Lutelandet Energipark

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Lutelandet Energipark Støyvurdering av ulike alternativer Lutelandet sett fra sørøst. Foto: Fra hjemmesida til Lutelandet. for Vestavind Kraft AS desember 09

2 acn Kilde Akustikk AS Bergen - Voss TIL Vestavind Kraft AS 6823 SANDANE Rapport sider Voss Versjon Vår ref / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Samanstilling 3 alt. KOPI TIL Statoil, v/ Peter Marcus Kolderup Greve Statoil, v/ Marianne K. Paulsen Att.: Edgar Kvernevik Tittel Lutelandet Energipark Støyvurdering av ulike alternativer Sammendrag Det er beregnet og vurdert støy etter gjeldende retningslinje fra Miljøverndepartementet, T-1442, fra vindturbiner i Lutelandet Energipark i Fjaler kommune. Denne rapporten er en samlerapport for tre ulike alternativer for vindkraftverket: la) 10 turbiner, hver med installert effekt 6 MW. Ingen boliger eller fritidsboliger er i rød støysone etter T fast bolig og fritidsbolig får støy over anbefalt støygrense, støynivå er Lden = 51 db for begge. 1b) 9 turbiner (lik alternativ 1, men med en turbin utelatt), hver med installert effekt 6 MW. Ingen boliger eller fritidsboliger er i rød støysone. 1 fritidsbolig får støy over anbefalt støygrense, og støynivået der er Lden 51 db. 2)19 turbiner, hver med installert effekt 2 MW. Ingen boliger eller fritidsboliger er i rød støysone, eller får støy over anbefalt støygrense. Denne revisjon 2 av rapporten erstatter revisjon 1 ( ). I revisjon 2 er bygningssituasjonen oppdatert, basert på nylig utarbeidet kartgrunnlag fra Fjaler kommune. Støysonene er uendrede. I et stort influensområde, større enn de viste støysonene for Lden = 40 db, vil folk i perioder kunne høre turbinene tydelig. I størstedelen av driftstiden vil støyen ikke være tydelig eller være overdøvet av vindsus fra lokal vegetasjon eller lyd fra sjøen. ingen enheter ligger i vindskygge, slik denne er definert. Støybelastningen atskiller seg bare 2-3 db ved enkeltbygninger i de tre alternativene, og disse er etter praktisk støyfaglig vurdering helt like. Konsekvensene av støy fra vindkraftverket for boliger og fritidsboliger i omgivelsene vurderes som små. Mulige, avbøtende tiltak er diskutert. Støy ved reell vind er vist og vurdert. Utarbeidet av Inge Hommedal Internkontroll (Faglig gjennorngang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Sigurd Solberg Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttesetter sknftfig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Telefon Telefaks Tvildesvegen 16D 5700 Voss kilde@kilde.no NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING 4 2. STØY- BEGREPER 4 3. STØYKRITERIER 5 4. FORUTSETNINGER OG METODE 5 5. BEREGNET OG VURDERT STØY 9 6. USIKKERHETER I BEREGNINGENE KONFLIKTVURDERING OG AVBØTENDE TILTAK FORHOLD TIL ANDRE KJENTE STØYKILDER 12 REFERANSER 12 VEDLEGG 13 A. Hvordan høres støyen fra vindturbinene ut under ulike forhold? 14 B. Støysonekart for alternativ la 18 C. Støysonekart for alternativ lb 21 D. Støysonekart for alternativ 2 24 E. Utsatte fritids- og faste boliger 27

4 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer 1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å utrede støy fra Lutelandet energipark i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane til omliggende boliger, fritidsboliger og naturområder. Vindparken ble først utredet med 10 vindturbiner' og så med 19 vindturbiner. Foreliggende rapport er en samlerapport for disse to hovedaltemativene, inkludert en støyavbøtt vahant med 9 turbiner. Altemativene er i denne rapporten navngitt slik: a) 10 turbiner, hver med installert effekt 6 MW. 1b) 9 turbiner (lik alt. la, men med en turbin utelatt), hver med inst. effekt 6 MW. 2) 19 turbiner, hver med installert effekt 2 MW. Støyvurderingen baserer seg på kart og driftsopplysninger tilsendt fra oppdragsgiver samt skjønnsmessige anslag over støyfaglige driftsforutsetninger. Det er ikke foretatt befaring. Vedlegg A gir enkle forklaringer på hvordan støy fra vindturbiner vil oppleves under ulike forhold. Vedlegg B-D presenterer støysonekart for de ulike altemativene, samt enkle kartutsnitt for områder med bebyggelse. Disse vedleggene er også lagt ved rapporten som frittstående og høyoppløslige PDF-filer. Detaljer, f.eks. teiggrenser, gnr., bnr. og bygningstype kan best avleses ved å forstørre opp disse PDF-filene på dataskjerm. Vedlegg E presenterer støynivåer ved de enkelte fritids- og faste boligene. Cand.scient. Inge Hommedal har utført støyberegningene. 2. STØY- BEGREPER I rapporten benyttes fem faglige begreper for støy: Referansestøynivå Lmfer støyen fra en vindturbin ved vindhastighet 8 m/s i høyde 10 m over terrenget. Denne referansen ble i sin tid valgt internasjonalt, fordi den innebærer en driftssituasjon der naboene vanligvis hører vindturbinstøyen best. Ved lavere vindhastighet støyer turbinene mindre. Ved høyere vindhastighet blir vanligvis vindturbinstøyen overdøvet av vindsusen fra lokal vegetasjon. Døgnekvivalent støynivå( I-A,ekv,24h er gjennomsnittlig A-veid støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå Ld, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldspehoden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattpehoden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. I den er introdusert gjennom Miljøvemdepartementets planretningslinje T For vindturbiner sier T-1442 at Lder, skal bestemmes fra Lref,og at en skal regne støyen over et år og ta hensyn til at turbinene er i drift ca 7000 timer (80 % av årets timer) hvis ikke noe annet er oppgitt. Om ikke meteorologien tas hensyn til betyr dette at Lden vil ligge ca 5 db høyere enn Lref. Om en tar hensyn til meteorologien på stedet, kan forskjellen mellom og Lref bli mindre, gjerne i størrelsesorden 2-4 db mindre. Side 4 av 28

5 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Lydeffektnivå, Lw, er et mål på totalt avstrålt lyd fra en kilde. Når lydeffektnivået er kjent, kan støyen i en bestemt avstand f.eks. ved en bolig 1000 m fra en vindturbin beregnes. Vindskygge:område der terrenget skjermer for vinden, slik at det blir lite vindsus fra lokal vegetasjon. Støyen fra vindturbinene høres tydeligere når det er lite vindsus fra vegetasjonen. Mottakere som ligger i vindskygge mer enn 30 % av året, har strengere støygrenser. Forholdet er forklart i vedlegg A2. 3. STØYKRITERIER Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støygrensene for vindturbiner etter T-1442 er vist i tabell 1. Hensikten med støysonene er å gi signal til utbyggere om at støy skal være eget plantema ved planlegging av støyømfintlige formål som ligger i sonen. Tabell 1:Grenser for soneinndeling. Sonen er definert for sju ulike typer støy, men her er bare vindturbinstøy vist. Alle tall er frittfeltverdier. Støykilcle Gul støysone Utendørs Utendørs støynivå i støynivå nattperioden kl !, " Vindturbiner Lden = 45 db : T-1442 har også anbefalt støygrense for etablering av ny støykilde eller ny støyømfintlig bebyggelse. Den anbefalte grensen for vindturbinstøy utenfor boliger, institusjoner, fritidsboliger, mv. er identisk med nedre grenseverdi for gul sone, I-den = 45 db. Dersom den støyømfintlige bebyggelsen ligger i vindskygge mindre enn 30 % av et normalår, kan grenseverdien heves til Lden = 50 db, forutsatt at turbinene ikke gir støy med rentonekarakter. Lden er et gjennomsnittlig støynivå og ikke et støynivå som kan oppleves et bestemt øyeblikk. Ved grensen Lden = 45 db vil støyen et øyeblikk typisk være L=40 db. Sammenligning mellom et slikt støynivå som kan oppleves og som er typisk for støygrensen og vanlig forekommende støy ute i naturen, er vist i vedlegg A. 4. FORUTSETNINGER OG METODE Utredningen følger metoden og forutsetningene som er beskrevet i gjeldende regelverk fra statlige miljøvernmyndigheter34. Der slås det bl.a. fast at støyen skal beskrives i mottakerhøyde 4 m over lokalt terreng. Dette svarer omtrent til vindushøyde i 2. etasje i bolighus og gir også et konservativt bilde, dvs. støyutbredelsen blir ikke undervurded (lenger ned mot bakken blir støyen gjerne svakere, pga. økt terrengskjerming). Plassering av vindturbinene er vist i Figur 1 og 2. Side 5 av 28 d@

6 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Bollen Beicia» - ' 1 ) / aenghoset i. 1 : ,_: 2;",, I. :.' -, _ , _-_-: t: : : 1 5 Lititetanclet. 37, _ Tpjvho1men ne Koffund 24 LtifessltEl Luten = _ 10- Aholtnare.Fiefiet _ 34 øyatåna s -7 ' c "- Ki;jkehau ' Sørgam doppen Figur 1. Lutelandet energipark, altemativ1a (10 turbiner å 6 MW). Støyavbøtt alternativ (alternativ 1b) erikkevist. Det er identisk med alternativla, bare med turbin markert med nummer 9 i kartet utelatt. Bekla ratthokriw3e Tjuvholmen, øyatah62 afie, )\ øyatalte1 -, ( o J,-; Søre -----: -----tr ----._,---- <, -- -), )_.:t87 171: ) - 4 '`. 3 Q.4,.:,,, A \ X ". -, ,wakeh-å-t)--fil " 1 1 o _ 1 8 trl' 0 _:),,,,...,-,,...,.. _..,--,.. \ J \in _..,--... II., - - _ h Q :1> eset D.4& rt t,1 ss, - Figur 2. Lutelandet energipark, alternativ 2 (19 turbiner å 2 MW). Side 6 av 28

7 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Minste avstand til bolig er ca 600 m. Grunnlagskart Grunnlagskart, bygningskategorier og turbinplassering er gitt av oppdragsgiver. Supplerende opplysninger om bygningskategorier er gitt av Fjaler kommune. Utstrålt støy Alternativ 1 a og lb Vindturbinene er av typen Enercon E-126 med utstrålt støy LWA=109,5 db (inkludert 1 db ekstra margin anbefalt av produsenten) ved referansevind 8 m/s. Alternativ2 Vindturbinene er av typen Enercon E-82 med utstrålt støy LwA=105 db (inkludert 1 db ekstra margin anbefalt av produsenten) ved referansevind 8 m/s. Vind Støy fra vindturbiner beskrives for medvindfra turbin til mottaker (den værsituasjonen som gir minst dempning av støyen) etter gjeldende nordiske metode for ekstem industristøy5.beskrivelsen tar utgangspunkt i utstrålt støy ved referansevind 8 m/s i høyde 10 m over terreng (Lref, jfr. definisjon under støy-begreper). Støyen er beregnet med verktøyet NoMeS 4.06 i et rutenett med 10 m oppløsning. Støyen er beregnet med forutsetning om akustisk hard mark ved turbinene og akustisk myk mark ved mottakerpunkt. I samsvar med T-1442/TA-2115 beregnes støykoter for Lden = 40 db, 45 db (gul sone), 50 db og 55 db (rød sone). Støyen beregnes i 4 m høyde over terreng. Støyfølsomme bygninger innenfor de angitte kotene identifiseres. Støyen vises fullt bare for medvindsutbredelse TA-2115 anbefaler at støysonekart også lages for reell vind, men det er godtatt at kartene lages med gjeldende nordiske metode for ekstern industristøy som bare regner støy ved utbredelse i svak medvind. TA-2115 omtaler at skyggesonedempning ved motvind kan løpe opp i 5-10 db eller mer, avhengig av avstand og markforhold. Det er foreslått at bidragene til årsmidlet støynivå ved motvind kan beregnes ved å neglisjere bidragene i en sektor på 90 rundt fremherskende vindretning. Kilde Akustikk har gjort overslag med en detaljert ny metode utviklet i EU-programmet Imagine (ingeniørmetoden7) over hva slags korreksjoner for lydutbredelse i motvind som er tilrådelige i dag. Denne metoden og andre metoder som inkluderer virkningen på lydutbredelse fra været er foreløpig bare sammenliknet med godt dokumenterte målinger for kilder med høyder under 20 m og i utbredelsesavstander under 500 m. Det er derfor riktig å være forsiktig med å angi store dempninger. For vindturbiner som står høyt i terrenget finner vi motvindsdempninger som helt sikkert er betydelige (mer enn 10 db) først i avstander over 1000 m. I avstander på over 1000 m fra nærmeste turbin vil derfor støyen kunne variere betydelig i styrke når vindretningen snur fra medvind til motvind. For støybeskrivelsen I-den, som beregnes på årsbasis, vil periodene med tydelig motvind kunne sløyfes i beregningene på avstander over 1000 m. Vind ved Lutelandet viser en fremherskende retning fra sør-sørøstlig kant. Vindfordelingen vil kunne gi et visst omfang av motvindsdempning og lavere årsmidlet støynivå i sørlig retning med en faktor på opp mot 3 db. Dette kunne vært neglisjert og Side 7 av 28 khd@

8 Lutelandet Ener ipark. Stø urderin av ulike alternativer brukt som en ekstra sikkerhet. Etter ønske fra utbygger er det likevel laget supplerende støykoter for reell vind til alle alternativ for vindparken. Supplerende støykoter for reell vind Vindfordeling for Lutelandet er vist i egen rapport8, se fig.3. Med den aktuelle vindfordelingen: 45 % i en 90 sektor fra sørsørøst (1500) og en 60 sektor fra nordnordvest (345 ) vil det bli en reduksjon på 1-2,5 db i I-den, størst i sørsørøst. Støysoner for Lder, = 50 og 55 db ligger i for kort avstand, og blir bare lite påvirket. I praksis vil dette si at sonene ved reell vind blir flyttet opptil 2,5 db nærmere turbinene i avstander over 1000m fra de nærmeste turbinene. Kotene for reell vind er vist på alle støysonekartene i vedlegg B-D med stiplet, sort linje. Figur 3: Vindfordeling på Lutelandet Wind rose at 5002 in the period 06-Aug Nov-2008 Vsensor: 1, Dsensor: > ~ I I C Ingen boliger eller fritidsboliger i vindskygge En regner at alle de berørte boligene og fritidsboligene er eksponert for vind, ingen ligger i lé - skjermet av terrenget. Det er derfor ingen slike bygninger som ligger i vindskygge og som berøres av den strengeste støygrensen på Lden= 45 db. Side 8 av 28

9 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer 5. BEREGNET OG VURDERT STØY Støysonekart med yttergrenser Lden = 40, 45, 50 og 55 db er vist i vedlegg B, C og D med fargete soner for medvindsutbredelse. Fritidsboliger (H) og boliger (B) i støysonene er markerte. Kotene er tegnet med tynn strek, men skal forstås som et felt der støybelastningen er lik, se kapitel 6 Usikkerheter i beregningene. Vær oppmerksom på at sonen Lden= db, som etter T-1442 heter «Gul sone» i denne rapporten er vist i en gul ytre del og en oransje indre del. Alternativ la 23 boliger og 51 fritidsboliger ligger i områder med støy Lden 40 db, jfr. vedlegg E. Éri av boligene (B13) ligger i gul sone rett øst for parken, ca 550 m fra nærmeste vindturbin, med støynivå Lden 51 db. En av fritidsboligene (H39) ligger i gul sone rett nord for parken, ca 715 m fra nærmeste vindturbin, med støynivå Lden '=".-51 db. Begge disse får støy over anbefalt støygrense. Det er også funnet to fritidsboliger (H23 og H24) med Lden = 50 db, disse havner på anbefalt støygrense, men får altså ikke overskridelse. Alternativ 1 b 23 boliger og 49 fritidsboliger ligger i områder med støy Lden 40 db, jfr. vedlegg E. Én av boligene (B13) ligger i gul sone rett øst for parken, ca 910 m fra nærmeste vindturbin, med støynivå Lden 49 db. Lnav fritidsboligene (H39) ligger i gul sone rett nord for parken, ca 715 m fra nærmeste vindturbin, med støynivå Lden -= 51 db. Denne fritidsboligen får støy over anbefalt støygrense. Alternativ 2 23 boliger og 43 fritidsboliger ligger i områder med støy Lden 40 db, jfr. vedlegg E. En av fritidsboligene (B13) ligger i gul sone rett øst for parken, ca 585 m fra nærmeste vindturbin, med støynivå Lden 49 db. En av fritidsboligene (H39) ligger i gul sone rett nord for parken, ca 715 m fra nærmeste vindturbin, med støynivå Lden 48 db. Ingen boliger eller fritidsboliger får støy over anbefalt støygrense. Merknader til støysonekartene Det kan være mindre avvik mellom støynivå vist på støysonekartene i vedlegg B-D og støynivå ved bygningene i vedlegg E. Forskjellene skyldes beregningsrutinene for tegning av kotene, som foretar visse midlinger. Gjeldende støynivå ved bygningene er de som står i vedlegg E. Side 9 av 28 kdld@

10 Lutelandet Ener i ark. Ste urderin av ulike alternativer Tabulerte resultater Enheter som er berørte av anbefalte støygrenser er vist nedenfor i tabell 2: Tabell 2: Enheter som er berørte av anbefalte støygrenser. I alternativ la og lb er det enheter som overskrider anbefalt støynivå (vist uthevet). Støynivåintervall Vindskygge Alternativ la Alternativ 1b Alternativ 2 Lden > 55 db Rød sone 51 < l_den 55 db 46 < Lden 50 db Vindskygge db-grense. I-den = 45 db er på grensa, Lden = 46 db er overskriding L_.c5,_ si a> to w u> a> u) t:» "iz I Cs> -cs ca -0 = :z - I = F = *.r. O & 0 0 Cri ll CCI Lj: CO LI. (Ikke vindskygge (16) (33) (9) (27) (5) (11) 50 db-grense). Lden = 50 db er på grensa, I-den = 51 db er overskriding. Antall berørte enheter ved reell vind Introduksjon av reell vind endrer ikke antall enheter som berøres av anbefalte støygrenser. Derimot blir antallet enheter som har lavere støybelastning redusert ved reell vind, se tabell 3. Tabell3: Antall enheter ved lave støybelastninger vist for medvind og for reell vind Alternativ Støynivå 46 < I den5 50 db Støynivå 41 < Lden 5 45 db la Medvind: 34, reell vind: 25 Medvind: 38, reell vind: 30 1b Medvind:18, reell vind: 5 Medvind: 29, reell vind: 23 2 Medvind: 9, reell vind: 3 Medvind: 30, reell vind: 25 For støynivåintervallet 41 Lden 45 db er antallet enheter moderat påvirket av overgangen fra medvind til reell vind. For støynivåintervallet 46 Lden 50 db er antallet enheter noe mer påvirket av overgangen fra medvind til reell vind. Forskjellene i støynivå er i begge tilfeller så små at de er uten praktisk betydning for vurdering av støyulempene på stedet. Side 10 av 28

11 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer 6. USIKKERHETER I BEREGNINGENE Beregnet støy er basert på forutsetninger om utstrålt støy, dhftsmåte, driftsomfang og menlydutbredelsesforhold Utstrålt støy ved gitt drift er bestemt (av turbinleverandøren) med en viss usikkerhet, her stipulert til a e=2 db. Usikkerheten var større tidligereg, men ny testmetode4 gir resultat med mindre usikkerhet Driftsmåten er i vårt tilfelle definert til en fast tilstand, referansedrift med 8 m/s i 10 m høyde. Driftsomfanget er stipulert til 80 % av året eller timer, med en antatt variasjon i ±10 prosentpoeng eller ca 0,5 db i støyproduksjon fra år til år. Lydutbredelsesforholdene varierer sterkt fra time til time, med opptil 30 db mellom en bestemt vindturbin og et bestemt mottakersted noen kilometer borte. For vår beregning etter T-1442, med medvind i alle retninger, ligger beregnet støy tilsiktet høyt. Men selv ved medvindsforhold kan lydutbredelsen variere tydelig fra time til time (på grunn av fokusering, spredning og varierende atmosfærisk lydabsorbsjon). Medvindsberegning har verdier som antas å ligge høyt i forhold til verdier fra en langvarig måleserie (fortsatt med den definerte driften som utgangspunkt). Omfanget av støyproblemet, regnet som antall boliger og fritidsboliger som ligger innenfor angitte koter, er høyt anslått og altså ikke undervurdert. Støykoter for 40, 45 og 50 db for reell vind er vist med stiplete, sorte linjer. Alle koter, både for medvind og reell vind, er tegnet som tynne streker, men skal forstås som felt med en viss bredde der støybelastningen er lik. Dette får selvsagt betydning for antallet boliger og fritidsboliger innenfor støysonene, uten at det er forsøkt tallfestet i dette arbeidet. Tabell4: Kotene skal forstå som felt med slik bredde og enhetlig støybelastning. Støykote Bredde av felt med lik enhetli stø belastnin m Medvind Reell vind 7. KONFLIKTVURDERING OG AVBØTENDE TILTAK Støybelastningen atskiller seg likevel bare 2-3 db ved enkeltbygninger i de tre alternativene og alternativene er etter praktisk støyfaglig vurdering helt like. Støykonsekvensene for omgivelsene av vindkraftverket vurderes generelt som små, men en fritidsbolig og en fast bolig får støy over den anbefalte støygrensen i alternativ la. For alternativ 1b får en fritidsbolig støy over den anbefalte støygrensen. Et mulig, praktisk tiltak for å fjerne den formelle konflikten med grense-overskridelse er å innløse fritidsboligen. Redusert støyutstråling gjennom kjøring av enkeltturbiner i Side 11 av 28 knd@

12 Lutelandet Ener ipark. Stø urderin av ulike alternativer støyreduserende modus kan eventuelt også fjerne den formelle konflikten. I alternativ la må da de 4 nordligste turbinene gå i slik støyredusert modus, og av disse må den vestlige ha stor reduksjon. I alternativ 1b må de 3 nordligste turbinene gå i støyredusert modus. For å kunne dokumentere støyen fra slik redusert drift, trengs oppgaver over hvilke støyreduksjoner som faktisk er mulig fra enkeltturbiner. I et stort influensområde, større enn det viste området for Ld = 40 db, vil folk i perioder kunne høre turbinene tydelig. I størstedelen av driftstiden vil støyen ikke være tydelig eller være overdøvet av vindsus fra lokal vegetasjon eller lyd fra sjøen. Vindparken er planlagt med flest mulig turbiner langt vest, i god avstand fra bebyggelse. Disse vestlige turbinene bidrar lite eller intet til samlet vindturbinstøy ved bebyggelsen. 8. FORHOLD TIL ANDRE KJENTE STØYKILDER Anleggsstøyved bygging av veger i vindparken kan være godt hørbar, men antas ikke å representere noe formelt problem av betydning, jfr. anbefalte grenser i T Dersom en bare unngår å drive støyende anleggsarbeid (boring/pigging/buksering av stein) i nattperioden (23-07), vil de store avstandene begrense støyen godt nok. Massetaksør på Lutelandet er støyutredet i to altemativ1. Gul støysone etter T-1442 for massetaket overlapper med slik sone for vindparken som er vist her. Det er ingen boliger eller fritidsboliger i overlappende område. Det er heller ingen boliger eller fritidsboliger som ligger slik at samlet støybelastning fra de to støytypene kan overskride noen av de anbefalte grensene i T Støy fra massetaket er derfor vurdert å ikke ha betydning for støyulemper i området. REFERANSER Lutelandet energipark. Støyvurdering. Kilde Akustikk, rapport , Hvordan blir støyen fra vindkraftverket? En enkel framstilling. (Laget for NVE). Kilde Akustikk, rapport 3562, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Veileder til Miljøverndep. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. SFT, TA-2115/2005. Environmental noise frorn industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, NoMeS 4.0 underversjon datert ' Imagine. Improved Methods for the Asessment of the Generic Impact of Noise in the Environment. Reference results for validating the engineering model. WP7: Industrial Noise. IMA7TR EDF Climatic conditions at Lutelandet. Kjeller vindteknikk, Støy fra vindkraft. Rapport 1700/2000, SFT, Massetak Lutelandet, Fjaler kommune. Støyvurdering. Kilde Akustikk, rapport , Side 12 av 28 ej,1(q

13 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer A. Hvordan høres støyen fra vindturbinene ut under ulike forhold? Teksten er tatt fra rapport laget for NVE'. Støy fra vindturbiner Støyen fra moderne vindturbiner er i all hovedsak såkalt aerodynamisk lyd, og kommer fra spissen og bakre kant av vingene. Når vingene går rundt, "skjærer" de gjennom lufta og lager luftvirvler, som gir lyd i hele det hørbare toneområdet, fra dyp bass og opp til høy diskant. Selve aggregatet, med tannhjul, generator, styreanlegg, mv. lager mekanisk støy. På moderne turbiner er denne støyen vanligvis lite hørbar. Gjentatte svisj eller jevn lyd Svisj, svisj, svisj, svisj. En gjentatt lyd, jevn som en klokke, med gjentakelse hvert 1-1,5 sekund. Du kan høre én turbin tydeligere enn andre, eller du kan høre mange samtidig, som et nesten jevnt sus. Den mekaniske støyen er som regel bare merkbar i noen hundre meters avstand fra turbinen, og kan høres som svak uling. For noen tiår siden kunne vindturbiner gi en tydelig layfrekvent lyd (basstone). Nå er turbinene konstruert annerledes, og gir ikke slik lavfrekvent lyd. Varierende styrke Støy fra vindturbiner kan variere mye i styrke fra time til time og fra dag til dag. Ved lite vind stopper turbinene og støyen helt. Om turbinene står i stor avstand fra den som opplever lyden, kan skifte fra medvind til motvind gi stor reduksjon i lydens styrke. Vindturbinstøy og vindsus Vindturbinstøy Vindsus dl I I ir:'*1111 " I I II Vinden som får vindturbiner til å snurre og lage støy lager også støy andre steder. Det blir mye vindsus i trær og litt vindsus i bygninger og ledninger. Denne vindsusen høres likt ut som vindturbinstøy, og vil ofte gjøre det vanskelig å høre vindturbinstøyen tydelig. Vanligvis er vindturbinstøy bare et problem når det blåser mye der turbinene står og samtidig blåser lite der mottakeren er. Sjø som bryter og bølgeslag mot kysten kan også gjøre at vindmøllestøyen overdøves, slik at man bare hører sjøen / havet. Side 14 av 28

14 Lutelandet Ener i ark Stø urderin av ulike alternativer Når kommer jeg til å høre støyen fra vindturbinene? Tre forhold avgjør: a. Hvor mye lyd lager turbinen? b. Hvor godt bærer lyden? c. Kan lokal støy overdøvevindturbinstøyen? Dårlig (bøyes opp) Vindturbinstøy Lyden bærer Godt (bøyes ned) Vindsus Turbinen lager lyd De fleste vindturbiner lager mer lyd jo mer det blåser. Noen lager mest støy ved moderat vind og støyer litt mindre når det blåser mye. Variasjonene er likevel ikke veldig store turbinen lager støy når den går og lager ikke støy når den står. Lyden bærer godt eller dårlig De fleste vindturbiner er svært høye (tåmhøyde m), I kort avstand fra slike turbiner er det lite som hindrer lyden i å utbre seg. Når avstanden til turbinene er mer enn 1-2 kilometer, kan det være større variasjon. I motvind kan støyen bli bøyet oppover og nesten bli borte. I spesielle medvindssituasjoner til havs kan lyden bære langt. Lokal vindsus kan overdøve Hvor qodt du hører vindturbiner er avhengig av hvor mye annen støy det er der du oppholder deg. Er det mye vind også hos deg (ikke bare ved turbinen), kan støyen fra vinden lokalt overdøve støyen fra turbinen. Er det mye vegetasjon (trær med bladverk eller nåler), kan den lokale vindstøyen bli ganske kraftig. Denne støyen er også ganske lik vindturbinstøyen slik at det er ganske vanskelig å høre hva som er hva. Annen støy, for eksempel jevn vegtrafikkstøy eller lyd fra bølger mot strand, kan også overdøve vindturbinstøyen. Dersom terrenget er slik at turbinene står høyt - og i vinden, mens du bor i lé for vinden, kan du høre vindturbinstøyen tydeligere enn ellers. Under helt spesielle forhold kan det være mulig å høre (veldig svakt) vindturbiner som står lenger bort enn 10 km. Omvendt er det sjelden å høre tydelig lyd fra vindturbiner som står til havs mer enn ca 2 km ute. I slike situasjoner vil bølger mot stranden og vind i fra vegetasjon som oftest overdøve vindturbinstøyen..apport Side 15 av 28

15 Lutelandet Ener ipark Stø urderin av ulike alternativer Illustrasjon: hørbarhet av støyen Figuren nedenfor er et såkalt lydbilde, som viser lyd over noen minutter fra 1) vindkraftverk er stykke borte og 2) vindsus fra vegetasjon nær mottaker. Turbinene står høyt i terrenget, og det er ingen ljell som hindrer utbredelsen av støy fra turbinene. Avstanden til nærmeste turbin er så kort at det ikke spiller noen rolle om lyden går i med- eller motvind. Til venstre ligger mottakeren i åpent lende for vinden. Vindsus i træme er like kraftig som støyen fra turbinene. Støyen fra turbinene kan ikke skilles fra vindsusen. Til høyre ligger mottakeren skjerrnet for vinden, men ikke fra turbinstøyen fordi turbinene er så høye. Vindsusen i træme er mye svakere enn i åpent lende. Støyen fra turbinene kan høres godt. Støy i øyeblikket (dba) Støy fra vindkraftverk Vindsus fra trær i uskjermet vind Vindsus fra trær som er skjermet for vinden Mye vind. Mye vindsus Lite vind. Lite vindsus 41111/; I landskap uten trærvil vindsusen bli svakere. Det vil kunne være vindsus i bygninger, luftledninger, mv., men dette gir svakere lyd enn vindsus i trær. I slike tilfelle kan situasjonen ligne litt på situasjonen med mottakeren vindskjermet og vindturbinene blir lettere hørbare. Fordi mottakere som ligger vindskjermet har mindre vindsus og dermed hører vindturbinene bedre er støygrensen for vindturbiner strengere i denne situasjonen (-den=45 db). Mottakere som ligger åpent til hører ikke vindturbinene så lett og har mindre streng grense (Ldeo=50 db). Side 16 av 28

16 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Vil jeg bli plaget av støyen? Å kunne høre støyen er ån ting, å bli plaget er noe annet. Å være plaget av støy vil si å få en opplevelse av å ikke ha det bra, å kjenne seg irritert av lyden, å kjenne seg forulempet, å kjenne seg presset. Det er gjort store undersøkelser i Sverige av hvordan folk som bor innenfor 1 km fra vindturbiner er plaget av vindturbinstøyen. Det er stor forskjell i reaksjonen fra person til person. Mange forhold avgjør om du opplever å være plaget, blant annet: Hvor kraftig støyen er Om du ser vindturbinene eller ikke Om du er støyfølsom eller ikke Hva slags holdning du har til vindkraftverket Dersom du ikke kan se vindturbinene,eller bor lenger fra vindturbinene enn 1 km er det liten sannsynlighet for at du vil oppleve å være plaget (selv om du kan høre støyen / legger merke til den). De som ligger utenfor gul sone vil kunne høre turbinene i noen situasjoner, men har liten risiko for å bli plaget. Side 17 av 28

17 Lutelandet Ener ipark. Stø urderin av ulike alternativer B. Støysonekart for alternativ la Støysonekart for Lutelandet energipark Alternativ la Støyutsatte fritids- og faste boliger Forklaring /11 Ixta. 1==~1 der-45 LI9 de,=5l C9 c9 Side 18 av 28

18 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Utsnitt: Lammetun Side 19 av 28

19 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Utsnitt: Luten/Korssundet Side 20 av 28

20 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer C. Støysonekart for atternativ 1 b Støysonekart for Lutelandet energipark Alternativ lb Støyutsatte fritids- og faste boliger idgde Ala Vons r P `.* - - ' _ «.. Langt.r.dia C Side 21 av 28

21 Lutelandet Ener ipark. Stø urderin av ulike alternativer Utsnitt: Lammetun Side 22 av 28

22 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Utsnitt: Luten/Korssundet ra Side 23 av 28

23 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer D. Støysonekart for altemativ 2 Støysonekart for Lutelandet energipark Alternativ 2 Støyutsatte fritids- og faste boliger Itl, ; ", =... ; thl.tat side 24 av 28

24 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer Utsnitt: Lammetun I,ammetu 0 Side 25 av 28

25 Lutelandet Ener ipark Stø urderin av ulike alternativer Utsnitt: Luten/Korssundet Side 26 av 28

26 Lutelandet Ener i ark. Stø urderin av ulike alternativer E. Utsatte fritids- og faste boliger Side 27 av 28

27 Rappod Side 28 av 28