Innholdsfortegnelse Høstsemesteret Vårsemesteret Deltids- og videreutdanninger UNDERVISNINGSPLAN OG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse Høstsemesteret 2014... 4 Vårsemesteret 2015... 4 Deltids- og videreutdanninger 2014-2015... 4 UNDERVISNINGSPLAN OG"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Høstsemesteret Vårsemesteret Deltids- og videreutdanninger UNDERVISNINGSPLAN OG STUDIEPLANER... 5 LÆRINGSPLATTFORM... 5 LÆRINGSPLATTFORMEN EN INTRODUKSJON... 5 STUDENTORGANISASJONER OG LAG... 6 STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO OG AKERSHUS - SIO... 6 VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS (VT)... 7 PRAKTISK INFORMASJON... 7 BIBLIOTEK FAGLITTERATUR DATAMASKINER... 8 KANTINE... 8 VASK OG RENHOLD... 8 STUDIEADMINISTRASJON... 8 OPPGAVESKRIVING OG FORMELLE REGLER... 9 GENERELT OM OPPGAVESKRIVING, KILDER OG KILDEBRUK... 9 Om å omgås andres tekster... 9 LITTERATURLISTE OG REFERANSER... 9 Bøker med en eller flere forfattere eller redaktører Artikkel i samleverk eller artikkelsamling Artikkel i tidsskrift eller avis Annenhåndssitering Internett som kilde Mangelfull kildehenvisning i skriftlige arbeider BACHELOROPPGAVE KRAV TIL UTFORMING BEDØMMELSE/SENSUR VURDERINGSORDNING VED STEINERHØYSKOLENS STUDIER FREMMØTE SKRIFTLIGE OPPGAVER MUNTLIG OG KUNSTNERISK FREMSTILLING Levering og utførelse av oppgaver til fastsatte frister FRAVÆR I PRAKSIS LÆRER-, FØRSKOLELÆRER- OG SOSIALPEDAGOGISK UTDANNING UTENLANDSPRAKSIS KRAV OG RETNINGSLINJER INFORMASJON OM HØYSKOLENS ØVRIGE RUTINER OG REGLEMENT KLAGEADGANG STUDIEAVTALE/UTDANNINGSPLAN TAUSHETSPLIKT SKIKKETHETSVURDERING VITNEMÅL OG AVGANGSPAPIRER STUDENTENES MEDVIRKNING, ANSVAR OG RETTIGHETER KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING ÅPNE DØRER OG DIREKTE KONTAKT KVALITETSPLANENS FORMÅL OVERSIKT, STUDENTMEDVIRKNING OG KVALITETSUTVIKLING STUDENTENS ROLLE ER SENTRAL STUDENTENES ORGANISASJON OG REPRESENTASJON I STEINERHØYSKOLENS BESLUTTENDE ORGANER ORGANISASJONSKART STUDENTFORUM STUDENTRÅDET STEINERHØYSKOLENS STYRE... 20

3 LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) SKIKKETHETSNEMNDA KLAGENEMNDA FØRSKOLELÆRERUTDANNING, HELTID EMNEGRUPPER OG EMNEINNDELING FORDELT PÅ STUDIEÅR: PRAKSIS PRAKSISPERIODER I KUNST- OG KUNSTHÅNDVERKSFAG (KOH), PORTALOPPGAVER SEMESTEROPPGAVER FØRSKOLELÆRERUTDANNING, DELTID PRAKSIS SAMLET STUDIEPOENGSTILDELING INNEN DE FORSKJELLIGE FAGOMRÅDENE OVER 5 ÅR LÆRERUTDANNING NEGRUPPER OG EMNEINNDELING FORDELT PÅ STUDIEÅR: PRAKSIS PRAKSISPERIODER I KUNSTFAG I EMNEGRUPPENE - PORTALOPPGAVER SEMESTEROPPGAVER MENTORVIRKSOMHET OG VEILEDNING LÆRER- OG FØRSKOLELÆRERUTDANNING studieår studieår studieår STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG - ÅRSSTUDIUM STUDIEPOENGTILDELING PER SEMESTER VURDERING SEMESTEROPPGAVE OG AVSLUTNINGSOPPGAVE KUNSTFAGLIG LITTERATUR HOSPITERING SOSIALPEDAGOGIKK EMNEGRUPPER OG EMNEINNDELING FORDELT PÅ STUDIEÅR: HØSTSEMESTERET 2014: VÅRSEMESTERET 2015: PRAKSIS Mentorvirksomhet og veiledning i sosialpedagogikkstudiet ØKONOMI; STUDIEAVGIFT, MATERIALKOSTNADER, STUDIETUR M.M FELLES FOR ALLE STUDENTER: Betalingsavtaler: Studenter ved LÆRER- OG FØRSKOLELÆRERUTDANNING, HELTID: Studenter ved FØRSKOLELÆRERUTDANNING, DELTID: Studenter ved STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG: Studenter ved SOSIALPEDAGOGIKK: Studenter på videreutdanning: KONTAKTINFORMASJON STEINERHØYSKOLENS ANSATTE: TELEFONNUMMER, E-POST HENVENDELSER TIL HØYSKOLENS KONTAKTLÆRERE OG ANSVARSHAVENDE STEINERSKOLER I NORGE STEINERBARNEHAGER I NORGE SOSIALTERAPEUTISKE LANDSBYER, HJEM OG SKOLER ANDRE KONTAKTER

4 VELKOMMEN TIL STUDIEÅRET ! Nye og gamle studenter ønskes varmt velkommen til et nytt studieår ved Steinerhøyskolen. Håndboken du nå sitter med i hånden gir deg nyttig informasjon og opplysninger du vil trenge som student ved Steinerhøyskolen gjennom hele året. Studiehåndboken inneholder generell informasjon av praktisk art vedrørende høyskolens organisering, informasjon om studiepoeng og praksis, administrative bestemmelser rundt vurderingsordninger, oppgaveinnleveringer og mye mer. Vi vil oppfordre deg til å gjøre deg godt kjent boken. Her vil du finne den informasjonen du trenger, og målet er at håndboken skal bidra til å gjøre din studiehverdag lettere og mer oversiktlig. Et liv som student på Steinerhøyskolen vil romme både spontanitet, nyskaping og øvelse i å gripe det uforutsette. Samtidig finnes det underliggende strukturer, mål og formelle regler som blant annet kommer til uttrykk i denne studiehåndboken. Å ha et eierforhold til denne informasjonen vil gi deg en god orientering og sikkerhet i et ellers rikt og mangfoldig studieliv. Håndboken finnes i elektronisk utgave på Studieplaner Steinerhøyskolens studieplaner ble i omstrukturert i henhold til kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) i Dette medførte samtidig at studieplanene gjennomgikk enkelte strukturelle endringer og innholdsmessige oppdateringer. For studenter som fortsetter påbegynte studier eller som gjenopptar studier etter lengre pause, vil disse endringene være mer synlig enn for nye studenter som ikke allerede har kjennskap til de gamle studieplanene. Studieadministrasjonen er behjelpelig med mer informasjon dersom det dukker opp spørsmål eller utfordringer i forhold til dette. Alle høyskolens studieplaner er i sin helhet tilgjengelig på høyskolens nettsider under det enkelte studietilbud. Vi ønsker alle våre studenter et lærerikt, givende og rikt studieår ved Steinerhøyskolen med spennende faglige utfordringer og et inspirerende studie- og læringsmiljø! De beste hilsener fra kollegiet ved Steinerhøyskolen! 3

5 Akademisk kalender: studiedager og planlagte arrangement Se for øvrig den enkelte studiegruppes undervisningsplaner for ytterligere detaljer gjennom studieåret. Høstsemesteret 2014 Uke 34 Studiestart for heltidsutdanningene Uke 36 Aktivitetsdag i regi av studentrådet, tirsdag 2.september Uke 36 Fredag 5.september. Prosjektdag: Innovasjon steinerpedagogikk. Alle Uke 37 1.studieår, lærer- og førskolelærerutd. heltid: studietur til Vidaråsen landsby, Vestfold Uke 38 Torsdag 18.september, kl Høstfest. Ansvarlig: 2.studieår, lærer- og førskolelærerutdanning. Alle Uke 39 2.studieår, lærer- og førskolelærerutd. heltid: jordbrukspraksis på Solborg, Jevnaker Uke 40 Undervisningsfri uke Uke 47 Tirsdag 18.november, kl Kulturkveld. Alle Uke 51 Siste undervisningsdag i semesteret, onsdag 17.desember Vårsemesteret 2015 Uke 1 Uke 2 Uke 8 Undervisningsfri uke (FLU2, praksis) Første undervisningsdag: onsdag 7.januar Undervisningsfri uke Uke 14 Mandag onsdag, undervisningsfrie dager Uke 15 Tirsdag fredag, undervisningsfrie dager Uke 19 Bachelorpresentasjoner: Mandag-torsdag. Fredag, aktivitetsdag i regi av studentrådet Uke 20 Mandag 11. tirsdag 12.mai. Pedagogiske prosjektdager studieår, førskolelærerutdanning Uke 21 2.studieår lærer- og førskolelærerutdanning, heltid: studietur til Järna, Sverige Uke 24 Siste undervisningsdag i semesteret, torsdag 11.juni. Semesteravslutning kl Deltids- og videreutdanninger Sosialpedagogikk, 1.studieår (SP1): Uke 35 36, 45 46, 3 4 og (uke 46, Vidaråsen landsby, Vestfold) Sosialpedagogikk, 3.studieår (SP3): Uke 38 39, 48 49, 6 7 og (uke 39, i Trondheim) Førskolelærerutdanning, 3.studieår deltid (FLUD3): Uke 45 46, 3 4 og Førskolelærerutdanning, 5.studieår deltid (FLUD5): Uke 42 43, 6 7 og Videreutdanning VFLU: Uke 35, 46 47, 4 5 og 12 Videreutdanning VPEK2: Mandag-tirsdag uke 37, uke 47, uke 4 og mandag-tirsdag uke 18 Videreutdanning VREF3-4: Uke og Uke 5 6 og Videreutdanning VSOS3: Uke og 50 (uke 51 og uke 2, tverrfaglig prosjekt) Arbeid med bacheloroppgave, avgangsstudenter For arbeidet med bacheloroppgaven er det avsatt oppgaveseminar som fremgår av nedenstående undervisningsplan. Obligatorisk veiledning og fremleggelser avtales i løpet av prosessen. Uke 44 Uke 9 Oppgaveseminar Oppgaveseminar Mandag 27.april før kl : Bacheloroppgaven leveres i 3 eksemplarer og PDF-utgave elektronisk via læringsplattformen. Uke 18 Uke 19 Forberedelse til muntlig presentasjon mandag og tirsdag Muntlig presentasjon av bacheloroppgavene, mandag torsdag De obligatoriske møtene og innleveringene må overholdes for at bacheloroppgaven skal bli godkjent og gitt sensur. Les mer under kapittelet: Veiledende punkter til skriving av bacheloroppgave ved lærer- og førskolelærerutdanningen om råd for arbeidet med bacheloroppgaven. 4

6 UNDERVISNINGSPLAN OG STUDIEPLANER Undervisningsplaner for det enkelte studietilbud finnes til enhver tid på høyskolens nettsider, under valget Studentsider. Undervisningsplanene viser rammen for all undervisning. Det faglige innholdet og oppbygging av studiet er fremstilt i utdanningenes studieplan som du også finner på høyskolens nettsider under det enkelte studiets hovedside. I studieplanen finner du en mer detaljert fremstilling av det pedagogiske opplegget for den enkelte emnegruppe. Dette er også tilgjengelig på læringsplattformen (se nedenfor). Alle ukedager fra mandag til fredag regnes som undervisningsdager, selv om det ikke er satt opp undervisning og dagene derfor ikke kommer frem på undervisningsplanen. Lærer- og førskolelærerutdanning, heltid har undervisning mandag til fredag timer i uka. Det er lagt inn studiedager og undervisningsfrie timer til eget arbeid i forbindelse med fulltidsstudium ved høyskolen. Studieår i billedkunstfag har undervisning mandag og tirsdag kl , onsdager kl Torsdag og fredag er studiedager og tid for eget arbeid ved billedkunståret. De øvrige deltids- og videreutdanningsstudiene ved høyskolen har undervisningssamlinger i bestemte uker. Se oversikt over dette på side 5. Alle studieprogrammer ved Steinerhøyskolen har omstrukturerte studieplaner som tilfredsstiller kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, NKR. Noen av studietilbudene er nylig oppdatert og har i den forbindelse også gjennomgått enkelte strukturelle endringer og innholdsmessige oppdateringer. For studenter som fortsetter allerede påbegynte studier etter gamle planer er det tilrettelagt for overgang til nye planer. Vi anbefaler alle studenter å orientere seg om studieplanen for gjeldende studieprogram. LÆRINGSPLATTFORM Høyskolen har gjennom den elektroniske læringsplattformen RSHLearn (http://www.rshlearn.com) etablert et nyttig og brukervennlig verktøy som støtter studenter og lærere i alle ledd av læringsprosessen. NB. Plattformen støttes ikke av nettleseren Internet Explorer. Den kan for øvrig benyttes med de fleste nettlesere, eksempelvis Firefox, Chrome, Opera og Safari. Læringsplattformen bidrar til at studentene kan jobbe uavhengig av tid og sted, med alle nødvendige ressurser samlet på ett sted. Den gir god oversikt over eget arbeid, kommende oppgaver og egen framdrift i oppgavearbeidet, samtidig som det er en kanal for annen nødvendig og viktig informasjon. Læringsplattformen evner å gjøre studentene uavhengig av tid og sted, der de når som helst kan benytte dette som en kanal for kommunikasjon direkte med lærere og/eller medstudenter. Studentene kan selv initiere aktiviteter via læringsplattformen, og den kan fungere som et forum for samtale og diskusjon utenfor høyskolens lokaler. Brukernavn, passord og informasjon om pålogging på læringsplattformen tildeles ved studiestart. En kort innføring om bruk av læringsplattformen følger nedenfor. Læringsplattformen en introduksjon Adresse: Lenke til læringsplattformen finnes også på høyskolens nettsider under Studentsider. Alle studenter ved høyskolen (med unntak av billedkunståret) legges automatisk inn som brukere av læringsplattformen ved studiestart, og registreres med brukernavn og passord. Dette skal være oversendt på registrert e-postadresse. Dersom du ikke har mottatt dette, eller du ikke finner igjen ditt brukernavn og passord kan du få tilsendt en automatisk e-postmelding med dette, ved å trykke på Mistet passord? Har du endret e- postadresse etter at din brukerkonto ble opprettet, vil du få en feilmelding som sier: Gi beskjed til studieadministrasjonen om at du har byttet e-postadresse og at din tilgang til læringsplattformen må oppdateres, eller dersom du ved en feil ikke skulle være registrert som bruker til: Man vil ikke få nødvendig tilgang til læringsplattformen ved å trykke opprett brukerkonto. Bilde 1: Utsnitt fra påloggingssiden Du logger deg på læringsplattformen ved å fylle inn brukernavn og passord og trykke Logg inn. Etter innlogging 5

7 kan du selv når som helst endre passord ved å gå inn på Min brukerprofil øverst på siden. Legg gjerne inn bilde, telefonnummer og annet som kan være nyttig for medstudenter å vite. Her kan du også oppdatere din e- postadresse ved behov. Hovedsiden man kommer inn på ved innlogging, gir en oversikt over siste meldinger, kursliste, kalender og de siste kunngjøringer som berører gjeldende kurs/studie. Under meldingsoversikten finner man det/de kurs man er tilknyttet. Kurs betyr i denne sammenhengen studie og kan eksempelvis være: FLU1 Førskolelærerutdanningen, Ved å klikke på kursets navn kommer man inn på kursets hovedside og en klikkbar meny på venstre side som inneholder: Kalender Kunngjøringer Dokumenter og linker Øvelser Oppgaver Grupper Brukere I tillegg til å være registrert på kurset for ditt studie, finnes et kurs som heter BIB Bibliotek. Dette er en side der man under menyvalget Dokumenter og linker får tilgang til relevant fagstoff for oppgavearbeid ved høyskolen: Artikkelregister, Steiners pedagogiske skrifter, Bacheloroppgaver samt noen elektroniske databaser for litteratursøk på nett. Menyen Brukere gir en oversikt over alle som har en tilknytning til kurset/studiet: studenter, lærere, administrasjon. Ved å klikke på navnet til en av brukerne på denne listen, kan du sende en direktemelding som går til denne personens meldingsinnboks på læringsplattformen eller du kan sende en e-post til adressen du her får oppgitt. Hvordan levere en oppgave? Gå inn på menyen Oppgaver. Der vil de oppgavene som er tildelt via læringsplattformen for gjeldende studentgruppe ligge. Ved å klikke på den oppgaven man ønsker å levere vil selve oppgaveteksten dukke opp øverst på nettsiden, og under denne teksten kan man (innenfor oppgitt innleveringsfrist) velge Levèr en oppgave. Den kan da lastes opp med vedlegg. Vær obs på at oppgaven ikke vil bli levert før man har trykket på knappen OK. Hvordan finne tilbakemelding på en oppgaveinnlevering? Når det er gitt tilbakemelding på en innlevert oppgave på læringsplattformen vil denne ligge på samme sted som du leverte den gjeldende oppgaven. Gå inn på menyen Oppgaver og velg oppgaven. Nedenfor selve oppgavebeskrivelsen finner du din innlevering. Det vil stå et tall i feltet Notifications når det er gitt en tilbakemelding på en oppgavebesvarelse. Klikk på navnet ditt, og du vil få opp både din innlevering og eventuelle tilbakemeldinger som er gitt på innleveringen. STUDENTORGANISASJONER OG LAG Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus - SiO Som student ved Steinerhøyskolen er du automatisk tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og kan benytte deres tjenester så snart semesteravgiften (kr 550) er betalt. Det er denne avgiften, og semestermerket som er kvitteringen for denne, som gir studiebeviset gyldighet. Med et bredt spekter av tjenester bidrar SiO til et bedre studentliv. SiO ønsker å bidra til at du kan: Bo godt og rimelig SiO Bolig har mer enn 8000 boliger i 23 studentbyer og hus. Hybel koster fra 2000 kroner i måneden, inklusiv internett. Leilighetene er for par med eller uten barn. Søk bolig på Ha et inspirerende treningstilbud SiO Athletica har fire treningssentre, alle med et omfattende treningstilbud: Svømming, tennis, zumba eller fotball, eller kanskje styrketrening og løping? Dette er byens beste treningstilbud for studenter. 6

8 Spise sunt og godt Kroppen trenger energil! Hos SiO Mat og Drikke får du sunn, godt og rimelig hverdagsmat. De har også kafeer, kaffebarer og restauranter med litt ekstra. Husk at du med middagsabonnement og kaffeavtale sparer penger. Ha et stimulerende sosialt liv SiO Foreninger gir råd, veiledning og kurs i forbindelse med oppstart, registrering og drift av en studentforening. Ha et komplett helsetilbud Velg SiO Helse som fastlege i studietiden og få tilbakebetalt dine helseutgifter over 200 kroner. SiO Helse har blant annet leger, psykologer og tannleger som kjenner spesielt godt til studentrelaterte utfordringer. Snakke om vanskelige ting Kontakt SiO Rådgivning hvis du trenger noe å snakke med om personlige, sosiale eller økonomiske problemer. Deres profesjonelle rådgivere tilbyr også ulike grupper og kurs. Tilbudene er gratis og det er kort ventetid Få enkel tilgang til pensumlitteratur Akademika er studentenes egen fagbokhandel. Med utsalg på hele ni steder i Oslo, kan de raskt og enkelt hjelpe deg med pensum- og faglitteratur. Være student med barn SiO Barnehage har 11 barnehager for barn i alderen 8 måneder til 6 år. De er blant landets beste barnehager, og med erfaring, entusiasme og kunnskap skaper de et godt sted å være for barnet ditt mens du studerer. Les mer om SiOs tjenester på Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) Velferdstinget er en interesseorganisasjon og et studentpolitisk organ for de ca studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Det er til sammen 24 læresteder som er tilknyttet SiO. VT er det styrende og lovgivende organet ovenfor samskipnaden. Gjennom Velferdstinget har studentene mye makt over sine egne velferdstilbud. Eksempler på Velferdstilbud er: Studentboliger, studentkafeene, treningstilbud, barnehageplasser etc. Velferdstinget har et arbeidsutvalg (forkortet VT-AU). Arbeidsutvalget skal følge opp Velferdstingets vedtak ved å bygge organisasjonen og få gjennomslag for vår politikk. For henvendelser og spørsmål gå inn på PRAKTISK INFORMASJON Siden 1994 har Steinerhøyskolen holdt til i Professor Dahls gate 30, ofte omtalt som Berle. Huset, som er fra 1896, eies i dag av en stiftelse, Berle Antroposofiske arbeidssenter (BAA), som også står for vedlikehold og oppgradering av bygningen. Steinerhøyskolen er den største leietakeren men deler lokalene med Den norske Eurytmihøyskole og Steinerskoleforbundet. I tillegg arrangeres det jevnlig kurs, foredrag og møter på huset av disse og andre organisasjoner/lag. Gamle Berle skole huser i dag ca. 200 mennesker som har sitt daglige virke her. Våren 2014 har BAA, Eurytmihøyskolen og Steinerhøyskolen påbegynt en sammenslåingsprosess, og skal i løpet av 2015 fusjonere og gjenoppstå som én stiftelse under navnet Steinerhøyskolen i Oslo. Målet med sammenslåingen er blant annet å styrke institusjonene, bidra til mer effektiv drift og mindre administrasjon, sørge for et mer robust fagmiljø og et større læringsmiljø. Daglig bruk og aktivitet på huset gjennom året forutsetter at oppgradering av lokaler må legges til ferietid, men vedlikehold og forbedring av lokalene er et kontinuerlig prosjekt med høy prioritet som høyskolen nå gjør i tett samarbeid med BAA. De siste par årene har det pågått et omfattende arbeid med oppgradering av bygningsmassen på den gamle og ærverdige skolebygningen. Uteområdet har fått et løft i løpet av sommeren, og undervisningsrom, bibliotek, kjøkken/kantine er pusset opp. Det er i tillegg installert ny heis på huset. Høyskolens lokaler er åpne for studenter via kodelås fra kl til kl hver dag. Studenter informeres om kode ved studiestart. 7

9 Bibliotek faglitteratur datamaskiner Høyskolens bibliotek ligger i 4. etasje, oppgang B. Det er et lite bibliotek med et bredt utvalg av steinerpedagogisk og antroposofisk litteratur. All pensumlitteratur skal også være tilgjengelig der. Annen pedagogisk og sosialfaglig litteratur knyttet til de forskjellige undervisningsfagene ved høyskolen er også godt representert. Det finnes i tillegg et godt utvalg kunstbøker og kunstfaglige bøker ved høyskolen. Studenter oppfordres for øvrig til å benytte seg av andre offentlige (og lokale) bibliotek for øvrig litteratur. Lånetiden ved høyskolens bibliotek er i utgangspunktet en måned, men kan etter avtale forlenges/fornyes. På høyskolens nettsider er det under studentsidene samlet et utvalg nettsteder hvor man kan søke opp litteratur i form av bøker, forskningsartikler og annet relevant kildemateriale. En liste over gode søkemotorer for tilgang til gratis forskningslitteratur (hovedsakelig engelskspråklig) er også tilgjengelig der. Høyskolen har i tillegg årlig løpende abonnement på EBSCOhost, en nettbasert forskningsdatabase for pedagogisk litteratur, som alle studenter har tilgang til via læringsplattformen. Utover høyskolens eget bibliotek er Antropos forlag og bokhandel (www.antropos.no) et sentralt sted for utgivelse og formidling av antroposofisk litteratur i Norge. Studenter ved høyskolen får 10% rabatt på bøker og pedagogisk materiale hos Antropos, som ligger i gangavstand til høyskolen. Biblioteket fungerer også som datarom med et antall stasjonære datamaskiner til bruk for høyskolens studenter, de har internett-tilgang og oppdatert programvare for presentasjoner, tekstbehandling, utskrifter etc. I forlengelsen av kantinen er det også et rom med tilgang til datamaskiner, kopimaskin og printer. Studentene kan også koble egne PC-er til kablet eller trådløst nettverk som er installert i avgrensede deler av høyskolens lokaler. Kantine Høyskolen driver en egen kantine som er åpen mandag til fredag innenfor tidsrommet til Mat og drikke selges til studentvennlige priser. Alle kantinens brukere bes om å bidra til trivselen ved å sette porselen til vask og rydde stoler og bord. Vær påpasselig med å bringe kopper, tallerkener og bestikk tilbake til kantinen umiddelbart etter bruk. I kantinen prioriteres økologiske og biodynamiske produkter og mye av maten lages fra bunnen av. Kantinen skal gjenspeile den helhetlige tankegangen som formidles til studenter og andre aktører som benytter seg av kantinen og huset for øvrig. Støtt opp om høyskolens kantine og spis lunsjen din der - felles matpauser skaper et godt sosialt læringsmiljø og hyggelig stemning på høyskolen. Vask og renhold To ganger i året arrangeres det dugnad på høyskolen ved studenter og medarbeidere. Da rengjøres huset fra loft til kjeller; vinduer vaskes, uteplassen stelles og småreparasjoner utføres. Gjennom dugnadsarbeidet tar vi vare på våre lokaler og bidrar til å skape trivsel. Et eget rengjøringspersonale står for det daglige renholdet i fellesområder som kantine, trappeganger og toaletter. Studieadministrasjon Studieadministrasjonens åpningstider står oppslått på døren. For lengre samtaler er det lurt å avtale tid med studiekonsulent på forhånd. I studieadministrasjonen får du blant annet hjelp med: Studentkort (ved tap av studentkort koster det kr. 50 for et nytt) Semestermerker fra studentsamskipnaden (SiO) Bekreftelser og dokumentasjon Betalingsavtaler og oversikt over innbetalte fakturaer Fravær- og studiepoengoversikt Permisjonssøknad og andre søknadshenvendelser Oppdatering av kontaktinformasjon i høyskolens studentregister Kode til ytterdør, bibliotek og kopieringsmaskin/printer Nettverksnavn og passord til trådløst nettverk Annen nødvendig bruker- og påloggingsinformasjon E-posthenvendelser til studieadministrasjonen sendes til telefon

10 OPPGAVESKRIVING OG FORMELLE REGLER Gjelder alle skriftlige oppgaver av faglig karakter ved høyskolen der ikke annet er oppgitt: Format: A4-ark, skrifttype Times New Roman, 12 pkt. linjeavstand 1,5 og marger på 2,5 cm. Oppgaven skal utstyres med en forside påført navn, dato, studium, studieår og oppgavetittel. Teksten skal sidenummereres og deles inn i passende kapitler og underkapitler med tilhørende overskrifter. Litteraturliste og kildehenvisninger Bachelor- og semesteroppgaver skal alltid utstyres med innholdsfortegnelse. Generelt om oppgaveskriving, kilder og kildebruk Studentene får et variert utvalg av skriftlige oppgaver i løpet av studiet. De vanligste oppgavetypene er litteraturbaserte oppgaver, observasjonsrapporter og refleksjonsnotater, eller kombinasjoner av disse. En utdypende gjennomgang av retningslinjer og metode for oppgaveskriving vil bli gitt i egne forelesninger og i forbindelse med innføring og tilbakemelding på oppgaver. Her følger noen grunnregler som det kan være nyttig å merke seg. Når man gjengir og bruker kunnskap man har hentet fra andre, skal kilden alltid oppgis. En del av arbeidet i forbindelse med oppgaveskriving kan derfor handle om å oppspore og dokumentere kildene til den kunnskapen man allerede sitter inne med og vil bruke. Ulike typer av skriftlige kilder kan være aktuelle å bruke når man skriver om steinerpedagogikk, eksempelvis: Steiners originaltekster, steinerpedagogisk sekundærlitteratur, ulik akademisk litteratur og andre typer fagtekster, både bøker og artikler, læreplaner, offentlige dokumenter, nettsider, debattinnlegg osv. Forelesningsnotater godtas i regelen ikke. Ulike typer av kilder har imidlertid ulik faglig status, og må behandles deretter. Det vil si at den offisielle Pedagogisk plan for steinerbarnehagene kan tillegges større autoritet som en generell steinerpedagogisk kilde, enn nettsidene til en enkelt steinerbarnehage. Også egne praksiserfaringer er relevante som kilde. I drøftingsdelen i den enkelte oppgave får studenten anledning til å øve og vise evne til faglig refleksjon og dømmekraft. Bruk og henvisning til andres faglige arbeider skjer vanligvis gjennom referater. Her brukes i regelen forfatter og utgivelsesår som referanse, men sidehenvisning vil være et pluss. I teksten må overgangen mellom referater av andres arbeid og egne betraktninger tydeliggjøres gjennom ulike språklige virkemidler, slik at leseren til enhver tid vet hvem det er som fører ordet. Sitater skal brukes med måte der man vil fremheve og drøfte et særlig poeng hos en forfatter, og må ikke erstatte egen tekst. Sitater skal gjengis med forfatter, utgivelsesår og sidetall. Korte sitater, dvs. inntil 2 linjer, tas inn i teksten og settes i anførselstegn. Eksempel: I sin læreplan for Steinerskolen peker Svein Bøhn på at undervisningen ikke handler om å fylle en kanne, men å tenne en ild (Bøhn 1997:12). Lengre sitat skilles ut i egne avsnitt uten anførselstegn, men rykkes inn på arket og skrives med enkel linjeavstand og skriftstørrelse 11. Eksempel: Hva er så den bærende idé i Steinerpedagogikken? Helt formelaktig måtte det være troen på det enkelte menneskes uendelige muligheter. Barnet bærer et løfte med seg om å lære, bli mer menneske, realisere noe individuelt og stort, kort sagt bli skapende (Bøhn 1997:12). Om å omgås andres tekster Alle tekster skal omgås med aktsomhet. En tekst, også akademiske og vitenskapelige publikasjoner, vil alltid representere et særlig perspektiv i forhold til en sak. Likevel må noen tekster kan tillegges større autoritet enn andre, slik at pålitelighet og gyldighet må vurderes i det enkelte tilfelle. I en steinerpedagogisk utdanning vil omgangen med Rudolf Steiners verker by på en særlig utfordring, ettersom hans bøker og foredrag inneholder tanker og fremstillinger basert på hans særegne erkjennelsesevner. Steiners verk inneholder ingen ideer som uten videre bearbeidelse kan tas direkte inn i en oppgavetekst. Utsagn hentet fra Steiners verk skal drøftes og belyses på lik linje med bidrag fra andre forfattere. Litteraturliste og referanser Litteraturlisten føres alfabetisk med forfatternes etternavn først. Dokumenter, artikler og verk uten kjent forfatter føres alfabetisk med tittel som åpningsord. Eks: Pedagogisk plan for steinerbarnehagene under P. Om en forfatter har flere utgivelser samme år, differensieres de slik: Berg 2009a, Berg 2009b. Der årstall for utgivelse ikke er oppgitt, skriver man (u.å.). 9

11 Bøker med en eller flere forfattere eller redaktører Bråten, S. (2007). Dialogens speil i barnets og språkets utvikling. Oslo: Abstrakt forlag. I teksten: (Bråten 2007). Eller når man referer til flere forfattere i samme avsnitt: (Bråten 2007, Høigård 2006) Om det er to eller flere forfattere som sammen har skrevet eller redigert boken eller artikkelen, føres alle opp i litteraturlisten og ved første gangs henvisning i teksten: (Asmervik, S., Ogden, T. & Rygvold, A.-L. 2001). Andre gang og videre i teksten: (Asmervik et al. 2001). Artikkel i samleverk eller artikkelsamling Mange fagbøker er artikkelsamlinger, det vil si at kapitlene har ulike forfattere. I slike tilfelle er det artikkelforfatter man skal henvise til, ikke redaktør. Dette gjelder også i litteraturlisten. Holm, M. (2008). Matematikkvansker og opplæring. I: Befring, E. & Tangen R. (red.): Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, s I teksten: (Holm 2008) I tillegg bør artikkelsamlingen føres opp i litteraturlisten separat: Befring, E. & Tangen, R. (red.) (2005). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. I teksten: (Befring & Tangen 2005) Artikkel i tidsskrift eller avis Keller, G. (2007). Avsporing i livssynsdebatten. I: Steinerskolen 4/ 2007: I teksten: (Keller 2007) Härstrøm K. & Kilander R. (2008). Steinerskolen i utvikling. I: VG , s. 39. I teksten: (Härstrøm & Kilander 2008) Annenhåndssitering Et utsagn fra forfatter A, hentet fra en bok av forfatter B. Vi siterer noe av Rudolf Steiner som vi har funnet i en bok av Hanne Weisser: Det er et av de viktigste bud i pedagogikken at vi alltid først engasjerer hele mennesket, først får hele mennesket til å ta fatt. Det spesielle og ensidige må alltid komme til slutt (Steiner sitert i Weisser 1999: 53). Det er Weissers bok, det vil si den boken man har i hånden, som føres opp i litteraturlisten, ikke boken Steiners uttalelse opprinnelig her hentet fra. Internett som kilde Der man finner en forfatter, tittel og årstall på en artikkel som ligger på nettet, føres den opp på litteraturlisten på vanlig vis: Etternavn, f.n. (årstall). Tittel på artikkel. (Internettadresse) (lesedato). I teksten: (Forfatter årstall) Om det dreier seg om henvisning til en nettside der forfatter ikke er oppgitt, viser man direkte til nettsiden. Eksempelvis: Dysleksiforbundet (www.dysleksiforbundet.no) (lesedato). Lange internett-lenker kan legges inn som fotnoter i teksten. Mangelfull kildehenvisning i skriftlige arbeider Det skal gis korrekte kildehenvisninger både ved bruk av sitater og ved henvisninger til andres arbeid, slik det er gjort rede for ovenfor. Hvis du leverer et skriftlig arbeid som helt eller delvis mangler de nødvendige henvisninger til slike kilder, kan resultatet bli at du gjør deg skyldig i å levere et plagiat. Det vil si at man framstiller andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var ens egne. Dette er brudd på både på Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. og Lov om universiteter og høgskoler og regnes som fusk. 10

12 BACHELOROPPGAVE I avgangsåret ved en bachelorgradsutdanning skal studenten skrive en bacheloroppgave over et selvvalgt tema. Det valgte temaet skal ha en tilknytning til steinerpedagogikk og besvarelsen skal vise fortrolighet med antroposofiske ideer. Høyskolen arrangerer skriveseminar for avgangsstudentene en uke om høsten. I løpet av denne uken får man hjelp til å definere sin problemstilling og starte skrivearbeidet. Om våren kommer det et oppfølgende seminar med stor grad av kollokvievirksomhet der man utvikler og gir hverandre respons på tekster som skal inngå i bacheloroppgaven. Det gis også veiledning i grupper og i plenum i disse ukene. I løpet av arbeidet med bacheloroppgaven gis det også individuell veiledning innenfor fastsatte rammer. Deltagelse på oppgaveseminar, skrivekurs, innleveringer og presentasjoner samt veiledning er obligatorisk og en forutsetning for innlevering og sensurering av bacheloroppgavene. Nedenfor følger en del generelle råd for bacheloroppgaven. Førskolelærerutdanningens deltidsstudenter, får veiledningshjelp til å orientere seg mot et oppgavetema og begynne å lese/notere/tenke ut fra dette våren i 4.studieår. De deltar deretter i skriveukene som holdes høst- og vårsemesteret i avgangsåret ved heltidsutdanningen. Viktige punkter: Oppgaven må være klart definert og begrenset til et overkommelig område. Oppgavens lengde skal være på mellom og ord, eksklusiv forord, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle illustrasjoner. Oppgaven skal skrives med 12 punkts skrift, Times New Roman. Det skal være 1,5 linjeavstand og alle marger skal være på 2,5 cm. Oppgaven må vise fordypning og faglig innsikt i det godkjente emnet. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en problemstilling (påstand/ hypotese/ spørsmålsstilling ). Det legges vekt på at oppgaven er oversiktlig, klart strukturert og gir korrekte kildehenvisninger både ved bruk av sitater og ved henvisninger til andres arbeid. Studenter kan søke om å få skrive/presentere bacheloroppgaven på dansk eller svensk. Studenten gir en muntlig presentasjon av oppgaven for lærere og medstudenter. Denne skal gjengi oppgavens sentrale innhold i oppgaven og være egnet til å vekke interesse og forståelse for tema hos tilhørerne. Fremstillingen vil inngå i bedømmelsen av oppgaven. Valg av oppgavetema Tema for oppgaven bør være godt avgrenset, uten å bli for smalt. Dersom temaet er for omfattende, risikerer besvarelsen å bli en oppramsing av allmenn informasjon, og den egne fordypningen blir lett mangelfull. Dersom det er et skolefag som velges, kan det være klokt å begrense seg til ett eller noen få klassetrinn. Før valget av tema fastsettes, må det undersøkes om det finnes tilgjengelige kilder. For å komplettere skriftlige kilder, kan det i noen tilfelle være aktuelt å hente inn data i form av intervjuer med fagpersoner, eller benytte observasjon. Alle henvendelser til eksterne fagmiljøer i forbindelse med oppgaven, i de fleste tilfeller steinerskoler og steinerbarnehager, skal klareres på forhånd med veileder. Oppgavens problemstilling eller tema skal godkjennes av høyskolen, og studenten må også dokumentere at det finnes tilstrekkelig relevante kilder for at oppgaven skal kunne besvares. Skriveprosessen Det finnes etter hvert en rikholdig litteratur som behandler kunsten å skrive oppgaver. Det er de senere årene gjort verdifull forskning på dette området og det kan være god hjelp og inspirasjon å hente i denne kunnskapen. En kort sammenfatning av aktuell skriveforskning kunne være: All skriving er en kreativ prosess. Denne prosessen foregår for de aller fleste ikke strømlinjet fra tittel via disposisjon til ferdig tekst. Det er sjelden eller aldri en forhåndslaget tankestruktur som skal ned på papiret. Skrivingen blir kreativ når man begir seg ut i åpen kamp med ordene. Det handler om å komme i gang, å la skrivingen bli en ord- og tankeskapende prosess. La tanker om ortografi og godt språk ligge i starten av arbeidet, og legg i begynnelsen vekt på å produsere noen løpemeter med tekst. Mye av dette vil måtte kastes og alt vil måtte gjennomarbeides på nytt, men verdien av å kunne komme i et produktivt forhold til sin skriving er helt avgjørende. 11

13 Arbeidet har mange stadier: Igangsetting, valg av tema og formulering av problemstilling Kildestudier og idéskaping Tekster må produseres uten for mye selvkritikk Vurdering og videre bearbeiding av råutkastene til oppgavens ulike kapitler Sammensetning og tilpasning Hvordan bidrar de enkelte delene til helheten? Hva er oppgavens røde tråd? Er problemstillingen tilstrekkelig drøftet og besvart? Finpussing, korrekturlesing, oppgaven leses av venner og familie Anbefalt litteratur til tema oppgaveskriving Widerberg, Karin (2008): Oppgaveskriving, veien til lystbetont skriving og gode rutiner. Oslo: Universitetsforlaget. Garsjø, Olav (2005). Studiemetodikk og oppgaveskriving. Om mappeevaluering og veier til god eksamen. Oslo: Cappelen akademisk, kap. 2 & 3. Fjeld, Ruth Vatvedt (2009): Bokmålsordliste med skriveregler. Oslo: Lingua. Krav til utforming I tillegg gjelder de formelle reglene for skriftlige oppgaver av faglig karakter. 1. Forsiden skal angi a) Besvarelsens tittel og eventuelle undertitler. b) Studentens navn, høyskolens navn, linje og studieår. 2. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen skal gi en oversikt over oppgaven med over- og underkapitler og sidetall 3. Teksten skal omfatte a) Innledning skal gi en presentasjon av oppgavens tema og problemstilling med et kort omriss av emnet og oppgavens fokus og avgrensing. Til dette hører også en faglig begrunnelse for hvorfor nettopp dette emnet er faglig relevant og aktuelt og trenger å belyses. Hvilke kilder og fremgangsmåter har vært brukt for å besvare problemstillingen? Her gjøres rede for sentral litteratur og eventuelle alternative kilder som intervju og observasjon. En redegjørelse for hvordan man konkret vil besvare problemstillingen. Her gis en kort orientering om oppbygningen og fremdriften i selve besvarelsen, hvordan oppgaven er disponert. b) Selve oppgaveteksten, inndelt i kapitler og underkapitler. c) Avslutning, konklusjon. Oppsummering av oppgavens innhold og løpende refleksjoner, samt en avsluttende drøfting med utgangspunkt i oppgavens problemstilling. Eventuelle personlige refleksjoner og fremtidsperspektiver basert på den innsikt som har kommet frem gjennom arbeidet. 4. Litteraturliste og oversikt over andre typer kilder Vurdering/sensur Bacheloroppgaven vurderes av ekstern og intern sensor. Vurderingsuttrykket ved bacheloroppgaven er en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere spesifisering av vurderingskriteriene vil bli gitt og er tilgjengelig på høyskolens nettsider. Hvis oppgaven ikke er bestått, kan studenten levere ny oppgave til angitte frister. Hvis ikke studenten leverer oppgaven til fastlagt tid, eller ved ikke bestått oppgave, gjelder reglene som er gjengitt i Steinerhøyskolens forskrifter som kan finnes på nettsiden 12

14 VURDERINGSORDNING VED STEINERHØYSKOLENS STUDIER Nedenfor vises to flytskjema som gir en visuell framstilling av vurderingsordningene som gjelder for studiene på bachelornivå ved Steinerhøyskolen. Ett skjema gjelder for de profesjonsrettede bachelorgradene, lærer-, førskolelærer- og sosialpedagogisk utdanning. Det andre skjemaet gjelder for årsstudium (studieår i billedkunstfag) og videreutdanninger av varierende lengde. 13

15 Fremmøte Ved Steinerhøyskolen er det obligatorisk fremmøte til all undervisning og praksis tilhørende studiet. Alle oppgaver er obligatoriske; skriftlige, muntlige og kunstneriske oppgaver samt portaloppgaver. Det er krav om minimum 80 % tilstedeværelse innenfor den enkelte studiepoenggivende emnegruppe. Fravær føres av ansvarlig lærer, ved opprop eller på annen måte. Antall minutter noteres når man kommer sent til undervisning. Studentene må bestå alle emnegrupper som inngår i studiet (30/60/180 stp.) for å få godkjent utdanningen og bli tildelt grad og/eller avgangspapirer (gjelder ikke ved innpassing) slik det framkommer av flytskjema (s.13). 20 % fraværsgrense Det presiseres at 20 % fravær skal romme alle typer fravær: egen sykdom, syke barn, en trafikkstreik (av rimelig lengde) osv. Studentene oppfordres også til å følge med på eget fravær slik at fraværsgrensen ikke overskrides. Studiekonsulent kan gi oversikt over det registrerte fraværet. Eventuelle sykmeldinger leveres studiekonsulent og vil ha en viktig rolle i forbindelse med evt. gjentak av fag eller praksis ved individuell utdanningsplan. Vær også oppmerksom på at sykdom kan gi spesielle rettigheter som kunde hos Lånekassen (se En student som har mer enn 20 % fravær fra undervisningen innenfor emnegruppen har ikke bestått og vil ikke få tildelt studiepoeng. En individuell utdanningsplan må da utarbeides og gjennomføres. Individuell utdanningsplan Ved fravær over 20 % i timeplanlagte læringsaktiviteter innenfor en emnegruppe, eller ved begrunnet tvil om en student har oppnådd læringsutbyttet for et emne, vil det bli inngått en individuell avtale/utdanningsplan mellom Steinerhøyskolen og studenten. Utdanningsplanen legger rammene for hvordan studenten kan bestå gjeldende emnegruppe, fortrinnsvis gjennom gjentak av fag og/eller faglige prøver. Dersom studenten ikke kan dokumentere fravær ved sykmelding eller lignende, vil det påløpe nye studieavgifter etter gitte satser pr. uke for gjentak. Høyskolen er pliktig å melde studentstatus til Lånekassen hvert semester. Skriftlige oppgaver Skriftlige oppgaver er blant de obligatoriske arbeidskravene som ligger til grunn for å bestå emnegruppene i studiet. Fagansvarlig lærer har ansvar for at det gis en læringsrettet vurdering/tilbakemelding på de obligatoriske arbeidskravene, og de vurderes til bestått/ikke bestått. Ved ikke bestått oppgave, gis studenten inntil to muligheter for ny levering. Alle skriftlige oppgaver skal følge de formelle kriterier til oppgaveskriving som du finner i denne håndboken, så sant ikke annet er oppgitt. Muntlig og kunstnerisk fremstilling Studentene gis ulike oppgaver der evnen til muntlig og kunstnerisk fremstilling blir øvet, ofte i form av såkalte portaler. Disse oppgavene kan være av pedagogisk, faglig eller kunstnerisk art. Oppgavene blir gitt individuelt og i gruppe. Muntlige og kunstneriske oppgaver er på lik linje med de skriftlige deler av de obligatoriske arbeidskravene og skal gjennomføres/leveres for å bestå emnet. Dersom en oppgave ikke har en tilfredsstillende innholdsmessig eller formmessig kvalitet i forhold til de angitte målene, gis studenten anledning til å utføre/levere forbedret oppgave. Levering og utførelse av oppgaver til fastsatte frister Tilfredsstillende utførelse av oppgaver er del av grunnlaget for å bestå et emne i utdanningen (jfr. vurderingsordning og flytskjema). Oppgavene blir gitt av faglærer i det aktuelle emnet, og faglærer gir frist for innlevering/utførelse. Man kan ved skriftlig søknad om dette, få inntil 1 ukes utsettelse på en oppgave. Søknad rettes til den aktuelle faglærer og sendes (gjerne på e-post) før den angitte fristen for levering er utløpt. - Frist for innlevering/utførelse må overholdes for å bestå emnet som oppgaven er knyttet til. - Hvis sykdom eller annen tungtveiende grunn gjør det umulig å levere en skriftlig oppgave, eller utføre en muntlig oppgave, til tiden, må det søkes skriftlig om utsettelse. Faglærer svarer skriftlig på søknad og gjør avtale om ny frist, eller presiserer den gitte fristen. - Hvis en student er syk på dagen for en avtalt presentasjon (se avsnitt om muntlig og kunstnerisk fremstilling), må det gis beskjed (via telefon/sms/e-post) senest samme morgen for senere å få tildelt ny tid for presentasjon. - Hvis en oppgave ikke leveres/utføres til tiden uten at det gis beskjed og gjøres avtale som beskrevet ovenfor, er emnet ikke bestått. Emnegruppens tilhørende studiepoeng vil ikke bli tildelt før alt er bestått. 14

16 Fravær i praksis lærer-, førskolelærer- og sosialpedagogisk utdanning For at praksis skal godkjennes, må fraværet i praksis ikke overstige 10 % innenfor ett studieår. Ved overskridelse av denne fraværsgrensen må studenten selv ta initiativ og søke skriftlig om gjentak. Når søknad foreligger, kan en konkret avtale om gjentak av praksisperioden og omfang av dette inngås. Det medfører ekstra kostnad for alt gjentak som ikke er dokumentert ved sykmelding/legeattest eller andre inngåtte avtaler. Dersom en praksisperiode vurderes til "ikke bestått" to ganger grunnet ikke oppfylte kompetansemål for praksisperioden, må studiet normalt avbrytes. (jfr. 26 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Steinerhøyskolen, nr. 563) Utenlandspraksis krav og retningslinjer Studenter på bachelorutdanningene: lærer-, førskole og sosialpedagogikk har anledning til å gjennomføre en av praksisperiodene i utlandet. Det stilles følgende krav til studenter som ønsker å gjennomføre deler av praksis i utlandet: Studenten må ha fullført og bestått minimum ett studieår ved høyskolen. Studenten må ha tilstrekkelig kunnskap i relevant språk slik at studenten kan ha nytte av utenlandspraksisen. Praksisstedet må godkjennes av høyskolen. Studenten må selv finansiere utenlandsoppholdet. Søknad om utenlandspraksis må rettes til praksisansvarlig for gjeldende utdanning innen gitte frister. INFORMASJON OM HØYSKOLENS ØVRIGE RUTINER OG REGLEMENT Klageadgang Klage på sensorvedtak eller andre forhold ved vurderingsordningen behandles etter regler som svarer til ordningen for statlige universitets- og høyskoleeksamener. (Se forvaltningsloven, kapittel VI.) Klagefristen er på 3 uker. Studenten har krav på ny sensur med ny sensor hvis klage er fremsatt innen fristen. Klagen skal rettes til høyskolens studiekonsulent. Vurdering av praksisperioder kan ikke påklages, bortsett fra klage på saksbehandling eller formelle feil. Klage på høyskolens saksbehandling i forhold til sensorvedtak, andre forhold ved vurderingen, bortvisning eller opptak i et studieprogram, rettes til høyskolens klagenemnd. Studieavtale/utdanningsplan Den enkelte student og en representant fra Steinerhøyskolen underskriver en gjensidig avtale med bindende forpliktelser i forbindelse med studier ved Steinerhøyskolen ved begynnelsen av et studieløp. Studenten og høyskolen beholder hvert sitt eksemplar av avtalen. Avtalen er bindende fram til studenten har avsluttet sin utdanning, inngår en individuell utdanningsplan eller fram til en oppsigelse av studieplassen. Taushetsplikt Under praksis gjelder følgende taushetsplikt: «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.» Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47. LOV nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 15

17 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, førskolelærer, faglærer eller i arbeid i sosialpedagogiske virksomheter. Mentor er ansvarlig for skikkethetsvurderingen av den enkelte student underveis i studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsnemnda vil vurdere studentenes skikkethet for fremtidige yrker på bakgrunn av faglige, sosiale, motivasjonsmessige og etiske kriterier. En lærer/førskolelærer har et stort ansvar overfor barn, foreldre, skole og samfunnet som helhet. Til læreryrket hører både faglige og rent medmenneskelige forpliktelser. I sin yrkesutøvelse må læreren ha evne til formidling, evne til å skape gode arbeidsforhold, være et godt forbilde, vise sosial og menneskelig innsikt samt vekke tillit hos sine samarbeidspartnere. Skikkethetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praksiserfaringene vil være en viktig del av grunnlaget for en skikkethetsvurdering. Hvis det er tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Rudolf Steinerhøyskolen vil vurdere studentenes skikkethet for et fremtidig læreryrke på bakgrunn av faglige, sosiale, motivasjonsmessige og etiske kriterier. Vurderingen vil skje underveis i studiet. Vurderingsmomenter En student som utgjør en fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. En vurdering av om en student er skikket skal forholde seg til lærergjerningen i steinerpedagogikken og dens fundament i en antroposofisk menneskekunnskap. Momenter ved vurderingen kan være: a) Studenten viser atferd som strider mot læreryrkets etiske og medmenneskelige holdninger. b) Studenten viser manglende evne og vilje til læring og utvikling i samsvar med veiledning og undervisning i lærerstudiet. c) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. d) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. e) Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. f) Studenten viser manglende vilje eller evne til å vise omsorg og lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. Høyskolens informasjonsplikt - studentens ansvar Studenten skal ved begynnelsen av sin lærerutdanning få informasjon om de krav som stilles for å være skikket til læreryrket. Det skjer ved at: - evalueringsordningen inneholder et eget pkt. der skikkethetsvurderingen tas opp. - praksisplanen skal ha et eget punkt om skikkethet i forbindelse med vurderingskriteriene for praksis. - nye studenter orienteres om kravet til skikkethet. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med høyskolens evalueringsordning. Skikkethetsråd Høyskolens styre skal oppnevne et skikkethetsråd. Rådet skal bestå av: - en høyskolelærer fra lærerutdanningen - en høyskolelærer fra førskolelærerutdanningen - en øvingslærer fra lærerutdanningen - en øvingslærer fra førskolelærerutdanningen - en studentrepresentant - en representant fra Steinerskoleforbundet - en ekstern representant med juridisk embetseksamen Det forutsettes at høyskolelærerne sitter i høyskolens forvaltningskrets. Medlemmene oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentanten oppnevnes for ett år. En av høyskolelærerne velges til rådets leder. Minst to tredjedeler av rådets medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. Den som har meldt tvil om en students skikkethet skal ikke delta i behandlingen av studentens sak. 16

STUDIEHÅNDBOK 2013-2014

STUDIEHÅNDBOK 2013-2014 Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College STUDIEHÅNDBOK 2013-2014 Studieår i billedkunstfag Førskolelærerutdanning Lærerutdanning Sosialpedagogikk Videreutdanning Professor Dahls gate 30

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 2012-2013

STUDIEHÅNDBOK 2012-2013 Rudolf Steinerhøyskolen RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STUDIEHÅNDBOK 2012-2013 Praktisk informasjon vedrørende studier ved: Førskolelærerutdanning Lærerutdanning Studieår i billedkunstfag Sosialpedagogikk

Detaljer

2015-16 STUDIE. h å n d b o k. Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College

2015-16 STUDIE. h å n d b o k. Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College STUDIE h å n d b o k 2015-16 7Studieår i billedkunstfag 7Førskolelærerutdanning 7Lærerutdanning 7Sosialpedagogikk 7Videreutdanning Professor Dahls

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 2011-2012

STUDIEHÅNDBOK 2011-2012 Rudolf Steinerhøyskolen RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STUDIEHÅNDBOK 2011-2012 Lærerutdanning Førskolelærerutdanning Studieår i billedkunstfag Videreutdanning Professor Dahls gate 30 0260 Oslo Telefon

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

STEINERHØYSKOLEN OSLO VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013. Søknadsfrist 15.april 2012

STEINERHØYSKOLEN OSLO VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013. Søknadsfrist 15.april 2012 VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013 Søknadsfrist 15.april 2012 Steinerhøyskolen tilbyr spennende videreutdanninger som tildeler 30-60 studiepoeng og er utviklet for å styrke den steinerpedagogiske kompetansen

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Forord. Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Løgstrup 1991

Forord. Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Løgstrup 1991 Forord Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Løgstrup 1991 Formål med praksishåndboken er å gi øvingslærer og student informasjon om praksis

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole Formelle krav til innleveringer ved Norges Kreative Høyskole Gjelder for studieåret 2014-1015 Eksamenskontoret ved Norges Kreative Høyskole. Revidert av Tone Mikkelsen, 03.09.14. Dette dokumentet gir en

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Brukermanual for nettskolen

Brukermanual for nettskolen Brukermanual for nettskolen Versjon 2.2 28.3.2012 Innhold 1 Innledning... 3 2 Innlogging og din profil... 3 2.1 Personlig profil... 3 3 Hovedlinker... 4 3.1 Infoside... 4 3.1.1 Eksamensinfo... 4 3.1.2

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Steg-for-steg guide. Sjekkliste til gjennomgang før studiestart

Steg-for-steg guide. Sjekkliste til gjennomgang før studiestart Steg-for-steg guide Sjekkliste til gjennomgang før studiestart 1. Aktivering av datakonto 2. Semesterregistrering 3. Betal avgift 4. Få studentbevis Steg 1 Aktivering av datakonto Du må opprette datakonto

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN Masteroppgaven er et selvstendig arbeid normert til 30 studiepoeng/ett semester. Oppgaven er et avgrenset forskningsprosjekt som bygger på emnene studentene har gjennomgått

Detaljer

INFORMASJON. om privatistkurs hos Akademiet

INFORMASJON. om privatistkurs hos Akademiet INFORMASJON om privatistkurs hos Akademiet 2 Håndbok våren 2012 Velkommen til Akademiet Privatistskole Drammen www.akademiet.no Tlf. 815 49 020 E-post: privatist.drammen@akademiet.no 3 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND... 1 Formelle

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Velkommen til studieretning italiensk!

Velkommen til studieretning italiensk! Velkommen til studieretning italiensk! Oppbygging av Bachelorgraden 80-gruppe i italiensk 40-gruppe Støttegruppe 40 SP Frie emner 20 SP Ex.phil & Ex.fac OPPBYGGING OG STUDIELØP Italienskstudiet består

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2012-2013 Kroppsøving og Friluftsliv 2012-13 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Veiledning til Studentweb ved Betanien diakonale høgskole. https://www.studweb.no/as/webobjects/studentweb2?inst=fsbbsh

Veiledning til Studentweb ved Betanien diakonale høgskole. https://www.studweb.no/as/webobjects/studentweb2?inst=fsbbsh Veiledning til Studentweb ved Betanien diakonale høgskole Pålogging / pinkode... 1 Tjenester på Studentwebben... 2 Godkjenne utdanningsplan / Semesterregistrering... 3 Trinn for trinn veiledning for godkjenning

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Felles mastergrad i informatikk programutvikling

Felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale for toårig mastergradsstudium Felles mastergrad i informatikk programutvikling Et samarbeid mellom: Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen og Institutt for informatikk, det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal?

Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal? Registrere ditt lag/forening og aktiviteter på Eidsvoll kommunes Innbyggerportal? Gå inn på: https://www.eidsvoll.kommune.no Opplysningene om lag og foreninger ble ikke flyttet over fra gammel til ny portal.

Detaljer

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om:

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om: Service-erklæring Service-erklæringen er utviklet som et ledd i Høgskolen sitt arbeid med studiekvaliteten. Den konkretiserer de mål Høgskolen har sett seg for hva den skal strebe etter overfor studentene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2013-2014 Kroppsøving og Friluftsliv 2013-14 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Informasjonsmøte for Nord- Amerika-studier bachelor

Informasjonsmøte for Nord- Amerika-studier bachelor Informasjonsmøte for Nord- Amerika-studier bachelor Studieretningens oppbygging 90-gruppe 40-gruppe 30-frie Exphil/exfac. NORAM Kultur-/samfunnsfag Frie emner Exphil/fac Oppbygging Forside Institutt for

Detaljer

Emneplan Kulturjournalistikk

Emneplan Kulturjournalistikk Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Oppdatert 03.september 2010. Brukerveiledning StudentWeb

Oppdatert 03.september 2010. Brukerveiledning StudentWeb Oppdatert 03.september 2010 Brukerveiledning StudentWeb Pålogging til StudentWeb skjer på: studentweb.ntnu.no StudentWeb - Innlogging Det er to måter å logge inn på: -Brukernavn og passord -Fødselsnr.

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

INFORMASJON. om privatistkurs hos Akademiet

INFORMASJON. om privatistkurs hos Akademiet INFORMASJON om privatistkurs hos Akademiet 2 Håndbok 2013/2014 Velkommen til Akademiet Privatistskole Drammen www.akademiet.no Tlf. 815 49 020 E-post: privatist.drammen@akademiet.no 3 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Studentweb3. Kathy Haugen 15. april 2015

Studentweb3. Kathy Haugen 15. april 2015 Studentweb3 Kathy Haugen 15. april 2015 Hva er Studentweb? Studentweb er en webapplikasjon for studenter. StudentWeb lar studentene få tilgang til sine studiedata, utføre studieadministrative rutiner og

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere Navn Engelsk navn Studiepoeng Heltid / deltid Type studium Pedagogisk veiledning for praksislære

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer