Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Transkript

1 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtestad Møtedato Styret Bardal, Leirfjord 30.okt.-01.sept Sak nr. 59/10 Ilandføring av gass, innspill til rapport Egnethetsstudie for ilandføring av gass Helgeland Regionråd har fra Nordland fylkeskommune mottatt notat fra møte i Bodø den 9.september der rapporten Egnethetsstudie for ilandføring av gass ble lagt frem. I notatet får regionrådene frist til å komme med innspill til den 1.oktober. Helgeland Regionråd vedtak sak48/2009; Helgeland Regionråd vil fremme aktuelle områder i Dønna og Rødøy kommune som mulige lokaliteter. Kommunene er positive til regionalt samarbeid om tilrettelegging og ev. fordeling av inntekter og vil ta dette opp i kommunestyrene. Rapporten Egnethetsstudie for ilandføring av gass utarbeid av Norconsult, datert 20. august 2010.vurder to ilandføringssteder i vårt område: Utøya i Dønna og Sleipsnesodden i Rødøy. Vedtak sak 59/10 Helgeland Regionråd støtter kommunene sine kommenter til rapporten. Helgeland Regionråd vil ikke ta stilling til egnet ilandføringssted før innspillene til rapporten er behandlet og i påvente av alle rapportene er ferdig stillet slik at vi kan ta en samlet vurdering. Kommentarer fra Dønna kommune: INNLEDNING Dønna kommune har gjennom flere år vært oppmerksom på de muligheter som ligger i å få ilandført gass fra felt i Norskehavet på Dønna. Kommunen har også involvert det interkommunale nærings- og utviklingsselskapet HALD IKS i arbeidet, jfr. vedtak i HALD IKS sitt representantskap (sak 33/08). Bakgrunnen for vedtaket var å komme i gang med en prosess for å finne hvilket område i HALD-regionen som er best egnet for ilandføring av gass. I dette arbeidet var det gitt rom for å engasjere eksterne kompetansemiljø i arbeidet. Prosjektet ble ikke iverksatt, etter råd fra Nordland fylkeskommune siden fylkeskommunen skulle iverksette et tilsvarende prosjekt. Dog tok det noe tid før fylkeskommunen kom i gang med sitt arbeid, men prosjektet har nå kommet så langt at en rapport om hvilke lokaliteter som anses som best egnet for ilandføring, er ute på høring. Rapporten er dessverre av en annen kvalitet enn hva som var forventet, i hvert fall i forhold til det arbeidet som HALD IKS fikk fullmakt til å iverksette. Med rapporten fra Nordland fylkeskommune på bordet, så er det med beklagelse at vi må innrømme at det var feil å ikke gjennomføre vårt eget prosjekt uavhengig av fylkeskommunens planer og intensjoner. 1

2 SAMARBEID Gjennom vedtak i HALD IKS (sakene 33/08 og 37/09) støtter de tre øvrige HALDkommunene, Herøy, Alstahaug og Leirfjord, Dønna sitt forslag til lokalitet. Implisitt i dette ligger også en fordeling av fremtidige inntekter fra eiendomsbeskatning av anlegg knyttet til ilandføring av gass. Når det gjelder mer konkrete avklaringer rundt en slik inntekstfordeling, så vises det til egen behandling av saken gjennom Helgeland Regionråd. TIL RAPPORTEN Ved en gjennomgang av rapporten er det flere forhold som både fører til hevede øyenbryn og bekymret mine. Rapporten er en viktig del av prosessen med å finne det området på Helgelandskysten som oppfattes som best egnet for ilandføring av gass. Vi forventer derfor at rapporten har en kvalitet og etterrettelighet som gjør både de som er involvert i prosessen og de som skal fatte beslutninger, overbevist om at det endelige valget skjer på best mulig beslutningsgrunnlag. Dessverre gir ikke rapporten oss denne sikkerheten. Vi finner vurderinger og bruk av skjønn som ikke er forklart. Valg av metode og vekting av tema som ikke er diskutert. Konklusjoner som skjer uten at det er foretatt befaringer i områdene. Til sammen så mange usikre forhold at vi verken kan akseptere eller gå god for de konklusjonene som er foreslått. Dels fordi rapporten ikke synliggjør grunnlaget for prioriteringene, dels fordi både industrien og oljeselskapene ikke har vært involvert i prosessen 1. Rapporten bygger så å si utelukkende på landbaserte registreringer. Avstand fra den enkelte lokalitet til Luva, topografiske utfordringer i sjø (høydeforskjeller, retningsendring, bunnforhold) er knapt omtalt. Dette er tema hvor kommunene har svært mangelfulle registreringer. Det samme gjelder nok også for oljeselskapene. Sett i forhold til den prosessen som lå bak utbyggingen i Nyhamna (ilandføringen fra Ormen Lange ) har fylkeskommunen valgt nesten helt motsatt utgangspunkt. Å involvere industrien i en så tidlig fase, som prosessen med å få ilandført gass befinner seg i, er vanskelig. Det er mange usikre momenter, så mange og så usikre at det for en industriaktør ikke er mulig å være konkret i forhold til mulige, fremtidige etableringer og investeringer. Rapporten fra Gassmaks i Nordland. Mulighetsstudie 2010 er trolig det nærmeste man kan komme konkrete innspill fra industrien på dette stadiet. Likevel burde en vurdering av regional bruk av gassen, inkludert et spredningsnett på Helgeland, ha vært en del av rapporten. Ett slikt spredningsnett vil kreve investeringer, kostnader som igjen vil måtte betales av brukeren av gassen. Hvor store disse kostnadene vil kunne bli, vil være avgjørende for mulighetene for industriell vekst som et resultat av ilandføring av gass på Helgeland. I vurderingen av de ulike ilandføringsstedene, så burde også avstand til eksisterende industrimiljø og kostnaden ved å føre gass frem til disse, ha vært et element. UTØYA Da kommunestyret i Dønna behandlet sitt forslag til ilandføringssted, ble også et område på Nord-Dønna tatt med som aktuell lokalitet. Dette området er naboområdet til lokaliteten (Utøya) som er vurdert i rapporten. Vi finner, i rapporten, ikke noen begrunnelse for at dette innspillet ikke er vurdert. 1 I forbindelse med Ormen til Møre, så var det Hydro som stod for arbeidet med å finne den best egnete lokaliteten for ilandføringen av gass fra feltet Ormen Lange. 2

3 Ei heller er det omtalt hvorfor utfylling av sundet mellom Utøya og Dønna ikke er tatt med i beskrivelsen av området. Sundet et grunt og smalt, og en utfylling gir tilgang til et betydelig større areal enn bare selve Utøya. Noe Dønna kommune oppfatter som et pluss for lokaliteten. EGNETHETSVURDERING SOM METODE Det er grunn til å stille spørsmål om dette er den rette metoden å bruke i en slik sammenheng siden de ulike emnene som skal kartlegges, vurderes og vektes er svært ulike. Det enkelte emne krever fagkunnskap, og det er ikke synliggjort i rapporten at det er brukt ressurser på å hente inn slik kompetanse. Mulig at det var forventet at slik fagkompetanse skulle ha vært brukt under det lokale registreringsarbeidet, men fylkeskommunen uttrykte ikke forventning om dette. For eksempel så spurte Dønna kommune konkret om hva det var forventet at kommunen skulle utføre av arbeid i etterkant av at Utøya var valgt som en av to lokasjoner fra Helgeland Regionråd. Svaret var at det ikke var nødvendig med noen spesielle tiltak. Skal en slik metode brukes, så er det helt nødvendig med et grundig forarbeid. Det bør diskuteres hvorfor denne metoden velges, og hva som er dens styrker og svakheter. Svakhetene er åpenbare: I det øyeblikket det blir satt en score på en registrering, så overtar sifferne resten av prosessen. De faktiske forhold har blitt erstattet av et tall. Er en registrering svak, utilstrekkelig, omtrentlig så vil det kunne signaliseres i tekstform. Men når registreringen blir erstattet med en tallverdi, da er denne muligheten til å etterprøve grunnlaget borte. (Shit in shit out). I denne rapporten er det sikkerheten i registreringene som er en utfordring. Er det fagrapporter, befaring i felt eller er det noe man antar? I rapporten er det ikke mulig å se hvordan de ulike registreringene har kommet frem, noe som gjør at det heftes meget stor usikkerhet til de tallverdiene som fremkommer. Det er også et savn at det i rapporten ikke er en diskusjon i forhold til de vektingene som benyttes. Vekting er nok riktig å bruke, når man først velger en slik metode, i og med at de ulike registreringene er av ulik betydning for en eventuell utbygging. Men skal vektingen ha verdi så må det forklares hva som er begrunnelsen for vektingen. Uten en slik begrunnelse, så er det ikke mulig å forholde seg til vektingen. Spørsmålet er om det ikke skulle ha vært valgt en annen metode, som i større grad hadde basert seg på skriftlige avveininger. De konklusjonene som foreligger i dag baserer seg på tallkarakter, satt etter skjønn, multiplikasjon og addisjon. Vurderinger av muligheter for å forbedre situasjonen, avbøtende tiltak, usikkerhet omkring betydningen av den enkelte registrering er ikke med i utkastet til rapport. På det stadiet som denne prosessen befinner seg, veldig tidlig i en lang prosess, kunne en slik tilnærming hatt en betydelig større verdi. Sammenfatning; Rapporten mangler en diskusjon om valg av metode, og styrke og svakheter ved metoden. Fraværet av denne diskusjonen gjør det vanskelig å forholde seg til de resultatene som foreligger. SKJØNN I rapporten (s. 6) står følgende; De fleste av parametrene som er evaluert er ikke eksakte og basert på bruk av beste skjønn. Samme skjønn er utøvet for alle lokalitetene. 3

4 Denne setningen oppsummerer stort sett kritikken av metodevalg. Metoden Egnethetsvurdering baserer seg på faglige vurderinger, hvor det faglige er knyttet både til det enkelte tema og til planleggerens kompetanse for å få best mulig kvalitet på grunnlaget for beslutning. Dette er helt nødvendig for at de tallverdiene, som registreringene omdannes til, skal være korrekte i den videre prosessen. I forbindelse med evalueringen av de foreslåtte stedene for ilandføring av gass på Helgelandskysten er ikke registreringene kvalitetssikret, og utrederne har heller ikke vært på befaring. Spørsmålet vi da må stille oss er hvordan det omtalte skjønnet er utøvd. Vi finner ikke en forklaring på hvordan skjønnet er brukt, og kan derfor heller ikke akseptere påstanden om samme skjønn er utøvet for alle lokalitetene. Kanskje en liten avsporing men et hjertesukk, det er nettopp risikoen for bruk av skjønn og synsing, som så blir omdannet til konkrete tallstørrelser, som er planleggernes hovedkritikk mot metoden. REGISTRERINGER Vi har valgt å sammenligne to lokaliteter i denne kommentaren, Horn i Brønnøy og Utøya på Dønna. Horn og Utøya har tilnærmet lik infrastruktur og topografi. Ved gjenomgang av kriterier, vekting og totalskår på de forskjellige lokaliteter sitter vi igjen med en følelse av at her er det brukt sterk grad av skjønn som det sies i rapporten. Skal denne rapporten vektlegges bør det etter vår vurdering tillegges langt større grad av kvalitetssikring av kriteriene. For å anskueliggjøre dette kan vi se på noen av de kriterier som er vurdert i vedlegg 1, side 49 i rapporten. 1.1 Topografi Her får f.eks Horn 5 poeng mens Utøya får 1 poeng. Vektingen er satt til 3, så konsekvensene av poenggivning er høy. Når vi studerer disse to lokalitetene på kartet blir den gitte poenggivningen ganske så uforstående. Lokalitetene er tilnærmet helt like her. 1.2 Området Her har Horn fått 5 poeng mens Utøya har fått 2. Leser man den skriftlige redegjørelsen for begge lokalitetene blir det igjen uforståelig hvordan man kommer frem til aktuell poenggivning. Kvalitet på fjell er kommentert på begge områder, og Horn beskrives med usikker kvalitet mens Utøya beskrives med god kvalitet. Begge områder har om lag like stor avstand til fjell med mulighet for deponi. 1.3 Havn/farled Her får Horn 5 poeng mens Utøya får 3 poeng. Mens det i beskrivelsen poengteres god adkomst med åpen farled for begge lokaliteter, dog med et lite minus for Horn som har hovedfarleden like vest for området. Så hva er den skjønnsmessige vurderingen her? Og slik kan man gå gjennom alle kriteriene. Materialet som er lagt til grunn synes å inneholde stor grad av tilfeldigheter, uten kvalitativ vurdering og bør ikke legges til grunn i en sak som har så store konsekvenser som i denne. Vi vil også vise til møte mellom Helgeland Regionråd og Norconsult den 3. juni 2010 hvor kommunene ble bedt om å fremlegge sine lokaliteter. Dønna kommune la frem sitt forslag om Utøya som lokalitet med dertil hørende kriterier. Norconsult sine to deltagere hadde ingen spørsmål etter gjennomgangen. Det stilles derfor spørsmål hvorfor enkelte områder 4

5 som er lagt som kriterier i rapporten ikke ble forespurt fra Norconsult. Norconsult har ikke vært på befaring på lokalitetene. KORT OPPSUMMERING Oljeselskapene, de som vil være den kommersielle aktøren ved en ilandføring, er ikke involvert. Forholdet til industriell bruk av gassen regionalt er ikke vurdert. Det er ikke diskutert om valgt metode er egnet. Registreringene er ikke kvalitetssikret. Kilder er ikke tydelig oppgitt. De kommunale innspillene er ikke verifisert. Setting av score virker tilfeldig. Vektingen er ikke forklart. Det er ikke gjennomført befaring på den enkelte lokalitet. AVSLUTNING Dønna kommune er ikke tilfreds med innhold og kvalitet på det utkastet av rapporten Egnethetsstudie Ilandføring av gass på Helgelandskysten som nå er på høring. Rapporten gir oss ikke trygghet på at konklusjonene som foreligger er kvalitetssikret, og dermed viser hvilke områder som er best egnet for ilandføring av gass. Slik vi leser utkastet til rapport, så inneholder ikke den en god nok vurdering av de aktuelle lokasjonene til at den kan danne grunnlag for en videre prosess. Verken alene eller som en av flere rapporter/studier. Kvalitetssikringen av de registreringene og den metodeprosessen som fører frem til konklusjonen er ikke god nok. Det er en klar risiko for at konklusjonene er fattet på sviktende grunnlag. Sviktende i den forstand at det er en åpenbar risiko for at registreringene er tilfeldige og ikke faglige. Kanskje vil konklusjonen bli den samme også med et tyngre, og tydeligere, faglig bidrag, men det kan vi faktisk ikke vite. Slik vi leser rapporten, så er det en del klare, faktiske feil samtidig som den ikke er godt nok faglig underbygd. Det er kritisk i flere sammenhenger. For Utøya, og kanskje andre foreslåtte lokaliteter også, ved at de ikke har fått de poengene de skulle ha hatt. Samtidig kan det se ut som at noen lokaliteter har fått for høy score i hvert fall sammenlignet med tilsvarende vurdering for Utøya. Konsekvensen kan bli at det er feil lokalitet som blir valgt. De faglige vurderingene i analysen er så svake, at det er en overhengende risiko for at de ikke blir tatt seriøst, når den presenteres for operatører på de potensielle feltene i Norskehavet. Blir det utfallet, så er prosessen bortkastet, og fylkeskommunen og de valgte kommunene står igjen avkledd. Før rapporten blir godkjent, og blir en del av grunnlaget for den videre prosessen med å få ilandført gass på Helgelandskysten, må den gjennom en omfattende kvalitetssikring og på bakgrunn av dette en ny vurdering av konklusjonene. Før en kvalitetssikringen iverksettes, så bør den enkelte kommune/regionråd få anledning til å vurdere om de vil ha med sine forslag videre. Det kan hende at enkelte ser at mulighetene for å kunne nå frem er små, og derfor velger å trekke sitt forslag. Men om så ikke skjer bør alle 7 lokaliteter bli tatt med i videre i prosessen. Hva en kvalitetssikring vil koste er det ikke forsøkt å gjøre noe estimat over, men det kan være mulig at det bør settes opp et spleiselag mellom fylkeskommunen, regionråd og de 5

6 utvalgte kommunene. Dette er noe som bør diskuteres nærmere, hvis løsningen med kvalitetssikring blir bestemt. Det bør også diskuteres hvorvidt kommunene skal trekkes tettere med i arbeidet med en eventuell kvalitetssikring. Merknader fra Rødøy kommune: Norconsult har utarbeidet Egnethetsstudie ilandføring av gass Helgelandskysten. Totalt er det vurdert 7 ulike lokaliteter for ilandføring av gass. Av de 7 lokalitetene er det foreslått å gå videre med de to som har skåret best i forhold til de oppsatte kriteriene. Rødøy kommune er opptatt av at den lokaliteten som til slutt blir valgt som ilandføringssted for gass på Helgelandskysten er kvalitetssikret ut fra en kritisk analyse, der alle nødvendige kriterier er grundig utsjekket. Valget må være faglig forankret og begrunnet. Rødøy kommune ser det slik at dersom lokaliteten ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret, så kan ilandføringen av gass til Helgeland tape terreng og andre løsninger blir foretrukket. Rødøy kommune oppfatter rapporten Egnethetsstudie ilandføring av gass Helgelandskysten som et ledd i utvelgelsen av den beste lokalitet for ilandføring. Slik vi ser det har rapporten en del svakheter, skjønnet har en for dominerende stilling i utvelgelses prosess. Det synes å være et minus at den faglige delen av kriterieanalysen er så utelatt. Rødøy kommune oppfatter rapporten som fylkeskommunen framlegger som en del av en helhet. Før det øvrige materialet er på plass er det umulig å ta stilling til lokaliseringsspørsmålet. Rødøy kommune vil derfor avvente de øvrige rapportene som en er forespeilet blir framlagt før veien vider kan bestemmes. 6