22. november 2002 Antall sider og bilag: 7 Ansv. sign.: 4353 Oppdragsgiver: Økonomi og marked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "22. november 2002 Antall sider og bilag: 7 Ansv. sign.: 4353 Oppdragsgiver: Økonomi og marked"

Transkript

1 Fiskeriforskning (Norsk institutt for fiskeri og havbruksforskning AS) 9291 Tromsø Telefon , Telefax E-post: INTERNT ARBEIDSNOTAT Dette arbeidsnotatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater, som internt og uformelt underlag for endelig prosjektrapport fra Fiskeriforskning. Fiskeriforskning hefter ikke for notatets innhold, og resultater/data vil i den godkjente prosjektrapport kunne avvike fra notatets opplysninger uten spesiell varsel eller henvisning til dette. For åpne prosjekter tas forbehold mot gjengivelse av innholdet, idet det eventuelt vil bli søkt utnyttet i forbindelse med patentering, publikasjoner o.l. Tittel: Markedstilpassede høstingsstrategier forslag til delprosjekter Forfatter(e): Bent Dreyer Avdeling: Dato: Tilgjengelighet: ÅPEN 22. november 2002 Antall sider og bilag: 7 Ansv. sign.: Prosjektnr.: Notat nr: Økonomi og marked 4353 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers ref.: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Norges forskningsråd 3 stikkord: Går til: Referansegruppen Sammendrag: Hensikten med dette notatet er å komme med forslag til delprosjekter til prosjektet Markedstilpassede reguleringer. I notatet konkretiseres ulike delprosjekter som kan være aktuelle å gjennomføre i prosjektets første år. Delprosjektene er basert på de synspunkt og forslag som kom frem i første referansegruppemøte. I notatet foreslås følgende delprosjekter: Litteraturgjennomgang tidligere undersøkelser, funn og implikasjoner Loddetorsk hvem tar den og hvorfor? Seireguleringene drahjelp eller hemsko for markedsarbeidet? Samlekvoter hvilken effekt har de for kvalitet og sesongsvingninger? En verdikjedebasert feedbackmodell for å bestemme optimalt fangstuttak

2 INNHOLD 1 INNLEDNING LITTERATURGJENNOMGANG TIDLIGERE UNDERSØKELSER, FUNN OG IMPLIKASJONER LODDETORSK HVEM TAR DEN OG HVORFOR? SEIREGULERINGENE DRAHJELP ELLER HEMSKO FOR MARKEDSARBEIDET?4 5 SAMLEKVOTER HVILKEN EFFEKT HAR DE FOR KVALITET OG SESONGSVINGNINGER? EN VERDIKJEDEBASERT FEEDBACKMODELL FOR Å BESTEMME OPTIMALT FANGSTUTTAK ADMINISTRASJON OG FORMIDLING... 6

3 1 INNLEDNING I første referansegruppemøte i prosjektet Markedstilpassede høstingsstrategier ble det fastslått at følgende spørsmål skal belyses i prosjektet: Hvordan kan problemene med at det landes råstoff av dårlig kvalitet reduseres? Hvordan kan vi unngå at beskatningsmønsteret rettes mot deler av bestandene som kun kan anvendes til produkter som har liten verdi og konkurransekraft i sluttmarkedene? Hvilke effekter gir sesongsvingningene, spesielt for produksjons- og markedsleddet, og hvordan kan de dempes? Videre ble prosjektleder bedt å utarbeide et arbeidsnotat hvor ulike delprosjekter knyttet til disse spørsmålene ble formulert og presentert for referansegruppen. I dette notatet presenteres fem ulike problemstillinger som det vil bli arbeidet med i prosjektets første år. De fem delprosjektene er gitt følgende titler; Litteraturgjennomgang tidligere undersøkelser, funn og implikasjoner. Loddetorsk hvem tar den og hvorfor? Seireguleringene drahjelp eller hemsko for markedsarbeidet? Samlekvoter hvilken effekt har de for kvalitet og sesongsvingninger? En verdikjedebasert feedbackmodell for å bestemme optimalt fangstuttak - SNF I valg av delprosjekter er det lagt opp til et treårig løp, og vi har rettet oppmerksomheten mot prosjekter som er relevante og som lett kan startes i det første året. Vi har valgt å starte prosjektet med å foreslå en kartlegging av hva som er gjort tidligere omkring fangstreguleringer og markedstilpasning i et verdikjedeperspektiv. I denne gjennomgangen vil vi også søke å avdekke hvor dagens fangstreguleringene først og fremst skaper barrierer for å nå de mest betalingsvillige sluttmarkedene. Det er videre vektlagt at referansegruppen ønsker at prosjektet først og fremst skal befatte seg med kvitfisksektoren. Et annet forhold som har vært avgjørende for valg av delprosjekter har vært hvilke problemstillinger som har vært enkle å belyse i kraft av at de har vært konkrete og at nødvendig datamateriale er tilgjengelig for analyse. Det er også andre grunner til at disse delprosjektene kommer opp. En litteraturgjennomgang er for eksempel nødvendig for å unngå at prosjektet bruker ressurser på analyser som tidligere er gjennomført og for å posisjonere prosjektet i forhold til igangsatte undersøkelser. Den er også sentral for å avdekke hvor dagens fangstreguleringer direkte og indirekte bidrar til å forsterke sesongsvingningene, forringe kvaliteten på råstofflandingene og skape ulike barrierer for posisjonering i sluttmarkedene. I en senere fase av prosjektet i andre prosjektår vil oppmerksomheten flyttes fra en kartleggings-/dokumentasjonsfase til en fase hvor vi ser nærmere på hvilke reguleringsbeslutninger som skaper eventuelle problemer vedrørende landingsmønsteret og begrunnelsen for disse. Det vil også være aktuelt å innlede et nært samarbeide med et avgrenset antall fiskeforedlingsbedrifter hvor vi kartlegger hvilke problemer de har med 1

4 landingsmønsteret og hvordan dette påvirker deres produksjonsmønster og markedsstrategier. I den fasen vil det også være aktuelt å studere hvordan andre fangstnasjoner søker å løse slike problemer gjennom utforming av fangstreguleringer. I den siste fasen vil vi vektlegge arbeidet med forslag til hvordan reguleringsregimet kan forbedres for å øke verdiene fra våre kvitfiskarter. Her vil vi bygge på resultater fra kartleggingsfasen og avdekking av hvilke beslutningene som først og fremst genererer problemer for markedsarbeidet. Det innebærer selvfølgelig også å trekke inn resultater fra våre undersøkelser blant foredlingsbedriftene og erfaringer fra andre reguleringsregimer. I fortsettelsen av dette notatet omtales de ulike delprosjektene i noe større detalj, før det avslutningsvis redegjøres for forhold som angår administrasjon av prosjektet og formidling av prosjektets innhold. Kapittel 6 gjengir SNFs prosjektskisse og er ført i penn av Stein Ivar Steinshamn. 2

5 2 LITTERATURGJENNOMGANG TIDLIGERE UNDERSØKELSER, FUNN OG IMPLIKASJONER I forbindelse med oppstart av prosjektet vil det være naturlig å se nærmere på hvilke analyser og utredninger som er gjort for å øke kunnskapen om hvordan fangstreguleringer og fangstmønster påvirker mulighetene for å utnytte bestandenes markedspotensiale på en best mulig måte. Dette er viktig både for å trekke på de funn som allerede er dokumentert og for å foreta en eventuell grenseoppgang mot prosjekter som for tiden er i gang. Resultatene fra litteraturgjennomgangen presenteres for referansegruppen og det utarbeides et arbeidsnotat hvor resultatene fra litteraturgjennomgangen oppsummeres. 3 LODDETORSK HVEM TAR DEN OG HVORFOR? Torsk er den viktigste hvitfiskarten i norsk fiskerinæring og det har vært rettet mye oppmerksomhet omkring reguleringssystemet for denne. Debatten har først og fremst omhandlet de store svingningene i uttaket fra år til år (se kapittel 6) og hvilken fordelingsnøkkel som skal anvendes mellom ulike fartøygrupper. Fiskeriforskning gjennomførte på midten av 90-tallet en analyse der det overordnede perspektivet som skal anvendes i dette prosjektet ble utviklet og benyttet. Oppmerksomheten var da rettet mot endringer i sesongprofil og sammensetning av fiskestørrelse i forbindelse med overgangen fra fritt fiske til fartøykvote i fisket etter torsk nord for 62 N. Dette prosjektet gir muligheter for å oppdatere disse analysene og evaluere hvordan reguleringsregimet og landingsmønsteret har endret seg de siste årene. Det er imidlertid nødvendig å fokusere undersøkelsen til områder som har vært særlig problematisk i uttaket av torsk de siste årene. Vi ønsker derfor å se nærmere på hvorfor sesongtoppen i de siste årenes fangst av torsk har flyttet seg fra gytebestanden - og stor fisk - til et stadig mer intensivt fiske på små torsk i den perioden den kommer til kysten for å beite på lodde. Landingene av denne torsken er svært problematisk både kvalitets- og markedsmessig. Dette skyldes dels at fisken er småfallen, men først og fremst at den er lett bedervelig og gir svært dårlig kvalitet og produktutbytte. I denne delen av prosjektet ønsker vi å dokumentere hvor stort problemet med store landinger av småfallen og loddesprengt torsk er. Vi ønsker også å se på hvilke fartøygrupper som er involvert i denne fangsten og hvilke elementer i reguleringsutformingen som bidrar til å frembringe en slik adferd. I tillegg ønsker vi å studere hvilke utfordringer dette landingsmønsteret skaper for de påfølgende ledd i verdikjeden. I den forbindelse vil fremtidige dybdeintervjuer med nøkkelpersoner i fiskeindustribedrifter gi verdifull informasjon. Delprosjektet vil være treffer godt for å finne svar på de generelle spørsmålene som reises innledningsvis i notatet. Problemene knyttet til landinger av mye loddesprengt torsk er svært relevant både fordi problemområdet diskuteres mye akkurat nå og fordi verdipotensialet av å redusere omfanget av dette råstoffet er stort. Til tross for en erkjennelse blant de fleste aktørene i næringen om dette problemet, ser imidlertid landingene av små loddesprengt torsk ut til å vokse. 3

6 4 SEIREGULERINGENE DRAHJELP ELLER HEMSKO FOR MARKEDSARBEIDET? En annen art innen hvitfisksektoren som det er knyttet store problemer til i dagens reguleringer er sei. Produktene som produseres er sterkt eksponert mot billige substitutter produsert i lavkostland og det er store konflikter mellom ulike fartøygrupper. Våre tidligere undersøkelser tyder på at vi i dag tar ut for mye av den minste seien og at den små seien kommer i en intensiv sesongtopp. Dette genererer store problemer nedover i verdikjeden. Blant annet sliter salgslagene med store transaksjonskostnader for å avvikle førstehåndssalget og deler av flåten opplever i perioder kostnadskrevende og frustrerende dirigeringsordninger. Samtidig sliter forvaltningen med å finne fram til stabile reguleringer som stadig må korrigeres i løpet av fangståret. Disse problemene er overraskende fordi bestanden skulle være relativt enkel å regulere ettersom den er en eksklusiv norsk bestand, men også siden utviklingen i bestanden er langt bedre enn de øvrige hvitfiskartene. I dette delprosjektet ønsker vi å analysere nærmere hvilke elementer ved fangstreguleringene som bidrar til å skape problemer. Vi vil her benytte oss av det overordnede perspektivet for prosjektet hvor vi ser på hele verdikjeden, og vi vil særlig se på problemer knyttet til seinotfisket. Fiskeriforskning har tidligere sett på denne problemstillingen, og det er derfor lett å oppdatere eksisterende analyser. Samtidig har instituttet nylig gjennomført analyser omkring markedsmuligheter for sei. Gjennom å bygge på kunnskap fra disse undersøkelsene blir det mulig å evaluere hvordan dagens reguleringer av sei bidrar til å realisere de markedsmulighetene som er avdekket og samtidig analysere hvor problemene er størst i dagens fangstmønster. Dette vil være viktig kunnskap i arbeidet med å forbedre verdiskapingen i seisektoren. I likhet med analysen av loddetorsk, vil vi gjennomføre dybdeintervju med fiskeprodusenter for å kartlegge hvordan seireguleringene kan forbedres for å lette arbeidet med å få solgt produkter med basis i seiressursen. 5 SAMLEKVOTER HVILKEN EFFEKT HAR DE FOR KVALITET OG SESONGSVINGNINGER? De to siste årene har det vært gjennomført en forsøksordning med samlekvoter blant de minste fartøyene. Denne ordningen innebærer at fartøyer som er med i ordningen får tildelt en felles kvote for artene torsk, hyse og sei. Etter en høringsrunde om effekten av ordningen er erfaringene fra både fiskeindustrien og de fartøyene som har deltatt oppløftende. Fra forvaltningssiden er det imidlertid bekymring om at en slik ordning vil innebære en vridning av fangstene mot torsk som er den arten det oppnås best pris for. Dette ser ut til å være et reelt problem, og for inneværende reguleringsår tyder foreløpige tall på at det vil bli et overfiske av torsk som en følge av en vridning mot torsk blant fartøyene som deltar i samlekvoteordningen. Til tross for at samlekvoteordningen er evaluert, og sikkert vil bli evaluert på nytt igjen ved årets slutt, er retningen på evalueringen noe begrenset. Oppmerksomheten har i stor grad vært rettet mot fordelingen mellom artene torsk, hyse og sei. I forbindelse med dette prosjektet ville det imidlertid være andre elementer ved ordningen som er vel så interessante. For eksempel vil det være relevant å vite om fartøyene har en annen sesongprofil under en samlekvoteordning enn dagens alternative ordninger. Dersom fartøyene innenfor denne ordningen har jevnere uttak, bedre kvalitet, gunstigere uttak med 4

7 hensyn på fiskestørrelse og større stabilitet i forhold til hvor de leverer enn de øvrige fartøyene kan dette være viktige fordeler som må trekkes inn ved evaluering av ordningen. I denne delen av prosjektet ønsker vi nettopp å se på slike forhold. 6 EN VERDIKJEDEBASERT FEEDBACKMODELL FOR Å BESTEMME OPTIMALT FANGSTUTTAK. Dette delprosjektet tar utgangspunkt i en eksisterende modell for optimal høsting av fornybare ressurser som er utviklet ved Senter for fiskeriøkonomi ved SNF. Modellen er skreddersydd for å fastsette optimal uttak av en ressurs gitt ressursens tilstand i øyeblikket og gitt kunnskap om markedsforhold og produksjonsforhold. Uttak kan i denne sammenhengen bety fangstkvoter eller hvor mye som på hvert tidspunkt legges ut på markedet, men modellen kan også formuleres slik at den kan brukes til å bestemme optimal innsatsregulering i høstingen av en ressurs der dette er aktuelt. Så langt har modellen fortrinnsvis blitt brukt til å se på den første problemstillingen. Modellen er en matematisk optimeringsmodell som bygger på metoden dynamisk kontrollteori. Modellen har imidlertid en del fordeler sammenliknet med mange andre tilsvarende modeller som vil utrede nærmere under. For det første er den løst som en såkalt feedbackmodell. Det betyr at optimal handling på hvert tidspunkt blir bestemt ut fra tilstanden til ressursen i øyeblikket. Fordelen med dette er at den ikke baserer seg på noen form for fremskrivning i tid med all den usikkerheten dette medfører. Den tar til enhver tid hensyn til den sist tilgjengelige informasjonen. Dette kalles ofte for adaptiv forvaltning (adaptive management) fordi forvaltningen hele tiden er under tilpasning. Om dagens situasjon er fullstendig annerledes enn det man trodde ut fra en framskrivning for fem år siden, det være seg verre eller bedre, så blir dette automatisk tatt hensyn til. Det spiller i denne sammenhengen ingen rolle hvordan dagens situasjon er oppstått, om det skyldes den tidligere forvaltningen eller om det skyldes miljømessige eller andre omstendigheter. Dette kan i prinsippet gjøres med andre modeller også, men da må hele modellen modifiseres og løses på nytt. Denne modellen gir derimot en regel for hva som er optimalt uttak ved alle tenkelige bestandsnivå. Når modellen først er spesifisert, trenger den kun å modifiseres hver gang en får inn nye data om markedsforhold og liknende. Adaptiv forvaltning blir dermed både enklere og mer forutsigbar. For det andre tar modellen hensyn til en del markedsmessige faktorer som ikke har vært viet særlig oppmerksomhet i fiskeriøkonomiske modeller av denne typen, for eksempel at prisen kan være avtakende med kvantum som blir høstet eller at marginalkostnadene i produksjonen kan være stigende. Man har med andre ord lagt seg på en linje der både den økonomiske og biologiske submodellen er av samme detaljeringsgrad. Som kjent er ingen kjede sterkere enn sitt svakeste ledd, og en har derfor ikke sett noen grunn til å gjøre den ene modellen veldig detaljert hvis ikke også den andre er det. Derfor er den biologiske modellen av en aggregert type som tar hensyn til den gjennomsnittlige langsiktige produksjonsevnen til bestanden, men den er ikke like detaljert som årsklassemodellene som blir brukt av biologene. Detaljene i årsklassemodellene er imidlertid som oftest av kortsiktig natur, mens målet med denne modellen er å si noe om optimale langsiktige strategier. Det er nettopp den økte graden av økonomisk realisme i modellen som gjør at den kan løses som en feedbackmodell. Tilsvarende modeller som ignorerer markedsforholdene og bruker konstante priser og konstante kostnader i stedet for variable, kan kun brukes til å si 5

8 noe om hva den optimale likevekten er og ikke noe om veien til likevekten. Dessverre er en altfor ofte langt unna det langsiktige optimum, og det er derfor svar på hva som bør gjøres i dagens situasjon som er interessant, og ikke hva en bør gjøre i en tenkt optimal situasjon. Disse såkalte ikke-linearitetene i modellen, dvs. variable priser og kostnader, gjør også at tilrådingene fra modellen blir mer realistiske ut fra praktiske og politiske hensyn. Fangstuttak blir mer stabile over tid noe som gir bedre rammevilkår for aktørene i næringa. Modellen vil typisk foreskrive et visst fiske selv når bestandene er lave, men på den andre siden vil den ikke foreskrive ekstremt høge kvoter selv om bestanden skulle være ekstra stor ved en anledning. Grunnen til dette er ikke at det er lagt inn som føringer i modellen, men rett og slett at dette er en optimal politikk når modellen gjøres realistisk. Det kan forklares ved at ved lave bestandsnivå kan det være optimalt med en viss lav fangst fordi prisene da blir ekstra høge. Tilsvarende ved høge bestandsnivå vil en måtte legge visse begrensninger på seg for å ikke presse prisene for mye nedover samtidig som kostnadene kan bli ekstra store ved store fangstuttak. Modellen har vært brukt på en rekke ulike fiskeslag, men hittil har en kun konsentrert seg om fangstleddet. Som matematisk modell er den imidlertid rimelig generell, og det er derfor helt uproblematisk å formulere modellen slik at den tar hensyn til hele verdikjeden. Dette er kun snakk om å omformulere målfunksjonen til modellen og estimere de inputfunksjonene som er relevant. Som et eksempel på hvor generell modellen er, kan det nevnes at den også har vært brukt til å anslå optimale miljøavgifter, spesielt CO2-avgifter 1. I en verdikjedesammenheng vil det som er output i et ledd være input i et annet ledd, og hva som foregår i hvert av disse leddene må selvfølgelig bestemmes empirisk på bakgrunn av tilgjengelige data. Det dynamiske elementet blir fortsatt den underliggende biologien til ressursen. Modellen har vakt internasjonal oppmerksomhet og har vært brukt i samarbeid med forskere i Canada, Australia, Danmark, Island og Namibia. Modellen har tidligere vært brukt til å se på norsk-arktisk torsk 2, norsk vårgytende sild, sild i Danmark og Island 3, torsk utenfor Newfoundland 1, pilchard i Namibia 4 og southern bluefin tuna 5. Modellen kan brukes både praktisk til å fastsette optimale kvoter for framtiden og til å evaluere kostnadene en historisk sett har hatt ved å avvike fra optimal forvaltning. I dette delprosjektet tenker en å gjøre begge deler. Planen er å formulere modellen som en verdikjedemodell, og så ta for seg de viktigste norske fiskebestandene en etter en. 7 ADMINISTRASJON OG FORMIDLING I prosjektet vil det være nødvendig å sette av midler som er øremerket til å administrere prosjektet og formidle resultater fra prosjektet. Allerede nå er det klart at det blant ulike næringsgrupper er stor interesse for prosjektet, og det er stor etterspørsel etter foredrag og 1 Grafton, R.Q., Sandal, L.K., and Steinshamn, S.I., 2000, How to improve the management of renewable resources: The case of Canada's northern cod fishery, American Journal of Agricultural Economics, 82: Sandal, L.K., and Steinshamn, S.I., En ikke-lineær modell for optimal ressursforvaltning, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1998, 12: Arnason, R., Sandal. L.K., Steinshamn, S.I., Vestergaard, N., Agnarsson, S., and Jensen, F., 2000, Comparative evaluation of the cod and herring fisheries in Denmark, Iceland and Norway, TemaNord 526:2000 (Nordisk Ministerråd, København) 4 Sandal, L.K. and S.I. Steinshamn 2001, A Bioeconomic model for Namibian pilchard, South-African Journal of Economics 69: McDonald, Sandal, L.K., and Steinshamn, S.I., 2002, Implications of a nested stochastic/deterministic bio-economic model for a pelagic fishery, Ecological Modelling 149:

9 populærvitenskapelige artikler i presse og næringslivstidsskrift. Dette blir en viktig aktivitet i prosjektet både for å innhente impulser for veivalg i prosjektet, men også for å få diskutert perspektivet og forslag til tiltak i et kritisk lys. I tillegg vil det være viktig å sikre at den kompetanse som utvikles i prosjektet tilflyter både næringsaktører og forvaltningsmyndighetene. Prosjektet er organisert med en egen referansegruppe som vil kreve referansegruppemøter hvor veivalg i prosjektet blir diskutert og hvor forskningsresultater presenteres. I tillegg er det i prosjektet lagt føringer for et samarbeide med SNF, noe som betinger en del koordineringsaktiviteter mellom SNF og Fiskeriforskning. Det vil også være viktig å holde seg informert om - og informere - andre miljøer som arbeider med tilstøtende problemstillinger. Blant annet vil en nær kobling mot Fiskeridepartementets arbeid mot økt verdiskapning være ønskelig. Også Norges Forskningsråd blir en viktig samarbeidspartner. Både i kraft av at de er regnskapsenheten for prosjektet, men også for å utvikle et nettverk mot forskningsarenaer hvor resultater fra prosjektet har en faglig relevans. Disse forholdene gjør det nødvendig å sette av midler til å koordinere prosjektaktiviteten mellom de utøvende instituttene, mot referansegruppen og mot Norges Forskningsråd. 7

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Markedsbaserte reguleringer Utfordringer og muligheter Videreføring Stor bestand Lav fangstkapasitet

Detaljer

2

2 1 2 3 4 5 Samtidig sliter sektoren med noen kompetansemessige ulemper. 6 7 Prosjektet og de problemstillingene som presenteres her tar derfor utgangspunkt i en slik markedsbasert modell for å evaluere

Detaljer

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Mulige retninger for prosjektet FISKERIPOLITISKE MÅL 1975 1985

Detaljer

Regulerer en vekk verdiene?

Regulerer en vekk verdiene? Regulerer en vekk verdiene? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Utfordringer og muligheter Konklusjon Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie

Detaljer

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet? Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige utfordringer

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske hvor det høstes fra en vill natur med all den usikkerhet det innebærer. Så har vi den moderne

Detaljer

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning Kapasitet - innhold Krisen og mulige årsaker Status kapasitet hvitfiskindustrien Krisen og mulige årsaker Ordinæ rt resultat før skatt (% av driftsinntekter)

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket

Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Samlekvoteordningen i det norske kystfisket Hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Ressursforvaltning fra art til part Delprosjekt III. a. innenfor Regelverk i fiskerisektoren Finansiert

Detaljer

Nofima AS Arbeidsnotat ÅPEN Spesialister og kombinasjonsfartøy i torskefisket

Nofima AS Arbeidsnotat ÅPEN Spesialister og kombinasjonsfartøy i torskefisket Nofima AS Postboks 6122, NO-9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9 13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 post@nofima.no www.nofima.no Organisasjonsnr.: NO 964 441 898 MVA Arbeidsnotat Dette arbeidsnotatet

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Strukturering og sesongprofil

Strukturering og sesongprofil Strukturering og sesongprofil - Gir strukturering seg utslag i sterkere sesongtopper? John R. Isaksen Bakgrunn Sesongsvingningene er ei sentral utfordring for kvitfisknæringa I forrige møte henvisning

Detaljer

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Reguleringsseksjonen Postboks 185 Sentrum Saksbehandler: Erling Johan Johansen Telefon: 959 34 455 5804 Bergen Att: Synnøve Liabø Vår referanse: 11/11343-2 Deres referanse:

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg

Detaljer

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Forvaltningsregelen for NA torsk slår fast at man i tillegg til hensynet til torskebestanden skal: bidra til stabilitet og forutsigbarhet

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen

Detaljer

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:

Detaljer

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Makrotallenes tale

Detaljer

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling Bent Dreyer Innhold 1. Verdiforankring 2. Utfordringer/Tiltak a) Fangstreguleringen b) Førstehåndsmarkedet c) Kapasitetstilpasning 1 Torskeprogrammet Målavklaring

Detaljer

Jevn råstofftilgang? 1)

Jevn råstofftilgang? 1) Jevn råstofftilgang? 1) Kvoteår, kvotebank og fangstbasert havbruk Stein Arne Rånes Hvordan sikre industrien jevn tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet? Dette er i dag et sentralt spørsmål i norsk

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig

Detaljer

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017

Detaljer

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Postboks 8090 Dep Telefon: 99796722 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/233 Deres referanse: Vår dato: 25.11.2014 Deres

Detaljer

Instruks til Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland, Troms og Finnmark om distriktskvoteordningen i 2007

Instruks til Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland, Troms og Finnmark om distriktskvoteordningen i 2007 Fiskeridirektoratet Region Nordland Fiskeridirektoratet Region Troms Fiskeridirektoratet Region Finnmark Deres ref Vår ref 200600207- /DSO Dato Instruks til Fiskeridirektoratets regionkontor i Nordland,

Detaljer

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fylkesrådet Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 03/2326-118 Knut Werner Hansen U40 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf.

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

Arbeidsnotat. I dette notatet oppsummeres funnene fra disse analysene, med særlig vekt på de konkrete spørsmålene som FKD stiller.

Arbeidsnotat. I dette notatet oppsummeres funnene fra disse analysene, med særlig vekt på de konkrete spørsmålene som FKD stiller. Nofima AS Postboks 6122, NO-9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9 13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 marked@nofima.no www.nofima.no Organisasjonsnr.: NO 964 441 898 MVA Arbeidsnotat Dette arbeidsnotatet

Detaljer

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY Prosjekt deltakere: Claire Armstrong (prosjektleder) Ola Flåten Michaela

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i 2017

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i 2017 6.3 SEI NORD FOR 62 N 6.3.1 FISKET I 2017 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2017. Tabellen viser

Detaljer

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER

HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER HØRINGSNOTAT 25. JUNI 2013 OVERFØRING AV FANGST MELLOM FARTØY I PELAGISKE FISKERIER 1. Innledning I flere tiår har de årlige reguleringsforskriftene for de ulike fiskeslag nedfelt det grunnleggende prinsippet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å heve maksimalkvoten fra kg til kg utilvirket rognkjeksrogn.

Fiskeridirektøren foreslår å heve maksimalkvoten fra kg til kg utilvirket rognkjeksrogn. SAK 18/2015 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2016

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Journalpost:14/24081 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 122/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 080/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Detaljer

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar 4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2016 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2016. Tabellen viser at det gjensto

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer Innhold Bakgrunn Status hvitfisk Konkurransefortrinn Samspill og verdiskaping Konklusjon Hvaskjerihvitfiskindustrien?NN/dag/mnd/år - Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles

Detaljer

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods Suksesskriterier i fiskeindustrien Presentasjon for Norway Seafoods Innhold Torskeprogrammet Utfordringer i torskesektoren Råvareleveranser som suksesskriterium i fiskeindustrien Mål Utvikle kunnskap

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst

Detaljer

Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial

Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial RAPPORT 19/2006 Utgitt august 2006 Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial Bent Dreyer, Bjørg Helen Nøstvold, Morten Heide, Kjell Ø. Midling og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre maksimalkvoten på kg utilvirket rognkjeksrogn i 2017.

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre maksimalkvoten på kg utilvirket rognkjeksrogn i 2017. SAK 12/2016 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2017 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2017

Detaljer

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning (Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Fordeler og ulemper ved å endre kvoteåret Et forprosjekt finansiert av Norges Råfisklag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Bakgrunn Økt

Detaljer

KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM ÅR I TORSKEFISKERIEN NORD FOR 62 N

KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM ÅR I TORSKEFISKERIEN NORD FOR 62 N Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Trond Ottemo Postboks 8090 Dep Telefon: 46803973 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/666 Deres referanse: Vår dato: 23.06.2015 Deres

Detaljer

Høstfiske og restkvoter

Høstfiske og restkvoter Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad

Detaljer

Deres ref.: 17/ november 2017

Deres ref.: 17/ november 2017 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Deres ref.: 17/12338 21. november 2017 Høring - Deltakerforskriften 2018 Vi viser til høringsnotat om deltakerforskriften for 2018 som er sendt på høring fra

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Vedlegg 13 a TABELL I

Vedlegg 13 a TABELL I TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,

Detaljer

Arbeidsnotat. Strukturering og landingsmønster

Arbeidsnotat. Strukturering og landingsmønster Nofima Marin AS Postboks 6122, NO-9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9 13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 marked@nofima.no www.nofima.no Organisasjonsnr.: NO 964 441 898 MVA Arbeidsnotat Dette

Detaljer

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. 105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /BSS

Deres ref Vår ref Dato /BSS Sjå vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200600142- /BSS 17.09.2010 Høyringsbrev - forslag til endring i konsesjonsforskrifta - høve for fartøy med pelagisk trålløyve og nordsjøtrålløyve til å

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 25/2017 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring - fisket etter sei for kystfartøy - utnytting av kvote Ansvarlig: Nærings- og fiskeridepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring - fisket etter sei for kystfartøy - utnytting av kvote Ansvarlig: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høyring - fisket etter sei for kystfartøy - utnytting av kvote Ansvarlig: Nærings- og fiskeridepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo 18/1896

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-176-2002 (J-172-2002 UTGÅR) ] Bergen, 27.08.2002 FSUÆWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER

Detaljer

Landingsmønster for torsk

Landingsmønster for torsk Landingsmønster for torsk 1980-2010 Et hovedargument for eventuelle endringer synes å være knyttet til ønsket om å redusere sesongvariasjonene i torskefisket. Vi har i det følgende kartlagt leveringsmønsteret

Detaljer

Innst. 83 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:132 S ( )

Innst. 83 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:132 S ( ) Innst. 83 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:132 S (2009 2010) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen

Detaljer

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Seksjon: Reguleringsseksjonen

Seksjon: Reguleringsseksjonen FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Synnøve Liabø Boks 8118 Dep Telefon: 46802971 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/8895 Deres referanse:

Detaljer

Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer?

Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer? Samlekvoteordningen hva er fiskernes erfaringer? Stein Arne Rånes Denne artikkelen presenterer resultatene fra en undersøkelse av fiskernes erfaringer med samlekvoteordningen. Undersøkelsen viser at 3

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Landinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter

Landinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter RAPPORT 9/2006 Utgitt mars 2006 Landinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Føringstilskudd - evaluering

Føringstilskudd - evaluering Føringstilskudd - evaluering Presentasjon referansegruppemøte Markedsbaserte høstingsstrategier Torsdag 23. oktober 2008 Øystein Hermansen 30.10.2008 test 1 Politiske mål Politiske mål er ikke veldefinerte

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

Kapasitetstilpasning i hvitfiskindustrien

Kapasitetstilpasning i hvitfiskindustrien RAPPORT 9/2003 Utgitt juni 2003 Kapasitetstilpasning i hvitfiskindustrien Bent Dreyer og Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer