Risikostyring i Helse Sør-Øst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risikostyring i Helse Sør-Øst"

Transkript

1 Risikostyring i Helse Sør-Øst Versjon 3.1 pr En veileder for arbeidet med risikostyring i Helse Sør-Øst

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Forord...3 Sammendrag Mål og hensikt med dette dokumentet Definisjon og formål med risikostyring i Helse Sør-Øst Definisjon og formål Risikostyring som del av internkontrollen Roller og ansvar i risikostyring i Helse Sør-Øst Styret Administrerende direktør og øvrig direktørnivå Øvrige ledere, prosjektledere og ansatte i organisasjonen Åpen rapporterings- og meldekultur Internrevisjonen Prosess for risikostyring i Helse Sør-Øst Forutsetninger for effektiv risikostyring og intern kontroll Komponenter i risikostyring Helhetlig og integrert risikostyring Gjennomføring av risikostyring i Helse Sør-Øst Risikostyring som verktøy i oppfølging av virksomheten Risikostyring krever god lederforankring Proaktiv risikostyring er et førende element Rapportering av avvik er sentralt i risikostyringen Rapportering av risiko gjennom samhandling Samhandling kreves på alle nivåer for å sikre god rapportering Dokumentasjon og maler for risikorapportering Årshjul for risikostyring i Helse Sør-Øst Kalender for gjennomføring av risikostyring Helse Sør-Øst Kompetanseutvikling innen risikostyring Risikostyring i Ledelsens gjennomgåelse (LGG) Risikostyring i Helse Sør-Østs daglige drift Definisjoner Referanser...29 Vedlegg

3 Forord Sammenslåingen av to helseregioner til én og etableringen av Helse Sør-Øst i 2007 har gitt oss mange muligheter og utfordringer knyttet til utvikling av strategi, omstilling og styring av en av Norges største virksomheter. Internkontroll og risikostyring er for Helse Sør-Øst RHF en integrert og sentral del av vår virksomhetsstyring og inngår som ledd i utviklingen av Helse Sør-Øst som en lærende roganisasjon. Risikostyring er ment å være et enkelt verktøy for ledere med tanke på å mobilisere egen kunnskap om, og systematisere arbeidet med ledelse og virksomhetsstyring. Risikostyring skal bidra til å tydeliggjøre mål og kritiske områder i tillegg til å være et verktøy for prioritering av oppgaver og ressurser. Risikostyring skal videre bidra til at, pårørende, samarbeidspartnere, eiere og ansatte blir tryggere på at lovverk, eierkrav, interne mål, rutiner og retningslinjer til enhver tid blir fulgt, og at kritisk fare for svikt blir avdekket i forkant. De regionale helseforetakene har de seneste årene gjennom oppdragsdokumentet og foretaksprotokoller blitt pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å sette arbeidet med risikovurdering og risikostyring på dagsorden. Sommeren 2007 gjorde Helse Sør-Øst RHF den første risikovurderingen i ny organisasjon. Den bestod av en sammenstilling og vurdering av tidligere gjennomførte risikovurderinger i Helse Sør og Helse Øst for Helse Sør-Øst har i løpet av høsten 2007/vinteren 2008 arbeidet videre med risikovurdering og risikostyring i den nye organisasjonen. Gjennom Oppdragsdokumentet for 2008 og protokoll fra foretaksmøtet har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) pålagt RHFet å arbeide systematisk og målrettet med disse temaene. Det er fortsatt ulik form, omfang og bruk av risikovurdering i foretaksgruppen samtidig som det er en økende forståelse av nytten ved risikostyring. Risikostyring i Helse Sør Øst er en veileder for det videre arbeid med risikostyring i regionen. Det skal bidra til økt forståelse og proaktiv bruk av risikovurderinger og risikostyring i foretaksgruppen på alle nivåer. I sum skal risikostyringen bidra til enda bedre styring av vår virksomhet, og bidra til å øke vår evne til å nå våre mål gjennom riktige prioriteringer, god internkontroll og god virksomhetsstyring. Dokumentet er ment å skulle være et dynamisk dokument som vil bli revidert innenfor et tidsrom på ett til to år. Hamar, august 2008 Bente Mikkelsen Adm.dir., Helse Sør-Øst RHF 3

4 Sammendrag Dette dokumentet er en veileder for det videre arbeidet med risikostyring i Helse Sør-Øst RHF og underliggende helseforetak. Helse Sør-Øst ønsker med dokumentet å bidra til økt forståelse og bruk av risikostyring i foretaksgruppen på alle nivåer. De regionale helseforetakene har de seneste årene av Helse- og omsorgsdepartementet blitt pålagt krav om å sette risikostyring på dagsorden. Krav om risikostyring er første gang omtalt gjennom protokoll fra foretaksmøte i januar Også gjennom økonomiregelverket og bl.a. forskrift for internkontroll i Helse-og sosialtjenesten stilles det krav til internkontroll og risikostyring. Risikostyring og internkontroll skal sikre at all aktivitet i Helse Sør-Øst blir organisert, planlagt, utført, kontrollert og forbedret i samsvar med fastsatte krav som retter seg mot foretaksgruppen for å gi bedre styring og måloppnåelse. Risikostyring skal være et enkelt verktøy for å sjekke mål, status, aktiviteter og resultat på de områder som er mest kritisk for virksomhetsstyringen. Den skal også være et verktøy for riktig prioritering av oppgaver og ressurser. Ansvaret for risikostyring er lagt til administrerende direktør. Myndigheten vil i praksis være delegert til leder av det aktuelle virksomhetsområde eller prosjekt når det gjelder den praktiske gjennomføringen av risikostyringen. På RHF-nivå vil det være enhetsledere og prosjektledere som får delegert ansvar for å identifisere, definere og følge opp risikoområder. Tilsvarende vil ansvar være delegert til aktuelt nivå i HFene. I dokumentets kapittel 3 gis en nærmere beskrivelse av roller og ansvar i risikostyringen i Helse Sør-Øst. Arbeidet med risikovurdering og risikostyring vil være en del av de ordinære prosesser relatert til ledelse og styring av virksomheten. I Helse Sør-Øst kan det i RHFet og ved HFene være noe ulik tilnærming til arbeidet, men dokumentet er ment å skulle bygge opp om at man baserer seg på de samme prinsippene i hele foretaksgruppen. Metodikken for risikostyring er basert på SSØs 1 veileder for risikostyring i staten og redegjøres for i kapittel 4. Det er vesentlig at arbeidet med risikovurdering og risikostyring er forankret i ledelsen. Prosessene bør initieres av toppledelsen og gjennomføres på ulike ledernivå; enhet, avdeling osv slik man i den enkelte virksomhet finner mest hensiktsmessig. Risikovurdering og risikostyring er prosesser som kan gjennomføres med ulik frekvens, avhengig av hva den enkelte virksomhet finner formålstjenlig. Som et minimum skal man to ganger per år ha helhetlige gjennomganger. Første runde bør være ved kalenderårets begynnelse når virksomheten har mottatt oppdragsdokument, protokoll fra foretaksmøtet og for foretakene at også driftsavtalen med RHFet er på plass. Det vil være naturlig å integrere arbeidet med risikovurdering med utarbeidelse av virksomhetsplanen. Risiko vurderes og tiltak anvises. Anbefalt skjemaverk (se vedlegg) benyttes for oppsummering og fremstilling og dette rapporteres til RHFet innen definerte frister. RHFet utarbeider aggregerte vurderinger for foretaksgruppen. Neste gjennomgang skal legges til utløp av 2. tertial i god tid før rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet. Her skal man benytte ledelsens gjennomgåelse (LGG) som metodisk vurdering av status for tidligere risikovurdering og vurdering av eventuelle 1 Senter for statlig økonomistyring: Risikostyring i staten - Håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen. Utgitt 12/2005 4

5 endringer så langt i året (revidert budsjett eller avholdte foretaksmøter i 1. halvår f eks). Denne vurderingen vil inngå i årlig melding. Det er utarbeidet egen mal for LGG (se vedlegg 1 og 3). Enhetene i RHFet gjennomfører tilsvarende prosess som danner grunnlag for LGG i RHFets ledergruppe. Prosessen oppsummeres og rapporteres til RHFet som utarbeider aggregerte vurderinger. Dette behandles av revisjonskomiteen og danner grunnlag for rapportering til styret og HOD. For 2008 er rapportering til styret fastsatt til september og rapportering til HOD pr Utover de to milepælene med rapportering til RHF-et vil risikovurdering være temaer i oppfølgingsmøter, jfr Figur 5 Årshjul for oppfølging av risikostyring i Helse Sør-Øst Nærmere beskrivelse av gjennomføringen av risikostyringen i Helse Sør-Øst gis i dokumentets kapittel 5. Oppsummert kan de ulike risikostyringsprosessene beskrives i tabellen under: Tidspunkt Aktivitet Ansvarlig Rapport til Januar/ Februar Ultimo februar/ primo mars Utarbeide virksomhetsplan inkludert risikovurdering basert på blant annet mottatt oppdragsdokument, foretaksmøteprotokoll og for HFenes del driftsavtale med RHF Aggregert risikovurdering for foretaksgruppen utarbeides og legges frem for RHF-styret. RHF: Alle enhetsledere HF: Ledelsen initierer arbeidet i egne enheter/ avdelinger RHFet Etter 2. tertial LGG inkludert risikovurdering RHF: Alle enhetsledere HF: Ledelsen initierer dette slik man finner best egnet i egen virksomhet Styresak og rapport til HOD basert på bidrag fra HFene og egne enheter i RHFet RHFet RHFets risikostyringsgruppe Avdelinger og enheter rapporterer til HFets ledelse. Aggregert vurdering sendes RHFet. Sak til RHF-styret RHFets risikostyringsgruppe RHFet til fastsatt tidsfrist og RHF-styret i september HF: rapporteres til AD og HF-styret RHF-styret: Styresak som er basis for rapport til HOD 5

6 1 Mål og hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å etablere en overbygning og anbefaling til hvordan Helse Sør-Øst RHF skal organisere og gjennomføre risikostyring i foretaksgruppen. Målgruppen for dokumentet er Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak) og underliggende helseforetak (HF). Dokumentet skal bidra til å sikre risikostyring i HF og RHF samt etterlevelse av lover og forskrifter, herunder forsvarlig drift knyttet til pasientbehandlingen og øvrige kjerneoppgaver. Helseforetakene forutsettes å ta ansvar for egne prosesser i dette arbeidet, og det settes egne krav til enhetlig rapportering av risiko til det regionale helseforetaket. Dokumentet setter fokus på viktigheten av å utøve god virksomhetsstyring, internkontroll og risikostyring og vurdering. Internkontroll og risikostyring skal sikre at all aktivitet i Helse Sør-Øst blir organisert, planlagt, utført, kontrollert og forbedret i samsvar med fastsatte krav som retter seg mot foretaksgruppen 2 for i sum å gi denne enda bedre styring og måloppnåelse. Dette skal skje ved at aktørene i foretaksgruppen setter fokus på de mest vesentlige hendelser som påvirker måloppnåelse for virksomheten sett under ett, og sikrer en konsistent styring og oppfølging av disse. Risikostyring skal være et enkelt verktøy for å sjekke mål, status, aktiviteter og resultat på de områder som er mest kritisk for virksomhetsstyringen samt for å sette inn korrigerende tiltak. Den skal også være et verktøy for riktig prioritering av oppgaver og ressurser. Dokumentet Risikostyring i Helse Sør-Øst har tre formål: Gi aktørene i foretaksgruppen et teoretisk grunnlag og et felles begrepsapparat for å analysere og håndtere virksomhetens oppgaver i forhold til kritiske hendelser Sikre at vurdering og rapportering av risiko i foretaksgruppen foretas på en enhetlig måte Gi innsikt i anbefalt prosess, roller og ansvar for risikostyring i foretaksgruppen 2 Definisjon og formål med risikostyring i Helse Sør-Øst 2.1 Definisjon og formål Med virksomhetsstyring menes prosessene og aktivitetene som RHFet gjennomfører for å sette mål og definere oppgaver for å nå målene, å måle resultater mot målene og bruk av informasjonen til å ha styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. En effektiv virksomhetsstyring forutsetter at det er etablert en god intern kontroll i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. Med intern kontroll menes prosesser, systemer og rutiner igangsatt av ledelsen og de ansatte for å gi rimelig sikkerhet for at RHFet når sine målsetninger innenfor følgende kategorier:målrettet og effektiv drift, pålitelig styringsinformasjon og etterlevelse av lover og regler. Internkontrollbegrepet er drøfte mer utfyllende senere i dokumentet. 2 Med foretaksgruppen menes RHF og underliggende helseforetak. 6

7 Et bærende prinsipp er at den interne kontrollen bør tilpasses den risiko og egenart som gjelder for virksomheten. Å fastsette et tilstrekkelig og hensiktmessig opplegg for intern kontroll innebærer derfor at det gjennomføres prosesser å identifisere og håndtere risiko, dvs. risikostyring. Risikostyring kan defineres på følgende måte: ( ) Risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelse av strategi og på tvers av virksomheten, utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og for å håndtere risiko slik at den er i samsvar med virksomhetens aksepterte risikonivå, for å gi rimelig grad av sikkerhet for virksomhetens måloppnåelse 3 Risikostyring innebærer i den daglig utøvelse av kjerneoppgavene en vurdering av sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser og hvordan disse overvåkes og styres. Hovedhensikten med å innføre risikostyring i Helse Sør-Øst er å få på plass et rammeverk som bidrar til å sikre at foretaksgruppen når sine mål. Dette er også beskrevet i HODs krav til arbeidet med risikostyring i helseforetakene. Kravene om risikostyring og intern kontroll som gjelder for foretaksgruppen Helse Sør-Øst, er blant annet nedfelt i pkt i Protokoll fra foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF av , jfr. kapittel 3.1. Første gang risikostyring er omtalt er i protokoll fra foretaksmøte, januar 2006, mens internkontrollkrav stilles i foretaksprotokoll fra januar Av det statlige økonomiregelverket 4 kan utledes tre kategorier av målsettinger som Helse Sør-Øst må forholde seg til. Disse er: Mål 5 og resultatkrav; oppdragsdokumentet, foretaksprotokollen, driftsavtalene, virksomhetsplanene og andre interne styringsdokumenter. Overholdelse av lover og regler; Særskilte lover (ca 37 stk) og diverse forskrifter (11 tilsyn). Disse regulerer også kjerneoppgavene i helsetjenesten Pålitelig regnskapsrapportering og økonomiforvaltning; regnskapsloven, lov om helseforetak. Målene kan påvirkes av hendelser som har både negative og positive konsekvenser. Hendelser med negative konsekvenser utgjør risikoer, mens hendelser med positive konsekvenser utgjør muligheter. Det fokuseres som oftest på potensielle negative hendelser i risikostyringsprosessen, men det er viktig å være klar over at arbeidet med risikostyring også vil tydeliggjøre muligheter som virksomheten kan dra nytte av. Forskrift for internkontroll i helse- og sosialtjenesten underbygger kravene fra økonomiregelverket ettersom den setter krav til systematisk styring for å nå helse- og sosialtjenestens formål i arbeidet med kvalitet og rettsikkerhet i helsetjenesten. Forskriftens 4f angir minstekravet til risikostyring innen helsetjenesten, sitat: den/de ansvarlige for 3 Senter for statlig økonomistyring: Risikostyring i staten - Håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen. Utgitt 12/ Regelverk for økonomistyring i staten av med vedtatte revisjoner har som formål å sikre at: a) statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med tingets vedtak og forutsetninger b) fastsatte mål og resultatkrav oppnås c) statlige midler brukes effektivt og d) statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte 5 For Helse Sør-Øst RHF for 2008 er det for eksempel fastsatt spesifikke mål/innsatsområder innenfor omstillingsprogrammet. Disse er: 1. Pasientbehandling, 2. Forskning, 3. Kunnskaps og beste praksis, 4. Organisering av stabs- og støttefunksjoner, 5. Mobilisering av ansatte og ledere og 6. Økonomisk balanse og bærekraft. 7

8 virksomheten skal skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. I Internkontrollforskriften for helse-, miljø og sikkerhet står det under 5 punkt 6 i tabellen: Internkontroll innebærer at virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Fokus på risikostyring kan bedre ledelses- og styringsprosesser ved å: Sikre et samordnet nivå på akseptert risiko og strategi. Ledelsen i RHFet vurderer virksomhetens akseptable risikonivå når den evaluerer strategiske alternativer, etablerer tilhørende målsettinger og utvikler mekanismer for å håndtere tilhørende risikoer. Skape økt bevissthet om risiko i hele virksomheten og forebygge at uønskede hendelser oppstår. Fremskaffe et bedre beslutningsgrunnlag for av risiko ved at en grundig analyseprosess gjøres i forkant av beslutningene. Identifisere og håndtere sammensatte risikoer som gjelder på tvers av virksomheten, det være seg regionalt helseforetak eller underliggende virksomheter. Effektene ved risikostyring for foretaksgruppen vil kunne være større sikkerhet for måloppnåelse ved: Reduserte driftsrelaterte overraskelser og tap. Gjennom bedre evne til å identifisere potensielle hendelser og iverksette tiltak, får foretaksgruppen færre overraskelser som kan gi påfølgende kostnader eller tap. Et eksempel kan være havari av teknisk utstyr med påfølgende uheldige konsekvenser for. Å utnytte muligheter. Gjennom risikostyringsprosessen blir muligheter identifisert og kommunisert inn i planer og strategier. Forbedret utnyttelse av ressurser. God tilgang på informasjon om risiko gjør det mulig for ledelsen å vurdere det totale ressursbehov og forbedre ressursallokeringen (eksempelvis Omstillingsprogrammet inkludert Hovedstadsprosessen). En god mål- og resultatstyring forutsetter således at ledelsen i foretaksgruppen kjenner til og aktivt håndterer risikoene i virksomheten. Ved implementering av risikostyring er det viktig å være klar over at det også finnes begrensninger i bruk av dette rammeverket. Det vil blant annet forekomme begrensninger svakheter i menneskelig dømmekraft, manglende kost-/nyttevurdering ved etablering av tiltak og kontrollaktiviteter og overstyring av beslutninger. Risikostyring kan således bare gi ledelsen rimelig sikkerhet for at foretaksgruppen når sine målsettinger. Den gir ingen garantier. 2.2 Risikostyring som del av internkontrollen Krav til internkontroll ble innført i 1984 og bør således være godt forankret. Ulike tilsynsmyndigheter betoner ulike aspekter av begrepet internkontroll forskjellig. En prosess for hvordan internkontroll utøves i praksis gjennom risikostyring på et overordnet nivå, er 8

9 beskrevet i SSØ s veileder for risikostyring i staten 6. En oppsummering av denne prosessen gis i kapittel 4. Der er også dette fremstilt i en figur (s 15.) Helsemyndighetenes krav om internkontroll skal sikre god styring og kvalitet på helsetjenestene. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten definerer internkontroll slik: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen 7. Også andre myndigheter bruker internkontrollprinsippet for å sikre at kravene til kvalitet innen deres lovområder følges opp av helsetjenesten. De tilsynsmyndighetene som fører tilsyn med at internkontrollen fungerer er Helsetilsynet, Datatilsynet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens forurensningstilsyn, Statens strålevern, Fylkesmannen, kommunene og lokalt el-tilsyn. De forventer på lik linje med helsemyndighetene at virksomhetene kartlegger aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på lovverket. Målet er å: Finne fram til områder der svikt kan inntre oftere enn akseptabelt Finne fram til områder der svikt kan få e eller uheldige følger for klienter, eller andre Hindre at svikt skjer. Internkontrollkravet er overordnet, mens risikostyring representerer en metodikk for å sikre gjennomføring av internkontrollen. Risikostyring kan beskrives som en praktisk tilrettelegging av en metode for å ivareta kravene om etablering og gjennomføring av intern kontroll som beskrevet i foretaksprotokollen av , jfr. kapittel 3.1. I tråd med foretaksprotokollen og regelverk skal den interne kontrollen være innebygd i virksomhetens interne styring og øke sannsynligheten for oppnåelse av virksomhetens mål ved at man identifiserer risikoer og tiltak for å redusere risikoene. Intern kontroll skal følgelig bidra til å sikre foretaksgruppens måloppnåelse, og forhindre styringssvikt, feil og mangler. Et bærende prinsipp for etablering og gjennomføring av internkontroll, er at denne er tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Dette betyr at den interne kontroll må ses i sammenheng med og bestemmes ut fra virksomhetens målsettinger og hvilken risiko som er til stede for at målene ikke oppnås. Risikostyring er et virkemiddel som vil redusere sannsynligheten for styringssvikt, feil og mangler og konsekvensene av disse, og dermed bidra til at Helse Sør-Øst når sine mål knyttet til resultat og drift (herunder kvalitet), pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. 6 Senter for statlig økonomistyring: Risikostyring i staten - Håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen. Utgitt 12/ Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten ( , 3) 9

10 3 Roller og ansvar i risikostyring i Helse Sør-Øst 3.1 Styret Styrets oppgaver er regulert i helseforetaksloven Styret er underordnet foretaksmøtet, som er foretakets øverste myndighet, og må rette seg etter instrukser og pålegg fra foretaksmøtet. Styret har et ansvar for at det gjennomføres betryggende kontroll med foretakets måloppnåelse, risiko og ressursbruk, og skal da påse at det etableres interne kontrollsystemer som sikrer denne kontrollen. Styret i Helse Sør-Øst RHF har en egen styreinstruks og alle HF-styrene skal ha egne instrukser. Gjennom protokollen fra foretaksmøte 24. januar 2008 er HOD`s krav til arbeidet presisert ytterligere, og styrets ansvar er konkret fastlagt gjennom følgende formulering i protokollen: Styret skal påse at Helse Sør-Øst RHF har god intern kontroll og at det er etablert systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Risikofaktorer som kan medvirke til at målene til det regionale helseforetaket og helseforetaksgruppen ikke nås, skal identifiseres og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse skal iverksettes. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesmessig forankring i hele organisasjonen. Styret skal minimum en gang per år ha en samlet gjennomgang av tilstanden i helseforetaksgruppen med hensyn på risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik. Rapport fra styrets gjennomgang skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet ved rapportering for 2. tertial I tillegg skal det redegjøres for styrets arbeid i Årlig melding. Kravene er videreført til helseforetakene i protokoller fra foretaksmøter mellom Helse Sør- Øst RHF og det enkelte helseforetak. Styrene på HF-nivå vil derfor ha de samme oppgavene som RHF-styret. Det er lagt opp til at styret i det regionale helseforetaket får en gjennomgang av risikovurderingene i foretaksgruppen to ganger pr år, dvs en gang i tillegg til ovennevnte minimumskrav fra eier. 3.2 Administrerende direktør og øvrig direktørnivå Administrerende direktørs myndighet er regulert i helseforetakslovens 9 kapittel 8. I tillegg har styrene vedtatt egne instrukser for de administrerende direktører hhv i HF og i RHF. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF har det overordnede ansvar for internkontroll og risikostyring i det regionale helseforetaket. Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert tilfredsstillende system for risikostyring som etterlever myndighetskrav og krav fra styret, og som gir rimelig sikkerhet for måloppnåelse. Administrerende direktør kan delegere myndighet for risikostyring knyttet til virksomhetens enkelte områder til deres ansvarlige leder. 8 Lov om Helseforetak m.m. ( ) 9 Lov om Helseforetak m.m. ( ) 10

11 Administrerende direktør i RHF-et vil måtte etablere de arenaer og informasjonssystemer som er nødvendig for å få til gode prosesser innad i RHF-et og i foretaksgruppen som helhet. På HF-nivå vil det variere hvilke fora som er relevante i denne forbindelse. Det viktige er imidlertid at det klart defineres hvilke fora som skal ha et slikt definert ansvar. Administrerende direktører i helseforetakene vil ha ansvar for at man bevisst behandler risikoproblematikk. Administrerende direktør i RHFet tar ansvar for at man skaper felles holdninger til Helse Sør-Østs risikotoleranse dvs. hva som er akseptabel risiko. 3.3 Øvrige ledere, prosjektledere og ansatte i organisasjonen På RHF-nivå vil det være enhetsledere og prosjektledere som i praksis får delegert ansvar for å identifisere, definere og følge opp risikoområder. Tilsvarende vil ansvar være delegert til aktuelt nivå i HFene. Risikoidentifisering gjøres samtidig med planleggingsprosesser og utarbeidelse av virksomhetsplaner og prosjektplaner. Risiko kartlegges også i det daglige lokalt og følges opp med forbedringstiltak. Ledelse på høyere nivå har ansvar for at risikovurderinger på lavere nivåer henger sammen med risikoer på høyere nivåer. Status på risiko og tiltak, med særlig vekt på vedvarende eller e risikoforhold, legges frem for ledelsens gjennomgåelse. Under ledelsens gjennomgåelse skaffes overblikk over risikobildet, det tas beslutninger om forbedringer og handlingsplaner utarbeides. Prosjektledere og ev. programfunksjon vil ofte ha hyppigere behov for kartlegging, vurdering og prioritering av risikoer enn hva som er tilfellet for mer løpende aktivitet. Prosedyrer for risikostyring i prosjekter må utarbeides i alle prosjekter. Behov for styring og kontroll med prosjekter vil måtte tilpasses prosjektets størrelse og kompleksitet Åpen rapporterings- og meldekultur Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å bidra til å sikre god kvalitet og til kontinuerlig kvalitetsforbedring, samt at arbeidet gjennomføres i samsvar med gjeldende regler og rutiner. En åpen rapporterings- og meldekultur vektlegges i hele foretaksgruppen slik at feil kan forebygges og videre bidra til at Helse Sør-Øst utvikles som en lærende organisasjon. I forhold til risikostyring innebærer dette åpen og ærlig kommunikasjon og en god meldekultur i det daglige arbeidet, inkludert involvering av brukere og tillitsvalgte. 3.4 Internrevisjonen Internrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon med ansvar for intern revisjon i den samlede foretaksgruppen Helse Sør-Øst. Formålet med funksjonen er å bidra til at foretaksgruppen når sine mål og forbedrer den løpende drift. Dette skal skje ved å evaluere og foreslå forbedringer i systemer og prosesser for styring og kontroll, herunder risikostyring. Dette kan bl.a. innebære at områder RHF-ledelsen har utpekt som risikoområder vil være en del av grunnlaget for internrevisjonens og revisjonskomiteens årlige revisjonsplaner. Internrevisor vil ha både en bekreftelsesrolle og en rådgivende rolle i forhold til internkontrollen, og rapporterer faglig til styret for Helse Sør-Øst RHF v/revisjonskomitéen og administrativt til administrerende direktør for Helse Sør-Øst RHF. 11

12 Relasjonen kan illustreres på følgende måte: Figur 1 Forholdet mellom styret, internrevisjonen og administrerende direktør Internrevisjonens kjerneoppgave er å vurdere om det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig, hensiktsmessig og effektiv intern kontroll som bidrar til målrettet og effektiv drift, overholdelse av lov- og regelverk, pålitelig rapportering av styringsinformasjon og forsvarlig sikring av eiendeler. Internrevisjonen skal gjennom en systematisk og strukturert metode, vurdere hensiktsmessigheten av total risikostyring, kontroll og overvåkningsprosesser samt bidra til forbedringer i disse. Internrevisjonens oppgaver vedr risikostyring er å: Evaluere risikostyringsprosessene Evaluere rapporteringen av nøkkelrisikoer Gi bekreftelse på risikostyringsprosesser Gi bekreftelse på at risikoer evalueres på en korrekt måte Gjennomgå styringen av nøkkelrisikoer 4 Prosess for risikostyring i Helse Sør- Øst En prosess for hvordan internkontroll utøves i praksis gjennom risikostyring på et overordnet nivå, er beskrevet i SSØ s veileder for risikostyring i staten. 10 Det forutsettes at de som har ansvar for å vurdere og håndtere risiko setter seg inn i dette rammeverket. Likeledes vil det på operativt nivå være nødvendig å sette seg inn i hvordan internkontroll og risikovurderinger skal gjennomføres i forbindelse med kjerneoppgavene. For en overordnet innføring henvises det til Sosial- og helsedirektoratets veileder Hvordan holde orden i eget hus 11. Nedenfor gis en oppsummering av metodikken beskrevet i SSØ s veileder. Oppsummeringen er noe tilpasset Helse Sør-Øst. 10 Senter for statlig økonomistyring: Risikostyring i staten - Håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen. Utgitt 12/ Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Utgitt 12/

13 4.1.1 Forutsetninger for effektiv risikostyring og intern kontroll For å sikre effektiv risikostyring og intern kontroll må foretaksgruppen ha løpende oppmerksomhet på risiko, jevnlig utførte risikoanalyser og rapportering av risiko. Videre må foretaket ha gode rutiner for oppfølging og kontroll på alle nivåer i organisasjonen. Tiltak som identifiseres må iverksettes, og det må være god kommunikasjon og informasjonsflyt. Nødvendige tiltak må settes i verk for å lukke definerte avvik. Dette betinger aktiv oppfølging fra styrets og ledelsens side Komponenter i risikostyring Risikostyring består av åtte komponenter som henger innbyrdes sammen. Disse tar utgangspunkt i måten virksomheten i Helse Sør-Øst drives på og er integrert i ledelsesprosessen. Disse komponentene er: 1. Styrings- og kontrollmiljø. Grunnleggende for kvaliteten på alt arbeid med intern kontroll og risikostyring er at styrings- og kontrollmiljøet i foretaksgruppen er sunt. Med styrings- og kontrollmiljø menes den risikokulturen som finnes i foretaksgruppen og som påvirker de ansattes holdning til risikostyring positivt, slik at en oppnår en sikker og forsvarlig drift. Uavhengig av organisatorisk nivå anses det viktig at ledere går foran som et godt eksempel for de ansatte i organisasjonen, inkl utvikling av en åpenhetskultur. Helse Sør-Øst skal være en lærende organisasjon. Dersom styringsog kontrollmiljøet ikke er tilfredsstillende, vil det ha en negativ innvirkning på risikostyrings- og internkontrollaktivitetene. 2. Etablering av målsettinger. For å kunne evaluere risikoer knyttet til måloppnåelse, er det en forutsetning at det er etablert klare mål for virksomheten. HOD vil hvert år sette mål for RHF-et, RHF-et kan i tillegg sette seg egne mål, RHF-et definerer også mål for HF-ene gjennom foretaksprotokoll, driftsavtaler osv og HF-ene setter i tillegg til dette også egne mål for sine underliggende enheter/avdelinger a. De overordnede målene systematiseres, og vurderes med hensyn til om de er de riktige målene og om de er klart og tydelig formulert. Dette er et arbeid som gjøres av virksomhetens ledelse. Normalt etableres og formuleres konkrete mål i forbindelse med strategi- og planleggingsprosessene. Målene er klarlagt før risiko kan identifiseres og vurderes. b. Mål som settes på ulike nivåer i virksomheten skal vurderes på samme måte som forklart ovenfor. For eksempel er man gjennom lovverket pålagt å definere mål i tilknytning til de ulike tilsynsområdene som pasientbehandling, HMS, personvern osv. Loven setter også rammer for målenes innhold. 3. Identifisering av risikoer. Etter at målene er kartlagt og systematisert, bør de forhold som det er viktigst å lykkes med for å nå målene, kartlegges. Slike forhold benevnes som regel kritiske suksessfaktorer og kjennetegnes ved at de kan hindre oppnåelsen av ett eller flere mål dersom man ikke lykkes med dem. Når ledelsen på det respektive nivå har identifisert kritiske suksessfaktorer har de samtidig identifisert risikoer. Ulike metoder som kan benyttes for å identifisere eksterne og interne forhold som foretakgruppen må være oppmerksom på, kan være PEST analyser (politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske eller økonomiske forhold) og SWOT analyser (styrker og svakheter, muligheter og trusler). 4. Vurdering og prioritering av risiko. en for at risikoer inntreffer vurderes og eventuelle konsekvenser kartlegges. Denne sammenhengen illustreres i et risikobilde, jfr. kapittel 5.1, og gjøres samtidig med virksomhetenes planleggingsog strategiprosesser. Dette vil øke bevisstheten omkring ulike konsekvenser av de 13

14 strategiske valgene som gjøres. Det er viktig å ha en felles forståelse av hva som legges i sannsynlighet og konsekvens og hvordan dette måles. skala settes til ubetydelig, lav, moderat, og svært. defineres som meget liten, liten, moderat, stor og svært stor. 12 Vurdering og prioritering av risikoer gjøres på ulike ledelsesnivåer. 5. Tiltak for risiko. Ledelsen vurderer hvilken effekt de ulike tiltakene forventes å ha på risikoens sannsynlighet og konsekvens, tiltakskostnaden sammenliknet med nytten og når tiltaket kan forventes å ha effekt. Basert på denne analysen besluttes hvordan risikoen skal håndteres. Det finnes fire strategier for å håndtere risiko. Disse er å unngå, å redusere, å dele eller å akseptere risiko. En handlingsplan som beskriver tiltak, ansvarlig person og frist for å bringe risikoen i samsvar med foretakets risikotoleranse utvikles deretter. 6. Kontrollaktiviteter. For at tiltakene skal kunne gjennomføres på en effektiv måte, må foretaket ha nødvendige kontrollaktiviteter. Med kontrollaktiviteter menes retningslinjer, rutiner og arbeidsbeskrivelser osv. og etterlevelse av disse. Dersom kontrollaktivitetene ikke gjennomføres som forutsatt må korrigerende tiltak iverksettes. 7. Informasjon og kommunikasjon. Informasjon og kommunikasjon er nødvendig på alle nivåer for å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko og på annen måte styre virksomheten mot måloppnåelse. Dette omfatter ledelsens organiserte informasjon som gjør det mulig for den ansatte å gjennomføre sitt arbeid i tråd med det ansvaret de er tildelt og uformell kommunikasjon på tvers av den formelle organisasjonsstrukturen. 8. Oppfølging av risikoene. Risikostyringsprosessen følges opp og det vurderes om den fungerer over tid. Oppfølging og evaluering skjer gjennom løpende ledelsesvurderinger Helhetlig og integrert risikostyring I økonomiregelverket settes det krav til at virksomheten skal etablere intern kontroll, og at denne skal være innebygget i virksomhetens interne styring. Den interne kontrollen ivaretas gjennom risikostyringsprosessen beskrevet i kapittel Figur 2 illustrerer hvordan denne prosessen er integrert med virksomhetens mål og resultatansvar og at den er helhetlig ved at den foretas på alle nivåer i organisasjonen. Foretaksgruppens tre kategorier av målsetninger jfr. økonomiregelverket Risikostyringsprosessen 12 i foretaksgruppen Se kapittel 6 Definisjoner for en definisjon av konsekvens og sannsynlighet. Organisasjonsnivå 14

15 MÅL OG RESULTATKRAV (Strategiske og driftsrelaterte) RAPPORTERING 1. Styrings og kontrollmiljø LOVER OG REGLER 2. Etablering av målsetninger 3. Identifisering av risikoer 4. Risikovurdering 5. Risiko RHF HF AVDELING 6. Kontrollaktiviteter 7. Informasjon og kommunikasjon 8. Oppfølging Figur 2 Helhetlig og integrert risikostyring i Helse Sør-Øst Målene skal være strategiske eller driftsrelaterte, mens for prosjekter vil de være knyttet til separate prosjektmål som kvalitet, tid og kostnad, som igjen understøtter virksomhetens overordnede mål. Risikostyring er både et linjeansvar og et prosjektansvar. På et overordnet nivå skal risiko identifiseres, vurderes og håndteres i forbindelse med strategi- og planleggingsprosesser. På lavere organisasjonsnivåer er det naturlig at dette gjøres i forbindelse med virksomhetsplanlegging. Kontrollaktiviteter gjøres månedlig i forbindelse med mål- og resultatoppfølging. For prosjekter, som er forankret i ulike nivåer i linjen, identifiseres og vurderes risiko ved prosjektoppstart. Deretter foretas ulike kontrollaktiviteter gjennom hele prosjektets levetid. Det kan også være hensiktsmessig å sette krav til en systematisk gjennomføring av risikostyringen (trinn 2-7) i forbindelse med sentrale milepæler eller viktige beslutninger. Nærmere beskrivelse av når risikovurderinger skal foretas er beskrevet i kapittel 5.1 og i kapittel 5.6 om Årshjul for virksomhetsstyring. Nedenfor er gjengitt en noe forenklet fremstilling med risikostyring som ledd i intern kontroll, kfr omtale i kap 2.2 foran. Helhetlig intern kontroll 15

16 16

17 5 Gjennomføring av risikostyring i Helse Sør-Øst 5.1 Risikostyring som verktøy i oppfølging av virksomheten Når risikostyring er innført i hele foretaksgruppen skal oppfølging av risikoene være en integrert del av den ordinære virksomhetsrapporteringen. Dette omfatter både risikoer som knytter seg direkte til virksomhetens samlede måloppnåelse og risikoer som knytter seg til mer operative prosesser og prosjekter. Den enkelte virksomhet må vurdere om det i tillegg er behov for å stille krav om særskilt rapportering, for eksempel ved negativ utvikling av vesentlige risikoer knyttet til kjerneoppgavene i HFene (pasientbehandling spesielt). Risikovurderingen må regelmessig følges opp i ledermøtene på ulike nivåer (ledelsens gjennomgåelse). I løpet av en tidsperiode vil det være nødvendig å vurdere de risikoer som er identifisert på nytt. Dette kan både være begrunnet i endringer i rammebetingelser som medfører at risikoer bortfaller, eller nye kommer til. På den måten får ledelsen på ulike nivåer en samlet oversikt over risikoer og utviklingen av disse. På sikt vil dette gi et bedre grunnlag for å styre virksomheten. En helhetlig gjennomgang anbefales som et minimum to ganger pr år i virksomhetens ledergruppe. Ved fremleggelse av forslag om vesentlige beslutninger stilles det krav om at risikovurdering skal synliggjøres som en del av beslutningsgrunnlaget. Dette må både omfatte en vurdering av risiko knyttet til selve tiltaket, og ikke minst om tiltaket kan medføre økt risiko for andre deler av virksomheten. Eksempler på denne type beslutninger vil være endringer i tjenestetilbud, omlegging av inntektsmodell for helseforetakene, iverksetting av nye tiltak osv. Risikostyring vil være en integrert dei av god virksomhetsstyring. I henhold til risikostyringsprosessen lager hver avdeling, enhet og prosjekt sitt risikobilde over de hendelser som vil kunne ha en negativ innvirkning på deres evne til å nå de mål som er satt innenfor dette området. Til hver av disse hendelsene knyttes en sannsynlighet og konsekvens samt hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere de konkrete risikoer. Dette risikobildet aggregeres deretter opp til et høyere nivå, der det sammenstilles med risikobildet på dette nivå. Dette vil da medføre et helhetlig risikobilde for ledelsen. Et slikt bilde bidrar til: Fokus på risiko på alle nivåer Mulighet til å rette ressurser på riktige tiltak Å gi riktig tilbakemelding til styret og eier Å fokusere på fremtid og på tiltak Figur 3 på neste side viser hvordan et slikt risikobilde kan se ut for et HF. 17

18 18 Negative media Medikament Samtidighets Revisjon innkjøp Negative media Sommerferie Høyt sykefravær Negative media Medikament Samtidighets Revisjon innkjøp Negative media Sommerferie Høyt sykefravær Figur 3 Eksempel på risikobilde på HF-nivå Risikobildene viser områder med ulik grad av risiko. De forskjellige fargene betyr følgende: Grønn: Akseptabel (lite behov for endring lav prioritet) Gul: Overvåkes (behov for endring over tid middels prioritet) Rød: Kritisk (skal endres snarest høy prioritet) Ved rapportering til ledelsen i RHFet settes bildene fra de ulike helseforetakene samt RHFenhetenes risikobilder sammen til ett helhetlig risikobilde, jfr. Figur 4 Sammenstilling av risiko for ledelsen på HF- og RHF-nivå under. Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Ø konomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Ø konomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Avdeling/Enhet Foretak Ledelsen i RHF HF-ene RHF-et Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Negative media hå ndtering Negative media hå ndtering Negative media Negative media Negative media hå ndtering Negative media hå ndtering Negative media Negative media Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Økonomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Økonomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Ø konomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Ø konomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Avdeling/Enhet Foretak Ledelsen i RHF HF-ene RHF-et RHF-et Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Hø yt sykefrav ær Hø yt sykefrav ær Negative media Negative media Negative media hå ndtering Negative media hå ndtering Negative media Negative media Negative media hå ndtering Negative media hå ndtering Negative media Negative media Negative media hå ndtering Negative media hå ndtering Negative media Negative media Negative media hå ndtering Negative media hå ndtering Negative media Negative media Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Økonomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Økonomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Økonomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Positiv meldekultur Investering Kvalitet i styrings - informasjon Ledelse Omd ømmerisiko Bemannings - utviklingen Kompetanse Økonomisk styring - aktivitetstyring Omstillingspro - grammet Forskning Samhandling Figur 4 Sammenstilling av risiko for ledelsen på HF- og RHF-nivå

19 På denne måten vil ledelsen kunne få overblikk over de mest sentrale risikoene i foretaksgruppens totale virksomhet. Det er avgjørende at de som er ansvarlige for de enkelte områder fokuserer på tiltak innenfor sin ramme og sitt ansvarsområde, slik at risikostyringen ikke kan brukes som en form for ansvarsfraskrivelse. 5.2 Risikostyring krever god lederforankring For Helse Sør-Øst er det helt sentralt at risikostyringen lederforankres gjennom ord og handling. Ledergruppen vil ha risikostyring som fast punkt i sin gjennomgang av virksomhetsplaner for RHFet og i den årlige Ledelsens gjennomgåelse (LGG). Direktørene ved helseforetakene møter månedlig ledergruppen i RHFet, og risikovurdering vil være særskilt tema på minimum ett slikt møte per år. Besøksrunder til enkelte av HFenes ledergrupper er gjennomført i 2008 og vil vurderes på nytt senere. I tillegg til formelle styringssignaler og rapporteringsstrukturer som er gitt i styringsdokumenter, vil det være flere fora for å sikre dialog, samhandling og rapportering i forhold til å nå mål innenfor de rammer som er gitt. God praksis er etablert i fora som direktørforum og ledergruppen på RHF-nivå, samt i forum for nettverk med ansvarlige for risikostyring i HFene. I tillegg bør det knyttes brukerutvalg og tillitsvalgte inn i de aktuelle prosessene der dette ikke allerede er gjort. 5.3 Medvirkning fra brukere og tillitsvalgte Involvering av brukere og tillitsvalgte står sentralt i prosessere i Helse Sør-Øst, så også i arbeidet med risikostyring. Etablerte samarbeidsorganer vil involveres i også prosessene rundt risikostyring basert på de 12 prinsippene for medvirkning. Innspill fra disse gruppene vil være viktige bidrag til en åpen kultur i Helse Sør-Øst. 5.4 Proaktiv risikostyring er et førende element Forebygging Helse Sør-Øst ønsker proaktivitet i risikostyringen i regionen for å nå fastsatte mål og for å sette nye mål. Risikovurderinger skal foretas i forkant / initielt i budsjettåret i forbindelse med overordnet, strategisk planlegging og virksomhetsplanlegging i foretaksgruppen, jfr. Figur 5 Årshjul for oppfølging av risikostyring i Helse Sør-Øst som illustrerer hvordan risikostyringen er integrert i virksomhetsstyringen i foretaksgruppen. Risikorespons, dvs. strategier for å håndtere risiko på definerte områder, er en naturlig del av denne prosessen og bidrar til at kritisk fare for svikt blir avdekket i forkant og at man kommer på forskudd i forhold til uforutsette avvik. Ettersom prosjektarbeid blir en stadig vanligere arbeidsform i foretaksgruppen, anses identifisering av risikoer og muligheter i prosjekter å være en sentral aktivitet i forprosjekt Rapportering og lukking av avvik er sentralt i risikostyringen Avvik kan betegnes som manglende etterlevelse av styringsbudskap, målsettinger og interne/eksterne krav f eks mht kvalitet. Vurderingen må skje med basis i all tilgjengelig 19

20 informasjon. Avvik kan også beskrives som uønskede hendelser i Helse Sør-Øst sin virksomhet, som medfører eller kunne medført uønskede konsekvenser. Avviksrapportering er en del av internkontrollen. Avvik i kjernevirksomheten skal rapporteres gjennom fastlagte rapporteringsrutiner og gjennom dialog, samhandling og oppfølging. Hensikten med å håndtere avvik er å treffe tiltak for å unngå nye avvik, lære av hendelsene og styre virksomheten med eventuelle prioriteringer for å lukke avvik. En god initiell risikovurderingsprosess ved inngangen av året bidrar til å redusere avvik. 5.5 Rapportering av risiko gjennom samhandling Samhandling kreves på alle nivåer for å sikre god rapportering For å sikre god og riktig virksomhetsstyring er det nødvendig med riktig og balansert rapportering til rett tid. Helse Sør-Øst RHF er derfor avhengig av samhandling gjennom rapportering fra hele fortaksgruppen for å kunne gi en riktig tilbakemelding til departementet, og som eier kunne sikre forståelse og etterlevelse av sitt styringsbudskap til foretaksgruppen. Det vil alltid være en balanse mellom strategisk styring og operativ ledelse. Helse Sør-Øst RHF er et strategisk ledelseselement i regionen, og er bemannet og strukturert for å drive strategisk ledelse. Som følge av detaljerte krav til rapportering av styringsvariabler, har det vært nødvendig å etablere gode rutiner for rapportering og informasjonsutveksling mellom Helse Sør-Øst RHF og de underlagte helseforetak. Dette for at Helse Sør-Øst RHF skal til enhver tid sitte med et godt bilde av virksomheten i hele foretaksgruppen, som også kan presenteres styret i Helse Sør-Øst RHF. Rapportering til eier Gjennom oppdragsdokument og foretaksprotokoll gir Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) krav og føringer til Helse Sør-Øst RHF sin rapportering til departementet. Disse krav vil da være styrende for de rapporteringskrav Helse Sør-Øst RHF har til underlagte helseforetak. Rapportering skjer gjennom Årlig melding. I tillegg skal det fra 2008 rapporteres i forbindelse med ordinær rapportering per 2. tertial, som del av den samlede rapportering som RHFet skal gjøre til HOD jfr. Figur 5 Årshjul for oppfølging av risikostyring i Helse Sør-Øst. Rapportering til styret Styret i det regionale helseforetaket skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt i helseforetaksloven, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter. Det er derfor avgjørende at styret får tilstrekkelig med informasjon i den faste rapportering (pr mnd, tertial og i Årlig melding), samt i saker av avgjørende betydning for å utøve det ansvar som tilligger styret. Styret holder seg orientert om virksomheten gjennom rapport fra revisjonskomiteen og administrerende direktør. Styret skal minimum én gang per år ha en samlet gjennomgang fra administrerende direktør av tilstanden i helseforetaksgruppen med hensyn på risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik, jfr. kapittel 3.1. Oppfølgingsmøter adm. dir. og styreleder Helse Sør-Øst RHF har etablert et system med regelmessige oppfølgingsmøter mellom styre-lederne i helseforetakene og administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og 20

21 helsefore-takene hver måned. Disse møtene skjer etter en forberedt agenda og har et operativt fokus. Formålet med møtene er å sikre kontinuitet i oppfølging av tiltak sikre leveranser i tråd med bestilling og sikre rette prognoser. Vurdering av risikoområder og behov for eventuelle tiltak vil inngå som en del av denne dialogen rundt status for resultatoppnåelse. Regelmessig oppfølging av risiko fra RHFet gjennom fem planlagte oppfølgingsmøter med alle HF i regionen DESEMBER-MØTET Driftsavtaler med mål for neste år Fokus på: Budsjett Årsestimater inneværende år Risikoidentifisering, vurdering og tiltak (Første risikobilde for neste år) N o ve m b e r D esem be r J a nu a r Febru ar FEBRUAR-MØTET 3. tertial rapportering foregående år. Fokus på: Utgangsfart mot budsjett inneværende år Kvalitetssikring av periodiserte budsjetter Validering av omstillingstiltak Oppdatert risikobilde Mål og planprosess SEPTEMBER-MØTET 2. tertial rapportering Fokus på: Analyser og utvikling Omstilling og årsestimat med korrigerende tiltak Dialog budsjett neste år Risikooppfølging og ev. oppdatering av risikobilde med tiltak O kt ob e r S e pt e m b e r A ug u st AD HOC MØTER ETTER BEHOV J uli J u n i M a i A p ril M a rs MARS-MØTET Første fullstendige mnd. rapportering. Fokus på: Trender i forhold til fjoråret Status på omstilling analyser Risikooppfølging Rapportering, analyse og korrigerende tiltak MAI-MØTET 1. tertial rapportering Fokus på; Analyser og utvikling Status omstilling og behov for korrigerende tiltak Årsestimater Risikooppfølging, ressurs- og budsjettmessige vurderinger kommende år Figur 5 Årshjul for oppfølging av risikostyring i Helse Sør-Øst Styreledermøtet Administrerende direktør i RHF-et gjennomfører hver måned møte med styrelederne i helseforetakene. Blant temaene i møtene er oppfølging av resultattall og drøfting avaktuelle tiltak der det er avvik fra fastsatte mål. Direktørmøtet Ledergruppen i Helse Sør-Øst RHF samt administrerende direktør i de enkelte helseforetak gjennomfører månedlig møter. Disse omtales gjerne som direktørmøter. Også direktørmøtet 21

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Saksredegjørelse. Fig 1. Foretakets modell for virksomhetsstyring og intern kontroll

Saksredegjørelse. Fig 1. Foretakets modell for virksomhetsstyring og intern kontroll Saksredegjørelse Bakgrunn Administrerende direktør ønsker et økt fokus på intern styring og kontroll som ledd i arbeidet med å sikre at virksomheten drives i tråd med lover, retningslinjer og fastsatte

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Retningslinjer for risikostyring i. Helse Nord. Versjon 1.0

Retningslinjer for risikostyring i. Helse Nord. Versjon 1.0 Retningslinjer for risikostyring i Helse Nord Versjon 1.0 31. mars 2009 Innhold Retningslinjer for risikostyring i Helse Nord...3 1.0 Hensikten med dokumentet...3 2.0 Styringskjeden...3 3.0 Definisjoner...4

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 Instruks for administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Oppsummering Revisjon av Ledelsens gjennomgåelse risikovurdering Helseforetakene i Helse Øst

Oppsummering Revisjon av Ledelsens gjennomgåelse risikovurdering Helseforetakene i Helse Øst Oppsummering Revisjon av Ledelsens gjennomgåelse risikovurdering Helseforetakene i Helse Øst Internrevisjonen Helse Øst 2. april 2007 Rapport nr. 2-2007 Revisjonsperiode November 2006 januar 2007 Virksomhet

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN

Detaljer

Styreleders tilrådning: Instruks for administrerende direktør i Helse Finnmark HF vedtas slik den foreligger.

Styreleders tilrådning: Instruks for administrerende direktør i Helse Finnmark HF vedtas slik den foreligger. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Styreleder Ulf Syversen Sak nr: 68/2011 Navn på sak: Instruks for Administrerende direktør

Detaljer

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Revisjonsplan 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS Revisjonsplan Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3 2.1.2 Rådgivningsoppgaver...

Detaljer

Rapport Revisjon ledelsens gjennomgåelse risikovurdering Ullevål universitetssykehus HF

Rapport Revisjon ledelsens gjennomgåelse risikovurdering Ullevål universitetssykehus HF Rapport Revisjon ledelsens gjennomgåelse risikovurdering Ullevål universitetssykehus HF Internrevisjonen Helse Øst 2.3.2007 Rapport nr. 28-2006 Revisjonsperiode November desember 2006 (utsatt til 25.1.2007)

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Konsept for internkontroll

Konsept for internkontroll Konsept for internkontroll Helse Vest RHF April 2008 39089.DOC side 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Forord... 4 2 Helse Vest RHFs roller og hovedoppgaver... 5 3 Mål og hensikt med dette

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Helse Sør-Øst RHF Revisjonskomiteen Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40 Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Komitésekretær: Deltakere: Revisjonskomiteen:

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3

Detaljer

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 1. Innledning Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er i samsvar med prinsipper som gjelder for

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Instruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012

Instruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012 Instruks for daglig leder Sykehuset Østfold HF Behandles i styremøte 24. september 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler daglig leders ansvar, oppgaver, plikter og rettigheter. Den er

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Revisjonsplan 2010-2011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2010-2011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2010-2011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av revisjonskomiteen 14. april 2010 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret ved revisjonskomiteen, administrerende direktør

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.4.2009 200900044-2 022 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.4.2009 200900044-2 022 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Irene M. Skiri, tlf.75 51 29 06 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.4.2009 200900044-2 022 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 31-2009 RETNINGSLINJER

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2013

OPPDRAGSDOKUMENT 2013 OPPDRAGSDOKUMENT 2013 TIL HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS Selskapsmøte 25.02. 2013 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK:

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra august

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt.

Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt. Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m. 23.04. Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt. Saksnr. Sakstittel Vedtak

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Møtedato: 2. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H Rolandsen/E. Bang, 75 51 29 00 Bodø, 19.9.2014 Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Formål

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF

INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er bygget på mal fra Helse Sør-Øst RHF, vedtatt i regionsforetakets styremøte 8. juni 2007, revidert i styremøtet 4. februar

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12

Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12 Dato Saksbehandler 21.06.12 Hilde S. Moen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Risikovurdering 1 tertial 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12 Trykte vedlegg:

Detaljer

Lederavtale for 2012

Lederavtale for 2012 Lederavtale for 2012 mellom divisjonsdirektør/stabsdirektør XX og administrerende direktør Morten Lang-Ree 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruksen er fastsatt 9. mai 2014 i henhold til 3 annet ledd i Reglement for økonomistyring i Staten, og trådte i kraft

Detaljer

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 1. Innledning Instruksen for styret i Helse Sør-Øst RHF er utarbeidet i samsvar

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. juni 2012 SAK NR 051-2012 ORIENTERINGSSAK - STRATEGIPLAN FOR HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS 2012-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. juni 2012 SAK NR 051-2012 ORIENTERINGSSAK - STRATEGIPLAN FOR HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS 2012-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. juni 2012 SAK NR 051-2012 ORIENTERINGSSAK - STRATEGIPLAN FOR HELSEFORETAKENES SENTER FOR PASIENTREISER ANS 2012-2014 Forslag til vedtak:

Detaljer

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013:

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils B. Normann, 75 51 29 00 Bodø, 17.4.2015 Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Revisjon av tverrgående prosesser

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset Innlandet, inkludert Oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2013 til etterretning.

VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset Innlandet, inkludert Oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2013 til etterretning. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.13 SAK NR 016 2013 OPPDRAG OG BESTILLING 2013, INKLUDERT OPPLEGG FOR VIRKSOMHETSSTYRING Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 31.01.2012 1. Innledning Formal med instruksen og forhold til øvrig regelverk Formålet med instruksen er å angi myndigheten

Detaljer

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant.

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant. BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Dato: 9. april 2010 BGHAS /10 Bergen og Omland havnestyre Helhetlig kvalitetssystem i BOH KBOL HAV-8610-201003247-3 Bakgrunn I de senere årene har risikostyring og intern kontroll

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

INSTRUKS FOR STYRET I SYKEHUSET ØSTFOLD HF

INSTRUKS FOR STYRET I SYKEHUSET ØSTFOLD HF INSTRUKS FOR STYRET I SYKEHUSET ØSTFOLD HF Til styret i Sykehuset Østfold HF den 23. mai 2011 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 4. STYRETS

Detaljer

Veiledning. Vi ber om bekreftelse/kommentarer til rettelser på de observasjonspunkter som fremkommer fra og med foil 12 til 17 og foil 19.

Veiledning. Vi ber om bekreftelse/kommentarer til rettelser på de observasjonspunkter som fremkommer fra og med foil 12 til 17 og foil 19. Oversikt innhold Veiledning Kort om konsernrevisjonen Bakgrunn og formål med revisjonen Vurderingskriterier og metode Observasjoner til verifisering Prosessen videre Veiledning Oppsummering av resultatet

Detaljer

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012 www.pwc.no Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim Agenda Revisjonens målsetning og innhold Overordnet forretningsanalyse - punkter til diskusjon Risikovurdering og revisjonsplan Kommunikasjonsplan

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Oppfølging av revisjoner Medlemsmøte i NIRF 15.11.2012

Oppfølging av revisjoner Medlemsmøte i NIRF 15.11.2012 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Oppfølging av revisjoner Medlemsmøte i

Detaljer

Telefon: 02411. Postboks 404 2303 Hamar. Org.nr. 991 324 968. Dato: Vår referanse: Deres referanse: av den. er tatt. følge opp avvik.

Telefon: 02411. Postboks 404 2303 Hamar. Org.nr. 991 324 968. Dato: Vår referanse: Deres referanse: av den. er tatt. følge opp avvik. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefaks: 62 58 55 01 postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Sykehuset Telemark HF Ulefossveien 3710 Skien Vår referanse: Deres referanse:

Detaljer

Lederavtale for 2013

Lederavtale for 2013 Lederavtale for 2013 mellom enhetsleder og avd. sjef Ledersamtaler gjennomføres for alle ledernivå i SI: Administrerende direktør stiller krav om at divisjonsdirektør har tilsvarende lederavtaler med sine

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Revisjon Sørlandet sykehus HF

Revisjon Sørlandet sykehus HF Opp-følging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Risikostyring Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE Midt-Norge, RHF

STYREINSTRUKS FOR HELSE Midt-Norge, RHF STYREINSTRUKS FOR HELSE Midt-Norge, RHF Vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF den 03.11. 2011 1 Formål med instruksen...3 2 Virksomhetens formål...3 3 Styrets ansvar...3 4 Styrets oppgaver...3 4.1 Hovedoppgaver...3

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

God virksomhetsstyring og intern kontroll i Sykehuset Østfold

God virksomhetsstyring og intern kontroll i Sykehuset Østfold STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 8 Styresak nr.: 70-10 Sakstype: Temasak Saksnr. arkiv: God virksomhetsstyring og intern kontroll i Sykehuset Østfold Sammendrag: Saken belyser utviklingen av et helhetlig

Detaljer

STYREMØTE 15. september 2010 SAKSNR 043/10

STYREMØTE 15. september 2010 SAKSNR 043/10 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 8. september 2010 STYREMØTE 15. september 2010 SAKSNR 043/10 Orienteringssak oppfølging foretaksprotokoll og handlingsplan 2010 Saksbeskrivelse

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 SAK NR 069-2009 KARTLEGGING AV HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL STIFTELSER. RAPPORTERING TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Felles innsats for forbedrede ROS-analyser og - metodikk, innen teknisk, bygg og eiendom

Felles innsats for forbedrede ROS-analyser og - metodikk, innen teknisk, bygg og eiendom Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Felles innsats for forbedrede ROS-analyser

Detaljer