Oppfølging av tilsyn på skolene i Bergen

Transkript

1 Oppfølging av tilsyn på skolene i Bergen

2 Tor Corneliussen Seksjonssjef Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Bergen kommune Tidligere erfaring fra økonomifunksjonen i Bergen, bl.a.: Økonomisjef byutviklingsområdet (6 år) Økonomisjef Åsane bydel (4 år)

3 Eiendomsområdet i Bergen kommune Forvalter ca.: Ca grunneiendommer. Ca bygninger (formålsbygg ekskl. boliger). Ca kommunale boliger. I overkant av 1 mill. kvm. + ca kvm. innleid areal. Fordelt (primært) mellom to byrådsavdelinger: Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE). Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO). P.t. ca. 80 større utbyggingsprosjekter (rehabilitering/nybygg). Til sammen ca. 330 årsverk i eiendomsfunksjonen i BFEE.

4

5

6

7

8

9 Utgangspunkt: Tilsyn ved (særlig) skolene Landås og Møhlenpris viste at flere skolebygg i Bergen var i en helsefarlig forfatning. I løpet av relativt kort tid ble disse to skolene helt stengt, og deler av to skoler (Varden og Nattland) fraflyttet. I dag driver Bergen kommune 5 skoler helt eller delvis i midlertidige lokaler, mens de gamle byggene blir erstattet av nye eller blir rehabiliterte. Så langt er ytterligere 3 skoler vedtatt revet og erstattet av nye bygg.

10

11 To hovedtema: Hvordan kunne det skje? Hvordan jobber vi oss ut av denne «skolekrisen»?

12 ET HISTORISK TILBAKEBLIKK

13 Vedlikeholdskostnader pr. m

14 Bekymret melding fra rådmannen «Vedlikeholdet av den kommunale bygningsmassen har i en årrekke vært et forsømt kapittel på grunn av manglende ressurser og manglende aksept for viktigheten av å ta vare på og forvalte eksisterende bygg». I saksutredning til bystyret desember

15 Bergensskolene forfaller Nivået på vedlikehold i bergensskolene får karakteren Ng. For å unngå stryk må vedlikeholdsbudsjettet på 21,4 millioner kroner økes med rundt 15 millioner kroner. For å unngå forfall på lengre sikt må det økes med 34 millioner kroner. Nyhetssak i Bergens Tidende, 27. november 1992

16 Bystyrets vedtak samme år «( ) denne utviklingen ikke kan fortsette og ber om en fremdriftsplan over vedlikeholdsoppgavene med kostnadsoverslag». Bystyret konstaterte da at midlene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse var halvparten av behovet. «Det er grenser for hvor lenge vi kan skyve disse oppgavene foran oss», het det i vedtaket. Bystyret bad om å få en fremdriftsplan for hvordan bygningsmessig vedlikehold kan bringes opp på et forsvarlig nivå

17 Rehabilitering en førsteprioritet Dette året bevilget bystyret 15 millioner kroner som skulle gå til ekstraordinært vedlikehold. Rehabilitering og vedlikehold fremfor nybygging. Rådmannen: «i foretatte utredninger er det ytterligere konkretisert behov for vesentlige større økninger enn dette ikke bare for 1992, men også for hele perioden frem til år 2000.». Satsingen på vedlikehold måtte finansieres av de ordinære inntektene i bykassen og måtte blir tilpasset kommunens «økonomiske rammer og andre prioriterte oppgaver»

18 Vedlikeholdsmelding Bystyret fikk vedlikeholdsmelding til behandling i 1995 med status for det som hadde skjedd tidligere år. Vedtok en opptrappingsplan Flere gulv gjorde at vedlikeholdsinnsatsen per kvadratmeter ble mindre. I 1995 lå det nesten 30 prosent under nivået i Et betydelig etterslep var opparbeidet. Oppgraderingsbehovet lå på rundt 90 millioner kroner

19 Statusrapport vedlikehold Vedlikeholdsetterslepet på cirka 500 millioner kroner. De årlige vedlikeholdene burde vært 100 kr pr. m 2 i perioden Bevilgningene i denne perioden har vært betraktelig lavere ca. 66 kr./ m2. Byrådet skriver at de ønsker å prioritere skolebygg i økonomiplan perioden og foreslår å sette 116 mill. kr. Av dette skulle 96 millioner kroner gå til generell rehabilitering og standardheving av skolebygg. Og 20 millioner kroner skulle gå til å hente igjen etterslepet på vedlikehold på undervisningsbyggene

20 Rammene ble på dagens nivå Byrådet fant ikke rom for å foreslå en generell økning av det løpende bygningsmessige vedlikehold. Byrådet finner ikke rom for å øke rammene til vedlikehold utover dagens nivå, ca. kr. 77,- pr. m2. I den kommende økonomiplanperioden er den høyeste rammen som noen gang hadde vært foreslått til skoleinvesteringer i en fire årsperiode. Det var mer enn en dobling i forhold til vedtatt ramme for

21 Store investeringer Skolebehovsplanen viste at det ble brukt penger på skolene i Bergen. I løpet av den siste tiårsperioden hadde blitt investert for over en milliard kroner. Årsaken til investeringene var behovet for å møte en generell elevog klassetallsvekst i grunnskolen. Men disse investeringene var ikke tilstrekkelige. Det var fortsatt behov for å ta tilpasse kapasiteten til skolene til elevveksten. Det var fremdeles behov for rehabilitering av bygningsmassen. Og skolebyggene måtte også tilpasses ny pedagogikk

22 En del reformer skjedde også Etablere et skoletilbud for 6-åringene Tilrettelegge for SFO på alle skoler med barnetrinn Tilrettelegge for lærerarbeidsplasser på samtlige skoler Tilrettelegge for elevvekst på barnetrinnet på grunn av større årskull

23 År på statens «svarteliste» (ROBEK) I 2003 havnet Bergen kommune på Kommunal- og regionaldepartementets ROBEK-liste. Årsaken var at kommunen hadde opparbeidet seg et akkumulert underskudd på en milliard kroner. Bergen befant seg på denne listen fra 2003 til I 2005 gikk 412 millioner kroner til å dekke tidligere års underskudd, i millioner kroner og i millioner kroner. Årene på denne listen medførte at det var store begrensninger på hvilke investeringer kommunen kunne foreta

24 Opptrappingsplan vedtatt Byrådet la frem en ny sak om opptrappingsplan for vedlikehold av kommunens bygningsmasse. I den forrige planen hadde bystyret vedtatt at bevilgningen til ordinært vedlikehold skulle økes gradvis fra 77 kroner per kvadratmeter til 100 kroner kvadratmeteren i I løpet av disse to årene hadde etterslepet økt fra 533 millioner til 587 millioner kroner. Etterslepet på undervisningsbygg hadde økt fra 329 millioner til 383 millioner kroner

25 Stort nedtrekk i vedlikeholdsbudsjettet Økonomien begynte å bli dårlig. 21. juni 2004 vedtok bystyret: «Midlertidig reduksjon av vedlikehold på eiendommer forvaltet av Bergen bygg og eiendom kr. 25 mill.» Nå var det akkumulerte etterslepet på ca. 580 millioner kroner. Halvparten av skolebyggmassen hadde en standard som var karakterisert som lite god. En konsekvens av dette var at prosjektet med å få skolene godkjent etter inneklimaforskriften stanset opp

26 Ny opptrappingsplan for vedlikehold Vedlikeholdsetterslepet i 2005 var antakelig på 605 millioner kroner. I en ny opptrappingsplan for vedlikehold er siktepunktet å sette av 100 kroner kvadratmeteren til vedlikehold. Spesielt dårlig er situasjonen for skolene. Fem prosent av dem oppfyller ikke alle krav i henhold til lover og forskrifter. Og det regnes med at 45 prosent av skolene har «lite god standard»

27 Skolebehovsplanen Den store elevtallsveksten i Bergen som har vært i over. Investeringsmidlene, som er brukt i årene , har i stor grad gått til kapasitetsutvidelser for å møte elevtallsveksten. Rehabiliteringsbehov har vært nedprioritert. De vedlikeholdsmidler som har vært disponible år for år, har ikke vært tilstrekkelige til å opprettholde en forsvarlig standard på bygningsmassen. I 2008 passerte vedlikeholdsbudsjettet 100 kroner kvadratmeteren

28 Arbeidstilsynets tilsyn Bergen kommune fikk fredag 21. oktober 2011 en muntlig advarsel fra Arbeidstilsynet om mulig stenging av deler av Landås skole. Arbeidstilsynet gav Bergen kommune frist til 8. november samme år til å sette i verk tiltak ved skolen som sikrer et tilfredsstillende inneklima på skolen for elever og ansatte. Landås skole var ikke en eneste skolen hvor Arbeidstilsynet var på tilsyn. Som et ledd i tilsynets nasjonale satsing på «Inneklima i offentlige bygg», holdt de tilsyn ved to andre skoler, Møhlenpris og Varden

29 Pålegg som ble gitt fra Arbeidstilsynet 1. Kartlegging 2. Ventilasjon 3. Vedlikeholdsstrategi og vedlikeholdsplan 4. Medvirkning 5. Avvikssystem 6. Bedriftshelsetjeneste Brev fra Arbeidstilsynet 30. november 2011

30 Hvordan er det andre steder? Multiconsult og PWC gjennomførte utarbeidet i 2008 en rapport på oppdrag fra KS om vedlikehold i kommunesektoren. Rapporten anslår totalt oppgraderingsbehov på 142 milliarder kroner med utgangspunkt i det høyeste ambisjonsnivået. Dårlig og utilfredsstillende God eller tilfredsstillende Delvis utilfredsstillende

31 Hvorfor går det slik? KS-rapporten peker på flere årsaker til mangelfullt vedlikehold: Kommunal eiendomsforvaltning er kompleks. Vedlikehold må veies opp mot øvrige tjenester. Kommunene har en manglende tradisjon for å utvikle eiendomsstrategi. Mangler rutiner og systemer for å samle inn og anvende data om den løpende tilstanden til bygningsmassen. Vedlikehold blir i for stor grad tilfeldig og ad hoc-preget. Uforutsette hendelser og episoder får for stor oppmerksomhet. Dette er hendelser som kunne vært unngått med mer planmessighet. Det er behov for bedre styringsinformasjon. Kommunene i liten grad avsetter nødvendige midler til framtidig vedlikehold og investeringer i skolebygninger.

32 Oppdatert status helseverngodkjenning Tall pr. 24. januar 2014: Nå er det 24 av 89 skoler i Bergen som mangler slik godkjenning. Etat for helsetjenester har foretatt en ny tilsynsrunde hos skoler hvor bygningsmassens tilstand er under kartlegging og hvor det tidligere er gitt helseverngodkjenning. Etaten har derfor trukket helseverngodkjenningen for noen skoler. Dette er i tråd med krav fra regjeringen om at en helseverngodkjenning ikke er evig.

33 Hvordan jobber vi oss ut av det? Organisatorisk Ny organisering av eiendomsfunksjonen. Tett og formalisert samarbeid mellom eiendomsfunksjonen, brukerne og andre relevante etater. Metodisk Vedlikeholdsplan. Tilstandskartlegging av alle bygg. Handlingsplaner for grupper av bygg. Samarbeid på tvers i hele den kommunale organisasjonen. Økonomisk Formidable utfordringer. Langtidsplanlegging.

34 Ny organisering Erkjennelse: Utfordringene krever en enhetlig organisasjon rigget mest mulig med ett hovedmål: God drift og vedlikehold av bygninger. Bergen hadde en (for) komplisert organisering med bl.a. en del innslag av intern bestiller-/leverandørorganisering. Ny organisasjon: Sammenslåing av flere virksomheter til én ny samlet bygg og eiendomsetat. Utbyggingsvirksomheten ble likevel skilt ut i en rendyrket etat som gjennomfører investeringsprosjekter. En ny strategisk avdeling ble opprettet i kommunaldirektørens stab. Organisatorisk

35 Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning Etablert 1. februar årsverk. Hovedoppgaver: Ivareta BFEE sin overordnede rolle som eier av bygg og eiendom. Overordnet eiendomsstrategi, langsiktig planlegging, etablere prinsipper for eiendomsforvaltningen. Strategisk vurderinger knyttet til bl.a. eie/leie. Koordinering av eiendomsvirksomheten. Utarbeide politiske saker knyttet til eiendomsforvaltningen. Organisatorisk

36 Etat for bygg og eiendom Etat for eiendom og Byggvedlikehold fusjonerte 1. april Den nye etatenhar ca. 330 årsverk. Hovedoppgaver: Drift og vedlikehold av kommunale bygg (ekskl. boliger). Forvalte Bergen kommunes ubebygde eiendommer. Vedlikeholdsplaner. Tilstandskartlegging. Gjennomføre kjøp og salg av eiendom. Innleie av eksterne lokaler. Utlysning av OPS-prosjekter. Organisatorisk

37 Etat for utbygging Ca. 25 årsverk pr. mai Hovedoppgaver: Forprosjekter (utredninger). Gjennomføre byggeprosjekter (nye bygg). Gjennomføre større rehabiliteringsprosjekter. Status pr. mai 2014: Ca. 80 større og mindre bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Etaten finansieres av de til en hver tid løpende investeringsprosjekter. Organisatorisk

38 Ny organisering av vaktmestertjenesten Ansvaret for oppgavene som typisk utføres av vaktmestre har lagt til den enkelte bruker (rektor, styrer mv.). De fleste har kjøpt vaktmestertjenester av den interne leverandøren Byggvedlikehold (som nå er en del av nye etat for bygg og eiendom). Bystyret vedtok i april i år å tilbakeføre ansvaret for disse oppgavene til byggeier. Blir operativt fra august Organisatorisk

39 Personell som ivaretar drift/vedlikehold Byggforvaltere (15 personer): Overordnet ansvar for drift og vedlikehold av dedikerte bygg. Gjennomfører vedlikeholdsprosjekter. Utdanning på ingeniørnivå. Teknisk driftspersonell (ca. 50 personer): Drift av tekniske installasjoner og branntekniske anlegg i dedikerte bygg. Utdanning/sertifikater for å ivareta installasjonene. Vaktmestre (ca. 115 personer): Løser driftsoppgaver for bruker som ikke er relevant for drift og vedlikehold av bygningene. Løser enkle driftsoppgaver for byggeier (iht. samarbeidsavtale). Organisatorisk

40 Vedlikeholdsplanen Sak vedtatt av byrådet (2. mai 2013). Behandlet av bystyret (29. mai 2013). Vedlikeholdsplanens viktigste siktemål: Samlet oversikt over bygningsmassen. Ny systematikk for tilstandsvurdering og oppfølging av kommunale bygg. Fast 4-årig syklus for tilstandskartlegging og oppfølging. Synliggjøre økonomiske rammer og behov. Behovsanalyse for alle typer bygg basert på Holte Byggsafe FDV-nøkkelen. Metodisk

41 Fremdriftsplan tilstandskartlegging Metodisk

42 Ny systematikk for oppfølging av byggene Metodisk

43 Samarbeid på tvers Tilstandsrapportene og handlingsplanene følges opp i etablerte styrings- og prosjektadministrative grupper: Skole/barnehage. Helsebygg. Idretts- og kulturbygg. Samler både eiendomsetatene, byrådsavdelingene som bruker byggene og andre virksomheter, som f.eks.: Byutvikling. Byggesak og private planer. Etat for helsetjenester. Informasjonsavdelingen. Metodisk

44 Økning i ordinære FDV-rammer Årlige kostnader FDV iht. Holte: kr 344 mill. (middels nivå) Budsjett 2013 ca. kr 230 mill. Differanse ca. kr 114 mill. NB! I disse tallene inngår følgende FDV-elementer: Administrasjon, forsikring, løpende drift, planlagt vedlikehold Økonomisk

45 Status økonomi Oppsummert er status for de så langt utarbeidete handlingsplanene som følger: Handlingsplan Ant. enheter Kostnadsanslag Innarbeidet i øk.pl. Handlingsplan 1 skole ,8 mill ,8 mill. Handlingsplan 2 skole ,0 mill ,1 mill. Handlingsplan 3 skole ,8 mill. - Handlingsplan 4 skole ,5 mill. - Handlingsplan 1 helsebygg ,7 mill. - Handlingsplan 1 idrettsbygg ,6 mill. - 3 SUM pr. mai ,4 mill ,9 mill. Økonomisk

46 Nye prinsipper for verdibevaring I saken som følger vedlikeholdsplanen foreslår byrådet å innføre en modell for livssykluskostnader for nybygg og større rehabiliteringsprosjekter. Det vil ta flere år å innhente vedlikeholdsetterslepet i de kommunale byggene. Ny vedlikeholdsstrategi sikrer at ikke nye eller nylig rehabiliterte bygg blir utsatt for manglende vedlikehold. Verdibevarende vedlikeholdsnormer blir innført for alle nye og rehabiliterte bygg. Økonomisk

47 Hvor skal vi satse fremover? Eiendomsstrategi, bl.a.: Prinsipper for forvaltningen av kommunal eiendom; overordnede mål og føringer. Deltakelse i overordnet arealplanarbeid. Langsiktige behovsanalyser areal. Arealanalyse for eksisterende bygg. Arealeffektivitet. Nøkkeltallsanalyser: Byggekostnader livsløpanalyser (LCC). Effektive nybygg. Effektiv drift. Økonomisk

48