Sørger for sunn mat med god smak

Transkript

1 november 2014 kur SiV INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD Sørger for sunn mat med god smak Side NYE E-TERAPEUTER Psykisk syke kan nå få selvhjelpsbehandling på internett av SiVs nye e-terapeuter. Side 5 ANTIBIOTIKABRUK Smittevernoverlege Maria Vandbakk- Rüther ser på SiVs bruk av antibiotika i et nytt prosjekt. Side 6-9

2 REDAKTØRENS HJØRNE De viktige medspillerne pasientene ikke ser I underetasjen på SiV-Tønsberg jobber en gjeng som har stor betydning for hvordan pasientene opplever oppholdet på SiV. De er ikke behandlere eller pleiere. Pasientene ser dem sjelden. Men deres jobb gjør en stor forskjell for pasientenes hverdag middager lages det ved SiVs produksjonskjøkken. Hver dag. Det er 1500 pasienter over hele Østlandet som skal ha en god opplevelse av maten de får servert mennesker som er i en situasjon hvor god, næringsrik og sunn mat er enda viktigere en vanlig. At vi som befolkning er mer opptatt av mat og helse enn noen gang før, er det neppe tvil om. Det blogges, diskuteres, skrives i aviser og lages tv-program om alle aspekter ved mat og matlaging. Matens betydning i livet forsvinner ikke fordi man får en sykdom. Snarere er det tvert om. God, sunn og næringsrik mat er viktigere enn noen gang, og SiVs produksjonskjøkken er også en viktig medspiller i pasientens behandling. «Sykehusmat» har tradisjonelt hatt en negativ klang. Produksjonskjøkkenet vil omgjøre det til et kvalitetsstempel. Mye bedre enn Fjordland, sier avdelingssjef Martin Skadsheim. I dette nummeret av Kursiv kan du lese mer om den viktige jobben de ansatte ved produksjonskjøkkenet gjør. Du kan også lese om «husets vin». Og nei, den serveres ikke av kjøkkenpersonalet. Det handler om noe ganske annet som pasientene ikke ser, og som langt i fra er medspillere. Utviklingen av resistente bakterier har gjort at Verdens helseorganisasjon har slått alarm om bruk av antibiotika. Hvordan møter vi dette ved SiV? Som vanlig ønsker vi tips og innspill til saker: informasjon@siv.no Merete Bugsett Lindahl kommunikasjonssjef Deres jobb gjør en stor forskjell for pasientenes hverdag OBLIGATORISK FOR ALLE ANSATTE: E-læringskurs i beredskap er nå tilgjengelig i Læringsportalen. - Kurset er obligatorisk for alle ansatte, med en frist på seks måneder til å gjennomføre det. Nyansatte får en frist på fire uker etter oppstartet arbeid, sier beredskapssjef Else-Marie Ringvold. Du finner kurset i e-læringsportalen under beredskap. Nærmeste leder skal følge opp at egne ansatte har tatt kurset. FØRSTE ØKT: Sølvi Lund var førstemann ut da Pusterommet åpnet for pasienter onsdag 29. oktober. Fikk første treningsøkt ved Pusterommet Dette virker veldig spennende, forteller Sølvi Lund. Onsdag 29. oktober var hun første pasient på Pusterommet ved SiV. Det som før var gymsal og kurslokaler under legevakten, har blitt forvandlet til et treningssenter med apparater, garderober og en sosial sone der folk kan slappe av med en kopp kaffe. Tilbudet er et pusterom for pasienter som har eller har hatt kreft. Lund har hatt brystkreft, men har blitt helt frisk etter behandling. Når man går gjennom et program og en behandling som jeg har gjort, blir man fulgt opp hele veien. Når man da er ferdig kan man bli stående igjen alene. Det kan være vanskelig. Derfor synes jeg dette tilbudet virker veldig bra, sier hun. I tillegg kommer jo også det sosiale aspektet inn. Her kan jeg treffe andre som har vært gjennom det samme som meg, det har jeg savnet litt, fortsetter Lund. Pusterommet er et lavterskeltilbud til alle kreftpasienter i alle aldre, uansett diagnose. Alle som ønsker å benytte tilbudet må ha henvisning, sier spesialidrettspedagog Merethe Adal.

3 SIV KOMMER PÅ TV: Onsdag 24. september var tre filmteam på Sykehuset i Vestfold for å filme til dokumentarserien «På liv og død». Ved SiV var de tre filmteamene blant annet innom barneavdelingen, SSO, urologiseksjonen og habiliteringssenteret. I tillegg fulgte de gartner Else Abrahamsen på jobb. Totalt var 70 filmteam i aksjon rundt om på landets sykehus denne dagen. Programmet skal etter planen sendes på TVNorge i januar FORBEDRINGSLUNSJ: Kvalitetsenheten har startet med forbedringslunsj annenhver fredag klokken Forbedringslunsjen er åpen for alle som jobber ved SiV, og vi legger opp til erfaringsutveksling på tvers i hele organisasjonen, opplyser kvalitetssjef Siri Vedeld Hammer. - Send oss ditt forbedringsprosjekt eller annet du ønsker å dele, oppfordrer hun. På bildet forteller LIS-legene Martin Paulson og Gustav Siqueland om risikomøter. Grønt lys for videre utbygging - Det er nå den virkelig store og krevende jobben begynner, sier prosjektleder Ellen Kongshaug. Under fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2015 ble det klart at Regjeringen ønsker å videreføre utbyggingen av Sykehuset i Vestfold, kalt Tønsbergprosjektet. - Vi er veldig glade for å få klarsignal til å gå videre med dette prosjektet. Det innebærer en nødvendig fornyelse av bygningsmassen, samtidig som det sikrer Vestfolds befolkning et robust sykehus i fremtiden, sier administrerende direktør Stein Kinserdal. - Skal optimalisere prosjektet Også prosjektleder Ellen Kongshaug er svært fornøyd med å ha fått grønt lys til å gå videre med utbyggingen. Det betyr imidlertid ikke at prosjektgruppen kan hvile på laurbærene. - Det er nå den virkelig store og krevende jobben begynner. Det nærmeste året skal vi bruke til å optimalisere prosjektet og arbeide videre med den valgte løsningen, forklarer hun. Arbeidet i forprosjektfasen skal nemlig gi grunnlaget for å beslutte gjennomføring av valgte alternativ, og spesifisere den fysiske byggløsningen. - Vi er allerede i gang med arbeidet og har hatt vår første samling hvor vi jobbet med innspill til plan for gjennomføring av forprosjektet, mandatet og styring av prosjektet, sier Kongshaug. Målet er at nybygg for akuttpsykiatrien skal stå ferdig innen Innen SiV får lån til utbyggingen fordi de gjennom flere år har vist at de klarer å ha orden i økonomien Anne Grethe Erlandsen, statssekretær HOD PRESSEKONFERANSE: Justisminister Anders Anundsen tok turen til Vestfold for å overlevere budskapet om at SiV får låne penger til å fullføre utbyggingen ved sykehuset skal også nybygg for somatikk og nytt akuttsenter stå klart. - Stiller store krav I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen en låneramme på 1,87 milliarder kroner, og en lånebevilgning på 70 millioner kroner i Det vil bli krevende å håndtere et så stort lån, og det stiller store krav til organisasjonen når det gjelder omstilling, både før, under og etter utbyggingen, sier direktør Stein Kinserdal. - Har orden i økonomien Justisminister Anders Anundsen og statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, inviterte til pressekonferanse ved SiV i anledning fremleggelsen av statsbudsjettet. - Sykehuset i Vestfold får lån til utbyggingen blant annet fordi de gjennom flere år har vist at de klarer å ha orden i økonomien, sa Erlandsen. Justisminister Anundsen benyttet anledningen til å takke alle som gjennom mange år har jobbet for å få dette til. KurSiV NOVEMBER

4 - Viktig for pasientsikkerheten Alle medisinske og kirurgiske sengeposter har nå innført systematisk vurdering av pasienters vitalparametre. - Viktig for pasientsikkerheten, mener klinikksjefene Lisbeth Sommervoll og Per Grunde Weydahl. Verktøyet heter MEWS (Modified Early Warning Score), og ble innført ved medisinske og kirurgiske sengeposter ved SiV fra 15. september. MEWS er et klinisk verktøy som innebærer systematisk vurdering av pasientens vitalparametre. - Opplæring og bruk av dette verktøyet har vært et satsningsområde i kirurgisk klinikk i mer enn et år, sier klinikksjef Per Grunde Weydahl. Systematisk vurdering Opplæring for kirurgiske sengeposter har skjedd i regi av SIM-senteret. - Verktøyet er tatt i bruk på flere kirurgiske sengeposter, inklusiv intensiv. Det representerer en systematisk vurdering av pasientens vitale parametre, med tanke på raskt å oppdage endringer i allmenntilstand. Tidlig iverksatt behandling kan hindre utvikling av kritisk sykdom og behov for intensivbehandling, sier Grunde Weydahl. INNFØRER NYTT VERKTØY: Klinikksjefene Lisbeth Sommervoll og Per Grunde Weydahl. Alle klinikker - Innføring av MEWS-score i alle klinikker er et av målene for forprosjektet «De sykeste ved SiV», forklarer klinikksjef ved medisinsk klinikk, Lisbeth Sommervoll. Tidlig erkjennelse av forverring i en pasients tilstand, og retningslinjer for hvordan man skal agere er grunnleggende for pasientsikkerheten. - Det kan forhindre et forlenget og komplisert sykehusopphold og forebygge hjertestans og død, sier hun. Behov for opplæring - Arbeidet med innføring av MEWS er påbegynt både i medisinsk og kirurgisk klinikk, men det er behov for en planmessig opplæring og oppfølging for å sikre at alle pasienter blir systematisk observert hver dag hele året, legger Sommervoll til. E-læringskurs En ny observasjonskurve følger også med i satsningen på det nye kliniske verktøyet. - Sengepostene vil bli tilbudt veiledning og undervisning i høst. Det vil dessuten snart bli et e-læringskurs som blir tilgjengelig i læringsportalen, opplyser sykepleier Emma Simonsen Lund i MEWS-ressursgruppe. Skal bedre pasientens ernæringstilstand Mellom 10 og 60 prosent av pasientene på sykehus og sykehjem er underernært. Nå skal SiV jobbe for å bedre pasientenes ernæringstilstand. Det er et av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet, forteller rådgiver Anne-Berit Schelbred. Manglende kunnskap og interesse blant helsepersonell om ernæring kan bety at pasienters ernæringstilstand blir verre i løpet av et sykehusopphold. Vi har derfor satt sammen tverrfaglige pilotgrupper innen kirurgisk klinikk, medisinsk klinikk og klinikk psykisk helse og rusbehandling. Det foregår mye ernæringsrelatert arbeid på sykehuset. Utfordringene er blant annet å praktisere retningslinjene systematisk, og å sikre en tverrfaglig tilnærming i ernæringsbehandlingen av pasienter, sier rådgiveren. BEDRE MAT: Fagutviklingssykepleier Camilla Løvall (til venstre) og klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen skal se på pasienters ernæringstilstand. Prosjektet ledes av Anne-Berit Schelbred. 4 KurSiV NOVEMBER 2014

5 Behandler psykisk syke på nett Nå kan denne gjengen tilby psykisk syke selvhjelpsbehandling på internett. - Dette handler mye om å møte pasientene der de er. Når vi nå har sikre tekniske løsninger på plass, er det naturlig å også møte pasientene på internett, sier psykolog Daniel Bendiksen. Sammen med fem andre terapeuter fra klinikk psykisk helse og rusbehandling, er han med i prosjektet «emestring - terapeutassistert internettbehandling». Målgruppen er i første omgang pasienter med sosial angst og panikklidelse, som er gitt rett til nødvendig helsehjelp. - Dette er også en måte å møte de pasientene som har lidelser som gjør det vanskelig å komme til hjelperne. I tillegg kommer man kjapt i gang med en behandling som er nyttig, forklarer Bendiksen. Basert på kognitiv terapi Terapeutassistert internettbehandling pågår i dag i Helse Vest, hvor det er et samarbeid mellom Helse Vest og Universitetet i Bergen. E-terapeutene fra KPR er dermed de første utenfor Helse Vest som har fått anledning til å prøve ut prosjektet. - Det er et strukturert, forskningsbasert behandlingsopplegg basert på kognitiv terapi, forklarer prosjektleder Arne Repål. Opplegget består av ni moduler som pasientene skal gjennom i løpet av 14 uker. PROSJEKTGRUPPEN: Fra venstre: Tine Nordgreen (kursholder), Torkild Brekke, Elin Katrine Vestly, Arne Repål, Daniel Bendiksen, Arild H. Aasen, Ida Christine Bjørke, Hege Wigernes Stuvøy, Eirik Paulsen Walderhaug og Lillian Rydning. De seks e-terapeutene skal i første omgang jobbe med den nettbaserte behandlingen en dag i uken. Da vil de blant annet gi tilbakemeldinger til pasientene på oppgaver de har gjennomført, og fange opp pasienter som faller ut eller som trenger annen oppfølging. Repål mener fleksibiliteten er et av de viktigste fortrinnene med denne behandlingsmetoden. - På denne måten slipper pasient og terapeut å møtes fysisk. Det er en fordel fordi vi ser at de fleste pasientene jobber på dagtid. Nå kan de følge behandlingen og jobbe med oppgavene de får på ettermiddag og kveld, sier han. Kortere ventetid Ett av målene med prosjektet er å gjøre passiv ventetid om til aktiv behandling. - Vi ønsker også å se om vi på denne måten kan frigøre ressurser som kan bidra til å redusere ventetid for pasienter som har behov for standard behandling, sier Repål. - De første pasientene er allerede rekruttert. Nå må vi jobbe for at tilbudet blir bedre kjent. Nå kan de ta hele utdanningen sin på SiV Mikrobiologisk avdeling er godkjent som gruppe 1-institusjon. Det betyr at leger som skal spesialisere seg innen mikrobiologi kan gjøre det fullt og helt hos oss, forteller overlege Nils Grude. Tidligere har leger i spesialisering (LIS) vært nødt til å reise til sentrale sykehus for å fullføre utdanningen. Gruppe 1-institusjoner har tradisjonelt vært på universitetssykehusene. Nå flyttes forskning og faglig utvikling ut til distriktene. Det vil gjøre oss mer attraktive, slik at vi kan tiltrekke oss folk som tar utdanningen og også blir her, sier Grude. Han er svært fornøyd med å ha fått godkjenningen. Det hever vårt omdømme som avdeling, og er også et kvalitetsstempel. Samtidig håper vi at dette kan være en inspirasjon til at enda flere avdelinger ved sykehuset søker om det samme. FORNØYDE: Overlege Dagfinn Skaare (til venstre), LIS-lege Heidi Villmones og overlege Nils Grude ved mikrobiologisk avdeling. KurSiV NOVEMBER

6 TEMA: BRUK AV ANTIBIOTIKA Ser på sykehusets antibiotikabruk Verdens helseorganisasjon slo nylig alarm om antibiotikabruken. Overbruk av antibiotika har ført til at bakterier utvikler seg og blir resistente. Dette fører til at vanlige infeksjonssykdommer blir vanskelige å behandle. Derfor ser smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther ved Sykehuset i Vestfold på sykehusets bruk av antibiotika i et nytt prosjekt kalt «Riktig bruk av antibiotika ved SiV». I 2013 kom det ut en nasjonal veileder om bruk av antibiotika. Vårt prosjekt skal se på hvordan vi på SiV bruker antibiotika sammenliknet med veilederen, forteller Vandbakk-Rüther. Fire ganger i året skal de utføre prevalensmålinger på antibiotikabruken på SiV. Vi ønsker å se hvordan vår praksis med antibiotika er og hva vi kan forbedre, sier smittevernoverlegen. Høyt forbruk Vandbakk-Rüther forteller at en av årsaken til SiVs relative høye forbruk av bredspektrede antibiotika er at sykehuset tidligere ikke har hatt noen egen prosedyresamling eller retningslinje for antibiotikabruk, i påvente av den nasjonale veilederen. Målsetningen er at alle kliniske avdelinger som bruker antibiotika skal benytte den nye nasjonale retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus, skriver prosjektet i sitt mandat. Den har nå kommet i lommeformat og jeg har delt den ut til alle legene, forteller Vandbakk-Rüther. De startet arbeidet allerede i 2013, men fikk klart dette mandatet først i mai i år. Nå er vi i startgropa, vi har én prevalens i november og fra 2015 skal vi både foreta prevalensmålinger, samt begynne Vi ønsker å se hvordan vår praksis med antobiotika er og hva vi kan forbedre med implementering av retningslinjene, det vil si undervisning og informasjon. I midten av 2016 skal prosjektet oppsummeres, forteller smittevernoverlegen. Én samlet veileder På mikrobiologisk avdeling Rüther sitter overlege Dagfinn Skaare, avdelingsoverlege Nils Grude og LIS-lege Øystein Sverdrup med spesialkompetanse innen mikroberesistens. De følger med på forekomsten av resistente bakterier, og ser hvilke mikrober Maria Vandbakk- 6 KurSiV NOVEMBER 2014

7 FÅR PLASS I LOMMEBOKEN: Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther skal lede prosjektet. Hun delte nylig ut en hendig versjon av veilederen til legene. som er følsomme for antibiotika og ikke. Vi var også med på å skrive og utarbeide den nasjonale veilederen for antibiotikabruk som kom i Det var en dugnad fra hele landet, forteller Grude. Hensikten er at norske leger skal behandle pasientene etter retningslinjene som blir lagt. Tidligere har hvert sykehus hatt sine egne veiledere, nå har vi samlet dem. Smalspektrede antibiotika Riktig bruk av antibiotika er viktig for å forebygge resistens mot antibiotika. Vi vet at resistens er nært knyttet til økt forbruk. For å sikre at antibiotika også fungerer i fremtiden må vi velge de antibiotika som kaster minst økologisk skygge, forteller Skaare. Det betyr legemidler som er smalspektrede, men som samtidig er effektiv i behandlingsøyemed. Det kan være vanskelig å være tilbakeholden med antibiotika hos den enkelte pasient med det argument at man må tenke på fremtidige potensielle pasienter. Det er en av grunnene til at det er så viktig med gode retningslinjer, påpeker Sverdrup. Rådgivende funksjon Utviklingen av resistente mikrober i Norge har gått i feil retning, og prosjektet håper å kunne bidra til at leger viser mer aktsomhet i bruk av antibiotika. Vi på mikrobiologisk avdeling har også en rådgivende funksjon for leger. Vi får en del henvendelser, men har kapasitet til flere. Mange vet kanskje ikke at de kan henvende seg til oss, men vi ønsker å bidra mer. Det gjelder også i spørsmål om diagnostikk og prøvetaking, forteller Skaare. De tar også undervisningsoppdrag. Dette er et veldig komplekst felt, og kunnskapen burde vært bedre både blant den generelle befolkningen og leger, mener Sverdrup. Vandbakk-Rüther synes det både er spennende og interessant å jobbe med antibiotikabruken. Dette er et verdensomspennende problem og det er viktig for fremtiden at vi tar tak i det nå. Det handler om pasientsikkerhet og er en del av kvalitetsarbeidet som foregår på sykehuset. Sykehuset i Vestfold vil gi best og riktigst mulig behandling, sier hun. KurSiV NOVEMBER

8 TEMA: BRUK AV ANTIBIOTIKA ØKER: Grafen viser antall pasienter med ulike typer multiresistente bakterier, påvist ved mikrobiologisk avdeling ved SiV Dyrt og tidkrevende å utvikle ny antibiotika Norge og Skandinavia er i en gunstig situasjon med relativ lav mengde resistente mikrober. KREVENDE: Avdelingsoverlege Nils Grude sier det er krevende å utvikle nye typer antibiotika. Det går en nord-sør-akse der de i sør har en mye høyere forekomst. Imidlertid kan slike bakterier fort spre seg, blant annet gjennom turisme, og hvis slike forekomster fester seg i befolkningen kan de være vanskelig å bli kvitt, forteller overlege Dagfinn Skaare. Også i Norge øker andelen resistente mikrober. Vi står ovenfor en brytningsfase nå. Når skal vi slutte å bruke et preparat? Når det er på fem prosent, syv eller ti? Vi har ikke retningslinjer på dette, men vi nærmer oss en grense, sier Skaare. Det er derfor viktig med et godt smittevern, siden det kan forebygge 8 KurSiV NOVEMBER 2014

9 MER FOKUS: Lege i spesialisering Randi Haukaas Bjerkreim ved infeksjonsseksjonen har tro på at prosjektet vil øke bevisstheten blant legene. resistens. Det blir forsket lite på å utvikle nye typer antibiotika. Historisk sett har det bare tatt noen år fra nye typer har kommet til vi har sett resistens i mikrobene mot antibiotika. Derfor må vi bruke det fornuftig, vi kan selv påvirke hvor stort problem resistens blir i fremtiden gjennom hva slags behandling vi velger i dag. Vi må forvalte antibiotika slik at det varer lengst mulig, forteller Skaare. Å utvikle nye typer antibiotika er tidkrevende og økonomisk utfordrende, legemiddelfirmaene kan vegre seg da inntjening kan synes begrenset, skyter avdelingsoverlege Nils Grude inn. Det er lite som skjer, for eksempel er det ikke utviklet nye antibiotikaklasser mot Gram-negative stavbakterier på snart 50 år, fortsetter Skaare. Kaller det for «husets vin» Cefotaxim blir brukt relativt mye på sykehuset, faktisk så mye at legene har gitt den et kallenavn. Tall fra sykehusapoteket viser at SiV har et relativt høyt forbruk av såkalt bredspektrede antibiotika sammenliknet med andre sykehus i Helse Sør-Øst. LIS-lege Randi Haukaas Bjerkreim forteller at legene på sykehuset er klar over situasjonen. SiV har blant annet et høyt forbruk av Cefotaxim. Cefotaxim føles ofte som et trygt valg siden det er bredspektret og gir mindre sjanse for toksisk reaksjon hos pasienter med nyresvikt. På bakgrunn av dette så har vi internt kalt Cefotaxim for «husets vin», forteller hun. Men legen forsikrer at de er bevisste på bruken av bredspektrede antibiotika. Vi forsøker å følge retningslinjene til den nasjonale antibiotikaveilederen, og vi forsøker å velge et så smalspektret antibiotikum vi kan, sier Bjerkreim. KurSiV NOVEMBER

10 REPORTASJEN TAPPER SAUS: Produksjonskjøkkenet ved SiV får mye skryt for smaken på maten de lager. I april lager de middag til pasienter i Østfold også. Her sørger Mette Espedalen og Lars Marthinsen for at den nylagde sausen kommer i poser og raskt kjøles ned. Lager middag til pasienter Hver dag lages det middager ved produksjonskjøkkenet ved SiV. Fra april øker antall porsjoner til Hva har pasientene ved Drammen, Ringerike, Ål sjukestugu, Asker DPS og snart også det nye Sykehuset Østfold til felles? Jo, alle får middag levert fra produksjonskjøkkenet ved Sykehuset i Vestfold. - I tillegg produserer vi middag og leverer kolonialvarer til alle enheter ved SiV, bortsett fra Kysthospitalet og et par Bupa-enheter, forklarer avdelingssjef ved matforsyningsavdelingen, Martin Skadsheim. Det betyr ikke mindre enn middager hver dag. Når det nye sykehuset i Østfold åpner for fullt i april neste år, øker produksjonen til middagsporsjoner. Bygger om for 7,2 millioner Dermed må produksjonskjøkkenet bygges om. Og det samtidig som sauser skal lages, kaker skal bakes og middager 10 KurSiV NOVEMBER 2014

11 SKRYT: Seksjonsleder Hege Eftedal skryter av de ansatte i byggeperioden. - De er positive og fleksible, roser hun. BYGGER OM: Avdelingssjef Martin Skadsheim bygger om produksjonskjøkkenet for 7,2 millioner kroner. over hele Østlandet pakkes. - Vi bygger om for 7,2 millioner. Vi har nok av plass, det handler om at vi må organisere oss mer effektivt, forklarer Skadsheim. Det betyr blant annet to nye, automatiske pakkelinjer, et nytt blåsekjølerom, et eget gasspakkerom og bedre logistikk mellom uemballert og emballert vare. I tillegg skal dagens 10,5 årsverk økes til 14,5. Ombyggingsarbeidet startet i slutten av oktober og skal være ferdig 1. februar I mellomtiden må de ansatte finne seg i at alle ingrediensene kanskje ikke finnes på de vante plassene. Skryt til de ansatte - All mulig skryt til de All mulig skryt til de ansatte. De stiller opp, er fleksible og positive Hege Eftedal ansatte. De stiller opp, er fleksible og positive. Det kommer til å bli veldig bra, så vi gleder oss til alt er på plass, sier seksjonsleder Hege Eftedal og viser vei inn bak store plastikkforheng. - Her går det i alt fra saus til kakepynting, sier produksjonsansvarlig Elisabeth Kettilsen og ler. KurSiV NOVEMBER

12 REPORTASJEN ROS: De ansatte gir hverandre ros i form av gule smilefjes. - Vi har jobbet mye med arbeidsmiljøet, sier Hege Eftedal. PYNTER KAKE: Produksjonsansvarlig Elisabeth Kettilsen (til venstre) og kokk og matvert Linn Synnøve Dalby. GOD STEMNING: Latteren sitter løst mellom de ansatte på kjøkkenet. Her pakker Elisabeth Koppervik om frossen laks til porsjonspakker. Latteren sitter nemlig løst når Elisabeth Koppervik sørger for at frossen laks pakkes i porsjonsposer, mens kokk og matvert Linn Synnøve Dalby pynter ferdig en diger marsipankake til en SiVansatt som fyller 60 år. - Vi strekker oss langt hvis noen har spesielle ønsker, enten det gjelder ansatte eller pasienter, sier Kettilsen. Ekstra renhold Den store skrekken er matforgiftning og derfor blir det tatt prøver både av mat og miljø. Hele tiden. - Matsikkerhet er alfa og omega. Vi har bygget opp vårt eget kvalitetssystem og har akkurat ansatt en egen kvalitetsansvarlig. Hvis ikke vi har rutinene på plass kan det få store konsekvenser, sier Martin Skadsheim. Et midlertidig lappesystem sikrer at pakkingen av maten går forskriftsmessig for seg under ombyggingen. - Det er klart at det blir litt kaotisk her i en periode. Men vi har ekstra renhold i byggeperioden og har Vår største utfordring er konsistens og utseende. Men smaken får vi stort sett positive tilbakemeldinger på Hege Eftedal planlagt fremdriften slik at pasientene ikke skal merke noe, forklarer Eftedal. Men pasientene merker noe. Og de ansatte ved Sykehuset Østfold som har prøvesmakt middagsmaten de snart skal servere sine egne pasienter merker noe. De merker at maten smaker godt. - Vi har pasientene i fokus. Sunn og næringsrik mat er spesielt viktig når man er på sykehus. Derfor 12 KurSiV NOVEMBER 2014

13 PAKKER: Veronica Sydeng og Bjørnar Aske (bak) pakker kasser med mat til de ulike sykehusene. Snart må de gjøre plass til Østfold også. GOD SMAK: Slik ser en ferdig porsjon middag fra SiV ut. - Mye bedre enn Fjordland, mener avdelingssjef Martin Skadsheim. satser vi på kvalitet, og jobber med å få inn så mange økologiske produkter som mulig. Så langt er melk, pasta, poteter, kaffe og risgrøt økologisk. I tillegg er produksjonen 100 prosent fri for palmeolje. - Vår største utfordring er konsistens og utseende. Men smaken får vi stort sett kun positive tilbakemeldinger på, sier Eftedal. Noen ganger er pasientene så fornøyde med maten at de sender blomster til kjøkkenet. - Nylig hadde vi loddtrekning om hvem som skulle få med seg en nydelig orkidé hjem. Det var en pasient fra Bærum som ville takke oss for god mat. Det er alltid hyggelig med slike tilbakemeldinger. Gule smilefjes Tilbakemeldinger dem imellom er også noe de ansatte har fokus på. - Vi jobber mye med arbeidsmiljøet. Vi har nulltoleranse for å snakke stygt om andre. Men det er selvsagt lov å komme med konstruktive tilbakemeldinger. Og det er så absolutt lov å gi ros til en kollega. Det skrives på et gult smilefjes som deretter legges i en postkasse. Den siste onsdagen i måneden sjekker Eftedal postkassen. - Jeg leser lappene med ros høyt for alle. Det er ikke alle som liker det, men jeg synes det er viktig. Man må lære seg å ta imot ros også, sier Eftedal. Og kanskje er det gode arbeidsmiljøet x-faktoren som sørger for den gode smaken på maten. I så fall må de ansatte forberede seg på mer ros fremover. Ved siste arbeidsmiljøundersøkelse var det nemlig kun grønne piler å se. De pekte oppover. KurSiV NOVEMBER

14 MILJØPRISEN: I fjor var det Randi Fjellberg som stakk av med prisen, men nå har du mulighet til å nominere en ny kandidat til Miljøprisen Målet med den nasjonale prisen er å oppfordre til godt miljøarbeid i spesialisthelsetjenesten. Den skal også være med å påvirke oss, både ansatte og organisasjon, til å bli mer miljøvennlige. Du kan nominere én eller flere kandidater til prisen ved å sende en e-post til lene.omdahl@helse-bergen.no innen 1. desember. TAR MILJØET PÅ ALVOR: Da avdeling for rusbehandling på Skjerve skulle bytte ut leasingbilene sine, bestemte de seg for å bytte fire av dem inn i Volkswagens elbil, e-up. - Vi bestemte oss for å ta på alvor at vi er sertifisert som grønt sykehus, og fant ut at vi har mye småkjøring hvor elbiler kan brukes, forteller IKT-ansvarlig Per-Arne Larsen. Avdeling for rusbehandling har nå en bilpark på 11 biler, hvorav fire er elbiler og to er hybridbiler. Ny sykehusprest på plass Knut Nåtedal er ansatt som sykehusprest i en 50 prosent stilling. Det betyr økt tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. - Når vi nå er blitt to betyr det at vi har større muligheter og kan være mer tilgjengelige, forteller sykehusprest Liselotte Wettby. Siden 1. juni i år har hun hatt selskap av Knut Nåtedal. Han er ansatt i en 50 prosent stilling, og vil være tilgjengelig på sykehuset tirsdager, onsdager og fredager. Nåtedal jobber også som prest i nettkirken, og har lang erfaring med familieterapi og arbeid innen psykiatrien. - Alle kan ta kontakt De to sykehusprestene er tilgjengelige for både inneliggende og polikliniske pasienter. Men også pårørende, pasienter sammen med pårørende, og helsepersonell er velkommen til en samtale. - Alle kan ta kontakt. Og det koster ikke noe for klinikkene, presiserer Wettby. - Dette betyr også at vi oftere kan si ja til undervisning for ansatte. I tillegg får vi anledning til å dra mer rundt til andre steder enn sykehuset i Tønsberg, forklarer de. Utvidelsen av tjenesten er et ledd i sykehusets kreftstrategi, og 30 prosent av midlene til den halve stillingen kommer derfra. Tilgjengelig hele døgnet - Vi er samtalepartnere når det gjelder livet slik det er her og nå. Vi snakker mye om eksistensielle spørsmål og er livssynsåpne. Samtalene er på MER TILGJENGELIGE: Sykehusprest Liselotte Wettby har fått Knut Nåtedal med på laget i en 50 prosent stilling. Det betyr at de er mer tilgjengelige både for pasienter og ansatte. pasientenes og de pårørendes premisser, forklarer de. Sykehusprestene har generell beredskap og kan tilkalles når som helst på døgnet. Hvis de ikke er tilgjengelige, kan sentralbordet henvise til vikarprester. - Vi ser helst at vi blir kontaktet på mobil. Da kan vi ringe tilbake hvis vi er opptatt i en samtale. Husk å legge igjen navn og hvor man ringer fra, oppfordrer de. PS. Sykehusprestene informerer om at kapellet står åpent hele tiden, til bruk for dem som trenger et sted å sitte i fred og ro. Dette betyr også at vi oftere kan si ja til undervisning for ansatte Liselotte Wettby 14 KurSiV NOVEMBER 2014

15 EL-SYKKELVINNEREN: Wenche Henriksen ved tekstil- og renholdsavdelingen ved SiV-Tønsberg ble den heldige vinneren av en splitter ny elsykkel i årets "aktiv og bilfri til jobben"-konkurranse. Konkurransen foregår i tidsrommet 1. april til 31. oktober, men hovedpremien ble trukket allerede i september, slik at vinneren kunne få glede av sykkelen før vinteren kommer. Kirurgisk klinikk utpeker seg som den desidert beste klinikken i konkurransen. PÅ HYTTETUR? Nå er tiden inne for å sikre deg en tur på en av personalhyttene i perioden januar, februar og mars Søknadsskjema ligger nå ute på intranett, og fristen for å søke går ut 30. november. Søknaden gjelder personalhytter på Dagali, Gautefall, Haglebu, Lifjell, Gaustablikk nr. 33 og 39. Leiligheten man tidligere kunne leie i Strømstad er solgt, og det er derfor ikke mulig å leie denne etter november Nasjonal oppmerksomhet Tildelt legatmidler Barnekoordinator Linn Nordbø er en av syv som har fått tildelt legatmidler for I vår ble det lyst ut kroner i midler fra Felleslegatet ved Sykehuset i Vestfold. Det kom inn 11 søknader om midler innen fristen. Totalt søkte midler var på kroner. Legatstyret har nå tildelt midlene for Listen over de syv som fikk tildelt midler finner du på intranett. Midlene ble lyst ut i fri konkurranse og inkluderer søknader om økonomisk bidrag til: HOLDT FOREDRAG: Overlege Ove Westgård (til venstre), psykologspesialist Magnhild Klingenberg-Liholt og avdelingspsykolog Martin Hegdahl. Arbeidet med pasientsikkerhet ved SiV får nasjonal oppmerksomhet. videre-/etterutdanninger for sykehusets ansatte ansatte i Sykehuset i Vestfold som utfører forskning og studier av kreftsykdommer, hjerte-karsykdommer og innen nevrologi. Kan også gis til ansatte som utfører annen medisinsk forskning ansatte i Sykehuset i Vestfold som har gjort en verdifull vitenskapelig innsats Overlege Ove Westgård, avdelingspsykolog Martin Hegdahl og psykologspesialist Magnhild Klingenberg-Liholt har jobbet tett med et av pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder; forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger. Under høstsamlingen i slutten av oktober ble de derfor invitert til å snakke om hvordan de har arbeidet med innføring av tiltakene ved SiV. - Det er spennende at vi blir lagt merke til. Vi har jobbet godt og konstruktivt med dette i Vestfold, og vært ærlig med resultatene, sier Ove Westgård. Tiltakene i innsatsområdet er nå etablert i alle sengepostene klinikken anser som relevante totalt 11 poster. Det er etablert prosjektgrupper på hver post. I november arrangeres en siste samling hvor man skal evaluere arbeidet og snakke om veien videre. - Nå blir jobben å følge opp dette i hverdagen. Vi må ha kontinuerlige tellinger slik at vi kan følge med på utviklingen fremover, sier Westgård. Også LIS-lege Martin Paulson var invitert til høstsamlingen for å snakke om SiVs arbeid og erfaring med risikomøter. KurSiV NOVEMBER

16 BAKSIDEN NY SERVICEDIREKTØR: Jostein Todal er ansatt som ny servicedirektør ved SiV. Reiseglad servicedirektør Jostein Todal har stort sett brukt sine første dager ved SiV til å sette seg inn i sine nye oppgaver som servicedirektør. Men i helgene er det kun Gvarv som gjelder for telemarkingen. - Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg? - Jeg startet som servicedirektør i midten av oktober. Første uka gikk med til å sette meg inn i Tønsbergprosjektet og å gjøre meg kjent i servicedivisjonen. Jeg har fått et meget godt førsteinntrykk av Sykehuset i Vestfold. - Hva ser du mest frem til i stillingen som servicedirektør? - Jeg ser fram til mange ting, men mest spennende blir det å delta i videreutvikling av sykehuset slik at det blir et enda bedre sykehus for framtida. - Hvordan kommer du deg på jobb? - Jeg har en liten leilighet i sentrum av Tønsberg og har en ti minutters spasertur opp til sykehuset. - Hva driver du med når du ikke er på jobb? - Så langt har kveldene stort sett gått med til å sette meg inn i ulike oppgaver som tilligger servicedirektøren. I helgene kommer jeg til å reise hjem til Gvarv i Midt-Telemark. - Hva er det folk ikke vet om deg? - Som nytilsatt er nok det meste ukjent. Men jeg liker å reise mye og oppleve andre kulturer rundt om i verden. Navn: Jostein Todal Alder: 53 år Stilling: Servicedirektør Aktuell fordi: Startet i jobben som servicedirektør ved SiV i oktober. Kommer fra stillingen som klinikksjef ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark. Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle Tønsberg Tlf Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindahl Tekst og foto Torbjørn Endal Anja Jasinski Kandal-Wright Grafisk design Anders Tormodsrud Anja Jasinski Kandal-Wright Har du tips? Send e-post til informasjon@siv.no Trykket opplag: Vi tenker miljø, last ned KurSiV til mobil og lesebrett. 16 KurSiV NOVEMBER 2014