Hovedpunkter fra befaring til Jæren og Kristiansands- regionen 14. og

Transkript

1 areal - transport - miljø NOTAT Erfaringer med samarbeid om areal, transport og byutvikling. Hovedpunkter fra befaring til Jæren og Kristiansands- regionen 14. og Ordfører Elfin Lea, Klepp kommune; Uten regionalt samarbeid - ingen lokal omkjøringsvei og miljøtunnell i Klepp Fylkesvaraordfører Ellen Solheim, Rogaland fylkeskommune; Vi venter ikke på staten må starte selv Helt avgjørende å få redusert biltrafikken Johnny Greibesland, ordfører i Sogndalen kommune; Viktig med kunnskapsbasert underlag for utøvelse av politikk

2 Buss for tog på Jæren. Dobbeltspor er under bygging. BAKGRUNN / HENSIKT Buskerudbyen er et samarbeidsprosjekt for å fremme en klimavennlig areal- og transportutvikling for byområdet fra Lier til Kongsberg. Dette notatet oppsummerer noen av hovedpunktene fra befaringen til Jæren og Kristiansands-regionen 14. og 15.mai På befaringen deltok 10 folkevalgte fra 4 av kommunene i Buskerudbyen og fylkeskommunen, sammen med representanter fra næringslivet og adm. ledere fra alle 5 kommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Kystverket. (Deltagerliste - se vedlegg) Befaringen ble gjennomført for å høste erfaringer og kunnskap om pågående samarbeid om langsiktig byutvikling på Jæren og om areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen. Denne kunnskapen vil bli benyttet i utarbeidelse av grunnlag for beslutning om oppstart av et areal, transport og miljø samarbeid (ATM-prosjekt) for Buskerudbyen fra Ytterligere info bla. faglig innlegg på befaringen finnes på Vi takker vertskapene på Jæren og i Kristiansandsregionen for spesielt godt opplegg for besøkene. Buskerudbyen xx. juli 2008 Tore Askim prosjektleder 2

3 INNHOLD NOEN HOVEDPUNKTER FRA BEFARINGEN Jæren-samarbeidet torsdag Betraktninger og vurderinger fra de folkevalgte Noen hovedpunkter fra faglige innlegg Om plansamarbeidet på Jæren v/ Per Frøyland Pallesen, regionalplansjef, Rogaland fylkeskommune Om transportplanlegging på Jæren og tilhørende tiltak v/ samferdselssjef Gunnar Odd Eiterjord, Rogaland fylkeskommune: ATP- prosjekt Kristiansands-regionen fredag Betraktninger og vurderinger fra de folkevalgte Noen hovedpunkter fra faglige innlegg Om transportdelen av ATP-prosjektet v/ Øystein Holvik, prosjektleder Om arealdelen av ATP-prosjektet v/ Are Kristiansen, prosjektleder Videreføring av ATP-samarbeidet fra v/ Ragnar Evensen, teknisk direktør, Kristiansand kommune Vedlegg 1. Deltagere på befaringen Vedlegg 2. Program for befaringen Vedlegg 3. Infonotat om ATP-prosjekt Kristiansandsregionen Vedlegg 4. Infonotat om regionalt plansamarbeid på Jæren Orientering om ATP-prosjekt Kristiansandsregionen. Bystyresalen i Kristiansand. 3

4 NOEN HOVEDPUNKTER FRA BEFARINGEN Utvalgte hovedinntrykk Vekst i byområdene går på tvers av kommunegrensene avgjørende med samarbeid mellom kommunene og forvaltningsnivåene for å sikre en framtidsrettet byutviklingspolitikk. Andel lokal egenfinansiering av transportsystemet gjennom brukerfinansierng ( bompenger mv.) er avgjørende for å sikre nødvendig prioritering av infrastruktur både for vei, buss og bane. Utbygging av kollektivtransporten i byområdet har gått for sent. Viktig at alle samarbeidende kommuner ser konkrete resultater i sin kommune. Felles arealplan med felles virkemidler er grunnlaget for å utvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem i byområdene. Kunnskapsbasert underlag for politiske beslutninger gir muligheter for å få gjennom vanskelige politiske prioriteringer. Et tillitsfullt og godt samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene er helt avgjørende for gode resultater. 1 Jæren-samarbeidet torsdag Storby Jæren ca innbyggere. 1,5% vekst i de sentrale vekstkommunene i fylket. 1.1 Betraktninger og vurderinger fra de folkevalgte Fylkesvaraordfører Ellen Solheim, Rogaland fylkeskommune; Vi venter ikke på staten må starte selv. Helt avgjørende å få redusert biltrafikken Stå sammen om kravene gir gjennomslagskraft. Spare jordbruksarealer er et sentralt mål Bygge langs kollektivårene. Stå sammen med felles front vedr. upopulære bompengeordninger Noen av hovedutfordringene: Sterk vekst krever samordning av arealplanleggingen på tvers av kommunegrensene. Behov for et større omfang av miljøvennlig transport i byene og å styrke kommunesentrene. Ta tak i klimautfordringen. Stort behov for helhetlige transportløsninger. Må legge penger i potten selv gjennom bompengefinansiering. Sikre bred politisk forankring i alle kommunestyrene. Her har ordførerne kontinuerlig en stor utfordring. Noen av suksesskriteriene for et vellykket samarbeid: Etablere samarbeidsarenaen og utvikle et fellesskap gjennom å bygge stein på stein. Sikre samarbeidsprosessen under veis gjennom fullmakter fra formelle organer. Bred politisk oppslutning om felles utfordringer 4

5 Aktiv fylkeskommune med legitimitet. Sikre en felles plan gjennom kompromisser. Alle kan ikke få alt. Viktig å utvikle en kultur for å skape konsensus. Alle må høste gevinster av å gå inn i et samarbeid. 3års intensiv planprosess hvor alle kommunene har deltatt aktivt. Kommunene har vært lojale til planen, kun få dispensasjoner. Elfin Lea, ordfører, Klepp kommune; Lokaldemokratiet har blitt svekket men samtidig må vi jobbe sammen. Helt sentralt med forankring i egne politiske organer Viktig at alle får noe tilbake for å gå inn i et slikt samarbeid. Økt tetthet i bokvalitet har gitt oss noe nytt! Men i utgangspunktet var innbyggerne skeptisk til noe annet enn eneboliger. Prioritert fortetting innen en avstand på 500m fra sentrum er en utfordring. Uten regionalt samarbeid ingen lokal omkjøringsvei og miljøtunnel Selvsagt turbulens med bompenger men nå ser vi resultater. Kritisk til store handelsetableringer. Målet må vøre å styrke eget kommunesenter. Da vil også behovet for å kjøre bil bli mindre De grensene som er satt mot kjerneområder for jordbruk. Er de endelige? Hva på lengre sikt? Kritisk til for få regionale utviklingsområder. Også behov for utviklingsområder i vår kommune. Må ha utvikling i egen kommune. Christine Sagen Helgø, leder av byutviklingskomiteen i Stavanger kommune; Byutviklingen er sammenvevd på tvers av kommunegrensene. Må se helhet. Fylkeskommunen har det overordnede perspektivet og er pådriver i arbeidet Stavanger kan bli sett på som storebror. Tett samarbeid over kommunegrensene gir forståelse for forskjellige utfordringer og erfar Viktig med knutepunktutvikling i aksen Stavanger Sandnes. Nytt bydelssenter, Jåttavågen, er etablert rundt ny jernbanestasjonen. Forusområdet med en stor utfordring med mye bilbasert etableringer. Skaper kø. En stor politisk utfordring å redusere bilbruken men det er nødvendig Organisering 1 av den pågående revisjon av fylkesdelplanarbeidet knyttet til Langsiktig byutvikling på Jæren (gjeldende plan ble vedtatt i år 2000): 1 I den politiske styringsgruppen er det 1-3 politikere fra de større kommunene i tillegg til ordfører. 5

6 1.2 Noen hovedpunkter fra faglige innlegg. Se begge foredragene (pp-filene) på Om plansamarbeidet på Jæren v/ Per Frøyland Pallesen, regionalplansjef, Rogaland fylkeskommune Utgangspunktet for felles planarbeid En analyse av befolkningsveksten i 40års perioder synliggjorde arealutfordringene. Jordbruksutfordringen. Hva skulle tas vare på av jordbruksarealer? Knapphet på rekreasjonsarealer Mål for planområdet: Regionale helhetsløsninger Forankret i prinsippet om bærekraftig utvikling Vern av ikke-fornybare naturressurser Effektiv arealbruk Samordnet areal og transportplanlegging Redusert transportbehov Sikre næringslivet trygge og gode utviklingsmuligheter Styrke storbyens og tettstedenes sentra Sikre gode leve- og oppvekstmiljø Ta vare på natur- og kulturverdier Klimaforliket UU - folkehelse Hovedelementer fra planprosessen En rekke langsiktige byutviklingsalternativ ble vurdert. Konsekvensutredningsprosess. Planen fremmet med to hovedalternativ for arealbruk. Stor arbeidsinnsats fra alle ledd ( 10 kommuner og fylkeskommunen) 6

7 Åpenhet presentasjoner av alternativ i media. (En journalist fikk eksklusiv rett som ga stort oppslag og god formidling). Planen behandlet i alle kommunene. Tilslutning til hovedtrekkene fra alle. Dissenser på noen punkter. Fylkestinget var oppmann konsensus ikke mulig på alle punkter. Vedtatt nesten enstemmig av fylkestinget i år Behandlet på statssekretærnivå i MD, SD og LD. Godkjent ved kgl.res. av regjeringen (ikke vanlig). Hovedelementer i planen (vedtatt i år 2000) Hovedaksen Stavanger Sandnes, langs jernbanen, styrkes. Sterk øst-vest akse Utvikling av bussakser Sterk fortetting i sentrene og linære strukturer Utvikle kollektivtilbudet 40 års perspektiv Tilhørende handlingsprogram for transport 10 års plan (revisjon hvert 4. år) for transportsystemet (parallelt med NTP/ FDP for samferdsel) Felles finansieringsprogram for stat, fylke og kommunene. Totalramme 4,5 mrd. kroner Bompengesystem viktig finansieringskilde 7

8 Sterk miljøprofil i programmet. Minimum 50% av investeringene går til miljøvennlig transport (kollektivtrafikk, sykkel gangveier, miljøgater, støytiltak m.m) Planen er fulgt opp med: Vedtatt senterstruktur med retningslinjer; hovedsentra, kommunesentra og bydelssentra. Større lokaliseringer skal ikke skje utenfor disse Arbeidsplasslokalisering og publikumsrettede funksjoner enten i de definerte sentra eller langs aksene. Sikring av sammenhengende grøntstruktur på tvers av kommunegrensene. Kollektivtrafikkomlegging for å støtte opp om bystrukturen. Oppfølgingen etter 10 år (fra ): Kommunene følger planen stort sett ( mest frivillig men det har vært behov for noen innsigelser) Transportsystemet utvikles for sakte. Ikke godt nok på økt kollektivtrafikk og reduksjon av biltrafikk. Forusområdet er en stor utfordring. 8

9 1.2.2Om transportplanlegging på Jæren og tilhørende tiltak v/ samferdselssjef Gunnar Odd Eiterjord, Rogaland fylkeskommune: Felles transportplanlegging i byområdet på Jæren startet med TP10 i 1990 og har fortsatt siden som en kontinuerlig prosess. Felles involvering av de folkevalgte i kommunene og fylkeskommunen. Dagens organisering av transportplansamarbeidet Politisk styringsgruppe (Politisk ledelse i fylkeskommunen, Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Ledes av fylkeskommunen v. fylkesordføreren) Administrativ koordineringsgruppe (Representanter fra fylkeskommunen, kommunene, Fylkesmannen, JBV og Statens vegvesen) Transportplansekretariatet (Representanter fra fylkeskommunen, Stavanger, Sandenes, Sola og Randaberg og Statens vegvesen Ledes av fylkeskommunen v. samferdselssjefen) Hovedutfordringene i Rogaland for perioden : Videreutvikling av transportsystemet i stor-byområdet på Jæren med sterk fokus på kollektiv- og gang-/sykkeltrafikk. Jærbanen. Et sentralt element i transportsystemet på Jæren - også for skoleskyss. 9

10 Situasjonen for storbyområdet på Jæren: Et byområde med ca innbyggere. Et av landets sterkeste vekstområder. Betydelig investerings-behov i bærekraftige transportløsninger. Hva gjøres nå i byområdet på Jæren? - Lokaliseringsstyring (oppfølging av fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren) (som bygger opp under kollektiv- og G/S-trafikk) - Økt satsing på bussrutestrukturen (samtidig som nytt lokaltogtilbud på Jærbanen kommer) - Sterk lokal egenfinansiering av infrastruktur for miljøvennlig transport (kollektiv- og G/S). (Bompengefinansiering oppmote 80-90%) - Vi utreder en mulig regional parkeringspolitikk. - Vi arbeider med en Jæren pakke 2 som har en prislapp på mrd. kr. inkludert en framtidig bybane. Staten må bidra til å finansiere dette sjøl om vi er klar for fortsatt å bidra med tung egen-finansiering Byggeklosser for Jæren-pakke: Felles arealplan. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling med virkemidler. Transportplan og kollektivplan. Areal- og transportsamarbeidet på Jæren har ikke nådd målene på kollektivtrafikk og sykkel: For sen utbygging av kollektivtrafikken og sykkelsystemet. Kollektivfelt er ikke tilstrekkelig prioritert. Sykkel krever finansiering ved kvalitet 2/3 av Jærenpakke 1 går til kollektivtrafikk og sykkel. Ny pakke bør ha tilsvarende profil fordi vi har for liten omfordeling fra bil til kollektivtrafikk og sykkel. Hvis bybane enda mer spisset arealbruk. Oppsummering: - Bærekraftige transportløsninger for Jæren: Behov for sterk satsing på miljøvennlig transport samtidig som vi tilrettelegger et effektivt transportsystem for næringslivet spesielt gods-transporten. 10

11 2 ATP- prosjekt Kristiansands-regionen fredag Kristiansands-regionen innbyggere. 6 kommuner. Kristiansand innbyggere. 2.1 Betraktninger og vurderinger fra de folkevalgte Thore Westermoen, fylkesordfører i Vest-Agder og leder av ATP-utvalget; Godt fornøyd med modellen for samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene Samarbeidet bygger tillit til hverandre Kunnskapsbaserte analyser og vurderinger må ligge som grunnlag for politiske vurderinger. Større oppslutning om miljø og klima i dag enn da prosjektet startet. De statlige belønningsmidlene for kollektivtrafikk og mindre bilbruk har vært viktig for samhandlingen i prosjektet. Dette har gitt prosjekter til alle. Vinn vinn situasjon ATP-utvalget har en tilretteleggerfunksjon. Kommunestyrene og fylkestinget tar beslutningene. Fylkestinget kan ta fullmaktene til ATP-utvalget tilbake. Arne Thomassen, ordfører, Lillesand kommune; Kommuneplanen skal innordne seg den samordnede regionale arealplanen slik at kommunen må justere sin egen. Johnny Greibesland, ordfører i Sogndalen kommune; Veldig stor gevinst av dette samarbeidet også vi som er en liten kommune. Belønningsordningen for kollektivtransport og mindre bilbruk har bidratt her. Viktig med kunnskapsbasert underlag for utøvelse av politikk Viktige faktorer i samarbeidet: - Viktig med høy kompetanse i sekretariatet både faglig og prosessmessig. Både kunne lytte til kommunenes behov og ta dette med inn i arbeidet. Bidra til informasjon og formidling til kommunestyret. - Vi må akseptere Kristiansand som viktigst men samtidig forvente at storbyen er en raus storebror. - Lite partipolitikk i ATP utvalget. Ser på utvikling av hele regionen. - God informasjon til kommunestyrene er viktig for den politiske samarbeidsprosesse. Bruker sekretariatet til dette. Grete Kvelland Skaara, leder av byutviklingsstyret i Kristiansand kommune; Jeg er valgt av bystyret til ATP-utvalget og har gjennom dette fått mine fullmakter Store saker drøftes i ATP-utvalget og ATP-utvalget gir sterke føringer for beslutning i bystyret. Ikke lett å få til endringer etterpå. Godt sekretariat. Kommunestyrene og partigruppene bruker sekretariatet for informasjon og formidling. Suksessfaktorer for samarbeidet: Klare felles mål. Se 50 år framover. Se hele regionen samlet både innen arealutvikling og transportsystemet. 11

12 I ATP-prosjektet samarbeider kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Statens vegvesen, Vest-Agder Kollektivselskap og Jernbaneverket om areal- og transportplanleggingeni Kristiansandsregionen. Prosjektet er delt i to: transportdelen og arealdelen. Disse to delprosjektene har felles styringsgruppe ATP-utvalget, men ulike mandat, finansiering og deltakelse. Suksessfaktorene for ATP-prosjektet (prosjektleder Øystein Holvik sine vurderinger): - Stort behov for samarbeid - Råderett over betydelige ressurser gir politisk interesse - Effektiv og representativ organisasjon - Sterk vilje til å oppnå resultater - Romslighet - Politisk retorikk erstattet med kunnskapsbaserte beslutninger - Ny kunnskap gjennom befaringer bla. til Freiburg, Odense, København. 12

13 2.2 Noen hovedpunkter fra faglige innlegg. Se begge foredragene (pp-filene) på Om transportdelen av ATP-prosjektet v/ Øystein Holvik, prosjektleder Resultater. Økt kollektivtransport. Kollektivfelt bygges. Omdisponering av 4 felt og bygging av nye kollektivfelt. Samferdselspakke. Sykkelsatsing viktig både for transport, miljø og helse - Gang-/sykkelveier i alle kommunene. - Enkle utbedringstiltak (sykkelfelt, sykkelboks i lyskryss) - Sykkelmagasin til hele regionen - Sykkelkampanjer 13

14 2.2.2 Om arealdelen av ATP-prosjektet v/ Are Kristiansen, prosjektleder Planarbeidet startet i Forste forslag til plan foreligger til behandling Den er langsiktig og har felles overodnede mål. Utfordringen er en vekst på innbyggere, forholdet til jordvern og miljø. Felles planprogram vedtatt. Prosjektgruppe med deltagere fra alle kommunene og hele bredden av fagfolk. Planstrategi: Satse på Kr.sand sentrum, øvrige kommunesentra og noen store bydelssentra i Kr.sand. Bussmetroens stamrute er sentral for videre arealutvikling. Noen problemstillinger: Ennå ikke avklart plantype etter PB-loven. GIS arbeidet skjer i regi av Kr.sand kommune. Koordinering med øvrig kommuneplanarbeid er ikke faset inn enda. I neste runde vil dette bli koordinert. Det legges opp til felles adm. anbefaling for politiske vedtak Videreføring av ATP-samarbeidet fra v/ Ragnar Evensen, teknisk direktør, Kristiansand kommune Arbeidet med videreføring av samarbeidet etter legger bla. følgende til grunn: Dette skal bli et permanent samarbeid. Det utredes 3 alternative organiseringsformer. Beslutning blir over ferien. Strategiske problemstillinger: Arealutvikling og penger. Velvilje fra staten avhenger av felles plan. Andel egenfinansiering er sentralt. Rushtidsavgift vil være et sentralt virkemiddel. 14

15 Vedlegg 1. Deltagere på befaringen Ordfører Elly Therese Thoresen (dag 2) Nedre Eiker kommune Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen kommune Varaordfører Freddy Hoffman Drammen kommune folkevalgt Tor Kenneth Talmo Øvre Eiker kommune Varaordfører Laila Irene Johansen Kongsberg kommune folkevalgt Gro Sel Tveito Kongsberg kommune folkevalgt Mette Lund Stake Buskerud fylkeskommune folkevalgt, leder av samferdselsutvalget Nils Peter Underbakke Buskerud fylkeskommune folkevalgt Morten Eriksrød Buskerud fylkeskommune folkevalgt Eilev Bekjorden Buskerud fylkeskommune Regiondirektør Sven Arild Hansen (dag 2) Kystverket Rådmann Hans-Petter Christensen Lier kommune kommune Rådmann Nils Fredrik Wisløff (dag 2) Drammen kommune kommune Rådmann Bengt Nystrøm Nedre Eiker kommune Distriktssjef Hans Jan Håkonsen Statens vegvesen Avdelingsdirektør Bente Nyegaard Fjell Fylkesmannen i Buskerud Regiondirektør Per Steinar Jensen (dag 2) NHO Buskerud rådgiver rådgiver Berit Storfossene Erik Dalheim Kongsberg næringsforening og handelskammer Drammen Næringslivsforening Byutviklingsdirektør Arild Eek Drammen kommune Samferdselsrådgiver Runar Stustad Buskerud fylkeskommune Ass.rådmann Petter Naper Hansson Kongsberg kommune Byplansjef Jomar Langeland Drammen kommune Prosjektleder Tore Askim 15

16 Vedlegg 2. Program for befaringen Befaring til Jæren og Kristiansandsregionen 14. og 15.mai Program Versjon ta Torsdag Avreise med fly fra Gardermoen kl Ca Ankomst Sola, Stavanger Ca Ankomst Rogaland fylkeskommune, Stavanger Erfaringer med areal og transportsamarbeid på Jæren Del 1. Presentasjon av areal og transportsamarbeidet på Jæren. Orientering om hvordan jobbe sammen. Hva har vært utfordringene? Hvilke resultater er oppnådd. Suksesskriterier og fallgruver. Langsiktig samarbeid om areal og transport på tvers av kommunegrenserne sammen med fylkeskommunen v/ fylkesvaraordfører Ellen Solheim, Rogaland fylkeskommune. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren v/ Per Frøyland Pallesen, regionalplansjef Transportsystemet i felles plan v/ samferdselssjef Gunnar Odd Eiterjord Spørsmål under veis. Lunsj Del 2. Hvorfor samarbeid? Folkevalgtes erfaringer. Refleksjoner fra ordfører Elfin Lea, Klepp kommune og Christine Sagen Helgø, leder av byutviklingskomiteen i Stavanger kommune. Spørsmål og dialog Avslutning av programmet. Avreise ca. kl med tog til Kristiansand. Ankomst Kr.sand kl Innsjekking på hotellet. Clarion Hotel Ernst. Middag ca. kl

17 Fredag Erfaringer fra ATP-prosjekt Kristiansand-regionen. Forpliktende arealog transportsamarbeid (Detaljprogram se vedlegg 1) Møtested: Formannskapssalen /bystyresalen Kristiansand kommune Kl Presentasjon av ATP-samarbeidet i Kristiansandsregionen og planer for veien videre fra Del 1. Orientering om hvordan jobbe sammen. Hva har vært utfordringene? Hvilke resultater er oppnådd. Suksesskriterier og fallgruver. Transportdelen av ATP-prosjekt v/ prosjektleder Øystein Holvik Arealdelen av ATP-prosjektet v/ prosjektleder Are Kristiansen. Vegvesenets erfaringer med ATP-prosjektet, v/ Johan Mjaaland, distriktsveisjef i Statens vegvesen Vest-Agder Videreføring av ATP-samarbeidet fra 2010 v/ teknisk direktør Ragnar Evensen, Kristiansand kommune Spørsmål under veis. Del 2. Hvorfor samarbeid? Folkevalgtes erfaringer. ATP-samarbeidet Erfaringer og vurderinger. v/ Thore Westermoen, fylkesordfører i Vest-Agder og leder av ATP-utvalget Hva har ATP betydd for Sogndalen kommune? v/ Johnny Greibesland, ordfører i Sogndalen Flere folkevalgte fra partnerne i ATP-samarbeidet bla. Grete Kvelland Skaara, leder av byutviklingsstyret i Kristiansand kommune vil være tilstede under programmet og vil delta i dialogen. Spørsmål og dialog. Ca. Kl Avslutning og lunsj. Avreise til flyplass Hjemreise Flyreise. avr. Kl /ank. Gardermoen kl

18 Detaljprogram ATP Buskerudby-prosjektet 15. mai 2009 Bystyresalen i Kristiansand Kl Velkommen Thore Westermoen, fylkesordfører i Vest-Agder Kl Buskerudby-prosjektet Repr. fra Buskerud Kl Spørsmål siste 10 min Kl Spørsmål siste 10 min Kl Spørsmål siste 5 min Kl (Spørsmål om temaet kl ) Kl Transportdelen av ATP-prosjektet Organisering, samarbeid, resultater og suksessfaktorer Arealdelen av ATP-prosjektet Organisering, samarbeid og prosess Vegvesenets erfaringer med ATP Videreføring av ATPsamarbeidet fra 2010 Pause Øystein Holvik, prosjektleder ATP Are Kristiansen, prosjektleder ATP Johan Mjaaland, distriktsveisjef Statens vegvesen Vest-Agder Ragnar Evensen, teknisk direktør Kristiansand kommune Erfaringer og synspunkter. ATP-samarbeidet Erfaringer og synspunkter. Hva har ATP betydd for Songdalen kommune? Erfaringer og synspunkter. ATP-samarbeidet. Thore Westermoen, fylkesordfører i Vest-Agder Johnny Greibesland, Ordfører i Sogndalen kommune Grete Kvelland Skaara, leder i byutviklingsstyret i Kristiansand Spørsmål fra Buskerudpolitikerne til ATP-politikerne (og adm.) Lunsj BJ

19 Vedlegg 3. Infonotat om ATP-prosjekt Kristiansandsregionen INFONOTAT Versjon Underlag for Buskerudby-prosjektets befaring 15.mai 2009 Fakta om ATP Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen I ATP-prosjektet samarbeider kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Statens vegvesen, Vest-Agder Kollektivselskap og Jernbaneverket om areal- og transportplanleggingen i Kristiansandsregionen. Prosjektet er delt i to: transportdelen og arealdelen. Disse to delprosjektene har felles styringsgruppe ATPutvalget, men ulike mandat, finansiering og deltakelse. 19

20 Deltakende fylkeskommuner: Vest Agder fylkeskommune Aust Agder fylkeskommune Deltakende kommuner: Vest-Agder: Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Aust-Agder: Lillesand Birkenes Iveland (deltar bare i arealdelen) Forhold mellom vedtak i ATP-utvalget og vedtak i kommunestyrene og fylkesting 1. Transportprosjektet Det gjøres i de aller fleste saker endelige vedtak i ATP-utvalget. Unntak: Spesielt store saker. I 2008 ble saken om rushtidsavgift sendt ut på høring til Kristiansand kommunes nabokommuner og Aust-Agder fylkeskommune, etter vedtak om dette i ATP-utvalget. Etter høringsrunden gjorde ATP-utvalget et anbefalt vedtak. Til slutt var det Kristiansand bystyre og Vest-Agder fylkesting som gjorde endelige vedtak. Det ble gjort sammenfallende vedtak. (Dersom de ikke hadde vært sammenfallende, hadde vi hatt et problem). Da hadde forslaget om rushtidsavgift blitt lagt dødt. Søknaden om Belønningsmidler blir først vedtatt i ATP-utvalget, for så å bli endelig vedtatt av fylkeskommunen og Kristiansand kommune. Det er Vest-Agder fylkeskommune som står som formell søker på vegne av Kristiansandsregionen. Organisering av transportsamarbeidet i regionen. Fra 2010 skal samarbeidet bli permanent, og da må den endelige organisasjonsform og hvilke oppgaver det permanente ATP skal ha, vedtas av alle samarbeidspartnere, etter at nåværende ATP-utvalg først vil vedta en anbefaling. Det vil si alle kommunene og de to fylkeskommunene. I prinsippet kan da partnere hoppe av, og evt. nye komme inn. 20

21 Det er en kommune nær Kristiansand, Iveland, som trolig vil bli med i ATPsamarbeidet fra Eller er det naturligvis slik at kommunene må behandle alle transportsaker som krever reguleringsplan / reguleringsendring. Og det betyr at kommunene kan gjøre vedtak som gjør det umulig å realisere prosjekt vedtatt i ATP-utvalget. Men dette skjer sjelden. ATP-utvalget er også høringsinstans i en del saker, eksempelvis til Nasjonal transportplan og til store reguleringsplaner der transporttema som kollektivdekning er viktige aspekter. 2. Arealprosjektet Dette prosjektet går foreløpig kun ut på å lage en felles arealplan for regionen. Utkast til plan er sendt på høring til alle kommunene, inkludert Kristiansand. Endelig planforslag og planstatus må så vedtas av alle kommunene, etter anbefalt vedtak i ATP-utvalget. ATP - Transportprosjektet Bakgrunn: Transportdelen av ATP er igangsatt på initiativ fra Samferdselsdepartementet. Overordnet mål: I transportforsøket skal kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen og andre aktører samarbeide for å Møte regionens transportutfordringer knyttet til blant annet miljø og fremkommelighet på en mer helhetlig og effektiv måte. Mandat Mandatet er gitt at Kommunaldepartementet, hjemlet i Forsøksloven. ATP-utvalgets fullmakter: ATP-utvalget har ansvar for å prioritere midler til investeringer på riksveier, fylkesveier og kommunale veier i regionen, samt prioritere Belønningsmidler til drift og infrastruktur for kollektivtrafikk. ATP-utvalget har også ansvar for trafikksikkerhetstiltak, gang/sykkelvei-tiltak og andre miljøtiltak knyttet til transport. Samarbeidspartnere: Det er inngått et forpliktende samarbeid mellom kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Lillesand, Birkenes og de to fylkeskommunene på Agder. Statens vegvesen, Region Sør deltar som en viktig partner i prosjektet. Prosjektperiode: Finansiering: Budsjettet er sammensatt av tre finansieringskilder: 1). Midler fra kommunene og fylkeskommunene 21

22 2). Riksveimidler (fra 2008 øremerket Samferdselspakken) 3). Midler det søkes om i Belønningsordningen (fremme kollektivtransport). Budsjett (inntekter) : Midler fra kommunene og fylkeskommunene: Riksveimidler: (inngår i samferdselspakka) Belønningsmidler: (basert på at søknad utløser 15 mill. kr i 2008 og 2009) Totalt: 21,11 mill kr 34,00 mill kr 30,00 mill kr 85,11 mill kr ATP-utvalget styrer den myke delen i samferdselspakken. Total myk pakke ligger an til å bli 60 mill. kr i 2008, og 70 mill. kr i Prosjektleder: Øystein Holvik Sentrale dokumenter: Handlingsprogram , Handlingsprogram , Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, Forskrift ( ) og Samarbeidsavtale ( ) om ATP. Internett-adresse: 22

23 ATP - Arealprosjektet Bakgrunn: Arealdelen av ATP er igangsatt på initiativ fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Overordnet mål: Gjennom en felles forpliktende arealpolitikk skal en legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet regionen. Dette skal skje ved at en felles overordnet arealplan for perioden vedtas. Mandat: Gitt av kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet og av fylkesutvalgene i Aust- og Vest- Agder. ATP-utvalgets fullmakter: ATP-utvalget har en rådgivende funksjon i forhold til utarbeidelsen av en felles overordnet arealplan for Kristiansandsregionen. Det er kommunestyrene og fylkestingene som vedtar endelig plan. Planen vil være retningsgivende for kommunenes arealplanlegging. Samarbeidspartnere: Kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne Songdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland. De to fylkeskommunene på Agder. Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, Statens vegvesen Region Sør og Jernbaneverket Region Vest. Prosjektperiode: Finansiering: Kommuner(25%), fylkeskommuner(16%), skjønnsmidler (30%), EU (7%), annet (3%) Totalt budsjett: Ca 4 millioner Prosjektleder: Are Kristiansen Sentrale dokumenter: Planprogram Arealplan for Kristiansandsregionen. (Vedtatt av kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet og av fylkesutvalgene i begge Agder-fylkene i april 2007) Internett-adresse: 23

24 Medlemmer i ATP-utvalget Ingeborg Andrea Dale Per Sigurd Sørensen Åse Paulsen Rune Rasmussen Grete K. Skaara Mona Elen Drange Odd Salvesen Arne Thomassen Johnny Greibesland Solveig Kjelland Larsen Torhild Bransdal Tarald Myrum Thore Westermoen Toril Runden Arild Birkenes Terje Damman Erik Müller Johan Mjaaland (uten stemmerett) Birkenes kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Lillesand kommune Songdalen kommune Søgne kommune Vennesla kommune Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune (leder) Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Statens Vegvesen Prosjektgruppen Areal Anne Mette Hope Birkenes kommune Hans Munksgård Kristiansand kommune Sindre Rørby Lillesand kommune Thor Skjevrak Songdalen kommune Dag Arntsen Søgne kommune Aslak Wegge Vennesla kommune Helge Håverstad Iveland kommune Kåre Kristensen Aust-Agder fylkeskommune Bjørg Hellem Vest-Agder fylkeskommune Petter Utklev Fylkesmannen i Aust-Agder Arne Kjell Brunes Fylkesmannen i Vest-Agder (miljø) Jørgen Sæbø Fylkesmannen i Vest-Agder (landbruk) Johan Mjåland Statens vegvesen, Region Sør Jens Gunnar Mersland Jernbaneverket, Region Vest Are Kristiansen ATP (prosjektleder) 24

25 Prosjektgruppen Transport Ivar Aanesland Birkenes kommune Hilde Gulbrandsen Kristiansand kommune Ingvild M. Lindaas Lillesand kommune Thor Skjevrak Songdalen kommune Arnfinn Håverstad Søgne kommune Leif H. Nilsen Vennesla kommune Ola Olsbu Aust-Agder fylkeskommune Leif Storsve Vest-Agder fylkeskommune Åge Ragnar Hellerslien Statens vegvesen, Region Sør Øystein Holvik ATP (prosjektleder) 25

26 ATP-sekretariatet Øystein Holvik Øystein jobber 70% som prosjektleder for ATP-prosjektets transportdel. Øystein er i tillegg Miljøvernsjef i Kristiansand kommune Tlf: Mob: E-post: oystein.holvik@kristiansand.kommune.no Bjørne Jortveit Bjørne jobber i 100% stilling som rådgiver for transportdelen av ATP-prosjektet. Tlf: Mob: E-post: bjorne.jortveit@kristiansand.kommune.no Are Kristiansen Are jobber 100% som prosjektleder for arealdelen av ATP-prosjektet. Tlf: Mob: E-post: are@arealprosjektet.no Postadresse: ATP-sekretariatet Postboks Kristiansand Besøksadresse: Tollbodgata 22, Teknisk etat, Kristiansand kommune 26

27 27

28 28

29 Vedlegg 4. Infonotat om regionalt plansamarbeid på Jæren. NOTAT Versjon INFO OM REGIONALT PLANSAMARBEID PÅ JÆREN Underlag for Buskerudby-prosjektets befaring 14.mai 2009 A. Utdrag fra Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er en plan som legger overordnede føringer for byutviklingen på Jæren. Planen legger opp til sterk samordning av areal- og transportpolitikken samtidig som hensyn til jordvern, kulturminner, naturvern og friluftsliv ivaretas i et langsiktig perspektiv. Planen omfatter 10 kommuner, Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Hå, Gjesdal, Rennesøy og Strand og er retningsgivende for kommuenenes planlegging. Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget og godkjent av regjeringen i Statsråd Arbeidet med rullering av planen er nå startet opp. Denne siden vil bli oppdatert med ytterligere informasjon og nyheter om rulleringsarbeidet. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Rullering av fylkesdelplanen Sist endret: Torbjørn Rathe Fylkesutvalget vedtok 04. september 2008 at forslag til planprogram for rulleringen av Fylkesdelplanen skal legges ut til høring. Planprogrammet vil nå bli sendt ut til kommuner, statlige etater og interesseorganisasjoner. Det vil også være anledning for enkeltpersoner til å kommer med merknader. Planprogrammet skal endelig godkjennes av Fylkestinget. B. Etterfølgende sider i notatet er utdrag fra forslag til planprogrammet for rullering av eksisterende fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. (Tidsplanen er endret i forhold til det som fremgår nedenfor) 29

30 30

31 Planprogram for rullering av 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Rullering av foreliggende fylkesdelplan vil omhandle følgende målområder/temaer: 38