ÅRGANG 16 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, RUS OG SPESIALPSYKIATRISK KLINIKK, UNN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3 2013 ÅRGANG 16 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, RUS OG SPESIALPSYKIATRISK KLINIKK, UNN"

Transkript

1 ÅRGANG 16 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, RUS OG SPESIALPSYKIATRISK KLINIKK, UNN

2 Tema rus og folkehelse: 4 Velferdsstat for de vellykkede 7 Begrensningens kunst 12 Kunnskap for folkehelse 16 Ungdata et lokalt kart å navigere etter 18 Mindre synsing, mer fakta 20 Ungdom undervurderer alkoholens skadevirkninger 24 Lav terskel og tid til endring Kunnskap er nøkkelen for handling i det kommunale folkehelsearbeidet. Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet 12 LEDER Helse og sosial ulikhet 28 Viser fram enkel kartlegging 30 Mot til å spørre, kunnskap til å handle 34 Overdoser kan forebygges 39 Trivsel fremmer god helse Andre saker/kort om nytt: 42 Sirus-forskere takker av 47 Digital mobbing 48 Ungdomsfyll og problematferd 49 Rus på jobben 50 Khat og helse i Norge 51 Narkotikasituasjonen i Europa Redaksjonen: 16 Der det før har vært en del synsing, melder kommunene nå at Ungdata er et godt verktøy som gir konkret kunnskap. 39 Sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand er veldokumentert, både i Norge og internasjonalt. Dårlig helse rammer sosialt ulikt i alle land. Selv om alle grupper i den norske befolkningen har fått bedre helse, er det fremdeles sosiale forskjeller i helse. Utdanning, yrke og inntekt er de tre indikatorene som oftest brukes for å måle sosial ulikhet. Levealderen har økt mest i grupper med lang utdanning og høy inntekt. Sosial ulikhet er ett av temaene som berøres i dette nummeret av SPOR. Folkehelseloven, som trådte i kraft for halvannet år siden, har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Både kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har ansvar for å drive et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, med ulike virkemidler. Et godt folkehelsearbeid må ta utgangspunkt i kunnskap om mekanismer og faktorer som påvirker helse. Derfor er det avgjørende at de tiltakene som settes inn er basert på kunnskap og forskning. Noen av de effektive virkemidlene er av strukturell karakter, og forutsetter politisk vilje. Røykeloven er et eksempel på dette, som Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet påpeker. Det samme gjelder en restriktiv alkoholpolitikk, som vi kan lese mer om i intervjuet med Geir Scott Brunborg fra SIRUS. Forskning har også dokumentert at trivsel er en viktig forebyggende faktor for den enkelte. Trivsel fremmer god helse. Dette gjelder på alle arenaer, blant annet i skolen. Skoler som investerer mye i sosialt og faglig utbytte for elevene beskytter effektivt mot problemutvikling hos barn og unge. For å drive et godt folkehelsearbeid kan det også være hensiktsmessig å kjenne til det lokale utfordringsbildet. Både Folkehelseprofilene, Ungdata og BrukerPlan er verktøy som kan være nyttige i arbeidet med å skaffe slik oversikt i kommunene, og danne grunnlag for handling. Alle disse verktøyene omtales i dette nummeret av SPOR. Selv om Norge har gjennomført mange av anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon for å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen er ikke dette nok. Målet må være at alle har like muligheter i velferdsstaten Norge. Slik er det ikke i dag. God lesning! Marit Andreassen (virksomhetsleder) Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Istock.com ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon

3 Velferdsstat for de vellykkede Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. De sosiale ulikhetene i helse består, selv om levestandarden øker. Det sier forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet. Tekst og foto: Carina Kaljord Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Ofte benyttes dødelighet som et mål for helse. Regjeringen har utpekt sosial ulikhet i helse til et nasjonalt satsingsområde med en klar målsetting om å redusere helseforskjellene. I Norge har vi i dag generelt sett god helse, og levestandarden for lavere sosiale lag er dramatisk forbedret. Likevel er mønsteret det samme: grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har fortsatt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere en kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsen. Dette betyr at dersom vi kunne løfte mennesker som har lav sosioøkonomisk status, så ville det gi enorm helsegevinst, forklarer Strand. Dårlig helse kan føre til lav inntekt og tidligere død. Omvendt kan lav inntekt gi dårligere helse og tidligere død. Helseforskjellene mellom ulike sosiale grupper kan også forklares med faktorer som at oppvekstsvilkår kan ha sammenheng med helsen i voksen alder, for eksempel er dette vist for hjerte-karsyk- dommer og psykiske lidelser, inkludert rusmisbruk. Vanskelige sosiale levekår gir økt risiko for vanlige psykiske lidelser, som er en av hovedårsakene til uføretrygd. Hva er årsaken til ulikt sykdomsbilde og ulik dødelighet i befolkningen? Forskjellige levevaner kan være en av flere årsaker. Både når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut. Røyking tar fortsatt mange liv hvert år, og vi er på Europa-toppen når det gjelder sosioøkonomiske ulikheter i røyking. Grupper med lavere utdanning røyker mer enn grupper som har høyere utdanning. Her er det store sosiale forskjeller: Under 10 prosent av de med universitetsutdanning røyker, mot 40 prosent av de som bare har grunnskoleutdanning. Etter at Røykeloven kom i 2004, ser vi at det er de med høyere utdanning som først tar til seg ny kunnskap og som slutter å røyke, men det er gruppen med lavest sosioøkonomisk status som har mest å vinne på røykeslutt, fordi de også har andre risikofaktorer i livet sitt, sier Strand. I øvre sosiale lag er forbruket av frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosiale lag. Å bedre helsen til mennesker med lav sosioøkonomisk status vil gi enorm helsegevinst, sier forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet Når det gjelder fysisk aktivitet er det mer enn èn av fire blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten av dette blant dem som ikke har videregående utdanning. I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent. Så det du sier er altså at de som har høyest utdanning også er den gruppen som er flinkest til å ta til seg ny kunnskap og omsette denne til handling som bedrer helsen, for eksempel ved trening eller røykeslutt? Ja, det er slik det ser ut til å være. Vi får altså det vi kaller en ressurs-multiplikasjon, der de med høyest status både innhenter informasjon, omsetter den i handling og dermed bedrer sin egen helsesituasjon. Vi ser nå en økende forskjell i levealder etter utdanningsnivå, særlig blant kvinner. Men dette mønsteret følges ikke når det gjelder forbruket av alkohol? Nei, for alkohol er bildet motsatt. Alkoholforbruket er høyere blant dem med høyere utdanning og inntekt. Data fra perioden viser at menn med universitetsutdanning drakk 26 prosent (0,9 liter) mer alkohol per år enn menn med grunnskoleutdanning. For kvinner var tilsvarende tall 68 prosent (1,0 liter), og disse tallene har nok økt ytterligere de siste årene. Èn ting er økende forbruk, en annen faktor er måten vi drikker på, der vi i Norge kombinerer et jevnt forbruk med den sedvanlige norske helgefylla. Hva skal da til for å bidra til å løfte gruppen med lavest sosioøkonomisk status? Fysisk aktivitet er viktig for helsa, men alle har ikke de samme mulighetene verken praktisk eller økonomisk til for eksempel å bruke treningsstudio. Derfor er det viktig med ¼¼Overvåking og forskning ved Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet driver helseovervåking og forskning og er rådgiver for myndighetene blant annet på området sosial ulikhet i helse. Instituttet beskriver og analyserer utviklingen og identifiserer risikogrupper og -områder. Arbeidet publiseres i Folkehelserapporter og som vitenskapelige publikasjoner og gir grunnlag for prioritering av målgrupper og innsatsområder i helsepolitikken. 4 SPOR 3 13 SPOR

4 ¼¼NOVA-rapport om leksehjelp Sluttrapporten fra evalueringen av leksehjelpstilbudet på trinn viser at skoler som innførte leksehjelp i 2010, i gjennomsnitt har hatt en mer positiv utvikling på nasjonale prøver enn andre skoler. Samtidig viser evalueringen at innføringen av leksehjelpen ikke har rokket ved de sosiale ulikhetene i elevenes læringsresultater. Les rapporten hos strukturelle grep som gir muligheter for fysisk aktivitet for alle. På dette området syns jeg det skjer mye bra nå både i barnehage og skole, og det er der vi må starte, med barna. Gi dem gode mat- og treningsvaner helt fra de er små. Neste skritt er satsing på skole. Leksehjelp er ett tiltak som man tenkte kunne bidra til å minske de sosiale ulikhetene. Fra 2010 ble alle skoleeiere, både kommunale og private, pålagt å tilby gratis, frivillig leksehjelp til alle elever på årstrinn i grunnskolen. Reformen, som ble innført fra og med skoleåret 2010/11, hadde tre individuelle delmål: å gi eleven støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring og gode rammer for selvstendig arbeid. Videre hadde reformen en utdanningsmessig, langsiktig og politisk målsetting, nemlig å medvirke til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringa. Ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) har i overkant av 50 prosent av landets elever på trinn deltatt på leksehjelpen siden reformen ble Sosial ulikhet i helse I dag er det Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld. nr. 20, ) som ligger til grunn for arbeidet for å redusere sosiale ulikheter i helse. Regjeringen presenterte i stortingsmeldingen fire hovedgrep for å komme helseforskjellene til livs: 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Rettferdig fordeling av inntekt, gode og trygge oppvekstvilkår for alle og like muligheter til utdanning og arbeid er samfunnets beste investering for å redusere sosiale helseforskjeller. 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Helseatferd varierer systematisk med sosial bakgrunn og har stor betydning for helsen. Regjeringen ønsker i sterkere grad å rette innsatsen mot de bakenforliggende og strukturelle årsakene til atferden. I tillegg vil regjeringen kartlegge eventuelle sosiale forskjeller i helsetjenestebruk og om nødvendig sette inn tiltak mot slike forskjeller. 3) Målrettet innsats for sosial inkludering Regjeringen vil bygge videre på den nordiske tradisjonen med generelle velferdsordninger. innført. Paradoksalt nok ser ikke leksehjelpen ut til å ha virket sosialt utjevnende, viser en rapport fra NOVA. Snarere er den umiddelbare tolkningen av resultatene at leksehjelpen har bidratt til å forsterke heller enn å utjevne ulikheter. Her trengs mer forskning for å finne ut hvorfor det ser slik ut, når målet var utjevning. Videre må vi fortsatt ha sterkt fokus på drop-out-problematikken. Utdanning kan være nøkkelen til et godt liv og en god helse. Det viser seg at elever som dropper ut av videregående skole også kommer dårlig ut når det gjelder helse. Norge har gjennomført mange av anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon for å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen. Likevel er ikke dette nok. Vi har fortsatt mye upløyd mark foran oss før vi kan si at alle har like muligheter i velferdsstaten Norge, avslutter forsker Bjørn Heine Strand. Samtidig har myndighetene et særskilt ansvar for å inkludere mennesker av som ulike årsaker står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. Brukerrettede og tilpassede offentlige tjenester er nødvendig for at alle, uansett bakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenester. 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy Sosiale helseforskjeller henger nært sammen med andre sosiale forskjeller. Arbeidet for å redusere de sosiale helseforskjellene må derfor følges opp i de fleste sektorer, og til det trengs egnede verktøy og bedre kunnskap. Begrensningens Norsk alkoholpolitikk har som mål å begrense alkoholbruken i det brede lag av befolkningen. Å få folk flest til å drikke litt mindre, gir store helsegevinster og er dermed viktig i et folkehelseperspektiv. Det sier forsker Geir Scott Brunborg ved SIRUS, Statens Institutt for Rusmiddelforskning. Tekst: Carina Kaljord, Foto: Sirus Alkoholpolitikken i Norge er basert på totalkonsummodellen. Totalkonsummodellen bygger på empiriske studier av alkoholbrukens fordeling i befolkningen, og sier at det er en sammenheng mellom gjennomsnittskonsumet i befolkningen og mengden alkoholrelaterte skader. Altså hvis gjennomsnittskonsumet går opp, vil vi forvente at alkoholrelaterte skader går opp. Hvis alkoholkonsumet i befolkningen øker, skyldes ikke dette bare at personer som tidligere drakk mye nå drikker mer, men at økningen har skjedd i alle konsumentgruppene, forklarer Brunborg. Det er samtidig ikke slik at storkonsumentene står for største delen av problemene knyttet til alkoholbruk. Risikoen for en hel rekke sykdommer øker ettersom alkoholkonsumet øker, så selv moderate konsumenter vil ha forhøyet risiko for alkoholrelaterte skader. Hvis gjennomsnittskonsumet i befolkningen begrenses, vil den forventede nedgangen i alkoholrelaterte skader for det meste skyldes at personer med et lite til moderat forbruk 6 SPOR 3 13 SPOR

5 begynner å drikke mindre. Derfor har norsk alkoholpolitikk det mål for øye å begrense alkoholbruken i det brede lag av befolkningen. Hvilke virkemidler er det myndighetene bruker i dag for å begrense konsumet? Virkemidlene som brukes handler stor sett om å begrense tilgangen til alkohol ved å opprettholde Vinmonopolordningen, å ha aldersgrenser, og å ha avgifter på produktene slik at prisene holdes høye. I tillegg har man forbud mot å selge til berusete personer, forbud mot alkoholreklame, forbud mot promillekjøring, og promilletesting av bilister. Hvilke av disse er mest effektive sett i et folkehelseperspektiv? Boken «Alcohol no ordinary commodity» utgitt av en internasjonal forskergruppe ledet av Thomas Babor (USA) har dannet grunnlag for mye av den internasjonale alkoholpolitikken de siste år. Boken gir en gjennomgang av forskjellige typer virkemidler for å begrense problemer knyttet til alkohol. Konklusjonen fra denne gjennomgangen er at de mest kostnadseffektive tiltakene for å begrense alkoholkonsumet er avgifter samt å begrense den fysiske tilgangen til alkoholholdige varer. I tillegg er tiltak mot bilkjøring i beruset tilstand, tidlige tiltak overfor personer med høyt konsum, og behandling av personer med alkoholproblemer. Det finnes mye forskning som dokumenterer at økt tilgjengelighet gir økt konsum, noe som dermed også gir en økning i omfanget av alkoholrelaterte helseproblemer og sosiale problemer. Ett eksempel er det som skjedde i Finland i 1969 da en ny lov trådte i kraft. Den nye loven tillot salg av øl i dagligvarehandelen, ga flere restauranter skjenkebevilling, og tillot at vinmonopolutsalg ble åpnet på landsbygda for første gang. Resultatet av lovendringen var at alkoholkonsumet økte med 46 prosent på ett år. Økningen skjedde i alle konsumentnivåer, men var sterkest dess høyere alkoholkonsumet var i utgangspunktet. Et annet eksempel er fra Sovjetunionen der Gorbatsjovs antialkoholkampanje, som blant annet begrenset antall utsalgssteder, stengte vodkafabrikker, la ned vinproduksjon i flere stater og nedla restriksjoner på utsalgstider, ble avsluttet i Mellom 1987 og 1993 økte alkoholkonsumet med omtrent 35 prosent. I samme tidsrom falt forventet levealder for menn med over 6 år. Et tredje eksempel er fra Norge da Vinmonopolet fikk selvbetjening i 1999, noe som medførte en økning i salget med 12 prosent. Studier av økt tilgjengelighet av alkohol viser generelt at dette også fører til økt problemomfang på ulike områder, som f.eks. trafikkulykker og voldskriminalitet. Vil du si at den restriktive norske alkoholpolitikken har aksept i befolkningen? Ja, det har vært en økning i andelen av befolkningen som støtter en restriktiv alkoholpolitikk. En mulig grunn til dette er at flere tror det er mulig å begrense alkoholrelaterte skader gjennom å bruke alkoholpolitiske virkemidler. Forskning fra SIRUS viser at i 2005 støttet 26% av befolkningen en restriktiv alkoholpolitikk, mens i 2009 var det 41% som støttet den. Spørsmålet om å få vinsalget inn i dagligvarebutikker dukker ofte opp som nå i forbindelse med valget. Hva vil være de sannsynlige konsekvensene av å kunne kjøpe vin i butikken? De sannsynlige konsekvensene vil bli at folk drikker mer fordi vin og sterkøl blir lettere tilgjengelig. Flere studier har vist at dette skjer når vin gjøres tilgjengelig i dagligvarehandelen. Og når da alkoholkonsumet i befolkningen øker, vil dette føre til mer alkoholrelaterte problemer og skader. Dette vil i siste instans legge ytterligere press på helsevesenet som må behandle skadene. Undersøkelser viser også at selv om regelverket finnes, er det fortsatt utfordringer knyttet til håndheving, for eksempel overskjenking og skjenking av mindreårige. Hva skal til for at håndhevingen skal bli bedre? Forsker Kristin Buvik ved SIRUS har undersøkt hva som skjer på utestedene i Oslo. Hun fant at normen blant bartendere var at de berusete fikk servering. Dette skjedde fordi bartenderne ikke ville skape bråk. Samtidig er det såpass vanlig at berusete personer får servering at det vil ses på som et normbrudd å nekte dem servering. Bartenderne opplever heller ikke at servering av berusete personer har særlig store konsekvenser. For at håndhevingen skal bli bedre, må overskjenking kanskje få større konsekvenser for bartenderen eller utestedet, og her spiller ordningen med skjenkekontroll en sentral rolle. Kommunene spiller en viktig rolle i gjennomføringen av alkoholpolitikken. For eksempel har kommunene mulighet til å begrense åpningstidene på utesteder. Forskning har vist at dette også kan ha en effekt på voldstatistikken i kommunen. «Normen blant bartendere var at de berusete fikk servering. Dette skjedde fordi bartenderne ikke ville skape bråk.» 8 SPOR 3 13 SPOR

6 Ett av tiltakene som myndighetene ofte bruker for å begrense alkoholforbruket er holdningskampanjer. Men virker disse i det hele tatt? Forskerne har gjennomgått litteraturen som vurderer effekten av holdningskampanjer. Konklusjonen er at effekten av holdningskampanjer er liten. Dette er kanskje fordi det er vanskelig å sammenligne forskjellige typer holdningskampanjer, og vanskelig å måle effekten av dem. Det ser ut som man er avhengig av at budskapet fra holdningskampanjer vedlikeholdes jevnlig over tid, og at sterke virkemidler tas i bruk. Da kan de ha en viss effekt på holdninger til drikking, og normer knyttet til alkoholbruk kan endre seg over tid. Holdningskampanjer vil ikke komme i nærheten av å ha samme effekt som det å begrense tilgangen til alkohol, så hvis man ønsker å begrense alkoholkonsumet er det dette som anbefales. At rusmidler generelt og kanskje særlig alkohol har en stor samfunnsmessig kostnadsramme, er ikke noe unikt for Norge. Ifølge den amerikanske forskeren Christoffer Murray som er ansvarlig for Global Burden of Disease (GBD), utgjør alkohol den tredje største risikofaktoren i forhold til den globale helsen. Studien måler sykdomsbyrden, det vil si antall tapte leveår ved sykdom og for tidlig død. Studien ble gjennomført i 1990 og 2010 i til sammen 50 land, og omfattet hele 291 ulike sykdommer. Ifølge Murray er høyt blodtrykk og røyking det som utgjør den største helserisikoen. Alkohol kommer likevel på en tredjeplass. Kan konklusjonene fra denne forskningen brukes mer aktivt både på lokalt og nasjonalt nivå når vi diskuterer alkoholpolitikk? Det er ting som vitner om at enkelte ikke tar problemene knyttet til alkohol på alvor, eller tror at problemene er mindre enn de faktisk er. For eksempel vet jeg ikke hvor mange som er klar over sammenhengen mellom alkoholbruk og forskjellige krefttyper, eller andre typer kroniske sykdommer som er knyttet til alkoholbruk. Siden et stort flertall av befolkningen drikker alkohol fra tid til annen, er kanskje dette noe vi ikke liker å tenke på, og at vi dermed ikke aktivt tar til oss slik informasjon. Hvis folks kunnskap om skadevirkningene ved alkohol ikke samsvarer med det vi vet fra forskningen, bør denne informasjonen spres bedre. Det er nok mange som tenker at alkoholproblemer kun er noe som gjelder en liten gruppe med alkoholikere. Men totalkonsummodellen sier oss at det er en glidende overgang mellom bruk og misbruk, og at det er moderate konsumenter som står for flesteparten av de alkoholrelaterte skadene, enten det er snakk om kroniske sykdommer, uhell eller konsekvenser av mer sosial art, sier Geir Scott Brunborg. Flere støtter en restriktiv alkoholpolitikk Siden 2005 har flere og flere nordmenn gitt sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk. En av forklaringene på denne holdningsendringen er at flere tror det er mulig å begrense de alkoholrelaterte skadene gjennom prisreguleringer og tilgjengelighetsbegrensninger. Det er hovedkonklusjonen i en studie som SIRUSforskerne Elisabet E. Storvoll, Ingeborg Rossow og Jostein Rise har publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Substance Use. Storvoll forteller at årlige spørreundersøkelser i perioden 2005 til 2009 viser at flere og flere nordmenn gir sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk. For eksempel svarte 26 prosent av de spurte at de var uenige i at alkohol var for dyrt i I 2009 svarte 41 prosent det samme. 30 prosent av de spurte var uenige i at det burde være mulig å kjøpe vin i butikk i I 2009 hadde andelen økt til 39 prosent. Andelen som var uenig i at det burde være mulig å kjøpe brennevin i butikk var langt høyere, og økte fra 74 til 82 prosent i perioden. Flere tror at restriksjonene virker I tillegg til holdningsendringene viste spørreundersøkelsene en økt tro på at virkemidler som høye alkoholpriser, vinmonopol-ordning og regulering av skjenketider er effektive for å redusere alkoholrelaterte skader. en økt tro på at dersom folk drikker mer, vil det gi en markant økning i dødsfall på grunn av sykdom, mord, selvmord og ulykker. Analysene viser at økningen i troen på slike forhold delvis kan forklare den økte støtten for en restriktiv alkoholpolitikk. Andre mulige forklaringer Siden holdningsendringen bare delvis kunne forklares av økt tro på disse områdene, må den økte støtten for en restriktiv alkoholpolitikk også sees i sammenheng med andre forhold. Økningen i antall vinmonopol, lengre åpningstider på skjenkesteder, samt at alkohol relativt sett har blitt billigere er andre mulige forklaringer. Dette begrunnes med at når tilgangen på alkohol blir bedre og prisen går ned, vil disse faktorene i mindre grad påvirke folks liv. Derfor kan folk i større grad støtte dem. Nordmenns alkoholforbruk har økt i takt med den økte tilgjengeligheten. Dette kan ha ført til at flere har opplevd negative konsekvenser av alkohol knyttet til egen og andres bruk. Dette kan igjen ha ført til at flere ser behovet for å føre en restriktiv alkoholpolitikk. Befolkningens holdninger til den alkoholpolitikken som føres, sier oss noe om hvor stor legitimitet politikken har i befolkningen, sier Storvoll. Hvis man har som mål å øke befolkningens støtte for en restriktiv alkoholpolitikk, antyder funnene våre at det kan være mulig å få til dette ved å øke folks kunnskap om omfanget av alkoholrelaterte skader og hva som er de mest effektive virkemidlene for å redusere skadeomfanget. (Kilde: SIRUS) 10 SPOR 3 13 SPOR

7 Kunnskap for folkehelse Kunnskap er nøkkelen for handling i det kommunale folkehelsearbeidet. Folkehelseprofilene tegner et bilde av den lokale helsetilstanden, og er et godt utgangspunkt for å kunne iverksette tiltak. Men vi trenger flere slike kunnskapskilder for å løse de lokale utfordringene. Tekst og foto: Trude Aalmen Det sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI). I vel ett år har hun nå ledet landets øverste institusjon for analyse av befolkningens helsetilstand. Det nasjonale Folkehelseinstituttet skal bidra til bedre helse, livskvalitet og rettsikkerhet i hele befolkningen. Dette skal de få til gjennom kontinuerlig kunnskapsformidling og forskning. Under årets «Te ka slags nøtte?»-konferanse i Narvik skal hun snakke om hvordan kommunene kan bruke kunnskap, blant annet Folkehelseprofilene, til å utjevne sosiale ulikheter. Bedre analyser Målet er å hjelpe fylkene og kommunene med å skaffe en bedre oversikt over innbyggernes helsetilstand. Vi ønsker at vår forskning og kunnskapsformidling skal gi innsikt i hvilke forhold som påvirker folks helse og hvordan den kan forbedres. Vi jobber for å få bedre analyser av faktorer som påvirker helsetilstanden, sier Stoltenberg. Hun er kjent med at det bildet som tegnes av folkehelsen i Nord-Norge ikke bare er hyggelig lesning. Riktignok topper Østfold verstinglista når en studerer fylkenes folkehelseprofiler, men så følger Finnmark, Troms og Nordland tett på. Når en sammenligner ulike levekårsindikatorer som inntekt og utdanning, levevaner som røyking og overvekt, samt antall arbeidsløse i ulike kommuner, er tendensen at bildet blir stadig mer negativt jo lenger nord en kommer. Både målinger av overvekt hos unge menn (målt på sesjon), røyking blant kvinner (målt etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll) og frafall i videregående skole viser at dette er et større problem i de nordligste fylkene, ifølge fylkesprofilene. Her er også andelen med videregående eller høyere «Målet er å hjelpe fylkene og kommunene med å skaffe en bedre oversikt over innbyggernes helsetilstand.» utdanning lavere enn i landet for øvrig, mens andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået i Nordland og Troms. Motløshet i nord Jeg forstår at dette kan skape en motløshet i de kommunene som kommer dårlig ut. Samtidig er økt kunnskap og oversikt det beste utgangspunktet for å kunne gjøre noe, altså ta tak i de lokale utfordringene. Men for å kunne lykkes med dette, må vi vite hva som virker i folkehelsearbeidet. Nettopp derfor ønsker vi i Folkehelseinstituttet å analysere effekten av tiltak som iverksettes, sier hun. Stoltenberg påpeker at det er enklere å vurdere effekten av et konkret enkelttiltak, som en vaksine rettet mot en epidemi, enn å måle effekten av bredere og mer langsiktige folkehelsetiltak. For eksempel kan det være vanskelig å vurdere konsekvenser av råd om kosthold. Det samme gjelder tiltak som skal stimulere til mer fysisk aktivitet og endret livsstil. En del skoler har satt i gang prøveprosjekt med èn times kroppsøving hver eneste skoledag, og Stoltenberg minner om at vi ennå vet for lite om effekten av slike tiltak. Vil mer kroppsøving i skolen alene påvirke gjennomsnittsvekt hos de unge? Må dette i så fall knyttes til tettere kostholdsoppfølging? Og når en fjerner de mest usunne og sukkerholdige varene fra skolekantiner, ofte som et ledd i å skape såkalte helsefremmende skoler, hvordan kan en måle effekten av dette? Mer forskning Slike prosjekter må følges opp med forskning. Vi kan likevel anta at mange strukturelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen, på sikt vil gi en positiv effekt for mange. Innføringen av røykeloven er et slikt eksempel. 12 SPOR 3 13 SPOR

8 ¼¼Høy grad av rusmidler blant drepte bilførere Før sommeren offentliggjorde Folkehelseinstituttet en internasjonal undersøkelse som viser forekomsten av rusmidler i blodet til trafikkdrepte bilførere. Alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler var medvirkende årsak til nesten halvparten av alle dødsulykker i trafikken i Sverige, Finland og Norge. Studien som også Folkehelseinstituttet har deltatt i, inkluderer også Portugal. Alkohol var hyppigst påvist i blodprøvene. Stoffet ble påvist i prosent av alle prøvene. Det var mest bruk av alkohol blant trafikkdrepte bilførere i Portugal. Av trafikkfarlige legemidler ble bendzodiazepiner (beroligende midler og sovemidler) påvist oftest. Her var det et høyere forbruk blant de trafikkdrepte i Finland (13,3%) og Norge (9,7%), enn i Sverige (3,9%) og Portugal (1,8%). Trafikkfarlige legemidler, narkotika eller alkohol ble funnet i mellom 31 og 48 prosent av blodprøvene til trafikkdrepte bilførere, minst i Sverige og mest i Portugal. Det samme gjelder reduksjon av salt og fettinnhold i mat. Her viser forskning at dersom vi får en gradvis reduksjon av salt i matvarer, så merker vi det ikke, fortsetter hun. Folkehelseinstituttet jobber altså for at kommunene skal klare å omsette en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk til konkret handling i sine lokalsamfunn. For å lykkes med dette er det viktig å skille mellom generelle folkehelsetiltak, rettet mot alle, og mer spesielle tiltak rettet mot ulike risikogrupper. Det siste kan for eksempel være tiltak rettet mot røykerne, overvektige, de med høyt blodtrykk og de som benytter legemidler mot psykiske lidelser. Kommunene bør være bevisst på forskjellen som ligger i mer generelle og mer spesifikke forebyggingstiltak, og ideelt sett drive forebygging på flere nivå. Helst bør vi sette inn tiltak og ressurser overfor det som ennå ikke har blitt et samfunnsproblem. Mye kan gjøres gjennom lov- og reguleringsordninger, men tida må være moden for å sette inn tiltak, fortsetter hun. Derfor er det også viktig å arbeide med holdninger og kultur. Rus og folkehelse Stoltenberg minner om at da røykeloven ble innført var dette med røykfrie områder, barer og restauranter en del av en internasjonal trend. I mange år før loven ble innført i 2004 var det en aktiv politisk debatt omkring tiltaket her i landet. Enkelte land hadde allerede innført liknende lover. Hun er enig i at bruk av rusmidler hører inn under «folkehelseparaplyen». Dette både sett i forhold til helseskader ved rusmisbruk, men også på bakgrunn av den volden som vi vet rusmidler forårsaker i hjemmet og i det offentlige rom, spesielt knyttet til «helgefylla». Jeg er åpen for diskusjoner om nye former for reguleringer og lover, også knyttet til alkohol og andre rusmidler. Dette kan være prisreguleringer og strengere skjenkebestemmelser, som for eksempel å stenge barer og restauranter èn time tidligere, fortsetter hun. At rusmidler generelt og kanskje særlig alkohol har en stor samfunnsmessig kostnadsramme er ikke noe unikt for Norge. Folkehelseinstituttet jobber for at temaet rus skal innlemmes i folkehelseprofilene. I dag er det kun røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll som inngår. Anonyme undersøkelser Stoltenberg påpeker at det ofte kan være vanskelig å få den voksne befolkning til å delta i helseundersøkelser. Hun har derfor tro på å gjennomføre flere typer helseundersøkelser, også anonyme. Nasjonale data blir samlet rutine- messig blant annet gjennom reseptregisteret, som for eksempel kan avsløre skjevheter i legenes medikamentutskrivninger. I trafikken gjennomføres det anonyme promillekontroller i veikanten, der en måler alkohol- og annen rusmiddelpåvirkning blant et tilfeldig utvalg sjåfører. Folkehelseinstituttet ønsker at bildet som tegnes av kommune- og fylkeshelsa gjennom folkehelseprofilene, også skal fylles ut med andre typer informasjon spesielt om risikofaktorer. For å få til dette må nye undersøkelser gjennomføres og mer kunnskap innhentes. Vi jobber med å utarbeide maler for kommune- og fylkesundersøkelser. Her ønsker vi å innlemme flere folkehelsetema, også forbruk av ulike rusmidler, sier Stoltenberg. Hun er kjent med de mange småkommunene i Nord-Norge, og hun vet at ikke alle har egne budsjettmidler til rådighet når de skal jobbe langsiktig for å forbedre lokalbefolkningens helse. Det er for eksempel langt fra alle kommuner som har egen folkehelsekoordinator i full stilling. Samarbeid er avgjørende. De ulike faggruppene må jobbe tett, både på tvers av kommunene og innad mellom ulike sektorer. Det er nødvendig for at små kommuner skal lykkes med å løse sine folkehelseutfordringer, sier hun. «Jeg er åpen for diskusjoner om nye former for reguleringer og lover, også knyttet til alkohol og andre rusmidler.» ¼¼Tre pilarer i arbeidet Ifølge direktør Camilla Stoltenberg er det tre sentrale pilarer i Folkehelseinstituttet sitt arbeid. Instituttet skal først og fremst beskrive utbredelsen av ulike risikofaktorer som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. De skal også finne årsaker til sykdom og for tidlig død, og konsekvenser av dette. De skal dessuten studere effekter av ulike tiltak som har vært iverksatt. For å lykkes må vi i større grad forske på virkningene av folkehelsetiltak, sier Stoltenberg. 14 SPOR 3 13 SPOR

9 Ungdata et lokalt «kart» å navigere etter På sitt beste kan Ungdata være et «kart» som kommunene kan navigere etter. Dette er ungdommenes egen beskrivelse av deres levekår og levevaner. Politikerne får dermed bred kunnskap som kan hjelpe dem til å gjøre prioriteringer i lokalsamfunnet. Tekst og foto: Trude Aalmen ¼ ¼ HELHET: Ungdata bidrar til større fokus på ungdomsbefolkningen. Undersøkelsen favner bredt, noe som bidrar til helhetlig kunnskap om ungdom - Resultatene herfra er relevante for alle som jobber med ungdom, sier Mira Aaboen Sletten. Det sier Mira Aaboen Sletten, prosjektleder for Ungdata i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Sammen med Anders Bakken og Lars Roar Frøyland i NOVA er hun faglig ansvarlig for undersøkelsen som ble gjennomført i hele 100 norske kommuner i løpet det første halvåret i år. I Nord-Norge er det nå rundt 20 kommuner som har gjort undersøkelsen siden slutten av fjoråret, mens nesten 10 kommuner i landsdelen planlegger å gjennomføre den i løpet av høsten. Under årets «Te ka slags nøtte»-konferanse skal hun fokusere på hvordan kommunene kan benytte Ungdata som et verktøy til folkehelse og forebygging. Svarene fra Ungdata gir kommunene god og bred oversikt over ungdomsbefolkningen. Dette både i forhold til temaer som rusvaner, psykisk helse og fysisk aktivitet. Også trivsel på skolen og forholdet til venner og egne foreldre, er viktige tema i undersøkelsen, fortsetter Aaboen Sletten. Får si sin mening Nova ønsker at kommunene skal benytte resultatene fra Ungdata som et verktøy både til forebygging og i folkehelsearbeidet. Ifølge Aaboen Sletten kan kommunene anvende Ungdata på flere måter: Først og fremst gir Ungdata en tilstandsbeskrivelse. Kommunen får på denne måten bred informasjon om lokale levekårsresultat og ressurser. Dette er kunnskap som kan benyttes aktivt i ulike kommunedelplaner, fortsetter hun. I Ungdata ligger det dessuten et viktig demokratisk prinsipp, ifølge forskeren: I Ungdata spør vi alle på ungdomstrinnet eller i videregående skole. Her får de svare selv og si sin mening. Ved å vise til funn fra Ungdata kan for eksempel ungdomsråd påvirke ulike politiske prosesser. Resultatene gir dermed grunnlag for lokal medvirkning, sier Aaboen Sletten videre før hun fortsetter: Ungdata er dessuten et godt utgangspunkt for lokal forebygging. Når en kommune for eksempel skal følge opp folkehelseloven og iverksette ulike forebyggingstiltak, bør de se til Ungdata-resultatene. Disse kan gi et godt utgangspunkt for prioriteringer som skal gjøres, fortsetter hun. Det er på bakgrunn av dette at Aaboen Sletten mener Ungdata er et godt verktøy å styre etter, både for politikere og ulike fagetater som jobber med ungdom. Svarene fra ungdommene bør være interessante både for de som jobber i skole og helsesektoren, og alle som er opptatt av forebygging, også politiet. Hun mener undersøkelsen er relevant for alle som jobber med ungdom. Undersøkelsen vil kunne bidra til at ulike faggrupper kommer i dialog. Ved å samarbeide om prosessen før og etter resultatene kommer, kan en samle de ulike faggruppene og enhetene som jobber med ungdom. Tre ulike departement står bak Ungdatasatsingen, både Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet og Justisdepartementet. At kommunene nå får anledning til å gjennomføre undersøkelsen gratis, er et ledd i den nasjonale folkehelsesatsingen. NOVA håper at Ungdata vil været et gratis tilbud til kommunene også de neste årene, slik at kommuner kan gjennomføre den på nytt etter tre-fire år. På den måten vil kommunene kunne følge lokale utviklingstrekk i ungdomsbefolkningen. Lokalt engasjement Aaboen Sletten håper at kommunene kan bruke Ungdata-resultatene til å skape et lokalt engasjement. Dette både i debatten om skole, om rus og om forebygging generelt. Særlig mener hun funnene herfra er nyttige for politikerne, når de står midt i den lokale fordelingsdebatten. Ungdata blir nyttig når en kommune klarer å utnytte resultatene herfra til egne tiltak. Når man i et lokalsamfunn skal diskutere hvordan en kan forebygge ulike livsstils-sykdommer og rusproblemer er det viktig å ha fokus på ungdomsbefolkningen. Men også foreldrene bør kunne finne interessante svar fra de unge på spørsmål som angår livsstil og holdninger blant dem, fortsetter hun. I lys av undersøkelsen håper NOVA at det skapes et stort lokalt engasjement, som også skolen kan dra veksler av. Aaboen Sletten håper at vi i Norge på sikt kan utvikle spesielle undervisningsprogram i lys av funnene fra Ungdata. Hun mener dessuten at resultatene herfra bør kunne utnyttes i skolen, for eksempel i samfunnsfagundervisningen, men også i diskusjonen omkring ulike verdier og holdninger som pågår kontinuerlig i skolen. Kommunene og skolene må være kreative i forhold til hvordan de kan jobbe videre med materialet fra Ungdata. Nasjonal database Alle funnene fra Ungdatakommunene samles dessuten i en nasjonal database som skal benyttes i nasjonal forskning. Dette er bonusen ved Ungdata. Mer forskning vil skape en bred kunnskapsoversikt om ungdomsbefolkningen både deres forhold til skolen, til venner og foreldre, til rus og psykisk helse. Vi lærer også mer om deres livsstil og generelle levekår. Alt dette må vi utnytte i ungdomsforskningen. Undersøkelsen bidrar også til mer kunnskap om ulike påvirkningsfaktorer i forhold til helse, noe som er et viktig grunnlag i folkehelsearbeidet. 16 SPOR 3 13 SPOR

10 Mindre synsing, mer fakta om nordnorsk ungdom I løpet av de neste årene har samtlige kommuner i Nord-Norge, inkludert Svalbard, fått tilbud om å kartlegge den lokale oppvekstsituasjonen gjennom verktøyet Ungdata. Dette gir unik kunnskap om nordnorsk ungdom. Av Øystein Gravrok KoRus-Nord har ansvar for gjennomføring av denne lokale undersøkelsen blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i Nord-Norge. Som i resten av landet foregår Ungdataarbeidet i et trepartssamarbeid mellom kommune, kompetansesenter og NOVA. Samfunnsviterne Trude Aalmen og Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord satte for alvor fart på dette arbeidet i 2012, og regner med at de i løpet av fire, fem år vil kunne tilby Ungdata til alle nordnorske kommuner. Etter så langt å ha gjennomført undersøkelsen i over 20 kommuner, har de høstet mange positive erfaringer. Godt mottatt av kommunene Vi opplever stor etterspørsel etter Ungdata. Det siste året har ryktene om dette tilbudet spredt seg til mange av de nordnorske kommunene, og det er morsomt. Kartleggingen går jo inn som en del av oversiktsarbeidet innen folkehelse, noe kommunen allerede er pålagt å gjennomføre, sier Kent Ronny Karoliussen. Kommunene setter stor pris på at de får mer kunnskap om ungdoms oppvekstsituasjon i sitt eget lokalmiljø, og ikke bare må støtte seg til nasjonale tall. Der det før har vært en del synsing, melder kommunene nå at Ungdata er et godt verktøy som gir konkret kunnskap. Det gir dessuten et bredt grunnlag for det videre plan- og utviklingsarbeidet knyttet til folkehelse og forebygging. Ifølge tilbakemeldinger fra kommunene er Ungdata-undersøkelsen både oversiktlig og enkel å bruke, fortsetter Karoliussen. Han legger samtidig til at KoRus-Nord ikke har kapasitet å gjøre utdypende analyser i alle nordnorske kommuner. Målet er å bistå alle de 88 kommunene i landsdelen med gjennomføringen av undersøkelsen før utgangen av Skaper engasjement Vi ser også at Ungdata er et godt verktøy for å skape gode medvirkningsprosesser i kommunene. Når tallmaterialet blir lagt frem, er det gjerne stor interesse både fra kommunens fagfolk, politikere, ungdom og presse. Noen steder skaper dessuten resultatene et stort engasjement hos foreldrene, med gode diskusjoner omkring ungdoms holdninger, rus og oppvekstvilkår, sier Trude Aalmen. Hun presiserer at tallmaterialet i stor grad tegner et bilde av en ungdomsgenerasjon som er bedre enn sitt rykte. Det store bildet er at de aller fleste ungdommene opplever å ha det bra. Samtidig forsøker vi å få frem at noen kan ha utfordringer knyttet til rus, for eksempel et høyt forbruk av alkohol, eller sliter med flere psykiske plager. Vi forsøker derfor å balansere fremstillingen slik at det kommer fram at ungdom har mange sunne og gode verdier, holdninger og interesser. Samtidig ønsker vi å være tydelige når vi viser at det også er en del konkrete utfordringer i mange kommuner. Gir legitimitet til arbeidet De ansatte ved KoRus-Nord er positive til at interessen for Ungdata er stor ute i kommunene. Samtidig understreker Aalmen at det er en stor fordel at kommunene selv har forberedt seg og tenkt igjennom hvordan de ønsker å bruke Ungdata-materialet i ettertid. Kommunene bør sette Ungdata-undersøkelsen inn i en større sammenheng. Helst bør de forankre arbeidet i sine rus- og oppvekstplaner. Kommunenes ledelse bør være involvert, noe som gir arbeidet legitimitet. Engasjerte ledere øker muligheten for konkret handling i ettertid, gjennom iverksetting av nødvendige tiltak for ungdom, fortsetter hun. I Vadsø gikk for eksempel rådmannen tidlig ut og støttet Ungdata aktivt. I tillegg var undersøkelsen tenkt som en del av en større planmessig satsning innenfor kommunens rusarbeid. Flere var spente på resultatene. At hele 75 mennesker kom på et folkemøte for å diskutere rusmiddelpolitisk handlingsplan og Ungdata, viser at arbeidet engasjerte mange. ½ KUNNSKAP: Ungdata er et godt bidrag til rusog folkehelsearbeidet i de nordnorske kommunene. Kartleggingen bidrar til mindre synsing og mer fakta om ungdom i landsdelen. (Foto: Carina Kaljord) 18 SPOR 3 13 SPOR

11 Ungdom undervurderer alkoholens skadevirkninger Alkoholbruk blant ungdom utgjør et mer alvorlig helseproblem enn mange kanskje er klar over, både i Norge og globalt. - Alkoholbruk er slett ikke ufarlig det kan få ungdommene opp i vonde og farlige situasjoner, sier Anne Bolstad, senior spesialist i psykologi med fordypning rusproblematikk. Tekst: Carina Kaljord I forlengelsen av kartleggingen etterlyser enkelte kommuner flere forebyggende tiltak rettet mot ungdom. For de ansatte i KoRus-Nord gir dette en anledning til å vise til tiltak som Unge&Rus og Ansvarlig alkoholhåndtering, samt understreke fordelene med å ramme inn arbeidet i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Varsom i småkommuner Nord-Norge består av mange små kommuner, og mange skoler har få elever på de ulike klassetrinnene. Når utvalget i ungdataundersøkelsen er lite, må en være ekstra varsom med å tolke ungdommenes svar. Eventuelle negative trender må forstås ut i fra den konteksten undersøkelsen er gjort i. I noen lokalsamfunn er det eksempelvis en relativt tidlig alkoholdebut og et høyt forbruk av rusmidler. Andre steder rapporterer mange ungdom at de får lov å drikke alkohol av sine foreldre. Slike funn er viktige å ta tak i, understreker Karoliussen Foreløpig kan en ikke tegne et helhetlig bilde for hele Nord-Norge, basert på Ungdata. Dette får en først når en har data fra tilstrekkelig mange kommuner i landsdelen. Allerede har KoRus-Nord skaffet et bredt tallgrunnlag fra videregående skolenivå, etter at Nordland fylkeskommune våren 2013 valgte å gjennomføre undersøkelsen i de 16 videregående skolene i fylket. Her deltok nesten 6000 elever i alderen 16 og 19 år. På årets konferanse «Te ka slags nøtte?» vil Karoliussen og Aalmen vise til noen eksempler fra Ungdata-materialet. I tillegg vil de trekke fram enkelte hovedtendenser som de har sett så langt innad i landsdelen, samt noen forskjeller mellom små og store kommuner. På sikt håper vi å få med oss elevene også i de videregående skolene i Troms og Finnmark. På denne måten vil vi få kunnskap om hele ungdomsgruppen i Nord-Norge, fra 8.trinn i ungdomsskolen og til og med 3. trinnet i videregående skole, sier Aalmen. I mai 2010 arrangerte WHO en sammenkomst med overskriften «Strategies to reduce harmful use of alcohol. (Sixty- Third World Health Assembly A63/13). Her ble det bl.a. fastslått at bruk av alkohol forårsaker 2.5 millioner dødsfall hvert år, av disse er ungdom i alderen 15 til 29 år. Alkohol utgjør dermed en av de høyeste risikofaktorene for dødsfall blant ungdom, først og fremst gutter/menn på global basis. WHO mener derfor at forebygging og reduksjon av alkoholbruk burde være et hovedtema for å fremme folkehelse, særlig i yngre aldersgrupper, og at barn og unge som velger å ikke drikke alkohol burde ha en rett til å få hjelp og støtte for å kunne leve et alkoholfritt liv uten å bli utsatt for drikkepress. Det burde selvfølgelig ikke være slik at ungdom som ønsker å holde seg edru i ungdomstiden 20 SPOR 3 13 SPOR

12 ½ ½ Foreldre må lære å stole på seg selv som forebyggere, sier forsker Anne Bolstad. (Foto: Carina Kaljord.) trenger ekstra støtte, men alkohol er blitt en så sentral faktor hver gang ungdom skal feste, feire eller hygge seg, at de som ikke drikker lett kan bli «outsidere», sier Bolstad. Har ungdom nok kunnskap om alkohol? En spørreundersøkelse av drøyt skoleungdommer i alderen år (Pape et al 2006) viste at norske tenåringer hadde svært mangelfulle kunnskaper om alkohol- og narkotikabruk og en sterk tendens til å overvurdere narkotikaens skadevirkninger sammenlignet med alkoholens skadevirkninger. Én ting er hvor mye kunnskap de har, en annen ting er hvilken type kunnskap de har. Ungdom mener gjerne at de vet mye om alkohol, som for eksempel ulike alkoholtyper og hvilken virkning de har, hvordan bli hurtig beruset, hva de kan drikke mest av uten å bli syke, hvordan reparere «hangover», hvor man får kjøpt de billigste halvliterne. Men er de kjent med alkoholens skadevirkninger på den unge og ikke ferdig utviklede hjernen? Vet de at unge har større risiko enn eldre for å få black-out når de drikker? Vet de nok om hvilken risiko de utsetter seg selv og andre for når de drikker seg stupfulle? Jeg tror ungdom på et tidlig tidspunkt bør få tilstrekkelig kjennskap også til de negative sidene ved alkoholbruk, slik at de kan gjøre sine valg på et informert grunnlag. Dette handler ikke om «skrekk - propaganda», men om faktakunnskap. Hva tenker du er viktig at foreldre formidler til sine tenåringer? For det første at alkohol må behandles med respekt. Alkohol er slett ikke ufarlig det kan få ungdommene opp i vonde og farlige situasjoner. Selv om vi har en kultur der alkohol er knyttet til fest, feiring og hygge, medfører bruk av alkohol også mange farlige og uønskede situasjoner. Dette gjelder både for de voksne og for ungdommene, men det må presiseres at ungdom er spesielt sårbare for virkningen av alkohol, bl.a. fordi de fortsatt er i en utviklingsfase både fysisk og mentalt. Forskning viser at når foreldrene involverer seg i hvor ungdommen er, sammen med hvem, og har oversikt over ungdommens nettverk og omgangskrets, så forebygger dette alkoholbruk i tenåringsperioden. En tydelig holdning om at tenåringene ikke får drikke før de er 18 år er viktig, samtidig med at ungdommen forstår at det alltid er trygt å komme hjem, uansett! Så det nytter rett og slett å være de strenge foreldrene som setter grenser? Ja, det nytter. Og ungdom vil ha slike grenser. Undersøkelser gjennomført av KoRus-Vest, Bergen de senere årene har vist at de aller fleste ungdommer i ungdomsskolen har en oppfatning av at foreldrene ikke gir dem lov til å drikke, men det som kanskje er like interessant er at majoriteten av ungdommene selv ønsker at foreldrene ikke gir dem lov til å drikke alkohol før de er 18 år. Dermed kan ungdommene skylde på foreldrene dersom de blir utsatt for drikkepress på fester blant sine jevnaldrende. Tenåringer som får alkohol hjemme eller til å ha med seg på fest, og derved får en aksept fra foreldrene om at det ikke er så farlig om de drikker før de er 18 år, tenderer helt klart til et høyere forbruk enn ungdom med foreldre som er tydelige på at de ikke får drikke før de er 18 år. Tror du foreldrene er klar over sin egen påvirkningskraft? Nei, det tror jeg ikke. Her har vi en jobb å gjøre i forhold til å få foreldrene til å stole på seg selv som «forebyggere», og til å innse at deres påvirkning på barnas forhold til alkohol er en nøkkelfaktor. En av de mest nedslående uttalelsene jeg hører er: «Det spiller ingen rolle hva foreldrene sier, ungdom drikker likevel!». Det er riktig at de aller fleste ungdommer har drukket alkohol før de er 18 år, men hvis vi går inn og ser på hvor mange ganger hver enkelt har drukket, finner vi store variasjoner. Foreldres Kunnskapsoppsummering om foreldrerollen Forsker Anne Bolstad utarbeidet sammen med Arvid Skutle og Erik Iversen i 2012 en kunnskapsoppsummering om foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet. Oppsummeringen ble utført ved Stiftelsen Bergensklinikkene på oppdrag av KoRus-Vest, Bergen. I første omgang gjorde forfatterne søk etter norske/nordiske studier i flere aktuelle databaser. Disse var hovedsakelig publisert etter år I tillegg ble det søkt etter rapporter, forebyggingstiltak og evalueringsstudier der foreldrerollen knyttet til rusmiddelbruk blant unge inngikk som en vesentlig faktor. Deretter ble det gjort søk i internasjonale databaser etter systematiske oppsummeringer (reviews), samt enkeltstående studier som var særlig aktuelle for dette temaet. påvirkning går ikke bare på å drikke eller ikke drikke alkohol før 18 år, men også hvor ofte og i hvor store mengder. Internasjonal forskning gir solid belegg for å si at både foreldres eget forhold til alkohol, og hva de formidler av holdninger og regler for sine barns alkoholbruk, har stor betydning for ungdommenes forhold til og bruk av alkohol. Den gjennomgående tendensen i de aller fleste forskningsstudier er at der foreldre selv har et restriktivt forhold til alkohol, og formidler restriktive regler for sine ungdommers alkoholbruk, for eksempel at de ikke får lov til å drikke alkohol før 18 år, drikker deres tenåringer mindre sammenlignet med når foreldre er mer liberale. Selv om både forbruk og holdninger hos foreldre har betydning, finnes det forskning som tyder på at det viktigste er å formidle tydelige holdninger og regler for ungdommenes bruk. Eksempelets makt er stor, men det kan være viktig å understreke at det er en grunn til at vi har en 18 års grense for bruk av alkohol i Norge og en hel rekke andre land, sier Anne Bolstad. Ikke overraskende fant vi få norske eller nordiske forskningsstudier som direkte omhandler foreldrerollens betydning i det rusforebyggende arbeidet. Men igjennom internasjonale søk ble det funnet et betydelig antall forskningsartikler og reviews med høy aktualitet for denne kunnskapsoppsummeringens problemstilling, forteller Bolstad. Av foreldrerettede forebyggingsprosjekter ble det funnet relativt få norske/ nordiske som var evaluerte i henhold til hensiktsmessige metodiske kriterier. Blant de metodisk gode evalueringene, kunne foreldrebaserte tiltak vise til et lavere rusforbruk hos ungdommene. Dette gjaldt også evaluerte tiltak utenom Norden, sier Bolstad. Var det noen entydig konklusjon i disse forskningsstudiene? Ja, stort sett alle forskningsstudiene konkluderer med at foreldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusbruk hos sine barn i ungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar seg påvirke av hva foreldrene formidler gjennom ord, handlinger og holdninger. 22 SPOR 3 13 SPOR

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Hvordan kan Ungdata brukes?

Hvordan kan Ungdata brukes? 2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS

Alkoholfaglig konferanse 2014, FKAAS Plakatene kan bestilles! Alkoholfaglig konferanse 2014, Ole Trygve Stigen, avdelingsdirektør levekår og helse, Folkehelsedivisjonen Gardermoen, 7. April 2014 Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er:

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord

Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord Folkehelse og sosiale ulikeheter i Nordland, med utgangspunkt i «sammen om mestring» 02.10.2015 Ø. Gravrok, KoRus Nord I forskning og media: Noen erfaringer fra vårt arbeid i kommunene: «Har ikke råd å

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer