Tjenestedifferensiering i Internett; Prising, Samtrafikk (TIPS)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjenestedifferensiering i Internett; Prising, Samtrafikk (TIPS) (ragnar.andreassen@telenor.com"

Transkript

1 Tjenestedifferensiering i Internett; Prising, Samtrafikk (TIPS) Prosjektleder: Tidsramme: 1999 Samarbeidspartnere: Ragnar Andreassen Prosjektnr: BB21 Prosjektbeskrivelse: Problemstillinger Et viktig element i utbredelsen av IP-basert internett er den grunnleggende best-effort filosofien som ligger i nettkonseptet. Denne har gjort det mulig å utvikle en forretningsmodell basert på flat taksering av endebrukere samt proporsjonal deling av tilgjengelige nettressurser. Det siste er ikke en eksplisitt forutsetning i konseptet, men har sin årsak i stor homogenitet i utbredelse og implementasjon av transportprotokoller (TCP). En del trender setter denne modellen under press: Homogeniteten i transportprotokoll vil svekkes som følge av nye anvendelser av nettet. Kapasiteten i nettet vil dermed implisitt bli mer urettferdig fordelt. Ved siden av dette vil det være et ønske om å kunne tilby eksplisitt urettferdig fordeling for enten å tilfredsstille krav til overføring fra spesielle applikasjoner eller for generelt å kunne prioritere kunder som er villige til å betale mer. For internett vil det være et stort skritt å imøtekomme denne utviklingen. Teknisk sett vil det innebære utvikling av systemer for tjenestedifferensiering og taksering. Ved siden av dette må nye forretningsmodeller utvikles basert på bruksbasert prising av differensierte tjenester isteden for dagens enkle forretningsmodell basert på aksess til nettet. Mye arbeid har vært utført for å spesifisere tjenester i internett utover dagens best-effort tjeneste, og det finnes nå flere slike definert. Store utfordringer gjenstår imidlertid når det gjelder å sette disse tjenestene inn i en kontekst med bruksbasert taksering og prisdifferensiering. Modeller for hvordan differensiert tilgang til nettressurser kan ivaretas på tvers av nettgrenser må også utvikles. Prosjektet tar sikte på å adressere noen aspekter ved taksering og tjenestedifferensiering i Internett. Arbeidet vil gå i to hovedspor, der det ene sporet spesifikt omhandler samtrafikkproblemstillinger mens det andre sporet tar for seg fundamentale problemstillinger som er relevante enten tjenester tilbys på tvers av nettgrenser eller innen ett nett. Innen hvert spor vil vi studere utvalgte emner, der vurderingene i valg av emner er basert både på hva vi antar er sentralt og hva vi mener vi kan bidra med. Det er viktig å forfølge begge sporene som skissert over. Samtrafikk er utvilsomt en av de største utfordringene mot et globalt tjenestedifferensiert internett. På den annen side skal tjenester på tvers av operatørgrenser være kompatible, ikke bare rent protokollmessig, men også ved at det på tvers av domener eksisterer en allmen forståelse for hvordan tjenester skal avregnes og prises. Følgende figur gir en oversikt over emner som vil behandles i prosjektet: Versjonsnr.: 1.0 Versjonsdato: Side1 av 1

2 Samtrafikk Generelt Strategisk bruk av pris og kvalitet innen samtrafikk Samtrafikk-avtaler: incentiver og tjenestekvalitet Takseringsmodeller og brukerstrategier Strategisk bruk av pris og kvalitet innen samtrafikk Gitt at teknologien for å reservere kapasitet, tilby ulike kvalitetsklasser, prioritere mellom ulike trafikktyper osv eksisterer, hvilke problemer står man da overfor i implementeringsfasen av slike systemer i et Internett hvor kontrollen eller eiendomsretten er fordelt på flere uavhengige aktører? For det første vil koordineringsproblemene være svært store. Skal det være mulig å kreve kvalitetsgarantier i andres nett, må det gis en kompensasjon for dette. For det andre, og kanskje aller viktigst, vil det ikke nødvendigvis være i alle aktørenes interesse at grenseflatene mellom ulike aktører skal være usynlige. Dette også i en situasjon hvor det teknologisk er mulig å gjøre grenseflatene usynlige og i situasjoner hvor koordineringsproblemene er overkommelige. Bakgrunnen er at det i mange situasjoner er de samme aktørene som må koordinere og samarbeide om å få til et grenseløst nett (komplementære aktiviteter) som konkurrerer om de samme kundene både når det gjelder tilknytning til nettet og formidling av tjenester over nettet. Aktørene kan i en slik situasjon ønske å differensiere seg fra konkurrentene ved å tilby eksklusive tilbud til sine egne kunder. Dette kan de gjøre ved å synliggjøre grensen mellom seg selv og andre deler av nettet enten gjennom at kvaliteten er forskjellig mellom interntrafikk og trafikk mot eksterne nett eller at man setter ulike priser slik at det koster mer å kommunisere med brukere tilknyttet andre nett enn hvis man kommuniserer med brukere innen samme nett. Tilsvarende vil det være for tilgang til informasjon, for eksempel web-servere, som er lokalisert i andre nett. Kvalitet trenger ikke i denne sammenheng å ta en ren fysisk karakter. Ofte vil det være kvalitetsdimensjoner av mer virtuell karakter. Netscape står for eksempel overfor et klassisk samtrafikk (interconnect) problem. Netscapes nettleser må fungere sammen med Microsofts operativsystem. Tilsvarende problemstruktur har vært behandlet innen tradisjonell telefoni, luftfart, dataindustrien, jernbanedrift osv. Innen Internett kan vi i dag observere at aktørene benytter kvalitet i ulike dimensjoner for å synliggjøre grenseflatene mot konkurrentene ved at man tilbyr ulike tilbud til egne og eksterne brukere. Bakgrunnen til at man benytter kvalitet og ikke pris som variabel innen Internett kan i dag forstås med at pris i liten grad er implementert som en variabel. Innen telekommunikasjon derimot, hvor kvaliteten i de tilsvarende dimensjonene i stor grad er regulert eller standardisert i bransjen, ser vi at pris benyttes ved at det for eksempel innen mobiltelefoni koster mindre å ringe innen samme nettverk uansett størrelse enn mot nett som Versjonsnr.: 1.0 Versjonsdato: Side2 av 1

3 eies eller kontrolleres av konkurrenter. For Telenor vil det være avgjørende å kartlegge ulike effekter rundt dette. Det er strategisk avgjørende om man går i retning av at det åpne Internett kan utvikles og bevares også med de økte krav om kvalitet som nye brukere og tjenester stiller. Særlig vil det være viktig å se på hvilke kommersielle hensyn som kan trekke i retning av en utvikling mot at de teknologiske mekanismene som skal legge til rette for nye tjenester og nye brukere vil bli tilbudt i eksklusive nett. Med eksklusive nett menes en mer intranettlignende struktur hvor eksterne aktører i stor grad vil bli nektet tilgang. Fra et regulatorisk eller samfunnsøkonomisk perspektiv gir dette også mange interessante spørsmål. Utfra bedriftsøkonomisk eller rent kommersielt synspunkt vil en mer eksklusiv struktur gjennom diskriminering på pris og/eller kvalitet (dvs at det er synlige grenser mellom ulike nett) begrense inntektslekasjon og man unngår gratispassasjerproblemer. Dermed sikres privatøkonomisk gevinst som er nødvendig for å gi incitament til utbygging, utvikling og innovasjon av nye tjenester og ny teknologi. På den annen side vil en slik utvikling kunne redusere den totale trafikken og dermed verdien totalt av nettverkene. Fra et samfunnsøkonomisk og regulatorisk synspunkt er det langt fra entydig at man vil foretrekke den åpne og grenseløse strukturen fremfor en mer lukket og eksklusiv struktur hvor brukerne får føle at deres kommunikasjon krysser grensene mellom uavhengige aktører (enten på pris eller kvalitet). Samtrafikk-avtaler: incentiver og tjenestekvalitet Det stadige økende antallet aktører som har tilknytning til telekommunikasjon innebærer muligheter for flere samtrafikktilfeller, både angitt som antall aktører en forholder seg til og som typer av grensesnitt mellom aktørene. Samtidig vil regulatoriske forhold ofte påkreve at dominerende aktør(er) for tradisjonelle tjenester tilbyr samtrafikk til nye/mindre aktører innen et marked. I flere tilfeller kan slike samtrafikktilfeller betraktes som en kombinasjon av samarbeid og konkurranse mellom de impliserte partene. Spesielt medfører dette at de aktuelle grensesnittene bør beskrives med hensyn til trafikkmønstre og tjenestekvalitet som skal følges. Slike beskrivelser vil dermed ivareta en viss ryddighet for de impliserte partene. Samtidig bør det også være tilknyttet reaksjonsmønstre, som impliserer at passende insentiver gjør at partene oppfører seg som ønsket (og rasjonelt/predikterbart). De ulike partene vil kunne tilby tjenester på ulike funksjonelle nivåer, eks. SDH, IP, taskeringsfunksjoner, etc. I tillegg vil kvalitetsdifferensiering av tjenester innebære at dekkende mekansimer må tas i bruk. I multiaktør-omgivelser vil de forskjellige aktørene ha ulike kommersielle interesser, for eksempel der ønsker om samarbeid og konkurranse finnes mellom to parter. Dette medfører at samarbeid, her kalt samtrafikk, bør styres. Et rammeverk for slik styring er å etablere avtaler mellom partene. Ved å starte ut med en generell struktur på slike avtaler, vil aktuelle eksempler vise innhold for ulike grensesnitt. Følgende elementer av samtrafikkavtaler vil vurderes : Trafikkmønstre: Trafikkstrømmer som finnes på grensesnittet må karakteriseres ved passende sett med parametre (eks. middelrate og maksimalrate). Tjenestekvalitets-parametre/-grenseverdier: Relevante parameter som angir Versjonsnr.: 1.0 Versjonsdato: Side3 av 1

4 tjenestekvalitet bør identifiseres og tilhørende grenseverdier angis. Grenseverdiene vil bl. a. avhenge av kravene som trafikkstrømmene har. Prosedyrer for måling og etterbehandling: Impliserte parter må enes om hvordan målinger av trafikk og tjenestekvalitetsparametre skal utføres og hvilke kriterier som kan initiere reaksjoner. Verktøy og metoder for måling av aktuell trafikk og tjenestekvalitetsparametre ved samtrafikkavtaler i Internett må identifiseres. En arkitektur må velges som de mest egnete verktøyene og metodene kan innpasses i, og denne arkitekturen må gi et skalerbart og kostnadseffektivt opplegg for målingene. Reaksjonsmønstre: På bakgrunn av tilstanden observert for grensesnittet, vil mulige reaksjoner kunne utføres. Kjennskap til aktuelle reaksjoner vil innebære at passende insentiver gis til de berørte partene. Ut fra grensesnitt mellom to Internett/IP-operatører vil elementer angitt over bli beskrevet. Spesiell vekt legges på trafikk-karakterisering, tjenestekvalitetsmetrikker og incentiver (taksering og laststyring). Takseringsmodeller og brukerstrategier En spesiell avart av ytelsesaspekter i nett er studiet av takseringsmodeller, dvs studier av hvilke elementer av overføringstjenester som skal danne grunnlag for taksering, og hvordan de ulike elementene kan veies opp mot hverandre. Denne problemstillingen var grunnleggende i forskningsprosjektet CA$hMAN som FoU har deltatt i. Teknologi-fokus i dette prosjektet var ATM, men det ble utviklet konsepter som er mer generelle. En fornuftig videreføring av ekspertise og innsikt opparbeidet i CA$hMAN er derfor å anvende denne videre på problemstillinger knyttet til taksering og tjenestedifferensiering i internett. Fra CA$hMAN vet vi at det går et ganske markert skille mellom takseringen av garanterte tjenester og elastiske tjenester. I det første tilfellet lover tjenestetilbyderen på forhånd en gitt kvalitet på tjenesten, og må sette av kapasitet i nettet deretter. I det siste tilfellet kan kunder tilpasse seg kapasiteten i nettet, men kan ønske å være mer eller mindre aggressive for å få tilgang til eksisterende kapasitet når det er konkurranse om denne. På samme måte som i ATM er det for internett definert tjenester som faller i den ene eller andre kategorien. Det virker derfor sannsynlig at mye av det teoretiske arbeidet som er gjort på takseringsmodeller kan anvendes i en internett kontekst. Spesifikke problemstillinger er: Ressurskrav for garanterte internett-tjenester Hvilke rimelige modeller for ressursbehov for garanterte tjenester kan anvendes, og hvilke takseringsalgoritmer kan man se for seg som rimelig avspeiler benyttet kapasitet. Arbeidet vil ta utgangspunkt i teorien om effektive båndbredder. Mekanismer for taksering av elastiske internett-tjenester. Tidlige arbeider på dette området var sentrert rundt implementeringen av smart markets som fordelingsprinsipp for kapasitet. Senere forskning er tildels gått i retning av prinsipper som er enklere å implementere. Sentral problemstilling er hvordan kapasiteten praktisk kan fordeles etter individuelle brukeres betalingsvilje. Aktiviteten på dette området vil være mer i form av overvåking enn originale bidrag. Vurdering av forskjellige måter å taksere Internett tjenester på i en eller flere arkitekturer for differensiert tjenestekvalitet som er foreslått av IETF. Arbeidet vil skje i et samspill mellom denne aktiviteten og en aktivitet som er planlagt innen emnet Versjonsnr.: 1.0 Versjonsdato: Side4 av 1

5 tjenestedifferensiering og skalering i Prosjekt I (under I-Basis) hvor det vil bli utarbeidet en objektiv beskrivelse av de aktuelle arkitekturene. Ett moment som vil bli vurdert er kompleksiteten i implementasjon av ulike takseringsalgoritmer. Når kunder takseres etter bruk og har reelle valgmuligheter mellom tjenester, er det ikke en triviell problemstilling for disse hvordan tjenestetilbudet skal benyttes for å få best mulig netto-nytte av bruken. Vi har studert brukerstrategier for dynamisk reforhandling av garanterte tjenester, og kommet fram til strategier som gir gode uttellinger for kunder. Viktige spørsmål står fortsatt ubesvart når det gjelder ønskeligheten fra en operatørs synspunkt i å tillatte eller oppmuntre implementeringen av slike strategier. Dersom mulig innenfor prosjektrammen kunne det også være ønskelig å studere brukerstrategier i en videre sammenheng, f. eks. ved å vurdere bruk av garanterte tjenester opp mot bruk av elastiske tjenester. Målsettinger Målsetningene i prosjektet går langs to hovedakser. Som et forskningsprosjekt er det en målsetning å produsere og publisere forskningsresultater. Dette er en forutsetning for å være en del av "det gode selskap" nasjonalt og internasjonalt. På bakgrunn av prosjektets omfang bør derfor minst et par papers publiseres eller vurderes for publikasjon i internasjonale fora i løpet av prosjektperioden. Ved siden av dette er det et generelt mål å komme i inngrep med relevante miljø i konsern og forretningsenheter i Telenor. For de enkelte emner som studeres i prosjektet gjelder følgende faglige målsetninger: Strategisk bruk av pris og kvalitet innen samtrafikk Utvikling av modell som fokuserer på aktørenes motivasjon til å benytte pris/kvalitet innen samtrafikk som en strategisk variabel. I denne sammenheng ønsker vi også å legge vekt på å utarbeide et underlagscase slik at modellen gjenspeiler et konsistent bilde med hensyn på teknologiske løsninger som er aktuelle. Samtrafikk-avtaler; incentiver og tjenestekvalitet Beskrivelse av aktuelle prosedyrer for måling av kvalitetsparametre med en vurdering av disse, en beskrivelse av aktuelle reaksjoner utført på basis av disse målingene (hvordan avregning kan skje mellom operatørene) og en vurdering av aktuelle arkitekturer, metoder og verktøy for utføring av målingene. For samtrafikkavtaler vil elementene beskrevet tidligere nærmere detaljeres og eksemplifiseres for Internett. Dette resulterer i retningslinjer for etablering av slike avtaler mellom operatører/tilbydere. Takseringsmodeller og brukerstrategier En vurdering av aktuelle måter å utføre taksering/prising på i arkitekturer for differensiert tjenestekvalitet foreslått av IETF. Fokus vil være på skalerbarhet samt hvor enkelt det vil være å realisere det i praksis. Vurdering av anvendeligheten av eksisterende teori for effektiv båndbredde for internettbaserte tjenester, eventuelt tilpasning av denne til analyser av internett-taksering. Analyser av ytelsesaspekter ved reforhandlede garanterte tjenester. Versjonsnr.: 1.0 Versjonsdato: Side5 av 1

6 Metoder Metodisk innfallsvinkel vil generelt i prosjektet bestå av litteraturstudier, analyser og eventuelt simuleringer. Vi planlegger ikke i utgangspunktet å benytte prototyping, eksperimentering og pilotering selv, slike virkemidler kan bli aktuelle i en videreføring i forhold til dette forslaget. Mer spesifikt vil arbeidet innen strategisk bruk av pris og kvalitet innen samtrafikk gå inn på konkrete studier der vi utvikler teknologisk konsistente casebeskrivelser som er utgangspunktet for næringsøkonomiske analyser. Spillteoretiske modeller er det sentrale verktøyet for mer stringente analyser. Vi vil imidlertid legge betydelig vekt på utarbeidelsene av de casene som legges til grunn. Arbeidet innen takseringsmodeller og brukerstrategier vil generelt ta utgangspunkt i analyse av trafikk-ytelse i nett. Aktuelle metoder er teori om effektive båndbredder og optimeringsmodeller f.eks. basert på dynamisk programmering. Det kan også være aktuelt å sette opp simuleringsmodeller. Forøvrig vil en del arbeid bære preg av å være breddevurderinger, der systematiske sammenstillinger vil bli gitt uten at det gås i dybden på enkeltområder. Leveranser Prosjektet vil i løpet av sin levetid arrangere to åpne seminarer der utvalgte emner belyses. Omtrentlige tidspunkt for disse vil være mai/juni og oktober/november. I tillegg vil det produseres tre F-rapporter: Strategisk bruk av pris og kvalitet innen samtrafikk Samtrafikk-avtaler; Incentiver, tjenestekvalitet og avregning Taksering og brukerstrategier i Internett Organisering Prosjektet vil organiseres som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom deltakere fra Strategisk Rådgiving, Strategisk Nettutvikling, Prosjekt I og Bredbåndsteknologi. De sentrale aktivitetene som har ledet opp til prosjektforslaget er: Eurescom-prosjekt: P806-GI ( A common framework for QoS/network performance in a multi-provider environment ) FP-prosjekt: Prising av Internett-tjenester, SR9200 ACTS-prosject: CA$hMAN (Charging and accounting schemes in multiservice ATM networks) Deltakere fra de forskjellige miljøer vil ha tildels forskjellig metodegrunnlag, og det vil derfor være naturlig at den spissede forskning foregår i nærmest kontakt med de likesinnede i prosjektet. Det vil allikevel tilstrebes at et felles miljø kan ivaretas slik at synergipotensialet kan hentes ut. Et godt utgangspunkt for dette er en uformell kollokvieserie innen problemområdet som allerede har pågått et snaut år med deltakere fra de impliserte miljøene. I tillegg til at prosjektet i seg selv er tverrfaglig sammensatt vil det søkes etablert samarbeid med eksterne aktører: Fra økonomisk side vil vi fortsette og forsterke samarbeidet mot SNF ved NHH, hvor Versjonsnr.: 1.0 Versjonsdato: Side6 av 1

7 prising av nettbaserte tjenester er et av to satsningsområder inne teleøkonomiprogrammet som Telenor finansierer. Vi vil også delta direkte inn ved prosjekter ved SNF direkte knyttet til våre prosjekter (finansiert over teleøkonomiprogrammet og ikke FP) Det søkes samarbeid i forbindelse med realisering av avtale mellom NTNU og Telenor. I hovedsak relateres dette til virksomheter tilknyttet testnett mellom NTNU og Telenor (Tyholt). Mulige problemstilling det er aktuelt å samarbeide om er karakterisering av trafikkstrømmer for IP-baserte applikasjoner og beskriving av parameter for tjenestekvalitet av multimedia-applikasjoner. Dette kan involvere også veiledning/oppfølging av studenter (prosjekt-/hovedoppgave) i tillegg til fellesstudier med NTNU-personell. Etablering av testnett er for tiden (nov.-98) ikke planlagt i detalj. Det er derfor ikke beskrevet aktiviteter i dette prosjektforslaget som dekker en slik virksomhet. Søkeord: Internett, Tjenestedifferensiering, Prising, Taksering, Samtrafikk Versjonsnr.: 1.0 Versjonsdato: Side7 av 1

Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger

Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Ragnar Andreassen TIPS Tjenestedifferensiering i Internett; prising og samtrafikk Vitale data: FP-prosjekt-99; 5000

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Jan Helge Høgvoll Optical Networks, Technology, Telenor Norge Kursdagene NTNU 2010, Trondheim Agenda Innhold Markedssituasjonen for fiber

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet

Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet Einar J. Lyford, Finanstilsynet Oslo 3. mai 2012 Bankers 3 strategiske dimensjoner

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

etablerer.no Veien til egen bedrift

etablerer.no Veien til egen bedrift Veien til egen bedrift Velkommen til skolen Tenk deg en skolebygning. Det er. I denne skolebygningen er det flere rom. Ett av klasserommene tilhører e 2 -skolen. Har du en PC med internettilkobling kan

Detaljer

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse?

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Klynger som Omstillingsmotor for Norge Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Store utfordringer store muligheter Oljepris Produktivitet Kostnadsnivå Bærekraft

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Bibliotekutvikling gjennom brukerdrevet innovasjon (Ref #1040)

Bibliotekutvikling gjennom brukerdrevet innovasjon (Ref #1040) Bibliotekutvikling gjennom brukerdrevet innovasjon (Ref #1040) Søknadssum: 1850000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi.

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Oppsummering infosys Strategier Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Forretningststrategi Porters modell - konkurransefordel Bedriften oppnår konkurransefordel

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse Søknaden skal være på maksimalt 10 sider inkludert vedlegg. Bruk gjerne nedenstående mal for prosjektbeskrivelse. Dersom dere benytter eget oppsett, sørg for at alle relevante elementer er beskrevet. Prosjekttittel

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Fjord Norge - En region samlet på internett

Fjord Norge - En region samlet på internett Fjord Norge - En region samlet på internett Det er helt åpenbare strukturelle utfordringer ved dagens organisering på nett. De offisielle reiselivssidene (Fjord Norge og destinasjonsselskapene) taper mot

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

Ethernet aksess til fremtiden //BROADNET.NO //

Ethernet aksess til fremtiden //BROADNET.NO // Ethernet aksess til fremtiden Telecomutvikling siste 20 år Vi har bygget: Ethernet Frame relay ATM SDH PDH IP/VPN MPLS nettverk.. Ethernet er nå den globale standarden for lukkede nett Ethernetmarkedet

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF

Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF Vegard Hafsteen Direktør Innovasjon og Utvikling Norges Automobil-Forbund Digitaliseringskonferansen

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Høring forslag til felles likestillings og diskrimineringslov

Høring forslag til felles likestillings og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets postmottak@bld.dep.no Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår dato: 22.01.2016 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: 15/3432 Vår saksbehandler: tw Høring

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Et samarbeidsprosjekt mellom små- og mellomstore bedrifter tilsluttet Leverandørnett Ormen Lange Ivar Barlindhaug, davinci Consulting AS Bjørn Haukebø,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Sentralisert Node PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Sentralisert Node Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

[kurs i komplekse programmer]

[kurs i komplekse programmer] [kurs i komplekse programmer] ORGANISERING : studentmedvirkning med delegerte ansvarsområder [str uktur] METODE : kick-off : startboks - basert på grunnkurs ARK6 : videreutvikling av aspekter innen profesjonsetikk,

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

Studieprogram Kommunikasjonsteknologi (KOMTEK)

Studieprogram Kommunikasjonsteknologi (KOMTEK) Studieprogram Kommunikasjonsteknologi (KOMTEK) Generelt Hovedmålsetting for studieprogrammet er å utdanne sivilingeniører med kunnskap og ferdigheter om kommunikasjonssystemer og kommunikasjonsnett samt

Detaljer

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger Sammendrag: InterComp Norway AS (InterComp) fikk avslag fra Stavanger Forum på forespørsel om leie av tennishall

Detaljer

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner

Nettskyen -i et densentralisert konsern. Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Nettskyen -i et densentralisert konsern Øyvind Lundbakk Leder Produkt og Partner Kjedehuset AS Konsern Komplett aktør innen salg og distribusjon av mobil- og datakommunikasjonsløsninger Omsetning 2010:

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre November 2011 - October 2013 Tema: Valg av prosedyre Anskaffelser etter forskriftens del I Ikke krav til kunngjøring, eller spesielle prosedyrer 3-1 stiller grunnleggende krav til alle anskaffelser: Krav

Detaljer

FS strategi Brukerforum Christen Soleim - styreleder

FS strategi Brukerforum Christen Soleim - styreleder FS strategi 2013- Brukerforum 28.10.2013 Christen Soleim - styreleder Samarbeidstiltaket og systemet FS Systemet FS Studieadministrativt informasjonssystem Utviklet for norsk UH-sektor Brukere: Norske

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

IT I PRAKSIS 2010 STRATEGI, TRENDER OG ERFARINGER I NORGES 500 STØRSTE VIRKSOMHETER

IT I PRAKSIS 2010 STRATEGI, TRENDER OG ERFARINGER I NORGES 500 STØRSTE VIRKSOMHETER IT I PRAKSIS 2010 STRATEGI, TRENDER OG ERFARINGER I NORGES 500 STØRSTE VIRKSOMHETER MORTEN SKODBO RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING EDGAR VALDMANIS - MARKEDSDIREKTØR, DEN NORSKE DATAFORENING IT I PRAKSIS 2010

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene.

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. - FoU prosjekt - Stipend til fullføring av phd - Stipend til fullføring av master Søknadsfrist 15. februar 2011

Detaljer

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Fakturering etter 01.07.2012

Fakturering etter 01.07.2012 MIRROR ACCOUNTING AS Fakturering etter 01.07.2012 Det du bør vite om det elektroniske handelsformatet (EHF) INTRODUKSJON OM ELEKTRONISK HANDELSFORMAT (EHF) Utveksling av dokumenter elektronisk mellom virksomheter

Detaljer

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Telecruise 2013 Helge Moe og Olaf Schjelderup Hva skal vi snakke om? Helsenettet i dag Neste generasjon kjernenett (NGK) Aktørbilde Realisering «jakten på 100%

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Kravspesifikasjon, digitale skilter. Utkast v4 25/9-2015

Kravspesifikasjon, digitale skilter. Utkast v4 25/9-2015 Kravspesifikasjon, digitale skilter Terje Kvernes, AV-koordinator Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet August, 2015 1. Bakgrunn På det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet benyttes det i dag

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Mobilt bredbånd, en arena for konkurranse også mellom teknologier? Knut Erik Walter Group Technology Telenor ASA,

Mobilt bredbånd, en arena for konkurranse også mellom teknologier? Knut Erik Walter Group Technology Telenor ASA, Mobilt bredbånd, en arena for konkurranse også mellom teknologier? Knut Erik Walter Group Technology Telenor ASA, WiMAX- trådløse bredbåndsnett TEKNA-Seminar 26-27 februar 2008 Innhold Hva er egentlig

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Eiermøte i Agder Energi

Eiermøte i Agder Energi Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke

Detaljer

Profesjonalisering av prosjektledelse

Profesjonalisering av prosjektledelse Profesjonalisering av prosjektledelse Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Software2013, IT-ledelse i fremtiden Onsdag 13. februar 2013 ingar.brauti@fornebuconsulting.com I fremtiden vil IT funksjonen

Detaljer

http://kurs.kommit.no november 2014 http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis

http://kurs.kommit.no november 2014 http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis Jobbe digitalt Tenke nasjonalt Gjennomføre lokalt http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis Agenda http://kurs.kommit.no november 2014 Pilot: Vår 2013 Vår 2014 Mål: Felles

Detaljer

SmartGridKonferansen 10.09.2014

SmartGridKonferansen 10.09.2014 SmartGridKonferansen 10.09.2014 Nettutvikling og forretningsutvikling Hvordan henger dette sammen? Utviklingsmodellen Samfunnet/Markedet FoU-aktører Kundene Myndigheter Regulatørene Leverandørene Nettselskapenes

Detaljer