere områder. Utvalget kom også fram til at utviklingsmodellen var den beste modellen til å profilere den regionale bibliotektjenesten, knyttet til fylkeskommunens plan- og utviklingsavdeling, med fylkesplanen som styringsinstrument. Fylkesutvalget sluttet seg til uttalelsen i sak 32/02. St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM-meldinga) Meldinga trekker opp linjer for den politikk Staten vil føre på de tre områdene arkiv, bibliotek og museum i de neste årene. Meldinga slår fast at bibliotekenes samfunnsrolle ligger i skjæringspunktet mellom kulturpolitikk, utdanningspolitikk og en politikk for å styrke demokratiet. Bibliotekene er viktige aktører innen litteratur- og kulturformidling, utdannings- og informasjonstilgang, som studie- og informasjonssentra i kommunene, med oppgaver i tilknytning til livslang læring, voksenopplæring, etter- og videreutdanning m.a. Folkebibliotekene skal være en fellesressurs som har hele befolkningen som målgruppe. «Det sømløse bibliotek» er et nytt begrep som innebærer at alle bibliotektyper skal virke sammen i et fellesskap. Brukerne av bibliotekenes tjenester skal få samme tilgang og service overalt, uansett hvilket bibliotek man henvender seg til. St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 Kulturmeldinga legger stor vekt på de muligheter ny teknologi åpner for effektiv forvaltning og formidling i bibliotekene. Arbeidet med å utvikle Norsk digitalt bibliotek er satt i gang. Det digitale biblioteket skal få til teknologiske fellesløsninger på tvers av sektorene. Fylkesbibliotekets rolle som regionalutvikler må vektlegges mer med hensyn til IKTløsninger. Når det gjelder folkebibliotekene framheves det at ved bredbåndløsninger vil disse kunne spille en rolle som lokale knutepunkt for tilgang til og bruk av nettbaserte tjenester. Det blir også pekt på at folkebibliotekene må utvikle tilbudene sine i takt med de utfordringer som informasjons- og nettverkssamfunnet stiller. Kulturmeldinga tar også opp tråden fra ABMmeldinga om et sømløst bibliotekvesen, og ønsker å prioritere dette arbeidet framover. Likedan må samarbeidet mellom områdene arkiv, bibliotek og museum utvikles videre. I Kulturmeldinga ble det tatt til orde for at det settes i gang et utredningsarbeid om sentrale problemstillinger på bibliotekområdet. Kultur- og kirkedepartementet har satt ned en referansegruppe til å lede dette arbeidet sammen med ABM-utvikling. Det skal lages et strategidokument innen Sentralt i dette arbeidet vil også være å kartlegge 5

6 Foto: Sonja Siltala Møte mellom norsk og russisk litteratur. status og behov for en del spesielle bibliotektjenester som statlige myndigheter helt eller delvis har ansvar for, herunder finsk/kvensk, samisk og russisk bibliotektjeneste. St.meld. nr. 42 ( ) Kompetansereformen Meldinga slår fast at kompetanseutvikling er viktig for det enkelte individ og den enkelte virksomhet og for en positiv utvikling i samfunns- og arbeidslivet generelt. Den peker på at kompetansereformen vil «omforme hele samfunnet og dermed enkeltmenneskets liv også utenfor jobben. Teknologi og medieutviklingen, internasjonaliseringen med bl.a. større krav til språkkunnskaper og flommen av tilgjengelig informasjon kan skape nye klasseskiller» (s. 10) I Kompetansereformen brukes begrepene «livslang læring» og «kompetansekløften». Kompetansekløften beskrives som en av hovedutfordringene Norge står ovenfor. Meldinga peker på at det er viktig å utnytte IKT maksimalt i en kompetansereform, da teknologien gir store muligheter for fleksibilitet og læring uavhengig av tid og sted. St.meld. nr. 38 ( ) Den kulturelle skulesekken og St.meld. nr 39 ( ) Ei blot til lyst Stortingsmeldingene beskriver satsingen på Den kulturelle skolesekken. Fylkesbiblioteket utarbeider egne tiltak i Den kulturelle skolesekken, og legger også stor vekt på å samarbeide med andre som har tiltak i forbindelse med denne satsingen, bl.a. Fylkesmannen i Finnmark. I Finnmark er også de tre regionale samordningskontorene for skoleutvikling (RSK) naturlige samarbeidspartnere på dette feltet. St.meld.30 ( ) Kultur for læring Meldinga tar for seg grunnopplæring i Norge, dvs. grunnskole og videregående opplæring. Den konsentrerer seg rundt elevenes grunnleggende ferdigheter og framhever det å kunne uttrykke seg muntlig, lese og skrive, regne og bruke digitale verktøy. Læring skjer på mange arenaer, og meldinga slår fast viktigheten av å skape et godt grunnlag for livslang læring. St.meld.49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - ansvar og frihet Her drøftes grunnleggende utfordringer som Norge står overfor når borgerne blir mer forskjellige i livsstil, trosspørsmål og verdiorienteringer. 6

7 Viktigheten av bibliotek og at innvandrere er svært gode brukere av bibliotek-tjenester framheves flere steder. Bibliotektilbudet gjør det mulig for innvandrere å vedlikeholde morsmålet, sin egen kulturelle arv, og å holde seg oppdatert på det som skjer i hjemlandet. Regionale rammer Fylkesplan for Finnmark legger mange føringer som berører bibliotek: «Det skal skapes gode vilkår for kulturproduksjon og formidling ved at den kulturelle infrastrukturen og arenaer for ulike kulturuttrykk utvikles» (Kap.7.2, delmål 21) «I Finnmark skal vi føre en kulturpolitikk som tar vare på og videreutvikler det særegne og mangfoldet ved fylkets kulturelle hverdag. Vi skal føre en politikk som tar vare på og styrker den norske, samiske, kvenske og innvandrernes kultur, og vi skal føre en kultur som tar avstand fra enhver form for rasisme.» (Kap.2.1) «Bibliotekene i Finnmark må videreutvikles som kunnskaps- og opplevelsesarenaer gjennom formidling av litteratur, informasjon og ulike kunstog kulturuttrykk. Det må arbeides med samordning og modernisering gjennom gode IKT-løsninger.» (Kap.7.2) RessursRIK region Finnmark ble vedtatt av fylkestinget i desember I planen slås det fast at bibliotekene og fylkesbiblioteket er viktige kunnskaps- og kulturinstitusjoner for læringsmiljøer og enkeltindivider. Planen beskriver bl.a. det flerkulturelle Finnmark, Den kulturelle skolesekken, og framhever «profesjonalitet i alle ledd». Fylkesbibliotekets virksomhet har sin plass innunder alle disse begrepene. Kompetent region. Plan for videregående opplæring Bibliotek er nevnt sammen med museer som en del av utviklingen av lokale læringsmiljø. Under strategi A. Pedagogisk plattform står det at skolebibliotekene skal videreutvikles, og det skal lages oppdaterte retningslinjer for organisering og drift. Samarbeidsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget Artikkel 20 - Bibliotek: Partene skal bidra med gjensidig informasjon og veiledning, deltakelse på hverandres faglige biblioteksamlinger og samarbeide om kurs og andre opplæringstiltak i samisk litteratur, kultur og bibliotektjeneste for ansatte i skole- og folkebibliotek i Finnmark. «Bibliotekene er ansvarlige for å ivareta språklige minoriteter. Det arbeides bl.a. med etablering av en russisk litteratursamling ved Sør-Varanger bibliotek.» (Kap.7.3) Det nevnes at bibliotekene er viktige ressurser i lokalsamfunnene både i forhold til næringsutvikling og til det frivillige kulturlivet. Det poengteres også at det er viktig å styrke og videreutvikle bibliotektjenester til ulike innvandrergrupper, spesielt russere, som er bosatt i Norge. Rapporten «Finnmark som kulturfylke» ble vedtatt i fylkestinget i desember Det er vedtatt fire strategier 1) gi barn og ungdom en kraftfull kulturell kompetanse 2) sørge for profesjonalitet i alle ledd 3) overskride grenser 4) ta vare på og videreutvikle den unike naturbaserte levemåten i Finnmark. «Ord i Finnmark» er et av tiltakene som er foreslått administrert av fylkesbiblioteket. Tiltaket er ikke beskrevet i rapporten, men forslag til innhold følges opp her i kapitlet om strategier, der vi beskriver tiltak som kan bidra til å skape nye og varige arbeidsplasser. Foto: Frøydis Betten Kvenuketurné med Bibliotekbussen Tana/Nesseby, mai

8 Nettverk og partnerskap Bibliotekene utgjør nasjonale og regionale nettverk, men er i stor grad sektororientert: folkebiblioteknett, nettverk mellom bibliotek i de ulike utdanningsinstitusjonene, de ulike fagbibliotekene m. m.. Det har i liten grad vært samarbeid på tvers av sektorene. Bibliotekvesenet i Finnmark er oversiktlig, og Finnmark fylkesbibliotek har en viktig rolle i å initiere og stimulere til økt samarbeid på tvers av kommunegrenser og biblioteksektorer. Fylkesbiblioteket har gjennom ulike prosjekter erfaring med partnerskap, dette har hovedsakelig vært samarbeidsprosjekt mellom offentlige aktører. Eksempler på dette er fotobevaringsprosjektet «Fra asken til internett» ( ) som var et samarbeidsprosjekt mellom Finnmark fylkesbibliotek, fylkeskultursjefen v/fylkeskonservatoren, Finnmark Museumsråd, Finnmark historielag og Nasjonalbiblioteket. Bredbåndsprosjektet «Jo bredere jo bedre» ( ) var et samarbeidsprosjekt mellom Finnmark fylkesbibliotek, Finnmark fylkeskommune, Vadsø bibliotek og Vadsø kommune. I perioden leder fylkesbiblioteket prosjektet «Norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i grenseland» som er en del av Interreg-programmet. Prosjektet har norske og russiske partnere. I rapporten «Et nytt løft: Fylkesbiblioteket - revitalisert, ikke utrangert» presiseres bl.a. fylkesbibliotekenes rolle som faglig bindeledd og bidragsyter til en god gjensidig kunnskaps- og informasjonsflyt mellom ABM-utvikling (tidligere Statens bibliotektilsyn) og kommunene. (Biblioteklovens 11 og reglement for fylkesbibliotek). Samarbeid mellom ABM-institusjoner og det sentrale leddet blir stadig viktigere. Finnmark fylkesbibliotek bør også ha en rolle i fylkeskommunens satsing på kultur-næringsarbeidsplasser. Dette kan skje ved at de kommunale bibliotekene framstår som utdanningsarenaer i kommunene, enten i samarbeid med lokale studiesentre og/eller ved å tilrettelegge for fjernstudier i bibliotekene. Fylkesbiblioteket bør ha en overordnet og koordinerende rolle i slikt arbeid. Det vil være naturlig å samarbeide med kommuner og næringslivsaktører for å tilpasse studietilbudene i de enkelte kommuner, tiltak som direkte og indirekte kan bidra til å utvikle slike arbeidsplasser i Finnmark. Foto: Sonja Siltala I arbeid med strategiene... 8

9 Samarbeidspartnere og utfordringer Finnmark fylkesbibliotek Finnmark fylkesbiblioteks hovedansvarsområder er fjernlån, oppbygging av samlinger, rådgiving, kurs og kompetansefremmende tiltak. Fylkesbiblioteket har ansvar for det bibliotekfaglige utviklingsarbeidet i fylket, herunder prosjektutvikling: egne, kommunale og grenseregionale/internasjonale prosjekter. Fylkesbiblioteket har også ansvar for fotobevaringsarbeidet i Finnmark. Fylkesbiblioteket har siden 1984 hatt ansvar for Finsk bibliotektjeneste som er et nasjonalt tilbud, og siden 1989 Norsk-finsk infoog språksenter. Språksenterets tolk/oversetter er en av to statsautoriserte finske translatører i Norge. Det må vurderes om språksenterets tjenester bør videreføres til å omfatte flere språk, for eksempel russisk og samisk: å bli et Barents språksenter. Fylkesbibliotekets spesialoppgaver medfører utstrakt samarbeid med andre fotobevaringsinstitusjoner og privatpersoner, og med ulike aktører i Barentsregionen. Norsk-finsk info- og språksenter har en stor kundegruppe, både innen næringsliv, offentlig og privat virksomhet. Overordnet målsetting: Framstå som ett av fylkeskommunens profesjonelle fyrtårn Utfordringer: ha rett kompetanse og nødvendige stillingsressurser i forhold til oppgavene være organisert på en måte som gir best mulig utnyttelse av ressursene bedre informasjon og markedsføring, internt og eksternt utvikle nye tjenester bidra til å styrke ABM-samarbeidet styrke posisjonen som kultur- og kompetanseaktør i det flerkulturelle Finnmark bli bedre på formidling av litteratur- og leseopplevelser bli bedre samarbeidspartnere Folkebibliotekene Kommunene er lovpålagt å ha et folkebibliotek ledet av fagutdannet biblioteksjef. De kommunale bibliotekene har ansvar for virksomheten i egen kommune, eventuelt i samarbeid med andre kommuner/ fylkeskommune. Finnmark har tre bokbusser som drives gjennom interkommunalt og grenseregionalt samarbeid. Flere kommuner diskuterer også annen type samarbeid som for eksempel felles biblioteksjef. Utfordringer: fagutdannet biblioteksjef i hele stillinger i alle kommuner utvikle gode bibliotektjenester for befolkningen i kommunen inngå organisert samarbeid med skolen for å gi gode tilbud til barn og unge (Bibliotekloven, 6) vurdere organisert samarbeid med andre kommuner bli en møteplass i egen kommune utvikle seg til å bli sentra for fjern- og desentraliserte studier ha nødvendig teknologi i alle bibliotek ha nettbaserte publikumstjenester Bibliotek i den videregående skole Bibliotekene i de videregående skoler i Finnmark er blant de best utbygde i landet. Seks av ti skoler har for tida fagutdannet bibliotekar. Virksomheten kjennetegnes av høy aktivitet. Utfordringer: organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket, fylkeskommunens opplæringsavdeling, de samiske videregående skolene og den ene kommunale videregående skole i fylket må inngås (Biblioteklovens 10) «Retningslinjer for organisering og drift av bibliotektjenesten i videregående skole i Finnmark» (1998) må revideres opprettholde og utvikle samarbeid med Troms og Nordland skolebibliotekene må utvikles i tråd med nye læreplaner og reformer i skoleverket. Bibliotek i grunnskolen Skolebibliotekene i grunnskolen er stort sett svakt utbygd i Norge, også i Finnmark. Midler fra Den kulturelle skolesekken og Gi rom for lesing har bidratt til en positiv utvikling i mange skoler. 9

10 Utfordringer: skolebibliotekene må få ressurser slik at de kan utvikles til å bli et pedagogisk hjelpemiddel i skolen samarbeidet med statlige skolemyndigheter og fylkesbiblioteket må sikres ved avtaler (Bibliotekloven 10) handlingsplan for bibliotek i grunnskolen må revideres inn på arenaen som lærings- og studiesteder, vil et tettere samarbeid med studiesentrene være naturlig. Utfordringer: ha biblioteklokaler i kommunene som kan imøtekomme behov for undervisning, studie- og grupperom med pc-arbeidsplasser ha nødvendig kommunikasjonsteknologi i kommunene ha rett kompetanse ved bibliotek/studiested Høgskolene i Finnmark Høgskolene gir først og fremst et bibliotektilbud til skolens studenter og ansatte. Høgskolen i Finnmark har svært mange desentraliserte studenter, det skaper spesielle utfordringer for de tilbud biblioteket skal gi. Kvalitetsreformen i høyere utdanning legger vekt på høy egenaktivitet fra studentene, og gode bibliotektilbud er nødvendig for å møte den utfordringen. Høgskolen i Finnmark har samarbeidet med fylkesbiblioteket og kommunale bibliotek i de kommuner der høgskolen har hatt desentraliserte studietilbud. Samarbeidet har bestått i utplassering av studielitteratur eller penger til innkjøp av aktuell litteratur. Utfordringer: sørge for at studenter både i og utenfor institusjonen får tilgang til studielitteratur behov for sømløse tjenester slik at studentene får et best mulig tilbud Samisk spesialbibliotek/ Sámi sierrabibliotehkka Bibliotekets hovedoppgave er anskaffelse, oppbevaring, tilrettelegging og formidling av bøker og annet materiell på samisk språk og om samiske forhold uansett språk. Biblioteket skal informere om egen virksomhet og om samiske forhold generelt, og låne ut materiell til andre bibliotek. Samisk spesialbibliotek er også forvaltningsbibliotek for Sametingets administrasjon og politikere. Biblioteket har siden år 2002 hatt forvaltningsansvaret for mobil bibliotekvirksomhet i samiske områder. Utfordringer: å styrke bibliotektjenestene til den samiske befolkningen, og motivere lokale bibliotek til å ta ansvar for sine samiske brukere opprettholde og videreutvikle det samiske bokbusstilbudet spre kunnskap om samisk litteratur, språk og kultur Studiesentrene Finnmark fylke er det fylke i landet som har flest studenter som driver med desentraliserte og fjernstudier av ulike typer. De nye studiearenaene som vokser fram er kommunale studiesentra, som tilbyr nettbasert utdanning. Å ta utdanning der man bor er viktig for kompetanseheving, rekruttering og stabilisering av bosetting i kommunene. Desentraliserte studietilbud legger et ekstra press på bibliotekene i forhold til å skaffe litteratur, studieplasser, og som eksamenssted. Kommunenes satsing på bibliotek er ulikt vektlagt, og enkelte oppfyller knapt krav om tilfredsstillende lokaler og lovverkets krav til fagutdannet personale. Dette står i skarp kontrast til at bibliotekene vil få sentrale roller innenfor tilrettelegging for fjernstudier i de enkelte kommuner. Samarbeidet med studiesentrene er ennå i en startfase, men fylkesbibliotekets rolle som aktør i kompetanseskapende miljøer er økende. Etter hvert som bibliotekene trer Andre bibliotek I Finnmark er det svært få bibliotek utenom de som er nevnt ovenfor. Tidligere fantes det bibliotek på de to sykehusene, ved Vadsø fengsel og ved Finnmark fylkeskommune, sentraladministrasjonen. Disse tilbudene er nedlagt, eller gjort om til selvbetjeningstilbud. Det er stor etterspørsel etter bibliotektjenester fra disse institusjonene. Utfordringer: bibliotektjenesten ved Vadsø fengsel bør gjenopptas med statlige midler pasientbibliotekene og de medisinske bibliotekene ved sykehusene bør vurderes gjenopprettet Andre samarbeidspartnere Fylkesbiblioteket deltar i ulike typer samarbeid med en rekke aktører utover de som er nevnt ovenfor. Her kan nevnes: ulike organisasjoner, museer, 10

11 Foto: Sonja Siltala Utstilling av håndlagde bøker av russiske barn. Fylkesmannen i Finnmark, Musikk i Finnmark, andre fylkesbibliotek, Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotek, andre bibliotek i Barentsregionen, forfattere og litterære organisasjoner, studieorganisasjoner, arkivverket m.fl. Fylkeskommunens satsing på kulturnæring gjør det naturlig at fylkesbiblioteket også utvider sitt samarbeidsfelt. Utfordringer: få nye samarbeidspartnere, for eksempel innen reiselivsnæringen Over grensene - internasjonalt biblioteksamarbeid Finnmark fylkesbibliotek har gjennom mange år samarbeidet med andre bibliotek og kulturinstitusjoner på Nordkalotten, og de senere år også i Barentsregionen. Samarbeidet har bestått av ulike faglige og publikumsrettede tiltak og satsingsområder, og har som formål å styrke grenseregionale biblioteknettverk, øke faglig kompetanse og gi publikum bedre bibliotektilbud. Av større samarbeidstiltak er den årlige Litteraturleir for ungdom i Barents (LUB), den biennale fagkonferansen Barents Library Conference og Barents Library School. Gjennom kulturavtalen mellom Murmansk Oblast og Finnmark fylkeskommune er biblioteksamarbeidet mellom fylkesbiblioteket i Finnmark og Murmansk befestet. Mange prosjekter og tiltak er gjennomført, disse har hovedsakelig vært finansiert av eksterne midler. Finnmark fylkesbibliotek har satt i gang og driver prosjektet «Norsk-russisk bibliotekog informasjonstjeneste i grenseland» (NORU, ), som er et bilateralt prosjekt, og har samarbeid med flere norske og russiske partnere. I Finnmark finnes tre bibliotekbusser som drives gjennom interkommunalt og internasjonalt samarbeid. Det er Bibliotekbussen Tana/Nesseby, Bokbussen Karasjok/Utsjok (Finland)/Porsanger, og Bokbussen Närp, et samarbeid mellom Finland, Norge og Sverige. Utfordringer: flere grenseoverskridende og internasjonale prosjekt og samarbeidstiltak fra prosjekt til permanente tiltak bli bedre på prosjektsøknader skaffe finansiering få kommunene/bibliotekene med i samarbeidet flere konkrete tiltak som for eksempel forfatterog dukketeaterturneer, utstillinger m. m. utnytte mulighetene i Den kulturelle skolesekken og Fylkesmannens (ved oppvekst- og utdanningsavdelingen) midler til samarbeid med Nordvest- Russland 11

12 Hovedutfordringer for den regionale bibliotektjenesten i Finnmark profilere bibliotekene som samarbeidspartnere innen kultur- og kompetansemiljøer skape utvikling i fylkets biblioteker få nye samarbeidspartnere innen næringsliv skaffe og beholde kvalifisert bibliotekpersonale i fylket være oppdatert på og ta i bruk ny teknologi få større politisk fokus på biblioteksaker styrke bibliotekenes posisjon i fylket utvikle nye tjenester og prosjekter bedre tilgang til litteratur- og informasjonstjenester for folk i Finnmark videreføre internasjonalt biblioteksamarbeid Foto: Sonja Siltala 12

13 Strategier Innsatsen bør konsentreres om de strategiske hovedområder som er nevnt nedenfor. Disse strategiene antas å kunne takle de utfordringer den regionale bibliotektjenesten vil møte i årene framover. Overordnet målsetting for strategiene: Sikre at alle fylkets innbyggere har tilgang til bibliotektjenester gjennom faste avdelinger, mobile tilbud og nettbaserte tjenester. 1. Finnmark fylkesbibliotek skal være en viktig aktør i utvikling av kompetansefylket Finnmark. 2. Finnmark fylkesbibliotek skal være en viktig aktør i utvikling av kulturfylket Finnmark. 3. Arbeide for et forpliktende samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer i Finnmark. 4. Over grensene - være fylkeskommunens spydspiss som utvikler av internasjonalt biblioteksamarbeid. Strategiene skal bidra til: å skape utvikling i fylkets bibliotekvesen å sikre at den regionale bibliotektjenesten er på høyde med utviklingen innen IKT å sikre at ressursene brukes på en best mulig måte for å oppnå målene, og brukes på de riktige oppgavene at bibliotekene blir en arena for nye tjenester Strategi 1 Finnmark fylkesbibliotek skal være en viktig aktør i utvikling av kompetansefylket Finnmark. Strategien skal gjennomføres ved å: Tiltak 1 Utvikle bibliotek som læringsarenaer Vise hvordan bibliotekene kan utvikles som utdannings- og læringsarenaer. Ved begge fylkesbibliotekavdelingene, som også omfatter Vadsø og Hammerfest bibliotek, er det tilrettelagt for fjernundervisning og kursvirksomhet med nødvendig teknologisk infrastruktur. Utdanningskjeden Midt i Norden leverer undervisning til flere kommuner i Finnmark, og målet er å få et organisert samarbeid med MiN og bibliotekene, og å delta i portalen Bibliotek Midt i Norden (BiMiN). Troms fylkesbibliotek har inngått samarbeid med MiN om BiMiN, tilsvarende vil Finnmark fylkesbibliotek være partner i Finnmark. Deltakelse i utdanningssamfunnet stiller krav til egen kompetanse. Fylkesbiblioteket vil fungere som koordinatorer og veiledere for bibliotekene. Fagpersonell i bibliotekene/kommunene må inneha nødvendig kompetanse for å tilrettelegge for og gi nødvendig veiledning til studerende. Å profilere fylkesbiblioteket som samarbeidspartner innen læringsmiljøene vil være et viktig tiltak for å skape forståelse for hvordan bibliotekene kan være læringsarenaer. Fylkesbiblioteket skal også bidra til å øke bevisstheten både i kommunene og hos utdanningsleverandører om potensialet som finnes ved bibliotekene. Livslang læring - det lærende samfunn legger til rette for at folk i alle aldre, uavhengig av bosted skal ha god tilgang til utdanning og stimuleres til læring. Grenseløs læring betyr at utdanning kan skje overalt, på studiesteder, i biblioteket, på arbeidsplassen, eller hjemme. (jfr. Kompetansereformen) Fjernundervisning og ulike fleksible undervisningsformer hånd i hånd med bibliotekene som åpne, lokale læringsarenaer er viktige for utvikling av et lærende samfunn og for lokalmiljøet. Tilrettelegging av nødvendig teknologi i alle kommuner. Det er forbundet med til dels store investeringskostnader å ruste opp alle bibliotekene, det er derfor aktuelt også å søke prosjektmidler. Kommunene må påregne egenandeler. Nettverksbygging løses innenfor fylkesbibliotekets eget budsjett. Kommunene, utdanningsleverandører, Finnmark fylkesbibliotek. 13

14 Tiltak 2 E-borgere og Datakortet Følge opp Finnmark fylkeskommunes satsing på IKT-kompetanse til befolkningen i Finnmark gjennom å tilrettelegge for e-borger opplæring i bibliotekene. Utvikle bibliotekene til å bli testsentre for Datakortet. Tiltaket gjennomføres som et pilotprosjekt i samarbeid med Datakortet. Gi folk IKT-kompetanse! En undersøkelse Datakortet har foretatt viser at selv om svært mange har skaffet seg e-borger-cden, er det kun et fåtall som har avlagt testen som cden danner grunnlaget for. Bibliotekene kan organisere e-borger opplæring og bidra til at det er lettere å ta i bruk cden. Bibliotekene som ikkekommersielle arenaer er godt egnet som testsentre for Datakortet. Utarbeide prosjektbeskrivelse. Tilrettelegging og nødvendig teknologi i alle bibliotek. Finnmark fylkesbibliotek og Datakortet A/S Tiltak 3 Kompetansehevende tiltak De ansatte ved fylkesbiblioteket skal ha kunnskap om og være oppdatert på utviklingen i biblioteksektoren og ligge i forkant med tiltak og tilbud i fylket. En av fylkesbibliotekets lovpålagte oppgaver er å bidra til og øke kompetansen til alle som arbeider i bibliotekene ved å arrangere kurs og konferanser. Dette skal føre til bedre publikumstilbud i bibliotekene. På grunn av dårlig kommuneøkonomi har folkebibliotekene ofte ikke muligheter til å delta i kompetansehevende tiltak. Det foreslås derfor å opprette en stipendordning som forvaltes av fylkesbiblioteket. Fylkesbiblioteket kan også tilby kurs til andre målgrupper som for eksempel brukergrupper, pedagogisk personell, kulturarbeidere o.a. Oppfylle de lovpålagte oppgavene. I reglement for fylkesbibliotek heter det: «Ved å stille fagkunnskap og samlinger gratis til disposisjon skal fylkesbiblioteket bidra til at folkebibliotekene på best mulig måte kan oppfylle sin overordnede målsetting: Å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. - Fylkesbibliotekene skal ha en samordnende funksjon, supplere og støtte de kommunale folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket skal: gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål, stille sin faglige kompetanse til rådighet for skolemyndighetene.» Deltakelse på kurs og lignende, utarbeidelse av kurstilbud gjøres innenfor fylkesbibliotekets driftsrammer. I tillegg må det etableres et årlig stipend/fond på kr ,-. Finnmark fylkesbibliotek og kultur- og idrettsavdelinga i Finnmark fylkeskommune. Strategi 2 Finnmark fylkesbibliotek skal være en viktig aktør i utviklingen av kulturfylket Finnmark. Strategien skal gjennomføres ved å: Tiltak 1 Styrke det regionale biblioteksamarbeidet. Arbeide for sterkere regionalt samarbeid mellom bibliotekene gjennom å prøve ut alternative samarbeidsformer, både for drift og utvikling. Den regionale bibliotektjenesten stiller sin kompetanse til rådighet i kommunalt bibliotekutviklingsarbeid. Hensikten med å styrke det regionale samarbeidet er å heve nivået på bibliotektjenestene i kommunene og å utnytte ressursene på en best mulig måte. Eks. på slikt samarbeid kan være: felles biblioteksjef, samarbeid om bokbusser, prosjekter, lånesamarbeid, gjennomføring av brukerundersøkelser m.m. Administrative ressurser. Finnmark fylkesbibliotek, kommunene og folkebibliotekene i Finnmark. 14

15 Tiltak 2 Lesestimulerende tiltak for barn og unge Utarbeide årlig handlingsplan med tiltak rettet mot barn og unge, og på denne måten være aktiv og bevisst utvikler og deltaker i prosjekter som skal gi barn og ungdom leseevne og leselyst. Tiltakene i handlingsplanen vil være målrettet formidlingsarbeid, i samarbeid med folke- og skolebibliotekene og prosjekter innenfor bl.a. Den kulturelle skolesekken og Gi rom for lesing. Senter for leseforskning gjennomførte i 1997 en landsomfattende leseundersøkelse for 2. og 9. klassinger. Resultatene viste at det i Finnmark trengs en innsats på dette området. Bibliotekenes årsstatistikk de siste 4 år viser dessuten at barn i Finnmark er de som låner færrest bøker i landet. Den kulturelle skolesekken og Gi rom for lesing er satsingsområder på nasjonalt plan. Fylkesbiblioteket har opparbeidet kompetanse på dette området og er en naturlig samarbeidspartner når prosjekter og tiltak skal gjennomføres. Årlig handlingsplan for tiltak rettet mot barn og ungdom. Finnmark fylkesbibliotek, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Tiltak 3 Etablere «Ord i Finnmark» Følge opp strategiene fra «Finnmark som kulturfylke» ved å etablere «Ord i Finnmark». «Ord i Finnmark» kan inneholde: - mulighet for skribenter i Finnmark til å søke arbeidsstipend eller annen støtte - gode litteraturopplevelser - forfatterturnéer - utgivelse av egen skriftserie. Skriftserien kan inneholde faglige/populariserte temaer innenfor Finnmark; matvaner, levemåter, forfattere, steder m.m. - egen litteraturfestival i Finnmark hvert annet år «Ord i Finnmark» er et av forslagene i rapporten «Finnmark som kulturfylke». «Ord i Finnmark» er foreslått lagt til fylkesbiblioteket. Tiltaket skal stimulere finnmarkinger til å skrive, alt fra små artikler og noveller til større tekster. Fylkesbiblioteket har gode samlinger og gode forutsetninger for å kunne drive en skriftserie. Litteraturfestival i Finnmark vil være med på å skape nye møteplasser for litteratur og være en enestående mulighet for samarbeid mellom ulike litterære miljøer og næringslivet, herunder reiseliv. «Ord i Finnmark» vil være med på å danne grunnlag for nye arbeidsplasser innenfor kultur og næring, og vil være med på å profilere Finnmark som kulturfylke. Administrative ressurser. Etablere fondet «Ord i Finnmark» med kr , i årlige tilskudd, inngå samarbeid med ulike partnere. Finnmark fylkesbibliotek og kultur- og idrettsavdelinga i Finnmark fylkeskommune. Tiltak 4 Nettbaserte tjenester Videreutvikling av Biblioteknett Finnmark. Nettstedet skal være et ressurssted og fungere som et virtuelt møtested for bibliotek i fylket. Sidene skal brukes til litteraturformidling, og tilrettelegge for interaktive bibliotektjenester. De skal være et virkemiddel for å oppnå et mer sømløst bibliotekvesen, ved å inneholde samsøkportal hvor det kan søkes i mediebasene for samtlige bibliotek i Finnmark. Det kan senere inngå i det planlagte Kulturnett Finnmark. Tiltaket må sees i sammenheng med tiltak 1 og 8: å styrke det regionale biblioteksamarbeidet, og å bedre tilgang til litteratur- og informasjonstjenester for finnmarkinger. Biblioteknett Finnmark er et viktig informasjonsredskap, og også en felles inngang til bibliotekvirksomheten i fylket. Nettstedet skal tilby bibliotekene regionale nettressurser, og være en ressurs i hverdagen til hvert enkelt bibliotek i fylket. Samtidig skal nettstedet speile bibliotekvirksomheten i fylket og styrke samhørigheten mellom bibliotekene. Kostnader web, vedlikehold og utvikling: årlig budsjett. Kostnad kompetanseutvikling: årlig budsjett. Investering i tekniske løsninger for å realisere en samsøkportal må utredes. Drift av nettstedet kan medføre utgifter utover det årlige budsjettet. 15

16 Finnmark fylkesbibliotek, Finnmark fylkeskommune, kommunene. Tiltak 5 Kulturbuss Finnmark Bedre tilgangen til litteratur- og informasjonstjenester og kulturopplevelser gjennom virtuelle og mobile tilbud. Kulturbussen vil nå ut til de som har problemer med å oppsøke et stasjonært bibliotek og/eller har liten tilgang på kulturtilbud i nærområdet. I tillegg til å gi bok- og medietilbud vil kulturbussen samarbeide med andre kulturinstanser: for eksempel amatørteater, revylag, musikkforeninger, historielag og museer. Kulturbussen kan drives av fylkeskommunen og leies av kommunene, eller drives som en interkommunal løsning. Kulturbussen kan være til stede på små og store arrangementer og være med på å synliggjøre og markere «Finnmark som kulturfylke». Kulturtilbudene i kommunene er varierte. Bibliotekene er blant våre mest desentraliserte og best besøkte kulturtilbud. Av ulike årsaker er det i dag tendenser til en sentralisering av tjenestene og nedleggelse av tilbud i kommunene. Flere filialer er i den senere tid nedlagt og flere innbyggere har blitt uten reelt bibliotektilbud. Dette rammer spesielt uføre, eldre og barn. Å utvide en tradisjonell bokbuss til også å omfatte andre kulturelle tilbud vil sikre at flest mulig får tilgang både på rene bibliotektjenester og annen kultur. Utrede mulige organisasjonsformer og kostnader for etablering av kulturbuss. Finnmark fylkeskommune. Tiltak 6 Styrke flerkulturelle bibliotektjenester A. Styrke bibliotektjenestene til nasjonale minoriteter Formidling av og kunnskap om finsk, kvensk og samisk litteratur ved bl.a. forfatterbesøk, presentasjon av nye bøker og annen oppsøkende virksomhet. Utvikle nettbaserte tjenester. Ansvar for formidling av kvensk litteratur og kultur ivaretas av Finmarksbiblioteket. Styrke samarbeid med kvenske organisasjoner. Arbeidet for å spre kunnskap om samisk litteratur og kultur vil foregå i samarbeid med Samisk spesialbibliotek. B. Styrke bibliotektjenester til innvandrere og asylsøkere Gjennom prosjektet «Norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i grenseland» (NORU) utredes behovet for en permanent russisk bibliotektjeneste, lagt til Kirkenes. Folkebibliotekene har ansvar for bibliotektjenester til innvandrere og flyktninger og samarbeide med bl.a. flyktningkontor og asylmottak. Fylkesbiblioteket er ansvarlig for å holde kurs og konferanser for bibliotekansatte med dette som tema, og gi råd og veiledning. A. I 20 år har fylkesbiblioteket hatt nasjonalt ansvar for formidling av finsk litteratur i hele Norge. I tillegg til litteratur på finsk kjøpes det inn bøker som omhandler finsk og kvensk historie, geografi, samfunnsforhold o.a. Samisk spesialbibliotek har hovedansvar for oppbygging av samlinger og formidling av samisk litteratur. Fylkesbiblioteket har også ansvar for å medvirke til utbredelse av samisk litteratur og kultur, og vil samarbeide med andre instanser som har det som oppgave. B. Erfaringen etter snart to år med prosjektet NORU viser at etterspørselen etter russisk litteratur og informasjonstjeneste er stor. Tilbudet er fylkeskommunalt, og utføres i samarbeid med Sør-Varanger bibliotek. Utlån av russisk litteratur i 2003 var på enheter, og informasjonstjenesten mottok 600 henvendelser. Bibliotek er et populært kulturtilbud blant innvandrerbefolkningen og blant asylsøkere. I st.meld. 49 ( ) «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - ansvar og frihet» poengteres det at tall tyder på at innvandrere er overrepresentert når det gjelder bruk av bibliotek. De er hyppige brukere av bøker, aviser, tidsskrifter og Internett. Styrke finskavdelingen med 1/2 stilling. Utrede behovet for en permanent russisk bibliotektjeneste lokalisert til Kirkenes. Staten, Barentssekretariatet, Finnmark fylkesbibliotek, Sør-Varanger kommune, Sametinget. 16

17 Tiltak 7 Bibliotekene i fylket erklæres som rasismefrie soner Finnmark fylkesbibliotek følger opp Fylkesutvalgets vedtak om at alle institusjoner erklæres som rasismefrie soner. Det inngås avtale med Norsk folkehjelp og LO nettverk. Det jobbes for å erklære alle bibliotek i fylket som rasismefrie soner. I Reglement for folkebibliotek heter det: «Folkebibliotekets hovedoppgave er å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Gjennom en aktiv og utadvendt virksomhet skal biblioteket utbre kjennskap til litteratur, formidle kulturverdier, kunnskap og informasjon, og gi grunnlag for debatt og meningsutveksling.» Bibliotekene er sentrale samfunnsinstitusjoner der mennesker fra ulike kulturer møtes, det er derfor viktig at de signaliserer et klart standpunkt mot rasisme. Det samme gjelder bibliotek i fylkets utdanningsinstitusjoner. Innmeldingskostnader: kr. 500, pr. institusjon. Deltakelse på konferanser og kurs: Årlige budsjett. Finnmark fylkesbibliotek. De enkelte bibliotek. Tiltak 8 Bedre tilgang til litteratur- og informasjonstjenester for finnmarkinger Bibliotekene bør ha attraktive tilbud og gode samlinger, som også dokumenterer fylkets flerkulturelle historie og nåtid. Godt grunnarbeid i registrering av samlingene, slik at de i størst mulig grad blir levende og i bruk. Fylkesbiblioteket skal arbeide for «sømløse» bibliotektjenester i fylket, slik at bibliotekenes materiale og tjenester gjøres tilgjengelig for alle som ønsker det. Sørge for effektiv og god litteraturforsyning og et godt lånesamarbeid mellom bibliotekene. Fylkesbiblioteket skal supplere folke- og skolebibliotekene med litteratur, og fortsette å spille en viktig rolle i fjernlånssamarbeidet, bygge opp spesialsamlinger og inneha kompetanse på området. Det arbeides på sentralt hold for at grensene mellom de ulike bibliotektyper brytes ned, slik at brukerne av tjenestene får den samme tilgang og service overalt, uansett hvilket bibliotek man henvender seg til. Finnmark bør bli et forbilde på dette området. Administrative ressurser. Finnmark fylkesbibliotek, folkebibliotekene, skolebibliotekene. høgskolebibliotekene, fagbibliotek. Strategi 3 Arbeide for et forpliktende samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer i Finnmark. Strategien skal gjennomføres ved å: Tiltak 1 Bidra til et tettere samarbeid mellom ABMinstitusjoner på regionalt nivå ABM-samarbeidet på regionalt nivå bør styrkes. Til nå har samarbeidet vært ad hoc-preget. Et ABM-utvalg vil kunne koordinere samarbeidet mellom de ulike ABM-institusjonene. Behovet for tettere samarbeid er forsterket gjennom Fylkestingets vedtak i juni 2004 om å finne løsninger for et fylkesarkiv i tilknytning til det planlagte Vadsø museum/ruija kvenmuseum og fylkesbiblioteket i Vadsø. Dette er en glimrende mulighet til å få en faglig og økonomisk god ressursutnyttelse. Ikke minst vil servicen overfor publikum dra store fordeler av at tre ABM-institusjoner er samlet på ett sted. Fylkesbiblioteket har mange privatarkiver, levert til biblioteket gjennom en årrekke. Disse kan være med å danne grunnstamme i et nytt arkiv. Flere fylker har etter hvert etablert ABM-utvalg eller lignende på fylkesplan, der de ulike ABMinstitusjonene inngår i et forpliktende samarbeid. Samarbeidet er ulikt organisert, i mange av fylkene har fylkesbiblioteket en koordinerende rolle i samarbeidet. I Finnmark er det behov for å gripe fatt i dette arbeidet. Det er viktig i denne sammenheng å legge vekt på brukernes behov. Det formelle samarbeidet til nå har vært fylkesbibliotekets oppgaver innen fotobevaring/ 17

18 formidling for hele fylket, i tett samarbeid med museene og andre fotobevaringsinstitusjoner. Vinteren 2005 skal fylkesbiblioteket kartlegge arkivressursene i fylket, som en del av en nasjonal handlingsplan for arkiv i Norge. Det bør etableres et ABM-utvalg i Finnmark. Finnmark fylkeskommune. Tiltak 2 Styrke fotobevaringsarbeidet ved Finmarksbiblioteket Fylkesbiblioteket er pålagt ansvaret for fotobevaring/ registrering/formidling for hele fylket og har et utstrakt samarbeid med museene og Nasjonalbiblioteket. Gjennom prosjektet «Fra asken til Internett» fikk fotobevaringsarbeidet i fylket et løft. Det er viktig kulturpolitikk å ta vare på den enestående dokumentasjon av Finnmarks historie fotografiene utgjør. Samtidsdokumentasjon, dvs. vår framtidige historie, er en viktig del av arbeidet. Fotografiene skal etter hvert digitaliseres og gjøres tilgjengelige via Internett. Den økende etterspørselen og interessen for fotoavdelingens tjenester har medført en voldsom økning av arbeidsmengden de senere år. Biblioteket har én stilling til formålet, men har behov for ytterligere 1-2 stillinger for å kunne imøtekomme alle henvendelsene, gi hjelp til museene og samtidig ta vare på egne samlinger. Det er behov for å lage flere utstillinger, mer samtidsdokumentasjon, kursing av fotoansvarlige ved museene osv. Flere stillinger vil spesielt komme museene til gode, men også styrke formidlingsarbeidet generelt. Det er behov for 1-2 nye stillinger. Finnmark fylkeskommune. Tiltak 3 Styrke det lokale/interkommunale ABM-samarbeidet I dag er det forholdsvis lite samarbeid lokalt mellom museer og bibliotek i Finnmark. Man kan se for seg et samarbeid om for eksempel: felles bok- og mediebase, om utstillinger, arrangementer, konferanser, prosjekter m. m.. Bibliotek og museer kan lokalt ha ansvar for å samle inn og oppbevare arkivmateriale der forholdene ligger til rette, gjøre materiale til-gjengelig for publikum, skoler m.m. Materiale bør registreres i en felles database. Dette må ikke føre til en sentralisering av museene i Finnmark. Eksempelvis må Pomormuseet fortsatt være lokalisert til Vardø. På nasjonalt plan legges det sterke føringer for et styrket samarbeid mellom bibliotek og museer. Et styrket samarbeid mellom museer og bibliotek i Finnmark vil fremme disse institusjonene som bærekraftige enheter, og sikre brukerne tilgang til et bredt tilbud av høy kvalitet. Administrative ressurser, investeringsmidler til datasystem, programvare osv. Kommunene, bibliotekene, museene, Finnmark fylkeskommune. Strategi 4 Over grensene - være fylkeskommunens spydspiss i utvikling av internasjonalt biblioteksamarbeid. Strategien skal gjennomføres ved: Tiltak 1 Nye utviklings- og samarbeidstiltak i Barentsregionen Utvikling av samarbeidstiltak skal følge og gjenspeile utviklingen i Barentsregionen. Tiltakene vil variere, og vil være både av kortsiktig og langsiktig karakter. Bibliotekene er naturlige møteplasser og arenaer for bl.a. kulturopplevelser og læring. Målgrupper for samarbeidet er publikum/bibliotekbrukere i de samarbeidende land, bibliotekansatte og deltakere i nettverk. Videreutvikling av bibliotekenes nettverk i regionen er viktig for å gjennomføre tiltak. Nettverket kan utvides til å omfatte andre aktører som for eksempel kulturog utdanningsinstitusjoner. Målsetting for samarbeidet er å øke gjensidig samarbeid og forståelse, få større faglig innsikt, øke kunnskapen om og vise det kulturelle mang- 18

19 foldet i Barentsregionen, og gi publikum gode litteratur- og kulturopplevelser. Bidra til å skape samhørighet mellom folk på Nordkalotten/i Barentsregionen. Ekstern finansiering. Søke midler fra Interreg, Barentsprogrammet, regionale og statlige midler. Finnmark fylkesbibliotek. Bibliotek og institusjoner i regionen. Tiltak 2 Forfatter- og dukketeaterturneer, utstillinger m. m. Besøk av andre lands forfattere, dukketeater og ulike typer utstillinger er eksempler på tiltak som kan gjennomføres i samarbeid med kommunene. Ulike arenaer i kommunene kan tas i bruk for å nå et størst mulig publikum. Midler fra Den kulturelle skolesekken og Gi rom for lesing kan bidra til å finansiere slike tiltak. Tiltakene skal være gjensidige, dvs. skal bidra til å spre kunnskap om norsk litteratur og kultur gjennom tiltak i samarbeidsland. På høringskonferansen framkom ønsker fra kommunene om flere tiltak og mer samarbeid om internasjonale satsingsområder. For å bli kjent med andre lands litteratur og kultur er turneer og utstillinger viktige tiltak som bidrar til å skape større kulturforståelse og samhandling. Ekstern finansiering. Egenandeler fra kommunene. Finnmark fylkesbibliotek. Kommunene. Internasjonale samarbeidspartnere. Tiltak 3 Idébank for internasjonalt samarbeid - «Barents kulturportal» Det opprettes en idébank for internasjonalt samarbeid. Bibliotek-/kulturtiltak og -prosjekter gjøres tilgjengelig her. En elektronisk portal vil være nyttig og nettverksskapende for alle som deltar i internasjonalt samarbeid. Gjennom prosjektene Cultural Service Desk og elibrary and culture without borders planlegges det slike portaler. Finnmark fylkesbibliotek deltar i prosjektene og kan gjennom dette arbeidet bidra til å opprette en idébank. Ekstern finansiering. Finnmark fylkesbibliotek. Internasjonale samarbeidspartnere. Tiltak 4 Bidra til å opprette norsk avdeling ved Murmansk fylkes vitenskapsbibliotek Finnmark fylkesbibliotek har gjennom mange år hatt et nært samarbeid med Murmansk fylkes vitenskapsbibliotek. Samarbeidet har bl.a. omfattet utveksling av litteratur. De norske utgivelsene som har vært gitt til Murmansk har hovedsakelig vært fag- og skjønnlitteratur om Finnmark/Nord- Norge og grenseregionale forhold, og noe av generell karakter. Det har imidlertid ikke vært noen systematisk oppbygging av samlingene. I Finnmark ivaretar nå prosjektet NORU det russiske litteraturtilbudet, mens det ikke finnes noe tilsvarende tilbud i Murmansk. Det er stor interesse for norsk litteratur i Murmansk både blant russere som kan eller som lærer norsk, russere som har behov for informasjon og kunnskap om Norge, og for nordmenn som oppholder seg i Murmansk. I samarbeid med fylkesbiblioteket bygges det opp en norsk avdeling tilsvarende «Barents region American Corner» som amerikanske myndigheter har opprettet i Murmansk (og flere russiske bibliotek) og i Kirkenes. Ekstern finansiering. Finnmark fylkesbibliotek, Murmansk fylkes vitenskapsbibliotek. 19

20 Oppfølging Oppfølging av foreslåtte strategier og tiltak vil kreve økte bevilgninger og omprioriteringer innen eksisterende rammer. En del tiltak krever ny kompetanse, som kan tilføres ved ledighet i stillinger eller ved å utvikle kompetanse i institusjonen. Også innen biblioteksektoren er det naturlig å vurdere om noen tiltak kan realiseres gjennom satsingen på «Finnmark som kulturfylke», f.eks. kulturbuss. Den regionale bibliotektjenesten får en del penger fra statlige myndigheter for å utføre nasjonale bibliotekoppgaver. Det må til enhver tid sørges for at disse tjenestene får tilstrekkelige midler til å utføre disse oppgavene på en best mulig måte. Strategidokumentet rulleres hvert tredje år, første gang i For øvrig må Finnmark fylkeskommune vurdere gjennomføring av nye tiltak ved rullering av økonomiplan og årsbudsjett. Foto: Sonja Siltala 20

21 Oversikt over strategier, tiltak og økonomiske konsekvenser Strategi/ Finansiering Økonomiske tiltak konsekvenser FFK (årsbudsjett) Strategi 1 Kompetansefylket Tiltak 1 Utvikle bibliotek som læringsarenaer Investeringsmidler lokalt, Prosjektmidler Tiltak 2 E-borgere og Datakortet Pilotprosjekt Tiltak 3 Kompetansehevende tiltak i kommunene Stipend/fond , Strategi 2 Kulturfylket Tiltak 1 Styrke det regionale biblioteksamarbeidet Administrative ressurser Tiltak 2 Lesestimulerende tiltak for barn og unge Prosjekter Den kulturelle skolesekken og Gi rom for lesing Tiltak 3 Etablere «Ord i Finnmark» , Tiltak 4 Nettbaserte tjenester Egne midler, evt. midler fra FFK-sentraladm. Tiltak 5 Kulturbuss Finnmark Investering, drift og samarbeidspartnere må utredes Tiltak 6 Styrke flerkulturelle bibliotektjenester 1/2 statlig stilling til finsk bibl.tjeneste. Utrede etablering av en permanent russisk bibliotektjeneste Tiltak 7 Bibliotek som rasismefrie soner Kr. 500 i innmeldingsavgift pr. institusjon Tiltak 8 Bedre tilgang til litteratur- og informasjonstjenester for finnmarkinger Administrative ressurser Strategi 3 ABM-samarbeid i Finnmark Tiltak 1 Tettere samarbeid med ABM-institusjoner Opprette et ABM-utvalg på regionalt nivå Tiltak 2 Styrke fotobevaringsarbeidet 1-2 nye stillinger , (evt , ) Tiltak 3 Styrke det lokale/interkommunale Administrative ressurser ABM-samarbeidet Strategi 4 Over grensene Tiltak 1 Nye utviklings- og samarbeidstiltak Prosjektmidler, i Barentsregionen Interreg.midler m.a. Tiltak 2 Forfatterturneer, utstillinger m.m. Ekstern finansiering Tiltak 3 «Barents kulturportal» Ekstern finansiering Tiltak 4 Norsk avd. ved Murmansk fylkes vitenskapsbibliotek Ekstern finansiering Sum økonomiske konsekvenser for FFK , 21

22 Litteraturliste Nasjonale rammer Et nytt løft: fylkesbiblioteket- revitalisert, ikke utrangert!: en utredning om fylkesbibliotekets rolle i framtida. - Oslo: Statens bibliotektilsyn, Nettadresse: Norge. Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 nr 108: med endring, sist ved lov av 1. august Nettadresse: St.meld. nr 42 ( ). Kompetansereformen. Oslo: Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Nettadresse: St.meld. nr 22 ( ). Kjelder til kunnskap og oppleving: om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet. Oslo: Kulturdepartementet, Nettadresse: St.meld. nr 38 ( ). Den kulturelle skulesekken. Oslo: Kultur- og kirkedepartementet, Nettadresse: St.meld. nr 39 ( ). "Ei blot til lyst": om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet, Nettadresse: St.meld. nr 48 ( ). Kulturpolitikk fram mot Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet, Nettadresse: St.meld. nr 30 ( ). Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet, Nettadresse: St.meld. nr 49 ( ). Mangfold gjennom inkludering og deltakelse: ansvar og frihet. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet, Nettadresse: Regionale rammer - Finnmark fylkeskommune Finnmark som kulturfylke: rapport mai 2003: <fra en ressursgruppe nedsatt av fylkesordføreren>. Vadsø: Ressursgruppa, Nettadresse: Fylkesplan for Finnmark fylkeskommune : godkjent og behandlet av fylkestinget 16. okt. 2001, Fylkesutvalget 20. nov. 2001, kong. res. 11. okt Vadsø: Fylkeskommunen, Nettadresse: Kompetent region: sammen skaper vi helhetlig kompetanse: plan for videregående opplæring : vedtatt av fylkestinget (sak 48/03). - Vadsø: Finnmark fylkeskommune, Nettadresse: Ressurs RIK region Finnmark : regionalt utviklingsprogram. - Vadsø: Finnmark fylkeskommune, Nettadresse: Samarbeidsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget. - Vadsø, Nettadresse: 22

23

Et rikere oppvekstmiljø

Et rikere oppvekstmiljø Aurskog-Høland kommune Et rikere oppvekstmiljø Plan for barn og unge Innholdsfortegnelse Forord............ 3 1. Innledning.......... 4 1.1. Et overordnet styringsdokumnet........ 4 1.2. Hensikten med

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet Handlingsplan 2013 2017 Inn på tunet Forord Dagens samfunnsutvikling med en økende aldrende befolkning, behov for alternative opplæringsarenaer for barn og unge og arbeidstreningsbehov for personer som

Detaljer

SAMMEN OM DET GODE LIV

SAMMEN OM DET GODE LIV SAMMEN OM DET GODE LIV - en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Frivillig sektor... 6 3 Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnet... 6 4

Detaljer

Forord. En ny tid tilsier nye oppgaver og roller i dette viktige arbeidet. SIDE 1. «Ny tid - nye oppgaver» Skaarutvalgets rapport til Landsmøtet 2014

Forord. En ny tid tilsier nye oppgaver og roller i dette viktige arbeidet. SIDE 1. «Ny tid - nye oppgaver» Skaarutvalgets rapport til Landsmøtet 2014 Forord Norsk kulturskoleråd ble i sin tid etablert for å bistå kommunene i drift og utvikling av kulturskolen. Etter at arbeidet med lovfestingen ble fullført, har det vært nødvendig å ha hver enkelt kulturskole

Detaljer

Vestfoldbibliotekene - en merkevare i prosess. Evaluering av et synliggjøringsprosjekt for folkebibliotekene i Vestfold

Vestfoldbibliotekene - en merkevare i prosess. Evaluering av et synliggjøringsprosjekt for folkebibliotekene i Vestfold Vestfoldbibliotekene - en merkevare i prosess Evaluering av et synliggjøringsprosjekt for folkebibliotekene i Vestfold Sigrunn Tvedten Birgit A. Apenes Solem Eiri Elvestad Are Thorkildsen SKRIFT- SERIEN

Detaljer

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020)

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Forsidefoto: Johnny Syversen Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) INNHOLD FORORD

Detaljer

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK?

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? Evaluering av tiltaksplanen Gi rom for lesing! Delrapport 3 Trond Buland, i samarbeid med Liv Finbak, Kristianne V. Ervik og Trine Stene SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02.

Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02. Utlån av e-bøker i folkebibliotek utfordringer og muligheter Notat ved Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon 05.02.2014 1 Innledning E-bøker har i løpet av få år blitt et alternativ

Detaljer

KOMMUNEPLAN for. Namdalseid kommune. Langsiktig del

KOMMUNEPLAN for. Namdalseid kommune. Langsiktig del KOMMUNEPLAN for Namdalseid kommune 2001 2012 Langsiktig del Vedtatt av Kommunestyret den 21.06.2001 1 Innholdsfortegnelse KAP 1. INNLEDNING 3 1.1. PLANPROSESSEN 3 1.2 PLANENS OPPBYGNING 4 KAP 2. SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: En helsepolitikk for vår tid... 2 Kapittel 2: Gode liv

Detaljer

Kjennetegn og kriterier for god praksis

Kjennetegn og kriterier for god praksis Koordinerende enhet i kommuner og helseforetak DELRAPPORT mai 2006 Kjennetegn og kriterier for god praksis Stig Fredriksson Prosjektleder INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 4 2.1 Om SKUR 4 2.2 Om Samsynt

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Mars 2014 Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Mars 2014 1 UTVALGETS MANDAT OG ARBEID 7 1.1 Mandat og sammensetning

Detaljer

Måsøy kommune - Livskraftig og nyskapende

Måsøy kommune - Livskraftig og nyskapende Måsøy kommune - Livskraftig og nyskapende Kommuneplan for Måsøy kommune 2013-2025 Samfunnsdelen Behandlet av kommunestyret i møte 06.09.2012 sak 63/12. (Planen er oppdatert i h.h.t. kommunestyrets vedtak)

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016. Vi trenger innvandrernes kompetanse

Handlingsplan 2013-2016. Vi trenger innvandrernes kompetanse Handlingsplan 2013-2016 Vi trenger innvandrernes kompetanse Handlingsplan 2013-2016 Vi trenger innvandrernes kompetanse 2 INNHOLD FORORD 3 KAPITTEL 1 BAKGRUNN 4 KAPITTEL 2 GODKJENNING AV MEDBRAKT KOMPETANSE

Detaljer

God Oppvekst i Sande kommune Plan- og prosjektperiode 2010 2018

God Oppvekst i Sande kommune Plan- og prosjektperiode 2010 2018 God Oppvekst i Sande kommune Plan- og prosjektperiode 2010 2018 Hvordan kan Sande kommune i nært samarbeid med de foresatte bidra til at barn og unge i Sande får et godt grunnlag for livslang læring? Det

Detaljer

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Forord På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Direktoratet for

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Sluttrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1 Utvalgets mandat og arbeid... 4 1.1 Mandat og sammensetning av ekspertutvalget... 4 1.2 Utvalgets forståelse

Detaljer

RAPPORT. Organisasjonsgjennomgang. Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN!

RAPPORT. Organisasjonsgjennomgang. Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN! RAPPORT Organisasjonsgjennomgang Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN! Eigersund kommune 24.09.12 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 4 1.1 MANDAT 4

Detaljer

Flyktningguiden som døråpner

Flyktningguiden som døråpner Veronika Paulsen Kristin Thorshaug Mette Portaas Haugen Berit Berg Flyktningguiden som døråpner Nasjonal evaluering av Flyktningguiden i Røde Kors Veronika Paulsen, Kristin Thorshaug, Mette Portaas Haugen

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1

Detaljer

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Oppdatering og videreutvikling av strategiene i Eldremelding 2006 2015 og Omsorgsmelding 2008 2015 Vedtatt av kommunestyret 29. januar 2014 Mestrings- og omsorgsmelding

Detaljer

Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT

Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT GOD FOLKEHELSE I NORDRE LAND HEISEN STÅR IKKE, TA TRAPPEN LIKEVEL Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.2 Prosjektmål... 4 1.2.1 Resultatmål:... 4 1.2.2.

Detaljer

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Innhold Forord... 5 Innledning... 6 Del 1: Strategi for

Detaljer

Språket i Nord-Trøndelag fylkeskommune en kartlegging. juni 2013

Språket i Nord-Trøndelag fylkeskommune en kartlegging. juni 2013 Språket i Nord-Trøndelag fylkeskommune en kartlegging juni 2013 Innhold Hovedfunn og anbefalinger... 4 Hva ser vi etter når vi kartlegger?.... 4 Hovedfunn: Tekstene er for lite leserorientert... 4 Våre

Detaljer

DET MULIGES KUNST. Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren

DET MULIGES KUNST. Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren DET MULIGES KUNST Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren Fra Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen oppnevnt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet DET MULIGES KUNST Råd til

Detaljer

Sammen om et godt barnevern

Sammen om et godt barnevern Sammen om et godt barnevern - veileder til inngåelse av lokale samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern Innhold Forord 3 1. Om veilederen 4 2. Samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for perioden 2011-2014

Arbeidsgiverpolitisk plattform for perioden 2011-2014 Arbeidsgiverpolitisk plattform for perioden 2011-2014 Asker kommune - Mer enn en jobb 1 - MULIGHETENES KOMMUNE - 2 INNHOLD 1. INNLEDNING 2 2. ASKER KOMMUNES VERDIGRUNNLAG 3 3. MÅLBILDET FOR ASKER KOMMUNES

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet ØF-rapport nr. 11/2001 Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet av Lene Nyhus og Trude Hella Eide 1 Østlandsforskning er et for skningsinstitutt

Detaljer