STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Komite kultur, næring og miljø

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite kultur, næring og miljø Værnes, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Merethe Strand Hamborg/sign. leder Anne Mari Grønseth sekretær -1-

2 Saksliste for Komite kultur, næring og miljø i møte Utvalgssaksnr Innhold U.off. Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 2/15 Krav om fondsavsetning i forbindelse med omdisponering av dyrka jord til annet en jordbruksproduksjon Saker til behandling 2013/ PS 17/15 Konsekvensutredning PL 475 Mariafeltet 2012/ PS 18/15 188/8 Julseth vestre nedre - konsesjon 2014/ PS 19/15 139/3 Solheim - konsesjon 2014/ PS 20/15 Plangodkjenning Blinkparken 2015/ PS 21/15 Forvaltningsmål for hjortevilt i Stjørdal kommune PS 22/15 Revidering - Kommunale retningslinjer - Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014/ / PS 23/15 Godkjenning av protokoll

3 Referatsaker -3-

4 Referatsaker -4-

5 -5-

6 -6-

7 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 17/ Formannskapet Konsekvensutredning PL 475 Mariafeltet Rådmannens forslag til innstilling: Stjørdal kommune viser til konsekvensutredningen for Maria-feltet oversendt fra Wintershall Norge AS 19. desember Stjørdal kommune har følgende synspunkter på konsekvensutredningen for utbygging av feltet: 1. Stjørdal kommune mener konsekvensutredningen redegjør for de miljømessige konsekvensene innenfor rammene av de aktuelle forvaltningsplanene, både når det gjelder miljø, helse og sikkerhet, på en tilfredsstillende måte. 2. Stjørdal kommune ber om at berørte fylkeskommuner må bli en formell part i framtidige PUD/PAD-prosesser (Plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift) forut for offentlige høringer. Dette for å sikre reell mulighet for å komme i inngripen med prosjekter på et tidlig tidspunkt. Prosjektene har stor betydning for regional næringsutvikling og dette vil sikre gode demokratiske prosesser forut for utbygginger, både for aktiviteten på land i Norskehavsregionen og i Norskehavet. Fylkeskommunene, Nordnorsk Petroleumsråd og Norskehavsrådet har i flere saker ytret sterke ønsker om å bli en formell part i denne prosessen. 3. Fremtidig aktivitet i Norskehavet bør få konsekvenser for hvordan oljeselskap, leverandørindustri og statlige organer satser. Stjørdal kommune finner det naturlig at de fylkene som bærer den største risikoen ved petroleumsvirksomheten også får den landbaserte aktiviteten gjennom drift, baser og forvaltning. Dette må kommuniseres sterkere fra Olje- og energidepartementet til oljeselskapene. 4. Stjørdal kommune mener at Olje- og energidepartementet (OED) i utlysninger i større grad må påvirke selskapene til å utlyse kontrakter som har en størrelse og kompleksitet også tilpasset næringsstrukturen i Midt- og Nord-Norge. Dette er viktig for å sikre stabil aktivitet ved eksisterende drifts- og basemiljø. Dette har blitt gjennomført med gode erfaringer fra feltene Heidrun og Skarv. Stjørdal kommune forventer at OED kommuniserer til oljeselskapene at kostnadsreduksjonsprosesser ikke skal medføre sentralisering av -7-

8 funksjoner. OED bør fortelle oljeselskapene at lokale og regionale arbeidsplasser er viktig. Dette ikke minst for å sikre næringen integritet i samfunnene lokalt. 5. Stjørdal kommune er sterkt uenig i at driften av Maria-feltet samordnes med andre felt i Stavanger. De samfunnsmessige konsekvensene ved valg av driftsoperative løsninger og lokalisering av disse, vil være svært viktig for videre utvikling av lokalt og regionalt næringsliv i Midt-Norge. Med den nære kontakten driften av Maria-feltet vil få til Statoils ulike installasjoner på Haltenbanken, Kristin, Heidrun og Åsgard, vil det være naturlig å legge driftssenteret for Maria-feltet til Stjørdal. Om driftsorganisasjonen legges til andre steder enn Stjørdal, vil dette også skape presedens ved utbygginger og høringsrunder ved senere prosjekter i Norskehavet. Det er også naturlig at nødvendige baseoperasjoner utføres i Kristiansund der Statoil har sine basefunksjoner for Kristin, Heidrun og Åsgard. 6. Konsekvensutredningen er basert på anslag for kostnader knyttet til utbygging og drift og norske leveranseandeler. Stjørdal kommune mener konsekvensutredningen for utbygging og drift av feltet mangler en konkret regional oversikt over hvilken betydning bruken av ulike kontraktavtaler over feltets faser vil ha for det petroleumsrettede næringslivet i Norskehavsregionen, ut over eventuell forlengelse av driften av Statoilopererte felt. Det ønskes at dette synliggjøres for å vise hvilke muligheter det er for å generere en større verdiskaping og sysselsetting fra Norskehavsregionen. Vedlegg: Høringsbrev fra Wintershall Norge ASA datert 19. desember Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PL 475 BS og PL 475 CS Plan for utbygging og drift av Maria Del 2 Konsekvensutredning fins tilgjengelig på Sammendrag: Wintershall Norge ASA har på vegne av rettighetshaverne lagt ut plan for utbygging og drift av PL 475 BS/CS Mariafeltet konsekvensutredning. Høringsfrist er satt til Stjørdal kommune er ikke spesifikt nevnt som høringsinstans, men det gis åpning for at berørte myndigheter og interesseorganisasjoner skal kunne gi sin uttalelse til utredningen. Etter en helhetsvurdering har rådmannen kommet frem til at Stjørdal kommune bør avgi en høringsuttalelse i saken. Maria ble funnet i 2010 i utvinningstillatelsene 475BS, tildelt i 2009 med Wintershall Norge AS som operatør. Partnere i dag er Petoro AS og Centrica Resources (Norge) AS. Feltet ligger i Norskehavet, 200 km fra land og 20 kilometer fra feltene Kristin og Asgard og ble avgrenset ved boring i Avgrensningsboringen ble utført i utvinningstillatelse 475CS, tildelt i 2011, med de samme rettighetshaverne som i utvinningstillatelse 475BS. Rettighetshaverne har vurdert flere alternative løsninger for utbygging og drift. Wintershall sin driftsorganisasjon for Maria er i konsekvensutredningen foreslått lagt til Stavanger og vil bli driftet i en felles organisasjon med Vega. -8-

9 Saksopplysninger Maria ble funnet i 2010 i utvinningstillatelsene 475BS, tildelt i 2009 med Wintershall Norge AS som operatør. Partnere i dag er Petoro AS og Centrica Resources (Norge) AS. Feltet ligger i Norskehavet, 200 km fra land og 20 kilometer fra feltene Kristin og Åsgard og ble avgrenset ved boring i Avgrensningsboringen ble utført i utvinningstillatelse 475CS, tildelt i 2011, med de samme rettighetshaverne som i utvinningstillatelse 475BS. Rettighetshaverne har vurdert flere alternative løsninger for utbygging og drift. Konsekvensutredningsprosessen ble igangsatt tidlig i 2012, med høring av forslag til program samme vår. Olje- og energidepartementet fastsatte programmet for konsekvensutredningen i august Lokalisering av Maria (lilla felt) og omkringliggende felt. Maria består av olje og assosiert gass, hvor det totale reserveanslaget er anslått til 188 millioner fat oljeekvivalenter, fordel på 156 millioner fat utvinnbar olje, 12 millioner fat oljeekvivalenter med gass og 20 millioner fat oljeekvivalenter med Natural Gas Liquide (NGL). Ulike løsninger for utbygging og drift av feltet er vurdert, både som selvstendig utbygging og ved tilknytning til eksisterende felt Det blir i Plan for utbygging og drift anbefalt en utbygging basert på følgende: Maria blir bygd ut som et undervannsanlegg med to havbunnsrammer. Brønnstrømmen blir transporten i rør til Kristin for prosessering, hvor oljen og gassen transporteres videre gjennom eksisterende rør til Asgard for eksport - skytteltankere for olje og Asgard transportsystem for gass. Løftegassen til brønnene kommer fra Asgard via Tyrihans sitt undervannsanlegg. Vann for -9-

10 trykkstøtte kommer fra Heidrun. Det vil bli boret to oljeprodusenter og en vanninjeksjonsbrønn i hver av de to havbunnsrammene. Løftegassen blir injisert direkte i produksjonsbrønnene. Borestart er planlagt i andre kvartal 2017 og vil foregå med en halvt nedsenkbar borerigg i omlag 580 dager. Installasjonsarbeidet vil foregå i perioden 2016 til 2018, med produksjonsstart i Maria er estimert til å produsere fram til Totale investeringskostnader er estimert til 17,5 milliarder kroner, mens årlige driftskostnader er estimert til litt i overkant av 1 milliard kroner. Konsekvensutredningen er basert på anslag for kostnader knyttet til utbygging og drift og norske leveranseandeler. De direkte driftskostnadene vil medføre virkninger nasjonalt og regionalt, årlig anslått til nærmere 1 milliard kroner. Sysselsettingsvirkningene av dette er anslått til rundt 900 årsverk og akkumulert årsverk gjennom driftsperioden. Vurdering Det er forventet at driften av Maria vil bidra til å forlenge levetiden på eksisterende infrastruktur slik det sies i konsekvensutredningen. På denne måten vil Maria kunne gi et betydelig bidrag for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på midtnorsk sokkel i mange år framover mener Wintershall. Det er også sannsynlig at aktiviteten vil påvirke etterspørselen etter arbeidskraft og sysselsetting i Midt-Norge, sier selskapet videre. De samlede inntektene fra Maria er estimert til 84,5 milliarder 2015-kroner. Summen av netto kontantstrøm er 3,7 milliarder 2015-kroner ved en diskonteringsrate på 6 prosent og prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt også ved høyere diskonteringsrate. Av dette vil omtrent 76 prosent gå til Staten gjennom inntekter, avgifter og skatter. Det vises ikke til hvilke konkrete regionale ringvirkninger de årlige driftskostnadene kan resultere i med hensyn til verdiskaping og sysselsetting for Norskehavsregionen. Det er meget viktig at berørte fylkeskommuner må bli en formell part i framtidige PUD/PADprosesser forut for offentlige høringer. Dette for å sikre reell mulighet for å komme i inngripen med prosjekter på et tidlig tidspunkt. Prosjektene har stor betydning for regional næringsutvikling og dette vil sikre gode demokratiske prosesser forut for utbygginger, både for aktiviteten på land i Norskehavsregionen og i Norskehavet. Fylkeskommunene har i flere saker ytret sterke ønsker om å bli en formell part i denne prosessen. Fylkeskommunene, Nordnorsk Petroleumsråd og Norskehavsrådet har i flere saker ytret sterke ønsker om å bli en formell part i denne prosessen. Lokal leverandørindustri vil være avhengig av at aktiviteten på sokkelen utenfor kysten holdes på et forutsigbart og stabilt nivå, samt at underkontrakter har en størrelse og kompleksitet som er tilpasset næringsstrukturen i nord. I perioder med stort kostnadsfokus og endrede rammebetingelser for næringen, vil det være naturlig at kontraktstruktur og strukturene knyttet til drift og forvaltning blir vurdert. Imidlertid er det ikke uten videre kostnadseffektivt med store kontrakter og sentraliserte funksjoner. Her er det svært viktig at myndighetene i sin kommunikasjon med oljeselskapene bidrar til å sikre eksisterende aktivitet på land nært opp til der aktiviteten offshore skjer. Olje- og energidepartementet må i sine utlysninger i større grad påvirke selskapene til å utlyse kontrakter som har en størrelse og kompleksitet tilpasset næringsstrukturen i Midt- og Nord- Norge. Dette er viktig for å sikre stabil aktivitet ved eksisterende drifts- og basemiljø. Dette har blitt gjennomført med gode erfaringer med feltene Heidrun og Skarv i Norskehavet. Det forventes at OED kommuniserer til oljeselskapene at kostnadsreduksjonsprosesser ikke skal -10-

11 medføre sentralisering av funksjoner. OED bør også fortelle oljeselskapene at lokale og regionale arbeidsplasser er viktig, også for å sikre næringen integritet i samfunnene lokalt. Fremtidig aktivitet i Norskehavet bør få konsekvenser for hvordan oljeselskap, leverandørindustri og statlige organer satser. Stjørdal kommune finner det naturlig at de fylkene som bærer den største risikoen ved petroleumsvirksomheten også får den landbaserte aktiviteten gjennom drift, baser og forvaltning. Dette må kommuniseres sterkere fra Olje- og energidepartementet til oljeselskapene. At driften av Maria-feltet samordnes med andre felt i Stavanger er vi sterkt uenig i. De samfunnsmessige konsekvensene ved valg av driftsoperative løsninger og lokalisering av disse, vil være svært viktig for videre utvikling av lokalt og regionalt næringsliv i Midt- og Nord- Norge. Med den nære kontakten driften av Maria-feltet vil få til Statoils ulike installasjoner på Haltenbanken, Kristin, Heidrun og Åsgard, vil det være naturlig å legge driftssenteret for Mariafeltet til Stjørdal. Det er også naturlig at nødvendige baseoperasjoner utføres i Kristiansund der Statoil har sine basefunksjoner for Kristin, Heidrun og Åsgard. Konsekvensutredningen for utbygging og drift av feltet mangler en konkret regional oversikt over hvilken betydning bruken av ulike kontraktavtaler over feltets faser vil ha for det petroleumsrettede næringslivet i regionen, ut over eventuell forlengelse av driften av Statoilopererte felt. Kun anslag for kostnader knyttet til utbygging og drift og norske leveranseandeler holder ikke. Det må synliggjøres hvilke muligheter det er for å generere en større verdiskaping og sysselsetting fra Norskehavsregionen. Da driftsorganisasjonen foreslås lagt til Stavanger samtidig som det ikke redegjøres konkret for hvilke ringvirkninger dette vil kunne få for Norskehavsregionen, både i verdiskaping og i årsverk, vil dette skape presedens ved utbygginger og høringsrunder ved senere prosjekter i Norskehavet. Det vises til forslag til vedtak. -11-

12 Wintershall Norge AS Stavanger winters hall I henhold til adresseliste Your reference Our reference Our date MA00-LE-WIN-NNN Utbygging og drift av Mariafeltet - Oversendelse konsekvensutredning for høring av Rettighetshaverne i utvinningstillatelse475bs og475cs utarbeideren plan for utbygging og drift av Mariafeltet på Haltenbanken i Norskehavet. Rettighetshaverne i lisensen er Wintershall Norge AS, Centrica Resources (Norge) AS og Petoro, med Wintershall som operatør. Et forslag til program for konsekvensutredning var på høringvåren 2012 og Olje- og energidepartementet fastsatte programmet 14. august2012. Rettighetshaverne hargjennomført en konsekvensutredning i henhold til fastsatt program. Konsekvensutredningsrapporten legges nå fram for offentlig høring. Etteravtale med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12uker, med høringsfrist 13. mars Eventuelle kommentarer til konsekvensutredningen bes sendt til Wintershall Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Wintershall Norge AS Olje- og energidepartementet Posboks 230 Sentrum Postboks 8148 Dep Stavanger 0033 Oslo Konsekvensutredningen finnes også tilgjengelig på Ved eventuelle spørsmål kontakt: Michael Lima-Charleseller May Kristin Sviland, Wintershall Norge AS, telefon Ellervia e-post til michael.lima-charles@wintershall.com. Med hilsen, Wintershall Norge AS Y Bernd Schrimpf Administrerende direktør Postal address Visiting address P. 0. Box 230 Sentrum Laberget 28, Kanalpiren, Hinna Park Telephone: N-4001 Stavanger, Norway N-4020 Stavanger Telefax: Enterprise No.: NO VAT Internet:

13 WintershallNorge AS Stavanger winters hall 1:1 BASF Group Vedlegg 1 : Høringsliste Vedlegg 2: Konsekvensutredning Page 2 of 2 Postal address Visiting address P. 0. Box 230 Sentrum Laberget 28, Kanalpiren, Hinna Park Telephone: N-4001 Stavanner Nnrwav N-4020 Stavanaer Telefax Enterprise No.: NO VAT Internet- www wintershall nn

14 -14-

15 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 188/8 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 18/ /8 Julseth vestre nedre - konsesjon Rådmannens forslag til vedtak: Morten Engan innvilges ikke konsesjon for erverv av deler av eiendommen Julseth vestre nedre, gnr. 188 bnr. 8. Den avtalte kjøpesummen på 1,9 mill. kr anses ikke for å være i tråd med konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Vedlegg: Konsesjonssøknad datert Kjøpekontrakt datert Oversiktskart datert Gårdskart datert Gårdskart eiendommene datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): -15-

16 Saksopplysninger Morten Engan har søkt konsesjon for erverv av eiendommen, gnr. 188 bnr. 8. Selger er Åse Julseth. Komite plan fatta følgende vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av et areal på 6,2 dekar på eiendommen Julseth vestre nedre, gnr. 188 bnr. 8, jf. utredning og vurdering av søknaden. Med hjemmel i jordloven 1, 9 og 12 avslås søknad om omdisponering og fradeling av ca. 6,2 dekar på eiendommen Julseth vestre nedre, gnr. 188 bnr. 8, jf. utredning og vurdering av søknaden. Hvis arealet begrenses til 5 dekar og høringsinstansene ikke har innvendinger, er kommunen innstilt på å gi dispensasjon og delingssamtykke». På vegne av søkeren klaga sivilagronom Henrik Valstad på vedtaket i brev Komite plan fatta vedtak om å ikke ta klagen til følge og klagen ble sendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I brev fra sivilagronom Henrik Valstad ble klagen trukket. Rådmannen fatta følgende vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bygninger og tomt med inntil 5 dekar på eiendommen Julseth vestre nedre, gnr. 188 bnr. 8 jf. plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav m. Med hjemmel i jordloven 12 gis det tillatelse til fradeling av bygninger og tomt med inntil 5 dekar på eiendommen Julseth vestre nedre, gnr. 188 bnr. 8». Etter at kommunen mottok dokumentasjon på tildelte rettigheter til den nye eiendommen, ble saka oversendt til behandling etter matrikkelloven. Kjøpesummen er avtalt til kr Ifølge gårdskart fra Skog og landskap består eiendommen av ca. 585 dekar, og av dette er ca. 91 dekar fulldyrka jord, ca. 4 dekar innmarksbeite og ca. 458 dekar produktiv skog. Tunet er inkludert i dette arealet. Jorda på eiendommen er ifølge Skog og landskap av svært god og god kvalitet. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). Konsesjonssøkeren vil bruke konsesjonseiendommen sammen med eiendommen Julset østre, gnr. 188 bnr. 4. Ifølge gårdskart fra Skog og landskap består denne eiendommen av ca dekar, og av dette er ca. 269 dekar fulldyrka jord, ca. 12 dekar overflatedyrka jord, ca. 50 dekar innmarksbeite og ca. 783 dekar produktiv skog. Han driver kjøttproduksjon på storfe og planteproduksjon. Videre drives det eggproduksjon gjennom eget foretak drevet av Therese Haugan. Det er felles grense og kort avstand mellom konsesjonseiendommen og konsesjonssøkerens eiendom. Konsesjonssøkeren vil bruke eiendommen til gras- og kornproduksjon samt skogbruk. Søknader om konsesjon behandles etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med tilhørende forskrifter og rundskriv. Kommunen har vedtaksmyndighet, og denne myndigheten er delegert til Komite kultur, næring og miljø. Vedtaket kan påklages jf. forvaltningslova kapittel VI, og klageorgan er fylkesmannen. -16-

17 Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Formålet med ervervet skal vurderes i forhold til relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saka, jf. konsesjonsloven 1. Gjelder ervervet en landbrukseiendom, skal det etter konsesjonsloven 9 «legges særlig vekt på: 1. om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet». Rundskriv M-2/2009 gir retningslinjer for behandling av konsesjonssaker. -17-

18 Vurdering I saker som berører naturmangfoldet skal en legge til grunn retningslinjene i naturmangfoldloven 8 til 12, jf. naturmangfoldloven 7. Vurderingene skal gå fram av vedtaket. Ut fra det som er opplyst er det ikke noe som tyder på at eierskifte vil påvirke naturmangfoldet. Ved vedtak i komite plan er det tatt stilling til spørsmålet om eiendommen skulle bestå som egen enhet, og det ble satt vilkår om at alt areal utenom tunet skulle brukes som tilleggsareal til landbrukseiendom. Konsesjonssøkeren anses som skikka til å drive eiendommen, og da eiendommene ligger tett inntil hverandre, fører ervervet til ei svært god drifts- og arronderingsmessig løsning og til at han får grunnlag for en mer robust og rasjonell driftsenhet. Konsesjonssøkeren leier betydelige areal, blant anna konsesjonseiendommen. Gjennom kjøpet av tilleggsareal har Engan gjort seg mindre avhengig av leiejord, noe som er et landbrukspolitisk mål. Det skal legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling jf. 9 første ledd nr. 1. I høringsbrev har Landbruks- og matdepartementet kommet med forslag om å oppheve priskontrollen. I brev samme dag har Landbruks- og matdepartementet henstilt om at avtalt pris ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingene av om det skal gis konsesjon. I brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har landbruks- og matministeren understreka at denne henstillinga innebærer at kommunene fortsatt skal ta konkret stilling til de ulike samfunnsinteressene som inngår i vurderinga av om konsesjon skal gis. Landbruks- og matdepartementet har gitt retningslinjer for hvordan prisspørsmålet skal vurderes. Rundskriv M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004 er de som er relevante ved vurdering av prisen på ubebygde eiendommer. Kommunen har plikt til å vise hvordan prisvurderinga er foretatt for de enkelte delene av eiendommen, jf. forskrift om saksbehandling i saker etter blant annet konsesjonsloven. Samtidig går det fram av rundskriv M-3/2002 at fullstendige verdiberegninger bare skal gjøres i saker der det er tvil om kjøpesummen er i tråd med konsesjonsloven. For å stimulere til salg av eiendommer egnet som tilleggsjord, kan det for jordbruksareal legges til grunn en marginal verdibetraktning. Rammen for eventuelt tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi er fastsatt til inntil 50 %. I denne saka er det grunnlag for bortimot maksimalt tillegg da det er kort transportavstand mellom konsesjonseiendommen og konsesjonssøkernes driftssenter. I rundskriv M-4/2004 er det gitt rammer for hvilke priser på fulldyrka areal som kan godkjennes i konsesjonssammenheng. Det er foretatt en inndeling i svake, middels og gode jordbruksområder, landet sett under ett. Rammene er per dekar: Svake jordbruksområder: kr 700/1000 kr 1500 Middels jordbruksområder: kr 1500 kr 3000 Gode jordbruksområder: kr 3000 kr 5000 Siden rundskrivet ble utgitt, er kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 til 4 prosent (rundskriv M- 4/2004). Dette innebærer at det til de nevnte prisrammene må legges til 75 prosent. Jordbruksarealet er ifølge Skog og landskap egna til kornproduksjon, men har en beliggenhet som tilsier at det neppe kan brukes til matkornproduksjon. Vekstskifte mellom fôrkorn og gras er mest aktuelle produksjon, men arealet kan verdivurderes som kornareal. Etter ønske fra komiteen settes det opp følgende beregning per dekar: -18-

19 Fôrkorn 550 kg a kr 2,40 = Areal- og kulturlandskapstilskudd Variable kostnader (såfrø, gjødsel, plantevern, kalk) Traktor, maskiner, redskap, grøfter m.m Arbeid 2,5 timer a kr = Grunnrente 295 Kapitalisert med 4 prosent (kr 295/0,04) blir dette kr 7375 per dekar. Som nevnt foran kan det aksepteres inntil 50 prosent tillegg på grunn av arronderingsmessige forhold, slik at en kommer på vel kr per dekar. Ved verdiberegning av skog skal det tas utgangspunkt i påregnelig framtidig årlig salgbart hogstkvantum basert på at skogens produksjonsevne skal holdes oppe. Ved kjøp av tilleggsskog vil det ved erverv av skog som alders- og hogstklassemessig utfyller kjøperens skogareal, kunne legges til en merverdi jf. rundskriv M-7/2002. Det er små forskjeller i hogstklassefordeling mellom eiendommen og ervervet gir ikke rom for vesentlig forsert avvirkning på konsesjonssøkerens eiendom. Økonomien i skogsdrift avhenger i stor grad av transportkostnadene, og kjørelengde fram til bilvei påvirker kostnadene mye. Det er ganske korte avstander fra skogteigene til bilvei. For eiendommen sett under ett, legges det til grunn en tømmerpris på kr 300 per kbm og en driftskostnad på kr 150 per kbm. I tillegg kommer kostnader til skogkultur, veier, måleavgift, administrasjon m.m. på rundt kr 20 per kbm. Det legges til grunn et årlig hogstkvantum på ca. 40 kbm. Videre er det ca. 300 kbm hogstmoden skog (hogstklasse 5) som kan hogges med det første. Skogverdien vil med disse forutsetningene være: 40 kbm * kr 130 per kbm * 100/4 = kr kbm * kr 130 per kbm= kr Sum kr I tillegg kan det regnes med jaktinntekter på ca. 3 kr per dekar og år som kapitalisert med 4 prosent gir en nåverdi på kr Summen av de ulike verdielementene blir etter dette på 1,2 mill. kr, noe som ligger betydelig under den avtalte kjøpesummen på 1,9 mill. kr. Rådmannen finner at prisen ikke kan anses for å være i tråd med konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 som sier at det skal være samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Ved vurdering av om en konsesjonssøknad skal avslås, må det utredes om det fantes andre interessenter til eiendommen slik at det var et reelt alternativ til at konsesjonssøkeren fikk kjøpe eiendommen. Ut fra den generelle interessen for kjøp av landbrukseiendommer i området må det legges til grunn at det var, eller vil kunne være, andre interesserte kjøpere til eiendommen. Rådmannen finner etter dette å innstille på at konsesjonssøknaden avslås. -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRD SKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 188/8 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 68.1 M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet 67.8 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 7.8 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 7.3 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

29 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRD SKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 188/8 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 68.1 M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet 67.8 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 7.8 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 7.3 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

30 Landbrukseiendom /4 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:12500 ved A4 stående utskrift -30- Dato: :06:46 - Side 1 av 4

31 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 139/3 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 19/ /3 Solheim - konsesjon Rådmannens forslag til vedtak: Marit Regine Lianes og Arne Stene gis konsesjon for erverv av deler av eiendommen Solheim, gnr. 139 bnr. 3, jf. konsesjonsloven av Den avtalte kjøpesummen på kr aksepteres. Vedlegg: Konsesjonssøknad datert Kjøpekontrakt datert Oversiktskart datert Gårdskart datert Gårdskart 139/3 og 140/1 datert Ortofoto 139/3 og 140/1 datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): -31-

32 Saksopplysninger Marit Regine Lianes og Arne Stene har søkt konsesjon for erverv av eiendommen Solheim, gnr. 139 bnr. 3. Selger er Janne Sollie. Det ble fatta følgende vedtak i komite kultur, næring og miljø: «Janne Sollie gis konsesjon for erverv av eiendommen Solheim/Øfsti, gnr. 139 bnr. 3 jf. konsesjonsloven av Det er et vilkår for konsesjonen at alt areal utenom tun med høvelig tomt innen selges som tilleggsareal til landbrukseiendom slik at det oppnås en driftsmessig god løsning og til en pris som konsesjonsmyndigheten kan akseptere, jf. konsesjonsloven 1, 9 og 11. Omkostninger ved salget må dekkes av selger, jf. bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 2». Det ble gitt delingssamtykke og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Etter at kommunen mottok dokumentasjon på tildelte rettigheter til den nye eiendommen, ble saka oversendt til behandling etter matrikkelloven. Kjøpesummen er avtalt til kr Ifølge gårdskart fra Skog og landskap består eiendommen av ca. 81 dekar, og av dette er ca. 64 dekar fulldyrka jord. Tunet er inkludert i dette arealet. Jorda på eiendommen er ifølge Skog og landskap av svært god og god kvalitet og er godt egna til korndyrking. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). Konsesjonssøkerne vil bruke konsesjonseiendommen sammen med eiendommen Øfsti søndre, gnr. 140 bnr. 1 og gnr. 140 bnr. 6. Ifølge gårdskart fra Skog og landskap består disse eiendommene av ca. 949 dekar, derav ca. 220 dekar fulldyrka jord. De driver planteproduksjon og kjøttproduksjon på svin, storfe og sau. Det er ikke felles grense men kort avstand mellom konsesjonseiendommen og konsesjonssøkernes eiendom. Konsesjonssøkerne vil bruke eiendommen til kornproduksjon. Søknader om konsesjon behandles etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med tilhørende forskrifter og rundskriv. Kommunen har vedtaksmyndighet, og denne myndigheten er delegert til Komite kultur, næring og miljø. Vedtaket kan påklages jf. forvaltningslova kapittel VI, og klageorgan er fylkesmannen. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Formålet med ervervet skal vurderes i forhold til relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saka, jf. konsesjonsloven 1. Gjelder ervervet en landbrukseiendom, skal det etter konsesjonsloven 9 «legges særlig vekt på: 1. om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet». -32-

33 Rundskriv M-2/2009 gir retningslinjer for behandling av konsesjonssaker. Vurdering I saker som berører naturmangfoldet skal en legge til grunn retningslinjene i naturmangfoldloven 8 til 12, jf. naturmangfoldloven 7. Vurderingene skal gå fram av vedtaket. Ut fra det som er opplyst er det ikke noe som tyder på at eierskifte vil påvirke naturmangfoldet. Ved vedtak i komite plan er det tatt stilling til spørsmålet om eiendommen skulle bestå som egen enhet, og det ble satt vilkår om at alt areal utenom tunet skulle brukes som tilleggsareal til landbrukseiendom. Konsesjonssøkerne anses som skikka til å drive eiendommen, og da eiendommene nær hverandre, fører ervervet til ei svært god drifts- og arronderingsmessig løsning og gir grunnlag for en mer robust og rasjonell driftsenhet. Konsesjonssøkerne leier betydelige areal, og gjennom kjøpet av tilleggsareal har de gjort seg mindre avhengig av leiejord, noe som er et landbrukspolitisk mål. Det skal legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling jf. 9 første ledd nr. 1. I høringsbrev har Landbruks- og matdepartementet kommet med forslag om å oppheve priskontrollen. I brev samme dag har Landbruks- og matdepartementet henstilt om at avtalt pris ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingene av om det skal gis konsesjon. I brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har landbruks- og matministeren understreka at denne henstillinga innebærer at kommunene fortsatt skal ta konkret stilling til de ulike samfunnsinteressene som inngår i vurderinga av om konsesjon skal gis. Landbruks- og matdepartementet har gitt retningslinjer for hvordan prisspørsmålet skal vurderes. Rundskriv M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004 er de som er relevante ved vurdering av prisen på ubebygde eiendommer. Kommunen har plikt til å vise hvordan prisvurderinga er foretatt for de enkelte delene av eiendommen, jf. forskrift om saksbehandling i saker etter blant annet konsesjonsloven. Samtidig går det fram av rundskriv M-3/2002 at fullstendige verdiberegninger bare skal gjøres i saker der det er tvil om kjøpesummen er i tråd med konsesjonsloven. For å stimulere til salg av eiendommer egnet som tilleggsjord, kan det for jordbruksareal legges til grunn en marginal verdibetraktning. Rammen for eventuelt tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi er fastsatt til inntil 50 %. I denne saka er det grunnlag for bortimot maksimalt tillegg da det er kort transportavstand mellom konsesjonseiendommen og konsesjonssøkernes driftssenter. I rundskriv M-4/2004 er det gitt rammer for hvilke priser på fulldyrka areal som kan godkjennes i konsesjonssammenheng. Det er foretatt en inndeling i svake, middels og gode jordbruksområder, landet sett under ett. Rammene er per dekar: Svake jordbruksområder: kr 700/1000 kr 1500 Middels jordbruksområder: kr 1500 kr 3000 Gode jordbruksområder: kr 3000 kr 5000 Siden rundskrivet ble utgitt, er kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 til 4 prosent (rundskriv M- 4/2004). Dette innebærer at det til de nevnte prisrammene må legges til 75 prosent. Hvis en legger til grunn kr 1000 per dekar skog og anna areal (jf. konsesjonsbehandling på Hamilton skog), tilsvarer kjøpesummen en pris på ca. kr per dekar fulldyrka jord. -33-

34 Jordkvaliteten og beliggenheten tilsier at jorda kan brukes til matkornproduksjon. I overskjønn i Frostating lagmannsrett ble det ved avståelse fra Petter Andreas Vikan og Maja Vikaune til ny E6 lagt til grunn et gjennomsnittlig avlingsnivå på kg per dekar ved et vekstskifte mellom høsthvete og bygg og et dekningsbidrag på kr 1300 per dekar. Dette ga med en kapitaliseringsrente på 5 prosent ei erstatning på kr per dekar. I motsetning til ved erstatningssaker skal det i konsesjonssaker tas hensyn til faste kostnader, ikke bare variable kostnader. Etter avgjørelse i Høyesterett er kapitaliseringsrentefoten i erstatningssaker satt til 4 prosent som tilsvarer rentefoten som brukes i vurderinger av konsesjonssaker. Arne Stene har i telefonsamtale med saksbehandler opplyst at vanlig jordleiepris i området er kr 400 per dekar og at han er tilbydd kr 1200 for utleie til gulrotdyrkere. Med gulrot ett år og korn i fire år, mener han at gjennomsnittlig jordleie på kr 560 per år kapitalisert med 4 prosent forsvarer en kjøpesum på kr per dekar. Retningslinjene for konsesjonsbehandling gir ikke grunnlag for å kapitalisere jordleieinntekter, men kan komme inn som et supplerende moment. Etter ønske fra komiteen settes det opp følgende beregning per dekar: Bygg og hvete 600 kg a kr 2,50 = Areal- og kulturlandskapstilskudd Variable kostnader (såfrø, gjødsel, plantevern, kalk) Traktor, maskiner, redskap, grøfter m.m Arbeid 2,5 timer a kr = Grunnrente 375 Kapitalisert med 4 prosent (kr 375/0,04) blir dette kr 9375 per dekar. Som nevnt foran kan det aksepteres inntil 50 prosent tillegg på grunn av arronderingsmessige forhold, slik at en kommer på vel kr per dekar. Rådmannen finner at den avtalte prisen er høg, men at den kan aksepteres. Rådmannen finner etter ei samla vurdering å anbefale at konsesjon blir innvilga og minner om det lovpålagte forvalteransvaret som er pålagt eiere av landbrukseiendommer jf. jordloven 8 og skogbruksloven 4. Konsesjonseiendommen vil etter jordloven 12 fjerde ledd inngå i samme driftsenhet som konsesjonssøkernes eiendom. -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 -39-

40 -40-

41 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRD SKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 139/3 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 6.9 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 0.3 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 5.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

42 m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRD SKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 139/3 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 6.9 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 0.3 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 5.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

43 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRD SKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 139/3 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 6.9 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 0.3 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 5.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

44 Landbrukseiendom /3 Markslag (AR5) 1 3 klasser m Målestokk 1: 5000 ved A4 stående utskrift -44- Dato: :51:39 - Side 1 av 1

45 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/646-1 Saksbehandler: Bjørn Bremseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5/ Ungdomsrådet 11/ Komite Levekår 9/ Komite kultur, næring og miljø 20/ Komite plan 48/ Formannskapet Plangodkjenning Blinkparken Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tegningsgrunnlag for Blinkparken utarbeidet av Etat teknisk drift godkjennes som grunnlag for videre prosjektering og utførelse av byggeprosjekt. Vedlegg: 1. Landskapsplan datert Fremdriftsplan datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Rådmannen anbefaler at de fremlagte planer godkjennes og benyttes i det videre arbeidet. Saksopplysninger Foreliggende sak gjelder opparbeidelse av parkanlegg. Området er i gjeldende kommuneplan regulert til friområde. Det har over lengre tid vært planer for en parkmessig utforming av området. I økonomiplan til Stjørdal kommune er det i 2015 satt av kr til div. friområder, Blinkbanen tursti og sykkel. Det er ytterligere satt av 2,4 mill.kr i 2016 og videre 1,6-45-

46 mill. kr i g Rådmannens foreløpige kalkyler viser at beløpet for 2015 vil dekke kostnadene til prosjektet. Vurdering Utforming av parken Blinkparken planlegges som et friområde der det legges til rette for et variert aktivitetstilbud som kan benyttes av flest mulig. Det vil også bli lagt vekt på rekreasjon der sittearrangement og plenområder kan benyttes. I ett av områdene vil det være fokus på de minste barna ved at det settes opp flere typer lekeapparater. Et annet område er satt av til sykling. Det asfalteres et avgrenset kupert område til det formålet. I aktivitetsområdet som er beregnet på større barn og voksne vil det være treningsapparater, sandvolleyballbane og bordtennisbord. I den vestre del av parken vil det være fokus på rekreasjon. Det er et område som de eldre vil ha glede av. Det settes opp et vannarrangement med flere fontener som lager enkle vannsøyler som stråler i en bue mot en liten dam. I tilknytning til det vil det være flere benker. Parken bindes sammen med et vei og stinett som går diagonalt gjennom parken fra hjørne til hjørne, og det legges opp til en god belysning langs veiene/stiene. Veier og stier vil få grusdekke. Prosjekteringen er kommet langt. Så fremt det ikke kommer til nye moment, vil det kun bli aktuelt med mindre tilpasninger til de foreliggende plantegningene. Byggesaksbehandling Området er regulert til friområde og det er derfor ikke behov for ytterligere regulering. Byggearbeidene er ikke søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven. Imidlertid anbefales det å sende ut nabovarsel for å varsle om byggestart. I østre del er det tre eiendommer som har felles grense med Blinkparken. De har tatt i bruk deler av den kommunale tomta til privat bruk. Blant annet er det satt opp gjerder, beplantninger og en bod/dukkestue. Hjemmelshavere har ved flere anledninger søkt kommunen om å få overta deler av Blinkbanen til privat bruk. Ved alle anledninger er søknadene avslått med begrunnelse at området er regulert som grøntareal, senest Det er ingen nye moment som er kommet til i etterkant som vil endre på den avgjørelsen. Hjemmelshaverne er tilskrevet og de inviteres til et møte der de kan komme med innspill til tilpasninger nær eiendomsgrensene. Det planlegges med en byggetid på fire måneder. Oppstart planlegges til månedsskiftet juni/juli. Overtagelse vil da kunne skje i slutten av oktober. Vedlikehold Opparbeidelse av parkanlegg vil kreve vedlikehold. For Blinkparken er det lagt vekt på å finne vedlikeholdsvennlige løsninger for å holde kostnadene til vedlikehold så lave som mulig. Typiske oppgaver er gressklipping, vedlikehold av stauder, busker og trær, På vinterstid vil det være behov for brøyting og strøing. Det er planlagt med et vannarrangement med mindre fontener. Det prosjekteres med et anlegg som er robust og som krever minimalt med vedlikehold. Universell utforming Det tilstrebes god tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. Det er videre lagt opp til at alle skal kunne benytte parken gjennom ulike typer aktiviteter og rekreasjon. -46-

47 -47-

48 ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt Foregående aktiviteter 1 mars mai juli Administrative oppgaver 85 dager ma fr Opprette prosjektregnskap 1 dag ma ma Opprette saksnummer (ephorte) 1 dag ma ma Opprette prosjektrom på prosjekthotellet 1 dag ma ma Oppdatere fremdriftsplan 1 dag to to Engasjere nødvendige konsulenter 1 dag ma ma Utarbeide konkurransegrunnlag 10 dager ma fr Legge ut konkurranse på Doffin 1 dag ma ma Tilbudsinnhenting 22 dager ma ti Tilbudsevaluering 3 dager ti to Utarbeide delegert vedtak om valg av entreprenør 1 dag fr fr Kontrahere leverandør 1 dag ma ma Brev til beboere Stokmov 13/15/17 1 dag to to Frist for opprydding/klargjøring privathager 1 dag fr fr Politisk behandling byggeprogram 61 dager to to Skrivefrist råd/utvalg 1 dag to to Politisk behandling plangodkjenning (rådene) 1 dag ma ma Skrivefrist komite 1 dag ma ma Politisk behandling plangodkjenning (komite) 1 dag on on Skrivefrist formannskap/komm.styre 1 dag ti ti Politisk behandling entreprenørvalg i formannskap 1 dag to to Politisk behandling entreprenørvalg i kommunestyre 1 dag to to Detaljprosjektfase 55 dager ma fr Utarbeide tegningsgrunnlag 35 dager ma fr Utarbeide beskrivelser 20 dager ma fr Utførelsesfase 111 dager ma ma Forberedende arbeider 20 dager ma fr Utbygging 90 dager ma fr Aktivitet Inaktiv aktivitet Manuell sammendragsfremheving Ekstern milepæl Prosjekt: Fremdriftsplan Dato: to Deling Milepæl Sammendrag Inaktiv milepæl Inaktivt sammendrag Manuell aktivitet Manuelt sammendrag Bare start Bare slutt Tidsfrist Fremdrift Manuell fremdrift Prosjektsammendrag Bare varighet Eksterne aktiviteter Side 1-48-

49 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 21/ Forvaltningsmål for hjortevilt i Stjørdal kommune Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR , vedtas følgende målsetting for utvikling av bestandene av elg, hjort og rådyr i Stjørdal kommune for perioden : ELG Elgen i Stjørdal skal bedre sin kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett elg er for bestanden. Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. -49-

50 All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. HJORT Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett hjort er for bestanden. Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av hjort i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Målsetting for bestandsutviklingen av hjort skal utredes nærmere med tanke på muligheter for en differensiering med tanke på hvor vi ønsker økning, stabilisering og reduksjon av bestanden i kommunen. RÅDYR Stjørdal kommune ønsker en sunn og livskraftig rådyrbestand, som følger de naturlige svingningene. For rådyr er det ikke hensiktsmessig med målsettinger knyttet til uttak. Jaktuttak det enkelte år må tilpasses faktorer som gaupebestand og vintre. Vedlegg: Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Stjørdal kommune

51 Saksopplysninger 15. februar 2012 innførte Direktoratet for naturforvaltning nye krav om kommunale mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Forskrift om forvaltning av hjortevilt ( 3) sier at: «kommunene skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene.» Hvorfor skal kommunene lage forvaltningsmål? Viltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Kommunen må balansere ulike hensyn. Hvilken utvikling i bestanden vil kommunen ha? Jaktrettshavere og jegere bør forstå forvaltningsmålene. Kommunen bør kunne måle om en oppnår ønsket utvikling. De kommunale målene skal realiseres gjennom bestandsplaner i kommunen og gjerne interkommunalt. Noen vil ha mer Dagens hjorteviltbestander utgjør viktige og store ressurser både som grunnlag for rekreasjon gjennom jakt, naturopplevelser og som kjøttprodusenter. Disse ressursene gir mange steder grunnlag for næringsmessig utnyttelse. Mange jegere og grunneiere ønsker derfor å ha tette hjorteviltbestander. Noen vil ha mindre Samtidig påvirker hjorteviltet andre næringsinteresser som jord, skog og hagebruk der beiteskader av hjortevilt kan medføre økonomisk tap av betydelig omfang. Storviltjakt kan også påvirke bruken av utmarksarealene ovenfor andre brukergrupper, som f.eks bærplukkere, småviltjegere og andre friluftsfolk. Hjorteviltbestandene påvirker også samfunnsinteresser, som feks samferdsel der kollisjoner mellom kjøretøy, jernbane og hjortevilt flere steder er et problem. Dette kan i mange tilfelle medføre alvorlige personskader og i de verste tilfellene med tap av menneskeliv. Slike kollisjoner har oftest store økonomiske konsekvenser gjennom skade på kjøretøy, kostnader for rednings, og helsevesenet m.v. og kostnader med ettersøk og avliving av skadde dyr. Påvirker naturen En del plasser mener folk at hjorteviltet er mer til bry enn til gagn. Slike hensyn må kommunen ta med i planarbeidet. Store konsentrasjoner av hjortevilt kan også påvirke vegetasjonen i vesentlig grad noe som igjen kan få betydning for det biologiske mangfoldet. 1 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt sier: «Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.» Forvaltningsmålene De kommunale forvaltningsmålene skal si hvordan en ønsker at utviklinga i den lokale hjorteviltbestanden skal være. Dette skal skje ut fra en vurdering fra de ulike interessene som skal ivaretas, og eventuelle konflikter mellom disse og hjorteviltbestandene. -51-

52 Forvaltningsmålene bør være konkrete og målbare slik at de ut i fra enkle kriterier som indekser fra sett elg/hjort, fellingstall og tall på påkjørsler kan etterprøves. De kommunale målene vil bli et viktig grunnlag for utarbeiding og godkjenning av bestandsplanene framover. Ut på høring Vedlagte dokument «Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Stjørdal kommune » er et dokument som belyser bestandsutviklingen for hjorteviltet i Stjørdal siden 70- tallet og fram til i dag. Dokumentet oppsummerer etter det rådmannen mener, de viktigste dataene som er tilgjengelig om hjorteviltet i Stjørdal. Dokumentet er viktig bakgrunnsinformasjon for å forstå vurderingene som er gjort. Rådmannen har kommentert og vurdert dataen fortløpende, og har til slutt kommet fram til forslag til forvaltningsmål for elg, hjort og rådyr. Dette dokumentet, med forslagene til forvaltningsmål, ble sendt på høring i 2014, og det kom innspill fra 9 parter. Tabellen under viser oversikt over hvem som ble tilsendt høringsbrev med forvaltningsforslagene, og hvem som kom med innspill. I tillegg er det kommet innspill fra øvrige med mening om temaet, som fremkommer av tabellen. Høringsparter Ettersøksringen i Stjørdal Forra Nord driftsplanområde Forra Sør driftsplanområde Hegra- Flora driftsplanområde Lånke driftsplanområde Skjelstadmark driftsplanområde Skatval- og Stjørdal driftsplanområde Nordvaldet driftsplanområde FRIFO Stjørdal Stjørdal jeger- og fiskeforening Stjørdal skogeierlag Hegra skogeierlag Hegra bondelag Lånke bondelag Skatval bondelag Stjørdal bondelag Skjelstadmark landbrukslag Stjørda bonde- og småbrukarlag X - indikerer at parten har kommet med innspill X X X X X X X X Grunneiere i Flornes Høringsinnspillene I avsnittet «vurdering», gjengis høringsinnspillene, med kursiv skrift, og rådmannen kommenterer fortløpende for hvert innspill. Med bakgrunn i rådmannens kommentarer/ vurderinger fra hvert høringsinnspill, og høringsdokumentet «Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Stjørdal kommune », har rådmannen kommet fram til sitt forslag til vedtak om forvaltningsmål. -52-

53 Vurdering Forra Nord driftsplanområde om elg mener: Forra Nord driftsplanområde er enig i kommunens vurderinger når det gjelder elgbestanden og støtter de målsetninger og tiltak som er skissert. Vi ber samtidlig kommunen å vurdere en vektgrense for okser som er innført for eldre kyr. I planperiodene er det felt flere eldre okser som har vært under 140 kg. Disse må kunne karakteriseres som skrapokser og har liten verdi i en ellers sunn elgbestand. Slike små okser er også vanskelig å skille fra 1,5 åringer men vil påvirke okse% på samme måte som en ellers storvokst okse. Samtidlig ser vi at en 1 1/5 års okse som er over 140 kg vil ha en tilsvarende positiv verdi for bestanden. Vi ber kommunen innføre en vektgrense på 140 kg for eldre okser. Rådmannens kommentar Rådmannen er enig i at voksne okser på kun 140 kg er okser i dårlig kondisjon, og som kan karakteriseres som skrapokser. Rådmannen er likevel noe skeptisk til å innføre en vektgrense for å redusere terskelen ytterligere for å skyte okser, da fellingsprosenten på okser alltid har ligget høyt, og at kjønnsfordelingen i elgbestanden over mange år har vært uønsket skjev med få okser og mange kyr. En av kommunens foreslåtte målsettinger er å redusere ku okseforholdet til 2:1. Vektgrensen som ble satt på eldre kyr var for å redusere terskelen for å skyte flere voksne kyr, slik at vi skal få opp fellingsprosenten på denne kategori dyr, og bedre ku/ okseforholdet. At vi har en del lette dyr i dårlig kondisjon, er dessverre noe som karakteriserer en for stor del av elgbestanden i Stjørdal. Rådmannen anbefaler ikke at vektgrense for lette eldre okser innføres. Forra Nord driftsplanområde om hjort mener: Forra Nord driftsplanområde er langt på vei ening i kommunens vurderinger i forhold til kjønnsstruktur og viktigheten av å ha en tilfredsstillende andel større bukker i bestanden. Vi ønsker å være litt kritisk i forhold til punktet når det gjelder en generell stabilisering av hjortestammen i kommunen. I områder med god hjortestamme og der den skaper problemer i forhold til skog og landbruker er det naturlig med en stabilisering. Det er derimot flere steder i kommunen der hjortestammen er under etablering og vi mener det bør være rom for at bestanden i disse områdene gis mulighet til å øke. Rådmannens kommentar Rådmannen følger Forra Nords innspill om at det kan være rom for at ønsket bestandsutvikling kan differensieres i kommunen, framfor en generell stabilisering i hele kommunen. Det er kommet inn flere høringsinnspill som sier det samme, men også innspill som påpeker at det ikke bør være en målsetting å få etablering av hjort i alle deler av kommunen. I områder der det oppstår problemer og der tetthet er størst, bør stabilisering og reduksjon være et mål, mens i områder med lav tetthet bør det være rom for en noe større tetthet uten at dette medfører for store utfordringer. Det er uansett viktig at vi er oppmerksomme på hjorten og dens generelle bestandsvekst i kommunen, slik at vi ikke mister kontroll på dette. Det som er viktigst i alle tilfeller er at det høstes gjennom alle kategorier dyr med en avskytingsprofil som ikke favoriserer bukker slik det fram til nå har vært. Det må også felles flere produksjonsdyr. Hegra Bondelag om hjort mener: *Dagens hjortestamme er blitt for stor i enkelte områder av kommunen. Det må settes inn tiltak som målrettet avskyting i de områdene det gjelder for å redusere hjortestammen. -53-

54 Rådmannens kommentar Slik som det er nevnt under kommentaren til Forra Nord driftsplanområde, så bør det være rom for å differensiere mer i hvordan bestandstettheten kan være i ulike deler av kommunen, ut i fra dagens situasjon om tetthet, utfordringer og ønsket utvikling. Noen steder kan det være rom for økt tetthet mens i andre områder kan det bli aktuelt å si at vi ikke ønsker at hjorten får sterkt fotfeste. Hjortebestanden i kommunen har tradisjonelt vært knyttet til de østlige dalførene, men er nå på frammarsj i store deler av kommunen. Det er sannsynligvis i de tradisjonelle hjorteområdene i kommunen at utfordringer kan bli størst. Som en videreføring av utarbeidelse av hjorteviltmålsettingene, må kommunen i lag med høringspartene komme fram til hvordan kommunen skal differensieres, slik at avskytingsprofilene blir mer tilpasset de lokale forholdene. Hegra Bondelag mener: *Øke rekrutteringen blant unge til økt jakt/jaktlyst. Gjerne via rådyrjakt. Jaktlagene opplever en forgubbing. Kanskje er det enklere å ta inn nye unge jegere hvis de har mer erfaring fra før. Rådmannens kommentar Hegra Bondelag peker på en viktig side av hjorteviltforvaltningen her. Alle våre hjorteviltbestander må beskattes gjennom jakt, i og med at det ikke finnes nok naturlige rovdyr som beskatter av bestandene. En forutsetning for å kunne fortsette med bestandsregulering gjennom rettet avskyting, er naturligvis at vi har tilstrekkelig med kompetente og interesserte jegere til å gjennomføre jobben. Kommunen kan bidra med informasjon, veiledning og å tilrettelegge arenaer for unge jegere på den teoretiske delen. Den viktigste delen med inkluderingen inn til jaktlagene med praktisk opplæring, mentorordninger og å skape et miljø som gjør det motiverende for unge og uerfarne til å ønske å delta i storviltjakt, ligger til jaktrettshavere og jaktlagene. Kommunen følger Hegra Bondelags tanker om at det er viktig å være våken på å øke rekruttering for å unngå en forgubbing i jaktlagene, som vi ser i økende grad i hele landet. Storviltjakt er et lagarbeid, der det trengs organisering og mange hender for å håndtere alle sider av jakta på en god og effektiv måte. Dette er et tema som er litt på siden av utarbeidelse av selve målsettingene for hjorteviltbestandene, men er allikevel en viktig side av den praktiske utførelsen av hjorteviltforvaltningen. Nøkkelen for å få tilstrekkelig med rekruttering til utøvelse av storviltjakt, ligger etter rådmannens mening hos jaktrettshavere og jaktlagene selv. Lånke driftsplanområde om elg har følgende tilføyelser til høringsforslaget: 1: Spare alle eldre okser fram til 10. oktober. 2: Det bør, som tidligere, være pause i elgjakta ( i paringstida ) fra 1. til 10. oktober, dette vil bl.a. trolig kompensere for ku : okseforholdet, slik at det kan være f. eks. 1 okse pr. 3 kyr. Rådmannens kommentar Å spare eldre okser og å unngå forstyrrelser til hovedbrunsten og parringstid er over, er fornuftig. Da vil brunst og parring foregå gjennom naturlig seleksjon, slik at store okser med gode anlegg får avlet inn gode gener i bestanden, fremfor at de blir skutt og fjernet før de får sikret god avl. At det er tilstrekkelig med store okser i bestanden under brunsten er også et sentralt poeng for å få parret opp kviger og kyr til riktig og optimalt tidspunkt. På denne måten vil elgkua få kalv på det gunstigste tidspunktet tidlig på våren, og en unngår i større grad at kalver blir født for sent og rett inn i en vond sirkel med dårlige forutsetninger. -54-

55 Stjørdal jakter i dag etter de sentrale jakttidene for elg som er Så lenge vi jakter etter disse jakttidsrammene, så har ikke kommunen noen myndighet til å frede noen kategorier dyr i denne perioden, det er kun jegeren og jaktrettshavere som kan pålegge seg selv å spare okser. Kommunen har hvert år oppfordret til å spare store avlsokser, og stimulert til dette bla gjennom informasjon og konkurranse om å klare å skyte oksen med det minste geviret. Kommunens eneste myndighet og mulighet til å regulere avskytingen, er gjennom tildelingen av de ulike kategorier dyr gjennom bestandsplaner og fellingstillatelser. Men også her er det begrenset med muligheter da alle okser over 2,5 år regnes som samme kategori dyr, selv om det opplagt er stor individuell forskjell på avlsverdi på okser. En liten okse med liten avlsverdi og en stor okse med stor avlsverdi sorteres under samme kategorien dyr over 2,5 år. Vi kommer tilbake nok en gang til at det er jegeren selv som sitter med fingeren på avtrekkeren, og er den som i praksis avgjør hva som tas ut og hva som blir igjen i skogen etter jakta. Å spare store okser med høg avlsverdi, bør være av største interesse for jaktrettshavere og elgjegere flest, da dette bidrar til å heve kvaliteten på hele elgstammen. Mange og store okser i bestanden resulterer også i at det fødes flere oksekalver, noe som i sin tur kan bidra til at okseandelen øker. En økt produksjon av okser tillater en større beskatning av okser. Okser er tyngst og er de som gir mest av både kjøtt og penger. Det er lettere å selge inn jakt dersom jaktmarkene huser attraktive og store kondisjonerte dyr, framfor jaktmarker med små dyr med lave vekter og dårlig kondisjon. Det er kommet høringsinnspill som peker på ønske om forlenget jakttid på elg, men også innspill som poengterer at det ikke er ønskelig med forlenget jakttid på elg. Vurdering av jakttiden må bli en annen sak en denne, men etter som det er flere som ytrer ønske om endringer i jakttidene, så vil kommunen utrede dette gjennom egen sak med en bred høringsrunde i løpet av sesongen. Rådmannen er tvilende til at fredning av okser eller pause i jakta alene, er nok til at det kan anbefales en skjevere kjønnsfordeling enn det vi har i dag, med forholdet 1 okse pr 3 kyr. I dag ligger forholdet på hele kommunen på rundt 2,8 okser pr 1 ku. Rådmannen mener vi bør redusere elgtettheten i kommunen, med bakgrunn i negative vekttrender og andre indekser som fremkommer i høringsnotatet. Dersom det innføres fredning av store okser, og samtidig tillates en stor andel med produktive hunndyr som vil få kalver, kan dette bidra til å øke tettheten av dyr ytterligere i bestanden. Beitetakseringene viser lav tilgang med preferert elgbeite, og vektdata på dyrene våre er negativ der 1,5 åringer har mistet 20 kg slaktevekt fra 70- tallet sammenlignet mot i dag. Inntil vi får materialisert bedre kondisjon i dyrene i bestanden, holder rådmannen fast på anbefalingen om at vi bør forsøke å jevne ut kjønnsfordelingen med forholdet 1 okse pr 2. kyr. Stjørdal bonde- og småbrukarlags innspill om elg: Vi er meget fornøyde med at bestanden på elg skal reduseres. Vi opplever store årlige skader på innmark grunnet elgbeiting. Vi mener i tillegg at det bør spares flere store okser. Dette vil over tid gi en mer robust bestand. En slik sparing av okser bør gjelde alle driftsplanområdene i kommunen. Rådmannens kommentar Det er flere av høringspartene som ikke har sendt inn høringssvar, så de må vi gå ut i fra at er enig i foreslåtte målsettinger. Rådmannen syns det er veldig bra at Stjørdal bonde- og småbrukarlag skriver et svar om at de er enig i foreslåtte målsettinger for elg, det er med å understreke støtte til foreslåtte målsettinger. -55-

56 Rådmannen følger også synspunktet om at det er fornuftig at store okser spares i større grad, og viser til kommentaren under Lånke driftsplanområdes innspill. Der har rådmannen kommentert rundt verdien med å ha tilstrekkelig med store okser i bestanden, og hvilke muligheter vi har for å sette dette ut i praksis. Stjørdal bonde- og småbrukarlags innspill om hjort: Vi ønsker ikke en økning i bestanden og ber derfor om at det skytes litt for mye enn litt for lite hjort de kommende årene. Erfaringsmessig er det vanskeligere å begrense en hjortebestand enn en elgbestand. Det bør ikke være et mål å ha hjort i alle deler av kommunen. Dette vil føre til økte konflikter med landbruket da hjorten er verre for innmarka enn elgen. I tillegg tar hjorten og spiser av rundballene. Rådmannens kommentar Rådmannen viser til kommentarer ovenfor til Hegra bondelag og Forra Nord driftsplanområde, der temaet er kommentert. Kommunen må i samråd med høringspartene komme fram til en fornuftig differensiering av hvordan tettheten kan være ut i fra lokale forhold rundt i hele kommunen. Differensieringen bør gi rom for både økt tetthet, men også det motsatte i deler der konfliktpotensialet er størst. FRIFO Stjørdal sitt innspill FRIFO vil gi honnør for et godt og grundig høringsforslag, og vi er i all hovedsak enig i de konklusjoner som ligger i uttalelsen. 1. Elgstammen bør reduseres noe, slik dere har foreslått. Ikke minst med tanke på beiteskader og størrelse på dyrene. 2. Hjort. Vi er også enig i konklusjonene her. Om mulig, bør en kanskje foreta mer rettet avskyting, og at den forutsetningen legges i tildeling av kvoter. 3. Rådyr. FRIFO er også enig i konklusjonene her. Rådyr er utsatt for mange usikre påvirkninger, hvilket ikke er lett å styre. 4. Jakttider: Høringen omfatter ikke jakttidene, men her vil FRIFO sterkt ønske at jakttidene for elgjakt, reduseres til de samme tider som vi hadde før utvidelsen for noen år tilbake. Vi synes ferdsel og friluftsliv blir for mye negativt påvirket av de lange jakttidene. Samtidig mener vi at jegerne tar tidsbruken for lettvint, og bruker for lang tid, og mye helgejakt for å gjennomføre jakta. Dette går utover friluftsliv og ferdsel i skog og mark. Vi kjenner til flere eksempler på at folk blir bortvist fra jaktområder av elgjegere. Rådmannens kommentar Friluftslivets fellesorganisasjon er i hovedsak enig i de konklusjoner som er foreslått vedrørende hjorteviltmålsettingene. Et større fokus på rettet avskyting på hjort er helt klart en målsetting vi skal strekke oss etter framover, slik at vi får ønsket bestandsutvikling med rom for lokal differensiering. Selv om ikke jakttider er en del av høringen, så velger også FRIFO å signalisere synspunkter rundt disse i anledningen. Det er liten tvil om at pågående storviltjakt påvirker allmennhetens bruk av utmark. Som rådmannen tidligere har nevnt, vil kommunen etter flere innkommene innspill om jakttidene, ta initiativ i løpet av sesongen 2015/2016 for å utrede hvorvidt vi skal endre eller beholde dagens jakttider. Det vil bli behandlet i en egen sak gjennom en bred høring, og kommenteres ikke ytterligere i denne høringen. -56-

57 Hegra skogeierlags innspill om elg Vi ønsker forlenget jakttid på elg. Elgjakt bør vare frem til 23. desember slik som hjortejakta. Dette vil gi bedre økonomisk utbytte til grunneier, og flere kan jakte på storvilt. Det vil også mest sannsynlig resultere i lavere skadeskyting da jegeren ikke får så mye stress om å fylle kvoten. Rådmannens kommentar Som rådmannen tidligere har nevnt, vil kommunen etter flere innkommene innspill om jakttidene, ta initiativ i løpet av sesongen 2015/2016 for å utrede hvorvidt vi skal endre eller beholde dagens jakttider. Det vil bli behandlet i en egen sak gjennom en bred høring, og kommenteres ikke ytterligere i denne høringen. Hegra skogeierlags innspill Det er grunneier gjennom de grunneiers organer (Driftsplanområdet) som skal styre uttak av storvilt. Kommunen skal selvfølgelig ha mål om økning av uttak ved mye fallvilt, og reduksjon av kvoter ved ekstreme reduksjoner av hjorteviltstammen. Men ellers bør grunneierne gjennom driftsplanområde bestemme kvoter selv. Det er grunneier som selv må vurdere beiteskader opp mot jaktutbytte. Rådmannens kommentar Grunneier og jaktrettshaver er en viktig part i hjorteviltforvaltningen, og er derfor tungt involvert i en høring som denne. Høringsinnspillene fra grunneiersiden og andre parter viser at det er ulike interesser knyttet til hjorteviltmålene, noe som også var ventet. Kommunen skal etterstrebe å ivareta alle samfunnsinteresser på en helhetlig måte, slik at hjorteviltforvaltnignen har nødvendig samfunnsaksept. Rådmannen registrerer skogeierlagets innspill, men det er forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) som regulerer hjorteviltforvaltningen i Norge. Rådmannen forholder seg til denne. Å komme fram til en god forvaltningsmodell og fornuftige målsettinger for hjorteviltet, ut i fra bestandenes kondisjon, nærings- og rekreasjonsmessig høsting og samtidig med minimale skader og ulemper på andre samfunnsinteresser, er noe vi skal få til. Skogeierlaget har ikke kommentert foreslått målsettinger spesifikt. Jaktrettshavere har mulighet til å komme med justeringer i sin avskytingsprofil gjennom godkjenning av bestandsplan. Det som er viktig er at indeksene som er foreslått om sett elg pr jegerdag, ku/ okseforholdet, trendene i slaktevekter og tvillingfødsler nås. Rådmannens antydning om avskytingsprofiler i høringsforslaget er ikke absolutte, så lenge indeksene i målsettingene etterstrebes og nås. Kommunen kan justere tildeling gjennom bestandsplan ut i fra hvordan indeksene på elgbestanden i driftsplanområdet er, i forhold til kommunens målsettinger. Store driftsplanområder med tildeling gjennom flerårige planer, har gjennom denne fått myndighet selv til å forvalte tildelte dyr. Det er grunneierne som tildeler de ulike kategorier dyr til de ulike jaktfelt og jaktlag. Denne tildelingen gjøres ut i fra lokale forhold i driftsplanområdet, og fordelingsnøkler grunneierne er blitt enige om gjennom egne vedtekter og bestemmelser i driftsplanområdet. Gjennom dette er nettopp grunneier den som selv styrer uttaket lokalt. Når endt planperiode er over, er det viktig at avskytingsprofilen er i tråd med det som er vedtatt gjennom driftsplanen, og at driftsplanområdene viser at indekser som ku/okseforhold forsøkes å nås, i tråd med kommunens målsetting. -57-

58 Hegra Flora driftsplanområdes innspill om elg Hegra-Flora har disse kommentarene. Avskyting for Elg: Min 15% for eldre ku Maks 20% for eldre okse (maks 10% over 6 spir) Min 65% ungdyr, av dette min 40% kalv Rådmannens kommentar Forskjellen i rådmannens forslag til avskytingsprofil og Hegra Flora driftsplanområdes forslag, er at driftsplanområdet ønsker å felle 5% mer voksne okser enn det rådmannen foreslår. For å spare store okser foreslår driftsplanområdet å regulere uttaket av okser over 6 spir til maks 10%. Rådmannen har kikket på de siste tre års jaktsesonger, og uttaket av eldre okser er følgende: År Felte okser 2,5 år Okser 6 spir Okser > 6 spir ,87% 15,40 % 4,46 % ,85% 12,71 % 6,14 % ,72% 11,16 % 3,56 % Som det fremkommer av tabellen så er uttaket av okser med mer enn 6 spir på godt under 10 % i dag. Årsaken til dette kan være at jaktlag bevisst sparer de største oksene. En annen årsak er nok også det faktum at okseandelen i bestanden er veldig ung, da de fleste oksene i Stjørdal som felles ikke rekker å passere 5 år før de skytes. Dette er noe vi med sikkerhet vet, i og med at alle kjever på dyr over 2,5 år blir nøyaktig aldersbestemt på lab til NINA. Intensjonen med å sette et tak på maks 10 % av okser med mer enn 6 spir er god, men i praksis ser det ut til at vi har for få velge av i dette kaliberet med dagens bestandssammensetning. Kommunen har heller ikke noen hjemmel til å legge begrensning på uttak av kategorier dyr, utover det forskriften har definert. Store okser med mer enn 6 spir, er noe kommunen ikke har mulighet til å regulere med begrensning gjennom tildeling. Jeger og jaktrettshaver er de som kan sette vilkår til bruken av tildelte kategorier dyr. Kommunen har lenge oppfordret til å spare store okser, noe som er tidligere nevnt. Skal vi få jevnet ut en skjev kjønnssammensetning, få opp okseandelen, få kyr drektige til rett tidspunkt, unngå røde kalver til jakta, så henger dette sammen med å ha en stor nok okseandel i bestanden. Rådmannen tror ikke dette oppnås ved å øke tildelingen med 5 % eldre okser. Det som allikevel er viktigst er at indeksene som er foreslått om sett elg pr jegerdag, ku/ okseforholdet, trendene i slaktevekter og tvillingfødsler nås. Rådmannens antydning om avskytingsprofiler i høringsforslaget er ikke absolutte, så lenge indeksene i målsettingene etterstrebes og nås. Kommunen kan justere tildeling gjennom bestandsplan ut i fra hvordan indeksene på elgbestanden i driftsplanområdet er, i forhold til kommunens målsettinger. Driftsplanområdet har ikke kommentert forslaget til disse målsettingene spesifikt, slik at det må tolkes som at det er enighet om disse, noe som er viktigst. Hegra Flora driftsplanområdes innspill om hjort Avskyting Hjort: Min 20% kolle Maks 20% eldre bukk Min 60% ungdyr, av dette min 20% kalv. Det er kommet 2 uttalelser fra jaktfeltene, disse er da hensyn tatt, til en hvis grad i disse svarene. Pr telefon er det også kommet inn synspunkter på hjorte avskytingen, der de ønsker fri avskyting. Utover dette så er det mye fornuftig som står i hørings brevet. -58-

59 Rådmannens kommentar Forslag til avskytingsprofilen på hjort, er likt med driftsplanområdets, og forslag til selve målsettingene er ikke kommentert, slik at dette kommenteres ikke ytterligere. Det er kun på rådyr at det er mulighet for fri avskyting/ kvotefri tildeling dersom valdet og bestandet oppfyller vilkårene i hjorteviltforskriften. Stjørdal jeger- og fiskeforening SJFF har vært i kontakt med rådmannen pr telefon, og ytret enighet om foreslåtte målsettinger for hjorteviltforvaltningen. SJFF poengterte imidlertid at dersom det skal gjøres en vurdering på endring i jakttidene på elg, vil de sannsynligvis ha innvendinger til dette, alt etter hva som foreslås. Grunneiere i Flornes innspill om elg og rådyr Er enig i at elgstammen nå er for stor og de viktigste beiteplantene er utsatt for betydelig overbeiting. Rogn osp og selje er sterkt overbeitet og vi ser også i enkelte områder at bjørk og gran lir samme skjebne. Er enig i at avskytningsprofilen bør endres så vi kan få en bedre balanse mellom elgstammens størrelse og tilgjengelig beite. Rådyr Enig i at jaktuttaket på rådyr må tilpasses faktorer som gaupebestand og vintre. Rådmannens kommentar Rådmannen registrer enighet om forslåtte målsettinger, og kommenterer ikke dette ytterligere. Grunneiere i Flornes innspill om hjort Når det gjelder hjorteforvaltningen som kommunen legger opp til er jeg derimot uenig. I øvre deler av Flora har vi en hjortestamme under etablering og det er en liten stamme sett i forhold til tilgjengelig beite. Hjorten har et stort potensiale i de bratte liene her og kan være en viktig landskapspleier og arealforvalter. Det er ikke husdyr lenger i skog og utmark og det fører til at store arealer gror igjen. Denne prosessen kan hjorten være med på å forsinke. Å se hjortestammen under ett i hele kommunen mener jeg er feil. Det er områder som har hatt en stor hjortestamme over en del år, og hvor det kan være riktig å stabilisere utviklingen, men det er også områder som for eksempel i øvre deler av Flora som ikke har den samme bestandssituasjonen. Her er det ønskelig med en større hjortestamme og det er gode forutsetninger for en betydelig økning. Da blir det feil med en avskytingsprofil som kommunen foreslår. Når det foreslås en avskytning på minimum 20% kolle og 20 % bukk blir det da alt for stort uttak av produksjonsdyr når vårt mål er å øke bestanden. Rådmannens kommentar Det er kommet flest innspill om nettopp hjorten, der flere har poengtert at det bør finnes rom for en mer differensiert målsetting for hjorten i kommunen. Innspillene er ulike med ønske om både økning, stabilisering og reduksjon av hjortebestanden. Rådmannen slutter seg som tidligere nevnt til at vi bør se nærmere på kommunen og gjøre en differensiering, der det fremkommer hvilke områder vi kan tillate økning, reduksjon og stabilisering. Dette må gjøres som en forlengelse av arbeidet med utarbeidelse av kommunale målsettinger. Avskytingsprofilen bør kunne tilpasses foreslåtte målsettinger om sett hjort pr jegerdag, og sett kolle pr bukk, ut i fra lokale forhold. Vi må uansett tenke bestandsforvaltning, noe som krever at vi må gjøre grepene over store nok arealer. -59-

60 Grunneiere i Flornes innspill om næringsutvikling I øvre deler av Flora kjennetegnes gårdene med et minimum av innmark men store utmarksområder. Det er ingen som driver med tradisjonell gårdsdrift, det er slutt på produksjon av kjøtt, melk, egg, potet eller korn. Jorda holdes i hevd med grasproduksjon. Inntekter knyttet til jakt og fiske er derfor av meget stor betydning for å opprettholde en akseptabel inntekt på gården. Elgstammen er for stor å må derfor reduseres, inntekter fra laksefiske er også redusert de siste to årene. Med en stor hjortestamme og jakt til jul kan hjorten bidra til en betydelig positiv næringsutvikling som kan kompensere for nedgang på andre områder. Jaktiden for elg bør også vurderes utvidet frem til jul med tanke på å sikre at jaktkvoter blir skutt slik at ønsket bestandsutvikling oppnås. Det vil også være en stor fordel i forhold til næringsutvikling knyttet til elgjakt. Hjorten i Stjørdal har en så forskjellig bestandsutvikling at det blir feil å bruke samme strategi i hele kommunen. Rådmannens kommentar Rådmannen slutter seg til grunneiernes innspill om jaktas økte betydning som næringsgrunnlag på gårdene. Jakttiden er en faktor som kan gi rom for økt salg av utmarksprodukter. Høringen om målene for hjorteviltforvaltning berører ikke jakttidene, og holdes utenfor denne saken. Det er som tidligere nevnt, flere som har kommet med innspill på at det er ønske om å se nærmere på jakttidene. Det er kommet fram ønsker om forlenget jakttid på elg, ønske om forskjøvet jakttid med opphold under brunst, og det er kommet innspill som poengterer at det ikke er ønskelig med forlenget jakttid på elg. Vurdering omkring jakttidene må behandles gjennom en bred høringsrunde og egen sak. Rådmannen har som målsetting å få sendt ut en høring om endring i jakttidene i løpet av sesongen. Rådmannens oppsummering av høringsinnspill om elg Det er få som har kommentert forslagene til selve målsettingene som må tolkes som at det er enighet til målsettingene. Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Trafikkdrept elg på vei skal ikke overstige 3% av tildelt kvote Det er kommet noen innspill på forslaget til avskytingsprofil. Avskytingsprofilen kan tilpasses lokalt, ut i fra hvor driftsplanområdet ligger i forhold til disse målsettingene. Avskytingsprofiler blir bestemt i driftsplanene, og det som avgjør profilen er driftsplanområdets resultat etter endte perioder opp mot målsettingene. Dersom det eksempelvis felles for mye okser og for få kyr, kan dette bety at tildeling av okser reduseres, mens den øker for kyr i neste planperiode. Det er i høringen antydet at det bør felles minimum 15% eldre ku. Dette er nok noe rådmannen kommer til å vektlegge at gjennomføres, når kjønnsfordelingen skal jevnes ut og bestanden reduseres. Selv om jakttid ikke har vært en del av denne høringen, så har det kommet inn flere innspill om jakttiden. Rådmannen vil ta initiativ til å sende ut en bred høring der jakttiden på elg skal -60-

61 vurderes. Skal vi forskyve jakttiden til etter brunstperioden, skal vi forlenge jakttiden eller skal vi beholde dagens jakttid blir temaet. Rådmannens oppsummering av høringsinnspill om hjort Rådmannen foreslo en stabilisering av hjortebestanden i høringen, og her er det kommet inn flere innspill. Det som kan oppsummere innspillene er at det må ses nærmere på hele kommunen, og åpne opp for en differensiering i målsettingene. Det er flere som har påpekt at det enda er områder i kommunen der det bør være rom for en større tetthet av hjort enn i dag. Samtidig er det andre innspill som påpeker at tettheten må ned eller at bestanden må stabiliseres, og at det er områder det ikke er ønskelig med etablering av hjort. Rådmannen ser poenget og slutter seg til dette, og vil ta initiativ for å få sett på hvordan kommunen kan differensieres med tanke på ønsket bestandsutvikling hos hjort ut i fra lokale forhold. Det er i denne sammenhengen viktig at vi tenker store nok arealer, slik at vi får mulighet til en så helhetlig bestandsforvaltning som mulig. Ingen av innspillene har vært uenig i foreslåtte målsettinger rundt indeksene som var: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. Innenfor disse indeksene vil det også gi rom for lokal differensiering. Det er flere områder lokalt, (jaktfeltnivå) som har godt under 1,5 kolle pr bukk i dag. Det er kommet innspill til skisserte avskytingsprofil. Avskytingsprofilen kan tilpasses lokalt, ut i fra hvor driftsplanområdet ligger i forhold til vedtatte målsettinger. Avskytingsprofiler blir bestemt i driftsplanene, og det som avgjør profilen er driftsplanområdets resultat etter endte perioder opp mot målsettingene. Dersom det eksempelvis felles for mye bukker og for få koller, kan dette bety at tildeling av bukker reduseres, mens den øker for koller i neste planperiode. Spesielt dersom kolle pr bukk ligger høyt og viser en fortsatt skjev kjønnssammensetning. Det som rådmannen mener er viktigst er at det skal felles mer planstyrt, gjennom hele bestanden på alle kategorier dyr, og at perioden med overvekt på uttak av eldre bukker er over. Slik det er i dag med et snitt på felling av 33% eldre bukker, legger vi opp til en usunn kjønnsdreining som frarådes fra mange hold. Vi bør styre unna problemene vestlandshjorten har vært gjennom. All erfaring tilsier at indeksen ikke bør overstige 1,5 kolle pr bukk, dersom en skal ha tilstrekkelig med bukk i bestanden. Vestlandshjorten har vært gjennom en lang periode med negativ utvikling, og det har sittet langt inne for å få tilstrekkelig forståelse for viktigheten av tilstrekkelig med eldre bukker i bestanden. Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. For at vi skal kunne benytte indeksen om sett hjort pr jegerdag, er det flere jaktlag som må bli flinkere til å føre sett hjort skjema og levere disse inn til kommunen etter endt jakt. Ledere i driftsplanområdene har også et ansvar for å følge opp dette. Rådmannens oppsummering av høringsinnspill om rådyr Ingen har vært uenig i foreslåtte målsettinger for rådyr. -61-

62 Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Stjørdal kommune Elgen i Stjørdal Stjørdal er pr dags dato landets 7. største elgkommune i forhold til antall felte elger pr år. Fra 1960 og fram til i dag har vi felt mellom 23 og 562 elger pr år. På tallet ble det felt mellom 23 og 76 elger, med et snitt på 46 dyr pr år. På 80- tallet ble det skutt i snitt 244 dyr pr år, 90- tallet 341 dyr pr år, og på tallet ligger snittet på 489 dyr pr år. Vi har med andre ord hatt en mangedobling av elgfellinger i løpet av denne perioden, noe som gjenspeiler utviklingen av elgtettheten i Stjørdal. Figuren viser antall felte elger i Stjørdal pr år i perioden 1960 og fram til Årsaken til den store bestandsøkningen vi har sett fra 80 tallet og utover er sammensatt. Det moderne bestandsskogbruket de siste årene har ført til gode levebetingelser for elgen ved å skape mange hogstflater med høy produksjon av elgbeite. Elgen har respondert på den økte fortilgangen, med en formidabel bestandsvekst. Andre viktige faktorer for bestandsveksten er at rettet avskyting og at forvaltningen har tatt sikte på å øke elgbestanden i Stjørdal. Avskytingsprofilen fra 70 tallet og fram til i dag viser tydelig at det er felt flest hanndyr av kategorien 1,5 år og eldre, mens produktive hunndyr i samme alder i større grad er spart. Denne avskytingsprofilen har med andre ord bidratt til bestandsveksten vi har sett i Stjørdal. Tabellen viser gjennomsnittlig avskytingsprofil for felte elger i perioden Kalv Hann 1,5 år Hunn 1,5 år Hann 2,5 år Hunn 2,5 år Avskytingsprofil ,7% 17,5% 5,4% 23,3% 11,1% 100 % Avskytingsprofil ,8% 16% 8,3% 14,6% 12,3% 100 % Avskytingsprofil ,6% 16,3% 7,7% 16,3% 12,1% 100 % -62-

63 I grafs form ser avskytingsprofilen slik ut: Avvirkingen av skog har siden 2000-tallet vært avtagende, noe som vil medføre at en større andel av skogarealet blir av høgere alder, og som dermed vil produsere mindre elgbeite pr arealenhet. I 2013 hadde vi imidlertid en høg avvirking, slik at det er vanskelig å spå fortsettelsen i nivået på avvirkingen, og nivået på framtidig elgbeite på foryngelsesarealer. Elgen er en selektiv beiter, gjennom at den prefererer planter som rogn, osp, selje (ROSartene), vier og furu fremfor planter som or og gran. Et bærekraftig beiteuttak er fra forskerhold satt til 30-40% på de viktigste beitetreslagene. Beiteproduksjonen vil da kunne opprettholdes over lang tid og skogskadene begrenses til det akseptable. For foryngelser av furu der verdiproduksjon av tømmer skal vektlegges, bør uttaket på furu ikke overstige 35%. Tabellen under viser resultater fra elgbeiteundersøkelser fra Stjørdal, Selbu og Meråker: Beitetrykk i prosent ROS Vier Bjørk Furu Einer År Meråker Ikke taksert 2012 Selbu Stjørdal Beitagraden på gran i Stjørdal og Selbu var på takseringstidspunktet ikke veldig store, mens den i Meråker viste at 37 % av takserte granplanter i hogstklasse 2 var skadet eller ødelagt som følge av beiting. Konklusjonen fra alle de tre beitetakstene er bla at elgens prefererte beitplanter er sterkt overbeitet. At elgen beiter gran i så stor grad som tilfellet for Meråker viser, er også et tydelig signal om at elgtettheten ligger over bæreevnen, da vi vet at gran er dårlig elgmat. For Stjørdal sin del vet vi at det flere steder i dag forekommer betydelige skader på granplantefelt grunnet elgbeiting. En ny beitetakst for Stjørdal i dag ville høyst sannsynlig vist større beitetrykk på granplanter enn hva resultatet viste i år For å fastslå status på dagens elgbeite, vil kommunen vurdere å gjennomføre en ny elgbeiteundersøkelse i nærmeste framtid. -63-

64 Slaktevekter Kommunen har gått gjennom data med slaktevekter fra 1970 og fram til i dag. På 70- tallet var det av enkelte kategorier skutt få dyr, eks så ble det i 1970 kun skutt en kvige som var på 110 kg. Dette påvirker bildet på slaktevektene, da denne hadde lav vekt og i 1975 og 76 var ku og kvige fredet. For å få en vekt på ku og kvige i 75 og 76, ble de nærmeste to årenes vekter summert og delt på to for disse kategoriene. Med unntak av slike momenter, er slaktevektsdataene bra, og de er ført opp for flesteparten av alle dyr som er skutt opp gjennom årene. Påliteligheten til dataene er derfor meget god. Kommunen viser et uttrekk fra , og fra Dette gir et bilde på utviklingen. Snittvekter i kg for kalv Snittvekt i kg for dyr 1,5 år -64-

65 Snittvekt i kg for dyr 2,5 år og eldre En oppsummering av slaktevektene er at slaktevektene har gått ned for alle kategorier dyr. For 1,5- åringer er slaktevekten redusert med ca 20 kg pr dyr når vi sammenligner 70 tallsvektene mot vekter fra tallet. En voksen okse som ble felt på tallet var 28 kg lettere enn okser som ble felt på 70- tallet. Kalvevektene viser også nedgang, men nedgangen i kg er ikke like markant. Dette kan tyde på at variasjon i kalvevekter er mer påvirket av klimavariasjon enn bestandstetthet, til tross for stor økning i bestandstettheten. En annen forklaring på at åringsvektene er redusert, men ikke kalvevektene, kan være at tvillingraten er redusert. Tvillingkalver er oftest lettere enn enkeltkalver, og når hunndyrene i større grad får fram enkeltkalver, vil enkeltkalver sannsynligvis bli noe tyngre, enn det tvillingkalver ville blitt. Sett kalv pr kalvku (tvillingraten) Antall sett kalv pr kalvku viser hyppigheten av tvillingfødsler. Den forteller også noe om alderssammensetningen av kyr i bestanden, fordi tvillingkalver oftest fødes av kyr som er eldre enn 4 år. Tvillingraten er også et godt baromter for å si noe om kondisjonen til voksne hunndyr. Når fullvoksne elgkyr er liten av vekst er det svært sjelden at de produserer -65-

66 tvillingkalver. Dersom bestanden inneholder en stor andel små elgkyr vil dermed tvillingraten være lav. Det motsatte gjelder for områder med store elgkyr i bestanden. Når elgkyr passerer 200 kg i slaktevekt vil mer enn 50% av dem produsere tvillingegg under brunsten, og sannsynligvis få tvillingkalver året etter. I Stjørdal ser vi at både slaktevekter og tvillingraten hos eldre elgkyr har gått ned, noe som tyder på at elgkyrne er blitt i dårligere kondisjon i dag, sammenlignet med f eks 70- tallet. I de siste årene har kun rundt 20% av kalvførende ku hatt tvillinger i Stjørdal. I perioden før år 2000 låg tvillingraten jevnt på over 35% i Stjørdal. Aldersfordeling felte dyr Alder Hanndyr Hunndyr Tabellen over viser aldersfordelingen mellom felte dyr i Stjørdal i perioden , og gjenspeiler nok bildet for alderssammenstningen i bestanden. Av denne tabellen ser vi at de fleste voksne okser er yngre enn 5 år når de felles. Den mest sannsynlige årsaken er at okser i Stjørdal blir skutt før de rekker å bli eldre, selv om flere vald bevisst ønsker å spare på store okser. For felte hunndyr ser vi at det er en jevn aldersfordeling på skutte dyr, og vi har en betydelig andel eldre hunndyr i bestanden. Ut i fra alderssegmentet for eldre hunndyr, er potensialet for tvillingfødsler mye større enn det vi faktisk har i Stjørdal pr dd. Når det kreves to kyr for å føde to kalver, krever det dobbelt så mye vintermat, sammenlignet med ei ku som er i kondisjon til å produsere to kalver. Sett ku pr okse og okser felt av sette okser Verdiene for sett ku pr okse vises i aksen til venstre, mens prosentverdiene for felte okser vises i aksen til høyre. Sett ku pr okse viser utviklingen av kjønnssammensettningen i bestanden for dyr som er 1,5 år og eldre. I figuren ovenfor ser vi at det i Stjørdal siden 1998 er sett i snitt 2,79 ku pr okse, mens det i årene viste en enda skjevere kjønnsammensetning på rundt 5 kyr pr okse. Den skjeve kjønnsammensetningen i henger sammen med avskytingsprofilen, og vi ser at det i samme preiode var en veldig stor andel av sette okser som ble skutt under jakta, 46 % på det meste. Dette forklarer nok den skjeve kjønnsammensetningen vi ser i bestanden, og -66-

67 illustrerer veldig godt effekten rettet avskyting har. Siden 1996 og fram til i dag har felte okser av sette okser ligget på 28.7%. En skjev kjønnssammensetning i en bestand kan føre til en lavere produktivitet, gjennom at få og unge okser kan ha problemer med å bedekke alle kyrne til riktig tid. Andelen kviger som kommer i brunst, synker når det er få og hovedsakelig unge okser i en bestand. Forskning viser at kuene helst lar seg bedekke av de største oksene, og fosteret begynner å vokse umiddelbart etter bedekning. Konsekvensen ved sen bedekning blir at kalvingstidspunktet utsettes tilsvarende, noe som fører til reduserte kalvevekter og en kalv som er dårligere rustet til vinteren. Kalven blir født med et dårlig utgangspunkt, sammenlignet med en som blir født til optimal tidspunkt på våren. En liten kalv blir en liten åring osv. I verste fall kan andelen kyr som bedekkes bli redusert, ved et skjevt kjønnsforhold. Forskning har vist at det det fødes flere kukaver enn oksekalver, dersom bestanden har overvekt av få og unge okser som må bedekke kuene. Dette vil også bidra til å forsterke en skjev kjønnssammensetning. For å unngå uheldige effekter på produktivitet og kjønnsbalanse, har forskningen anbefalt å ha et ku/okseforhold registrert i Sett elg på 1,5-2 ku for hver okse. Et slikt ku/okse- forhold innebærer at det til enhver tid er en stor andel fullvoksne okser i bestanden, og det fører trolig til at det fødes en større andel oksekalver. Dette gir også rettighetshavere større frihet når det gjelder hvilke okser som kan felles. Sett elg pr jegerdag Sett elg pr jegerdag viser et gjennomsnitt av hvor mange elg hver elgjeger ser på en jaktdag, og er en velegnet indeks på om bestanden øker eller minker. Flere undersøkelser de siste årene har bekreftet at dette stemmer. For perioden ser indeksen for Stjørdal slik ut: Aksen til venstre viser antall felte elger i Stjørdal, mens høyre akse viser indeksen for sett elg pr jegerdag. Av figuren ser vi at antall felte elger og indeksen for sett elg pr jegerdag følger hverandre og viser samme tendens. Når vi ser mange elger, felles flere elger. På slutten av 90 tallet og starten av tallet observeres flest elger, og det felles samtidig mest elger. I denne perioden har vi hatt en betydelig bestandsvekst. I de siste 7-8 årene har sett elg gått noe -67-

68 ned igjen, og vi ser at fellingtallene også er på tur ned. Det vi sannsynligvis ser, er at elgtettheten nå er på vei ned i Stjørdal, og det er mulig vi feller mer enn tilveksten. Oppsummerende vurdering rundt elg i Stjørdal Stjørdal er, og vil fortsatt være en stor elg kommune. Samtidig er det mange trender og indekser som tyder på at kondisjonen og utviklingen av bestanden ikke er i et optimalt spor. Datagrunnlaget for å kunne si noe om utvikling og årsaksammenhenger rundt elgen i Stjørdal er godt. Vi har erfart en meget stor bestandsvekst i kommunen siden 80- tallet og fram til i dag. Årsaken er pekt på tidligere gjennom bla rettet avskyting, forvaltning med mål om å øke bestanden og god mattilgang. Kommunen tror at vi har passert grensen for bæreevnen for flere år siden. Dette støttes ved å kikke på trendene for slaktevekter, der disse er negativ for alle kategorier dyr. 1,5 årige dyr er redusert med ca 20 kg slaktevekt siden 70- tallet. Produktiviteten har gått ned ved at vi har færre kyr som får fram tvillingkalver, til tross for at vi har mange eldre kyr i bestanden som kunne produsert tvillingkalver. At kalvevektene har holdt seg bedre, kan ha sammenheng med at kuene kun har kondisjon til å få fram enkeltkavler framfor tvillingkalver, og at kalvevekter i større grad påvirkes av klimafaktorer. Enkeltkalver vil være noe tyngre enn tvillingkalver. Beitetakstundersøkelser viser at elgens prefererte beitevekster er hardt overbeitet, og vi opplever beiteskader på vekster som vi vet at er dårlig elgmat, eks gran. Samtidig ser vi en skjev kjønnsammensetning med få og unge okser i bestanden, noe som kan materialisere seg i dårligere produktivitet, sen bedekning, små kalver og en økende andel kukalver som kan forsterke skjevheten i kjønnsraten. Vi ser også at sett elg pr jegerdagsverk er på tur ned, som kan tyde på at tettheten er på vei ned. Erfaringer fra andre deler av landet viser at det tar svært lang tid å rette opp en negativ utvikling i elgpopulasjonens kondisjon, dersom det ikke tas kraftige grep raskt. Det er utarbeidet målsetting for elgeforvaltningen i Stjørdal tidligere, der det bla ble tallfestet hvor stort det årlige uttaket av elg i kommunen skal være. I tabellen under fremkommer mål fra år 2001 og fram til i dag: År Periode Målsatt Uttak Resultat Sett elg pr jegerdag Ku pr okse ,72 2, ,64 2, ,56 2,66 Avskytingsprofilen År Hannkalv Hunnkalv Hann 1,5 år Hunn 1,5 år Hann 2,5 år Hunn 2,5 år ,3 % 23,7 % 16,6 % 9,6 % 13,9 % 13,0 % ,5 % 23,4 % 15,8 % 8,9 % 14,1 % 12,2 % ,1 % 23,1 % 14,4 % 7,8 % 18,7 % 12,9 % Kvotene som var satt var gjort med mål om at bestanden skulle reduseres. Det vi ser er at det årlige uttaket for alle årene og periodene har vært langt over målsatt uttak. Avskytingsprofilen i de samme periodene er også gjengitt, og vi kan med stor sikkerhet si at avskytingsprofilen vi har hatt ikke har ført til reduksjon av bestanden. Kommunen tror ikke at et målsatt uttak av antall elg er et godt styringsverktøy, og det er bevist gjennom flere perioder nå at dette ikke -68-

69 fungerer. Antall elg som tas ut må justeres etter indekser som forteller mer om bestandens sammensetning, kondisjon og reprodusksjonsevne. Viltulykker på veg er ikke ønskelig, men all den tid vi har vilt, vil vilt krysse veger, og vi vil erfare viltulykker også i fremtiden. Det som er viktig er at vi fortsetter arbeid med forebygging og informasjon for å redusere antall viltulykker, og at viltbestandene holdes på et nivå som ikke genererer flere viltulykker. Kommunen får hvert år inn noen klager fra både husstander, skogeiere og gårdbrukere som plages av at elg beiter på, granplanter, hageplanter, avlinger og gjør skade. Samtidig skal det sies at det ikke er veldig mange slike henvendelser. At elgen forsyner seg i avlinger og i eplehager må vi forvente vil fortsette framover også, men innenfor et akseptabelt nivå. Beiting på granplanter er noe vi må tilstrebe å unngå. Vi vet hvordan avskytingsprofilen i Stjørdal har vært siden 70- tallet, og vi vet hvordan dette har påvirket bestandssammensetningen og utviklingen. Kommunen mener Kommunen mener vi bør stanse den negative utviklingen i slaktevekter for alle kategorier dyr, bedre kondisjonen, og helst øke vektene. Beitetrykket på preferert elgmat må reduseres til et bærekraftig nivå. Kjønnsstrukturen i bestanden må endres slik at vi får flere fullvoksne og eldre okser inn i bestanden. Hvordan Elgbestanden må reduseres. Avskytingsprofilen må endres. Det kan bli aktuelt å vuredere større samarbeid over kommunegrensene for å lykkes. Å endre bestandsstørrelsen og kjønnsraten er noe en kan få til på relativt kort tid, mens å materialisere dette i bedre kondisjon gjennom økt vekt og reproduksjon gjerne tar lengre tid. Hjorten i Stjørdal Når vi snakker om hjort i Stjørdal, så snakker vi om en art vi har mindre tradisjoner med, mindre kunnskap om, og forvaltningsrådene er vanskeligere å oppdrive. Vi har hatt hjort i Stjørdal i flere år, men hjorten har vært fåtallig og er blitt felt som bifangst under elgjakt. Alt av kunnskap, datagrunnlag og erfaring er derfor mye mindre på hjorten sammenlignet med elgen i Stjørdal. Den eldtste protokollen med informasjon om hjort som er funnet i forbindelse med arbeidet om målsettinger med hjorteviltet er fra 1977, der det ble tildelt 12 hjorter, hvorav en bukk ble felt. På hele 80- tallet lå fellingene mellom 0-2 dyr pr år, mens det etter den tid har økt sakte for hvert år. Økningen er spesielt merkbar på tallet og fram til i dag. I 2013 felte vi 95 hjorter i Stjørdal. Hjorten i Stjørdal karrakteriseres med store dyr og en produktiv bestand, og vi har ikke sett negative endringer i slaktevekter for Stjørdalshjorten enda. -69-

70 Figuren over viser slaktevekter for hjorten i Stjørdal siden Årsaken til at det ikke er tatt med mer data om vekt fra 90- tallet er at det kun var 1-2 dyr vi har vektdata på pr år, og det ble dermed vanskelig å vise fram en figur på en ryddig måte. Det kan nevnes at det i 91 og 92 ble felt to store bukker på henholdsvis 135 og 131 kg. Slaktevektene for hjorten viser relativt stabile trender, men tidsserien med data er noe tynn for å kunne si noe med sikkerhet. Figuren viser felte hjorter i Stjørdal fra 1986 fram til Vi ser en markant økning i antall felte hjorter fra tallet og fram til i dag. Kanskje vi ser en likhet med bestandsutviklingen vi hadde med elgen på 80- tallet? Avskytingen gjenspeiler nok utviklingen i bestandstettheten. Fellingsprosenten for hjort i Stjørdal har vært lav, under 50 %, men har i løpet av de tre siste årene steget. I 2013 var fellingprosenten på 74,8. Dette har sannsynligvis sammenhegn med at vi har flere hjorter i bestanden, det er blitt lengre jakttid på hjort, at jegere jakter mer spesifikt på hjort og er blitt flinkere til å mestre jaktformer som egner seg på hjort. Når det gjelder Sett hjort, så har vi kun data fra , og kvaliteten på dataen er nok også variabel. For eksempel så ser vi at sett hjort pr jegerdagsverk har gått ned fra 2004 og fram til i dag. Dette harmonerer lite med observasjoner fra folk og jegere flest, og utviklingen vi ser i avskytingen. Vebjørn Veiberg, som er hjorteforsker på NINA hadde foredrag om Stjørdalshjorten i Han pekte også på at Sett hjort pr jegerdagsverk trolig er en dårlig indikator på bestandsutviklingen, og pekte på varierende kvalitet på dataene i Stjørdal. Det føres ca -70-

71 halvparten så mange skjema sammenlignet med Sett elg. Vi må bli flinkere til å føre sett hjort, og gjøre det riktig dersom vi skal kunne benytte dataen til å si mere om bestandsutviklingen. På vestlandet ligger indeksen for sett hjort pr jegerdagsverk oftest mellom 1,0 og 2,0, mens det i Stjørdal ligger mellom 0,12-0,41. Forskjellen i indeksene trenger ikke å bety at bestandstettheten er tilsvarende lavere i Stjørdal. Indeksen for sett kolle pr bukk varierer, men er etter Magnus Frøyen sin mening, som er ansvarlig for hjorteviltforvaltningen på Norsk Hjortesenter, alt for høy. Han peker på at all erfaring tilsier at indeksen ikke bør overstige 1,5 kolle pr bukk, dersom en skal ha tilstrekkelig med bukk i bestanden. Frøyen peker videre på at en sterk overvekt av hanndyr i uttaket gir skjev kjønnsstruktur med for få eldre bukker i bestanden. Dette er uheldig for reproduksjonsevnen, kalvingstidspunkt, kalvevekter, og er noe de tradisjonelle hjorteområdene på vestlandet har slitt med lenge. I disse områdene er det nå blitt et sterkt fokus på å endre den negative utviklingen. Samarbeid om bestandsplaner har fått et økt fokus, men det har sittet langt inne for å få tilstrekkelig forståelse for viktigheten av tilstrekkelig med eldre bukker i bestanden. At Stjørdal har en skjev kjønnsfordeling med få bukker i bestanden blir underbygd med avskytingsprofilen, der det fremgår at det over tid har vært et hanndyruttak langt over det som er anbefalt. Vi ser paraleller her mot historikken i rettet avskyting på elg i Stjørdal, og effekten av skjev kjønnsstruktur har mange likhetstrekk mellom hjort og elg. År Sett hjort pr. jegerdag Sett kolle pr. bukk Sett kalv pr. kolle ,41 2,26 0, ,33 2,28 0, ,31 1,99 0, ,18 1,78 0, ,12 1,43 0, ,14 2,02 0, ,24 1,31 0, ,22 1,87 0, ,19 2,14 0,48 Figuren over viser hvor mye hjort hver jeger observerer pr jaktdag, og vi ser at indeksen er synkende men varierende. Sannsynligvis gjenspeiler ikke indeksen den reelle bestandsutviklingen, da datagrunnlaget er tynt, og samsvarer dårlig med fellingsstatistikken. For sett kolle pr bukk tyder indeksen på at vi har skjeve kjønnsrater i bestanden med færre bukker enn anbefalt. Sett kalv pr kolle tyder på at over halvparten av kollene har kalv, og at vi har en produktiv betand. Avskytingsprofilen for felte hjorter i Stjørdal er slik: Avskytingsprofil Kalv Hanndyr 13 % Hunndyr 14 % 1 1/2 år Hanndyr 16 % Hunndyr 12 % Eldre Hanndyr 33 % Hunndyr 13 % -71-

72 Veiberg poengterer at avskytingsprofilen vi har hatt i Stjørdal legger opp til kjønnsdreing og rask bestandsvekst, noe som støttes av Frøyen, som peker på at vi har et for stort uttak av eldre bukker. I Stjørdal er det ikke utført noe systematisk arbeid for å kartlegge beitetrykket på hjortebeite og beiteskader på avlinger, skog og hagebruk. Oppsummerende vurdering rundt hjort i Stjørdal Vi har mindre kunnskap om hjorten sammenlignet med elgen i Stjørdal, men vi vet at vi har en produktiv bestand som er i sterk vekst. Fortsatt er det kommunens østre dalfører som huser flest hjort, men den observeres stadig oftere på nye områder i kommunen. Stjørdalshjorten har også foreløpig god kondisjon med gode slaktevekter. Jakta har vært mindre planstyrt, sammenslignet med elgen. Avskytingsprofilen viser at det er en overvekt av hanndyr som felles, og at vi sannsynligvis begynner å få en skjev kjønnsstruktur i bestanden. Forskere sier at avskytingsprofilen legger opp til bestandsvekst, og peker på faren for negative konsekvenser ved en rettet avskyting som sikter på et for stort uttak av eldre bukker. Foreløpig er ikke kommunen kjent med at hjorten forårsaker vesentlig skade på avlinger og skog, men vi kjenner godt til skadepotensialer fra steder i landet med mye hjort. En økende hjortebestand i kombinasjon med en stor elgbestand kan gi både landbruket og andre interesser større utfordringer enn det vi ser i dag. Vi må også bli flinkere til å føre sett-hjort skjema og forvalte dataen bedre. Kommunen mener Kommunen mener vi bør stabilisere hjortebestanden, og få kontroll på bestandsveksten. Kjønnsstrukturen i bestanden må endres slik at vi får flere fullvoksne og eldre bukker inn i bestanden. Det må jobbes for skaffe bedre verktøy i forvaltningen ved å føre bedre sett hjort data. Hvordan Øke fellingsprosenten. Avskytingsprofilen må endres. -72-

73 Rådyr i Stjørdal Rådyret finner vi omtrent i hele kommunen, med overvekt i områder med kulturlandskap og produktiv skog. Bestanden kan karakteriseres som sunn og livskraftig. Vi har ikke gjennomført noe systematisk datainnsamling over rådyr i forbindelse med jakt, slik vi har for elg, og hjort. Tildelingen spesifiserer ikke hvilke kategori dyr som kan felles, men fellingsrapportene spesifiserer hvilke kategorier dyr som er felt. Jakta har i stor grad vært tilpasset inntrykket jegere, rettighetshavre og kommunen har hatt om bestanden det aktuelle jaktåret. Figuren viser antall felte rådyr i Stjørdal i perioden , med unntak fra 2004 der det ikke er funnet fellingsdata. I og med at det for flere år ikke finnes spesifisering for hvilke kategorier dyr som er skutt, så gjengis kun totalantallet for felte rådyr. En interessant observasjon med å gå gjennom fellingsdata, er at fellingsdata for rådyr som ligger på SSB, sammenlignet med fellingsdata i hjorteviltregisteret som kommunen sender inn ikke stemmer overens. Årsaken til dette er tydeligvis at ikke alle felte rådyr rapporteres til kommunen. Fellingsdata som føres i hjorteviltregisteret er basert på innleverte fellingsrapporter fra hvert enkelt vald. Alle jegere sender inn egen viltrapportering til jegerregisteret hvert år, og denne rapporteringen kommer inn i den offisielle statistikken til SSB, og er den som regnes som riktig. Under vises et uttrekk der størrelsen på underrapportering til kommunen fremkommer: År Hjorteviltregisteret SSB Underrapporterte dyr Avvik i prosent Tabellen viser størrelsen på underrapporterte dyr til kommunen for perioden

74 Kommunen ble overrasket over at avviket på rapporteringen for felte rådyr til kommunen er så stort som statistikken viser. Underrapporteringen er blitt mindre de siste årene, men her må sannsynligvis jegere bli flinkere til å rapportere felte dyr til valdansvarlig, og valdansvarlig må bli flinkere til å kontrollere at alle felte dyr fra valdet er med før rapporten sendes kommunen. Ved underrapporteringen får vi et galt bilde på fellingsstatistikken til det enkelte vald, og hele kommunen. Rådyrbestanden påvirkes i stor grad av ytre faktorer. I harde vintre med mye snø og kulde, er rådyret utsatt for høg vinterdødelighet, da det er dårlig tilpasset slikt klima. I milde og snøfattige vintre er vinteroverlevelsen mye bedre. Rådyret er også kommunens eneste hjortevilt som er utsatt for predasjon av rovdyr, som en bestandsregulerende faktor. Både gaupe og rødrev predaterer rådyr. I år der gaupebestanden er stor, går det ofte hard utover rådyrbestanden i samme område. Rødrev predaterer først og fremst kje, men også voksne rådyr kan bli drept av rev. Spesielt under snøtunge vintre når rådyret har dårlig mobilitet, kan det være utsatt for predasjon av rødrev. Grunnet at rådyrbestanden er sterkt utsatt for naturlige svingninger i vår kommune, er det vanskelig å gjennomføre en planstyrt forvaltning utover det som gjøres i dag. Kommunen har inntrykk av at jegere og rettighetshaver regulerer jaktuttaket på en god måte, der det tilpasses i forhold til hvordan inntrykket av bestanden er, og vinteren har vært. Kommunen mener at denne praktiseringen fungerer på en god og tilfredsstillende måte, og finner det lite hensiktsmessig å endre på ordningen all den tid dette fungerer. Fellingsrapportering til kommunen må bli 100%. Fallvilt Fallvilt er betegnelsen på skadde eller drepte dyr som følge av andre årsaker enn ordinær jakt. I Stjørdal har vi årlig flere kollisjoner mellom vilt og trafikkanter. Kollisjonene skjer ofte på gjentagende punkter og strekninger, der vei krysser viltoverganger. I skumringstimene og i løpet av natta, er de hyppigste tidspunktene for viltulykker. Dette henger sammen med at viltet er skumrings og nattaktiv. Viltulykkene styres også i stor grad av årstiden. I perioder på vinteren etter tungt snøfall vil viltet trekke ned fra fjell, skog og utmark mot dalganger og lavereliggende områder der snødybden er mindre. I dalganger har vi også de tetteste forekomstene av infrastruktur, og det er i slike perioder faren for viltulykker er størst. I Stjørdal har vi i flere år gjennomført vegetasjonskontroll og ryddet kollisjonsbelastede strekninger. Hensikten er å øke sikten fra vegbanen og inn mot viltovergangene, slik at dyr som nærmer seg veikrysning lettere blir oppdaget av trafikkanter. På denne måten rekker trafikkanter i større grad å bremse opp for kryssende vilt, og unngår dermed kollisjon. Vegetasjonsryddingen har også til hensikt å fjerne mat, slik at eks hjortevilt ikke finner det attraktiv å oppholde seg i veinære områder for å beite. Når ulykken først er ute, har vi i Stjørdal organisert en fallviltberedskap, Ettersøksringen, for å håndtere situasjner med skadet vilt. -74-

75 År Elg Hjort Rådyr Drept av bil Drept av tog Drept av bil Drept av tog Drept av bil Drept av tog Figuren viser antall hjortevilt som er dødt eller avlivet etter kollisjon mellom bil eller tog i perioden Rådyr er hjorteviltet som er mest utsatt for viltulykke, og kollisjon med bil utgjør hovedtyngden. For elg ligger kollisjoner mot bil med dødlig utfall på under 3% av tildelt kvote. Med bakgrunn i ovennevnte data, kommentarer og vurderinger for hjorteviltet, foreslår rådmannen følgende målsetting for hjorteviltforvaltningen i Stjørdal. Stjørdal kommunes hovedmålsetting for hjorteviltforvaltningen er: Forvaltningen av elg, hjort og rådyr skal basere seg på prinsippene i 1 og 3 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Jaktutøvelsen skal ikke være til hinder for utøvelse av annen aktivitet i utmarka. ELG Elgen i Stjørdal skal være i god kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. -75-

76 Avskytingsprofilen skal i utgangspunktet tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen tas opp til ny vurdering. HJORT For hjort er det ikke ønskelig med en økning av bestanden, men en stabilisering. Stjørdalshjorten skal fortasatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen tas opp til ny vurdering. RÅDYR Stjørdal kommune ønsker en sunn og livskraftig rådyrbestand, som følger de naturlige svingningene. For rådyr er det ikke hensiktsmessig med målsettinger knyttet til uttak. Jaktuttak det enkelte år må tilpasses faktorer som gaupebestand og vintre. -76-

77 -77-

78 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K21 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Atle Horn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 22/ Revidering - Kommunale retningslinjer - Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunale retningslinjer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) vedtas som fremlagt. Vedlegg: Vedlegg: Kommunale retningslinjer Kommunale retningslinjer fra 2009 Informasjonsark om forurensningstiltak Informasjonsark om kulturlandskapstiltak Saksopplysninger Tilskuddsordningen «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» ble delegert til kommunene i Ordningen har følgende formål: «Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier.» Ordningen reguleres av: Forskrift av 4. februar 2004, sist endret i 2015 Kommentarer (SLF-rundskriv 7/2005) Kommunale retningslinjer for bruken av SMIL-midlene i Stjørdal kommune, vedtatt i 2009 Tiltaksstrategi for prioritering av SMIL-midlene, med årlig oppdatering. Legges frem for Samråd landbruk i oktober hvert år. -78-

79 De kommunale retningslinjene er hjemlet i forskriftens 8: «Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt.» I perioden har kommunen innvilget 10,9 mill kr til SMIL-tiltak. Dette er landbruksavtalemidler som fordeles til kommunene av fylkesmannen. Det har vært flest saker innen biologisk mangfold, med restaurering av gammel kulturmark, restaurering av freda og verneverdige bygninger og hydrotekniske anlegg. De kommunale retningslinjene fra 2009 er utdatert og har behov for revidering. Sentrale forskrifter er endret eller opphevet og det har vært en generell prisstigning og lønnsutvikling som gjør at satsen for egeninnsats bør økes og/eller differensieres. Problemstillinger: 1. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er endret. Tidligere kunne tilskudd innvilges til eiere og drivere av landbrukseiendom. Dette er nå begrenset til søkere som oppfyller vilkårene i forskrift 19.desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 4. Det stiller også litt større krav til dokumentasjon etter at arbeidet er utført. 2. Forskrift om miljøplan er opphevet. Henvisninger og krav om miljøplan er derfor fjernet fra forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. I følge kommunale retningslinjer fra 2009 må søker legge frem miljøplan trinn Siden 2009 har det vært en generell prisstigning og lønnsutvikling. Som sats for eget arbeid synes kr 200,- lavt. Dette gjelder spesielt i tilfeller der søker stiller med egne maskiner og redskaper. 4. I henhold til kommunale retningslinjer avgjøres tiltak med kostnadsoverslag over kr ,- politisk i komite for kultur, næring og miljø, mens mindre tiltak avgjøres etter administrativ behandling. Gjennom denne praksisen får komiteen innblikk i en del av kommunens landbrukssaker. Samtidig tar saksbehandlingen lengre tid og det er kun spesielle saker med høye kostnadsoverslag som sendes komiteen for behandling. SMILordningen er regulert gjennom lover, forskrifter, kommunale retningslinjer og tiltaksstrategier. Det er dermed gode retningslinjer for saksbehandlingen. Vurdering av problemstillinger: 1. Kommunens retningslinjer vurderes til å måtte følge forskriftsmessige endringer. 2. Kommunens retningslinjer vurderes til å måtte følge forskriftsmessige endringer. 3. Satsen for eget arbeid synes å være satt lavt (200 kr/t), spesielt i tilfeller der bruk av eget utstyr/redskaper inngår i egeninnsatsen. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning utgir årlig «Håndbok for driftsplanlegging». Her gjengis leiekjøringspriser for maskiner og fører, samlet inn av fagtidsskriftet Norsk-Landbruk. Eksempelvis oppgis leiekjøringspris (2014/2015) for kjøring med beitepusser til å ligge mellom kr/t, mens mann med motorsag til å ligge mellom kr/t. Håndboken utgis årlig med reviderte leiekjøringspriser. Ved å henvise til leiekjøringsprisene i «Håndbok for driftsplanlegging» kan sats for egeninnsats variere etter arbeidet som skal utføres, og redskapen som kreves. Satsene vil også bli justert årlig i nye utgaver av håndboken. Endringen tilrås av Samråd landbruk. 4. Bruk av SMIL midler er godt regulert i Stjørdal kommune. Regelverket gir lite handlingsrom til prinsippvurderinger i enkeltsaker. En endring fra behandling av enkeltsaker til årlig behandling av tiltaksstrategi vil gi komitéen mulighet til å påvirke bruken av SMIL midler i større grad enn i dag. Samtidig vil endringen gi en raskere saksbehandling, da behandlingen kan foregå mer fortløpende uavhengig av komiteens møtetidspunkt. Kommunen er ikke kjent med andre kommuner der SMIL saker avgjøres -79-

80 politisk. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kjenner heller ikke til at dette gjøres i andre kommuner. Endringen tilrås av Samråd landbruk -80-

81 1 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kommunale retningslinjer Formål I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av er formålet med midlene å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Forvaltning i kommunen Forvaltningen av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) ble overført til kommunene i Midlene overføres fra staten til fylkesmennene, som foretar en viderefordeling til kommunene på bakgrunn av innmeldt behov, kommunale tiltaksstrategier og tidligere oppnådde resultater. De kommunale retningslinjene, den kommunale tiltaksstrategien med årlig oppdatering og gjeldende landbruksplan danner føringer for tildeling av midlene i Stjørdal. Tiltaksstrategien oppdateres årlig av komite for kultur, næring og miljø. Samråd landbruk skal gis anledning til å komme med sin anbefaling i forkant av behandlingen. Prioritering Tilskudd kan innvilges til foretak som oppfyller vilkårene i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Midlene skal prioriteres til de viktigste miljøoppgavene i landbruket i Stjørdal, som kommer fram i den årlige tiltaksstrategien. Prioritering innenfor de enkelte tiltak er beskrevet i faktaarkene. For hydrotekniske tiltak prioriteres tiltak i nedbørsfelt til vannforekomster med dårlig tilstand i Forvaltningsplan for Stjørdalsvassdragets Vannområde. Søknad Det skal søkes på standard søknadsskjema. Rettledning til utfylling av skjema» bakerst i søknadsskjemaet gir informasjon om hva som kreves av søknaden og hvilke vedlegg som er relevant å legge ved. Søker skal vedlegge en plan der miljøtiltaket beskrives og kartfestes, og der det redegjøres for målene med prosjektet eller tiltaket. Søknader som mangler tilfredsstillende plan vil ikke bli prioritert. For eget arbeid som er godkjent for tiltaket skal det føres timeliste der det framgår hvilke datoer arbeidet er utført, varighet, hva som er gjort og hvem som har utført arbeidet. Som sats for eget arbeid, brukes «Leiekjøringspriser» fra gjeldende Handbok for driftsplanlegging, utgitt fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Ved godkjenning av kostnader benyttes veiledende enhetspriser fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den Revidert

82 Det gis ikke tilskudd til tiltak som er gjennomført og normalt ikke til tiltak som er påbegynt. 2 Tiltak for å bevare og bruke kulturminner og kulturmiljøer i skog og utmark omfattes ikke av ordningen, med mindre det dreier seg om kulturminner knyttet til jordbruksdrift, eller når slike tiltak vil bidra til gode helhetsløsninger for kulturlandskapet. Søknadsfrister er 15. mars og 25. september. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den Revidert

83 1 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kommunale retningslinjer Formål I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av er formålet med midlene å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Forvaltning i kommunen Forvaltningen av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) ble overført til kommunene i Midlene overføres fra staten til fylkesmennene, som foretar en viderefordeling til kommunene på bakgrunn av innmeldt behov, kommunale tiltaksstrategier og tidligere oppnådde resultater. De kommunale retningslinjene, den kommunale tiltaksstrategien med årlig oppdatering og gjeldende landbruksplan danner føringer for tildeling av midlene i Stjørdal. Tiltak med kostnadsoverslag over kr ,- avgjøres politisk i komitè for kultur, næring og plan, mens mindre tiltak avgjøres etter administrativ behandling. Prioritering Midlene skal prioriteres til de viktigste miljøoppgavene i landbruket i Stjørdal, som kommer fram i den årlige tiltaksstrategien. Midlene forbeholdes i hovedsak aktive gårdbrukere, søkere som fyller kriteriene for å motta støtte etter den generelle forskriften om produksjonstilskudd. Andre søkere kan komme i betraktning når det er snakk om spesielle miljøverdier eller når tiltaket har stor betydning for allmennheten. Dersom søker ikke er eier av landbrukseiendommen der tiltaket skal gjennomføres, må det foreligge skriftlig avtale med eier. Prioritering innenfor de enkelte tiltak er beskrevet i faktaarkene. For hydrotekniske tiltak prioriteres tiltak i nedbørsfelt til vannforekomster med dårlig tilstand i Forvaltningsplan for Stjørdalsvassdragets Vannområde. Søknad Søkere som mottar produksjonstilskudd må legge fram miljøplan trinn 2. Andre søkere må legge fram en tilsvarende plan som omfatter målsettinger for miljøinnsatsen på eiendommen og planer for gjennomføring av tiltak. Søknader som mangler tilfredsstillende planer vil ikke bli prioritert. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

84 2 Det skal søkes på standard søknadsskjema. Rettledning til utfylling av skjema bakerst i søknadsskjemaet gir informasjon om hva som kreves av søknaden og hvilke vedlegg som er relevant å legge ved. For eget arbeid som er godkjent for tiltaket skal det føres timeliste der det framgår hvilke datoer arbeidet er utført, varighet, hva som er gjort og hvem som har utført arbeidet. Som sats for eget arbeid settes normalt kr 200 pr time. Ved godkjenning av kostnader benyttes veiledende enhetspriser fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Det gis ikke tilskudd til tiltak som er gjennomført og normalt ikke til tiltak som er påbegynt. Tiltak for å bevare og bruke kulturminner og kulturmiljøer i skog og utmark omfattes ikke av ordningen, med mindre det dreier seg om kulturminner knyttet til jordbruksdrift, eller når slike tiltak vil bidra til gode helhetsløsninger for kulturlandskapet. Søknadsfrister er 15. mars og 25. september. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

85 Ark 7 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Inntaks- og nedløpskummer Formål: Samle overflatevann fra åpengrøft eller terreng ned til et lukka løp. Viktige punkt: Stor nok inntaks- eller nedløpsåpning. Kum plasseres på det laveste terrengpunktet, ikke nødvendigvis rett over hovedledning, og med grenrør inn på hovedledning. Terrengforming med en voll nedenfor innløpet samler vannet til nedløp/innløp.. Vollen kan bygges med slak helling og drives som eng/åker. Fungerer også som fordrøyings- og sedimentasjonsmagasin. Bruk helst prefabrikerte løsninger, som gir tette løsninger, best kapasitet og varighet. Sikring mot at større fremmedlegemer kommer inn i lukka løp (rist). Ettersyn av innløpet i forbindelse med og etter stor avrenning!!! Andre ordninger: Lukking av åpne grøfter, kanaler og bekker krever tillatelse fra kommunen, fylkesmannen og til dels NVE Det kan gis tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

86 Erosjonssikring av åpne løp Ark 8 Formål: Hindre erosjon i botn og sider i kanaler og bekker. Viktige punkt: Stort nok løpstverrsnitt til flomvannføring etter forbygging. Riktig gradert stein (stor nok nærmest vannet, og små i mellom). Sprengt stein (rund stein rulles av flomvannet). Tetting med filtermasser mot jordmassene i botn og sider (grus/singel, evt. også duk ). Slipper vann fra sidene inn i løpet, men tetter mot vannkrefter mellom de større steinene. Terskler for å redusere vannhastigheten og lage dammer (øker biologisk mangfold). Legg unna jord og mindre vegetasjon før anlegg, og legg dette tilbake oppå steinmassene i kantene etterpå. Hvis mulig bør en kombinasjon av forbygde terskler og utslaking av løpets sideskråninger velges framfor sammenhengende forbygging. Ved dyp løpserosjon og fare for kvikkleire bør heving av botn og kontinuerlig forbygging velges. Dette stopper erosjon og stabiliserer sideskråninger. OBS! Ved kvikkleire eller mistanke om dette: Kontakt kommunen. Andre ordninger: Tillatelse etter bl.a. Vannressursloven kreves av Fylkesmannen, evt. NVE Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

87 Ark 9 Avskjæringsgrøfter Formål: Avskjære overflate- og grunnvannstrøm fra utmark mot innmark. Viktige punkt: Djup nok grøft til å avskjære grunnvannsstrømmer (for eksempel i sandlag eller oppå leirhylla). Slake nok sideskråninger, slik at de står og gror til. Grøftefylla bør ikke legges på øvre grøftekant. Unngå vannerosjon i selve grøfta. Tilstrekkelig dimensjonert hovedavløp ( åpent eller lukka ). Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

88 Ark 10 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Oppdimensjonering av lukka løp Underdimensjonert rør gir overvann God innløpsutforming gir bedre utnyttelse av røras kapasitet Formål: Sikre at det lukka løpet tar unna flomvann ved å legge et suppleringsløp som tar den manglende vannmengden. Viktige punkt: Riktig beregning av nødvendig rørdimensjon. Riktig utforming og sikring ved inn- og utløp. Riktig rørtype og legging (produsentens leggeanvisning). Vurder om skader ved evt. overflomming kan aksepteres i forhold til kostnadene med oppdimensjonering. Vurder om skadene kan hindres med (permanent) grasdekt vannveg. Lukka bekker bør transportere vann gjennom arealer, og bare ta inn sideløp underveis. Overflatevann fra arealet som bekken går gjennom bør håndteres i eget system. Det kan gis inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

89 Ark 11 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Åpne kanaler til erstatning for lukka løp Moknesmyran, Frosta. Erosjonsskader fra vinterflom og nytt åpent løp over gammelt lukka. Formål: Gir større flomkapasitet for pengene enn lukka løp, og gir bedre muligheter for kontroll. Bidrar til økt biologisk mangfold. Viktige punkt: Flomdimensjonering må skje i forhold til hva omgivelsene kan tåle ved overflomming (jordart, helling, veger, tekniske installasjoner). Sidehelling bestemmes av jordart og vannhastighet. Vannhastighet kan kontrolleres bl.a. med små steinforbygde terskler. Sider bør tilsåes. Utløp fra lukka løp må sikres med stein for å unngå erosjonsskade i kanalen. Andre ordninger: Forskrift om produksjonstilskudd krever at det settes igjen minst 2 m vegetasjonskant mellom flomvannsnivå og ut til åkerkant. Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

90 Ark 12 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Terskler i åpne løp Formål: Reduserer flomvannshastigheten for å unngå erosjonsskader i selve løpet. Vannspeil bidrar til økt biologisk mangfold. Viktige punkt: Tett eller ikke tett terskel. Steinsikring mot at vannet skader selve terskelen, sidene langs terskelen og i foten like nedenfor terskelen. Lengdefall slakere enn 1:5. Terskler med større høyde enn 0,8 m eller nedbørfelt større enn 2 km 2 ; kontakt NVE sitt regionkontor. Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

91 Ark 13 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Økologisk rensedammer Plassering mellom skråning og veg på Val landbruksskole. Nedbørfelt 45dekar, anlagt Lite sedimentasjonskammer, rensedam og hellende våtmark før oppsamling til avløp. Delvis gjennomtrengelig terskel i liten dam i Stor dam i beitelandskap. Stor dam i beitelandskap. Vannet går i en dobbel S. Mye erodert masse har lagt seg opp i forbindelse med nydyrking. Formål: Holde tilbake jordpartikler og næringsstoff fra dyrka mark. Dette reduserer forurensinga i nedenforliggende vassdrag, og gir mulighet for å flytte matjorda tilbake til arealene. Viktige punkt: Utforming avhengig av åpen åker (erosjon) eller eng/beite (næringsstoffavrenning). Plasseres så nært aktuelt jordbrukareal som mulig. Utforming og elementrekkefølge terrengtilpasses. Dimensjonering avhenger av størrelse på nedbørfelt og belastning. Må konstrueres slik at de ikke skades ved flomvannføring. Må kunne tømmes med gravemaskin. Det kan gis inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

92 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Miljøplantinger leplanting, vegetasjonssone, landskapsplanting Ark 14 Jordarbeidet og nyplanta i tre rekker. Tre år gammel planting. Ugraskamp viktig. Ammetrærne er hogd, og botnsjiktet vil tettes. Sju år gammel leplanting sideskjært på Lesida. Formål: Bremse vind, redusere avrenning til vassdrag og fremme biologisk mangfold. Viktige punkt: Riktig forarbeid jordarbeiding, drenering, ugras) i forhold til funksjon. Plantevalg og avstand bestemmes av formål Lokale tre- og buskslag Etableringsfasen: Ugraskamp, bortgjerding av beitedyr, suppleringsplanting Skjøtsel leplantinger: Oppstamming etter 3-5 år, hogst av ammetrær (rasktvoksende trær som gir skjerm for busker og mer seintvoksende trær) etter 7 10 år, sideskjæring etter 6 10 år. Skjøtsel vegetasjonssoner: Tynning, hardest inn mot dyrka mark. Det kan gis tilskudd på inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag for enkelttiltak og 70% for fellestiltak. Mer informasjon: Planteskole/ gartneri Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

93 Ark 15 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Omlegging fra åpen åker til gras Formål: Redusere erosjon og avrenning ved å gå over fra åpenåker til flerårig grasdekke. Viktige punkt: Ikke bruk av kjemiske plantevernmidler Tilførsel av næringsstoff reduseres til maks 70 % av norm Kan beites sammen med tilgrensende og mellomliggende beitemark Andre ordninger og tiltak: Miljøtilskudd (regionalt miljøprogam) til drift av særlig gjengroingstrua areal; areal uten vegforbindelse eller bratt areal: 200 kr/dekar. Miljøtilskudd (regionalt miljøprogram) til skjøtsel av kulturlandskap av lokal verdi; 150 kr/dekar Areal- og kulturlandskapstilskuddet: Sats for fulldyrka jord Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

94 Ark 16 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Bygningsmessige miljøtiltak Formål: Miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg som reduserer forurensing til jord, luft eller vann. Viktige punkt: Dette omfatter tiltak i driftsbygninger, som klart avviker fra det som regnes som en vanlig del av drifta. Lovpålagte krav som gjelder forurensing eller kulturlandskap regnes som en del av den ordinære landbruksdrifta. Følgende er blant tiltak som kan støttes: o Høytørkeanlegg for erosjonsutsatt areal. o Oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus. Utbedringsarbeider som skyldes manglende vedlikehold gis ikke tilskudd. Det kan gis tilskudd på inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

95 Ark 1 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Biologisk mangfold Formål: Ta vare på og utvikle variasjonen og mangfoldet av planter og dyr i kulturlandskapet ved hjelp av skjøtselstiltak og tilrettelegging. Viktige punkt: Ta vare på det kulturbetinga mangfoldet av planter og dyr i kulturlandskapet som er utvikla gjennom lang tids slått og beiting. Ta hensyn til ville planter og dyr i kulturlandskapet og bidra til å opprettholde livskraftige bestander. Gjennomføre tiltak som bidrar til gjenoppretting og utvikling av biologisk mangfold Aktuelle tiltak: Hindre gjengroing gjennom rydding og slått eller beiting. Unngå bruk av mineralgjødsel og kjemisk ugrasbekjempelse. Etablere kantsoner der slike mangler Skjøtsel av tette og ekspanderende kantsoner Åpning av gjenlagte bekker Anlegging av dammer i kulturlandskapet. Prioriterte tiltak: Spesielt verdifulle areal; areal som er registrert i Utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag fra 1996, i Naturdatabasen(Direktoratet for naturforvaltning) eller i Stjørdal kommune sin biologisk mangfoldregistrering eller i Biologisk mangfold i Stjørdal kommune av Gunhild Rønning og Harald Bratli/ Skog og landskap. Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

96 Ark 2 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Gammel kulturmark Formål: Restaurere og ta vare på gammel kulturmark med tilhørende miljøverdier forma gjennom lang tids bruk til slått og beite. Viktig: Gjengroinga skal ikke ha kommet så langt at arealet har preg av skogsmark. Det skal finnes planter som er karakteristiske for kulturmark og eventuelt kulturminner som forteller om tidligere bruk. Gammel kulturmark som er inngjerdet og har vært brukt til beite i en årrekke, men som er gjengrodd pga manglende vedlikehold, støttes ikke. Aktuelle tiltak: Åpning av gjengrodd mark ved rydding av uønska vegetasjon og fjerning av hogstavfall. Enkelttrær eller grupper av trær settes igjen for å gi skygge og ly til beitedyr. Gjerding og annen tilrettelegging for beiting som skjøtselstiltak. Skjøtselskrav: Arealet skal høstes gjennom beiting eller slått og fjerning av avling. Det skal ikke anvendes mineralgjødsel, husdyrgjødsel eller kjemisk ugrasbekjempelse. Prioriterte tiltak: Spesielt verdifulle areal; areal som er registrert i Utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag fra 1996, i Naturdatabasen(Direktoratet for naturforvaltning) eller i Stjørdal kommune sin biologisk mangfoldregistrering eller i Biologisk mangfold i Stjørdal kommune av Gunhild Rønning og Harald Bratli/ Skog og landskap. Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

97 Ark 3 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Freda og verneverdige bygninger Formål: Restaurering og vedlikehold av freda eller verneverdig bygning i jordbrukets kulturlandskap Freda bygning: Bygninger fra før 1650 er automatisk freda. Nyere bygninger kan være freda ved vedtak etter kulturminneloven. Verneverdig bygning: Bygning som ikke er freda, men som på grunn av sin egenart eller som del av et kulturmiljø utgjør et viktig innslag i kulturlandskapet, og som det er viktig å ta vare på Viktig: Bygningens miljøverdi som innslag i jordbrukets kulturlandskap vektlegges Tilskuddssatsen kan graderes avhengig av nytteverdi for brukeren sett i forhold til bygningens miljøverdi for allmennheten Gjelder utvendig vedlikehold. Restaurering og vedlikehold skal skje i samsvar med de prinsipper kulturminneforvaltninga legger til grunn. Dette gjelder blant annet: o Bevar opprinnelige elementer, unngå endringer o Reparasjoner framfor hel utskifting o Bruk av tradisjonelle, stedegne materialer og håndverksteknikker o Bruk av tradisjonelle farger Det kan gis inntil 30 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr landbrukseiendom kr ,- over en ti-års periode Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

98 Ark 4 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kulturminner og kulturmiljøer Formål: Ta vare på spor etter menneskers virksomhet i kulturlandskapet gjennom alle tider, herunder steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminner (eksempler): Bygninger, boplasser, hustufter, gravhauger, bautasteiner, rydningsrøyser, stakktufter, veger og vegfar, fangst og fiskeinnretninger, tjære- og kullmiler, blåstergroper Kulturmiljø (eksempler): Gårdstun, seter, gravfelt, naust- og sjøhus. Freda kulturminner: Alle kulturminner fra før 1537, alle bygninger fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda Aktuelle tiltak: Synliggjøring gjennom rydding, slått eller beiting. Istandsetting, restaurering og skilting. Ved freda kulturminner må dette skje i samråd med regional kulturminneforvaltning. Viktig: Ta vare på så mye som mulig av kulturminnets helhet, egenart og opprinnelige elementer. Bruk helst stedegne materialer. Prioritert: Tiltak i Stjørdal kommune sin kulturminneplan. Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. For tiltak som gjelder beiting gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

99 Ark 5 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilgjengelighet og opplevelser i landskapet Formål: Legge til rette for rekreasjon og opplevelser i jordbrukets kulturlandskap gjennom ferdsel og friluftsliv Tilskudd til sammenhengende sti- og turvegnett i tilknytning til veger eller linjedrag i landskapet og forenkling av adkomst til utmark og strandsoner. Tilskudd til skilting og informasjon for å øke opplevelsesverdien. Aktuelle tiltak: Rydding, istandsetting eller anlegg av stier og ferdselsårer. Anlegging av enkle bruer, klopper eller gjerdeklyv. Merking av veg og oppsetting av informasjonstavler og skilt. Anlegging av enkle rasteplasser. Forsiktighetsregler og begrensninger: Unngå uheldige effekter på miljøverdiene i kulturlandskapet Unngå ferdsel over innmarksbeite som kan medføre fare for folk og fe. Turstier i utmarksområder omfattes ikke av ordninga med mindre det dreier seg om kortere strekninger som er nødvendig for å oppnå gode helhetsløsninger. Tilskudd skal ikke brukes for å legge til rette for parkering eller motorferdsel i utmark. Prioritert: Gamle stier som har kulturhistorisk verdi Tilgjengelighet for allmennheten. Stiene merkes og skiltes etter Retningslinjer for merking og skilting av turstier i Stjørdal. Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den

100 Ark 6 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Investeringer i beitefelt Formål: Legge til rette for beiting for å hindre gjengroing og ta vare på miljøverdiene i kulturlandskapet. Fremme organisert beitebruk og medvirke til bedre utnyttelse av beiteområdene, rasjonell drift av beitelagene og hindre tap av beitedyr. Viktige punkt: Tilskudd gis til faste installasjoner Gjelder for beiting med småfe og storfe Det er ikke krav om organisering i beitelag for å kunne få tilskudd, men fellestiltak prioriteres ut fra kravet om kostnadseffektivitet. Aktuelle tiltak: Samle- og skilleanlegg, sankefeller Sperregjerder og ferister Bruer, klopper Transportprammer Enkle husvære (gjeterhytter) Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Mer informasjon: Søknad: Fyll ut eget søknadsskjema. Frist: 15. mars og 25. sept Søknaden med beskrivelse/ plan, kostnadsoverslag, kart og bilder sendes Stjørdal kommune. Kommunale retningslinjer vedtatt av Komite for kultur, næring og miljø den