INNKALLING TIL STYREMØTE

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE Styre: Møtested: Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF, riggen Tønsbergprosjektet Dato: Torsdag 22. desember 2016 Tidspunkt: kl Følgende saker foreligger til behandling: Sak 064/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 065/2016 Godkjenning av protokoll fra møte 20. oktober og 16. november 2016 Sak 066/2016 Tønsbergprosjektet Orientering om status Sak 067/2016 Rapportering november 2016 Sak 068/2016 Budsjett 2017 inkl. investeringsbudsjett Sak 069/2016 Oppnevning av valgstyre for valg av ansattvalgterepresentanter til styret i SiV HF Sak 070/2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Sak 071/2016 Adm. direktørs orientering Sak 072/2016 Styrets årsplan 2017 Sak 073/2016 Eventuelt Vararepresentant møter kun etter særskilt innkalling. Forfall meldes konsulent Katrine Svinterud tlf eller e-post kachri@siv.no Heidi Marie Petersen Styreleder

2 Møteprotokoll Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold HF, møterom 028 CA-E1-028 Dato: 20. oktober 2016 Tidspunkt: kl Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Tove Kreppen Jørgensen styremedlem Hans August Hanssen styremedlem Kirsti Been Tofte styremedlem Christian Robak styremedlem Tone Woll Buer styremedlem Trond Hugo Haukebø styremedlem Fra Brukerutvalget møtte (tale- og forslagsrett): Mona Wike Mona Helen Knutsen (fra kl ) Varamedlemmer som møtte: Navn Fra administrasjonen møtte: Adm.direktør Stein Kinserdal Direktør virksomhetsstyring Sven-Erik Andersen Økonomidirektør Roger Gjennestad Klinikksjef Jon Anders Takvam Kst. klinikksjef Siri Vedeld Hammer Servicedirektør Jostein Todal Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan (sak 047/2016) Side 1 av 4

3 SAK: 045/2016 Godkjenning innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK: 046/2016 Godkjenning av protokoll fra møte 15. september 2016 Protokollen ble godkjent og signert. SAK: 047/2016 Tønsbergprosjektet Tertialrapportering 2. tertial 2016 Tertialrapport for 2. tertial 2016 fra Tønsbergprosjektet er prosjektstyrets rapport til eier og legges også fram for styret i SiV. Rapporten beskriver status, kommende aktiviteter, risiko og tiltak. Prosjektstyret behandlet saken i møte 26. sept og fattet da følgende vedtak: Prosjektstyret tar tertialrapport til etterretning og ber prosjektdirektør oppdatere rapporten med innspill fremkommet i møtet, og oversende rapporten til prosjekteier. Det ble også gitt en muntlig gjennomgang i møtet. Enstemmig vedtak: Styret tar tertialrapport 2. tertial 2016 fra Tønsbergprosjektet til etterretning. SAK: 048/2016 Rapportering september 2016 Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Enstemmig vedtak: Styret tar rapportering for september 2016 til etterretning. SAK: 049/2016 Tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2016 Hensikten med saken er at styret formelt bekrefter mottak av vedlagte tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2016 Enstemmig vedtak: Styret bekrefter at tilleggsdokument til Oppdrag og bestilling 2016 fra Helse Sør-Øst er mottatt, og viser for øvrig til sitt vedtak i sak 010/2016 vedr. Oppdrag og bestilling SAK: 050/2016 Status i arbeidet med budsjett 2017 Denne saken orienterer om sammenhengen mellom de forutsetningene som er lagt til grunn for ØLP (sak 21/2016) og forslag til statsbudsjett for 2017 som ble lagt fram 6. oktober. Side 2 av 4

4 Enstemmig vedtak: Styret ber administrerende direktør legge denne saken, sammen med sak 21/2016 til grunn i det videre arbeidet med Budsjett SAK: 051/2016 Program for styreseminar nov Adm. direktør la i møtet fram forslag til program for det planlagte styreseminar nov Styret drøftet dette og ga synspunkter. Enstemmig vedtak: Forslag til program for styreseminar nov vedtas, med de endringer som fremkom i møtet. SAK: 052/2016 Adm. direktørs orientering Adm. direktør orienterte muntlig om; Aktivitetsmessige konsekvenser av avsluttet streik (akademikerne) ved SiV Status etablering av strålesenter ved Sykehuset Telemark HF. Enstemmig vedtak: Adm. direktørs redegjørelse tas til orientering. SAK: 053/2016 Styrets årsplan Oppdatert Styrets årsplan ble vedtatt i møte (sak nr. 081/2015). Denne blir fortløpende oppdatert og legges frem for styret i hvert møte. Enstemmig vedtak: Styret tar oppdatert årsplan for 2016 til orientering. SAK: 054/2016 Styrets møteplan for 2017 Det skal fastsettes møtedatoer for styret for Enstemmig vedtak: Styret godkjenner følgende møteplan for 2017: Dato kl. _ Tirsdag 28. febr Torsdag 30. mars Torsdag 4. mai Torsdag 15. juni Torsdag 14. sept Onsdag 11. okt Torsdag 16. nov Torsdag 21. des SAK: 055/2016 Eventuelt Kirsti Been Tofte tok opp mail fra ordfører i Horten kommune vedr. ambulanseberedskap. Adm. direktør redegjorde for bakgrunn og prosess i saken. Side 3 av 4

5 Tønsberg, torsdag 20. oktober 2016 Sven-Erik Andersen Protokollfører Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Trond Hugo Haukebø Christian Robak Kirsti Been Tofte Tove Kreppen Jørgensen Tone Woll Buer Hans August Hanssen Side 4 av 4

6 Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Rica Havna Hotel, Tjøme Dato: 16. november 2016 Tidspunkt: kl Møteprotokoll Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Tove Kreppen Jørgensen styremedlem Hans August Hanssen styremedlem Kirsti Been Tofte styremedlem Christian Robak styremedlem Tone Woll Buer styremedlem Trond Hugo Haukebø styremedlem Fra Brukerutvalget møtte (tale- og forslagsrett): Mona Wike Mona Helen Knutsen Varamedlemmer som møtte: Navn Fra administrasjonen møtte: Adm.direktør Stein Kinserdal Direktør virksomhetsstyring Sven-Erik Andersen Økonomidirektør Roger Gjennestad Kst. fagdirektør Per Grunde Weydahl Plan- og utviklingsdirektør Geir Magnussen Klinikksjef Siri V. Hammer Klinikksjef Finn Hall Servicedirektør Jostein Todal Side 1 av 4

7 SAK: 056/2016 Godkjenning innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK: 057/2016 Godkjenning av protokoll fra møte 20. oktober 2016 Saken ble utsatt til møte 22. des SAK: 058/2016 Rapportering oktober 2016 Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Grunnet styremøte tidlig i måneden er ikke alle resultater klare ved utsendelsen av styresaken. Resterende rapportering blir gitt som presentasjon i styremøte. Enstemmig vedtak: Styret tar rapportering for oktober 2016 til etterretning. SAK: 059/2016 Ledelsens gjennomgang 2. tertial 2016 Ledelsens gjennomgang (LGG) skal forelegges styret hvert tertial. I LGG har direktøren risikovurdert status i forhold til Oppdrag og bestilling 2016, klinikksjefenes lederavtaler inkludert, i den hensikt å etablere tiltak for å sikre at oppdraget blir gjennomført. Videre er det foretatt en vurdering om det evt. også er eksterne og interne tilsyn, trekk fra avvikshåndteringen og evt. andre forhold som utgjør en del av risikobildet. I foreliggende sak synliggjøres overfor styret de områder som på foretaksnivå vurderes å kreve særkilt oppfølging for å redusere risiko og/eller konsekvens. Enstemmig vedtak: 1. Styret tar Ledelsens gjennomgang med risikovurderinger pr. 2. tertial 2016 til orientering. 2. Styret ber om at adm. direktør særlig arbeider med oppfølging knyttet til de mest risikoutsatte områdene. 3. Styret ønsker en mer grundig gjennomgang av området medikamenthåndtering i desembermøtet, evt. på nyåret. SAK: 060/2016 Status Budsjett 2017 Gjennom denne saken orienteres styret om status for Budsjett 2017 etter at mottak av signaler om oppdrag og bestilling, og foreløpige rammer fra HSØ. Enstemmig vedtak: 1. Styret tar saken til orientering 2. Styret ber administrerende direktør legge vurderingene i denne saken til grunn i det videre arbeidet med Budsjett Side 2 av 4

8 SAK: 061/2016 Høring Felles retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå Helse Nord RHF har ledet arbeidet med å utarbeide utkast til felles retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst RHF har oversendt utkastet og bedt om innspill fra helseforetakene innen 5. desember Utkastet til felles retningslinjer følger som vedlegg 1. I saken redegjøres kort for forslaget og adm. direktørs vurderinger av det. Videre redegjøres kort for konsekvenser i SiV dersom forslaget vedtas endelig. Enstemmig vedtak: 1. Styret slutter seg til det oversendte utkast til felles retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå. 2. Det fremmes saker for styret i løpet av 1. halvår 2017 om; - Lokale retningslinjer for brukerutvalget, herunder størrelse og sammensetning - Oppnevning av medlemmer, samt leder og nestleder til brukerutvalget 3. Nåværende brukerutvalgs funksjonstid forlenges inntil prosessen med oppnevning etter nye retningslinjer er avsluttet i løpet av 1. halvår SAK: 062/2016 Styrets årsplan Oppdatert Styrets årsplan ble vedtatt i møte (sak nr. 081/2015). Denne blir fortløpende oppdatert og legges frem for styret i hvert møte. Enstemmig vedtak: 1. Styret ønsker også følgende saker tatt opp: - Nærmere orientering om satsningsområdet medikamenthåndtering - Nærmere orientering om status på området hjerneslag. 2. For øvrig tar styret oppdatert årsplan for 2016 til orientering. SAK: 063/2016 Eventuelt a) Styreleder orienterte fra samling for styreledere i Helse Sør-Øst b) Trond Hugo Haukebø tok opp ny mail til styreleder, med kopi til styremedlemmer og adm. direktør vedr. ambulansedekning i Horten. Styret ba adm. direktør svare på henvendelsen. Side 3 av 4

9 Tjøme, 16. november 2016 Sven-Erik Andersen Protokollfører Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Trond Hugo Haukebø Christian Robak Kirsti Been Tofte Tove Kreppen Jørgensen Tone Woll Buer Hans August Hanssen Side 4 av 4

10 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 066/2016 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Tønsbergprosjektet Orientering om status Trykte vedlegg: Ingen Hensikten med saken: Det vil i møtet bli informert om status i Tønsbergprosjektet. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 1

11 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 067/2016 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering november 2016 Hensikten med saken: Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Forslag til vedtak: Styret tar rapportering for november 2016 til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 5

12 Resultater per november 2016 INNLEDNING SiV fortsetter den positive utviklingen der ventetiden går ned og er blant de beste i HSØ. Aldri har somatiske pasienter i gjennomsnitt ventet kortere på første gangs konsultasjon enn det de gjorde de som stod og ventet ved utgangen av november. Ventetiden er fortsatt kortest/færrest innenfor psykisk helsevern og TSB, til tross for at akkumulert antall polikliniske konsultasjoner er færre enn budsjett på disse områdene. Økonomien i måneden isolert, påvirkes av at ISF-enhetsprisen for 2016 har blitt justert i tråd med det som ble antydet i Statsbudsjettet for Økningen betyr en ekstra inntekt for SiV på drøye 3 mill kr hittil i år. Økningen begrunner seg i at kodeforbedringen på landsbasis ikke er fullt så god som forutsatt i Statsbudsjettet for AKTIVITET Antall polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern, er hittil i år lavere enn budsjett. VOP fortsetter sin positive utvikling, og ser nå ut til å bli som budsjettert for året totalt. BUP har færre konsultasjoner enn budsjett også i november isolert. Det er uklart hvor mye av dette som skyldes overgangen til nytt pasientadministrativt system. Det er fortsatt høy risiko for avvik for året totalt. I tillegg skal BUPA flytte inn i nytt bygg ved årsskiftet 2016/2017. Foretaket er derfor inne i en krevende periode, men det har vært et klart mål å nå budsjettert antall konsultasjoner for året totalt. Det ser nå krevende ut. Det er stort avvik på antall polikliniske konsultasjoner innenfor TSB. Det skyldes delvis forutsetninger som er lagt til grunn for årets budsjett, og delvis at omlegging til egen LARutdeling har tatt mye kapasitet fra organisasjonen. Dette har hittil i år gått ut over aktiviteten generelt. Dette har bedret seg utover året, og i de siste månedene har antall konsultasjoner vært omtrent som i fjor. Den samlede somatiske aktiviteten for september og oktober samlet ble påvirket av streiken. Det er gjort noen tiltak etter streiken ble avsluttet, for å øke den polikliniske aktiviteten for å komme ajour igjen. Det har medført relativt stort positivt avvik, og også bidratt til at antall DRG-poeng i måneden isolert er høyere enn budsjettert. Det er positivt, selv om det ser ut som lønnskostnadene i desember vil være preget av den høye aktiviteten. I utgangspunktet har SiV fortsatt grunner til at DRG-poengbudsjettet er krevende å nå: effektene av overgang fra 2015-grouper til 2016-grouper innebar reduksjon i DRG på snaue 100 poeng med en tilhørende budsjetteffekt på nesten 3 mill kr det er også negativt avvik på grunn av vedtak i Avregningsutvalget i 2015, som innebar at SiV har endret noe av kodepraksisen, og dermed får mindre betalt for samme aktivitet Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) Somatikk R-2016 Bud-2016 R R-2016 Bud-2016 R Poliklinikk VOP pr nov Poliklinikk BUP pr nov Poliklinikk TSB pr nov - Heldøgnsopph pr nov Dagopph pr nov Poliklinikk pr nov Side 2 av 5

13 DRG-poeng eget HF pr nov R-2016 Bud-2016 R-2015 VENTETID OG FRISTBRUDD Som nevnt innledningsvis viser indikatoren «gjennomsnittelig ventetid» fortsatt god utvikling på somatikk. Psykisk helsevern og TSB har i november noe høyere ventetid enn i Det skal være forbigående og må ses i sammenheng med overgang nytt pasientadministrativt system. Den grønne delen av søylene i diagrammet Ventet over 1 år per fagområde viser at det i hovedsak er gastromedisinske pasienter som venter mer enn 1 år, men at antallet nå er på vei ned. Det er avviklingen av disse langtidsventerne som også påvirker det totale gjennomsnittstallet for SiV. Som det framgår av «totalt antall ventende», er det ikke nedgang i det totale antallet som venter. Streiken er noe av årsaken til at antall som venter ikke har gått mer ned i høst. Andel fristbrudd viser en økning siste to måneder. Det må delvis ses i sammenheng med overgang nytt pasientadministrativt system, men det er også utfordringer på enkelte somatiske fagområder. Det arbeides videre med opplæring for å få andelen ned på tidligere nivåer. Fra begynnelsen av 2016 er det et oppdatert uttrekk fra journalsystemet, som ligger til grunn for antall ventende og gjennomsnittelig ventetid. Dette uttrekket gir færre ventende pasienter. Omfattende testing gir grunnlag for at dette uttrekket nå er det offisielle uttrekket, og i samsvar med det som rapporteres fra NPR. Ventetid pasienter innen psykisk helsevern Ventetid for pasienter innen TSB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Side 3 av 5

14 Ventetid for alle somatiske pas. Ventetid Nov'16 : Kirurgi 51 Medisin 53 KFMR Ventet over 1 år per fagområde Alle-2016 Alle-2015 Alle Andre Øye Kar/varice Gastro Med Gastro Kir 40 Nevro / ME Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des - jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt Utvikling totalt antall ventende Andel fristbrudd SiV 7,0 % Nov'16: Kirurgi 0,4 % Medisin 1,1 % KPR 1,0 % KFMR 0,3 % ,0 % ,0 % ,0 % 3,0 % 2,0 % ,0 % 0,0 % 6000 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SYKEHUSINFEKSJONER Den positive trenden i andelen sykehusinfeksjoner i 2016, fortsetter i årets siste måling. Det er en økning, men godt innenfor kravet. Det gjøres fire punktmålinger i løpet av ett år, og indikatoren er derfor usikker, men andelen har ligget stabilt lavt i hele år. Så langt er konklusjonen at systematisk og godt forebyggende arbeid over lang tid, er hovedårsak til de gode resultatene. TIME I HÅNDA Det har vært krevende å fortsette den høye andelen som foretaket avsluttet fjoråret med. Det er enkelte deler av sykehuset som har utfordringer på dette området, og det arbeides videre med å forbedrede rutiner. Det er en bedring etter nedgang som kom som en følge av streiken, men SiV er ennå ikke tilbake på nivået før streiken. 8,0 Sykehusinfeksjoner totalt SiV Pasienten får bekreftelse og time i samme brev Nov'16: Medisin 74,8 % Kirurgi 63,6 % KFMR 92,1 % KPR 77,5 % 7,0 6,8 100,0 % 6,0 5,8 80,0 % 5,0 4,8 4,0 4,2 4,1 4,4 60,0 % ,0 3,6 3,4 3,1 40,0 % Mål 2,2 2,0 1,0 1,3 1,9 2,2 1,8 1,0 1,5 2,1 1,8 0,8 1,6 20,0 % 0, ,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Side 4 av 5

15 KORRIDORPASIENTER Det er mange forhold som påvirker andel korridorpasienter. Det er lenge siden det har vært færre korridorpasienter i sommerferien, enn det var i år. Etter en sammenhengende reduksjon i antall utskrivningsklare pasienter har det i november vært en økning. Det er en sammenheng mellom korridorpasienter og utskrivningsklare pasienter i tid og på sted. Det arbeides for å finne nye løsninger for denne utfordringen i tiden framover. 3,5 % Andel korridorpasienter Månedsverksutvikling 3,0 % ,5 % ,0 % 1,5 % 1,0 % SiV 2014 SiV 2015 SiV 2016 Bud-16 0,5 % ,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des HSØ-snitt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ÅRSVERK Antall årsverk i november var lavt i forhold til fjoråret og budsjett. Som det framgår av grafen over er det en periodiseringsendring i år sammenlignet med fjoråret. I desemberlønnskjøringen er det flere årsverk (tilsvarende det som var færre i november). Dette er delvis hensyntatt i avsetninger i novemberregnskapet, også fordi noe av økningen tilskrives den høye aktiviteten i november. Foretaket holder seg fortsatt innenfor budsjettet og i tråd med det som er forutsetningen for budsjett BÆREKRAFTIG ØKONOMI SiV har budsjettert med et overskudd på 50 mill kr for Det er risiko for negativt avvik på flere områder av budsjettet knyttet til ovennevnte negative avvik på DRG-poeng, pensjonskostnader og effektene av streiken. Dessuten er det flere negative avvik internt, men det er håndtert med positive interne avvik og bruk av buffer. Stortinget har vedtatt å øke ISF-enhetsprisen for 2016 i tråd med det som ble antydet i Statsbudsjettet for Økningen betyr en ekstra inntekt for SiV på drøye 3 mill kr hittil i år. Økningen begrunner seg i at kodeforbedringen på landsbasis ikke er fullt så god som forutsatt i Statsbudsjettet for SiV har et resultat akkumulert per november på 49,3 mill kr, hvilket er 3,5 mill kr bedre enn budsjett. Desember er alltid en utfordrende måned å estimere, og SiV estimerer derfor fortsatt et overskudd på 50 mill kr for året. Det er mindre risiko for negativt avvik enn det har vært tidligere i år. Det er verken i regnskapet eller i estimatet inkludert effekter som følge av at Rikslønnsnemda eventuelt følger hovedregelen om at ved streik så gis lønnstillegget fra den dagen streiken ble avsluttet. Denne effekten er for SiV beregnet til ca. 14 mill kr noe som tilsier at estimert overskudd ville vært 64 mill kr. Side 5 av 5

16 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 068/2016 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk.dir. Roger Gjennestad BUDSJETT 2017 INKL. INVESTERINGSBUDSJETT Utrykte vedlegg: Sak 21/2016 Økonomisk langtidsplan Sak 50/2016 Status i arbeidet med budsjett 2017 Sak 60/2016 Status budsjett 2017 Hensikten med saken: Budsjettarbeidet for 2017 startet i januar i år. I løpet av året har styret behandlet sak 21 Økonomisk langtidsplan i mai sak 50 Status i arbeidet med budsjett 2017 i oktober sak 60 Status budsjett 2017 i forrige styremøte. Disse sakene legger vesentlige føringer for budsjettforslaget for HSØ Oppdrag- og Bestilling(OBD) til SiV for 2016 har ligget til grunn for arbeidet, sammen med de signaler som har kommet under budsjettprosessen. SiV har ennå ikke mottatt verken ODB eller utkast til OBD for Det er ventet at SiV mottar første utkast til OBD rett etter årskiftet. Endelig OBD for 2017 kommer medio februar. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar budsjett 2017 med et overskudd på 85 mill kr inklusive nedskrivninger på 15 mill kr, og støtter de prioriteringer administrerende direktør har lagt inn i budsjettet 2. Styret vurderer dette som et bærekraftig økonomisk resultat i tråd med eiers forutsetninger, ved at overskuddet gir tilsvarende økning i tilgjengelige investeringsmidler. 3. Styret forutsetter at SiV legger endelig Oppdrags- og bestillerdokument til grunn for leveransene i Styret vedtar investeringsbudsjettet slik det er foreslått, og gir administrerende direktør fullmakt til å gjennomføre det i tråd med HSØ likviditetsforutsetninger 5. Styret tar risikovurderingene til etterretning, og ber administrerende direktør om å følge opp de identifiserte risikoområdene. 6. Styret ber administrerende direktør holde styret orientert om utviklingen gjennom de ordinære rapporteringsrutinene. Tønsberg, Stein Kinserdal Side 1 av 8

17 Innledning administrerende direktør SiV har gjennom 2016 videreført sin posisjon som ett av landets mest veldrevne helseforetak både i fht kvalitetsindikatorene HF-ene måles på, og i fht økonomisk resultat. SAMDATA 2015 dokumenterte for syvende år på rad at SiV er det helseforetaket som gir mest helsetjenester for pengene. Det er likevel fortsatt mange forbedringsområder i SiV. Det stilles stadig nye krav til kortere ventetider, og den medisinske utviklingen fortsetter i et stort tempo. Derfor er det store utfordringer for SiV også i Tønsbergprosjektet er i sluttfasen på forprosjekt. Prosjektet vil ikke bli styrebehandlet i inneværende år, men forventes å komme til SiV-styret på nyåret. Kostnader knyttet til forprosjektarbeidet har vist seg å være høyere enn først antatt. Dette skyldes delvis utfordringer med etablering kontorrigg for prosjektadministrasjonen, men hovedsakelig arbeidsmetoden i forprosjektet. Det er utført langt mer arbeid i forprosjektet enn den opprinnelige planen for hva som skulle utføres i forprosjektet. Slik prosjektet vurderes i øyeblikket vil SiV i hovedprosjektet spare inn igjen de økte kostnadene i forprosjektet. Pådraget i prosjektet er i tråd med siste styrevedtak om ramme for forprosjekt. Likviditetsmessig er utfordringen løst i samarbeid med HSØ. Når det gjelder driftsbudsjettpostene i statsbudsjettet og HSØ sitt budsjettopplegg for 2017, er det redegjort ytterligere for det nedenfor. Også 2017 innebærer store omstillingsbehov i SiV. Samtidig er ambisjonen å utvikle pasientbehandlingen videre. Tallmessig kan utviklingen i SiV oppsummeres slik: Mill kr Regnskap 2015 Estimat 2016 Budsjett 2017 Endr. E-16 mot B-16 Samlet budsjett Resultat Investeringer herav Tbg-prosjektet Årsverk Reduksjon i totalbudsjett skyldes at foretaket er trukket 175 mill kr i inntekt grunnet merverdiavgifts-reformen. Veksten på ca. 100 mill kr som gjør at totalendringen er en nedgang på 70 mill kr inkluderer en rekke forhold hvor pris- og lønnsvekst og vekstmidler er de største, se nedenfor. (Den store veksten i antall ansatte fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak tre forhold. Teknisk effekter i rapporteringen av årsverk, tatt tilbake oppgaver som tidligere ble gjort av andre, og vekst i somatisk aktivitet, alt i tråd med budsjettet for 2016 bortsett fra enkelte fagområder i somatikken.) 1. Omstillingsbehov og økonomisk utfordring 2016 GENERELT De økonomiske forutsetningene for SiV i 2017 er omtrent som forutsatt når rammene for foretaket ble lagt på direktørens budsjettkonferanse i april. Det er noe økning i vekstmidler, men samtidig mer trekk i forhold til avbyråkratiseringsreformen og kommunale akutte døgnplasser. Det innebærer at utvikling av pasienttilbudet både kvantitativt og kvalitativt, må skje gjennom økt produktivitet og effektivitet. Side 2 av 8

18 HSØ INNTEKTSMODELL ÅRLIG OPPDATERING Årlig oppdaterer HSØ sin inntektsmodell med nye grunnlagsdata. Dette gir en omfordeling av midler mellom sykehusområder i forhold til demografisk utvikling. I utgangspunktet gir dette SiV en marginal negativ effekt, selv om befolkningen vokser. Befolkningen vokser mer i andre områder av HSØ og da overføres det midler til disse områdene. Sammen noe nedgang i midler fra kvalitetsbasert finansiering, betyr det en reduksjon av SiVs inntekt med drøye 11 mill kr i fra 2016 til VEKSTMIDLER I STATSBUDSJETTET Statsbudsjettet legger årlig opp til en vekst i aktiviteten og bevilger midler i forhold til det. SiV er av HSØ tildelt 44 mill kr i vekstmidler noe som utgjør en vekst på ca. 1,5%. Samtidig trekkes foretaket i forhold til avbyråkratiseringsreformen og kommunale akutte døgnplasser med til sammen ca. 14 mill kr. I tillegg medfører håndtering en pensjon i Statsbudsjettet og internt i HSØ ekstra utfordringer fra budsjett 2016 til budsjett 2017 på ca. 6 mill kr. Med andre ord det er begrenset med nye midler SiV reelt får for å dekke økt behov for spesialisthelsetjenester i Vestfolds befolkning. IKT-KOSTNADER/DIGITAL FORNYING Den omfattende IKT-satsingen HSØ har iverksatt, estimeres til å gi SiV 10 mill kr i ekstra kostnader i 2017 sammenlignet med Dette kostnadsnivået vil fortsette å øke i årene framover. Det har de siste årene vært svært utfordrende å hente ut økonomiske gevinster ved innføringen nye basissystemer, og denne kostnadsøkningen går derfor inn i den generelle økonomiske utfordringen. EGNE PRIORITERINGER OG TOTALT UTFORDRINGSBILDE Ut over de utfordringer som SiV får av eksterne grunner, er det behov for å prioritere midler til forbedringer på enkelte områder. Styrkingen i 2017 er nye lokaler til BUPA økte ressurser i akuttmottaket og nyfødtintensiv styrking av vaktordninger knyttet til onkologi. Det skjer mye på finansieringen og bruken av legemidler. For sykehusene er det absolutt størst økonomisk risiko knyttet til nye kostbare legemidler. Det er sentrale beslutninger på hver enkelt kombinasjon legemiddel/diagnose som pålegger sykehusene å ta i bruk denne typen kostbare legemidler. Etter den siste tids utvikling har SiV måttet prioritere mer midler enn forutsatt til dette området i budsjettet for 2017, noe som ble mulig ved at Statsbudsjettet ble marginalt bedre enn det som var forutsatt i ØLP. I tillegg har foretaket startet tilpasningen til den økonomiske utfordringen som vil komme når et eventuelt ferdigstilt Tønsbergprosjekt (TP) tas i bruk (2019 og 2021). SIV øker sitt overskudd med 12 mill kr i budsjett 2017 (på samme måte som i 2016) for å ha riktig inngangsfart inn mot TP. I tillegg påvirkes budsjettert resultat i budsjett 2017 positivt av reduserte avskrivinger og negativt av nedskrivinger på bygningsmasse som skal rives som følge av TP. Reduksjon i avskrivninger fra 2016 til 2017 utgjør snaue 40 mill kr og vil være effekt som skal brukes til å dekke økte avskrivninger som følge av TP, og den effekten vil derfor videreføres i Bruken av denne reduksjonen i avskrivningskostnad vil starte når Side 3 av 8

19 psykiatridelen av et evt. TP tas i bruk i Forprosjektrapporten for TP er ikke klar og det er derfor uklart om og evt. når riving av bygg starter. Det er ikke avklart endelig hvor stort behov det er for nedskrivning av bygg som skal rives, og hvordan det vil fordele seg på 2016 og I budsjett 2017 er overskuddet på 100 mill kr fra ØLP videreført, men det er lagt inn nedskrivinger på 15 mill kr slik at det rapporterte resultatet blir 85 mill kr. Som en konsekvens av dette er den samlede budsjettutfordringen for foretaket i 2017 i utgangspunktet 80 mill kr. I tillegg har enkelte klinikker egne økonomiske utfordringer som gjør at de har egne omstillingsbehov. Samlet har SiV derfor et behov for at omstillinger, endringer og effektivisering i hele foretaket bidrar til å løse budsjettutfordringen på i underkant av 100 mill kr. Som det framgår av risikovurderingen i denne saken er det risiko knyttet til denne utfordringen. og direktøren legger opp til at to av klinikkene går inn i det nye året uten å ha definerte merverditiltak for hele utfordringen. Klinikksjefene har forpliktet seg på at beslutning om og innfasing av tiltak for å løse hele utfordringen skal gi helårseffekt innen Det er buffere i budsjettet som gjør at risikoen for negativt budsjettavvik for foretaket samlet vurderes til å være akseptabel. 2. Oppdrag og bestilling 2017 for SiV (OBD 2017) GENERELT SiV ikke mottatt noe informasjon om hva OBD for 2017 vil inneholde i forhold til pasientsikkerhet og kvalitet. Det forventes at de overordnede målene hovedsakelig beholdes, men også at det kommer noen i tillegg. Det ligger til grunn for prioriteringene i SiVs budsjett for Gjeldende hovedmål er: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. Andel kreftpasienter i et pakkeforløp er minst 70% Andel kreftpasienter i pakkeforløp behandlet innen standard forløpstid er minst 70% Sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4,7 %. Det skal ikke være korridorpasienter Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn for somatikk på regionnivå Antall tvangsinnleggelser for voksne er redusert Andel årsverk i distriktpsykiatriske sentre er økt i forhold til sykehus i psykisk helsevern for voksne I tillegg kom eier med et i høst et tillegg til OBD 2016 slik det ble redegjort for i styremøte 20. oktober. Nye mål som ble presentert der var: Antall nyhenviste sammenlignet på tvers av regioner Henvisninger som ikke gis rett til helsehjelp Polikliniske kontroller (antall per innbyggere og andel per enhet, avgrenset i første omgang til ortopedi) Tentativ tid til kontakt (nyhenviste pasienter og pasienter i forløp der planlagt dato for kontakt er overskredet - etterslep) Ambulant virksomhet Dette er i stor grad indikatorer som SiV allerede arbeider med. Det er utfordringer knyttet til de nye målene, særlig til etterslep, men foretaket har over tid økt kapasiteten / aktiviteten for å gi pasientene tilbud innenfor de fastsatte medisinske frister. Utover dette finnes det en rekke mål som foretaket forholder seg til. Side 4 av 8

20 De fleste helseforetakene har utfordringer knyttet til «den gylne regel», dvs. at det skal være høyere vekst innenfor psykisk helsevern og TSB, enn innenfor somatikk. SiV har også utfordringer med å innfri målene i «den gylne regel». Samtidig er det utfordringer i deler av somatikken knyttet til både lengre ventetid til første konsultasjon enn psykisk helsevern og TSB, og et betydelig etterslep på pasienter som ikke får time innen frist i selve behandlingsforløpet. For å nå målene i OBD må SiV både øke aktivitet innenfor enkelte somatiske områder og øke aktiviteten innenfor psykisk helsevern og TSB på en slik måte at ventetiden reduseres ytterligere. For BUPA er 2017 er spesielt år ettersom avdelingen flytter inn i nye areal i januar. Det er utfordrende å øke aktiviteten i den perioden, og det vil ta noe tid for å etablere en arbeidsform i de nye arealene som gjør at aktiviteten øker. Bufferen i budsjettet (både direktørens og klinikkenes) bl.a. skal kunne prioritere ressurser i fbm. nye krav som kommer enten i OBD, eller senere i Investeringsbudsjett BÆREKRAFTIG INVESTERINGSNIVÅ Den største enkeltposten i investeringsbudsjettet er Tønsbergprosjektet. I budsjettsammenheng er det forutsatt at styrene i SiV og HSØ i begynnelsen av 2017 beslutter at prosjektet skal gå videre, og det er planlagt pådrag på litt over 300 mill kr i løpet av året. Det er også lagt opp til et krevende år når det gjelder generelle investeringer i SiV. Etter en omfattende prioriteringsprosess har direktøren anbefalt en liste på 35 anskaffelser som presenteres under direktørens gjennomgang av budsjettet i styremøtet - med den tidligere styrebehandlede automasjonslinjen som den klart mest kostbare. Prioriteringene inneholder både reanskaffelser og anskaffelser av utstyr som vil utvikle SiVs pasienttilbud. videre, og byggeprosjekter og medisinteknisk utstyr. Finansieringen av det foreslåtte budsjettet på 134 mill kr er ennå ikke avklart med HSØ, og derfor er det i forslaget til budsjett gjort en prioritering som tilpasses godkjenningen som HSØ til slutt gir. Første prioritet er prosjekter som ligger innenfor SiVs tilgjengelige investeringsmidler og omfatter prosjekter som allerede er i gang. Neste er prioritering av operasjonsrobot og laveste prioritering er en rekke mindre prosjekter. Det vil være utfordrende hvis investeringsrammen blir under 134 mill kr men det er ikke knyttet stor risiko til å utsette noen anskaffelser, eventuelt robot, til Det er - som alltid - lagt inn en post i budsjettet som kan håndtere akutte investeringsbehov som oppstår under året. 4. Risikovurdering av budsjettet for 2017 Ettersom styrebehandling og vedtak av budsjett 2017 skjer forut for SiV har mottatt OBD -17, blir ikke OBD risikovurdert som del av budsjettarbeidet. Det gjøres i egen styresak i etterkant av at dokumentet offisielt er mottatt i februar, og denne risikovurderingen følges opp i årlig melding og underveis i de tertialvise Ledelsens gjennomgang. I styresak 60/2016 ble det gjort en risikovurdering av utviklingen innefor legemiddelområdet, samt knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift i HF-ene. Disse Side 5 av 8

21 områdene er det knyttet stor usikkerhet til. Det har blitt arbeidet og arbeides fortsatt med begge områder for å redusere risiko. Det er prioritert mer midler i budsjettet til kostbare legemidler, slik at budsjettet nå dekker opp ihht de anslagene som er gjort. I forhold til nøytral merverdiavgift i HF-ene, har SiV nå gjort en vurdering som bekrefter at inntekten som foretaket har blitt trukket for stemmer med den mva som ligger i budsjettet for 2017 på overordnet nivå. Dette er kompliserte beregninger og det er fortsatt risiko for økonomisk avvik. Det arbeides også for å få på plass endringer i økonomi- og logistikksystemet som gjør det teknisk mulig å gjennomføre reformen. Testing av endringene pågår og opplæring har begynt og vil fortsette når alle endringer er på plass i systemet. Risikoen knyttet til gjestepasientbudsjettet er betydelig, da kostnadene i stor grad er utenfor foretakets kontroll. I 2016 er det endringer på dette området. Det er det første hele året med Fritt behandlingsvalg. Kostnadene har vært økende utover i året og det fortsatt usikkert hvordan året vil ende. I 2017 vil det være flere pasientgrupper som inkluderes i ordningen, men likevel anses ikke den økonomiske risikoen til å være stor slik ordningen nå er. Større økonomisk risiko er det for pasienter som SiV ikke gir nødvendig tilbud innenfor den medisinsk fastsatte fristen. Da skal HELFO gi et tilbud uten å forholde seg til inngåtte avtaler og det er derfor opp til leverandøren å prise dette tilbudet. Så lenge SIV har få fristbrudd, er det samlet sett liten økonomisk risiko også på denne delen. Det er også risiko knyttet til at den variable inntekten for aktivitet innenfor psykisk helsevern og TSB fra 2017 går over til å bli finansiert gjennom ISF-ordningen, riktignok ikke like omfattende som 50%-andelen i somatikken utgjør. Dette er en budsjettnøytral reform for landet totalt, men vil kunne gi ulikt utslag for ulike helseforetak. Det krever også betydelige endringer i interne rutiner for at SiV skal sikre at foretaket får korrekt inntekt. For at SiV skal videreutvikle posisjonen som ett av landets mest veldrevne helseforetak i fht både kvalitetsindikatorene HF-ene måles på, økonomisk resultat et meget godt pasienttilbud, vil det for i framtid være betydelig omstillingsbehov i SiV. Erfaringene fra de seinere år er at klinikkene får dette til på en god måte. Stort sett løser klinikkene sine økonomiske utfordringer samtidig som pasientsikkerhet og kvalitet beholdes eller forbedres. Den klinikkvise gjennomgangen viser at det er varierende risiko i klinikkene. Dette er ikke uvanlig, og det er også derfor direktøren som en del av budsjettprosessen, har sikret at alle klinikker har innarbeidet en buffer i sitt budsjett. Fordi det har vært krevende å få på plass tiltak uten for stor risiko, går to av klinikkene inn i 2017 med en underdekning i sitt budsjett men med en forpliktelse å få på plass ytterligere merverditiltak i løpet av Det er særlig to merverditiltak som klinikkene delvis har risiko knyttet til og delvis har fått stor medieoppmerksomhet på. Det siste gjelder nedtak av en ambulanse på natt. Generelt arbeider SiV kontinuerlig med å tilpasse bruken av ressurser til det behovet Vestfolds befolkning har for spesialisthelsetjenester. Fortløpende analyseres sammenheng mellom behov og tilbud. Samtidig arbeider SiV for å øke fleksibiliteten i organisasjonen, slik at SiV samlet kan håndtere skiftninger i befolknings behov for spesialisthelsetjenester. Det gjelder også ambulanser. Nedenfor vises en graf over antall ambulanseturer i Vestfold Fargene i grafen viser hvordan antall oppdrag varierer i Vestfold over døgnet fordelt etter hastegrad. Side 6 av 8

22 Tilgangen på ambulanser over døgnet må varieres etter antall oppdrag, samtidig som foretaket skal forhold seg til arbeidstidsbestemmelsene og turnuser. Vaktordningene for ambulansearbeidere er lagt om de siste årene, slik at tjenesten blir mer fleksibel i forhold til å variere antall aktive ambulanser over døgnet i takt med befolkningens behov. Med de endringene som nå foreslås, representerer den heltrukne linja i grafen tilgjengelige ambulanser, mens den stiplede linjen viser kapasiteten før omleggingen. Samtidighetskonflikter kan forekomme, uansett ressurser i ambulansetjenesten, men ut fra en kapasitet som ligger trygt over røde og gule turer hele døgnet (slik som grafen viser) og en flåtestyring internt i Vestfold (men også i samarbeid med Vestre Viken i nord og Telemark i sør), er løsningen som foreslås for 2017 vurdert til å ha lav risiko. Det er enkelte tidspunkter i uka og i året hvor det er sannsynlighet før økt behov for ambulanse, og derfor settes ekstra ressurser inn, f.eks. natt til søndager, spesielle helligdager og ved utvalgte arrangementer. Det andre merverditiltaket som er spesielt krevende er nedtak av senger, et tiltak som det kan være knyttet en del risiko til. Innenfor mange fagområder går den medisinske utviklingen i retning av raskere diagnoser, og behandling som er mer skånsom for pasientene, og dermed gir raskere rehabilitering. Eksempler på dette og andre tiltak som forbedrer tilbudet til Vestfolds befolkning, og som reduserer behovet for sykehussenger er: Økt tilstedeværelse av overleger i akuttmottaket Medisinsk teknologisk utvikling (økt laparoskopisk kirurgi) Innføring av ERAS prinsipper (Enhaced Recovery After Surgery) Stadig utvikling av mer moderne anestesi og smertebehandling Økende grad av intervensjonsbehandling istedenfor åpen kirurgi, særlig innen karkirurgi Konvertering av heldøgn til dagkirurgi og økt andel dagkirurgi innen flere felt Etablert preoperativ poliklinikk og samme dagsinnleggelser (med egen dagpost) for nesten alle planlagte innleggelser Økning i Kommunale Akutte Døgnplasser Side 7 av 8

23 Etablering av ambulante team I tillegg arbeides det videre sammen med kommunene for å redusere antall utskrivningsklare pasienter som ligger på sykehus. Utskrivningsklare pasienter er en betydelig årsak til korridorpasienter. Hver dag hittil i år har det i gjennomsnitt ligget 11 utskrivningsklare pasienter i sykehusets senger, pasienter som skulle vært ute i kommunen. Det varierer over tid (12. desember ligger det 20 pasienter). Det er ytterligere potensial i bedre samarbeid om utskrivningsklare pasienter. På bakgrunn av utviklingen og tiltakene beskrevet over foreslås det å redusere antall heldøgnsenger i SiV med totalt 26. Dette innebærer at flere fagområder enn før må dele de samme arealene, samt at foretaket reduserer bufferareal. Det har gjennom de siste månedene blitt arbeidet med en plan for nedbemanning, kompetanseheving og risikoreduserende tiltak. Det er også gjennom budsjett 2017 tilført legeressurser innen generell kirurgi og onkologi som innebærer at det vil bli ytterligere styrket kompetanse og ressurser i mottak for raskere utrede og avklare pasienter. I tillegg vil det bli styrket onkologisk ambulant team. Endringen vil kreve ytterligere endringer i pasientforløp og arbeidsmønstre og dette er krevende. Det har vært en rekke prosesser i medisinsk og kirurgisk klinikk for å identifisere og vurdere risiko knyttet til dette budsjettiltaket. Enkelte forebyggende tiltak er nevnt over, men det er fortsatt risiko knyttet til sykehusets kapasitet ved spesielt høy pasienttilstrømming. Det arbeides med ulike prosedyrer for å sikre gode rutiner når det er oppstår behov for å ta i bruk buffersenger: Prioritere tid til å få skrevet ut ferdigbehandle pasienter i riktig tid Styrke koordinatorrollen slik at tilgjengelige senger tas i bruk Hvis buffesenger må tas i bruk, bemanne disse opp med rett kompetanse. Administrerende direktør mener klinikkenes handlingsplaner for å redusere risiko er gode. Budsjettutfordringene for medisinsk og kirurgisk klinikk har vært store i flere år, og direktøren har lagt opp til at disse klinikkene går inn i 2017 uten at alle budsjettiltak er endelig på plass. Klinikksjefene er imidlertid forpliktet til å innfri det totale budsjettkravet innen , og de arbeider nå med handlingsplaner og tiltak. Direktøren vil følge opp overfor klinikkene helt til alt er på plass. Selv om identifisert risiko knyttet til nedtak av senger i stor grad handler om effekter for pasienter, er det i praksis økonomien som vil vise negativt avvik. Med ekstra personell skal det mye til for at ikke SiV får på plass en god pasientbehandling for alle pasienter, selv om tilgjengelige senger er redusert, men slike løsninger er ekstra kostbare sammenlignet med planlagt bemanning. Unntaket fra dette vil være at det er økt sannsynlig for korridorpasienter hvis SiV ikke får til et bedre samarbeid med kommunene. Utover disse spesifikke risikoene er det alltid risiko knyttet til lønnsoppgjør og utvikling i pensjonskostnader. Det betyr at det er risiko budsjettet for negative budsjettavvik og dermed redusert investeringsnivå. Det er innarbeidet buffer både i den enkelte klinikks budsjett og på SiV-nivå. Dette gjør at risikoen reduseres vesentlig. Direktørens vurdering er at overordnet for SiV er det middels til liten risiko for at foretaket ikke viderefører sin bærekraftige økonomiske utvikling i Side 8 av 8

24 Saksfremlegg til styret Møtedato: Sak nr: 069/2016 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Kjersti Høyen Oppnevning av valgstyre for valg av ansattrepresentanter til styret i SiV HF Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingen Helseforetaksloven Valgforskriften av nr 1287, sist endret Hensikten med saken: Inneværende to-års valgperiode for ansattvalgte styremedlemmer og varamedlemmer gjelder fram til og med For kommende periode, fra til , skal det velges 3 ansattrepresentanter som styremedlemmer med vararepresentanter. For å gjennomføre valget, skal det oppnevnes et valgstyre i henhold til egen valgforskrift fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Valgstyret oppnevnes av styret. Forslag til vedtak: 1. Følgende oppnevnes som valgstyre ved SiV HF: Vigdis Schelte, klinikkverneombud Klinikk psykisk helse og rusbehandling Steinar M. Svimbil Mørken, klinikkverneombud Kirurgisk klinikk Kjersti Høyen, seksjonsleder Personal Gunn Heidi Brox, rådgiver Personal 2. Valgstyret oppnevner selv leder og nestleder. 3. Styret legger til grunn at den praktiske valggjennomføringen følger samordningen innen Helse Sør-Øst. Tønsberg, den Stein Kinserdal, Adm. direktør Side 1 av 2

25 Faktagrunnlag: I henhold til Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styre 12 skal valg av ansattes representanter finne sted hvert annet år. Valget ledes av et valgstyre som oppnevnes av foretakets styre (forskriften 8, 2. ledd). Valgstyrene etableres parallelt i Helse Sør-Øst for å sikre informasjon og samordning. Valgstyrets oppgave er å forestå valget av ansattes representanter til styret for Sykehuset i Vestfold HF. Det innebærer blant annet å sørge for at valget skjer i henhold til lovverket. Det fremgår av forskriften 8, 1. ledd at valgstyret skal bestå av minst tre personer med stemmerett, og at de ansatte og foretakets ledelse skal ha minst én representant hver i valgstyret. Valgstyret utpeker selv leder og nesteleder. Valgdatoen for SiV HFs valg av ansattrepresentanter til styret skal formelt vedtas av SiV HFs valgstyre. Av praktiske og økonomiske grunner legges det opp til en felles valgdato innenfor HSØ. Denne er fastsatt til SiV HFs valgstyre vil derfor fastsette som valgdato. Ut fra valgdato må SiV HFs valgstyre være i funksjon før Det er fordi er siste frist for å kunngjøre første informasjon om valget til de ansatte. Adm. direktørs vurderinger: Med grunnlag i valgforskriften og arbeidet med å samordne den praktiske gjennomføringen i HSØ, foreslås det å oppnevne et partssammensatt valgstyre med fire representanter. To av representantene er fra arbeidergiver, og to er representanter for de ansatte. Valgstyret oppnevner selv leder og nestleder. Forslaget om ansattes representasjon i valgstyret er avklart med de foretakstillitsvalgte. Side 2 av 2

26 Saksframlegg til styret Møtedato Sak nr: 070/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Trykte vedlegg: ingen Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret presentert indikatorer knyttet til kreftforløpene brystkreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft for hhv 1. og 2. tertial Styret ba om å få forelagt tertialvise resultater etter hvert som de publiseres. Videre vedtok styret i behandling av sak 019/2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer tredje tertial 2015, at området hjerneslag skal følges tettere av styret. Et utvalg av Nasjonale kvalitetsindikatorer ble publisert 24. november i år. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 9

27 Faktagrunnlag Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Samtidig er det ikke mulig å gi et objektivt mål på kvalitet. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. De nasjonale kvalitetsindikatorene er et sett av slike indirekte mål som skal måle hvorvidt helsetjenesten leverer kvalitet etter disse kriteriene. Indikatorene sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Til sammen skal kvalitetsindikatorene si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten, og kan brukes for å overvåke kvaliteten på nasjonalt nivå, regionalt eller i det enkelte lokale sykehus. Som ledd i arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er regimet rundt nasjonale kvalitetsindikatorer i endring. Frem til 2015 hadde man 30 indikatorer, hvorav 14 var omfattet av tertialvis oppdatering. I dag består Nasjonalt indikatorsett av 168 indikatorer og antallet indikatorer både utvides og revideres stadig. Enkelte indikatorer oppdateres ofte og målet fra Helse- og omsorgsdirektoratet er månedlige oppdateringer. Andre indikatorer, som fem års overlevelse etter utvalgte sykdommer, oppdateres sjelden. 24. november i år publiserte Helsedirektoratet ni nye kvalitetsindikatorer, og oppdaterte resultater på 90 eksisterende. Inkludert de ni nye kvalitetsindikatorene har Helsedirektoratet så langt i år publisert 48 nye kvalitetsindikatorer. Direktøren har i saker om nasjonale kvalitetsindikatorer særlig fokusert indikatorene for forløpstider kreft. I januar 2015 innførte man standardiserte pasientforløp for kreft ved norske sykehus (Pakkeforløp for kreft). Formålet med pakkeforløp kreft er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Til sammen ble det gjennom 2015 innført 28 pakkeforløp for kreft, fire ble innført 1. januar, 10 nye startet opp 1. mai og de siste 14 startet 1. september. De fire første pakkeforløpene (lungekreft, prostatakreft, brystkreft og tykk- og endetarmskreft) er de deisderte største i antall pasienter og utgjør om lag 70 % av alle kreftpasienter ved SiV. Til grunn for utarbeidelsen av pakkeforløpene, herunder forløpstidene, ligger fagspesifikke nasjonale handlingsprogrammer for diagnostikk, behandling og oppfølging. Pakkeforløp kreft kongemålene Innføringen av pakkeforløp kreft innebar blant annet at man gikk fra en generell målsetting om at alle kreftpasienter skulle ha behandling innen 20 virkedager, til sykdomsspesifikke krav til forløpstid. Forløpstidene varierer også mellom type behandling pasienten skal ha. Målsettingene (de så kalte kongemålene ) er at minst: Side 2 av 9

28 - 70 % av pasientene bør ha startet opp sin behandling innen de normerte forløpstidene - 70 % av alle pasienter med nydiagnostisert kreft bør være inkludert i pakkeforløp Alle pakkeforløp andel startet behandling innenfor normert tid: Alle pakkeforløp andel nye kreftpasienter inkludert i pakkeforløp: Side 3 av 9

29 De to figurene over viser at SiV har større andel av nydiagnostiserte kreftpasienter inkludert i pakkeforløp enn landsgjennomsnittet, og at man gjennom utvidelsen av antall pakkeforløp gjennom 2015 klarte å opprettholde høy andel nydiagnostiserte kreftpasienter inkudert i pakkeforløp. Andelen kreftpasienter som har startet sin behandling innen normert tid var høy både for landet og for SiV i de to første månedene Dette skyldes at antall pasienter var svært lavt i oppstarten. Fra siste halvdel 2015 og gjennom 2016 er, med enkelte unntak, andelen kreftpasienter som får behandling innenfor normert tid høyere ved SiV enn landsgjennomsnittet. Siste halvår er andelen pakkeforløpspasienter som får behandling innenfor normert tid 73,7 %. Det er store variasjoner i andelen pasienter som får behandling innenfor normert tid mellom de ulike pakkeforløpene. De fire store Brystkreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 24 dager og ved kirurgisk behandling er forløpstiden 27 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Trende er markert i lys blå linje. På landsbasis har 73 % av brystkreftpasientene i perioden januar 2016 til og med november 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 70,1 %. Etter sommeren i år er andelen ved SiV 80,1 %. Utviklingen viser imidlertid at vi fremdeles har en utfordring i å opprettholde en høy andel innenfor normerte forløpstider også ved ferieavvikling (f eks januartall for juleavviklingen). Det arbeides med å gjøre forløpet mindre sårbart for ferieavvikling. Side 4 av 9

30 Lungekreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 35 dager, ved kirurgisk behandling og strålebehandling er forløpstiden 42 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Lys blå linje markere trenden. På landsbasis har 61,8 % av lungekreftpasientene i perioden januar 2016 til og med november 2016 startet behandling innen normert tid. For Vestfolds lungekreftpasienter er andelen 62 %. De fleste lungekreftpasienter fra Vestfold behandles ved Oslo Universitetssykehus (OUS - kirurgisk behandling og stråling). Lav kapasitet ved OUS påvirker andelen som får behandling innen normert tid: Side 5 av 9

31 Vi arbeider stadig for å forbedre samarbeidet mellom SiV og OUS, men særlig den lave strålekapasiteten ved OUS trekker andelen pasienter som får behandling innenfor normert tid ned. Prostatakreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 37 dager, ved kirurgisk behandling og ved strålebehandling er forløpstiden 66 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Lys blå linje markerer trenden. På landsbasis har 51,4 % av prostatakreftpasientene i perioden januar 2016 til og med november 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 63,2 %. Prostatakreft er en kreftform det nasjonalt og internasjonalt er stor uenighet om hvorvidt man skal rutinemessig undersøkes for (screene), når man skal behandle og hvordan behandle. Dette gjør at det er vanskelig å fastsette normerte forløpstider for prostatakreft. Forløpstidene i dette forløpet er derfor under stadig revidering. Uavhengig av dette viser grafen over forløpstider at man har en utfordring i forhold til å få etablert stabile prosesser gjennom forløpet. Det arbeides kontinuerlig med dette. Tykk- og endetarmskreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell og kirurgisk behandling er normert forløpstid 35 dager og ved strålebehandling er forløpstiden 39 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Lys blå linje markerer trenden. Side 6 av 9

32 På landsbasis har 76,1 % av pasientene med tykk- og endetarmskreft i perioden januar 2016 til og med november 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 70 %. Også for tykk- og endetarmskreft arbeides det med å stabilisere prosessene gjennom forløpet. Vurdering Kreftforløpene generelt I gjennomsnitt starter SiV pakkeforløp for 250 pasienter hver måned og antallet er økende (om lag 73 % er innenfor de fire store ). Det har over tid vært jobbet mye med kreftforløpene for å bedre tilgjengeligheten for pasientene. Selv om arbeidet med forløpene har kommet ulikt langt og er startet opp på ulike tidspunkter, ser man noen felles utfordringer i forløpsarbeidet: - Arbeidet er arbeids- og tidkrevende - Data er ikke lett tilgjengelige, krever en lang rekke ekstraregistreringer - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet - Man må langt inn i detaljene for hver pasient både for å fange riktige data og for å identifisere flaskehalser - Man må avlære gamle rutiner og lære nye rutiner, både administrative og arbeidsflyt - Det må investeres særlig i diagnostisk kapasitet - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet - Det er ingen quick-wins, bare hardt arbeid, som må til - Spesielt utfordrende fordi mange er involvert, både internt i Helseforetak men også mellom helseforetak - Antall henvisninger er mange og økende Side 7 av 9

33 Samtidig som pakkeforløp oppleves som arbeids- og ressurkrevende, er det liten tvil om at pakkeforløp som organisastorisk prinsipp for behandlingstilbud har bidratt til å redusere variasjonen i tilbudet til kreftpasientene, både mellom pasienter med ulik type kreft, men også mellom pasienter med samme type kreft. Det oppleves som om at pakkeforløp mer korresponderer med den faglige logikk enn tidligere forsøk på å standardisere forløp. Det vurderes at det å opprettholde en arbeidsform som korresponderer med medisinens logikk, er den viktigste suksesfaktoren for arbeidet med pakkeforløp i tiden fremover. Andre indikatorer For slagpasienter er det viktig å komme raskt i gang med behandling. Resultatene på indikatorene relatert til hjerneslag har over noe tid ikke vært tilfredsstillende. Av indikatorene publisert november i år er det kun en som har data fra Det er indikatoren andelen pasienter som har fått trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen: Dette resultatet er en videreføring av en negativ trend sykehuset har opplevd en tid. På bakgrunn av resultatene for slagbehandlingen ved SiV, er arbeidet med dette forløpet et av de prioriterte områdene det etableres egne prosjekter rundt. SiVs lokale arbeid med dette forløpet vil være tett koblet til utviklingen av nasjonalt pakkeforløp for slagbehandling. Lokale målinger for siste halvår viser at andelen som får trombolysebehandling er økende gjennom høsten og i siste halvår har 17 % av de aktuelle pasientene fått slik behanding. Det er en nasjonal målsetting at andelen pasienter med hoftebrudd som ikke er operert innen henholdsvis 24 og 48 timer, skal være så lav som mulig. Ved tidligere målinger har SiV hatt mindre gode resultater på denne indikatoren. Gjennom deler av 2015 piloterte man nytt forløp for denne pasientgruppen og resultatet for andre tertial og tredje tertial 2015 var blant landets beste. Resultatene som ble publisert 24. november på denne indikatoren, er for andre tertial i år. De viser at vi da var tilbake på nivået fra før piloteringen. Det er allerede iverksatt tiltak for å gjenopplive arbeidsflyt fra piloteringen og resultatene for tredje tertial så langt er bedre enn hva de var under selve piloteringen. I og med at gjennomsnittsalderen for denne pasientgruppen er 83 år, betyr resultatene på denne indikatoren viktig for helsetilbudet til eldre pasienter. Indikatorene for infeksjoner måler hhv andelen pasienter med infeksjoner operative inngrep og andel pasienter som er vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 Side 8 av 9