Sportspla n K ristia nsa nd Ishoc ke yk lub b

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sportspla n K ristia nsa nd Ishoc ke yk lub b"

Transkript

1 Sportspla n K ristia nsa nd Ishoc ke yk lub b Sider

2 Innhold DET SPORTSLIGE TILBUDET... 3 Organisering av det sportslige tilbudet... 3 De ulike områdene er:... 3 Sportslig utvalg... 3 GENERELLE RETNINGSLINJER... 4 RETNINGSLINJER FOR DEN SPORTSLIGE AKTIVITETEN... 4 Konkrete retningslinjer for spillet: Angrepsspillet... 4 Forsvarsspillet... 5 Retningslinjer for hvordan vi skal trene i Kristiansand... 5 TRENING PÅ ULIKE ALDERSTRINN... 5 RETNINGSLINJER FOR KAMPER I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB... 6 SPILLERTILHØRIGHET OG HOSPITERING... 7 SPILLERTILHØRIGHET I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB... 7 HOSPITERING I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB... 8 KRAV OG UTVIKLINGSTRAPP... 8 Krav til holdninger, oppførsel og disiplin... 9 Konsekvenser ved overtramp av kjøreregler for oppførsel ARBEIDSKRAV FOR ULIKE ALDERSTRINN I KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB KRAV TIL HOLDNINGER OG ATFERD KRAV TIL TEKNISKE FERDIGHETER Konkrete krav til tekniske ferdigheter KRAV TIL TAKTISKE FERDIGHETER KRAV TIL FYSISKE FERDIGHETER KRAV TIL PSYKISKE RESSURSER KRAV TIL YTRE FAKTORER / RAMMEVILKÅR Side 2 of 27

3 DET SPO RTSLIGETILBUDET Det sportslige tilbudet skal styres av en sportsplan som er forankret i et sportslig utvalg og vedtatt av styret. Sportsplanen skal gjennomføres av trenere på hvert trinn med hjelp av sportslig leder/ sportslig assistent / ansvarlige for ulike områder/felt. Hensikten med sportsplanen er å ha en overordnet plan som ligger i bunn for all aktivitet og som skal være styrende for de planene som hver enkelt lag og avdeling utvikler O rg a nise ring a vd e tsportslig e tilb ud e t Sportslig leder har det overordnede ansvaret for å gjennomføre planen og for å videreutvikle det sportslige opplegget. Sportslig leder rapporterer til styret. Den sportslige aktiviteten er organisert i flere områder. De ulike om råd e ne e r: Begynneropplæring (Hockeyskole, U8,9,10): Barnehockey(U11-13) Ungdomshockey (U14-18) Målvakter (U11-U18) Spesialtrening / spillerutvikling (U11-18) Hvert årstrinn har en hovedtrener. Det er disse trenerne sammen som har ansvaret for det sportslige opplegget på isen og for hvordan laget spiller og styres i kampsituasjoner. Sportsplanen skal være utgangspunktet for veivalg og styrende for aktiviteten. Der det må tas valg er det ønskelig at trenere sammen med laglederene på hvert årstrinn blir enige. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet er det hovedtrener som har det siste ordet sammen med sportslig leder. Sportslig utva lg Utvalget består av en person fra hvert alderstrinn, fortrinnsvis hovedtrenere fra alle lag, Målvaktsansvarlig og sportslig leder. Utvalget skal være arena for å utvikle sportsplanen og ansvarlige for gjennomføringen av den. Sportslig utvalg har ansvaret for å: 1. Kontroll organ for gjennomføring av sportsplanen. 2. Bestemme kjøreregler for flytting av spillere mellom lag og årsklasser (hospitering opp og ned) 3. Revidere og utvikle sportsplan (skal vedtas av styret) 4. Revidere og utvikle Isplan for KIK ( skal vedtas av styret) Side 3 of 27

4 GENERELLERETNINGSLINJER All aktivitet i Kristiansand Ishockey Klubb skal preges av og styres av følgende retningslinjer: Vi ønsker å gi et godt sportslig tilbud til alle som vil spille ishockey. Vi ønsker å gi et tilbud som er tilpasset den enkeltes forutsetninger Vi ønsker at alle skal oppleve mestring og trivsel på isen ved at de får utfordring som er tilpasset og ved at det sosiale miljøet er godt og inkluderende. Det sportslige tilbudet styret av en sportsplan som gjennomføres av trenere og sportslig ledelse Ansvaret for å administrere og lede laget utenfor isen er hos lagleder. De avgjørelse som har betydning for det sportslige opplegget skal forankres i trener apparatet. R ETNINGSLINJER FO R DEN SPO RTSLIGEAK TIVITETEN All aktivitet i regi av Kristiansand Ishockey Klubb skal styres av et sett med retningslinjer som vedtas av sportslig utvalg som en del av sportsplanen. Disse prinsippene skal være mer synlige og tydelige jo eldre spillerne blir. I de yngste klassene (DNSH U10) skal det være ledende for trenere og ledere, mens det lenger opp i klassene skal være tydelig i aktiviteten på og utenfor isen. Vi skal utvikle spillerne og alle sider av det å være ishockeyspiller. Vi er offensive og ønsker å skape sjanser og lage mål Vi spiller moderne totalhockey (alle deltar aktivt i angrep og forsvar) Vi beholder pucken i laget og utvikler ferdigheter med puck Vi tar sjanser og jobber for å utvikle spillernes ferdigheter framfor å fokusere på resultatet. Vi jobber for at alle skal bidra til lagets beste Vi spiller med stor innsats og offervilje Vi fokuserer på kloke løsninger for å utvikle taktisk gode spillere K onkre te re tning slinje rforspille t: Ang re psspille t o Bevegelse for å skape muligheter for gjennombrudd o Gjøre seg spillbar og ville ha pucken hele tiden o Ta vare på pucken (ikke kaste den bort unødvendig) o Angripe og sette press på mål (spille i lengderetningen) o Angripe med hele laget samlet o Hjelpe hverandre (støtte) når det er kamp om pucken og tett spill o Spille hverandre gode ved å skape rom og bevege seg o Søke seg inn i off sone på kantene (bredde) Side 4 of 27

5 Forsva rsspille t Alltid på rett siden (mellom motspiller og eget mål). Gå med motspillere for å redusere risikoen for å bli passert (samme fartsretning som angriper i størst mulig grad) Bruke kølla i en hånd aktivt (blad mot blad) Bruke egen kropp når det skjer med lav risiko for å miste posisjon og bli overspilt Forsvare seg med hele laget samlet Ta en takling for å hjelpe laget Re tning slinje rforhvord a n viska ltre ne ik ristia nsa nd Vi trener med god kvalitet og aktivitetsnivå tilpasset alder og sesong Vi fokuserer på å skape et mestringsorientert klima i laget og hele klubben Vi ønsker at trivsel og god innsats skal være en naturlig del av treningen. Treningsmengde skal øke gradvis fra DNSH og opp til U15 (is og barmark) Planlegge trening ut fra mål og ferdigheter for ulike nivåer (se eget opplegg for krav ) Treningene preges av en fast struktur og følger en plan. Vi ønsker å tilpasse utfordringene etter nivå (evt flytte folk opp og ned for å gi ekstra god stimulering som et supplement) Vi belønner de som kommer fast på trening (melde fra om fravær fra U11) Vi fokuserer på et godt miljø i lagene og å utvikle spillerne på alle områder (fysisk, teknisk, taktisk, psykisks og sosialt) TRENING PÅ ULIK EALDERSTRINN Te knikk: Skøyte og kølletekniske ferdighter, isolert sett Eks: Skøyteøvelser, føre puck, skyte mot vantet, passe og motta pasninger Ind ivid ue llta ktikk: Trene på og utføre ulike teknikker i forbindelse med andre spillere Eks: Passe til medspillere i fart, forsvare seg 1 1, skyte på målvakt read and react øvelser La g ta ktikk: Øvelser hvor det er involvert flere spillere i kampliknede øvelser. Eks: 2 2, 3 3 osv hvor det er viktig å lære spillerne hvordan de bør opptre i ulike situasjoner. Spillsitua sjone r:hvordan opptre i det ferdige spillet på stor bane. Eks: Spille 5 5 Stra te g i:hvordan laget sammen bør opptre i ulike situasjoner i spillet. Eks: Posisjonsspill i egen sone, overtall, undertall, foresjekking, overtall osv. Side 5 of 27

6 Anbefalingene fra Norges ishockey forbund er: Alder < 10 år år år Teknikk 40 50% 30 40% 20 30% Spill/små-lagsspill 50 60% 40 50% 20 30% Kamplike øvelser 0% 10 20% 40 60% Målvakts-øvelser 0% 5 10% 10 20% I og med at vi i Kristiansand har få motstandere og dermed spiller få kamper må vi kompensere med å legge inn mer kamplike spilløvelser og spillesekvenser i treningssammenheng. Alternativt er å legge inn egne økter med spill og spillvarianter som ekstra trening Anb e fa lttre ning sm e ng d e Lag Antall økter Maks ant. Lengde på øktene Off ice pr uke spillere på isen DNSH U9 2 60/ min U10 U11 2 / min 2 X 30 min koordinasjon U12 U13 2 /3 + 1 ekstra i helgene min 2 x 30 min styrke, 2 x 20 min teknikk U14 U15 3/4 + 1 ekstra i helgen min 2 x 50 min styrke 2 X 20 min teknikk RETNINGSLINJER FO R KAM PER IK RISTIANSAND ISH O CK EY K LUBB Under 10 år (begynneropplæring): Kamper i turneringsform i helger (ønskelig med min. 1 helg per 3. måned) Barneidrettsbestemmenlsene styrer aktiviteten. Side 6 of 27

7 U11 - U13 (Barneidrett): Seriespill med kamper i helger (bør ha kamper i løpet av sesongen) Tilrettelegge for turnering hjemme og ute (tilbud om å delta på 3 5 turneringer) Alle får likt tilbud om å være med på turneringer. I kamper følges NIHF reglement for spilletid. Jentelagene plasseres der de passer inn i forhold til nivå (utfordringer som passer!) Vi ønsker at spillerne spiller på flere posisjoner (trygghet og tilpasningsevne bestemmer) Barneidrettsbestemmelsene styrer aktiviteten U14 - U18 (Ungdomshockey): U14 må spille turneringer ute og evt hjemme (bredde og elitelag) U15 og oppover spiller i landsdekkende serie. Organisere treningskamper mellom, U14,15 og 16 med relativt jevne lag Fokusere på å holde flest mulig med lengst mulig. Dersom det er spillere til flere lag i aldersgruppa, skal det tilstrebes å gis et likeverdig tilbud til alle lagene. Informere foreldre og spillere om opplegg for kamper i starten av sesongen (vektlegge hvordan laget matches og betydningen av at alle bidrar til lagets beste og at alle får mulighet til å spille for å utvikle seg) Fokusere på å optimalisere tilbudet for flest mulig (hospitering opp eller ned) SPILLERTILH Ø RIGH ET OG H O SPITERING SPILLERTILH Ø RIGH ET IK RISTIANSAND ISH O CK EY K LUBB Hensikten med å innføre klarer regler for spillertilhørighet er at klubben skal ha kontrollen med hvem som spiller hvor og at vi har fokus på å bygge lag for fremtiden. Vi vil at flest mulig trener mest mulig og får utfordringer på eget nivå for å optimalisere utviklingsmulighetene. Dette skal imidlertid skje som et tillegg til trening med eget lag og være et gode som er fordelt ut til medlemmene fra klubbens trenere og sportslig utvalg. Vi vil nå innføre kjøreregler for hvem som skal spille med hvilket årstrinn. Disse reglene gjelder fra inneværende sesong og skal bidra til at vi unngår utfordringer senere. Hovedregel Spillerne skal trene og spille med den årsklassen hvor de hører hjemme i forhold til alder. Spillere som av åpenbare årsaker bør spille på andre lag for å mestre spillet og ivareta egen utvikling kan søkes om å flyttes ned en eller flere årsklasser. Det er sportslig utvalg som vurdere hospitering/tilhørighet. Side 7 of 27

8 Unntak fra hovedregel Dersom det finnes tungtveiende argumenter for å avvike fra hovedregelen skal det tas av sportslig utvalg og eller sportslig leder. Det kan være spillere som ikke har lag i sin årsklasse eller at de åpenbart vil bli satt tilbake i utviklingen dersom de skulle flyttes inn i sin egentlige årsklasse. Overgangsordninger De som bare har vært med et annet lag en alder eller kjønn tilsier fra starten bør få fortsette med det inntil det er naturlig å tilbakeføre til «eget alderstrinn». Tilbakeføringen bør skje gradvis og i samråd med trenere på begge lag og foreldre/foresatte til spillerne. Foreldre og spillere bør bli informert om det tidlig. H O SPITERING IK RISTIANSAND ISH O CK EY K LUBB Hovedmålsettingen med hospiteringer er å utvikle spillere. Ikke å styrke laget. For å utvikle spillerne optimalt bør en gi mulighet for å trene og spille mest mulig. Dette gjelder spillere som trenger andre utfordringer en det som er mulig å gi innen for rammen av eget lag og som har gjort seg fortjent tilbudet (fortjent vil i dette tilfellet si å ha utvist god oppførsel, fremmøte og innsats på eget lag). Hospitering foregår i perioder på 1 mnd om gangen med jevnlig evaluering. Det er en forutsetning at det er plass i det aktuelle laget til å ta imot ekstra spillere på trening. Det kan hospiteres både opp og ned og sideveis (jenter med guttelag og gutter med jentelag) Hospitering kan gjelde for trening og kamp. I forbindelse med kamp skal gjeldende bestemmelse for spilletid (les barneidrettsbestemmelsene med konkretiseringer fra NIHF) Ved kollisjon i treningstider eller kamper skal opprinnelig lag prioriteres. Hvem får tilbudet om hospitering: o U8 - U11: Alle som ønsker det. o U12 U13: Alle som ønsker det samtidig som det er forsvarlig i forhold til nærkampspillet og det faktum at det er lov med kroppstaklinger. o U14 U17: De som er på treninger med eget lag og som trenerne mener er kvalifisert for det. Det kan evt. settes opp rullering. K RAV O G UTVIK LINGSTRAPP For å kunne utvikle gode spillere må en tenke og jobbe langsiktig. Innenfor toppidretten brukes tallet som en retningslinje. Da snakker vi om enten timer trening eller repetisjoner før en kan oppleve at en når potensialet sitt. Uansett tall så må det jobbes strukturert og planmessig over lang tid for å mestre det kompliserte og raske spillet som ishockey er. Kravene for å beherske spillet på høyt nivå er store, men også for å mestre og dermed trives med idretten på lavere nivå er det relativt høye krav. Derfor er det viktig å være bevisst på kravene som stilles og bruke de som utgangspunkt for planlegging av trening. Det gjør det lettere å se hvor en skal og sjekke om en er på vei mot målet. Treningsplanleggingsprosessen inneholder flere viktige områder. Det hele må starte med en avklaring av hvilket nivå en sikter mot. Deretter må en finne hvilke krav som stilles for å nå målet. Når kravene er klarlagt kan en gjøre en kapasitetsanalyse av laget og Side 8 of 27

9 enkeltspillere for å finne ut hvor den enkelte spiller og laget står i forhold til kravene. Etter en slik gjennomgang vil en kunne ha et godt bilde over situasjonen i øyeblikket. Det er et godt utgangspunkt for å sette mål for å kunne planlegge trening for en periode. Når perioden er over og treningen gjennomført i forhold til plan, kan en teste og gjøre vurderinger for å finne ut om en er på rett vei eller har nådd målene og eller om avviket er redusert. Med testresultatet eller vurderingene for hånd kan en planlegge en ny periode. Slik fortsetter en fram mot stadig høyere nivåer. Denne sportsplanen tar utgangspunkt i at vi skal ha som mål å kunne få fram lag som kan være med å kjempe mot de beste i landet i klassene U16 og U18. Kravene som legges til grunn er derfor basert på å komme på et bra nivå i nasjonal målestokk i en alder av år. Spillerne utvikler seg ulikt og noen vil derfor ha forutsetninger og muligheter til å nå dette nivået ved ca 15 års alder, mens andre vil komme litt senere. Som et overordnet krav for både spiller og organisasjon, er krav til oppførsel og holdninger. Uten de rette holdningene og en oppførsel som er forenelig med å spille på lag med andre og hele organisasjonen, er det lite matnyttig å gå videre med konkrete krav til andre ferdigheter. Vi legger derfor stor vekt på at oppførsel, holdninger og disiplin. K ra vtilhold ning e r,oppførse log d isiplin For å kunne utvikle gode hockeyspillere kreves det gode holdninger og god oppførsel. Vi vil derfor legge inn noen føringer for hvordan vi forventer at alle i Kristiansand Ishockey Klubb skal oppføre seg og hvilke holdninger som er viktige. Dette henger sammen med behov for å fungere i en gruppe, være lærevillig og vise god disiplin i forhold til de retningslinjer som settes opp. Dette er forutsetninger for både å få en sunn og god aktivitet i klubben og for at den enkelte spiller skal ha mulighet for å utvikle potensialet sitt til det optimale. Dette går på alle involverte. Voksne, ledere, trenere og spillere. Ved å ha fokus på oppførsel, holdninger og disiplin vil det bli mer trivsel og motivasjon for å satse på å utvikle spillerne som hele mennesker og gode hockeyspillere. Gode hockeyspillere fungerer sosialt og bidrar til lagets utvikling. Samtidig skal det være plass for individer som skiller seg ut. Det individuelle perspektivet må ivaretas innenfor rammene av laget og klubben. Stikkord: Vi aksepterer ingen mobbing, utestenging, negativt omtale eller plaging (ansvar: alle). Garderober og utstyrsområder skal være ryddige (ansvar: alle) Vi tar vare på ishallens, klubbens og eget utstyr (ansvar: alle) Alle spillere og trenere må ha orden i eget utstyr som oppbevares i hallen (ansvar.: alle involverte) Alle møter på tiden i alle sammenhenger (ansvar: alle) Gi melding til trener / lagleder når du ikke kan komme på trening (ansvar: foreldre og etter hvert spillere) Side 9 of 27

10 K onse kve nse rve d ove rtra m p a vkjøre re g le rforoppførse l. Lederne (trenere og lagledere) til de spillerne som ikke følger kjørereglene diskuterer og kommer fram til en løsning utfra følgende retningslinjer. De blir enige om en hvilken reaksjon som er passende. Denne avgjørelsen må tas av min. 2 voksne ledere på det aktuelle nivået/laget. Ved gjentatte hendelser eller spesielt grove hendelser er det naturlig å sette i verk hardere reaksjoner enn ved første gang eller mindre alvorlige hendelser. Reaksjoner (Nr 1 skal alltid gjennomføres ved første hendelse): 1. Tar kontakt med foreldrene og informerer om saken (ber om at foreldrene tar dette opp med spilleren) 2. Advarsel om sanksjoner 3. Sanksjoner: utestengelse fra trening og kamper i 1 dag, uke, mnd 4. Mister evt ekstratilbud (hospitering o.l) ARBEIDSK RAV FO R ULIK EALDERSTRINN IK RISTIANSAND ISH O CK EY K LUBB Når en skal planlegge trening for å utvikle spillere til å nå sitt optimale potensialet, trenger en å lage en langsiktig plan som inneholder de kravene som idretten stiller, Disse kravene vil være styrende for hvilke mål en jobber etter i ulike faser. Kravene vil også være avhengig av nivå og alderstrinn. Derfor vil målet med en arbeidskravsanalyse være å få oversikt over hvilke krav som stilles til utøvere for å nå opp til et bestemt nivå. Tanken er at dersom en har en oversikt over hvilket nivå en må opp på innenfor ulike områder kan en lage en utviklingstrapp som viser hvilke trinn en må ta hvert år fram mot å nå toppen av trappen og dermed ha forutsetninger for å komme opp på det aktuelle nivået. Mer konkret vil det i denne sammenheng si å sette standard for å ulike nivåer. Kristiansand Ishockey Klubb organiserer aktivitet opp til U18 for jenter og gutter. Det vil si at vi skal sette en standard for hvor spilleren bør være ved 14 års alder for å være i posisjon for å gå videre til de neste trinnene slik at de kan nå opp til toppen av trappen ved omtrent 20 års alder. Side 10 of 27

11 Utviklingstrappen er et verktøy hvor de endelige kravene og målene brytes ned til mindre steg som fører spilleren nærmere målet for hvert år. Det betyr at en tenker langsiktig og bruker mange år på å komme opp på de øverste trinnene og kommer opp på et høyt nivå. Vi har brukt samme tankegang og prinsipp når vi lager denne arbeidskravsanalysen. Vi skal derfor presentere ferdigheter og egenskaper som er sentrale for en utøvers prestasjonsevne og som må mestres for å komme opp på et høyt nivå ved 15 års alder. Konkret setter vi i denne sammenheng krav til fysiske, psykiske, tekniske, taktiske, rammefaktorer/ytre faktorer som alle virker inn på evnen til å prestere som ishockeyspiller. Figuren over viser hvordan de ulike ferdighetene og egenskapene påvirker den idrettslige prestasjonen. Vi vil sette opp krav til alle delferdighetene for en enkelte spiller. Selv om ishockey er en lagidrett og evnen til å forholde seg til og samarbeide med andre er viktig og avgjørende for om laget lykkes har vi imidlertid valgt å avgrense kravene til hva den enkelte spiller bør inneha av ferdigheter og ikke sette krav til deler av laget eller hele lag. Side 11 of 27

12 Dette er derfor en arbeidskravsanalyse for en enkelt spiller. For å holde på prinsippet om en utviklingstrapp har vi satt krav til ulike aldersgrupper. Dette for å gjøre kravene relevante for hele organisasjonene og får å peke ut kursen for arbeidet fra tidlig alder for å kunne nå opp til ønsket nivå senere. Kristiansand Ishockey Klubb har som mål å utvikle spillere til å utnytte sitt potensiale og for å kunne være klar for U18 eller Dame senior. Konkret vil vi sette krav til spillere på ulike aldersnivåer. Vi har satt krav til 3 aldersnivåer. Nivåene U11,13 og 15. Dvs spillere på 10,12 og 14 år, Aldersinndelingen er et utgangspunkt og vil være gyldig og relevant for de fleste spillerne. Det vil imidlertid være en del spillere som ikke passer inn i de ordinære årsklassene. Spesielt på U13 og U15 alder. Det kan være spillere som er 12 år i alder men ha en fysisk utvikling som en 10 åring eller en 14 åring. Derfor må en ta hensyn til fysisk alder i tillegg til vanlig alder. Derfor vil noen spillere ikke klare å oppfylle kravene når de har alderen inne, men må vente til de fysisk har alderen inne. Det kan f.eks at en spiller som er 14 år har en fysisk alders som en 12 åring og derfor har større sjanse å oppfylle kravene til U13 når det gjelder det fysiske enn U15. Arbeidskravene er utarbeidet med utgangspunkt i kjent litteratur og baserer seg på informasjon hentet fra hockeycananada, Swehockey og Usahockey. I tillegg har vi brukt annen norsk idrettslitteratur som ligger i NIHF «Isbjørn» prosjekt. Kravene er tilpasset norske hverdag i forhold til når det er vanlig å starte opp med ishockey. Det vil derfor være lavere krav til U11 i vår norske modell kontra det som er satt i f.eks Usahockey- skillprogressionbook K RAV TILH O LDNINGER O G ATFERD Lagspillere Respekt for motspillere Respekt for trenere og ledere slik at en følger beskjeder. Akseptere tap og seier på samme måte Respektere medspillere og jobbe for å gjøre de gode. Respektere motstandere og spille fair. Respektere trenere og ledere og de beslutningene som tas. Forstå at kroppstaklinger er et verktøy for å få en offensiv mulighet i neste trekk. Forstå at kroppstaklinger kan være skadelig og ikke takle motspillere som ikke kan forsvare seg (blindsone, bakfra eller som er i ubalanse) Jobbe hardt i alle situasjoner i spillet (backsjekking og forechecking osv) Jobbe hardt og gå på skøyter på trening og kamp. Forstå og godta at noen får mer spilletid enn andre i forhold til situasjoner i kamp. Vise forståelse for behovet for å trene 4 x pr uke + office. Sette laget foran jaget Jobbe hardt når vi er på isen i trening og kamp. Alle jobber hardt i hvert bytt ( foresjekke og backsjekke ) Vi støtter lagkamerater i kamp og trening. (positive tilbakemeldinger) Trenere tar seg av veiledning og kritikk Side 12 of 27

13 K RAV TILTEK NISK EFERDIGH ETER Teknikk er her definert som Den enkeltes løsning av en bevegelsesoppgave (Gjerseth, 2009). Det betyr i praksis at måten en løser en utfordring på isen i spillet er den tekniske løsningen eller teknikken. God teknikk henger sammen med effektiv teknikk. Mer konkret ønsker vi at en løser de tekniske utfordringene på en måte som gir mye igjen for energien en putter inn idet og samtidig være effektiv i den forstand at det virker bra. Et eksempel kan være at oversteg som en tekniske ferdighet basisteknikken skøyteteknikk blir utført på en slik måte at en får økt fart i svingen og at spilleren utfører det uten å bli veldig trøtt. Lite energi går med til å holde balansen og skyvet blir effektivt slik at farten øker. Spilleren får gjort jobben med å flytte seg på skøyter i svingen og akselerere ute å bruke unødvendig mye energi. Videre kan vi si at det ut fra forskning og kunnskap finnes noen måter å utføre teknikkene på som er bedre enn andre. Det finnes et idealbilde på de fleste teknikker. Dette blir betegnet som optimal teknikk. Denne optimale teoretiske teknikken vil i de fleste tilfeller ikke være optimal for den enkelte. Vi har alle våre individuelle forskjeller som gjør at vi må tilpasse teknikken til våre kroppslige forhold. Den mest optimale teknikken for hver enkelt spiller kalles derfor for individuell optimale teknikk. Det er denne teknikken som vi er på jakt etter for hver enkelt spiller. Vi må utvikle den mest optimale teknikken med utgangspunkt i den enkelte spiller. Det vil si at hver spiller må utvikle sin egen karakteristiske stil hvor de optimaliserer teknikken ut fra egne forutsetninger. Konkret setter vi krav til ulike basisteknikkene skøyteteknikker, kølleteknikker og nærkampspill. Teknikkene deles inn med utgangspunkt i at vi deler spillet inn i forsvar og angrep. Forsvaret er når motstanderen har pucken mens angrep er når eget lag har pucken. I forsvar har vi basisteknikkene skøyteteknikk, nærkamper og markering. I angrep har vi basisteknikkene skøyteteknikk, puckkontroll, pasninger, mottak og avslutninger. Under hver enkelt basisteknikk er det flere tekniske ferdigheter som blir beskrevet i kravene. Vi har satt krav til hver basisteknikk og hvert aldersnivå (U11,U13 og U15). Det innebærer at spillerne ved utgangen av hvert årstrinn bør mestre teknikkene på beskrevet nivå. Eksempelvis vil det være krav til hvor godt en skal beherske skudd på U11, U13 OG U15. K onkre te kra vtilte kniske fe rd ig he te r Angrep U11 U13 U15 Skøyteteknikk Beherske følgende ferdigheter grovkoordintert: Beherske de samme ferdighetene som U11 Har automatisert alle de grunnleggende teknikkene Grunnstilling på en automatisert med bra hastighet og Framover (rytme, tyngdeoverføring) måte slik at fokus kan være på puck og medog akselerasjon. I tillegg: motspillere. I God flyt og rytme på Bakover (tyndeoverføring og skyv) tillegg: skøyter som gjør det Vendinger med åpne hofter Start framover mulig å behandle (fram bak og bak fram) høyre og venstre pucken i kombinasjon Glisvinger (h/v) Stopp bakover med at beina beveges. Stopp med 2 skøyter Stopp med Sideveis bevegelighet ( 2 skjær ) overstegstart. (eks: CXBred ) med Oversteg framover begge veier gode forflytninger fram Oversteg bakover begge veier og bakover. Side 13 of 27

14 Puckbehandli ng Puckkontroll foran og på siden med korte og lange dragninger. Puckkontroll i vending fra fram til bakover. Tå-hel dragning foran og på siden Vippe pucken opp i lufta med tådragning inn mot kroppen. Føre puck over isen med en og to hender rytmisk. Forehand og backhand gjennom kjeglebane Beskytte pucken i 1 1 (vende vekk rett vei) Pasning Drapasninger til medspiller i ro forehand og backhand Drapasning til medspiller som er i bevegelse f/b. Drapasninger når pasningslegger er i bevegelse og mottaker i ro Drapasning med pasningslegger og mottaker i bevegelse i samme retning. Passe via vantet til medspiller i bevegelse. Direktepass i ro til mottaker i ro. Kontrollerer pucken slik at en kan ha blikket opp og ikke mister pucken underveis mens en går på skøyter uten press Forstå og beherske å skjerme pucken med kroppen i 1 1 situasjoner. Puckkontroll baklengs Behersker å dra pasninger (f/b) med slik kraft og presisjon at de kommer frem til mottakers kølleblad når både avsender og mottaker er i ro og i bevegelse. Dette må kunne skje når det ikke er motspillere i veien. Løftpass f/b Direktepass til mottaker i bevegelse. Behandle pucken relativt automatisert i alle situasjoner. Beherske å ha splittvision (se både puck og omgivelser) når de har puckkontroll. Testresultat puckkontroll bør være under: 21.00/20.00 (0 og 45 poeng i Ironman) Beherske drapasninger (f/b) som kommer fram til mottaker når mottaker og avsender er i bevegelse samtidig som det er motstandere i nærheten. Beherske flipppasninger i ro og i bevegelse over motstanders kølle Beherske å sende pasninger mens du beveger beina. Dvs å bevege beina når du avleverer pucken. Side 14 of 27

15 Mottak Avslutninger Mottak i ro og bevegelse med Mottak på f/b i Forehand og backhand myke hender forehand bevegelse i bevegelse presset av Mottak i ro og i bevegelse med upresset. motstander myke hender på backhand Mottak på Mottak på skøytene Mottak i ro på skøytene (sparke den fram til køllebladet) Mottak i bevegelse på skøytene? skøytene upresset i fart. Mottak av pasning via vantet. Mottak av pasning med hansken uten press fra begge sider og langs vantet Mottak med hånden i ro Dragskudd i ro og i bevegelse Dragskudd og Dragskudd, med presisjon og løft backhandskudd i Håndleddsskudd på bevegelse med begge beina i bevegelse Backhandskudd i ro og i presisjon med presisjon og kraft bevegelse upresset Håndleddsskudd fra toppen av sirklene Flippskudd etter å ha rundet i bevegelse på Håndleddsskudd på en keeper. begge beina fot i bevegelse fra Skuddfokus rekkefølge: ( rette foten ) toppen av sirklene med 1. Dragskudd forehand og Styre ispucker presisjon. backhand (U8-9) mot målet Backhandskudd som 2. Flippskudd (U9-10) Flippskudd etter treffer i mål fra mellom 3. Håndleddskudd (U10-U11) å ha rundet keeper forehand og backhand Slagskudd vanlig og i fart (direkteskudd fra rett side) droppunktene. Slagskudd med presisjon og kraft fra blueline. Styre pucker i lufta Ta returer og flippskudd på nært hold (forehand og backhand) Nærskudd f/b opp i taket. Finter Føre pucken utenom motspiller som står i ro Høyre venstre finte mot motstander i ro. Høyre- og venstrefinter mot målvakt og aktive motstandere. Skuddfinter mot passiv motstander og aktiv målvakt Høyre - venstre finte mot aktiv motstander i 1 1 situasjoner. Motstander er på vei mot deg eller står i ro. Høyre/venstre finter mot aktiv målvakt Piruettfinte Stopp og start finte Nye ferdigheter som bør beherskes: Skuddfinter. Pasningsfinter Forsvar Skøyteg Skøytegåing.- vinkling for å å Vinkle Start og stopp i åing og oppnå skulder med skulder og bevegelsene 1 forsvarsspillet posisjon blad mot blad 1 1 situasjoner 1 slik at vi få Raske ering (FU) skulder med skulder Minske avstanden i 1 1 sideveisforflytninger for å holde følge med motspillere med puck. Følge på rett side i alle Side 15 of 27

16 for å oppnå soner. avstandskontroll Vinkle bevegelsene Følge motspiller i off sone og minske på rett side i avstanden i 1 1 egen sone Styre motstander ut mot sidene. Køllebry Vippe opp kølla og stjele puck Sveipe vekk Sveipe vekk pucken i 1 tinger (side ved side) pucken - 1 Stenge / låse kølle til motspiller i 1 1 Stikke ut og slå vekk pucken når du går bakover. Vippe opp kølla og stjele pucken Presse kølla ned og låse. Slå vekk kølla og puck Stikke vekk pucken i 1 1 Vippe opp kølla og hindre mottak eller puckkontroll Presse ned og låse kølla til motstander Slå på bladet for å fjerne pucken Kroppsk Beherske kroppskontakt i Beherske Beherske å presse ut ontakt/ bevegelse skulder med skulder skuldertakling mot vantet. taklinger (stabil i 3-punkts stand). med siden mot Beherske å låse o Langs vantet vantet motstander mot vantet o Foran mål Beherske å låse med skulder. motstander mot Box-out foran mål og vantet ved dropper Beherske å stenge motstander ute fra en bestemt sone ( Box out ) Beherske skuldertakling på åpen is under kontrollerte forhold Beherske hoftetakling langs vantet som stopper motstander. Beherske å ta i mot takling i 3 punkt stand. Beherske skuldertakling på åpen is og ved vantet i 3 punkt stand. Beherske hoftetakling langs vantet og på åpen is Beherske front takling med skulder på åpen is framover og i innbremsing bakover Beherske å ta imot takling langs vantet og på åpen is med motstand Beskytte seg mot taklinger langs vantet ved glasset. Sonemar Forstå å markere et området i Markere Markere motstander på kering egen sone (posisjoner i forsvarsspillet) motstander på avstand samtidig som en ser pucken rett side uten å snu ryggen til spillet. Side 16 of 27

17 For å teste i hvilken grad spillerne klarer de ulik kravene gjennomføres det tester / øvelser hvor trenere observerer spillerne i ulike momenter og gir vurdering. U11, U12 og U13: Vurdering av observasjon 1= bør forbedres, 2= ok, 3= bra U14 og U15: Tester i forhold til NIHF. Spillerne får poeng etter tabell utarbeidet av NIHF. Krav til spillerene er definert av NIHF gjennom Utviklingstrapp listen for inneværende sesong. Denne kan fås av sportslig leder. K RAV TILTAK TISK EFERDIGH ETER I en idrett som går så fort og hvor pucken endrer eier så fort vil situasjoner oppstå og endre seg veldig fort. Evnen til å lese spillet og kunne velge og gjennomføre rett løsning på bakgrunn av informasjonen er en nøkkelferdighet for å mestre et så raskt spill. Når vi snakker om taktiske ferdigheter er det konkret hva den enkelte spiller velger å gjøre i den enkelte situasjon ute på isen. Det vil være avhengig av både egne vurderinger og andres bevegelser. Muligheten for å gjøre gode valg vil igjen være avhengig av hvilke teknikker den enkelte spiller behersker. Dersom en behersker mange teknikker er mulighetene for å velge større og sjansen for å gjøre det rette valget øke. Derfor vil tekniske og taktiske ferdigheter være knyttet tett sammen i virkeligheten og betegnet som teknisk taktiske ferdighet. De taktiske ferdighetene er derfor evnen til å gjøre og utføre gode valg i konkurransesituasjonen. I forhold til taktiske ferdigheter kan de beherskes på ulike nivåer. Nivåene er som følger: 1. Forståelse av spillet evnen til å forstå situasjoner og vite hva som er den beste løsningen når en ser det utenfra.(f) 2. Evnen til å tolke informasjonen i den enkelte situasjonen Lese situasjonen og velge og utføre en god løsning i den aktuelle situasjonen (FU). 3. Evnen til å velge en god løsning og utføre det i praksis automatisert med tempo og timing (FUA) Side 17 of 27

18 Krav til taktiske ferdigheter i forhold til alder: U11 U13 U15 Angrep Angrep Angrep Bruke bredden ut Forstå rollene PF, AUP, (F) Passe pucken når du har mulighet av egen sone og Forstå prinsippene med PP (F) (FU) inn i off. sone o lavt i sonen (triangel og Bruke bredde i alle sonene når det (FU). bevegelse) trengs (FU) Spille pucken når o høyt i sonen (2 1 og skudd og Gjøre seg spillbar (ut av skyggen) du har mulighet. retur) (FU) (FU) Bredde og dybde i alle soner (FU) Angripe målet med skudd, Se på den du skal Støtte puckfører i alle sonene (FU) bevegelse og for å skape trykk og passe til Passe pucken når du har mulighet (FU) trafikk (FU). (øyekontakt) (FU) Gjøre seg spillbar (ut av skyggen) (FU) Holde på pucken når du kan Gjøre seg spillbar Bryte inn i sonen på kanten bredde vurdere risiko (FU) ut av skyggen (FU) Vende rett vei vekk fra motspiller (F) Holde på og beskytte pucken når du kan som puckfører (FU) Søke åpen is med puck (FU) Søke seg ut på åpen is med Side 18 of 27

19 dersom det ikke er noen å passe til (FU) Forsvar Søke seg til rett side når motstander får eller har pucken (FU) Være aktiv i å redusere avstanden til motstander. (F) Ta pucken ut på ledig/åpen is når du ikke kan angripe målet (FU) Angripe målet når det er mulig (F) Re-gruppering i midtsonen dersom det er trangt på kantene (FU). Velge å bryte inn på rett/åpen side fra bak mål (FU) Offensiv triangel - dybde og bredde. Forsvar Forstå rollene F1,F2,F3 Rett side i forsvarsspillet (FU) Gå med å takle i fartsretning for å få tak i pucken og være på rett side (F) Forstå risikoene ved å takle front mot front (F) Forstå risikoen ved å takle med hofte (F) Redusere avstanden til puckfører (FU) Forstå prinsippene med Boxplay (F) o Unngå pasninger gjennom o Mellom puck og mål/mann o Holde formen ved forflytninger o Spille box og ikke mann-mann Generelle oppgaver i forbindelse med dropper i angrep og forsvar: Off. sone Midtsone Def.sone pucken for å finne muligheter og redusere risiko (gjøre andre spillbare) (FU) Beskytte pucken (utsiden) (FU) Offensiv triangel bredde og dybde Komme foran målvakt for å styre og dekke sikt ved skudd på mål blueline Gjøre seg spillbare foran mål når spiller er bak mål. (dybde) Spille seg ut av rundvantet sammen med andre Forstå og anvende prinsippene ved Powerplay Lav triangel Høy 2 1 eller 3 2 med trafikk og skudd på mål. Forsvar Rett side i forsvarsspillet (FU) Komme i skuddlinja blokke skudd. Gå med for å takle i fartsretning slik at de kan få tak i pucken og være på rett side (FU) Ikke støte inn i off. sone fra blueline uten sikring/støtte som back (FU) Bevege seg hele tiden i offensiv sone med og uten puck (gjøre seg og andre spillbare). (FU) Box-out/holde motstander borte fra eget mål ved skudd fra blueline. Stopp og start forsvar i egen sone når det er mann-mann Kollapse inn og ned i egen sone med vinger når det er behov (FU). Beherske å veksle mellom mannmann og sone som F3. Forsjekke med 1 og 2 mann Backsjekke hjem fra midten og ut Støte og stå opp i midtsonen ved støtte. Beherske box play (ikke låse seg opp mann-mann før evt skudd på mål) Side 19 of 27

20 Målet er å utvikle spillere som er i stand til å gjøre gode valg med og uten puck (forsvar og angrep) i stort tempo slik at de kan være med å prege kampene i positiv forstand. Rammene for å få dette til ligger i laget. Det er viktig at spillerne trener og spiller på et lag for å kunne utvikle de taktiske ferdighetene som kreves. Laget er viktig fordi ishockey er et lagspill og de gode valgene som skal gjøres alltid er avhengig av hva andre gjør. Det er umulig å utvikle gode taktiske ferdigheter isolert fra laget og samhandlingen. Dersom en holder på relativt faste konstellasjoner (rekker) over tid vil det kunne bli lettere å finne de gode løsningene i hver situasjon dersom samhandlingen er god. Dvs en kan konsentrere seg om å identifisere den gode løsningen for den enkelte og laget. Det er altså lettere å jobbe med å løse situasjoner på en god måte dersom en kjenner de andre medspillerne sine godt og har jobbet over tid med de samme rekkene. K RAV TILFYSISK EFERDIGH ETER For å beherske ishockey på topp norsk elitenivå som 15 åring er det viktig å ha gode fysiske ferdigheter innen for følgende områder Styrke, utholdenhet og hurtighet. Vi har tatt utgangspunkt i NIHF sine krav og utviklingstrapp for spillere i alderen U14,15 og 16. Kravene er satt til hva man bør oppnå for å være aktuell for og fysisk klar for landslagsspill som 15 åring. Vi har videre satt krav til hvor spillerne bør være ved U13 for å kunne være i posisjon for å klare kravene på U14. Når det gjelder de fysiske kravene er det viktig å være klar over at den naturlige og modningsstyrke fysisk utvikling kan være forskjellig fra alder. I praksis kan en 14 åring ha fysisk utvikling som en 11 åring eller som en 17 åring. Det betyr at forutsetningene for å nå kravene må tas med i betraktning når vi vurderer de fysiske krav. STYRKE Styrke defineres som en muskel eller muskelgruppes evne til å utvikle kraft. I ishockey, som er en sport som utøves i perioder på sek bytter og med hviletid på ca det dobbelte, vil kravet til styrke være knyttet mest til maksimal styrke. Dette fordi kraftutøvelsen er stor i små perioder. Konkret er det nærkamper og akselerasjoner eller retningsendringer som krever mye kraft. Disse situasjonene varer i noen få sekunder og krever mye kraft på liten tid. I og med at vi her snakker om barne og ungdomshockey vil kravet være noe mer mot utholdende styrke i forhold til seniorhockey. Kravene vil derfor reflektere både maksimal styrke og utholdende styrke. Med maksimal styrke mener vi den maksimale kraften en muskel eller muskelgruppe kan utvikle en gang ofte omtalt som 1RM (1 repetisjon maksimum). Utholdende styrke er den kraft en muskel eller muskelgruppe kan utvikle flere ganger. Side 20 of 27

21 Tester som brukes: Stille lengde Det måles hvor langt spilleren er i stand til å hoppe uten tilløp. Det måles fra der satspunktet til bakerste kroppsdel. Brutalbenk Her bruker vi testen brutalbenk. Testen er en spesialutviklet øvelse (Olympiatoppen) som brukes av utøvere i flere idretter for å teste styrke i mage og hofteleddsbøyere. Testøvelsen er relativt brutal og skal være en test og ikke en vanlig treningsøvelse. Benkpress Her tester vi evnen til presse/skyve en vekt vekk fra kroppen liggende på en benk. Øvelsen er standardisert og brukes i mange idretter over hele verden. Øvelsen utføres ved å senke stanga ned til brystet før den stoppes og heves til strake armer. Det er ikke tillat å slippe stanga i bryste og sprette vekta opp igjen. Skulder og hofter skal til enhver tid være i kontakt med benken. Chins/Kroppshevinger Dette er testøvelsen som skal teste evnen til å trekke overkroppen. Det vil si motsatt av benkpress. Her skal en vekt/egen kroppsvekt trekke opp eller mot kroppene. Det stilles krav til overgrep og at utøveren henger rolig ned når hvert kroppsheving begynner. Det er ikke tillatt å kippe eller svinge fram og tilbake for å komme opp. Hver gang utøveren er i stand til å heve kroppen slik at haka er over stanga blir det en godkjent repetisjon. Det telles antall med egen kroppsvekt. Dips Dips utføres i eget stativ og det telles antall godkjente hevinger til strake armer. Øvelsen starter med at utøveren står på strake hender og henger fritt mellom stengene. Her senker en seg ned til min. 90 grader i albueleddet og at overarmen er parallelt med gulvet eller stativet. Deretter strekkes armene slik at en har full strekk i overarmene. Det registreres antall godkjente repetisjoner med egen kroppsvekt. UTHOLDENHET Utholdenhet defineres som evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid. Dvs evnen til å klare å utføre et godt arbeid i høyt tempo over tid. Vi deler utholdenhet i aerob og anaerob utholdenhet. Aerob utholdenhet defineres som evnen til å jobbe med høy intensitet over lang tid. Vi måler denne evnen med en 3000 m. løpetest. Denne evnen er viktig for å ha en stor motor som bidrar til at spilleren tåler mye trening og klarer å ha kvalitet på treningen over tid. Videre er det viktig for å kunne ta seg inn raskt etter lange bytter med mye hardt anareobt arbeid. Anaerob utholdenhet defineres som evnen til å jobbe med svært høy intensitet over relativt lang tid I ishockey vil det være aktuelt i forbindelse med spillet når det er svært høy intensitet i byttene som strekker seg fra ca 30 til 90 sekunder. Denne evnen tester vi ved hjelp av kassehopp i 90 sek. Side 21 of 27

22 Kassehopp I kassehopp får spilleren registrert antall godkjente hopp på 90 sek. Kassen skal være 40 x 50 x 60 sek og spilleren skal starte oppe på kassen. Deretter skal spilleren hoppe ned på den ene side og opp igjen på kassen. Deretter ned på andre siden og opp igjen. Det telles antall hopp / landinger på kassen. Testen måler spillerens utholdende styrke i hofte, kne og ankelstrekkerne. Krav til spillerene er definert av NIHF gjennom Utviklingstrapp listen for inneværende sesong. Denne kan fås av sportslig leder. Etter å ha satt krav til tekniske, taktiske og fysiske ferdigheter er vi nå kommet til de psykiske ferdighetene. Side 22 of 27

23 K RAV TILPSYK ISK ERESSURSER Psykiske ressurser U13 U15 Motivasjon Indre motivasjon ishockey er moro Stille opp på alle fellestreninger du kan. Oppleve trivsel i og rundt trenings og konkurransesituasjon Indre motivasjon ishockey er moro Stille opp på alle fellestreninger du kan. Oppleve trivsel i og rundt trenings og konkurransesituasjon Utvise vilje og glød i trenings og konkurransesituasjonen Utvise vilje og glød i trenings og konkurransesituasjonen Motivert til å følge treners instruksjoner Motivert til å følge trenerens intstruksjoner Lærings og mestringsorientert i alle sammenhenger Akseptere og forstå at seier og tap er naturlig sider ved det å drive idrett. Lærings og mestringsorientert i alle sammenhenger Motivert til å drive egentrening Motivert til å drive off-ice trening hele året Akseptere og forstå at seier og tap er naturlig sider ved det å drive idrett. Selvtillit og mot Spenningsregulering Selvtillit til å utfordre motstander med puck Mot til å tørre å gå inn i taklinger med spillere på samme størrelse. Være oppmerksom på eget spenningsnivå Selvtillit til å utfordre motstandere som puckfører. Mot til å utfordre motstandere i nærkamper som er større enn deg selv Være oppmerksom på hva som er eget optimalt spenningsnivå Være oppmerksom på hva som påvirker spenningsnivået Kjenne til enkle metoder for å regulere det i forhold hva som er optimalt. Konsentrasjon Evnen til å følge med på treners instruksjoner på isen Være bevisst på hva en bør konsentrere seg om og på under trening og konkurransesituasjonen Side 23 of 27

24 Evnen til å fokusere på oppgaven på isen og ikke omgivelsene Angriper som puckfører: se hele isen og velge rett løsning Angriper uten puck: se hele isen og følge med og se mulighetene som kan oppstå. F1: Fokusere på puckfører og få kontroll på avstand og posisjon Klare å holde fokus på motstander i forsvar uten å kikke unødvendig på puck (ytre bred kons) F2: Fokuser på A2 og litt på Puckfører. F3,4,5: Fokuser på å se hele spillet og din mann Sosiale ferdigheter - Forståelse for behovet av å følge lagets behov foran egne behov i kamp. Laget foran jaget Ser behovet for å inkludere alle i laget uansett ferdigheter. gi alle muligheter Alle er like viktige for laget og gruppa! Bidra til at laget fungerer ved å følge lagets spilleregler utenfor banen. Ydmyk holdning til å lære fra alle og i alle situasjoner. Klare å slappe av og ikke fokusere på ishockey mellom kamper eller i pauser - Lade batterier. Innordne seg etter lagets strategi Forstå at laget kommer foran jaget og dermed at treneren disponerer laget utfra både den enkelte spiller og lagets beste. Støtte lagkamerater på og utenfor isen Holdninger i forhold til fair play Respektere alle aktører. Bruke kroppstaklinger for å vinne pucken i neste trekk og dermed bruke den teknikken som er tillat og mest effektiv. Å takle for å skade eller ydmyke motspiller er ikke akseptert og skal ikke foregå. Språkbruk: Banning aksepteres ikke. Side 24 of 27

25 K RAV TILYTREFAK TO RER /RAM M EVILK Å R Ishockeys er en idrett som krever mye trening for å nå et høyt nivå. Det er det viktigste i forhold til å utvikle potensialet sitt. En forutsetning for å kunne trene så mye som det kreves er at det er fasiliteter tilgjengelig. Da snakker vi om ishaller og treningstider. I forhold til alder bør det være tilgjengelig: o DNSH U8 : 2 X 50 min pr uke o U9 10: 2/3 X 50 min pr uke o U11 - U12: 3 X 50 min pr uke + fys min før/etter trening (styrke og koordinasjon) o U13 - U14: 3/4 X 50 min pr uke + styrke 4 x pr uke (egen kroppsvekt) - stab og grunnlag o U15 - U18: 4-5 X 50 min pr uke + styrke 4 x uke egen kroppsvekt / vekter / utstyr - stab og maks styrke For å få utbytte av treningene og få et faglig bra innhold og nivå på treningene er det en annen forutsetning at det er tilgjengelig trenerkompetanse og trenerkrefter. NIHF krever at det er følgende kompetanse i trenerapparatet på hvert lag: o U8-10 krever introkurs o U11-13 krever trener 1 o U14-18 krevere trener 2 o U20 - Senior krever trener 3 Det vil være fokus på grunn prinsipper og elementære bygge steiner frem til U12. En annen ytre faktor er det sosiale miljøet og kulturen som bygges opp i laget. o garderobekultur - trivsel og motivasjon gjennom et positivt motivasjonsklima o treningskultur - vilje og status å trene i tråd med retningslinje o Treningsmuligheter - tilgang til gymsal og styrkerom i tillegg til isflater. For å bygge garderobe og treningskultur i gruppa er det viktig med et stødig og solid støtteapparat. Lagleder,oppmann og material forvalter bør være tilstede på alle partier slik at miljøet og kulturen går i ønsket retning. Økonomi - Det skal være begrensede kostnader med å spille ishockey fram til og med U13 nivå. Livsstil - Fra og med U15 må ishockey og trening hele året være en naturlig og integrert del av livsstilen. Side 25 of 27

26 Side 26 of 27

27 KIK Sportsplan Side 27 of 27

2

2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 ORGANISASJONSPLAN FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB 8 Sider 25 KIK Organisasjons Plan Innhold Innledning... 3 KIK Historie... 3 VISJON OG VERDIER...

Detaljer

Sportsplan Stavanger hockey

Sportsplan Stavanger hockey Sportsplan Stavanger hockey 03.11.2012 INNHOLD Visjon og verdier... 2 Målsetting... 2 Konkrete målsettinger for Stavanger ishockey... 2 Konkrete mål for neste 3 års periode (2012-2015):... 3 Det sportslige

Detaljer

INNLEDNING VISJON OG VERDIER

INNLEDNING VISJON OG VERDIER SPORTSPLAN 1 INNLEDNING - Formålet med sportsplanen er å skape retningslinjer for aktiviteten vi har i klubben og dermed utvikle klubben og spillere i en positiv retning. Det er viktig at trenere og lagledere

Detaljer

Get Begynneropplæring/Mål, krav og øvelser for U10

Get Begynneropplæring/Mål, krav og øvelser for U10 Mål, krav og øvelser for U10: Tekniske og taktiske ferdigheter Målet er at den enkelte spiller skal beherske de ulike områdene (Balanse og koordinasjon, skøyteteknikk, puckkontroll, pasning og mottak,

Detaljer

Treningsplanlegging. Introkurs U7-10

Treningsplanlegging. Introkurs U7-10 Treningsplanlegging Introkurs U7-10 Hvorfor planlegge trening? Kvalitet på treningene Forutsigbarhet Utvikling «jobbe med de rette tingene» Gjenta suksess eller unngå å gjenta feil Tilpasse treningen til

Detaljer

Sportsplan IHK Stavanger, revidert 2015

Sportsplan IHK Stavanger, revidert 2015 Sportsplan IHK Stavanger, revidert 2015 Innhold Visjon og verdier... 2 Målsettinger... 2 Generelle retningslinjer... 2 Konkrete mål for neste 3 års periode (2015 2018)... 3 Retningslinjer for den sportslige

Detaljer

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Fjell er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at fotballopplæringen

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

Introduksjonskurs. Trenerkurs U7 U10

Introduksjonskurs. Trenerkurs U7 U10 Introduksjonskurs Trenerkurs U7 U10 Trenerutdanning i NIHF U7 U10: Introkurs U11 U13: Trener 1 kurs U14 U18: Trener 2 kurs Målet er: Trenere med kompetanse i forhold til alder. Bygge kompetanse over tid

Detaljer

Saksliste og saksdokumenter

Saksliste og saksdokumenter KRISTIANSAND ISHOCKEYKLUBBS ÅRSMØTE 2017 25. januar 2017 Saksliste og saksdokumenter Sak 1. Godkjenne de stemmeberettigede Sak 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden Sakslisten og styrets

Detaljer

Tekniske ferdigheter noen begreper:

Tekniske ferdigheter noen begreper: Tekniske ferdigheter noen begreper: Teknikk er: En utøvers løsning av en gitt bevegelsesoppgave Individuell og optimal teknikk Optimalt med utgangspunkt i kunnskap. Individuelt tilpasset den enkelte stil

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

READY BANDY SPORTSPLAN. 1e1d3b KONTAKT. Ready Bandy Stasjonsveien Oslo.

READY BANDY SPORTSPLAN. 1e1d3b KONTAKT. Ready Bandy Stasjonsveien Oslo. READY BANDY SPORTSPLAN 1e1d3b KONTAKT Ready Bandy Stasjonsveien 24 0773 Oslo patrik@ready.no malin@ready.no nicklas@ready.no www.ready.no/bandy HVA ER READY BANDY? Alle som er aktiv i Ready bandy som spiller,

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Trening J/G år. 1.) Adm. Bestemmelser. 2.) Spill/trening.

Trening J/G år. 1.) Adm. Bestemmelser. 2.) Spill/trening. Trening J/G 15-16 år. 1.) Adm. Bestemmelser - Man trener 3-4 økter felles pr uke. - Spillerne driver aktivt med egentrening og/eller trening på skole. - Man deltar i regionserie, samt forsøker å kvalifisere

Detaljer

SPORTSLIG PLAN. Otta håndball

SPORTSLIG PLAN. Otta håndball SPORTSLIG PLAN Otta håndball Visjon: «Best i Norddalen» Hvorfor ha en sportslig plan? Den gir veiledning for trenere, ressurspersoner i klubben. Det er nødvendig at alle trenere, oppmenn, foreldrekontakter,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring

Detaljer

Oktober / November ILROS Fotball Page 1

Oktober / November ILROS Fotball Page 1 IL ROS Fotball 2017 Sportslige rammer, 3, 5 & 7 fotball flest mulig lengst mulig best mulig Oktober / November 2016 ILROS Fotball Page 1 Idrettsglede Barnefotball skal være lekbetont. Vi ser hver spiller

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Januar 2017 IL ROS FOTBALL ROS TIL ALLE. flest mulig best mulig lengst mulig SPORTSLIGE RAMMER 2017 BARNEFOTBALL (6-12 ÅR)

Januar 2017 IL ROS FOTBALL ROS TIL ALLE. flest mulig best mulig lengst mulig SPORTSLIGE RAMMER 2017 BARNEFOTBALL (6-12 ÅR) Januar 2017 IL ROS FOTBALL ROS TIL ALLE flest mulig best mulig lengst mulig SPORTSLIGE RAMMER 2017 BARNEFOTBALL (6-12 ÅR) INNLEDNING Dette dokumentet beskriver sportslige rammer for barnefotballen i ROS

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk utgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Forflytning - Snapp - Tackling Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

LEKSJONSOPPLEGG B-14

LEKSJONSOPPLEGG B-14 LEKSJONSOPPLEGG B-14 Tid for lek (repetisjon) 1. Stafett med puck: Spillerne står i skyttelformasjon. a. På signal starter X1 med pucken og fører den med seg til merket hvor han passer til X2 og fortsetter

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

Å SPILLE BACK Trener II

Å SPILLE BACK Trener II Å SPILLE BACK Trener II INNLEDNING Hva innebærer det egentlig å spille back? For mange er det å spille back forbundet med forsvarsspill, altså en rent defensiv funksjon. I gamle dager var backenes oppgave

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Takling. - Blokkering. - Samarbeid to og to. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen.

Detaljer

Elverum Håndball Yngres

Elverum Håndball Yngres Elverum Håndball Yngres Trening J/G 12 år: 1) Adm.bestemmelser. - Elverum Håndball praktiserer Norges Idrettsforbunds regler for Barneidrett, hvor barn defineres som til og med 12 års alder. Disse finner

Detaljer

Spillsentrerte øvelser

Spillsentrerte øvelser Øvelsesbank LYN FOTBALL Spillsentrerte øvelser Spillsentrerte øvelser defineres som øvelser med spill-motspill hvor spillerne møter deler av utfordringene de møter i kamp. Detter er øvelser som ofte blir

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

Sportslig Utviklingsplan for Hana IL avd. Håndball

Sportslig Utviklingsplan for Hana IL avd. Håndball Sportslig Utviklingsplan for Hana IL avd. Håndball Hana Håndball skal gjennom sterke engasjementer vokse og bli en av de ledende avdelingene i Hana IL. Hvordan skal vi klare det? Arbeide mot de yngste

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

Startøvelser / Ballkontroll

Startøvelser / Ballkontroll Øvelsesbank LYN FOTBALL Startøvelser / Ballkontroll Startøvelser er øvelser som har til hensikt å øve enkeltspilleren individuelt med ballen. Her er målet flest mulig kvalitetstouch med ball med ulik vanskelighetsgrad,

Detaljer

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom Individuelt - Hensikten med oversikten over 1A-2A og 1F-2F-3F listen er å gi en oversikt over ferdigheter spillere bør beherske. - På grunn av ulikhetene i typer fotballspillere, deres interesse og dere

Detaljer

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 På hver stasjon så ligger det en øvelse for fredag og en for lørdag. På noen av stasjonene er det i tillegg er det lagt inn en ekstra øvelse. Det vil si at hvis det begynner

Detaljer

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep.

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep. 3.0 Angrepsspill Angrepsspillet kan deles inn i tre såkalte øvingsrammer: Opprullingsspill Overgangsspill Krysningsspill I denne fremstillingen har vi konsentrert oss om opprullingsspill og overgangsspill.

Detaljer

ORGANISASJONSPLAN FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB

ORGANISASJONSPLAN FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB ORGANISASJONSPLAN FOR KRISTIANSAND ISHOCKEY KLUBB 8 Sider Innhold Innledning... 3 KIK Historie... 3 VISJON OG VERDIER... 3 MÅLSETTING... 4 Målsetting hockey... 4 Målsetting kunstløp... 4 KONKRETE MÅLSETTINGER

Detaljer

Treningsøkt 4/2017 G2006

Treningsøkt 4/2017 G2006 Treningsøkt 4/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Utgitt dato: 28.02.2012 Revidert dato: 29.05.2013 1 HENSIKT Hensikten med dette policydokument er å beskrive hvilke retningslinjer klubben skal jobbe etter

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

Månedens tema: Pasninger og avslutninger

Månedens tema: Pasninger og avslutninger Månedens tema: Pasninger og avslutninger Vi skal denne måneden jobbe med pasninger og avslutninger- Vi skal denne måneden jobbe med en grunnleggende forståelse av hvordan en kan linke (kombinere) med en

Detaljer

Merk dere at treningen det er lagt inn enn ekstra økt uke 14. Dette for å ha god tid til spill økter på de andre dagene. Ekstra økten er på onsdag.

Merk dere at treningen det er lagt inn enn ekstra økt uke 14. Dette for å ha god tid til spill økter på de andre dagene. Ekstra økten er på onsdag. GENERELL INFORMASJON: Merk dere at treningen det er lagt inn enn ekstra økt uke 14. Dette for å ha god tid til spill økter på de andre dagene. Ekstra økten er på onsdag. Vi har nå innført faste dager hvor

Detaljer

EFFEKTIV ISTRENING. Trener II

EFFEKTIV ISTRENING. Trener II EFFEKTIV ISTRENING Trener II EFFEKTIV ISTRENING Innledning Mange av våre klubber ønsker seg mer istid til trening. Samtidig vet vi at spillerutvikling krever et betydelig volum for å få gode resultater.

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. GENERELL INFORMASJON: Merk dere at treningen på mandag og tirsdag er til kl 2110 og trening på torsdag er til kl 1830. (dette for å få tid til mye spille, styrke trening og aktiv uttøying etter endt økt).

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG D-9 Skudd fra stillestående posisjon- Forehand og Backhand (finpuss) Fordel spillerne i grupper på tre og plasser dem langs vantet. Hver gruppe må ha 5-6 pucker. 1. X1 sender pasning ti

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Snapp. - eredsskapsstilling. - Forflytning. N! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter.

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

Skoleringsplan barnefotball Gjelleråsen

Skoleringsplan barnefotball Gjelleråsen Skoleringsplan barnefotball Gjelleråsen Gjelleråsen IF Fotball 1 Forord. 3 Visjon, verdier og mål... 3 Spillerutvikling. 4 Differensiering. 4 Hospitering... 5 Trener i Gjelleråsen 6 Gjelleråsenspilleren

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Første gang godkjent av styret: 06.03.2012 Revidert dato: xx.xx.xxxx 1 HENSIKT Hensikten med dette policydokument er å beskrive hvilke retningslinjer klubben

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Fra Barne- til Ungdomsfotball For barn 7-8 år Innhold: Hva vet vi om 7-8 åringen? Hva skal 7-8 åringen lære seg? Treningsøkten Plan for treningsgruppen 7-8

Detaljer

Treningsøkt 5/2017 G2006

Treningsøkt 5/2017 G2006 Treningsøkt 5/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

FERDIGHETER FORKLARING TID

FERDIGHETER FORKLARING TID LEKSJONSOPPLEGG B-7 Skifte retning (repitisjon) 1. Spillerne starter ved vantet. 2. På signal utfører spillerne en start forover og går til motsatt side. 3. Spillerne utfører en stopp på to bein to meter

Detaljer

Faste dager for de som ønsker å trene 2 ganger i uken er merket blå under.

Faste dager for de som ønsker å trene 2 ganger i uken er merket blå under. GENERELL INFORMASJON: Vi ønsker at så mange som mulig av dere får trent fotball i løpet av hver enkelt uke, uavhengig av målsetting og ferdighets nivå. Vi har nå innført faste dager hvor de som ønsker

Detaljer

Fotballspråk. Begrepene under er presentert i alfabetisk rekkefølge som:

Fotballspråk. Begrepene under er presentert i alfabetisk rekkefølge som: HSV Fotball - Språk Fotballspråk. Vi som trenere utvikler ulike fotballspråk gjennom våre påvirkninger. HSV ønsker å samle et fellesregister for å sørge for at vi trenere snakker samme språk, samtidig

Detaljer

Treningsøkt 2/2017 G2006

Treningsøkt 2/2017 G2006 Treningsøkt 2/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og et

Detaljer

1. Spiller i gruppe 1. fører ball skyter utenfor 16m. Forsetter å slå vegg for gruppe 2 og 3.

1. Spiller i gruppe 1. fører ball skyter utenfor 16m. Forsetter å slå vegg for gruppe 2 og 3. Øvelse 1. Avslutning 7 til 30 år 1 2 Innlegg Vegg Vegg 4 1 2 3 1. Spiller i gruppe 1. fører ball skyter utenfor 16m. Forsetter å slå vegg for gruppe 2 og 3. 2. Gruppe 4. Spiller fører mot dødlinje slår

Detaljer

Kvam IL Fotball Øvelsesbank 2016-

Kvam IL Fotball Øvelsesbank 2016- Kvam IL Fotball Øvelsesbank 2016- www.kvamil.no 1 Kvam IL er opptatt av gode og ryddige rutiner for våre medlemmer. Kvam IL Fotball Øvelsesbank Samtidig ønsker styret i Kvam IL at det er innarbeidet gode

Detaljer

Alder 6-8 år. A) Trening Sjef over ball/ballkontroll 40% Spill med mot (1 vs 1) 10% Avslutninger på mål 10% Smålagsspill 40% 3v3

Alder 6-8 år. A) Trening Sjef over ball/ballkontroll 40% Spill med mot (1 vs 1) 10% Avslutninger på mål 10% Smålagsspill 40% 3v3 Alder 6-8 år 6-7 år:en treningsdag i uken med 1. klokketimes varighet. 8 år: To treningsdager i uken med 75-90 minutters varighet. Alle skal ha hver sin ball på trening. En grad av differensiering. Fast

Detaljer

V-Sentral - Midt. H-Sentral - Midt

V-Sentral - Midt. H-Sentral - Midt Bandy 11 er teori V-Half Lagoppstilling Alternativ 1 V-Sentral - Midt V-Back V-Midtbane Senterhalf Spiss H-Midtbane H-Back H-Sentral - Midt H-Half Hvordan skal vi spille? Offensiv (SN har ballen/angrep):

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

SPORTSPLAN

SPORTSPLAN SPORTSPLAN 1 20.03.17 Del 1: BARNEFOTBALL Første organiserte tilbud er fotball-lek hvor man kan starte det året man fyller 5 år. Det er et tilbud på barnas premisser hvor fokus ligger på lek og fysisk

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

Midtstopperen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen.

Midtstopperen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen. Midtstopperen Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen. Midtstopperen Den norske midtstopperen behersker soneforsvar og er spesielt god til å vurdere hvilke rom man skal beskytte

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill Side 1 for 13:53 - Spill to mot to 2 mot 2 - differensiert smålagsspill (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) To lag med to spillere på hvert lag. To småmål. Banestørrelse 10x 20 m - Når, hvor og hvordan føre,

Detaljer

Norges Ishockeyforbund

Norges Ishockeyforbund TESTBATTERI 2019 - Norges Ishockeyforbund NIHF Generelt: -Testene skal være enkle å gjennomføre slik at det ikke skal være nødvendig med et stort kunnskapsløft for at klubbene skal gjennomføre testene.

Detaljer

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON C-9 SPESIFIKKE MÅL 1. Repetere stopp framover på to bein og T-skyv, (Leksjon B-6, C-8). 2. Finpusse draskudd backhand (Leksjon A-15, B-14, C-8). 3. Repetere stopp med puck (Leksjon B-12, C-8).

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

Sportsplan. Skade fotball

Sportsplan. Skade fotball Sportsplan Skade fotball I boka Soga om Skade gjennom 100 år kan vi lese at fotballen i Skade startet opp i 1918. Åra rundt 1950 og framover var sterke år for A-laget. I sesongen 1951-1952 vinner de 2.

Detaljer

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON

LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL HOVEDPUNKTER FOR INSTRUKSJON LEKSJON D-1 SPESIFIKKE MÅL 1. Finpusse grunnstilling (Leksjon A-1; B-1; C-1). 2. Finpusse V-start forover (Leksjon B-3; C-3). 3. Finpusse å gli på en skøyte (Leksjon A-2; B-1; C-1). 4. Finpusse grunnstilling

Detaljer

Femmeren i angrep. Trener III

Femmeren i angrep. Trener III Femmeren i angrep Trener III 1 FEMMEREN I ANGREP Mye tid og tankevirksomhet har vært nedlagt for å utvikle den defensive lagorganiseringen. Det er stor enighet om nødvendigheten av å strukturere denne

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

-Gaula Fotballklubb skal ha et godt tilbud til alle våre spillere, med mål om å skape et livslangt engasjement til fotballen og klubben.

-Gaula Fotballklubb skal ha et godt tilbud til alle våre spillere, med mål om å skape et livslangt engasjement til fotballen og klubben. Gaula Fotballklubb www.gaulafk.no Sportsplan Sportsplan for Gaula Fotballklubb 2016-2019 Denne planen har til hensikt å klargjøre mål, retningslinjer og føringer for fotballvirksomheten i klubben på en

Detaljer

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk Dropper Trener II Generelt Dropper er ishockey sine faste situasjoner Liten, men viktig del av spillet, ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå Laget som vinner flest dropper vinner ofte kampen (?)

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Utgitt første gang: Revidert: Sportslig policy IHK Comet Halden. Side 1

Utgitt første gang: Revidert: Sportslig policy IHK Comet Halden. Side 1 Sportslig Policy for IHK Comet Halden Utgitt første gang: 28.02.2012 Revidert: 07.11.2017 Side 1 HENSIKT Hensikten med sports policy er å si noe om hva Comet står for, hvordan Comet skal jobbe som klubb

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOLE LØRDAG

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOLE LØRDAG INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOLE 2016 - LØRDAG Øvelsene Øvelsene i dette heftet er et utgangspunkt for de ulike øktene. Det er viktig at man tilpasser øvelser til den gruppen man har ansvar for. Vær

Detaljer