Forslag til hovedprosjekt Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune. en breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier

Transkript

1 Forslag til hovedprosjekt Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier Vinnertegning tegnet av Mari Olden Bjerkelund fra Bjerkelund skole Rapport fra prosjektgruppen i forprosjektet Desember 2011

2 Forord Levekårsprosjektet er lokalt initiert og forankret i Kommuneplan for Kristiansund samfunnsdelen. I følge kommuneplanen skal det blant annet igangsettes et større utredningsarbeid av levekårsutfordringene i kommunen. Arbeidet skal ha et spesielt fokus på barn og unge, og videre skal tiltak og strategier som kan bedre forholdene drøftes. I denne rapporten gir prosjektgruppen i Levekårsprosjektet en redegjørelse av arbeidet som er lagt ned i forprosjektet, i perioden , for å følge opp signalene som er gitt i kommuneplanen. Videre presenterer prosjektgruppen et forslag om en større breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier gjennom et hovedprosjekt for perioden Den overordnede målsettingen med hovedprosjektet er å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier. I oppstarten av forprosjektet var det både viktig å få en oversikt over eksisterende data og å innhente opplysninger fra sentrale aktører i lokalsamfunnet, som grunnlag for videre retningsvalg i prosjektet. I denne sammenhengen har Møreforsking vært engasjert til å gjennomføre en kartlegging av ulike levekårsutfordringer i samarbeid med kommunens tverrfaglige prosjektgruppe. Prosjektgruppen har videre fulgt opp Møreforskings arbeid med en egen kartlegging av tiltak i 15 kommunale, interkommunale og statlige enheter og tjenester som arbeider med utsatte barn, unge og deres familier. Levekårsprosjektet er et kollektivt løft med betydelige innovative målsettinger for å utvikle så vel organisatoriske forhold som tjenester og lokalsamfunn. I forprosjektet har involveringen av enheter, tjenester, brukerorganisasjoner, politikere og lokalsamfunnet for øvrig skjedd gjennom samtaler og dialogmøter. Barn og unge har blitt involvert i prosjektet gjennom tegnekonkurranse for 6. klassinger og fotoutstilling om levekår ved elever fra Kristiansund videregående skole studiespesialisering med formgivningsfag. Fotoutstillingen ble satt opp i bystyresalen til bystyrets siste møte for valgperioden og ble senere flyttet til kommunens servicekontor. Mari Olden Bjerkelund ved Bjerkelund skole ble kåret som vinner av tegnekonkurransen og tegningen og teksten hennes pryder forsiden på denne rapporten. Det er videre laget et eget hefte der alle 44 tegningene er samlet, som blant annet er lagt ut på kommunens hjemmeside og ved kommunens servicekontor. I hovedprosjektet vil ulike parter bli direkte involvert i arbeidet gjennom tildelte roller i prosjektorganisasjonen. Vi ønsker å takke Møreforsking og alle som har deltatt på dialogmøter og i samtaler med prosjektet. Dette gjelder ikke minst representanter fra enhetene og tjenestene som har møtt til samtaler og svart på spørreskjema vedrørende tiltak for utsatte barn, unge og deres familier. Disse personene har gitt viktig og supplerende informasjon som har vært avgjørende for retningsvalg og utforming av forslaget til hovedprosjekt. 2

3 Videre retter vi en spesiell takk til 6. klassingene og elevene ved Kristiansund videregående skole, som gjennom tegninger og foto har gitt har gitt uttrykk for hvordan de opplever levekårene i Kristiansund. Sist, men ikke minst ønsker vi å rette en varm takk for et godt samarbeid til de som har vært sammen med oss i prosjektgruppen gjennom forprosjektet: Rådgiver Per Ola Harstad fra NAV, plan- og bygningssjef Geir Aakvik (tidligere medlem), kompetanseleder Gunvor Rolland, folkehelsekoordinator Bente Elshaug, rådgiver Bjarne Sandvik og trainee Nina Skaugvoll fra rådmannens stab. Helge A. Carlsen kommunalsjef Margrete Magerøy prosjektleder 3

4 Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier 1. Forankring 1.1. Kommunens planstrategier Levekårsprosjektet er lokalt initiert og forankret i Kommuneplan for Kristiansund samfunnsdelen. I følge kommuneplanen skal det blant annet igangsettes et større utredningsarbeid av levekårsutfordringene i kommunen, arbeidet skal ha et spesielt fokus på barn og unge og videre skal tiltak og strategier som kan bedre forholdene drøftes. Levekårsprosjektet er også en oppfølging av signalene som er gitt i styringsdokumentene for grunnskolene og barnehagene, Spor og Småspor, som blant annet vektlegger sosial utjevning gjennom satsing på grunnleggende ferdigheter i språklig og sosial kompetanse, samt styrking av barns fysiske og psykiske helse (SPOR og SMÅSPOR, ). Videre arbeides det for at Levekårsprosjektet skal inngå i kommunens planstrategi Det politiske engasjementet for Levekårsprosjektet gjenspeiler seg også i at sentrale politiske parti i Kristiansund kommune har tatt Levekårsprosjektet og målgruppen for prosjektet inn i partiprogrammet for perioden Fylkesplan for Møre og Romsdal Levekårsprosjektet er videre en oppfølging av flere sentrale satsingsområder i Fylkesplan for Møre og Romsdal , som folkehelse, kultur, kompetanse og verdiskaping. I fylkesplanen blir blant annet viktigheten av en sektorovergripende satsing for å legge forholdene til rette for en god helse i befolkningen vektlagt. I denne sammenhengen blir det sagt at målsettingen er: å utvikle eit samfunn som gjer det lettare for innbyggarane å ta positive val for helse, tryggleik og medverknad. Vi vil sikre gode oppvekst- og levevilkår, samt førebyggje sjukdom og skadar i alle aldersgrupper. Forhold som påverkar folk si helse ligg i stor grad utanfor ansvarsområdet til helsesektoren. Derfor skal det leggast vekt på sektoransvarsprinsippet. Videre er innovasjon i offentlig sektor definert som et viktig satsingsområde i fylkeskommunens handlingsplan for 2011 (s. 14). Levekårsprosjektet vil gjennom et målrettet og områdeovergripende arbeid engasjere og mobilisere offentlig, privat og frivillig sektor til å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger hos utsatte grupper i lokalsamfunnet. Dette vil i tilfelle ikke bare bedre levekårene for den enkelte, men også styrke ressursgrunnlaget i den regionale satsingen på kompetanse, kultur og verdiskapning (Jfr. Fylkesplan for Møre og Romsdal ). Prosjektet har ambisiøse målsettinger. Erfaringer fra andre kommuner taler imidlertid for at en langsiktig breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier er fullt ut mulig å 4

5 gjennomføre (Jfr. Sjumilssteget for barn og unge i Troms fylke, KS`s prosjekt Sammen for barn og unge bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge ) Regjeringens politiske plattform Soria Moria 2 I regjeringens politiske plattform for perioden , Soria Moria 2 erklæringen, legger staten rammene og føringene for å bedre forholdene for usatte grupper gjennom blant annet den økonomiske politikken, arbeid til alle, fornying og utvilkling av offentlig sektor og styrking av den lokale verdferden. Levekårsprosjektet er lokalt initiert, men ønsker like fullt å følge opp og videreutvikle prosjektet i et dynamisk samspill mellom lokale, regionale og nasjonale aktører Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og samhandlingsreformen Folkehelselovens 1 sier følgende om lovens formål: å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid ( Samhandlingsreformen svarer på disse utfordringene ved å legge føringer på at kommunene, i samarbeid med staten, skal styrke det forebyggende arbeidet, komme tidligere inn med behandling og samhandle bedre ( I følge Helse- og omsorgsdepartementet - Folkehelseavdelingen, forutsetter den nye folkehelseloven blant annet at ( Aspas-lov-om-folkehelsearbeid.pdf): Kommunene og fylkeskommunene har oversikt og har tatt stilling til sine folkehelseutfordringer Kommunene og fylkeskommunene bruker alle sektorer og virkemidler for å beskytte og fremme befolkningens helse (folkehelse er med andre ord ikke bare helsetjenestens ansvar) Kommunene og fylkeskommunene vurderer egne helseutfordringer i arbeidet med planstrategier, og fastsetter mål og strategier som en del av kommuneplanarbeidet Kommunene og fylkeskommunene iverksetter nye tiltak Med bakgrunn i det ovennevnte er Levekårsprosjektet også en oppfølging av de føringene som er lagt i folkehelseloven og samhandlingsreformen. 2. Hva er levekår? I Levekårsprosjektet er det lagt til grunn en vid forståelse av begrepet levekår. Det betyr at levekår ikke bare handler om inntekt, utdanning, helse og boligforhold, men 5

6 også om den kapasitet og evne den enkelte har til å benytte seg av de tilgjengelige ressursene og opplevelsen av livskvalitet (Møreforsking 2010:5) Barn om levekår I en tegnekonkurranse for 6. klassinger, i regi av Levekårsprosjektet høsten 2011, fikk barna gi uttrykk for hvordan de opplever levekårene i Kristiansund. Tegningene utfyller hverandre og viser hva disse barna mener er viktig for at de skal ha gode levekår i lokalsamfunnet. Tema som går igjen er blant annet: Familie, venner, fritidsaktiviteter, natur, bolig, skole, tilgang på helsetjenester og mye mer. Sitatet fra vinnertegningen fanger opp flere av disse aspektene (Jfr. punkt 5.3.6): Mari Olden Bjerkelund ved Bjerkelund skole. 3. Levekår i Kristiansund Kristiansund har de senere årene hatt flere positive utviklingstrekk. Økt tilflytting, et blomstrende kulturliv og vekst i nye etableringer tyder på at Kristiansunds attraktivitet er styrket som bo - og arbeidssted. Like fullt har Kristiansund i en årrekke hatt vesentlige levekårsutfordringer som har gitt ulike helsemessige, sosiale problem og behov i deler av befolkningen. Blant annet har dette ført til en høy score på indeksen over levekårsproblemer (SSB s levekårsproblemindeks). Selv om kommunen har kommet noe bedre ut de siste årene har Kristiansund fortsatt den dårligste gjennomsnittsindeksen av kommunene i fylket. Kristiansund kommer også relativt dårlig ut blant alle kommunene i hele landet. Dette i motsetning til Møre og Romsdal, som samlet sett er det tredje beste fylket i landet. (Halpern 2008, Møreforsking 2010) 1. Levekårsutfordringene har blant annet kommet til uttrykk i at en relativt liten andel av den voksne befolkningen har høyre utdanning samtidig som kommunen også har hatt en forholdsmessig stor arbeidsledighet over tid. Tall fra finansdepartementet viser at 1 På SSB`s hjemmeside blir det opplyst at tabellen over levekårsproblemindeksen ikke er publisert etter 2009 grunnet metodiske svakheter. 6

7 Kristiansund kommune har en relativt høy andel fattige sammenlignet med fylket forøvrig (Skaugvoll 2011). I følge Møreforsking utgjør ikke-vestlige innvandrer 3,1 prosent av befolkningen i Kristiansund. Noe som er en relativt liten prosentandel sammenlignet med en større by som Bergen der 8,8 % av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere (Møreforsking 2010:18). Samtidig tyder forskning på at det er relativt store forskjeller i levekår mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske på viktige områder som inntekt og helse (NOU 2011:14 s. 80, Skaugvoll 2011). Dette indikerer at en studie av levekår i Kristiansund også må rette søkelyset mot utsatte grupper av innvandrere og flyktninger i kommunen. Videre har kommunen, sett i forhold til det man finner i sammenlignbare kommuner, et relativt stort innslag av en rekke sykdommer som hjerte- og karsykdommer, ulike kreftformer, belastningslidelser, psykiske sykdommer og et stort innslag av innbyggere med psykisk utviklingshemming (Jfr. SSB`s kommunehelseprofiler). Selv om det å ha en psykisk utviklingshemming i seg selv ikke trenger å skape levekårsutfordringer, vil det likevel være viktig at det offentlige tjenestetilbudet - og lokalsamfunnet for øvrig - evner å legge forholdene til rette for at denne gruppen skal kunne benytte seg av de tilgjengelige ressursene slik at de kan leve et godt og meningsfylt liv. Mens Møre og Romsdal har en dødelighetsrate som ligger under landsgjennomsnittet, har Kristiansund en dødelighetsrate som er høyere en landsgjennomsnittet (Skaugvoll 2011). Det vises for øvrig til vedlagt statistikkrapport for en mer detaljert fremstilling av hvordan Kristiansund scorer på ulike levekårsindikatorer (Skaugvoll 2011). De ovennevnte forholdene må forstås med bakgrunn i at deler av befolkningen har belastningsmessige utfordringer av så vel helsemessig, sosial og økonomisk art. Både SSB`s helsestatistikk og forskningsmessig dokumentasjon fra blant andre Møreforsking og RBUP Midt-Norge gir sterke indikasjoner på at vi som lokalsamfunn produserer og reproduserer helsemessige og sosiale problemer for denne gruppen. 4. Generelt om Levekårsprosjektet Levekårutfordringene gjelder som nevnt avgrensede deler av befolkningen, men representerer like fullt vesentlige problemer for dem det gjelder. Målsettingen med Levekårsprosjektet er å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte grupper i lokalsamfunnet. Prosjektet er derfor langsiktig og vil gå over flere faser. Levekårsprosjektet er et bredt anlagt lokalsamfunnsprosjekt med betydelige innovative målsettinger for å utvikle så vel organisatoriske forhold som tjenester og lokalsamfunn. Det legges til grunn at den evnen lokalsamfunnet har til å møte nye levekårsutfordringer vil være et resultat av: samspelet mellom ulike aktørar lokalt og den evna dei har både til å utnytte eigne ressursar, kople desse samen og å bygge på dei relasjonane som ein har å spele på utanfor eige lokalsamfunn. I eit slikt samspel vil både offentleg verksemd, privat næringsliv og det sivile samfunnet være viktige partar. [..] Resultata er avhengig av korleis samfunnet greier å utvikle sine evner til å reagere på [ ] utfordringar, dvs. ei 7

8 kapabilitetsutvikling som fører til betre respons og dermed betre resultat. Behova for at ulike delar av samfunnssystema reagerer samordna vert stadig større [..] (Møreforsking 2010:41). I første omgang er målgruppen: Utsatte barn, unge og deres familier med levekårsutfordringer. Når prosjektet skal evalueres, bør det også vurderes om det kan være aktuelt å utvide målgruppen til også å gjelde andre utsatte grupper i lokalsamfunnet. Forprosjektet startet opp i 2009 og i januar 2012 legger rådmannen fram et forslag om videre arbeid i et hovedprosjekt. 5. Forprosjektet 5.1. Prosjektorganisering I oppstarten av forprosjektet i 2009 ble det etablert en tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe med ansatte fra Utviklingsseksjonen og NAV. I februar 2010 fikk prosjektet en prosjektleder i 80 % stilling. Senere samme år ble komité 2 (helse, sosial, pleie og omsorg) styringsgruppe for forprosjektet Målsettinger Hovedmålet med forprosjektet har vært å styrke kunnskapsgrunnlaget for utvelgelse og målgrupper, satsingsområder og handlingsstrategier i forslaget til hovedprosjekt. Sentrale delmål i dette arbeidet: Sørge for at det blir iverksatt kartlegging og systematisering av eksisterende data og involvere forskningsmiljø i dette arbeidet Engasjere og mobilisere lokalsamfunnet i levekårsprosjektet gjennom dialogmøter Gjennomføre spørreundersøkelse og samtaler med relevante enheter og tjenester for å innhente supplerende og ny informasjon Utarbeide forslag til hovedprosjekt med tiltak og strategier for hvordan vi kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier. 8

9 5.3. Gjennomføring av forprosjektet Datainnsamling og mobilisering I oppstarten av forprosjektet var det både viktig å få en oversikt over eksisterende data og å innhente opplysninger fra sentrale aktører i lokalsamfunnet, som grunnlag for videre retningsvalg i prosjektet. I denne sammenhengen har Møreforsking vært engasjert til å gjennomføre en kartlegging av ulike levekårsutfordringer i samarbeid med kommunens tverrfaglige prosjektgruppe. I dette arbeidet har det blant annet blitt gjennomført en omfattende kartlegging og systematisering av tilgjengelige data og intervju av nøkkelinformanter. Videre har det blitt arrangert dialogmøter der både frivillige lag og organisasjoner, politikere, næringsliv, kirken, politiet og det offentlige hjelpeapparatet har vært invitert til idédugnader. Med bakgrunn i dette har Møreforsking (2010: kapittel 5) gitt en beskrivelse av levekårsutfordringer i kommunen og de faktorer som kan ha påvirket disse utfordringene. Møreforsking har blant annet anbefalt følgende i det videre arbeidet: Et særlig fokus på tiltak for barn og unge gjennom styrking av tidlig innsats, tilrettelegging og forebygging gjennom nye tiltak Utvikling av eksisterende tiltak med gode resultater Evaluering av familierettede tiltak Styrke samarbeidet på tvers av sektorer Utvikle mer differensierte kultur- og fritidstilbud Fokusere på levekårsspørsmål i bred sammenheng og inkludere næringsliv, utdanningsinstitusjoner og andre sentrale samfunnsaktører i utviklingsarbeidet Arbeide for å opprettholde og utvikle legitimiteten for levekårsarbeidet i kommunen Møreforskings utredning har gitt prosjektet et godt fundament i det videre arbeidet med å identifisere satsingsområder og handlingsstrategier i samarbeid med utvalgte enheter og tjenesteområder Samtaler med enheter og tjenester - tiltakskartlegging På bakgrunn av Møreforskings kartlegging og signalene som ble gitt gjennom dialogmøtene besluttet prosjektgruppen at man i det videre arbeidet skulle sette et 9

10 særskilt søkelys på det offentlige tjenestetilbudet med Levekårsprosjektet som en felles arena for læring og organisasjonsutvikling. Prosjektgruppen har fulgt opp Møreforskings arbeid med en egen kartlegging av tiltak 2 i 15 enheter og tjenesteområder som arbeider med utsatte barn, unge og deres familier. Prosjektgruppen vektlegger at tiltak og eventuelle delprosjekter i Levekårsprosjektet skal ha en bred forankring (Jfr. definisjonen av levekår, punkt 2). Prosjektgruppen inviterte derfor representanter fra både kommunale, interkommunale og statlige enheter / tjenesteområder til å delta i kartleggingen gjennom samtaler med en etterfølgende spørreundersøkelse. Følgende enheter deltok i denne kartleggingen: Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), Konfliktrådet, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Enhet for barnehabilitering, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Enhet for barn, familie og helse (barnevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste), Enhet for psykisk helse, Tunet bo- og avlastning, Enhet for tildeling og koordinering, Enhet for kultur, Enheter innenfor barnehage- og skoleområdet, Oppfølgingstjenesten og Enhet for tekniske tjenester. Formålet med samtalene og spørreundersøkelsen var å få en oversikt over eksisterende tiltak, hvordan disse er organiserte, om de fungerer etter hensikten og hva som eventuelt må til for å oppnå en bedret effekt av tiltaket. Prosjektgruppen ba også spesifikt om en tilbakemelding på hvilke samarbeids- og koordineringsformer som kan forbedre eksisterende tiltak og om konkrete forslag til hvordan dette kan gjennomføres. Videre ba vi om en tilbakemelding på behovet for nye tiltak. Når det gjelder samtalen med Enhet for tekniske tjenester, ble det imidlertid vurdert som formålstjenlig med mer åpne spørsmål uavhengig av spørreskjema. Sentrale drøftingstema var blant annet boligsosial satsing i et velferdsperspektiv og ivaretakelse av utsatte barn og unge i planlegging og byutforming. I etterkant av samtalen med Enhet for tekniske tjenester har Levekårsprosjektet og enheten vært i dialog for en nærmere drøfting av hvordan Levekårsprosjektet kan involveres i planarbeidet. Dette fordi bolig og nærmiljø utgjør sentrale arenaer for levekårsarbeidet, og at en bred tverrfaglig involvering i plan- og reguleringsarbeid vil være et viktig tiltak i denne sammenhengen. Per dato deltar Levekårsprosjektet i drøftelser om reguleringsplaner gjennom samrådsmøter der ulike parter/interessenter er representerte. I hovedprosjektet bør det også vurderes hvordan levekårsarbeidet skal representeres i samrådsmøtene og om det eventuelt er andre aktører fra prosjektet som skal delta på disse møtene (eksempelvis brukerorganisasjoner, representanter fra konkrete enheter og tjenester m.v.). Prosjektgruppen ser det som gledelig at alle enheter og tjenester som ble invitert stilte til samtale. 2 Begrepet tiltak kan bli forstått på ulike måter. Levekårsprosjektet legger til grunn en vid og daglig bruk av begrepet, noe som blant annet betyr at tiltaket/aktiviteten ikke må være forankret i vedtak/lovverk. 10

11 Behandling og analyse av materialet fra tiltakskartleggingen Gjennom samtalene og spørreskjemaene ble det meldt inn 86 forslag til tiltak for utsatte barn, unge og deres familier. For Levekårsprosjektet var det blant annet viktig å få klarhet i om enhetene og tjenestene ønsket en videreføring og eventuelt forbedring av eksisterende tiltak, om de ønsket å restarte avsluttende tiltak eller om de ønsket helt nye tiltak. En nærmere gjennomgang og systematisering av materialet viste at hele 49 av 86 forslag omhandler en forbedring og videreføring av eksisterende tiltak, mens bare 14 av 86 tiltak omhandler helt nye tiltak (Jfr. tabell 1). Ett tema som gikk igjen på tvers av ulike typer tiltak var ønsket om bedre samarbeid og koordinering av tiltakene. Tabell 1. Antall Innmeldte forslag kategorisert etter type tiltak Kategori Beskrivelse av type tiltak Antall A Videreføring av eksisterende tiltak 17 B Forbedring og videreføring av eksisterende tiltak 49 C Videreføring av tidligere og avslutta tiltak 5 D Helt nye tiltak 14 E Forslag som faller utenfor 1 Totalt 86 Tilbakemeldingene fra enheter og tjenester gjennom samtalene og tiltakskartleggingen er langt på vei i tråd med tilbakemeldingene fra Møreforsking (Jfr. punkt 5.3.1). Flere av de innmeldte tiltakene omhandler for eksempel et ønske om et styrket fokus på samarbeid/koordinering, tidlig innsats og tilrettelegging av fritidstilbud. Videre er flere enheter og tjenester opptatt av helhetlige tiltak som også involverer familiene til utsatte barn og unge. Møreforsking anbefaler imidlertid et sterkere fokus på evalueringer av familierettede tiltak. Flere enheter og tjenester har også gitt uttrykk for at de primært ønsker en forbedring og videreføring av eksisterende tiltak. Dette kan være en indikasjon på at det er et behov for en mer systematisk og målrettet bruk av evalueringer som lærings- og utviklingsverktøy i enhetene (Jfr. tabell 1). I Møreforskings anbefalinger om fremtidige satsingsområder settes det ikke et spesielt fokus på utsatte innvandrer- og flyktningfamilier (Møreforsking 2010:18, 39-42). Tilbakemeldingene fra enheter og tjenester gjennom prosjektgruppens tiltakskartlegging gir imidlertid klare indikasjoner om at utsatte innvandrer- og flyktningfamilier bør være en sentral målgruppe for Levekårsprosjektet Prosjektgruppens prioriteringer Med bakgrunn i Møreforskings tilrådninger og den etterfølgende kartleggingen i enheter og tjenester besluttet prosjektgruppen å foreslå samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet som et overordnet satsingsområde med utsatte innvandrer- og flyktningfamilier som en av de prioriterte målgruppene. 11

12 I tillegg valgte prosjektgruppen å foreslå følgende innmeldte tiltak rettet mot barn, unge og deres familier som sentrale satsingsområder i et videre hovedprosjekt: Navn på tiltak innvandrer- og flyktningfamilier Gratis barnehageplass for innvandrerbarn Innføringsår for minoritetsspråklige barn Kommunal koordinator for fremmedspråklige familier med sammensatt problematikk Psykososiale tiltak for flyktningbarn Styrking av PPT s arbeid med migrasjonsrelaterte vansker Fast leksehjelpstilbud til minoritetsspråklige barn og ungdommer Ekspressiv gruppe Styrking av NAV s budsjett for å kunne gi et tilrettelagt og individuelt tilpasset program til nyankomne innvandrere. Helhetlige tiltak for utenlandske barnerike familier m.v. Tverrfaglig forum vedr. flyktninger Minoritetsspråklig veileder Navn på tiltak andre valg og prioriteringer Fra ord til handling /TRAS SAMBA småbarnsteam og skoleteam BASIS-teamet De utrolige årene Prosjekt barnefattigdom Tverrfaglig fritidsteam Levende Vågen Pårørende til rusavhengige og psykisk syke Helhetlige tiltak for familier med små barn m.v. Tverrfaglig/ tverretatlig koordineringsorgan Etablering av kommunepsykologstilling 12

13 Det er viktig å presisere at de ovennevnte tiltakene er et bilde av status under forprosjektets arbeid, og at status kan ha endret seg ved oppstarten av hovedprosjektet. Forprosjektets arbeid med kartlegging og prioritering av tiltak kan imidlertid være en nyttig kunnskapsbase, men det blir opp til prosjektorganisasjonen i hovedprosjektet å ta stilling til hvordan dette arbeidet skal følges opp videre Hørings- og drøftingsmøte Høsten 2010 inviterte prosjektgruppen samtlige enheter som hadde deltatt i samtaler med prosjektet, til et hørings- og drøftingsmøte der de, gjennom tverrenhetlige arbeidsgrupper, fikk anledning til å gi en tilbakemelding på prosjektgruppens valg og prioriteringer. Prosjektgruppen har gjennomgått tilbakemeldingene fra arbeidsgruppene. Disse viser at prosjektgruppens forslag om at satsingsområdene må rettes mot samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet, der utsatte innvandrer- og flyktningfamilier er en viktig målgruppe, har bred tilslutning i de aktuelle enhetene. Innspillene fra arbeidsgruppene har gitt viktige bidrag i arbeidet med spissing og utformingen av forslaget til hovedprosjekt (Jfr. punkt 6) Involvering av barn og unge Utvalg av barn og unge har også blitt direkte utfordret til å gi uttrykk for hvordan de oppfatter levekårene i Kristiansund. I denne sammenhengen har elever fra Kristiansund videregående skole, studiespesialisering med formgivningsfag, laget en fotoutstilling som har vært satt opp både i bystyresalen og på kommunens Servicekontor. Videre har også grunnskolen blitt utfordret til å delta i en henholdsvis tegnekonkurranse for elever på 6. trinn og tekstkonkurranse for elever på 10. trinn. Medlemmer av ungdomsrådet er trukket inn i juryen for tegne- og tekstkonkurransen. Prosjektet fikk inn 44 flotte tegninger som er samlet i et eget hefte. Vinnertegningen pryder forsiden på denne rapporten - og er også kommentert under punkt 2.1. Formålet med å involvere elever og ungdomsrådet i disse aktivitetene har vært at barn og unge skulle få slippe til med sin egen stemme i forhold til hvordan de opplever levekårene i Kristiansund. Videre har lærerne i disse klassene blitt utfordret til å sette av tid på timeplanen for å snakke om levekår. I forslaget til hovedprosjekt legges det opp til at det skal opprettes en egen arbeidsgruppe med barn og unge som medlemmer Finansiering av forprosjektet Forprosjektet har vært finansiert gjennom bevilgninger i bystyret og skjønnsmidler fra Fylkesmannen. I utgangspunktet var det avsatt kr hvert år i økonomiplanperioden ( ). I 2009 fikk prosjektet bevilget kr fra Kristiansund kommune og kr i skjønnstilskudd fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I 2010 fikk prosjektet bevilget kr fra Kristiansund kommune og kr i skjønnstilskudd fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I behandlingen av kommunens budsjett- og økonomiplan for 2011 ble ikke bevilgningen på kr videreført. 13

14 Tabell 2. Oversikt over bevilgninger og tilskudd - Forprosjektet Bevilgning / tilskudd Bevilgninger fra bystyret 2009 Bevilgning / tilskudd 2010 Bevilgning / tilskudd ,- Avsatt i fond ,- Bevilgninger fra bystyret ,- Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen ,- Bevilgninger fra bystyret ,- Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen 0 Sum ,- Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen Tilpasning av kommunens administrative struktur, behandlet i bystyret ,- Bolyst-midler ,- Kompetansemidler ,- Regnskapet for forprosjektet viser at det er drevet i samsvar med de bevilgninger og tilskudd som er gitt både i 2009, 2010 og Forslag til hovedprosjekt 6.1. Målgruppe: Utsatte barn, unge og deres familier I henhold til føringene som er lagt i kommuneplanen og tilrådningene fra Møreforsking er målgruppen i første omgang definert som utsatte barn, unge og deres familier. Møreforsking skriver blant annet følgende i sin rapport (2010:39): Vegen vidare krev såleis eit særskilt blikk på situasjonen blant barn og unge i Kristiansund. Skal ein tenkje på ei langsiktig endring av levekårssituasjonen, er dette eit naturlig utgangspunkt for vidare arbeid. Det er fleire tilbakemeldingar som peikar nettopp i ei slik retning. Vi har sett at det er ei bekymring for at relativt mange barn og unge har ein oppvekst som kan påverke deira utviklingspotensiale og gi den enkelte ei skeiv utvikling. Konkret blir utfordringane opplevd gjennom relativt mange barnevernsaker, mellom anna saker med unge foreldre der rus og psykiatri kan vere ein del av biletet. Også innslaget av unge mødrer med svake sosiale nettverk, svak tilknytning til arbeidslivet er ein del av dette bilete. Biletet blir ytterlegare forsterka ved at ein i skulen for det første registrerer ein relativt stor del barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og for det andre opplever at fråfallet i vidaregåande også er relativt høgt. Under prosjektgruppens samtaler og tiltakskartlegging, i ulike enheter og tjenesteområder i forprosjektet, ble det fra flere hold også vektlagt at det er viktig å ha et spesielt fokus på innvandrer- og flyktningfamilier (Jfr. punkt 5.3.2). 14

15 Videre er det flere som fremhever viktigheten av å komme inn i arbeidet med å identifisere og håndtere problemer så tidlig som mulig (tidlig intervensjon). Med tidlig intervenering siktes det her til både tidlig inngripen i forhold til barns alder og tidlig inngripen i forhold til rask iverksettelse av tiltak (Veileder IS-1742). Sett i et levekårsperspektiv blir det også viktig å kunne komme tidlig inn med tiltak som styrker hele familien. Tidlig intervensjon som ett viktig satsingsområde gjenspeiler seg blant annet i prosjektgruppens utvalg og prioriteringer av innmeldte tiltak (Jfr. punkt 5.3.4). Levekårsutfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier kan være sammensatte og det kan være store variasjoner i type utfordringer og hvordan de oppleves fra tilfelle til tilfelle. Samtidig er det viktig å kunne definere målgruppen for å forebygge og hindre utvikling av levekårsutfordringer gjennom gode og treffsikre tiltak. Resultatet av Møreforskings arbeid og tilbakemeldinger fra enheter og tjenester gjennom tiltakskartleggingen bygger opp under at Sosial- og helsedirektoratets tilnærming til risikogrupper av barn og unge også kan være en nyttig tilnærming til å identifisere utsatte barn, unge og deres familier i hovedprosjektet (Veileder IS-1405). Følgelig kan utsatte barn, unge og deres familier bli forstått som: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Barn og unge i fattige familier Barn og unge i minoritetsgrupper Barn og unge med spesielle behov, herunder sykdom og funksjonshemminger Ungdom med atferdsproblemer eller som er involvert i vold og / eller kriminalitet Ungdom med rusproblemer Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, fysiske eller psykiske overgrep, eller som har opplevd vold og overgrep i nære relasjoner Innenfor de ovennevnte risikogruppene vil det igjen ofte være behov for en nærmere spissing av hvem som faller inn under de ulike kategoriene. I delprosjekter og tiltak som inngår i hovedprosjektet bør man i oppstartsfasen vurdere behovet for en nærmere definisjon av de respektive målgruppene. Prosjektgruppen er i denne sammenhengen også opptatt av at en for sterk kategorisering av målgruppene kan virke stigmatiserende og ha en negativ effekt på tilgjengelighet og opplevelse av tjenestetilbudet. Det er derfor også viktig å utvikle forebyggende strategier i forhold til generelle levekårsbelastninger for befolkningen i sin helhet. Eksempelvis viser nyere forskning at samlivsbrudd representerer belastninger som rammer alle grupper i befolkningen og som kan ha vesentlige negative konsekvenser for levekår. 15

16 6.2. Hovedmål Den overordnede målsettingen med hovedprosjektet er, som tidligere nevnt, å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier. Dette skal gjøres gjennom en målrettet og systematisk innsats for å bedre samarbeidet og koordineringen av tjenestetilbudet gjennom kompetansehevende, organisatoriske og styringsmessige tiltak. Videre blir det viktig å være åpen for nye perspektiver og tilnærminger når det gjelder tiltak for å forebygge levekårsbelastninger hos barn, unge og deres familier Satsingsområde: Samarbeid og koordinering I en relativt stor og sammensatt kommune som Kristiansund arbeides det kontinuerlig med samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet både på tvers av nivå og ansvarsområder internt i kommuneorganisasjonen og i forhold til eksterne samarbeidsparter. Underveis i forprosjektperioden i Levekårsprosjektet har det også vært flere aktører i Kristiansund kommune som har arbeidet med å utvikle modeller for bedre samarbeid og koordinering av det offentlige tjenestetilbudet. Dette gjelder blant annet SamBamodellen og arbeidet som er gjort for å lage en modell for helhetlig koordinering i kommunen (Jfr. bystyresak, PS 11/22, ). Det har imidlertid fra flere hold blitt etterspurt en mer helhetlig oversikt og samordning av de ulike tiltakene i kommunen. Møreforsking skriver blant annet følgende i sin rapport (2010:40): I forhold til å løyse komplekse utfordringar, er samarbeid på tvers av sektorar ein nødvendig føresetnad. Det er gjerne utfordrande å få til slikt samarbeid. Tilbakemeldingane frå Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Kristiansund, [ ], var til dømes at det å få til samarbeid på tvers av sektorane er særleg utfordrande i Kristiansund, samanlikna med kva som var tilfelle i dei omkringliggande kommunane. 3 Det første ein må gripe tak i, er å identifisere nærare kvar samordningsproblema ligg, for så å bygge nye relasjonar for å bygge på dette. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), i samarbeid med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), startet i 2008 et treårig prosjekt for å styrke samordningen av tjenestetilbudet til utsatte barn og unge. I alt 15 kommuner har deltatt i dette prosjektet. I prosjektbeskrivelsen står det bant annet: Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en av forutsetningene for å skape gode oppvekstmiljø for barn og unge generelt og særlig viktig er det for å ivareta utsatte grupper. Vi vet at barn og unge har behov for hjelp fra flere tjenester på kommunalt nivå. Det er et mål at disse barna blir 3 BUP Kristiansund opplyser i telefonsamtale med prosjektleder den at årsaken til dette er kompleksiteten i sakene. 16

17 møtt på en helhetlig måte. Et bedre samarbeid mellom tjenestene vil kunne sikre en helhetlig tilnærming til barnet og familien. (KS.no). I denne sammenhengen kan en styrket og målrettet innsats i forhold til samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet ikke bare styrke kunnskapsgrunnlaget for å iverksette de riktige tiltakene på et så tidlig stadium som mulig, men også ha en kostnadsbesparende virkning Fokusområder og resultatmål I forslaget til hovedprosjekt er det lagt opp til at enheter, brukerorganisasjoner og andre involverte aktører skal få være med og meisle ut delprosjekter og tiltak - og dermed også resultatmålene innenfor disse delprosjektene og tiltakene. Forprosjektet legger imidlertid til grunn eksisterende modeller for samarbeid og koordinering, og foreslår at det i hovedprosjektet satses på å forbedre og videreutvikle dette samarbeidet gjennom en forskningsmessig, tverrfaglig og/eller enhetsovergripende satsing på følgende fokusområder: a) Bygge opp styringsstrukturer med overordnede målsettinger, strategier, budsjett og prioriteringer av tiltak, slik at helhetstenkningen ivaretas. b) Styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppen gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. c) Satse på felles kompetanseheving og forståelse gjennom satsing på fag- og organisasjonsutvikling. d) Få en oversikt over tilgjengelige ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor, som kan mobiliseres i arbeidet med målgruppen og satsingsområdene. e) Bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. f) Styrke det forebyggende arbeidet gjennom tidlig innsats både i forhold til alder og igangsettelse av tiltak. g) Øke kunnskapen og bruken av evalueringsmetoder som lærings- og utviklingsverktøy. h) Styrke fundamentet for en tillitskapende forvaltning gjennom samarbeid mellom kommunale tjenester, arbeidslivet, frivilligheten og brukerne i levekårsarbeidet. i) Annet Innenfor hvert av disse satsingsområdene skal det settes inn ad hoc arbeidsgrupper som vil få i oppgave å arbeide med nærmere konkretisering av målgrupper, samt identifisering, iverksetting og evaluering av tiltak og delprosjekter. 17

18 I forslaget til prosjektorganisering er det lagt opp til at prosjektet skal kunne utvikle og endre karakter i takt med innspill fra enheter og tjenester i det offentlige tjenesteapparatet og lokalsamfunnet for øvrig. Følgelig vil de ovennevnte arbeidsgruppene tre i kraft eller nedlegges etter gjeldende behov og satsinger i prosjektet (Jfr. punkt 6.6.3). Dette er også bakgrunnen for at det er lagt til et punkt definert som annet over. Det er naturlig at det kan oppstå nye delmål underveis i arbeidet med Levekårsprosjektet Forutsetninger for å lykkes Både den teoretiske - og forskningsmessige forankringen av prosjektet (Møreforsking 2010:41) og erfaringer fra samtaler med enheter og tjenester tyder på at realisering av de ovennevnte målsettingene fordrer at hovedprosjektet evner å legge grunnlaget for gode arenaer som bygger opp under læring, kunnskapsflyt og erfaringsutveksling mellom ulike profesjoner og organisasjoner. Disse kan være forskjellige både i tenkesett, rutiner, interesser og eierskap i forhold til målgrupper og tiltak. En viktig forutsetning for å lykkes og skape legitimitet rundt arbeidet med å styrke og utvikle tjenestetilbudet til utsatte barn, unge og deres familier, er at aktuelle enheter/ tjenester, samt andre berørte samarbeidsaktører blir involverte og får innflytelse på arbeidet med valg og igangsettelse av tiltak og delprosjekter. Dette er det tatt hensyn til i prosjektorganiseringen av hovedprosjektet Prosjektorganisering I forslaget til prosjektorganisering av hovedprosjektet legges dagens politiskadministrative struktur til grunn. Forslaget bygger i store trekk på anbefalinger fra SND i publikasjonen Prosjektlederprosessen (1998) Styringsgruppe Styringsgruppen skal ha det overordnede ansvaret for måloppnåelse og behandle prinsipielle spørsmål og retningsvalg underveis i hovedprosjektet. Videre skal styringsgruppen bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser til å gjennomføre arbeidet. Med utgangspunkt i ønsket om et politisk forankret og sektorovergripende levekårsprosjekt, som involverer så vel tekniske tjenester, barnehage-, skole-, og kulturområdet som helse- og sosialområdet, anbefales formannskapet som styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppen skal aktivt drive hovedprosjektet fremover, sørge for iverksettelse og oppfølging av tiltak og delprosjekter i hovedprosjektet. Prosjektgruppens medlemmer må blant annet påregne konkrete oppgaver i forhold til utarbeidelse av handlingsplan med definerte målsettinger, oppfølging av tiltak og delprosjekter i enhetene. Det anbefales at prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen via prosjektansvarlig kommunalsjef. 18

19 Det foreslås at prosjektgruppen har en bred administrativ og tverrfaglig sammensetning som avspeiler satsingsområdene i hovedprosjektet. Samtidig bør ikke antallet medlemmer i prosjektgruppen være så stort at gruppen blir lite effektiv og vanskelig å administrere. Med bakgrunn i definerte målgrupper og satsingsområder anbefales det at sentrale enheter og andre viktige samarbeidsparter er representerte i prosjektgruppen. Det anbefales også at det er med noen i prosjektgruppen som har deltatt i forprosjektet. Dette for å kunne videreformidle og videreføre opparbeidet kunnskap i forprosjektet. Det anbefales videre at prosjektansvarlig (Jfr. punkt 6.6.5) får ansvaret for prosjektgruppens sammensetning Ad hoc arbeidsgrupper For å ivareta Levekårsprosjektet som et lokalsamfunnsprosjekt foreslås det at andre samarbeidsaktører, som for eksempel enheter som ikke inngår i prosjektgruppen, politikere (hovedutvalgsledere), politi, næringsliv, frivillige lag og brukerorganisasjoner m.v., involveres i ulike ad hoc arbeidsgrupper, som trår i kraft og nedlegges etter gjeldende behov og satsinger i prosjektet. Det foreslås også at det etableres en egen arbeidsgruppe sammensatt av barn og unge. Arbeidsgruppene ledes av et medlem i prosjektgruppen som rapporterer videre til prosjektleder Referansegrupper Videre foreslås det at det etableres referansegrupper bestående av ressurspersoner som skal gi råd og veiledning, samt være en drøftingspartner for den øvrige prosjektorganisasjonen. Det anbefales at referansegruppene ikke har faste medlemmer, men at gruppens sammensetning skal reflektere gjeldende tema og aktuelle problemstillinger Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig er den i administrasjonen som har det totale prosjektansvaret. Dette innebærer blant annet å initiere, endre retning eller avslutte tiltak og delprosjekter i prosjektet, samt å være økonomisk ansvarlig. Det er prosjektansvarlig som har ansvaret for at handlingsplanen for Levekårsprosjektet er i samsvar med prosjektets mål og at ressursdimensjoneringen er realistisk i forhold til fremdrift osv. Prosjektansvarlig har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater, og er prosjektlederens overordnede i prosjektorganisasjonen og leder møtene i prosjektgruppen. Det foreslås at en kommunalsjef tildeles rollen som prosjektansvarlig. Dette for at det administrative arbeidet i prosjektet skal forankres i kommunens strategiske lederteam Prosjektleder Prosjektleder er ansvarlig for utarbeidelse av forslag til handlingsplan, og har videre det operative ansvaret for realisering av styrings- og prosjektgruppens beslutninger om igangsettelse, oppfølging, koordinering og evaluering av tiltak og delprosjekter. Prosjektleder skal ivareta ulike sekretariatsfunksjoner, følge opp arbeidsgruppene i deres arbeid og være bindeleddet mellom de ulike nivåene i prosjektorganisasjonen. 19

20 Videre skal prosjektleder arbeide med informasjon og profilering av prosjektet og utvikle hensiktsmessige fora hvor det offentlige tjenestetilbudet, brukerorganisasjoner, frivilligheten og næringslivet møtes for å drøfte ansvar og tiltak knyttet til levekårsproblematikken. Prosjektleder skal sørge for kvalitetssikring og at prosjektet utvikler seg i henhold til handlingsplanen, samt holde prosjektansvarlig orientert om fremdrift og resultater. Det forutsettes at det i hovedprosjektet avsettes en stillingsressurs på 100 % til en prosjektlederstilling. Figur 1. Foreslått prosjektorganisasjon for hovedprosjektet Forankring i kommunens planarbeid Prosjektgruppen i forprosjektet har vært i dialog med plan- og bygningssjefen med flere i forhold til Levekårsprosjektets rolle i planarbeidet. Plan- og bygningssjefen har i denne sammenhengen opplyst at Kristiansund kommune i 2012 skal utarbeide en samlet planstrategi der levekår er satt opp som ett av de utfordringstema som er aktuelle å utrede med hensyn til planbehov og prioritering i valgperioden Videre har plan- og bygningssjefen påpekt at det må antas at levekårsprosjektet vil inngå i samfunnsdelen av kommuneplanen som skal vurderes revidert i samme periode. Prosjektgruppen forslår at kommunen utvikler fireårige handlingsplaner for levekårsarbeidet som revideres hvert andre år. Handlingsplanen følger den fireårige økonomiplanperioden og må ses i sammenheng med kommunens planstrategi og kommuneplanen (samfunnsdelen). Evaluering av prosjektet skal skje ved rullering av planen. Både prosjektgruppen og arbeidsgruppene vil få i oppdrag å lage prosjekt- og milepælsplaner for arbeidet. 20

21 6.8. Kostnader og finansiering av hovedprosjektet I gjennomføringen av hovedprosjektet legges det opp til at kostnadene skal dekkes både ved særskilte bevilgninger fra bystyret og ved eksterne tilskudd. Det forutsettes også at vesentlige prosjektkostnader kan dekkes innenfor enhetenes vedtatte budsjettrammer. Selv om det legges opp til en vesentlig innsats for å søke og utløse eksterne tilskudd er det nødvendig med en kommunal dekning av prosjektets basisdrift. I tabellen nedenfor er det vist hvilke utgifter som inngår i basisdriften av hovedprosjektet. I tillegg kommer lønnsutgifter til prosjektleder som allerede er innarbeidet i budsjettet. Med de ambisjonene som er lagt til grunn i Levekårsprosjektet er det mulig å søke en rekke statlige, fylkeskommunale og andre finansieringskilder om prosjektstøtte. Forutsetningen for å utløse slike midler er at kommunen kan vise til en forankring av prosjektet gjennom egenandel/basisfinansiering. Tilskudd fra eksterne kilder kan imidlertid være med på å redusere kommunens størrelse på egenfinansieringen over tid. Når det gjelder ekstern finansiering, kan det opplyses at Levekårsprosjektet har fått tilsagn på tilskudd på inntil kr ,- for 2012 fra de regionale utviklingsmidlene av Møre og Romsdal fylkeskommune. Tilsagnet blir imidlertid ikke utbetalt før prosjektet kan gjøre rede for i hvilken grad målene for hovedprosjektet er oppnådd. Virketiden for tilsagnet er tildelingsåret (2011) og de tre påfølgende årene. Tabell 3. Oversikt over basiskostnader (mill. kr.) Hovedprosjekt Basiskostnader Drift av prosjektorganisasjonen Igangsetting, gjennomføring og evaluering av tiltak Kompetansehevende tiltak Engasjement av forskningsmiljø 0,1 0,1 0,1 0,1 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,15 0,15 0,15 0,15 Sum 0,75 0,75 0,75 0,75 7. Avsluttende refleksjoner Målsettingen med Levekårsprosjektet er å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte grupper i lokalsamfunnet. Dette fordrer politisk vilje, forankring i kommunens planarbeid og mobilisering av så vel offentlige som private og frivillige ressurser i lokalsamfunnet. 21

22 I første fase av hovedprosjektet er målgruppen definert som utsatte barn, unge og deres familier med levekårsutfordringer. Når prosjektet skal evalueres, bør det vurderes om det er aktuelt å utvide målgruppen til også å gjelde andre utsatte grupper i lokalsamfunnet. Levekårsprosjektet er et kollektivt løft - med betydelige innovative målsettinger om å utvikle så vel organisatoriske forhold som tjenester og lokalsamfunn. I forprosjektet har involveringen av enheter, tjenester, brukerorganisasjoner, politikere og lokalsamfunnet for øvrig skjedd gjennom samtaler og dialogmøter. I hovedprosjektet vil de ulike partene bli direkte involvert i arbeidet gjennom tildelte roller i prosjektorganisasjonen. Slik prosjektgruppen ser det vil satsingen på bredde og involvering i Levekårsprosjektet for det første styrke kommunens legitimitet og omdømme, og for det andre bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse, mer bevisst fokus på brukermedvirkning og en styrket kvalitet på tjenestetilbudet. Sist, men ikke minst er det å ta tak i levekårsarbeidet en utfordring på nasjonalt nivå. Her kan kommunen i samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner gå foran i å etablere et kunnskaps- og erfaringsmiljø for folkehelse- og levekårsarbeidet. Dette vil kunne gi lærings- og overføringsverdi til andre kommuner som ønsker å bedre levekårene for utsatte barn, unge og deres familier. 22

23 Litteratur Båtevik, Finn Ove, Hanche-Dalseth, Marte og Ouff, Susanne M. (2010): Levekår i Kristiansund et forprosjekt. Rapport nr. 1, Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda. Clifford, Graham (2006): Levekår, ulikhet og utsatte barn Behovsbasert evaluering av poliklinisk barne- og ungdomspsykiatri og kommunalt barnevern. RBUP Midt-Norge. Halpern, Anne-Merete Halpern (2008): Levekårsprosjektet i Kristiansund SSBs levekårsindeks Helsedirektoratet (2010): Fra bekymring til handling en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet (IS 1742) Helsedirektoratet 2011: Jon-Olav Aspås, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen: Kristiansund kommune: Kommuneplan for Kristiansund samfunnsdelen KS : Lovdata 2011: Møre og Romsdal fylke: Fylkesplan for Møre og Romsdal NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Skaugvoll, Nina (2011): Levekårsprosjektet statistikk og analyse SMÅSPOR Styringsdokument for barnehagene i Kristiansund Regjeringens politiske plattform Soria Moria II-erklæringen Sosial- og helsedirektoratet (2007): Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. (IS 1405) SPOR Styringsdokument for grunnskolen i Kristiansund SSB 2011: Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (1998): Prosjektlederprosessen fra idé til resultat Vedlegg Skaugvoll, Nina (2011): Levekårsprosjektet statistikk og analyse 23