KONSEPT FOR REGIONALE BEREDSKAPSØVELSER KRAFT - EKOM VEI

Transkript

1 KONSEPT FOR REGIONALE BEREDSKAPSØVELSER KRAFT - EKOM VEI Ansvarlig: NVE, i samarbeid med: Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Aust-Agder, KDS Agder, KDS Buskerud, Post- og teletilsynet, Statens Vegvesen, Statnett og Statkraft

2 DEL 1 OM PROSJEKTET Prosjekt regionale øvelser Bakgrunn Mål Mandat Organisering og gjennomføring av prosjektet Arbeidsform Deltakere Metode Rapportering til referansegruppen og styringsgruppen Godkjenning av konsept...6 DEL 2 KONSEPT FOR REGIONALE SAMVIRKEØVELSER KRAFT-EKOM-VEI Overordnet øvelsesopplegg Øvelsesform Deltakere Scenario Valg av geografisk område Hovedmål Delmål/overordnede øvingsmomenter Spesifikke øvingsmomenter Forberedelse før øvelsene Planlegging av øvelsene Forberedende fagseminar Forberedelser til selve øvelsen Første melding per e-post Øvelsene Evaluering Oppfølging Skjerming av sensitiv informasjon...12 DEL 3 PLAN FOR REGIONALE ØVELSER Oversikt over Regionale øvelser kraft-ekom-vei VEDLEGG A...15 VEDLEGG B...18 VEDLEGG C...20 Overordnede øvingsmomenter...20 VEDLEGG D...26 VEDLEGG E...34 VEDLEGG F...39 VEDLEGG G

3 DEL 1 OM PROSJEKTET 1 Prosjekt regionale øvelser 1.1 Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal bistå selskapene innen norsk kraftforsyning med å bedre evnen til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Et av virkemidlene er planlegging og gjennomføring av øvelser. NVE mottar stadig forespørsler om bistand til øvelser, og behandler forespørslene fortløpende. For å kunne gjøre en enda bedre jobb, tok NVE våren 2008 initiativ til å starte et prosjekt for å utvikle et konsept for planlegging og gjennomføring av regionale øvelser med fokus på sektorene kraft, ekom og vei. I tillegg har NVE og Post- og teletilsynet fått signaler fra Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om å gjennomføre samøvelser ekom-kraft for å belyse felles utfordringer i krisesituasjoner. 1.2 Mål NVE hadde som målsetning å gjennom prosjektet bidra til å bistå det enkelte kraftforsyningsdistrikt 1 med å bedre evnen til å forebygge og håndtere skade på kritisk infrastruktur som følge av ekstraordinære hendelser. I tillegg ønsket vi å bidra til bedre samordning mellom virksomheter innen sektorene kraft, ekom og vei når det gjaldt håndtering av felles utfordringer i uværsituasjoner. Disse tre sektorene er sterkt avhengige av hverandre for å opprettholde egen kritisk infrastruktur. Samarbeid og samordning er en felles målsetning. Med et øvelseskonsept på plass vil NVE ha kapasitet til å bistå kraftbransjen i enda flere øvelser. Konseptet vil også gjøre det mulig for regioner som ikke har behov for bistand fra NVE å gjennomføre egne øvelser, for eksempel i regi av Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS). Konseptet skal bidra til at alle enheter innen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) øver sammen med relevante samarbeidspartnere, herunder KDSer, fylkesmenn/fylkesberedskapsråd, ekomleverandører, vegmyndigheter og kommuner. 1.3 Mandat Prosjekt regionale øvelser har hatt som mandat å utarbeide et øvelseskonsept og en plan for regionale øvelser. Med øvelseskonsept menes her et opplegg for opplæring og øvelse som med enkle justeringer kan gjennomføres hvor som helst i landet. Prosjektgruppen hadde også i 1 Et kraftforsyningsdistrikt tilsvarer ofte et fylke, men med noen unntak. Norge er delt inn i 14 kraftforsyningsdistrikter: Oslo/Akershus/Østfold, Buskerud, Hedmark/Oppland, Vestfold/Telemark, Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark. 3

4 oppgave å komme opp med en plan for regionale øvelser de neste fire årene. Kravene som ble satt til innholdet i konseptet: Forslag til øvelsesform Forslag til scenario(er) Forslag til konkrete øvelsesmomenter Forslag til hvem som skulle øves, når og hvor Forslag til opplæring i tilknytning til øvelsene Fullstendig mandat for prosjektet ligger som VEDLEGG A. 2 Organisering og gjennomføring av prosjektet 2.1 Arbeidsform Prosjektet ble formelt startet opp i Drammen 14. mars 2008, og her ble også mandatet godkjent. Det var på forhånd besluttet at Buskerud og Aust-Agder skulle benyttes som pilotfylker for å teste det konseptet som ble utarbeidet av prosjektet. Disse to pilotfylkene ble valgt fordi de har mye erfaring med utfordringer relatert til det som i dette konseptet er definert som hovedscenarioer (flom eller uvær med mye snø). I tillegg har fylkene fokus på å kartlegge konsekvenser for kritisk infrastruktur når slike hendelser inntreffer. Gjennom diskusjoner ble man på oppstartmøtet 14. mars enige om at det ville være mest hensiktsmessig å dele prosjektgruppen inn i to arbeidsgrupper som skulle ha fokus på hver sin øvelse i hvert sitt fylke. Dette fordi man raskt innså at scenarioet måtte være ulikt ut i fra om det var Buskerud eller Aust-Agder 2 som skulle øves. I tillegg var det praktisk å organisere arbeidet slik for å spare tid og ressurser i forhold til reisevirksomhet. Prosjektarbeidet frem mot endelig konsept har derfor i stor grad vært organisert som arbeidsgruppemøter i henholdsvis Buskerud og Vest-Agder. Arbeidsgruppene ble satt sammen av representanter fra kraftforsyningen, fylkesmenn, veimyndigheter og ekomleverandører regionalt, samt andre relevante aktører sett i lys av de problemstillinger man ønsket å øve. Opprinnelig var planen å gjennomføre begge pilotøvelsene i Men da det tok tid å få på plass et godt og gjennomarbeidet konsept, valgte prosjektgruppen å gjennomføre den første pilotøvelsen i november 2008 og den andre i februar At den andre pilotøvelsen ble flyttet til februar, skyldes også at prosjektgruppen underveis byttet fylke fra Aust-Agder til Vest-Agder. 2 Etter første møte i Arbeidsgruppen i Aust-Agder ble det besluttet å endre fylket som skulle øves fra Aust- Agder til Vest-Agder, da man fant ut at Aust-Agder nylig hadde øvd på det samme scenarioet og de samme problemstillinger som fremgår av dette konseptet. Det ble samtidig besluttet at prosjektgruppen fortsatt skulle bestå av representanter fra Aust-Agder, for å gjøre nytte av deres erfaringer med den tidligere øvelsen. 4

5 2.2 Deltakere Arbeidsgruppe Buskerud: NVE (prosjektleder) Fylkesmannen i Buskerud KDS Buskerud / EB Nett NVE Region Sør Statnett Statkraft Post- og teletilsynet Statens vegvesen Region sør Arbeidsgruppe Vest-Agder: NVE (prosjektleder) Fylkesmannen i Aust-Agder KDS Agder/Agder Energi NVE Region Sør Statnett Post- og teletilsynet Statens vegvesen Region sør Øvrige bidragsytere: Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) Søndre Buskerud politidistrikt Telenor Fylkesmannen i Vest-Agder TDC Referansegruppe Statnett Statkraft Styringsgruppe Leder for beredskapsseksjonen i NVE 2.3 Metode Prosess Det ble innledningsvis utarbeidet en milepælsplan basert på mandatforslaget som styring for arbeidet. Videre ble det arrangert arbeidsmøter, statusmøter og forøvrig kommunisert via telefon/e-post. Møtereferater ble brukt som verktøy for oppgavefordeling og prosessbeskrivelser. 5

6 Prosjektgruppen bestemte raskt at Buskerud og Vest-Agder skulle brukes som pilotfylker for å utvikle og teste konseptet. Det ble bestemt at Buskerud-øvelsen skulle gjennomføres først, og ha flom med utfall av kritisk infrastruktur som hovedscenario. Vest-Agder skulle være andre pilotøvelse med scenario storm/uvær med mye tung snø og utfall av kritisk infrastruktur. Felles for begge fylkene var at de skulle øves på problemstillinger knyttet til grøft/grave problematikk og sammenfallende utfordringer for kraft, ekom og vei. Fylkesmannsrepresentantene ble sammen med representantene for KDS og NVEs representant fra Region sør, utfordret til å komme opp med forslag til geografiske områder som skulle øves. Områdene skulle velges ut i fra kjente utfordringer knyttet til de valgte scenarioene. Etter at de geografiske områdene var definert, ble hver enkelt aktør i arbeidsgruppene utfordret til å identifisere kritisk infrastruktur/kritiske nøkkelpunkter og konkrete utfordringer innenfor hvert geografisk område. Samtidig ble NVE utfordret til å utarbeide en oversikt over problemstillinger/øvingsmomenter som skulle være universelle for alle som skulle øves. Det igjen gjorde det mulig å spisse scenarioet og tilhørende problemstillinger for å treffe så mange som mulig med et enkelt innspill. Arbeidsgruppemøter Arbeidsgruppene har hatt noen faste møter og noen møter adhoc hvor det ikke var nødvendig at alle deltakerne stilte. Fellesmøter/statusmøter Det ble arrangert ett fellesmøte hvor begge arbeidsgruppene stilte for å rapportere status og jobbe med de delene av konseptet som var felles for alle parter. På statusmøtet stilte også referansegruppen. 2.4 Rapportering til referansegruppen og styringsgruppen Referansegruppen og styringsgruppen ble løpende orientert om progresjonen i arbeidet som kopiadressat av alle møtereferatene. I tillegg ble referansegruppen orientert muntlig ifm. statusmøtet, og gitt anledning til å kommentere/godkjenne arbeidet ved hver milepæl. 2.5 Godkjenning av konsept Et utkast til konsept klart for testing gjennom to pilotøvelser ble forelagt styringsgruppen for godkjennelse 30. juni Endelig konsept ble vedtatt etter gjennomføring og evaluering av de to pilotøvelsene og etter gjennomført avslutningsmøte. 6

7 DEL 2 KONSEPT FOR REGIONALE SAMVIRKEØVELSER KRAFT-EKOM-VEI 3 Overordnet øvelsesopplegg NVEs regionale samvirkeøvelser for sektorene kraft-ekom-vei planlegges som bordøvelser med foregående første melding per e-post. De som skal øves er regionale og lokale aktører innen sektorene kraft, ekom og vei. Under selve øvelsen plasseres alle deltakerne i ett felles rom rundt sektorvise bord hvor de diskuterer ulike problemstillinger de mottar fra øvingsledelsen. Det legges opp til, og forventes, diskusjoner internt på hvert bord, men også på tvers av sektorbordene. Øvingsledelsen består av NVE som har det overordnede blikket, gir alle plenumsinnspill samt har ansvaret for plenumsdiskusjonene. I tillegg består øvingsledelsen av en representant fra hver sektor. Sektorrepresentantene sitter på hver sine sektorbord og har et mer fagorientert blikk. Sektorrepresentantene vil også stå for utdelingen av virksomhetsspesifikke innspill. Øvingsledelsen vil ha med en eller flere som spiller media under øvelsene. Begrunnelsen for valg av øvingsform er at aktørene slik får mulighet til å kommunisere tett og diskutere ulike problemstillinger som presenteres av øvingsledelsen. I tillegg får øvingsledelsen en mulighet til å observere hvorvidt aktørene tar initiativ til å snakke sammen, samordne tiltak, budskap m.m. Det faglige fokuset under øvelsene vil være sammenfallende problemstillinger for sektorene kraft, ekom og vei. Mer om konkrete øvingsmomenter under kapittel Øvelsesform Det ble i mandatet til prosjektet lagt opp til at prosjektgruppen skulle komme opp med et forslag til øvelseskonsept som fokuserer på læring. Prosjektgruppen har derfor i sitt forslag lagt vekt på at de som skal øves på et overordnet nivå skal være kjent med hva som er scenarioet og målsettingen med øvelsen. De vil derfor motta øvingsdirektivet i forkant av øvelsene. Det gjør det mulig for den enkelte aktør å forberede seg til øvelsen ved for eksempel å gjennomgå ROSanalyser og beredskapsplaner, foreta internt opplæring delta på kurs og seminarer, etc. Til selve øvelsen vil de kunne ha med seg planer, kart og annen dokumentasjon som er av relevans og som gjør det mulig å gå i dybden på problemstillinger som blir presentert for de som øves. Deltakerne vil imidlertid ikke få kjennskap til selve dreieboken. 7

8 3.2 Deltakere Øvingsformen vil være mest mulig lik, uavhengig av hvilket distrikt som øves. Det som vil kunne være ulikt, er hvilket nivå man ønsker å øve: Alternativ 1: Øve strategisk kriseledelse i virksomhetene og Fylkesberedskapsrådet (strategisk fokus) Alternativ 2: Øve beredskapsfaglig ledelse i virksomhetene (større faglig fokus) Vi har valgt å fremme to alternative øvingsmodeller fordi det vil være ulike behov i distriktene med tanke på hvilket nivå man ønsker å øve. Dette vil blant annet kunne variere ut i fra hvor mye man er vant til å øve eller hvor ofte man opplever tilsvarende uønskede situasjoner. Disse virksomhetene ønsker vi å øve: Kraftforsyningens distriktssjef (KDS) Relevante kraftselskaper Relevante ekomleverandører Statens vegvesen Fylkesmenn Relevante kommuner Fylkesberedskapsrådet dersom man velger alternativ 1 når det gjelder overordnet øvingsopplegg (å øve strategisk ledelse) Andre relevante etater/virksomheter dersom man ønsker det. Eksempelvis kan dette være politiet, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner osv. Øvingsledelsen vil bestå av: NVE (leder) Representant for KDS Post- og teletilsynet Statens vegvesen Representant fra Fylkesmannen Eventuelt flere ved behov 3.3 Scenario Distriktene som skal øves vil kunne påvirke scenarioet i eget distrikt. Vi har satt opp to alternative hovedscenarioer: Alternativ 1: Flom med påfølgende skade på kritisk infrastruktur, herunder bortfall av strøm Alternativ 2: Storm og uvær med snø og påfølgende skade på kritisk infrastruktur, herunder bortfall av strøm 8

9 3.4 Valg av geografisk område Etter at man har blitt enig om hovedscenario, er det nødvendig å avgrense øvelsen, i form av å velge ut hvilket geografisk område som skal berøres av scenarioet. Det vil som regel være noen kommuner som er mer berørt av flom/storm/uvær enn andre. For eksempel ved at de ligger spesielt værhardt til eller at mye kritisk infrastruktur er lokalisert akkurat der. I tillegg vil det være nødvendig å begrense øvingsområdet av praktiske årsaker, da det ikke vil være gunstig at flere enn en til tre kommuner deltar i øvelsen. 3.5 Hovedmål Hovedmålet med øvelsene er: Teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne og samarbeidsevne i forbindelse med hendelser relatert til: sammenfallende utfordringer for kraft, ekom og vei samhandling, varsling og rapportering 3.6 Delmål/overordnede øvingsmomenter I tillegg til hovedmålene, ønsker man å øve aktørene i noen overordnede øvingsmomenter. Disse vil vektes ulikt avhengig av hvilke momenter de ulike distriktene har størst behov for å øve. I noen av øvelsene vil også spesielle regionale/lokale forhold gi andre øvingsmomenter i tillegg. Etterlevelse av Forskrift om beredskap i kraftforsyningen (Beredskapsforskriften). Dette gjelder kun for kraftsektoren Etterlevelse av Ekomforskriftens kapittel 8. Dette gjelder kun ekomsektoren Varsling og rapportering Beredskapsledelse Ansvar og rolleavklaring Samordning og koordinering Ressursoversikt og ressurstilgjengelighet Avdekke egne sårbarheter Informasjonsberedskap/krisekommunikasjon Strategisk planlegging Grøft/graveproblematikk Overgangen fra krise til normalsituasjon Se for øvrig VEDLEGG C for mer utfyllende fremstilling av øvingsmomentene. 3.7 Spesifikke øvingsmomenter I tillegg til de øvingsmomenter som er gjennomgående for alle regionale øvelser, vil det kanskje være noen problemstillinger som er spesifikke for den region som skal øves eller for en eller flere 9

10 virksomheter som deltar i en øvelse. Dette vil vise seg når hver virksomhet kartlegger egne sårbare deler av infrastrukturen innenfor det valgte geografiske området. Resultatet av kartleggingen kan også resultere i et behov for å definere egne, spesifikke øvingsmomenterl i tillegg til de som skal være felles for alle øvelser. 4 Forberedelse før øvelsene 4.1 Planlegging av øvelsene NVE vil i god tid før hver øvelse ta kontakt med KDS, Fylkesmannen, Statens vegvesen region og Post- og teletilsynet i det distriktet som skal øves. I samarbeid med disse vil man sette ned en planleggingsgruppe for hver øvelse. Representanter fra kraftsektoren, ekomsektoren, vegsektoren og fylkesmannen bør være representert i planleggingsgruppene. Planleggingsgruppene vil blant annet ha som oppgave å utarbeide scenario for øvelsen, definere deltakere samt stå for øvingsledelsen under selve øvelsen. Hver representant i planleggingsgruppa vil få i oppgave å identifisere egen kritisk infrastruktur og særskilte problemstillinger innenfor det valgte øvelsesområdet og bake dette inn i dreieboka. Det beregnes to planleggingsmøter per øvelse og ett evalueringsmøte. Det må også påregnes litt arbeid mellom disse møtene. 4.2 Forberedende fagseminar Omtrent en måned før hver øvelse vil det arrangeres et heldags fagseminar der fokus settes på de problemstillinger som tas opp under selve øvelsen. De deltakende sektorer vil inviteres til å orientere om egen rolle, ansvar og utfordringer relatert til øvingsscenarioet. 4.3 Forberedelser til selve øvelsen Basert på tilegnet kunnskap etter seminaret, bes deltakerne om å forberede seg til øvelsen. Forberedelsen kan for eksempel bestå i å gjennomgå og oppdatere eget beredskapsplanverk, gjennomføre utdypende ROS-analyser, sørge for utskrift av relevante kart, avstemme beredskapen sin opp mot andre relevante aktører, gjennomgå roller og ansvar, etc. Hensikten er at deltakerne skal møte godt forberedt på øvelsen, slik at diskusjonene flyter fritt og alle får et godt utbytte av øvelsen. 4.4 Første melding per e-post Som en opptrapping til selve øvelsen vil det et par dager i forkant sendes ut en melding eller et varsel om fare for ekstremvær (melding fra NVE/met.no). Dette for å bringe deltakerne inn i 10

11 øvelsesmodus og for å gi et lite innblikk i hvordan scenarioet kommer til å se ut. Deltakerne bør da vurdere å høyne beredskapen, finne frem kart, utarbeide ulike GIS-modeller, gjennomgå planverk, forberede loggføringsverktøy, etc., og ta med seg det som anses som relevant til øvelsen. 5 Øvelsene Som nevnt tidligere vil øvelsene være bordøvelser hvor alle aktører er samlet i ett felles rom. Sektorene plasseres på hver sine bord, uavhengig av om en eller flere virksomheter fra samme sektor deltar. Dette gjør at flere aktører innen samme sektor oppnår erfaringsutveksling og må samarbeide for felles problemløsning. Øvingsledelsen kommer med felles og sektorspesifikke innspill, og disse diskuteres på hvert bord og på tvers av bordene. Etter hver hovedfase i øvelsen tar øvingsledelsen en gjennomgang av hovedutviklingen og hovedutfordringene i plenum. Mediehåndtering vil være en integrert del av øvelsene. En eller flere representanter fra øvingsledelsen vil spille media, og bidra med intervjuer, radiosendinger og avissider under øvelsene. Den eller de vil være dedikert kun til å ta seg av mediespill. Det legges opp til at GIS som kartverktøy benyttes under øvelsene. Særlig er dette relevant i de øvelsene hvor flom (og evt. skred) er hovedscenario. NVEs GIS-miljø vil stille på øvelsene der dette er ønskelig. Hovedoppgaven for GIS-miljøet vil være å simulere/visualisere øvelsesscenarioet der dette er mulig, samt å være en ressurs for deltakerne når det gjelder annen relevant kartinformasjon. For å kunne simulere/visualisere scenarioet for øvelsen er det viktig at deltakende virksomheter oversender relevante digitale kartdata til NVE i forkant av øvelsen. En av styrkene til GIS ligger nettopp i mulighetene for å sammenstille flere typer datasett og utføre ulike typer analyser på disse. 6 Evaluering Umiddelbart etter øvelsen er avsluttet vil øvingsledelsen gjennomføre en såkalt hot wash up. Dette gjøres ved at de som har blitt øvet, observatører og øvingsledelsen muntlig presenterer sitt førsteinntrykk av egen og andres håndtering av situasjonen. I tillegg til den muntlige gjennomgangen vil øvingsledelsen i fellesskap utarbeide en overordnet evalueringsrapport som distribueres til alle deltakere. I utgangspunktet skal denne evalueringsrapporten være offentlig. Vurdering om å unnta rapporten offentlighet må imidlertid tas etter hver enkelt øvelse, avhengig av innholdet i rapporten. NVE oppfordrer alle virksomheter som deltar på øvelsene til å gjennomføre en intern evaluering som går mer i dybden! 11

12 7 Oppfølging Vi øver for å bli bedre. Funnene i den overordnede og den virksomhetsspesifikke evalueringsrapporten bør følges opp internt i virksomhetene og av myndigheter. Eksempelvis kan oppfølgingen skje gjennom internrevisjon ved ny gjennomgang av egen ROS-analyse og beredskapsplan opp mot erfaringene gjort i øvelsen. Funn bør også følges opp med direkte endringstiltak. I tillegg bør de regionale øvelsene følges opp med nye øvelser for enkeltselskaper, kommuner etc. Det bør også arrangeres fagseminarer/kurs på områder som viser seg å være spesielt utfordrende i et distrikt, en sektor eller hos en virksomhet. I den forbindelse kan det for eksempel være aktuelt å gå i dialog med Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). For øvrig har NVE, Post- og teletilsynet og Fylkesmannen ansvar for å føre tilsyn med sine sektorer innenfor sine ansvarsområder. Det vil være naturlig å bruke disse tilsynene til å følge opp erfaringene fra øvelsene og se om virksomhetene har iverksatt tiltakt for å styrke beredskapen basert på funnene fra øvelsene. 7.1 Skjerming av sensitiv informasjon Under det forberedende fagseminaret og også under selve øvelsen vil det kunne bli snakk om å dele en del sensitiv informasjon både i form av kart og beredskapsplaner. I tillegg er det ofte slik at et kart i seg selv kanskje ikke er sensitivt. Men legger man kart lag på lag, blir det endelige bildet sensitivt. Det bør derfor legges opp til at alle som deltar på seminaret og øvelsen skal signere et skjema for taushetsplikt. I tillegg skal informasjonen som presenteres eller tas med, ikke ha høyere gradering enn BEGRENSET. Hver enkelt aktør må passe på at Sikkerhetslovens og Beredskapsforskriftens krav til skjerming av sensitiv informasjon følges. Dersom man er i tvil, kan man for eksempel be om råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). 12

13 DEL 3 PLAN FOR REGIONALE ØVELSER Oversikt over Regionale øvelser kraft-ekom-vei TIDSPUNKT TITTEL STED FORM SCENARIO AKTØRER EIER Pilotøvelse Buskerud Heggedal Bordøvelse på regionalt beredskapsfaglig nivå Flom med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur kraft-ekom-vei NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Pilotøvelse Vest- Agder Kristiansand Bordøvelse på regionalt strategisk nivå Uvær med tung snø og påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur kraft-ekom-vei NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Høst 2009 Øvelse kraftekom-vei Telemark 2009 Telemark Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Vår 2010 Øvelse kraftekom-vei Nordland 2010 Nordland Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Vår 2010 Øvelse kraftekom-vei Finnmark 2010 Finnmark Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Høst 2010 Øvelse kraftekom-vei Hedmark/ Oppland 2010 Hedmark/ Oppland Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Høst 2010 Øvelse kraftekom-vei Møre og Romsdal 2010 Møre og Romsdal Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE 13

14 Høst 2011 Øvelse kraftekom-vei Rogaland 2011 Rogaland Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Vår 2011 Øvelse kraftekom-vei Troms 2011 Troms Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Vår 2011 Øvelse kraftekom-vei Nord- Trøndelag 2011 Nord- Trøndelag Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Høst 2011 Øvelse kraftekom-vei Hordaland 2011 Hordaland Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Vår 2012 Øvelse kraftekom-vei Sogn og Fjordane 2012 Sogn og Fjordane Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Vår 2012 Øvelse kraftekom-vei Sør- Trøndelag 2012 Sør- Trøndelag Bordøvelse på regionalt strategisk nivå eller regionalt beredskapsfaglig nivå Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE Vår 2012 Øvelse kraftekom-vei Oslo/ Akershus/ Østfold 2012 Oslo/ Akershus/ Østfold Flom eller vintervær med påfølgende utfordringer for kritisk infrastruktur NVE, KDS relevante kraftselskaper, Fylkesmannen, Statens vegvesen, ekomleverandører, relevante kommuner m.fl NVE 14

15 VEDLEGG A Til: Fra: Ansvarlig: Sten Petter Aamodt, Fylkesmannen i Buskerud, Bent Strandli, EB Nett, Eirik Traae, NVE Region Sør, Håkon Styri, Post og teletilsynet, Svein Scheie, Post- og teletilsynet, Rune Bjerke, Statnett, Vidar Nebdal Svendsen, Statkraft, Jan Solberg, Agder Energi, Dag Auby Hagen, Fylkesmannen i Aust-Agder, Ole Edvard Pedersen, Statnett, Mona Christensen Brygard, NVE, Bjørn Lytskjold, NVE; Odd Rønnestad, Statens vegvesen Ann-Kristin Larsen Arthur Gjengstø Dato: Vår ref.: NVE ktb/akla Arkiv: 443 Kopi: Anne Britt Leifseth, Vannressursavdelingen i NVE, Einar Beheim, NVE Region Sør, Thorstein Thiseth, EB Nett, Geir Vareberg, Post- og teletilsynet, Erik Boysen, Agder Energi Mandat Prosjekt regionale øvelser Bakgrunn NVE skal bistå selskapene innen norsk kraftforsyning med å bedre evnen til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Et av virkemidlene er planlegging og gjennomføring av øvelser. NVE mottar stadig forespørsler om bistand til dette, og behandler forespørslene fortløpende. På grunn av bemanningssituasjonen og et ønske om å prioritere den interne øvelsen INOPIA, ble det i liten grad gitt bistand til regionale øvelser i 07. Det er derfor en ønske fra NVEs side å ha et større fokus på regionale øvelser i Mandat KTB har satt ned en prosjektgruppe som skal ha som mandat å utarbeide et øvelseskonsept og en plan for regionale øvelser. Med øvelseskonsept menes her et opplegg for opplæring og øvelse som med enkle justeringer kan gjennomføres hvor som helst i landet. Tanken er å sy sammen et opplegg som i henhold til en øvelsesplan gjennomføres for eksempel fire ganger i året i ulike regioner til alle regionene har blitt øvd. For 2008 er det snakk om to øvelser, en pilotøvelse på våren og en øvelse på høsten som baseres på det endelige øvelseskonseptet og som innleder øvelsesserien. Konseptet skal inneholde: Forslag til øvelsesform Forslag til scenario(er) Forslag til hvem som skal øves, når og hvor i 08, samt noen tanker om 09 15

16 Forslag til opplæring i tilknytning til øvelsen Stikkord når det gjelder scenarioene Scenarioene bør i hovedsak baseres på kjente og utfordrende problemstillinger som berører de fleste aktører i bransjen. Et standardisert øvelsesopplegg med et fast utvalg av scenarioer vil gjøre det mulig å gjennomføre flere øvelser i løpet av et år. (Et skreddersydd opplegg for hver enkelt øvelse vil kreve mer forberedelse, som igjen vil føre til en reduksjon i antall øvelser). Det må allikevel være rom for å trekke inn ulike lokale problemstillinger, dagsaktuelle problemstillinger og erfaringer fra tidligere hendelser i dreiebøkene for den enkelte øvelse. Her er noen hovedstikkord som er relevante for scenarioplanleggingen basert på erfaringer og dagsaktualitet: Flom Kritisk infrastruktur Utfall av strøm Grøft og grave problematikk Reparasjonsberedskap/gjenoppretting Tele/kraft Stikkord når det gjelder opplæring Opplæring bør være en sentral del av øvelsesopplegget. Det vil for eksempel være en god ide å kjøre et tredelt opplegg hvor man: 1. Foretar en opplæring i for eksempel krisehåndtering og krisekommunikasjon 2. Gjennomfører øvelsen 3. Foretar en evaluering med fokus på hvordan hendelsen ble håndtert og hvordan den burde vært håndtert, spesielt med tanke på kommunikasjon Trinn 1, 2 og 3 er tenkt gjennomført sammenhengende Deltakere Når det gjelder sammensetningen av prosjektgruppen, er det viktig å ha med representanter fra bransjen. I tillegg er det flere aktører som har sammenfallende interesser når det gjelder regional øvelsesvirksomhet og som derfor bør vurderes trukket inn i arbeidet. For eksempel: Fylkesmennene - ønsker å øve kommunene som igjen ønsker å trekke inn den lokale elleverandøren i øvelsen. Post og teletilsynet - ønsker å øve problemstillinger rund leveranse av teletjenester ved bortfall av strøm samt samarbeid med kraftforsyningen om gjenoppretting av feil/brudd på kabler som går i parallelle traseer. Med det som utgangspunkt, er det ønskelig å sette sammen en prosjektgruppe som består av følgende: Leder: Ann-Kristin Larsen, NVE/KTB Øvrige deltakere fra NVE/KTB: Mona Christensen Brygard og Roger Steen Representant fra NVEs regionkontor, Region Sør: Eirik Traae 16 Representant fra NVEs GIS-miljø etter hvert ifm utvikling av scenariomodeleringsverktøy : Bjørn Lytskjold, NVE

17 Representanter fra kraftselskapene ved Statkraft: Per Olav Hetland og Statnett: Rune Bjerke Representanter for kraftforsyningens distriktssjefer ved KDS Buskerud: Bent Sandli og KDS Aust-Agder og Vest-Agder: Jan Solberg Representant for fylkesmennene ved FM Buskerud: Sten Petter Aamodt og FM Aust- Agder: Dag Auby Hagen Representant fra Post- og teletilsynet: Håkon Styri og Svein Scheie Referansegruppe Ole Edvard Pedersen, Statnett Vidar Nebdal Svendsen, Statkraft Odd Rønnestad, Statens vegvesen Styringsgruppe Arthur Gjengstø, NVE Fremdriftsplan Annet 14. februar: invitasjon til deltakere, prosjektgruppe og referansegruppe Medio mars: Oppstart prosjektarbeid Medio mars: Mandat endelig godkjent Medio april: Første forslag til øvelseskonsept klart Primo mai: Øvelseskonsept godkjent Medio mai/primo juni: Første pilotøvelse Medio oktober: Øvelse 2 Desember: Evaluering og forslag til videreføring Arbeidet med regionale øvelser vil bli sett i sammenheng med to andre interne prosjekter: Prosjekt rammeplan: utvikling av en rammeplan for øvelser som omfatter all øvelsesvirksomhet i regi av NVE Delprosjekt scenarioverktøy: utvikling av et scenariomodelerings-/ fremvisningsverktøy sammen med GIS-miljøet i NVE, del av et større samarbeid/prosjekt om bruk av GIS i beredskapsarbeidet i NVE 17

18 VEDLEGG B DELTAKERE I PROSJEKTET Arbeidsgruppe Buskerud: Ann-Kristin Larsen, NVE (prosjektleder) Sten Petter Aamodt, Fylkesmannen i Buskerud Lars-Henrik Jørgensen, Fylkesmannen i Buskerud Bent Sandli, KDS Buskerud / EB Nett Eirik Traae, NVE Region Sør Rune Bjerke, Statnett Per Olav Hetland, Statkraft / NVE Håkon Styri, Post- og teletilsynet Svein Scheie, Post- og teletilsynet Bjørn Lytskjold, NVE Søren Kristensen, NVE Steffen Ousdal, Statens vegvesen Mona Christensen Brygard, NVE Roar Aune, NVE Erik Bjerkaas, NUSB Arbeidsgruppe Vest-Agder: Ann-Kristin Larsen, NVE (prosjektleder) Eirik Traae, NVE Region Sør Dag Auby Hagen, Fylkesmannen i Aust-Agder Jan Solberg, KDS Agder / Agder Energi Rune Bjerke, Statnett Per Olav Hetland, Statkraft / NVE Håkon Styri, Post- og teletilsynet Svein Scheie, Post- og teletilsynet Bjørn Lytskjold, NVE Søren Kristensen, NVE Steffen Ousdal, Statens vegvesen Mona Christensen Brygard, NVE Roar Aune, NVE Øvrige bidragsytere: Steinar Flom, Søndre Buskerud politidistrikt Per Henriksborg, Søndre Buskerud politidistrikt Odd Rønnestad, Statens vegvesen 18

19 Tore Husum Nilsen, Telenor Jonas Vevatne, NUSB Referansegruppen Ole Edvard Pedersen, Statnett Vidar Nebdal Svendsen, Statkraft Styringsgruppen Arthur Gjengstø, NVE 19

20 VEDLEGG C Overordnede øvingsmomenter Øvingsmomentene tar utgangspunkt i de krav som stilles til KBO-enhetene gjennom Beredskapsforskriften. I tillegg tar de utgangspunkt i standard suksesskriterier for krisehåndtering som er gjeldene for enhver type ekstraordinær hendelse, og dermed relevant for alle typer aktører. Suksesskriteriene overlapper på flere områder kraven i Beredskapsforskriften, slik at det hele henger tett sammen. ØVINGSMOMENT SUKSESSKRITERIE BfK Risiko- og sårbarhetsanalyser 1-3 Risiko- og sårbarhetsanalyser Beredskapsplan 1-4 Beredskapsplan Lederrollen Lederrollen Ansvar og organisering Ansvar / roller 2-1 Oppgaver 2-2 Organisering 2-3 Ansvar og myndighet Varsling / rapportering Varslings- og 7-1 Rapportering rapporteringsrutiner Samordning og Samordning og koordinering koordinering Informasjonsberedskap Informasjonsstrategi 3-7 Informasjon Fullmakter / budsjett Fullmakter/budsjett Ressurser Oversikt over ressurser 3-1 Personell 3-4 Drift 3-5 Gjenoppretting av funksjon 3-6 Transport 3-8 Samband Reservemateriell Risiko- og sårbarhetsanalyser ( 1-3) 1-3 Risiko- og sårbarhetsanalyser Alle enheter i KBO skal ha oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere virksomhetens risikopotensiale og de tiltak som effektivt oppfyller kravene i denne forskriften. Aktuelle spørsmål: Har aktørene gjennomført ROS-analyser som er relevante for de problemstillinger som er belyst gjennom øvelsen? Er de tilstrekkelige? Er det avdekket svakheter i analysene? Beredskapsplan ( 1-4) 1-4 Beredskapsplan Alle enheter i KBO skal ha en oppdatert og funksjonell beredskapsplan. Beredskapsplanen skal samordnes med blant annet berørte myndigheter og andre relevante aktører. Aktuelle spørsmål: Har alle aktører med seg oppdaterte beredskapsplaner? 20

21 Er beredskapsplanene samordnet med andre relevante aktører? Er det noen klare svakheter i beredskapsplanene? Lederrollen (suksesskriterie) Suksesskriterie: Ledere skal: o Være i forkant - tenke hva er det verste som kan skje? o Være i stand til å ta raske beslutninger o Opptre tydelig, myndig og være god til å kommunisere o Være serviceminded, synlig og tilgjengelig o Vise medfølelse med de som berøres av krisen Aktuelle spørsmål: Oppsto det et kaos internt og eksternt hvor alle ønsket å ta ansvar? Var det riktig person som i henhold til beredskapsplanen tok lederansvaret? Fungerte det greit å utøve lederrollen? o Klarte du å være i forkant og tenke hva er det verste som kan skje? o o Klarte du å ta raske beslutninger? Klarte du å være tydelig, myndig og god til å kommunisere med deltakerne i egen beredskapsstab og kriseledelsen? Hva med de eksterne? Ble det uttrykt omsorg for rammede og berørte? For eksempel overfor kunder og samarbeidspartnere? Ansvar/roller (Suksesskriterier) / Oppgaver/Organisering/Ansvar og myndighet ( 2-1, 2-2, 2-3) Suksesskriterier: Aktører involvert i en krise må ha klart for seg: o Hvem som eier krisen o Hvem som har ansvar for skadestedsledelse o Hvem som har ansvar for å iverksette ulike tiltak o Hvem som har ansvar for å uttale seg om hva o Hva som er politiets ansvarsområde vs. eget 2-1 Oppgaver KBO skal forberede, etablere og opprettholde en struktur som gir alle relevante ledd i kraftforsyningen oppgaver og ansvar for effektivt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner i kraftforsyningen med tilhørende vassdragsanlegg. 2-2 Organisering KBO skal omfatte alle de enheter som forestår produksjon med tilhørende vassdragsregulering, overføring og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme etter energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat kan vedta at virksomheter som leverer varer, utfører tjenester eller andre som kan ha betydning for kraftforsyningens drift og sikkerhet skal inngå i KBO. 2-3 Ansvar og myndighet Leder for enhet i KBO skal ha beredskapsansvaret. Enheten skal utpeke en beredskapsleder. Beredskapslederen skal sørge for nødvendig planlegging og utøvelse av beredskapsarbeidet, herunder blant annet etablere og vedlikeholde kontakter med myndigheter og relevante enheter i KBO. Aktulle spørsmål: Ble det definert hvem som har eierandeler i krisen? Ble det drøftet hvem som er ansvarlig for ulike tiltak? Internt/eksternt Ble oppgaver og ansvar fordelt på en hensiktsmessig måte? 21

22 Var ansvarsfordelingen i henhold til beredskapsplanen? Diskuterte dere hvem som skulle uttale seg om hva? o Ble dette samordnet med de andre aktørene? Ble grensesnittet mot politi og kommune diskutert? Ble det drøftet å etablere KBO-strukturen? Vet alle aktører hva KBO-er? Varslings- og rapporteringsrutiner (Suksesskriterie) / Rapportering ( 7-1) Suksesskriterier: Alle virksomheter må ha på plass rutiner for å: o Varsle deltakere i krisestaben/kriseinfostaben for å sikre rask etablering o Varsle samarbeidspartnere om det som har skjedd o Sikre statusrapportering til samarbeidspartnere horisontalt og vertikalt 7-1 Rapportering Alle enheter i KBO skal innrapportere ekstraordinære situasjoner til Norges vassdrags- og energidirektorat, herunder ulovlig fotografering, inntrenging, tyveri, hærverk og sabotasje eller forsøk på slik virksomhet, samt havarier, uhell og ulykker av betydning for drift og sikkerhet. Aktuelle spørsmål: Drøftet dere rutiner for varsling og rapportering? o Varsling internt (innsatsgruppen, ledelsen, sentralbordet, ansatte)? o varsling av samarbeidspartnerne? Ble det tatt initativ til å igansette rapportering til KDS, FM, sine respektive myndigheter og andre, eller måtte dette etterlyses? Utarbeidet dere en plan/strategi for rapportering, herunder regelmessig statusrapportering horisontalt og vertikalt? Ble det drøftet å ta i bruk spesielle verktøy for rapportering/informasjonsdeling? Samordning- og koordinering (Suksesskriterier) Suksesskriterier: Alle aktører i en krise må ha fokus på: o Informasjonsdeling o Gjensidig informasjonsutveksling o Der det er mulig, koordinering eller samordning av informasjonen God og tilstrekkelig informasjonsdeling, både vertikalt og horisontalt, på kryss og tvers i beslutningsapparatet, kan være forskjellen mellom suksess og fiasko i krisehåndteringen Aktuelle spørsmål: Hadde dere fokus på: o Informasjonsdeling med andre involverte aktører? o Samordning/koordinering av egne/andres tiltak og ressurser? Informasjonsstrategi (Suksesskriterie) / Informasjon ( 3-7) Suksesskriterie: Alle aktører må ha en klar og tydelig informasjonsstrategi som blant annet beskriver o Hvordan informere egne ansatte, publikum, media o Budskap: Klart, tydelig og troverdig budskap o Tilgjengelighet, proaktivitet og service overfor media 22

23 3-7 informasjon Alle enheter i KBO skal ha en informasjonsplan og en effektiv informasjonsberedskap i ekstraordinære situasjoner. Dette skal blant annet omfatte informasjon internt i enheten, til berørte myndigheter, publikum og media, samt råd og anvisninger til kundene. Aktuelle spørsmål: Hadde dere en plan for informasjonsberedskap? Ble det lagt en informasjonsstrategi som tok for seg: o Hvem som var målgruppen og hvordan nå målgruppen? o Hvordan informere egne ansatte, samarbeidspartnere, kunder, publikum, media Var det greit å formulere et budskap? Var det klart, tydelig og troverdig? Var dere tilgjengelige, proaktive og serviceminded overfor media? Følte dere at informasjonsbehovet internt i virksomheten, til berørte myndigheter, publikum og media ble møtt? Var dere raskt nok ute med informasjon til for eksempel berørte kunder, eller prioriterte dere gjenopprettingen og lot informasjonarbeidet vente? I hvilken grad tok dere initativ til å samordne informasjonsarbeidet? o Hva med pressemeldinger? o Informasjon på nett? o Pressebriefer/pressekonferanser? Var det noe som var spesielt utfordrende? Fullmakter/Budsjett (Suksesskriterie) Suksesskriterie Det må foreligge nødvendige fullmakter som er kjent for alle som har et beredskapsansvar og som muliggjør rask og effektiv krisehåndtering. Aktuelle spørsmål: Hadde dere nødvendige fullmakter til å kunne håndtere situasjonen på en hensiksmessig måte? Er fullmaktene tilstrekkelige (økonomiske, administrative, ledelsesmessige fullmakter) Er det satt av et eget budsjett til beredskap/krisehåndtering? Oversikt over ressurser (Suksesskriterie) / Personell ( 3-1), Drift ( 3-4), Gjenoppreting av funksjon ( 3-5%), Transport ( 3-6), Samband ( 3-8), Reservemateriell Suksesskriterie: En beredskapsplan må inneholde en oversikt over ressurser (administrative, økonomiske, tekniske, etc.) av betydning for krisehåndteringen/gjenopprettingen, alternativt referanse til hvor en slik oversikt finnes. 3-1 Personell Alle enheter i KBO skal kunne dekke personellbehovet som kreves for å holde driften gående i ekstraordinære situasjoner. For dette skal det foreligge en plan som omfatter eget personell, innleid personell og eventuelt behov for å få tilført personell fra arbeidsetaten. Aktuelle spørsmål: Ble spørsmålet om bemanning/personnell drøftet? Hva med kontinuitet i tilfelle langvarighet? o Har aktørene planer for dette? 23

24 Ble problemstillinger relatert til outsourcing av blant annet reparasjonspersonnell drøftet? o Kan dette være en potensiell utfordring for bransjen? 3-4 Drift Alle enheter i KBO skal i ekstraordinære situasjoner effektivt kunne drive de kraftforsyningsanlegg og den del av kraftsystemet enheten har ansvaret for. Enheten skal planlegge og etablere en organisasjon med kompetanse, utholdenhet og ressurser til å gjennomføre de oppgaver dette krever på en sikker og effektiv måte. Kraftforsyningsanlegg, utstyr og øvrige ressurser av betydning for drift og sikkerhet skal holdes i forsvarlig stand. Dette utstyret og ressursene skal være tilgjengelig for enheten. Aktuelle spørsmål: Ble det avdekket noen utfordringer relatert til opprettholdelse av drift? Var de tiltak som ble iverksatt forankret i en beredskapsplan eller bar de preg av imrovisasjon 3-5 Gjenoppretting av funksjon Alle enheter i KBO skal på kort varsel kunne fremskaffe nødvendig antall egnede og kompetente personer til å gjenopprette nødvendige funksjoner ved de kraftforsyningsanlegg og den del av kraftsystemet enheten har ansvaret for. Enheten skal ha den nødvendige oversikt over og tilgang til reservedeler, reparasjonsutstyr og øvrige ressurser som trengs for å gjennomføre dette på en sikker og effektiv måte. Reservemateriell og andre nødvendige ressurser for gjenoppretting av funksjon skal holdes i forsvarlig stand og klar til bruk. Enheten skal kunne dokumentere de kraftforsyningsanlegg og den delen av kraftsystemet den har ansvaret for, herunder blant annet prioriterte kunder, utkoblbar last, koblingsbilder og flaskehalser. Aktuelle spørsmål: I hvilken grad føler dere selv at dere ville ha greid å fremskaffe nødvendig antall egnede og kompetente personer til å gjenopprette nødvendige funksjoner? Hadde dere oversikt over og tilgang til reservedeler, reparasjonsutstyr og øvrige ressurser som trengres for å gjennopprete drifte på en sikker og effektiv måte? Samarbeidet aktørene seg i mellom for å få til en effektiv gjenoppretting? Ville dere ha vært i stand til å dokumentere de anlegg og systemer dere har ansvar for, herunder prioriterte kunder og kjente flaskehalser 3-6 Transport Alle enheter i KBO skal ha en tilstrekkelig transportberedskap til å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner, og evne til rask gjenoppretting av funksjon. Dette omfatter transportmidler med nødvendig utstyr og personer som kan håndtere disse. Aktuelle spørsmål: Har aktørene en transportberedskap? Er den beskrevet/forankret i en beredskapsplan? Ville den transportberedskapen man har vært egnet og tilstrekkelig ved hendelser a la de som ble spilt inn under øvelsen? I hvilken grad samarbeidet aktørene seg i mellom om transport? Dukket det opp noen uventede utfordringer? Ble alle utfordringer håndtert? 3-8 Samband 24

25 Alle enheter i KBO skal ha intern og ekstern sambandsberedskap for daglig drift, håndtering av ekstraordinære situasjoner og evne til rask gjenoppretting av nødvendige funksjoner for ledelse, drift og sikkerhet. Aktuelle spørsmål: Ble mulige utfordringer relatert til samband drøftet? Har alle aktørene en intern og ekstern sambandsberedskap? Hva hvis mobilnettet er nede? Hva hvis internett er nede? Hvordan kommunisere internt og mellom aktørene? Utfordringer? 25

26 VEDLEGG D ØVINGSDIREKTIV PILOTØVELSE BUSKERUD 26

27 1. Innledning Navn på øvelsen Pilotøvelse Buskerud Mandat Prosjekt regionale øvelser, ledet av NVE for å utvikle et konsept for regionale øvelser for blant annet kraftbransjen. Pilotøvelse Buskerud er den første av to øvelser som skal teste konseptet. Øvelsestidspunkt Forberedende fagseminar: 9. oktober 2008 Første melding per e-post: Fire dager før øvelsesstart Øvelse: 6. november 2008 Sted Både fagseminar og øvelse avholdes i NUSBs lokaler i Heggedal. Scenario Flom med påfølgende skade på kritisk infrastruktur, hovedsakelig kraft, tele og vei. Geografisk øvingsområde Kongsberg, Nesbyen, Hokksund-Drammen. 2. Formål Overordnet øvingsmål Øve aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse med hendelser relatert til flom med påfølgende skade på kritisk infrastruktur. Mer konkret: Sammenfallende utfordringer for kraft, tele og vei Samhandling, varsling og rapportering Konsekvenser ved 10-, 50- og 200-årsflom Overordnede problemstillinger Beredskapsledelse Ansvar og rolleavklaring Samordning og koordinering Informasjonsberedskap Krisekommunikasjon Varsling og rapportering Fullmakter og budsjett Etterlevelse av beredskapsforskriftens krav, herunder krav til planer for reparasjoner/gjenoppretting 27

28 3. Forberedelser til øvelsen Fagseminar Det blir arrangert fagseminar 9. oktober for alle som er involvert i øvelsen. Hensikten er opplæring og forberedelse til øvelsen. Fagseminaret vil ha fokus på samfunnskritisk infrastruktur (kraft, tele og vei), meldinger og varsling, tolkning og forståelse av flomsonekart og dambruddsbølgeberegninger, roller i krisehåndtering, erfaringer etter reelle hendelser m.m. Se vedlegg I for program. 4. Øvelsen Øvelsesform Table-top/diskusjonsøvelse hvor ingen tiltak blir iverksatt fysisk, men med bruk av responscelle. Melding / varsling fra NVE og Meteorologisk institutt i forkant (jfr. pkt. 1.3). Deltakere Øvingsledelse: NVE, med bistand fra Fylkesmannen i Buskerud, Post- og teletilsynet, Statens vegvesen, NUSB og DSB. Ansvarlig for mediespill: NUSB Oversikt over de som skal øves: Fylkesmannen i Buskerud: Representanter fra Beredskapsovalen Kraftsektoren: Beredskapsfaglig ledelse og informasjonsmedarbeidere i berørte kraftselskaper: Ringeriks-kraft Hallingdal Kraftnett Øvre Eiker Energi Midt Nett Buskerud EB Nett KDS og KRS EB Kraftproduksjon Rollag Elektrisitetsverk Numedals-Laugens brugseierforening Statnett Telesektoren: Beredskapsfaglig ledelse og informasjonsmedarbeidere i berørte telekomselskaper: Telenor BaneTele Veisektoren: Statens vegvesen Øvre Buskerud distrikt Statens vegvesen Nedre Buskerud distrikt 28

29 Politiet: Nordre Buskerud politidistrikt Søndre Buskerud politidistrikt Kommuner: Beredskapskoordinator og informasjonsansvarlig i de kommuner som er berørt av scenarioet; Drammen, Nes, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Kongsberg Responscelle: NVE Post- og teletilsynet EB Nett Statnett Statens Vegvesen Systemansvarlig Statnett Søndre Buskerud politidistrikt FORF Sivilforsvaret Observatører: DSB Statkraft Statnett Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Vestfold Vestfold politidistrikt Statens vegvesen Sektorspesifikke øvingsmål og øvingsmomenter Fylkesmannen i Buskerud Spesifikke øvingsmål: Avklare roller og ansvar innen informasjonsberedskap Identifisere kritisk skadevannstand for regional infrastruktur Vurdere konsekvensene av vannføring og iverksette tiltak for å manøvrere slik at skadeomfanget begrenses Identifisere sårbarhet for objekter i forhold til flom, ras og skred Finne tiltak som gjør den regionale infrastrukturen så robust som mulig Spesifikke øvingsmomenter: Varsling: Gjennomgang av melding og innhold Bør vi kun basere oss på denne informasjonen? Gjennomgang av varsel Hva skiller dette fra en melding? Varslingskanal Hvem varsler hvem? Er dette klart? Varslingsrutiner Bekrefte mottak? Bruk av flomsonekart: Bli kjent med hvor det er utarbeidet flomsonekart Trekke informasjon ut av kartene 29

30 forstå tverrprofiler lese vannstandsnivåer iht kart Kart for 10-årsflom, 50-årsflom og 200-årsflom Hva betyr disse betegnelsene og hva betyr dette ift arealplanlegging Flomsonekart + kotehøyde i innspill Nesbyen Kongsberg Tyrifjorden Krøderen Hokksund-Drammen Objekter: Trafo, linjer, vannverk, veier etc Ras/Skredfare: Kvikkleiersoner/farekart Infrastruktur som vil være sårbar ift denne typen hendelse Hendelsen vil naturlig kunne følge som en konsekvens av en flomsituasjon eller utløses etter at vannet har trukket seg tilbake Kvikkleireskred: Håndtering: Hvor kan man oppholde seg ift en redningsoperasjon? Hvordan kan man gjenopprette en normaltilstand i området? Infrastruktur som er rammet, hvor lang tid kan vi regne med at man trenger til reparasjon? Samarbeid kommune <=> regionale etater? Roller og ansvar: Hvem uttaler seg om hva? Kraftsektoren Spesifikke øvingsmål: Avklare roller og ansvar Øve samarbeid med tele og vei Identifisere sårbarhet og kritisk vannstand Vurdere konsekvensene av vannføring Identifisere sårbarhet for viktige kraftforsyningsanlegg Finne tiltak som gjør nettanleggene så driftssikre som mulig Spesifikke øvingsmomenter: Varsling Mottak av varsel og vurdering av tiltak Varslingsrutiner, gjennomgang Informasjon til myndigheter, befolkning, brukere og media Bruk av flomsonekart Bli kjent med flomsonekartets muligheter Trekke tilstrekkelig informasjon ut av kartet 30