NR NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 2-2009. NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst. Oslo universitetssykehus, Ullevål"

Transkript

1 NR TIPS Sør-Øst NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser Oslo universitetssykehus, Ullevål

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider: Ansvarlig redaktør/ konstituert leder for TIPS Sør-Øst: Jan Ivar Røssberg Redaktør: Kristine Gjermundsen Grafisk utforming: Kristin Fure, Fem design Bidragsytere i dette nummeret: Hilde Kristin Aam TIPS Sør-Øst konsulent ved Sykehuset Innlandet Sofie Ragnhild Aminoff Psykolog/ Stipendiat, medisinsk fakultet, UiO Marit Grande Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Inger Stølan Hymer - TIPS Sør-Øst konsulent ved Sykehuset Østfold Lene Hunnicke Jensen TIPS Sør-Øst konsulent, Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum Kjersti Karlsen Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Jan Ivar Røssberg Kst. leder, TIPS Sør-Øst Nasrettin Sønmez Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Marte Tandberg Stipendiat, Seksjon for psykoseforskning, OUS Torill Ueland Prosjektleder, Seksjon for psykoseforskning, OUS Tor Gunnar Værnes Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er et regionalt kompetansesenter i Helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør- Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Hjemmeside:

3 INNHOLD 04 Leder NYTT FRA KOMPETANSESENTERET 06 Nytt tidsskrift, ny VUP brosjyre og ny TIPS Sør-Øst konsulent! FRA FORSKNINGEN 08 TOP-TIPS symposium i Berlin høsten Affektive aspekter ved tidlige faser av bipolar lidelse 14 Kognitiv trening for personer med førstegangspsykose KOGNITIV TERAPI 18 Inspirert på Inspirasjonskonferanse NYTT FRA REGIONEN 20 Tidlig intervensjon ved Sykehuset Innlandet HF 26 TIPS Østfold - Organisering av tidlig oppdagelse og behandling av psykose 30 Ambisjon: Livsfase spesifikk behandling 34 TIPS-nettverk i BUP PSYKOSER I BARNE- OG UNGDOMSFELTET 38 Kunnskaper om alvorlig psykisk lidelse hos barn og ungdom hvor står vi i dag? 42 Noen betraktninger rundt Varighet av Ubehandlet Psykose i BUP 46 Kvalitetssikring av diagnostisering i BUP DEBATT 48 Schizofrenibegrepet i søkelyset modent for utskifting? TIPS ARBEIDSKONFERANSE Den 5. nasjonale TIPS-arbeidskonferanse i Bodø 10. og 11. september Tidlig intervensjon ved bipolar lidelse HVA SKJER 60 Kurs 62 Seminarer 62 Workshops 63 Konferanser

4 LEDER Kjære leser! Det tidsskriftet du nå holder i hånden er faktisk det første tidsskriftet om tidlig intervensjon ved psykoser i Norge. Målet med tidsskriftet er å spre kunnskap innen dette viktige feltet samt å informere om hva som skjer på tidlig intervensjonsfeltet i Norge. Dette både hva angår viktige kurs, seminarer, kongresser, og forskning. Ansatte ved TIPS Sør-Øst er for tiden svært engasjerte i alle disse aktivitetene. Vi arrangerer to omfattende kurs i henholdsvis familiearbeid ved psykoser, med særlig vekt på tidlig psykosefase, og kurs i kognitiv atferdsterapi hos pasienter med en førstegangspsykose. Begge kursene er veldig populære for behandlingspersonale i Helse Sør-Øst og kursene blir evaluert svært positivt. Vi arrangerer også flere kortvarige kurs i blant annet bruken av PANSS, SCID og Kiddie SADS. I høst har vi også arrangert workshops hvor viktige og vanskelige emner diskuteres. Dette har blant annet vært bruk av antipsykotika hos barn og ungdom og for pasienter som er i en risikofase for å utvikle en psykose. I tillegg inviterer vi fagfolk med spesialkunnskaper fra utlandet. Til våren kommer blant annet Irene Oesterich for å holde en workshop om kognitiv miljøterapi. Professor Tony Morrison vil også holde en workshop til våren for de som har gjennomført TIPS Sør-Øst kursene i kognitiv atferdsterapi. Samtidig med dette bygger vi sten på sten et ganske omfattende nettverk innen tidlig intervensjonsfeltet i Helse Sør-Øst. Det er lenge siden nettverksdatabasen vår passerte 1000 registrerte fagpersoner. Vi har imidlertid svært ulik kontakt med de ulike helseforetakene. Best kontakt har vi med de foretakene hvor vi har fått ansatt TIPS konsulenter. Dette er derfor noe vi kommer til å prioritere i arbeidet framover. TIPS konsulentene vi har ansatt gjør en formidabel innsats i sine helseforetak. De bygger nettverk, lager behandlingslinjer, arrangerer kurs og holder fagmiljøet oppdatert om nyvinninger i feltet. Det å ha TIPS konsulenter ute ved helseforetakene har hittil vært en udiskutabel suksesshistorie Kompetansesenteret er også aktivt med i mange store, allerede etablerte, forskningsprosjekter. Gjennom et nært samarbeid med forskningsmiljøet TOP ved Oslo universitetssykehus/ UiO og spesielt seksjonsoverlege Ingrid Melle, har vi også store planer for videre forskning. I høst fikk vi penger fra Helse og Rehab til et kognitiv terapi prosjekt som vil undersøke om det er mulig å bedre de depressive symptomene og selvfølelsen hos pasienter med en førstegangspsykose. Prosjektet har vært planlagt i lengre tid og syv terapeuter har brukt fritid og mye energi for å lære denne metoden. Sannsynligvis vil resultatene vise at kognitiv atferdsterapi kan være nyttig for pasienter med en førstegangspyskose. Kompetansesenteret er også med i planleggingen av et stort prodromalprosjekt (POP-studien) som utgår fra forskningsmiljøet ved Stavanger universitetssykehus. Hensikten med studien er å vise betydningen av primærforebyggende strategier ved psykose (schizofreni) ved å oppdage og behandle personer som fyller kriterier 4 NYHETSTIPS NR

5 for prodromal tilstanden ved psykose. Dette blir en stor studie som vil inkludere hele Helse Vest, Sørlandet Sykehus HF, Sykehuset Østfold HF og opptaksområdet til Akershus Universitetssykehus HF. Dette er et ambisiøst prosjekt men vil i alle fall sette fokus på tidlig intervensjon og er et prosjekt absolutt i forskningsfronten. Prosjektet kommer dere garantert til å høre mer om. Når det gjelder omorganiseringen ved Oslo universitetssykehus HF er det fortsatt relativt turbulente tider. Kompetansesenteret vil imidlertid fortsatt være organisert under Avdeling FoU ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet. Denne plasseringen er vi ansatte er svært fornøyde med og håper den vil vedvare. På tross av turbulente omorganiseringstider er det stor aktivitet ved kompetansesenteret. Vårt mål er stadig å bli bedre. Er det ting du som leser tenker vi bør fokusere på, så er det bare å ta kontakt. Vi i TIPS Sør-Øst ønsker dere med dette en riktig god jul og et godt nytt år! Jan Ivar Røssberg Kst. leder NYHETSTIPS NR

6 NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Nytt tidsskrift, ny VUP brosjyre og ny TIPS Sør-Øst konsulent! Av Kristine Gjermundsen Som beskrevet i dette nummerets leder er vi veldig stolte av å kunne presentere denne utgaven av NyhetsTIPS som et vaskeekte tidsskrift, og det første i sitt slag i Norge. Som godkjent periodika håper vi det vil være enda større interesse både blant lesere og bidragsytere på veien videre. Vi ønsker artikler, kommentarer og debattinnlegg velkommen. Vi håper og tror at vi kan være en viktig stemme og bidragsyter i tidlig intervensjonsfeltet, og at flere har lyst til å være med oss å bidra. TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Send gjerne inn bidrag til oss: Vi må ha bidrag inn til neste nummer innen 1. juni Medarbeidere ved TIPS Sør-Øst har også laget en ny brosjyre som er en veileder for VUP registrering. Brosjyren kan enten lastes ned fra våre nettsider eller bestilles ved å sende en e-post til oss. Så langt det er mulig vil vi distribuere brosjyren gratis til dem som ønsker det. 6 NYHETSTIPS NR

7 Og endelig er vi veldig glade for å kunne presentere vår nye TIPS Sør-Øst konsulent ved Sykehuset Innlandet HF: Hilde Kristin Aam. Hilde Kristin Aam er spesialergoterapeut og har jobbet ved Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering, Seksjon for tidlig intervensjon, Sanderud Sykehus i flere år. Hun har skrevet en artikkel i dette nummeret der hun presenterer arbeidet som nå gjøres med tidlig intervensjon ved psykose i sitt helseforetak. Ny TIPS Sør-Øst konsulent ved Sykehuset Innlendet HF, Hilde Kristin Aam. NYHETSTIPS NR

8 FRA FORSKNINGEN TOP-TIPS symposium i Berlin høsten 2009 Tap av motivasjon og stemningssymptomer hos pasienter med en førstegangspsykose. Av Jan Ivar Røssberg Den 2. europeiske schizofrenikongressen ble arrangert i Berlin september. Et eget symposium ble arrangert fra TOP miljøet. Fire stipendiater la fram noen av hovedfunnene fra sine prosjekter. Overlege og PhD stipendiat Ann Færden, som nå har levert inn sin dr.avhandling, la fram spennende funn angående tap av motivasjon hos pasienter med en førstegangspsykose. Ann Færden har vist i sitt dr. gradarbeid at apati kan måles reliabelt hos pasienter med en førstegangspsykose ved hjelp av Apathy Evaluation Scale (AES). I Berlin foreleste hun om hvorfor apati er et viktig negativt symptom og hvordan dette er relatert til dårligere funksjon for pasienter med en førstegangspsykose. Dette har helt klart direkte implikasjoner for det kliniske arbeidet samt for tidlig intervensjonsprogrammer. Videre vil det kunne kaste nytt lys på hvordan vi som behandlere forstår de underliggende mekanismene bak negative symptomer. Lege og PhD stipendiat Kristin Lie Romm presenterte resultater fra en artikkel hun nettopp har fått akseptert om depressive symptomer hos pasienter med en førstegangspsykose. Depresjon hos pasienter med en førstegangspsykose kan føre til større risiko for tilbakefall, dårligere sosial funksjon og økt suicidalitet. Prevalensen av depresjon i tidligere studier har imidlertid variert mye (17%- 83%). Kristin Lie Romm fant i sin studie at ca. halvparten av pasienter med en førstegangspsykose hadde opplevd en alvorlig depresjon. Hele 22% hadde hatt gjentatte depressive episoder, mens 30% opplevde sin første depresjon under eller like etter sin første psykotiske episode. Hun fant videre at det var kjønnsforskjeller når det gjelder depresjon hos pasienter med en førstegangspsykose. Kvinner hadde hatt flere depressive episoder og det var ulike faktorer som predikerte depresjonens alvorlighetsgrad. Hos menn var det alkoholbruk mens hos kvinner var det excitative symptomer. Lege og PhD stipendiat Julie H. Evensen har gjennomført 10 års oppfølgingen av pasienter i TIPS-prosjektet. Hun la fram spennende funn fra 5 års oppfølgingen i TIPS prosjektet. Hun har sett på de ulike positive symptomprofilene i et 5 års longitudinelt perspektiv. Den ene gruppen har kun opplevd hallusinasjoner uten noensinne i oppfølgingsperioden å ha opplevd vrangforestillinger. Den andre gruppen har kun opplevd vrangforestillinger uten noensinne å ha opplevd hallusinasjoner. Gruppen med pasienter som bare hadde opplevd hallusinasjoner (N=16) var liten i motsetning til gruppen med bare vrangforestillinger(n=106). Ved 8 NYHETSTIPS NR

9 å sammenligne disse gruppene fant hun at de var ulike med tanke på premorbid fungering. De med kun vrangforestillinger fungerte bedre enn de med bare hallusinasjoner. Gruppen med hallusinasjoner hadde lengre varighet av ubehandlet psykose samt høyere grad av innsikt. Gruppen med hallusinasjoner hadde også mer suicidale tanker før de kom i behandling og etter fem år hadde flere pasienter i denne gruppen gjort suicid. Aminoff viste at det ikke var noen forskjell i bearbeiding av emosjoner når det gjelder pasienter med bipolar lidelse og kontrollgruppen. Hos pasienter med en schizofren lidelse fant hun imidlertid at disse rapporterte mindre ubehag ved framvisning av bilder som vanligvis vekker mange negative reaksjoner hos de som ser dem. Sofie Aminoff har skrevet mer om denne studien i dette nummeret av NyhetsTIPS. Psykolog og PhD stipendiat Sofie Aminoff snakket om hvordan emosjonsbearbeiding er hos henholdsvis pasienter med schizofreni, bipolar lidelse og hos friske kontroller. Bildetekst: Hele TOP gjengen samlet etter symposiet. Ann Færden, Julie H. Evensen, Jan Ivar Røssberg, Sofie Aminoff, Ingrid Melle og Kristin L. Romm NYHETSTIPS NR

10 FRA FORSKNINGEN Affektive aspekter ved tidlige faser av bipolar lidelse Av Sofie Ragnhild Aminoff Dette prosjektet er et av tre doktorgradsprosjekt som utgjør Tidlig bipolar lidelse -studien som pågår i regi av TOP prosjektet (Tematisk område psykoser) ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Studien går ut på å undersøke hvordan bipolar lidelse utvikler seg med hensyn til affektive aspekter, nevrokognisjon (Tone Hellvin) og bruk av rusmidler (Trine Vik Lagerberg). Det er få studier som beskriver tidlige faser av lidelsen og man vet relativt lite om hvordan lidelsen utvikler seg sammenlignet med for eksempel schizofreni. Bipolar lidelse er en alvorlig og kronisk lidelse som kjennetegnes av forstyrrelser i stemningsleiet bestående av som regel både depressiv og manisk eller hypoman karakter. Lidelsen rammer omtrent 1-2% av befolkningen og har negativ innvirkning på personens sosiale, familie- og arbeidssituasjon. Det meste av forskningen på bipolar lidelse i dag fokuserer på individer som har vært syke lenge. Derfor vet man lite om hvordan lidelsen utvikler seg. Man regner med at det tar i gjennomsnitt 10 år fra første stemningsepisode til riktig diagnose blir stilt ved bipolar lidelse, og muligvis enda lengre ved tidlig debut (før 18 års alder). Det er problematisk da risikoen for selvmord ved bipolar lidelse er størst de første årene etter debut, og ved en alder under 35 år. Dessuten tyder forskning på at feildiagnostisering kan lede til et mønster med økt frekvens av episoder, mer restsymptomer og mer sosial svekkelse, særlig ved feildiagnostisert unipolar depresjon. Derfor er et fokus på å undersøke tidlige faser av bipolar lidelse viktig. Et slikt fokus kan dessuten gi mulighet for å undersøke mekanismer uten de forstyrrelser som langtidsforløp kan gi. Mange symptomer ved bipolar lidelse tyder på forstyrrelse i det nevrale systemet som identifiserer og regulerer affektive tilstander. Det er uklart om denne forstyrrelse utgjør en sårbarhetsfaktor, eller et trekk som foregår i den første stemningsepisoden eller er tilstandsavhengig og assosiert med utviklingen av stemningslidelsen. Nyere 10 NYHETSTIPS NR

11 studier som har undersøkt affektive dimensjoner hos individer med bipolar lidelse utenom stemningsepisodene (i såkalt euthym fase) har funnet at de opplever mer intense følelser enn friske kontroller. Dessuten ser høyere nivåer av affektiv labilitet ut til å være forbundet med en tidligere start på lidelsen. Dette tyder på at bipolar lidelse kan være preget av emosjonell overaktivitet også mellom episodene. Forskning tyder på at noen har hatt problemer med affektregulering langt før første episode fant sted og at disse problemene er så pass fremtredende at de kan regnes som et prodrom (varselstegn) for lidelsen. er pasienten heller ikke alltid bevisst på at økt sosialitet og minsket søvnbehov er den al ev? patologisk prosess. Noen vil fristes til å søke enda mer sosial stimulering, noe som forstyrrer søvn og rutine i enda større grad. En annen utfordring i identifiseringen av bipolare prodrom er konflikten mellom symptomenes spesifisitet og sensitivitet. Mange unge opplever lavgradige humørssvingninger, men bipolar lidelse vil kun utvikles hos noen få prosent av disse. Dessuten kan tidlig bipolar lidelse være vanskelig å skille fra tidlige faser av schizofreni, ADHD, emosjonell ustabil Forskning tyder på at noen har hatt problemer med affektregulering langt før første episode fant sted og at disse problemene er så pass fremtredende at de kan regnes som et prodrom (varselstegn) for lidelsen. Det er imidlertid mange utfordringer ved å identifisere tidlige tegn på mani. Prodromale symptomer kan være idiosynkratiske og er sannsynligvis resultatet av en kompleks blandning av biologiske, psykologiske og historiske aspekter. Prodromale symptomer kan derfor skille seg fra den etterkommende episoden eller ligne den, men på et mildere nivå. Mens depressive følelser som regel ikke er velkomne, vil de fleste oppleve den økte selvfølelse og energi som hører hypomanien til som noe positivt, og ikke se det som et tegn på sykdom. Under tidlige faser av mani personlighetsforstyrrelse eller unipolar depresjon. Nyere studier har vist at omtrent halvparten debuterer med en depresjon. Bipolar lidelse er forbundet med nevropsykologisk svikt som er mildere men kvalitativt lik den ved schizofreni. Mye tyder på at et mer alvorig forløp og økt antall episoder leder til mer nevropsykologisk svikt, men at nevropsykologisk svikt er til stede allerede i tidlige faser av lidelsen. NYHETSTIPS NR

12 I den første delen av dette prosjektet har vi undersøkt affektive responser på forskjellige bilder hos pasienter med bipolar lidelse, schizofreni og hos friske kontrollpersoner. På dette stadiet av emosjonsbearbeiding skilte ikke pasienter med bipolar lidelse seg fra friske kontrollpersoner. Pasienter med schizofreni rapporterte imidlertid mindre ubehag ved utrivelige bilder en de andre gruppene, noe som særlig gjaldt kvinner med schizofreni. Videre skal vi undersøke hvorvidt en gruppe pasienter som er inkludert i studien i forbindelse med sin første maniske episode (ca 70 stykker) viser tegn til affektiv labilitet i euthym fase på samme måte som en kronisk gruppe. Dette for å undersøke om en forstyrret affektregulering kan være ett grunnleggende trekk ved bipolar lidelse eller om det en noe som utvikler seg som en konsekvens av et sykdomsforløp. Videre vil vi beskrive utviklingen av symptomer fram til første verifiserte maniske episode. Mønster av prodromer og pasientkarakteristika som tidlig eller sen debut og polaritet på første episode, vil bli presentert. Pasientene vil bli intervjuet med et semistrukturert intervju for å i best mulig grad fange opp mulige prodromer. Intervjuet er enda ikke brukt i et førstegangsmateriale. Den siste delen av studiet vil undersøke hvorvidt forskjellige kliniske undergrupper skiller seg fra hverandre med tanke på kognitiv profil. Det vil si om for eksempel en mer langtrukket utvikling (det vil si en lang prodromal fase eller depresjon som første episode) innebærer større kognitive problemer enn hos dem med kortere varighet. Dette vil gjøres i samarbeid med Tone Hellvin. Spørsmål vedrørende studien kan rettes til 12 NYHETSTIPS NR

13 NYHETSTIPS NR

14 FRA FORSKNINGEN Kognitiv trening for personer med førstegangspsykose Av Marte Tandberg og Torill Ueland I høst startet forskningsprosjektet Kognitiv trening for personer med førstegangspsykose ved Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus. Prosjektet er tilknyttet Tematisk Område Psykoser (TOP) ved Universitetet i Oslo. Prosjektleder er Torill Ueland og gruppen for øvrig består av stipendiat Marte Tandberg, prosjektkonsulent Beathe Haatveit og prosjektmedarbeider Per Ivar Haraldseth. Forskningsprosjektet har som mål å undersøke effekten av et kognitivt treningsprogram integrert med rehabilitering for personer med førstegangspsykose. Schizofreni og kognitiv funksjon Schizofreni er en av de mest alvorlige psykiske lidelser og mange av de som rammes av sykdommen har vanskeligheter med å fungere godt både sosialt og kognitivt. I tillegg til dette påvirker også sykdommen personens dagliglivsfunksjon. Det å ha en schizofrenidiagnose er forbundet med betydelig belastning både for personene som rammes, deres familie og samfunnet for øvrig. Tidligere antok man at årsaken til at mennesker med schizofreni har problemer i dagliglivet er at de har vrangforestillinger og er plaget av hallusinasjoner. I dag vet vi at bildet er mye mer komplisert, og at det også er andre faktorer som spiller inn. En sentral faktor i denne sammenheng er kognitiv funksjon. Omfattende forskning har vist at kognitiv svikt er et fremtredende trekk hos personer med schizofreni, og mange pasienter har kognitive vansker allerede ved første kontakt med behandlingsapparatet (Ueland, Oie, Landro, & Rund, 2004). De vanligste kognitive problemene er vansker med hukommelse, læring, konsentrasjon, tempo og tenkning. Disse vanskene vil kunne påvirke individets evne til å lære seg nye ferdigheter, fungere sosialt, leve et uavhengig liv og fungere i jobb eller på skole. Mer spesifikt vil det kunne vise seg som vansker med konsentrasjon, arbeid under tidspress og det å håndtere flere arbeidsoppgaver på en gang. Som følge av dette vil mange med en psykoselidelse ha problemer med å finne seg til rette i et arbeidsmarked eller utdanningssystem med høyt press og store krav til fleksibilitet. Mange faller dermed ut av arbeidslivet og kan oppleve å bli isolert, noe som igjen kan medføre en belastning på både selvfølelse og økonomi (Melle, Friis, Hauff, & Vaglum, 2000). Mange vil også ha vansker med å forholde seg til komplekse rehabiliteringssituasjoner med flere involverte parter. Dette kan medføre at personen ikke er i stand til å nyttiggjøre seg et rehabiliteringsopplegg eller følge opp behandlingen som tilbys dem. 14 NYHETSTIPS NR

15 Schizofreni og kognitiv trening Økt fokus på kognitive vansker ved schizofreni og de funksjonsmessige konsekvensene dette kan ha har medført økt interesse for kognitiv rehabilitering som en mulig behandlingsform. Med kognitiv rehabilitering menes ikke én bestemt fremgangsmåte eller teknikk, men en prosess bestående av mange elementer. Dette kan omfatte det å gi råd om tilrettelegging av arbeid eller utdanning, lære kompenserende strategier, ta i bruk hjelpemidler og kognitiv trening. Den internasjonale forskningen på kognitiv rehabilitering ved schizofreni har i hovedsak fokusert på kognitiv trening. Kognitiv trening vil si at en forsøker å fremme bedring på fokuserte kognitive områder gjennom direkte trening av basale funksjoner (repetisjon og øvelse), samt strategilæring. For å oppnå effekt må den kognitive treningen ha en viss intensitet, hyppighet og varighet, helst over noen måneder. Det finnes ulike typer treningsprogrammer, men det vanligste i dag er å benytte databaserte programmer. Fordelen med denne typen programmer er at de kan tilpasses den enkelte deltakers funksjonsnivå. Treningen kan også foregå i grupper, noe som kan gi en tilleggsgevinst i form av mulighet til sosial interaksjon mellom deltakerne. Flere studier har vist at det er mulig å oppnå bedre kognitiv funksjon gjennom strukturert kognitiv trening. Den aller beste effekten oppnås når treningen gjennomføres innenfor rammene av en større rehabiliteringskontekst. Forskning har vist at studier som kombinerte kognitiv trening med etablerte rehabiliteringstiltak, for eksempel arbeidsrehabilitering eller sosial ferdighetstrening, viste bedre effekt enn de studiene som gjennomførte kognitiv trening alene. Årsaken er trolig at det øker pasientmotivasjonen og styrker overføringen til det virkelige liv (McGurk, Twamley, Sitzer, McHugo, & Mueser, 2007). Prosjektet Kognitiv trening for personer med førstegangspsykose I Norge har det tidligere vært gjennomført kognitiv trening med ungdom med psykotiske lidelser hvor en fant god effekt på oppmerksomhet (Ueland & Rund, 2005). I 2007 ble det gjennomført et pilotprosjekt ved Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus. Ti pasienter med førstegangspsykose gjennomgikk 20 timers kognitiv trening over en periode på to måneder. Resultatene viste at deltakerne forbedret seg på alle de trente kognitive funksjonene. Deltakerne rapporterte også at de var fornøyde med prosjektet, og flere sa at programmet hadde hatt en positiv innvirkning på mestrings- og selvfølelsen. Det nevnte pilotprosjektet var forløperen til prosjektet Kognitiv trening for personer med førstegangspsykose som startet i høst. Prosjektet er en randomisert kontrollert studie med to grupper som skal undersøke effekten av et sammensatt kognitivt treningsprogram implementert mens personen er i oppstarten av- eller i en etablert rehabiliteringssituasjon NYHETSTIPS NR

16 (fortrinnsvis skole eller arbeid, eventuelt dagsenter). Treningsprogrammet som skal brukes er satt sammen av dr. psychol Torill Ueland, og består av følgende elementer: tilbakemelding om kognitiv funksjon og formulering av personlige mål, psykoedukasjon om kognitive vansker, databasert kognitiv trening og aktiv fokus på overføring til dagliglivet. Den databaserte treningen består av oppgaver som retter seg mot opptrening av oppmerksomhet, hukommelse, problemløsning og tempo. Oppgavene er hentet fra fem ulike dataprogrammer utviklet for blant annet hodeskadepasienter og psykiatriske populasjoner. Treningen ledes av en person med adekvat kompetanse som har fått opplæring i metoden og arbeid med denne pasientgruppen. Treneren har som hovedoppgave å gi teknisk assistanse, veilede deltakerne, diskutere strategier for å bedre prestasjon og eventuelle måter å overføre disse til dagliglivet. For å oppnå best mulig overføringsverdi vil treneren samarbeide med en kontaktperson i deltakerens rehabiliteringssituasjon. Dette kan for eksempel være lærer, miljøpersonale eller arbeidstilrettelegger. Det sentrale ved denne kontakten er å tydeliggjøre for kontaktpersonen og deltakeren hvordan elementer fra treningen kan integreres i rehabiliteringssituasjonen/dagliglivet. Treningsgruppen vil motta ca. 30 timer kognitiv trening, mens personene i kontrollgruppen vil være plassert på venteliste. Begge gruppene vil gjennomgå en grundig diagnostisk og nevrokognitiv utredning ved inklusjon, umiddelbart etter endt trening, samt 6 måneder etter treningens slutt. I tillegg skal de utredes på varierte mål på dagliglivsfunksjon og i forhold til rehabiliteringsresultat. Deltakerne i kontrollgruppen inkluderes parallellt med deltakerne i treningsgruppen. De vil motta samme intervensjon som treningsgruppen ca. 3 måneder etter inklusjon. Forskningshypotesen er at kognitiv trening implementert i en rehabiliteringskontekst vil ha en positiv effekt på deltakernes kognitive funksjon, samt dagliglivsfunksjon. Prosjektets status i dag Vi har i løpet av det siste året etablert oss på Kongsskogen videregående skole i Oslo. Dette er en skole som tilbyr opplæring til elever som er i behandling for psykiske lidelser og sosiale vansker. I tillegg har vi nylig startet opp en treningsgruppe på Avdeling for førstegangspsykose (AFP), Oslo universitetssykehus. Treningen foregår to ganger i uken over en periode på ca. 3 måneder i såkalte slow open grupper, som betyr at deltakere inkluderes fortløpende. Deltakerne i prosjektet er personer med førstegangspsykose (diagnose innen schizofrenispekteret), som gjennom utredning har vist kognitive vansker. Prosjektet har foreløpig rekruttert personer tilknyttet AFP og Kongsskogen skole. Vi er imidlertid også åpne for 16 NYHETSTIPS NR

17 å rekruttere fra andre institusjoner. Forutsetningen er at personen er i en rehabiliteringsstiuasjon (skole eller arbeid), bor i Oslo-området og har mulighet til å gjennomføre treningen ved AFP eller Oslo universitetssykehus, Ullevål. Avslutningsvis er det viktig å påpeke at den kognitive treningen ikke er ment å skulle være en erstatning for annen type terapi eller behandling ved psykoselidelser. Håpet er at den kognitive treningen skal være et sentralt tillegg i behandlingstilbudet som kan bidra til at deltakerne i økt grad kan nyttigjøre seg annen terapi og rehabiliteringstiltak. Hvis du har spørsmål knyttet til forskningsprosjektet, evtuelt potensielle kandidater, ta kontakt med eller Referanser McGurk, S. R., Twamley, E. W., Sitzer, D. I., McHugo, G. J., & Mueser, K. T. (2007). A meta-analysis of cognitive remediation in schizophrenia. American Journal of Psychiatry, 164, Melle, I., Friis, S., Hauff, E., & Vaglum, P. (2000). Social functioning of patients with schizophrenia in high-income welfare societies. Psychiatric Services, 51, Ueland, T., Oie, M., Landro, N. I., & Rund, B. R. (2004). Cognitive functioning in adolescents with schizophrenia spectrum disorders. Psychiatry Research, 126, Ueland, T. & Rund, B. R. (2005). Cognitive remediation for adolescents with early onset psychosis: a 1-year follow-up study. Acta Psychiatrica Scandinavica, 111, NYHETSTIPS NR

18 FRA FORSKNINGEN KOGNITIV TERAPI Inspirert på Inspirasjonskonferanse Av Marit Grande Den 5. og 6. november 2009 arrangerte Norsk Forening for Kognitiv Terapi Inspirasjonskonferanse med et svært så inspirerende program. Årets tre hovedinnlederne er fra England og har vært sentrale i å utvikle behandlingstilbud for ulike pasientgrupper. Professor Adrian Wells har videreutviklet Kognitiv Terapi. Han foreleste om behandling av angst ved hjelp av Metakognitiv Terapi. Professor Sean Perrin foreleste om behandling av angst og traumer hos barn og ungdom. For oss som jobber i psykosefeltet var vel Professor Douglas Turkingtons forelesninger og workshop om kognitiv terapi ved psykose mest aktuelt. Professor Turkington er kjent for å være en svært engasjert og engasjerende foreleser. Etter å ha hørt ham på Inspirasjonskonferansen må undertegnede meddele om stor inspirasjon av en svært interessant forelesning og workshop. Douglas Turkington er psykiater og professor i psykososialpsykiatri ved Universitet i Newcastle. I over tjue år har han vært med på å utvikle kognitiv terapi ved psykoselidelser. Han har vært sentral i flere viktige studier innen psykosefeltet. I 2005 skrev han boken Cognitive Terapy of Schizophrenia sammen David Kingdon (norsk oversettelse 2007 med tittel Kognitiv terapi ved schizofreni ). Professor Turkington er redaktør for selvhjelpsboken Back to life, back to normality Cognitive Therapy, Recovery and Psychosis som ble utgitt tidligere i år. Professor Turkington fokuserte blant annet på sammenhengen mellom traumer og psykose. I et plenumsforedrag diskuterte han om traumer kan forårsake psykose. Han gikk gjennom ulike studier som antyder at det i alle fall er en sterk sammenheng mellom traumer og senere psykoseutvikling. Blant annet viste han til Romme og Eschers studie fra 1989, der de fant at 70% av stemmehørerne utviklet sine hallusinasjoner som følge av en traumatisk hendelse. De foreslår at stemmer kan være en mestringsstrategi i forhold til den traumatiske hendelsen. Tukington viste også til en studie som undersøkte stemmenes form og innhold hos pasienter i tre kohorter. I denne studien fant Honig et.al. (1998) at hos de fleste startet stemmene enten med en traumatisk hendelse eller med en hendelse som aktiverte minner fra et tidligere traume. Stresset som var forbundet med det å høre stemmer, var assosiert med reaktivering av tidligere traume og misbruk. En litteraturgjennomgang 18 NYHETSTIPS NR

19 fra 2005 (Read et.al.) viser høy samvariasjon av diagnose schizofreni og ulike barndomstraumer. Videre har Morrison et al. (2005, 2003) vist at antagelser om paranoia som en mestringsstrategi, kan stamme fra traumatiske opplevelser, som igjen gjør personen mer sårbar for å utvikle paranoia. Med bakgrunn i denne forskningen og klinisk gjennomgang, har Turkington sammen Kingdon (Kingdon og Turkington 2006), foreslått fire kliniske undergrupper av schizofreni, der traumatisk psykose er en av dem. Traumatisk psykose kjennetegnes ved hørselshallusinasjoner (kommanderende og devaluerende stemmer som ofte har et seksuelt og voldelig innhold), visuelle hallusinasjoner (knyttet til flashbacks), somatiske hallusinasjoner (knyttet til seksuelle traumer), traumehistorie, rusmiddelmisbruk, emosjonell ustabilitet, depresjon og fare for suicid, og dårlig effekt av medikamentell behandling. I en workshop viste professor Turkington hvordan han jobber klinisk med pasienter med traumerelatert psykose. Han strukturerer terapien på vanlig måte etter den kognitive modellen med særlig fokus på den terapeutiske alliansen, og understreker viktigheten av å spørre pasienter med psykoseproblematikk direkte om traume. Dette er særlig aktuelt dersom pasientens symptomer er preget av devaluerende og kommanderende stemmer, og eventuelt visuelle hallusinasjoner. Hvis mulig bør terapien ha fokus på å knytte sammenheng mellom traume og psykosesymptomer. Det vil kunne ha avgjørende betydning for pasientens forståelse av egen problematikk og mestring av denne.

20 NYTT FRA REGIONEN Tidlig intervensjon ved Sykehuset Innlandet HF Av Hilde Kristin A. Aam Sykehuset Innlandet HF, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering, Seksjon for Tidlig Intervensjon (STI) er i en omorganiseringsprosess for å forbedre helseforetakets tidlig intervensjonsarbeid ved psykose. Som et ledd på veien mot å fange opp barn, ungdom og unge voksne som er i fare for å utvikle psykose eller har utviklet en første episode psykose, har seksjonen tilsatt en TIPS Sør-Øst konsulent. Stillingen Stillingen som TIPS-konsulent/ koordinator for tidlig intervensjonsarbeid i STI ble opprettet i år, og undertegnede begynte i stillingen i august Stillingen er knyttet 50% til TIPS Sør-Øst og 50% til STI. Ingen andre helseforetak i Helse Sør-Øst har per i dag en tilsvarende 100 % stilling. Målet med stillingen er i all hovedsak å være et bindeledd mellom kompetansesenteret, andrelinjetjenesten og de kommunale institusjonene der barn, unge og unge voksne ferdes. Siden Innlandet HF strekker seg geografisk over et stort område har STI sett behov for en TIPS konsulent som kan reise rundt å holde kontakt med fagpersoner i distriktene, og være knutepunktet for tidlig intervensjon i helseforetaket. Nettverksbygging er en av de viktigste arbeidsoppgavene. Håpet er å binde sammen og samordne det faglige grunnlaget for de ulike enhetene innen Sykehuset Innlandet som arbeider i fagfeltet. I dette arbeidet ligger det å sikre evidensbasert helsetilbud, kartlegge kunnskaper og erfaringer som finnes i de ulike enhetene og bruke kompetansen vi har på tvers av enheter og sørge for at mer kompetanse tilføres der det er behov. Dette skal TIPS konsulenten koordinere. Bindeleddsfunksjonen mellom Sykehuset Innlandet HF og TIPS Sør-Øst krever også at TIPS konsulenten holder seg oppdatert på ny forskning innen tidlig intervensjon ved psykose og formidler dette ut i helseforetaket, samt holder TIPS Sør-Øst oppdatert på hvordan Sykehuset Innlandet HF organiserer sitt helsetilbud, forskning og prosjekter innen tidlig intervensjon ved psykose. Til syvende og sist er målet å sikre at pasienter og deres pårørende får god helsehjelp, hvor overføringer mellom forskjellige enheter går uproblematisk. Hva har skjedd til nå Tiden fra ansettelse til nå har bestått av å bli kjendt med intensjonen med stillingen, TIPS Sør Øst sine forventninger og følge med på STI sin omorganiseringsprosess. Ikke minst har det vært viktig å formidle ut til enheter, ledere, 20 NYHETSTIPS NR

21 poster og ansatte i fylkene om at det nå finnes en TIPS konsulent, hensikten med en slik stilling, og hvordan de kan dra nytte av dette. Sistnevnte har vært en meget positiv del av jobben. I alle fora har jeg møtt positive og motiverte kolleger. Dette tegner godt for videre samarbeid og for helseforetakets tidlig intervensjonsarbeid. ingssenger. SI Reinsvoll har seks sengeplasser fordelt på både utredning, behandling, og rehabilitering og en ambulant enhet. Seksjonen skal dekke behov for tidlig intervensjon ved psykose i Hedmark og Oppland fylker. Målgruppen er barn, ungdom og unge voksne hvor det er mistanke om psykose eller utvikling av slik sykdom. Overordnet er det tenkt at Sanderud skal sitte med hovedtyngden innen tidlig intervensjon ved psykose. Det vil si at henvisninger mest sannsynlig skal innom poliklinikken, men at det i et TIPS team, sammensatt av behandlere fra både Sanderud og Reinsvoll, skal behandle henvisningene sammen. Utredning og behandling foregår der det er mest hensiktsmessig for pasient og pårørende. Det vil si i samarbeid med for eksempel BUP, DPS, skole også videre. Videre er det klare føringer på at all utredning av psykose skal skje i samarbeid med STI. Seksjonen benytter utrednings- og behandlingstil-nærminger som er anbefalt av TIPS nasjonalt, der den biopsykososiale modell ligger til grunn for forståelse og behandling. Modellen tar hensyn til at den enkeltes individuelle behov legger føringer for behandlingen. STI sin visjon er å bidra til å sikre en effektiv utredning, behandling, habilitering og rehabilitering gjennom å etterstrebe best mulig flyt i helsetilbudet rundt barn, ungdom og unge voksne som står i fare for å utvikle eller har utviklet en første episode psykose i Hedmark og Oppland fylker. Seksjon for tidlig intervensjon (STI) Seksjon for tidlig intervensjon ved psykose er fordelt på SI Sanderud og SI Reinsvoll. SI Sanderud består av en poliklinikk, åtte senger til døgnutredning og fire rehabiliter- I omorganiseringsprosessen gjenstår det å få på plass de praktiske endringene som gjelder hvor fagfolk og pårørende skal henvende seg når de har mistanke om psykoseutvikling, og hvordan vi fordeler utredning og behandling mellom Sanderud og Reinsvoll. STI- modellen legger vekt på at mer utredning og behandling skal skje i samarbeid med kolleger i distriktene. Det vil kreve tettere samarbeid med BUP, DPS og andre kommunale instanser som mennesker i målgruppen kommer i kontakt med. Det blir også satt ned en arbeidsgruppe som skal lage behandlingslinjer for tidlig intervensjon og schizofreni i løpet av NYHETSTIPS NR

22 2010. Det neste året kommer derfor til å bli et viktig år for STI og Sykehuset Innlandet HF i forhold til satsningen på tidlig intervensjon. Varighet av ubehandlet psykose (VUP) TIPS Sør-Øst samarbeider med Helsedirektoratet i arbeidet om å få ut informasjon om VUP indikatoren, noe som har vært et satsningsområde det siste året. Frem til i dag er det mange usikre momenter i forhold til VUP i Innlandet HF. Registreringen er foreløpig variabel og ikke tilstrekkelig pålitelig. Derfor kan man per i dag ikke si med sikkerhet i hvilken grad helseforetaket er gode eller dårlige på å fange opp første episode psykose. Som TIPS konsulent er jeg også klinisk ansvarlig for VUP i helseforetaket. Det vil si at jeg skal sørge for at behandlere har nok kunnskaper til å sette VUP og at de gjør det. Samtidig samarbeider jeg med administrasjonen i forhold til innrapportering av VUP til Helsedirektoratet og Norsk Pasientregister (NPR). Arbeidet med å gi mer og bedre informasjon ut til behandlere som er pliktige til å registrere VUP er i gang. Det synes som om mange ikke vet at de kan registrere VUP i DIPS. Bare det å gi denne informasjonen gjør det straks enklere for behandlerne å innlemme dette i sitt daglige virke. Opplysning om at VUP skal skrives i eprikrisen, ser også ut til å være nytt for mange. For de som jobber i BUP er det fortsatt Helsedirektoratets VUP- registreringsskjema som må benyttes fordi BUP- data ikke har VUP registrering. Dette medfører at innsamling av data fortsatt må skje manuelt fra BUP. Nå foreligger Veileder for VUP-registrering fra TIPS Sør-Øst, og dette vil bli et flott hjelpemiddel for mange klinikere. Familiearbeid STI har en psykoedukativ tilnærming til pårørende. Enheten har utarbeidet prosedyrer på hvordan inkludere pårørende i behandlingsforløpet. Det vektlegges strukturert og godt samarbeid både med pasient og pårørende allerede fra forvernsfasen. Familien sees på som en ressurs og viktig bidragsyter i behandlingen. Samtidig er mange i krise eller sorg, som trenger forståelse og bearbeidelse. Siden 2007 har det vært arrangert pårørende seminar. Seminarene holdes 2 ganger i året og retter seg mot pårørende til inneliggende og polikliniske pasienter det siste halve året. Undervisningsseminarene har til hensikt å øke innsikt om psykose, medikamentell behandling og hvordan relasjonelle forhold påvirker forholdet til den syke. Økt innsikt fører igjen til bedre problemløsning mellom de nærstående. Jamfør nye forskrifter i forhold til å styrke rettsstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, har STI allerede avsatt ressurser til barnekontakt. I november -09 vil vedkommende få informasjon om pilotprosjektet som på sikt skal videreføres og inkluderes i hele landet. Forskning og prosjektarbeid Etter som jeg har begynt å ferdes i de enkelte miljøene i fylkene, viser det seg at det foregår en del forskningsprosjekter, og at det også er planlagt oppstart av slike. Det er et mål i seg selv å skaffe en oversikt over hvilken forskning som foregår, slik at vi lettere kan dra nytte av kompetansen som kommer ut av arbeidet, samt at alle som jobber innen tidlig intervensjon i helseforetaket får et eierforhold til den nye kunnskapen forskning bringer med seg. Gjennom prosjektene blir klinikere inkludert sammen med sine pasi- 22 NYHETSTIPS NR

23 enter, som igjen bidrar til økt spisskompetanse i forhold tilpsykoselidelser og differensialdiagnostisk kompetanse. Dette fører til at klinikerne i Innlandet HF til stadighet blir flinkere til å oppdage psykose symptomer. Sykehuset Innlandet har i dag flere forskningsprosjekter i gang som omhandler tidlig intervensjon ved psykose. STI skal til enhver tid ha oversikt over slik aktivitet men de drives på selvstendig basis der prosjektene er satt i gang. STI er stolt over å få fremheve den aktiviteten som skjer i Sykehuset Innlandet HF innen tidlig intervensjon: Det er et mål i seg selv å skaffe en oversikt over hvilken forskning som foregår, slik at vi lettere kan dra nytte av kompetansen som kommer ut av arbeidet, samt at alle som jobber innen tidlig intervensjon i helseforetaket får et eierforhold til den nye kunnskapen forskning bringer med seg. Tematisk Område Psykoser (TOP), er en multisenterstudie på området schizofreni-spektrum- og bipolar lidelser. Studiet er forankret ved Universitetet i Oslo (UiO), og ved Avdeling FoU, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus. Sykehuset Innlandet ved Divisjon psykisk helsevern har to doktorgradsprosjekter knyttet til dette studiet: o Doktorgradsprosjekt 1: Dybdeintervjue pasienter med EASE-intervju for å kartlegge selvforstyrrelser ved førstegangspsykoser hos personer i alderen år v/ Elisabeth Haug, stipendiat/ psykiater. Ferdigstilles o Doktorgradsprosjekt 2: Sammenligne sosial og kognitiv funksjon hos personer født i -85 i Hedmark og -86 i Oppland før og etter utbrudd av psykoselidelse, og på tvers av sykdomsgruppene. Resultater fra en ungdomshelseundersøkelse (UngOppHed) brukes som mål på plager og funksjon før psykoselidelse v/ Unni Bratlien, stipendiat/ psykiater. Ferdigstilles Emosjonell- og kognitiv utvikling hos barn og ungdom med nevropsykiatriske lidelser v/ Merethe Øie dr.psychol, spesialist i klinisk nevropsykologi. Ferdigstilles Gjennombruddsprosjektet Tidlig oppdagelse og behandling av første gangs psykoser er et samarbeid mellom Legeforeningen, Sykepleieforbundet og Psykologforeningen med støtte fra Helsedirektoratet. Sykehuset Innlandet ved Divisjon for psykisk helsevern har et forbedringsprosjekt knyttet opp til gjennombruddsprosjektet: o Forbedringsprosjekt i Nord-Gudbrandsdal v/ Nils Homb, overlege DPS Lillehammer/ poliklinikk og døgnenhet Otta. Oppstart NYHETSTIPS NR

24 Satsningsområder TIPS Sør-Øst har økt kunnskap ut til Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP) som ett av sine satsningsområder. STI følger opp dette, og det er allerede avviklet positive møter med ledelsen innen de enkelte BUPene. Vi har i samarbeid utviklet en mal for hvordan vi tenker videre implementering av tidlig intervensjonsarbeid og hvordan BUP-ansatte kan bli gode til å oppdage tidlige tegn. I løpet av våren vil vi holde seminarer for alle ansatte med generell informasjon om psykose og tidlige tegn. Dette vil bli fulgt opp av mer inngående seminarer til høsten hvor en til to TIPS kontakter fra hver BUP vil få kurs i bruk av utredningsverktøy. Det er også et mål i seg selv å få på plass en hjemmeside på Sykehuset Innlandets webområde. Her skal det være lett å finne frem til hvordan man kan kontakte oss, informasjon om hvordan vi jobber og hva tidlig intervensjon er. Hensikten med siden er at det skal bli lettere å skaffe seg kunnskap om oss og tidlig intervensjon ved psykose. Utfordringene som leder oss til utvikling Utfordringen synes ikke å være å få med de forskjellige behandlingsenhetene men mer hvordan skal vi nå alle? Vi har en geografisk utfordring her på Innlandet. Det er lange avstander, mange enheter og ansatte samt at vi har en spredning av dem som bor ute i distriktene. Hvordan Det synes som om mange ikke vet at de kan registrere VUP i DIPS. Bare det å gi denne informasjonen gjør det straks enklere for behandlerne å innlemme dette i sitt daglige virke. Våren 2010 ønsker vi å holde STI sitt første TIPS Nettverksmøte. Dette forumet vil bestå av TIPS kontakter fra BUP, DPS og akuttenheten også akuttenhet for rus. Samtidig er det viktig at vi etablerer kontakter i førstelinjen, som helsesøstre og fastleger, og ikke minst lærerne. Videre er det viktig å fortsette informasjonsarbeidet rundt tidlig intervensjon ved psykose, VUP, familiearbeid og å knytte til oss TIPS kontakter i de forskjellige behandlingsenhetene. nå ut med informasjon til dem? Vi vet at økt innsikt ut til befolkningen fører til at stigma reduseres og når de vet mer om tilbudet vi har, tar de tidligere kontakt. Når jeg har vært i kontakt med kolleger virker det som om de bare venter på at noen skal ta tak i nettverksbygging for å stimulere til samarbeid og øke kompetansen ute i distriktene. Slik kan de føle seg sikrere i sine vurderinger rundt tidlig intervensjon ved psykose, i tillegg til at befolkningen 24 NYHETSTIPS NR

25 for øvrig får kunnskap om hvilket helsetilbud vi har. Vi er gode på å hjelpe hverandre men kunnskapen er ofte personforankret, og resultater genereres litt i forhold til hvem som kjenner hvem. STI ønsker å etablere systemer og strukturer for samarbeid på systemplan for å bli uavhengig av personvariabler, i den hensikt å kunne utvikle vårt tidlig intervensjonsarbeid i hele Innlandet HF. vesentlig, samtidig som jeg i min rolle som TIPS konsulent skal bruke mye tid de neste årene til å reise rundt i helseforetaket. Det blir viktig å kartlegge mine kollegers behov for økt kompetanse, hvordan samarbeidet fungerer på tvers av behandlingsenhetene og hvilke forbedringspotensialer vi har, slik at det til syvende og sist kommer pasient og pårørende til gode. I dette arbeidet vil omorganiseringen av STI være

26 NYTT FRA REGIONEN TIPS Østfold - Organisering av tidlig oppdagelse og behandling av psykose Av Inger Stølan Hymer 1. september 2007 sto behandlingslinje for schizofreni og nyoppdaget psykose ferdig etter to års tverrfaglig og tverretatlig gruppearbeid. Behandlingslinjer (BHL) er et satsningsområde Helse Sør- Øst. Psykosefeltet valgte denne omfattende oppgaven av følgende grunner: BHL er strukturerte, sammensatte planer for utøvelse av helsehjelp, utformet for å støtte implementeringen av kliniske retningslinjer og prosedyrer De er laget for å støtte klinisk ledelse, klinisk og ikke-klinisk ressursforvaltning, kvalitetssikring og økonomistyring. BHLs hensikt er å forbedre kontinuitet og koordinering av omsorg på tvers av ulike fagområder og sektorer. I ettertid har vi sett at BHL også er et godt redskap i forhold til Samhandlingsreformens intensjoner. Etter to års bruk av behandlingslinjen er det nærliggende å ta et lite tilbakeblikk på hva vi har oppnådd. Behandlingslinjen har vært et nyttig redskap med hensyn til innføring av evidensbaserte utredningsverktøy og bruk av kliniske retningslinjer, samtidig som den har ivaretatt klinisk skjønn. Den har gitt eksplisitte og veldefinerte standarder for omsorg, og bidratt til å redusere variasjoner i pasientomsorgen (ved å fremme standardisering). Det er også økt grad av brukermedvirkning i det at man kan ta direkte kontakt via TIPS telefonen. Man trenger ingen henvisning fra lege. Det er nå mer synlig hvordan man kan få hjelp, hvordan man vurderer tilstanden til pasienten og hvilke kriterier som legges til grunn, hvor lang tid utredningen forventes å ta, behandlingsintervensjoner samt hvor pasienten skal behandles. Behandlingslinjen har støttet arbeidet omkring samhandling gjennom kontinuitet og koordinering av omsorg på tvers av ulike kliniske disipliner og sektorer. Behandlingslinjen sammen med organiseringen rundt TIPS team og TIPS kontakter forbedrer tverrfaglig kommunikasjon, teamarbeid og planlegging av helsehjelp og bidrar til å forbedre kommunikasjonen mellom de ulike sektorer. Vi ser også at den optimaliserer forvaltningen av ressurser. Organiseringen har også hjulpet oss til å sørge for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Det vi håper, er at dette arbeidet vil forbedre resultatet av behandlingen. 26 NYHETSTIPS NR

27 TIPS-modellen i Østfold Ved spørsmål om psykose kan den som har symptomer, pårørende, nærstående, helsesøster, fastlege og andre som er bekymret over at noen de kjenner er i ferd med å utvikle en psykose ringe TIPS-telefonen Telefonen besvares av telefonvakt ved Seksjon for førstegangspsykose. Telefonvakten utfører en enkel screening pr. tlf. 1. virkedag: TIPS telefonvakten kontakter behandler i TIPS-teamet og lokal TIPS-kontakt for vurdering av samtalen Maks 2 dager: TIPS telefonvakt ringer tilbake til innringer om første time for konsultasjon ved lokal DPS/BUPP/sykehusavdeling. Maks 2 uker: Utredning starter Et viktig prinsipp med organiseringen rundt behandlingslinjen, TIPS team og TIPS kontakter er at pasienten skal få utredning og behandling der man bor og går på skole/jobber. Man skal slippe unødvendig sykehusinnleggelser. Vi må ta ansvar for å behandle pasienten der pasienten er og ikke sentralisere behandlingen. Det er stor nok belastning som det er å få en alvorlig psykisk lidelse. Der vi mangler kompetanse eller erfaring, må vi ta ansvar for å bistå hverandre. TIPS-team Teamet består av stipendiat/psykiater, overlege, psykologspesialist, fagutviklingsrådgiver og seksjonsleder ved Seksjon for førstegangspsykose, overlege og psykologspesialist ved Ungdomspsykiatrisk seksjon og TIPS Sør-Øst konsulent Inger Stølan Hymer. Teamet har faste månedlige møter TIPS-teamet tar kontakt med den lokale TIPSkontakt ved henvendelse til TIPS-telefonen Bistår TIPS-kontakten/lokal enhet i utredning TIPS-teamet samarbeider med TIPS kontakter ved hver enkelt enhet innenfor Divisjon for psykisk helsevern TIPS-teamet har faste nettverksmøter med alle TIPS-kontakter/halvår Faglig kompetansenettverk En TIPS Sør-Øst konsulent har en knutepunktfunksjon som skal bidra til at sykehusområder inngår i et regionalt faglig kompetansenettverk med TIPS Sør-Øst. Sykehuset Østfold fikk opprettet en TIPS Sør-Øst konsulent rett før ferdigstillelse av behandlingslinjen. Denne har vært sentral i implementeringsarbeidet av behandlingslinjen. NYHETSTIPS NR

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd FRA REGIONEN Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd Det er ingen overdrivelse å si at det valfartes til Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold for tiden. Hvorfor?

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Prosjekt jobbmestrende oppfølging

Prosjekt jobbmestrende oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse: Prosjekt jobbmestrende oppfølging Prosjektleder NAV Hilde Kristin Weng 14.01.2010 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Skal styrke og bygge opp under

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Nyhetsbrev fra TIPS Øst Nr. 2 2006 Vil du vite mer om oss, besøk våre nettsider på www.ulleval.no/tips Program FagTIPS 19.01.2007

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater

Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater Torill Ueland NORMENT, K.G. Jebsen senter for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS Jobbmestrende Oppfølging Et tiltak i regi av

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Behandlingslinje psykose

Behandlingslinje psykose Behandlingslinje psykose Etablering av behandlingslinje for psykose ved Diakonhjemmet sykehus (Vinderen DPS/ Psykiatrisk avdeling Vinderen): Utarbeidelse Implementering Erfaringer ved bruk Morten Skiaker,

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Behandling og oppdagelse av psykoser ved Avdeling Unge Voksne, AUV, og Seksjonsleder Frode Jåtten.

Behandling og oppdagelse av psykoser ved Avdeling Unge Voksne, AUV, og Seksjonsleder Frode Jåtten. Behandling og oppdagelse av psykoser ved Avdeling Unge Voksne, AUV, Tidlig intervensjon Stavanger ved psykoser, Universitetssjukehus. behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse,

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT Tine Nordgreen Psykologspesialist, PhD Prosjektleder emeistring, Bjørgvin DPS, Haukeland Universitetssykehus Førsteamanuensis, Institutt for klinisk psykologi, UiB PLAN

Detaljer

Sammen om jobb NAV og Helse

Sammen om jobb NAV og Helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Underskrevet, skannet søknad skal sendes elektronisk til eget helseforetak. Frist for dette er XXX. Helseforetaket vil deretter oversende innkomne søknader

Detaljer

NR. 1-2008 NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose. Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi

NR. 1-2008 NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose. Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi NR. 1-2008 NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Ny veileder Behandlingslinjer i tiden Kognitiv terapi NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder Arbeid det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder Hvorfor er arbeid viktig? Å være i arbeid er den vanligste rollen for voksne mennesker fra endt utdanning til oppnådd pensjonsalder Arena

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer