HAVBRUK egne program i Forskningsrådet i flere år

Transkript

1 Program: HAVBRUK En næring i vekst Presentasjon mai 2006

2 HAVBRUK En næring i vekst Visjon HAVBRUK Vår viktigste vekstnæring Dette forutsetter: Grunnleggende kunnskap Utnytter kompetansen til å skape verdier gjennom en lønnsom og bærekraftig næring

3 Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Norges viktigste husdyr Internasjonalt ledende forskningsmiljøer Internasjonale firmaer FoU-aktivitet i Norge Forskningsbasert næring Produksjon kombinere biologi og teknologi Fôr Løse sykdomsproblemer

4 HAVBRUK egne program i Forskningsrådet i flere år Forskningsrådet har hatt egne havbruksprogram i ca 20 år Programkonferansen i Bergen i mars markerer avslutning på programmet som kom i gang i 2000 og start på nytt program Programkonferansen ga en god oppsummering av resultater fra forskningen i perioden

5 Havbruksforskning: Fra merd til mat Boka er på 373 sider og kan bestilles (gratis) fra Forskningsrådet, via internett: t.no/publikasjoner eller via grønt nummer telefaks:

6 Det nye Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Divisjonsdirektør Roy H. Gabrielsen Adm. direktør Arvid Hallén Assisterende direktør Svein Erik Høst Internasjonal direktør Kari Kveseth Spesialrådgiver Gunnar Bolstad Divisjon for store satsinger Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Divisjon for innovasjon Divisjonsdirektør Ragnhild Solheim Administrasjon Direktør Per Wøien

7 Forskningsrådet som åpen arena Styrenivå Hovedstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Fordelingsnivå Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Møteplass

8 Nytt virkemiddel: Store programmer Gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal betydning og stimulere til innovasjon Koble grunnforskning, anvendt forskning, innovasjon gå på tvers av fag og sektorer FUGE Funksjonell genomforskning NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer HAVBRUK En næring i vekst RENERGI Fremtidens rene energisystem PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT

9 FORESIGHT Et nytt verktøy i programplanlegging Foresightmetoder for å skape fremtidsbilder Ikke spådommer! Norsk Havbruk 2020 Forskningsrådets første foresightprosjekt Samarbeid med Innovasjon Norge Gjennomført med deltakelse fra næring, myndigheter og forskningsmiljøer Foresightmetoden bidrar til åpenhet og dialog, konstruktive ideer og entusiasme

10 FORESIGHT Et nytt verktøy i programplanlegging 151 miniscenarier 5 sammensatte scenarier En ny næringsnøytralitet Marked uten grenser Bærekraft Fôr for alle Havbruksuniversitetet

11 Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Rapporten kan lastes ned fra nettet Den kan også bestilles i papirversjon Finnes på norsk og i engelsk versjon

12 HAVBRUK En næring i vekst Bakgrunn Foresight øvelsen Havbruk 2020 Flere utredninger Helse, Fôrressurser, Dyrevelferd, Avlsarbeid på marine arter, Teknologistatus i havbruk, Koordinert innsats for oppdrett av torsk Tidligere havbruksprogram Prosjekter fra Bioteknologiprogrammet og fra Strategiske programmer (SIP)

13 Havbruk et sentralt forskningstema for Norge Hav og Mat prioriterte temaer i Forskningsmeldingen Stort program Havbruk

14 Sentrale programdokumenter

15 HAVBRUK - Mål og delmål Bidra til en bærekraftig, markedsrettet og lønnsom havbruksnæring Utvikle kunnskap på høyt internasjonalt nivå innen områder som er viktige for næringen Delmål: Verdiskaping og lønnsomhet i laksenæringen Minst en ny art i oppdrett Produksjon og produkter utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat Langsiktig strategisk kunnskapsutvikling

16 Havbruk En næring i vekst Målgrupper Primærleddet i havbruksnæringen Leverandørindustrien Forskningsmiljøer Myndigheter Finansiering Fiskeri- og kystdepartementet Landbruks- og matdepartementet Fondet for forskning og utvikling (UFD) Samarbeidspartnere Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Innovasjon Norge

17 Arter som er prioritert innenfor dagens økonomiske ressurser Laksefisker Laks Andre arter Torsk Kveite, blåskjell og kamskjell Andre arter prosjekter der næringen er involvert

18 Delprogram plantall 1. Strategisk satsinger for konkurransefordeler og verdiskaping (20 30%) Effektiv og bærekraftig teknologi, Utvikling av vaksiner, Alternative fôrråvarer, Normalutvikling og feilutvikling 2. Strategisk grunnforskning (20 30 %) Produksjonsbiologi og miljø, Helse, Alternative fôrråvarer og ernæringsmessige behov, Genetikk og avl, Produksjonsteknologi, Produktkvalitet sunn mat 3. Bærekraft (15 20 %) Miljømessige og økologiske effekter, Trygg mat og trygt fôr, Dyrevelferd 4. Produksjon av laksefisk verdikjede (15 20%) 5. Produksjon av andre arter - verdikjede (15 20 %) 6. Kunnskapskultur og innovasjon for havbruk (2 5 %)

19 Foreløpig budsjett 2007 ved 0- vekst Totalt ca 105 mill kroner Finansiering FKD LMD Fondet for forskning og nyskapning Antatt tilgjengelige midler til nye aktiviteter i 2007, til sammen ca 30 mill. kroner Samarbeid med FHF om spesielle satsinger Vekst til 150 mill kroner så snart som mulig?

20 Delprogram prioriteringer for Strategisk satsinger for konkurransefordeler og verdiskaping 2007: 4 mill. NOK Effektiv og bærekraftig teknologi, Utvikling av vaksiner, Alternative fôrråvarer, Normalutvikling og feilutvikling 2. Strategisk grunnforskning 2007: 4 mill NOK Produksjonsbiologi og miljø, Helse, Alternative fôrråvarer og ernæringsmessige behov, Genetikk og avl, Produksjonsteknologi, Produktkvalitet sunn mat

21 Produksjonsbiologi og miljøforhold Fremskaffe grunnleggende kunnskap om normal dannelse, differensiering, utvikling og funksjon av sentrale organsystemer og egenskaper gjennom tidlig utvikling, første fødeopptak og metamorfose/smoltifisering, samt kjønnsmodningsprosessen Fremskaffe kunnskap om samspillet mellom marine miljø, utvikling, stress, vekst og forekomst av produksjonssykdommer som grunnlag for optimalisering av oppdrettsmiljøet Videreutvikle etiske forsvarlige metoder for kontroll av kvalitet på yngel, settefisk og smolt Utvikle kompetansen om regulering av muskel- og skjelettvekst, som grunnlag for en varig reduksjon i forekomsten av produksjonslidelser Utrede hvordan miljøfaktorer samvirker med ernæring og fysiologisk status i reguleringen av vekst og pubertet (igangsetting av 1. kjønnsmodning) og videreutvikle metoder for å styre vekst, pubertet og gytetidspunkt Etablere pålitelige kriterier for kvalitet på rogn og melke samt utrede sammenhenger mellom oppdrettsmiljø, ernæring hos stamdyr og gametkvalitet

22 Delprogram prioriteringer for ) Bærekraft 2007: 4 mill NOK Miljømessige og økologiske effekter, Trygg mat og trygt fôr, Dyrevelferd 4) Produksjon av laksefisk verdikjede 2007: 4 mill NOK 5) Produksjon av andre arter - verdikjede 2007: 5 mill NOK 6) Kunnskapskultur og innovasjon for havbruk 2006: 1,4 mill NOK

23 Produksjon av laksefisk og Produksjon av andre arter Prosjekter som arbeider med problemløsende tiltak i verdikjeden for produksjon og / eller leverandørnæringen Prosjekter med industrimedvirkning og kunnskapsoverføring vil vektlegges KMB skal være et sentralt virkemiddel, men også FP kan bli aktuelt.

24 Produksjon av laksefisk og Produksjon av andre arter Verdikjedeprosjekter Verdikjede: Stamfisk Egg og yngel Smolt Sjøfase Slakting Marked Varer og tjenester: Fôr og fôring Anlegg og utstyr Helse og vaksiner Transport av levende materiale Logistikk, distribusjon og emballasje

25 Delprogram Produksjon av laksefisk og Produksjon av andre arter Kunnskap om produksjon og miljøforhold som kan bidra til økt overlevelse og effektivitet i hele verdikjeden for oppdrett, inkludert varer og tjenester Markedstilpasset produksjon; produktkvalitet og sunn mat (ses i sammenheng med MAT programmet) Kunnskap om markeder og markedsadgang herunder kunnskap om markedseffekt / sammenheng mellom oppdrettet fisk og vill fisk (ses i sammenheng med MAT og AREAL) Øke kunnskapen om strategiske muligheter for næringsaktørene innen omsetningsformer, organisering, allianser, integrasjon, innovasjon og logistikk.

26 HAVBRUK Aktuelle publikasjoner Publisert: Oppdatert: Igangværende prosjekter 2006 Last ned Sist oppdatert: :21:00

27 Virkemidler Forskerprosjekter (FP) Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) Søknad om stipendmidler, utenlandsopphold etc knyttes til prosjektsøknadene

28 Karv til søknadene Generelle krav Delprogram og fagområde angis i søknaden Kun samarbeidespartnere som har konkrete oppgaver tas med Søknader om FP og KMB skrives på engelsk Prosjekttittel, mål og prosjektsammendrag på norsk i eget vedlegg Søknadsskjema må fylles inn for alle søknader

29 Strategi ved tildeling av forskningsmidler Konkurranser om prosjektmidlene Søknader med høy faglig kvalitet vil bli prioritert Faglig kvalitet programmet vil bli vurdert av fra eksterne fagpersoner Relevans og nytte på kort og lang sikt Nasjonalt og internasjonalt samarbeid prioriteres der det bidrar til å høyne kvaliteten i prosjektene og til å utvikle robuste fagmiljøer

30 Vurdering av søknader - Forskerprosjekter vitenskapelig kvalitet prosjektledelse forskningsmiljø stipendkandidat gjennomførbarhet internasjonalt samarbeid nasjonalt samarbeid formidling samfunnsmessig relevans strategisk betydning miljø, etikk og likestilling relevans i forhold til utlysningen nytteverdi sett i forhold til næringens behov

31 Vurdering av søknader - KMB generell prosjektkvalitet forskningsinnhold vitenskapelig kvalitet internasjonalt samarbeid næringsmessig relevans relevans for kompetansefelt miljø, etikk, likestilling relevans i forhold til utlysning nytteverdi sett i forhold til næringens behov

32 Kriterier for vurdering av søknader - BIP generell prosjektkvalitet innovasjonsgrad forskningsinnhold internasjonalt samarbeid bedriftsøkonomisk verdi samfunnsøkonomisk nytteverdi risiko addisjonalitet miljø, etikk, likestilling relevans i forhold til utlysning nytteverdi sett i forhold til næringens behov

33

34

35 HAVBRUK Utlysningsplan for 2006 Søknadsfrister i juni 2006 kl oktober 2006 kl 1800 Løpende søknadsfrist Søknadstyper Forskerprosjekter og KMB med oppstart i 2007 Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) med oppstart i 2007 Søknader om arrangementstøtte i 2006

36 Internasjonalt samarbeid EU Nord-Amerika Andre land Japan, Kina, Russland, India, andre

37 Kommunikasjon Konferanser

38 HAVBRUK i Forskningsrådet aktuelle programmer og ordninger Programmer HAVBRUK MAT: Mattrygghet og markedsforskning AREAL Arealpolitikk, næringspolitikk, handelspolitikk HAVET OG KYSTEN Havmiljø, fôrressurser FUGE MAROFF FORNY Andre store program Program i Vitenskap FRIBIOØKO, FRIBIOFYS, FRIBIOMOL SkatteFunn Strategiske virkemidler Grunnbevilgninger SIP SFF - APC og CeSOS SFI?

39 De nye teknologiene vil være bærebjelker for videre utvikling Bioteknologi og funksjonell genomforskning Grunnleggende kunnskap Etiske, biologiske og miljømessige konsekvenser Materialteknologi og nanoteknologi Materialer i anlegg Emballasje, sensorer, katalysatorer IKT Kontroll- og styringssystemer Overvåking og modellering, overføring av data Sporbarhet

40 Nye muligheter i polare strøk Nordområdene Havbruk relevant for nordområdene Marine kaldtvannsarter Oppdrett i mer eksponerte områder Polaråret Miljø og klima Krillforekomster i Antarktis og i Nordområdene

41 Nordområdene I tråd med Stortingets og Regjeringens ønsker om en egen nordområdesatsing, og Forskningsrådets oppfølging, inviteres det til prosjektsøknader som innenfor programmets hovedprioriteringer kan ha direkte eller indirekte betydning for utviklingen i Nordområdene.

42 Programstyret Liv Holmefjord, Fiskeridirektoratet, Bergen (leder) Knut Molaug, AKVAsmart ASA, Bryne Edmund Broback, Brødrene Karlsen AS, Tromsø Hilde Toften, Fiskeriforskning, Tromsø Sigurd Stefansson, Univ. i Bergen Birgit Dannevig, Veterinærinstituttet, Oslo Pål F. Lader, SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Karin Boxaspen, Havforskningsinstituttet, Bergen Inger Dalsgaard, Danmarks Fiskeriundersøgelser, Frederiksberg, Danmark Varamedlemmer: Henrik Stenwig, FHL Fiskefôr, Oslo Grete Skrede, Matforsk AS, Ås

43 HAVBRUK en næring i vekst Oppsummering Betydelig potensial for videre vekst Norskekysten kan ha bæreevne for oppdrett av fisk og skalldyr på mill tonn (HI) Kunnskapsbasert næringsutvikling forutsetning for å lykkes Norge kan bevare sin posisjon som en internasjonalt ledende havbruksnasjon Forutsetter norsk forskning på internasjonalt nivå