Kunstpolitisk plan for Akershus fylke

Transkript

1 Side 1 av 26 Kunstpolitisk plan for Akershus fylke el 1 1. Innledning 1.1 Planens ambisjoner 1.2 Utfordringer 1.3 Fylkeskommunens rolle 1.4 Kretsløp 1.5 Begrepsbruk Kunst og kultur Kulturelt mangfold Kultur og næring Kurator og produsent 2. Historikk, fakta og status 2.1 Hvem er kunstner? 2.2 Profesjonell kunst i Akershus? 2.3 Utviklingstrekk i Akershus 2.4 Hvor mange kunstnere bor og arbeider i Akershus? 2.5 Nye uttrykk nye arenaer Den digitale hverdagen Bibliotekene Talentene 3. Målsettinger 3.1 Målet med KPP 3.2. Fylkeskommunens rolle som partner 4. Satsningsområder 4.1 Innledning Kunstfabrikker Støtteordninger Festivaler Opplæring og kompetanse Artist in residence Levekår for kunstnere 4.2 Etablere nettverk mellom arena og utøver 5 Igangsetting av fire piloter 5.1 Sandvold som kunst og kulturnæringssenter 5.2 Ultimafestivalen 5.3 Skrivekunstlinje på en videregående skole 5.4 Kunstformidling

2 Side 2 av 26 6 Videre arbeid med Kunstpolitisk Plan 6.1 KPP strategi og oppfølging Del 2 dlegg: 1. Planprosess, deltakelse og medvirkning 2. Universell utforming og integrering 3. Fylkeskommune institusjoner 3.1. kultur.akershus 3.2. Mediefabrikken i Akershus 3.3. Fylkebiblioteket i Akershus 4 Samarbeidspartnere 4.1 Akershus Teater 4.2 Akershus Kunstsenter 4.3 Henie Onstad Kunstsenter 4.4 Kulturhus i Akershus 4.5 Akershus Musikkråd 4.6 Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon 5 Profilere noe som kan vise Akershus` egenart på kunstområdet 6 Litteraturliste 7 Studiebesøk Kunstpolitisk plan for Akershus fylke el 1 Innledning lkestingsvedtaket som la grunnlaget for oppstart av arbeidet med en kunstpolitisk plan (KPP) for Akershus, het det: Fylkestinget ber administrasjonen legge fram sak våren 2006 med sikte på å

3 Side 3 av 26 rbeide en kulturpolitisk plan for Akershus. Hensikten med en slik plan er å klargjøre forholdene for den profesjonelle kunsten i Akershus gjennom kartlegging, lage strategier, utviklingstiltak og handlingsplaner for en stor og raskt økende sektor (F.T. sak nr. 92/05 Økonomiplan ). Begrepet Kulturpolitisk er senere erstattet med Kunstpolitisk. Gjennom dette planvedtaket synliggjør fylkestinget i Akershus en ambisjon om å bidra til å forbedre vilkårene for det profesjonelle kunstlivet i fylket. nstpolitisk plan (KPP) for Akershus fylke skal sluttbehandles i fylkestinget desember En viktig forutsetning er at KPP følges opp med en egen handlingsplan som ferdigstilles i løpet av Denne handlingsplanen skal synliggjøre prioriteringer Akershus fylkeskommune ønsker å legge til grunn på det kunstpolitiske området i årene fremover. P er delt inn i to deler. Første del beskriver noe av den historiske begrunnelsen for hvordan kunst- og kultur området er organisert i Akershus. Del 1 beskriver også utfordringer og målsetninger for det kunstpolistiske arbeidet i Akershus. 2 er vedlegg som først og fremst presenterer de institusjoner og organisasjoner Akershus Fylkeskommune samarbeider med i realiseringen av vedtatt kulturpolitikk, men også sentrale samarbeidspartnere i det videre arbeidet med å realisere innholdet fra KPP. Her beskrives også planprosessen og aktørene som har dannet grunnlaget for innholdet i denne planen. Planens ambisjoner tursektoren totalt vokser med ca. 5 % hvert år. På nasjonalt nivå er kultursektoren like stor som verkstedsindustrien og dobbelt så stor som landbruks- og fiskerinæring til sammen. Kunstområdet utgjør en viktig del av totaliteten og forutsetning for denne utviklingen. Med bakgrunn i disse forhold blir det spesielt viktig for fylkeskommunen som regional utviklingsaktør å basere sin innsats på en helhetlig plan for kunstlivet i fylket. holdet i KPP vil i stor grad avspeile den kunstpolitiske virkeligheten vi lever i. Hvilke utfordringer står den enkelte kunstner overfor i dag, hvordan er infrastrukturen mellom produksjon og formidling, opplæring og sysselsetting? Hvilke møteplasser finnes for kunstnerisk formidling, type kulturhus, festivaler, gallerier, teatre, konsertsteder? Hvilke muligheter finnes med hensyn til kunstneriske crossover, kulturelt mangfold og tilgjengelighet? Disse spørsmålene vil bli belyst i KPP. nstformidling framstår ofte fragmentert og ustrukturert. Det utvikles mange og nye kulturarenaer. Mange unge mennesker tar opplæring innen kunst- og kulturfag og etterspørselen etter kunstopplevelser er større enn noen gang. Intensjonen er å skape en KPP for en helhetlig politikk i forholdet mellom produksjon, formidling, distribusjon og opplevelser. ortingsmeldingen Kulturpolitikk fram mot 2014 heter det at Ein hovedbudskap er å halda fram den profesjonelle kunsten og den fagleg forankra kulturinsatsen som eit verde i seg sjølv. De siste års kulturpolitikk har derfor hatt et fokus på den profesjonelle kunsten og de institusjonene som produserer denne. KPP følger opp og viderefører denne tilnærmingen. P skal først og fremst være et redskap for politikerne i Akershus for utforming av kunstpolitikk i fylket. Det må legges til rette for at KPP blir en del av den regionale planleggingen og at det i denne sammenhengen lages en handlingsplan tilknyttet KPP som beskriver veivalg og prioriteringer i årene som kommer. Utfordringer av de fremste utfordringene i arbeidet med KPP er å se på kunstnernes rammevilkår. Den nylig framlagte rapporten Kunstnernes aktivitets, arbeids- og inntektsforhold, Telemarksforskning (2008), viser f. eks at en gjennomsnitts billedkunstner i Oslo/Akershus har 5,2 års kunstutdannelse. Vedkommende tjener kr ,- i året, et annet yrke med samme utdanningslengde, ville gitt en

4 Side 4 av 26 ønn på kr ,-. Kvinner er overrepresentert innenfor denne gruppen kunstnere. KPP kan bli et redskap til å forbedre mulighetene for produksjon og formidling av kunst i Akershus. ssuten utgjør kunstnere som yrkesgruppe en voksende del av yrkesbefolkningen. De representerer et bredt spekter av høyt spesialiserte profesjoner. De fleste kunstnere har det til felles at de har lange og spesialiserte utdanninger. Det er en stadig pågående debatt om kunsten og kunstnernes rolle i samfunnsutviklingen. Kunst og kulturopplevelser er knyttet til næringsutvikling og økonomisk verdiskaping. KPP må bidra til å bruke å utnytte det kunnskapspotensialet som kunstnere representerer. Akershus fylke ligger strategisk til når det gjelder de nasjonale utdanningsinstitusjonene som stort sett ligger i Oslo. nstnere er produktive på mange arenaer, setter søkelys på forskjellige sider av samfunnet og finner uttrykk for dette. Å gi kunstnere reelle muligheter til å utvikle og produsere kunst er viktig for at et demokrati skal kunne fungere. KPP setter søkelys på kunstnere der forhold omkring mulighet for produksjon og formidling av kunst fokuseres. setning av og verdiskapningen innenfor kunst- og kulturopplevelser er raskt økende. Likevel tar kunstnere i liten grad del i lønns og levekårsutviklingen. Det er i liten grad tatt hensyn til muligheten og behovet for produksjon og formidling av kunst. Dette må kunstnerne i dag i stor grad selv stå for. Gjennom KPP ønsker Akershus fylkeskommune å bidra til et økt fokus og en positiv utvikling av disse forholdene. disjonelt skiller vi mellom kunstnere som har fast arbeid og de som arbeider selvstendig. Dette skillet faller ofte sammen med de som er utøvende og de som er skapende kunstnere. Utøvende kunstnere har et arbeids- og inntektsforhold innenfor rammene av en kunstinstitusjon som et teater, et symfoniorkester, et galleri, m. m. Den skapende kunstner er som oftest selvstendig, og har av den grunn tilsvarende usikre inntektsforhold. duksjon og formidling av kunst henger nøye sammen. Komponisten er avhengig av musikeren, kunstneren av galleriene, filmskaperne av kinoene, dramatikeren av skuespillerne og teateret og forfatteren av biblioteket og leseren. Produksjon og formidling er to helt nødvendige deler av en helhet. ershus utmerker seg positivt med hensyn til arenautvikling for kunst og kultur med alle de nye kulturhusene. Her ligger en hovedutfordring. Det må legges til rette for å skape en bedre relasjon mellom fylkets kunstnere og kulturhuslederne slik at også produksjon av kunst kan skje i kulturhusene, til beste for innbyggerne. ershus har høy andel av profesjonelle kunstnere, er tettbefolket og vokser fort, og ligger i nær tilknytning til Oslo. Potensialet for en positiv utvikling innen kunstsektoren er dermed de beste. Utfordringene ovenfor gir grunnlag og behov for gode samarbeidsrelasjoner mellom aktørene innen kunsten, kunstnere, næringslivet og det offentlige.. Fylkeskommunens rolle P viser muligheter for både produksjon og formidling av kunst. Akershus består av fire regioner, store og små kommuner og mange kulturhus. Ingen har pr. i dag ansvar for å skape effektive samarbeidsrelasjoner mellom de ulike aktørene i kulturlivet. Dette er et sentralt mål for KPP; å legge til rette for et samarbeid med kommunene, kulturhusene, galleriene og lage strategier for utviklingen av det profesjonelle kunstlivet i Akershus? ershus fylkeskommune har en sentral rolle i gjennomføring av KPP bl.a. gjennom den regionale planleggingen. Det arbeides med en regional planstrategi, og KPP med sitt kommende handlingsprogram må inngå som en viktig del av det videre arbeidet med regionale plan- og handlingsprogrammer. Også på det kunstpolitiske området bør dette komme til uttrykk gjennom forpliktende samarbeid og avtaler mellom berørte parter om gjennomføring av tiltak.

5 Side 5 av 26 ershus fylkeskommune har et godt samarbeid med alle kommunene i fylket og deltar aktivt i de fire delregionale samarbeidsorganene; Follorådet, Øvre Romerike Utvikling, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og Vestregionen i tillegg til Samarbeidsalliansen Osloregionen. Det er også utarbeidet samarbeidsavtaler på ulike felter bl.a. med kommuner og statlige instanser. KPP skal bidra til å avklare fylkeskommunens rolle i det kunstpolitiske feltet; på den ene siden i forhold til kommunenes/det lokale nivå og på den andre siden statens/det nasjonale nivå. Dette for å fokusere på Akershus fylkeskommunes muligheter som pådriver i kunstpolitikken. ershus er en del av det sentrale Østlandsområdet, og en del av hovedstadsregionen. Akershus fylkeskommune har et godt samarbeid med Oslo kommune på flere områder. Det bør på en slik bakgrunn, på sikt, kunne vurderes å lage en KPP for hele hovedstadsregionen. nsten er internasjonal og folk beveger seg naturlig over landegrenser og mellom verdensdeler. Kunst og kultur er viktige både drivkrefter for og resultater av samfunnsutvikling og verdiskaping. Med moderne teknologi tilknyttet nett- og eterbaserte medier kan vi med enkelhet hente informasjon om kunstneriske hendelser over hele verden. Det bør slik være rom for samarbeid og utvikling av kunstprosjekter med utlandet. Et slikt internasjonalt engasjement bør ligge innenfor områder som er prioritert i KPP og i fylkeskommunens internasjonale strategi. EU-midler og samarbeid med Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet gir muligheter med tanke på å utvikle slike internasjonale samarbeidsprosjekter. Dette kan vurderes nærmere i handlingsplanen som utarbeides i Kretsløp g Solhjells beskriver i sin bok Kunst Norge, en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen (1995) tre kretsløp, med hvert sitt verdisystem. Det eksisterer et kommersielt kretsløp, det er unødvendig å gå inn på hva slags verdier aktørene der har. Det eksisterer et inklusivt, inkluderende og demokratisk kretsløp, der aktørene er aktivt engasjert i å utføre kulturpolitisk prioriterte oppgaver, noe de stimuleres til gjennom offentlig støtte. Det eksisterer også et eksklusivt og ekskluderende kretsløp, der det eneste som teller for aktørene er kunstnerisk kvalitet. hjell hevder at det synes å ha utviklet seg en arbeidsdeling mellom den statlige kunstpolitikken og den fylkeskommunale der staten bidrar til aktører i det eksklusive kretsløpet, mens fylkeskommunene bidrar til aktører i det inklusive. P legger opp til at det gjøres noen strategiske valg. Disse strategiske valgene bør være avgjørende for hvorvidt Akershus fylkeskommune ønsker å prioritere en kulturpolitikk som baserer seg på å løse prioriterte kulturpolitiske oppgaver (det inklusive kretsløp), eller anlegge en politikk der de kunstneriske begrunnelser (det eksklusive kretsløp) står i sentrum. KPP legger opp til at den inklusive modell legges til grunn; dvs. at aktørene stimuleres av offentlig støtte til å delta i kulturpolitisk prioriterte oppgaver.. Begrepsbruk grepene kunst og kultur brukes ofte om hverandre, og i mange sammenhenger tillegges de den samme betydning. Vi snakker imidlertid ofte om kultur som matkultur, arbeidskultur, kvinnekultur, barnekultur m.m., ikke nødvendigvis som kunst, men som en oppfattelse av innholdet dette beskriver. Matkultur f. eks handler om hvordan vi lager, tilrettelegger og serverer mat. kelte snakker om kunst og kunstner tilknyttet billedkunst. Denne bruken av kunst- og kunstnerbegrepet er for snever. Kunst og kunstnerbegrepet brukes i dag om kunstnere innen alle sjangere som musikk, litteratur, film, scenekunst (inkludert teater og dans) og visuell kunst (inkludert arkitektur, design og kunsthåndverk).

6 Side 6 av 26 å tydeliggjøre forskjellen på kunst og kultur, er det nødvendig med en utdyping..1. Kunst og kultur nst, slik vi forstår det oppstod med utviklingen av det moderne samfunnet på 1700-tallet - opplysningstiden. Kunsten fikk etter hvert et marked og ble i større grad tilgjengelig for de som var interessert. Gallerier, arrangører, forleggere, kritikere, m.m. oppstår som en konsekvens av dette. Samtidig ble det viktig at kunstnere fikk utdannelse, slik oppstod musikkonservatorier, kunstakademier og skuespillerutdannelser. Med denne utviklingen får disse institusjonene også en rolle der de avgjør hva som blir akseptert som kunst, og definerer hva som er god og dårlig kunst. e sies det at kunst er det som får oss til å se, lese og lytte på en spesielt oppmerksom måte. Kunsten både engasjerer og provoserer. Dette kan i prinsippet være hvilken som helst handling eller gjenstand fra hverdagslivet, bare situasjonen og sammenhengen er den rette. Grunnholdningen er at om noe skal være kunst, må det være noe ved kunstverket som skiller det fra alt mulig annet som vi omgir oss med. Kunst oppfattes ofte som uttrykk for det nye, det innovative, det overskridende. Kunstens mening er å åpne for nye erkjennelser og å utfordre gamle vaner og som får oss til å se oss selv og verden med nye øyne. tur beskrives ofte som det tradisjonsbærende, kulturarven vår. Kultur er beskrivelsen av felles kulturarv med hensyn til historie, språk, religion de kjennetegn som forteller hvem vi er og hvor vi kommer fra. turbegrepet brukes også om Kulturdepartementet på statlig nivå og kulturavdelinger både på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Disse har det til felles at de har ansvar for institusjoner som skal ivareta vår kulturelle arv og vår kulturelle samtid. grepene kunst og kultur kan oppfattes som motpoler der kunstens oppgave er å utfordre kulturen, de gamle forestillinger og innarbeidede vaner. beidet med kunst og kultur, er den offentlige sektor opptatt av kultur i sin bredde og sitt mangfold. Den nye kulturloven, som trådte i kraft , understreker nettopp det offentliges ansvar for og oppretthold bredde, kvalitet og mangfold i kulturtilbudene. Når det lages planer for kulturlivet er det med et slikt utgangspunkt. I arbeidet med KPP for Akershus fylkeskommune står de profesjonelle kunstnere og de profesjonelle kunstmiljøene i fylket i trum..2. Kulturelt mangfold rge er i dag preget av et kulturelt og kunstnerisk mangfold. KPP forusettes å gjenspeile dette faktum. Offentlig finansierte kulturtilbud må rette seg mot alle. Det er nødvendig å gjøre kunst- og kulturlivet mer demokratisk både for aktører og publikum er markeringsår for kulturelt mangfold. ngfoldsåret retter seg mot alle som bor i Norge. Ingen skal ekskluderes fra deltakelse i, og ha tilgjengelighet til kunst- og kulturtilbud, på grunn av kjønn, alder, etnisitet, legning, ulike grader av funksjonsdyktighet, religiøs eller kulturell tilhørighet. Det er viktig at KPP avspeiler dette..3. Kultur og næring senere årene er begrepene kulturnæringer, kunstnæringer, kulturbaserte næringer blitt mer vanlig i vårt språk. Utgangspunktet for bruken av disse begrepene er forskjellig, og trenger en presisering. d mindre en kunstner er ansatt i en institusjon eller jobber med et oppdrag fra en oppdragsgiver, er kunstneren avhengig av å omsette kunsten sin. Dette omsetningsleddet mellom kunstner og kunde relaterer seg til det vi kaller næringsvirksomhet. Men for at dette skal fungere er en avhengig av et sterkt kunstliv som produserer kunstneriske verk, ellers er det ingenting å omsette. Det oppstår derfor

7 Side 7 av 26 ke begreper i beskrivelsen av denne prosessen: - Kunstnæringer er produksjon av rene kunstverk. Dette kan være billedkunst, en bok, en film, en CD, altså kunstprodukter som kan omsettes i et marked. - Kulturnæringene omsetter kunstproduktene gjennom foretninger som er spesielt tilrettelagt for dette, det kan være en bokhandel, en platebutikk, en museumsbutikk m.m. - I kulturbasert næring er det ikke kunsten som utgjør kjerneproduksjonen. Men kunsten er ofte en referanse som opplevelsesbaserte næringer tilknyttet turisme, museer, matkultur m.m. bruker for å gi opplevelsen et innhold. er laget en egen nasjonal handlingsplan for kultur og næring gjennom et samarbeid mellom 3 departementer, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturog kirkedepartementet der bruken av disse begrepene er nærmere forklart og diskutert..4. Kurator og produsent I spennet mellom kunstnerisk produksjon og formidling finnes det en utvelgende og evaluerende funksjon i forhold til det vi ser og hører enten på utstilling, konsert, teaterforstilling eller film. Denne kan også beskrives som en balansekunstner mellom kunstner og publikum. Balansekunstneren har ulike benevnelser alt etter hvilken kunstnerisk sjanger vi snakker om. Innenfor det visuelle kunstområdet kalles dette en kurator. Denne har ansvar for å gi utstillinger og andre kunstneriske prosjekter et helhetlig innhold gjennom valg av kunstnere, tema og produksjon av tekstmateriale til kataloger og publikasjoner. I løpet av de siste årene har kuratorrollen blitt mere og mer fokusert og blir slik sett ansett som en viktig funksjon for kvalitetssikring av det som vises i et galleri. Ved innspilling av musikk kalles denne profesjonen produsent, den som har ansvar for veiledning og trening av artister og som har en svært avgjørende rolle i forhold til det klingende resultatet. På teateret kalles dette for regissør, på kulturhuset booking, innen film for regissør, konsertarrangering produsent. I arbeidet med kunstnerisk produksjon og formidling er denne rollen svært viktig. I en tid med utvikling av et stort antall kulturhus, festivaler, utstillinger og ordninger som Dks vil det være avgjørende for kvalitetssikringen av kunstopplevelser at kurator- og produsentrollen fokuseres. I det videre arbeidet med KPPs handlingsplan må disse rollene vektlegges med hensyn til kvalitetssikring av de kunstneriske produkter som formidles.. Historikk, fakta og status Mange hevder at Akershus-identitet er vanskelig å få øye på, og viser til Telemark, Sogn og Fjordane og andre fylker med en sterk regional identitet. Andre vil hevde at identitet ikke er særlig knyttet til stedet der en bor eller har sin opprinnelse, men er knyttet til de som bor der og hvilke kulturelle symboler de omgir seg med. Kunstnere har vært flinke til å utvikle slike symboler, og har gjennom sitt virke bidratt til utvikling av steders identitet. Slik sett har Sigrid Undset hatt betydning for Lillehammer, Edvard Grieg for Bergen, Aasmund Olavsson Vinje for Vest-Telemark og vår egen Arne Ekeland for Eidsvoll. En slik liste kan gjøres lang. Når en kunstner blir kjent og får et navn stiller en gjerne spørsmål om hvor kunstneren kommer fra. Kunstneren bidrar på denne måten positivt til å gjøre stedet kjent, og å gi det en identitet. Med en aktiv kunstpolitikk vil en kunne bidra til at kommuner og byer i Akershus blir kjent gjennom sine kunstnere.. Hvem er kunstner? Ordet kunstner har vært i bruk siden 1700-tallet. Betegnelsen stammer fra tysk og er en beskrivelse

8 Side 8 av 26 av en person som kunne et spesialisert arbeid på en faglig og profesjonell måte. I utgangspunktet ble kunstnere oppfattet som håndverkere. Men fra opplysningstiden og fram til i dag har det vært utviklet ulike teorier om kunstens funksjon og betydning. Ofte knyttes kunsten til det som er fantasifullt og nyskapende, og er et estetisk uttrykk for ytre opplevelser f. eks i form av konsert, forestilling eller utstilling, eller indre opplevelser i form av lesing, lytting og ettertanke. Kunstens betydning og hensikt har slik variert gjennom tidene. Definisjoner og begreper har vært og er svært omdiskuterte. Det finnes derfor mange og ulike teorier omkring kunstens betydning og funksjon. Hvem som er kunstner og kunstens representanter i Norge i dag, er spørsmål som løpende diskuteres. Dette varierer med hensyn til hvilke kunstneriske uttrykk en ønsker å beskrive. Dag Solhjell (1995) trekker fram to typer kunstnere. Den ene er alle de som er medlemmer av kunstnernes organisasjoner, også de som kunne ha blitt medlemmer om de hadde ønsket det. Denne gruppen kunstnere legitimeres gjennom representanter fra kultursektoren som gjerne viser til medlemslister, statistikker og organisasjoner. Den andre gruppen er de som produserer kunst og legitimeres av kunstinstitusjonene. Her oppstår gjerne en debatt om hvem som er den virkelige kunstner, den gode kunstner og hvem som har størst rett til å kalle seg kunstner. Et annet skille blant kunstnere er de som produserer kunst, og de som formidler kunst. I musikkverden skiller en mellom de som komponerer og de som spiller, og de har sine egne organisasjoner for komponister og musikere. Slik er det også for dramaturger og skuespillere, skjønnlitterære og faglitterære forfattere osv. Det interessante er at diskusjonene som føres i disse organisasjonene er ganske like. Hvem kan bli, og hva kreves for å bli medlem? Må en ha formell utdannelse, eller er det nok å vise til kunstnerisk praksis? Hvem er den virkelige kunstner? Hvem er den gode kunstner? Er det slik at gallerier, innkjøpsordninger, utsmykkinger, bestillingsverk og oppdrag m.m. er med på å definere hvem som er kunstnere uavhengig hva kunstnernes egne organisasjoner mener? En annen distinksjon er forholdet mellom profesjonell og amatør. I rapporten Kunstnernes aktivitet, arbeids og inntektsforhold, 2006 (Telemarksforskning) gis en beskrivelse av dette stridsspørsmålet. Ofte er det slik at kunstnere som har formell utdannelse og er medlem av en kunstnerorganisasjon, ikke lever av kunsten sin til tross for at denne av omverden blir vurdert som fremragende. I mange tilfeller finnes motsatte eksempler, de som lever godt av kunsten sin uten å ha formell utdannelse og ikke er medlemmer av noen organisasjon. Hva er så løsningen på spørsmålet om hvem som er kunstner? Selv om dette er et vanskelig spørsmål, beskriver rapporten tid og inntekt på kunstnerisk arbeid, anerkjennelse fra publikum og andre kunstnere, kvalitet, medlemskap i en kunstnerorganisasjon, utdannelse og egen oppfattelse av å være kunstner som nødvendige kriterier i forhold til det å være profesjonell kunstner. Kunsten brukes ofte i bestemte type sammenhenger. Den kulturelle skolesekken kan være en slik kontekst, og er den ordningen som sysselsetter flest kunstnere i Akershus. I artikkelen Den kulturelle skolesekken et helhetsperspektiv på dansekunst (2008) beskriver artikkelforfatter og dansekunstner Anne Ekenes tre sentrale kompetanseområder for å oppnå best mulig kvalitet. I arbeid med Dks må kunstnere søke om økonomiske midler, tilpasse kunstnerisk uttrykk til sitt publikum, gjerne drive seminar- og kursvirksomhet samt arbeide med lærere og skoleadministrasjon osv. Kunstner må inneha kompetanse til kunstnerisk utøvelse, evne til formidling og kunne administrere egne ressurser. I denne sammenhengen vektlegges altså flere kompetanseområder enn bare den kunstneriske for å realisere optimal kunstnerisk kvalitet. Selv om diskusjonen om hvem som er kunstner både er viktig og interessant, føres den ikke videre i KPP. Fortsettelsen vil KPP ha fokus på mulighetene for kunstnerisk virke i form av produksjon og formidling for kunstnere i et inkluderende kretsløp. (Se 1.4.)

9 Side 9 av 26. Profesjonell kunst i Akershus? lighetene for den profesjonelle kunsten i Akershus er under stadig utvikling og forandring. Det finnes ordninger som Den kulturelle skolesekken (Dks), formidlingsordninger i helse og sosialinstitusjoner, seniorkafeer, gallerier og en betydelig utvikling av kulturhus. Til tross for at det bor over en halv million mennesker i Akershus, finnes det i liten grad opplæring for kunstnere i fylket, ingen betydningsfulle festivaler eller institusjoner som påkaller nasjonal eller internasjonal oppmerksomhet. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden er et unntak med status som et av de viktigste museumene for moderne kunst i Norge. ra en slik beskrivelse skulle en tro at det nesten ikke fantes kunstnere i Akershus. Likevel bor ca 15 % av landets kunstnere i fylket. Her finnes også mange produsenter, kuratorer og formidlere av kunst. Disse er en betydelig ressurs både for produksjon og formidling av profesjonell kunst. Samtidig er Akershus en del av landets mest folkerike område, noe som gir store muligheter med tanke på publikum og verdiskaping. Akershus utmerker seg positivt på et felt innen kulturlivet, så er det kulturhusutvikling. Noen av kulturhusene drives svært godt og framstår på nasjonalt plan som gode modeller for kulturhusdrift. I løpet av 10 år er det bygget mange kulturhus i Akershus, dette representerer mange kvadratmeter og store investeringer. De uttalte målsetninger med bygging av kulturhus ligger i å være et aktivitetssenter, ta vare på det lokale kulturliv, bidra til sentrumsutvikling og være et sentralt og trivelig møtested for innbyggerne i kommunen eller regionen. turhusene er altså bare i noen grad tilrettelagt eller bygget for bruk av de profesjonelle kunstnerne. Utfordringen i relasjonen mellom kulturhusene og kunstnere er om det kan skapes nye forutsetninger og muligheter for at kunstnere kan bruke kulturhusene til produksjon, formidling og visning av sin kunst? I KPPs handlingsplan må tiltak mellom kunstnere og kulturhus beskrives.. Utviklingstrekk i Akershus nnom Kulturmeldingene på 1970-tallet la en grunnlaget for en kunst- og kulturpolitikk slik den fremstår i dag. Stikkord var desentralisering, demokratisering og deltakelse. Til grunn for det nasjonale kulturpolitiske engasjement ligger i idealene om like muligheter og samarbeid der den enkelte kan opptre både som aktør og tilskuer årenes fokus på kulturen som sektorovergripende faktor, og 1990-årenes vektlegging av større effektivitet med vekt på målstyring, kvalitet og rapportering, rokker ikke ved disse forutsetningene for det offentliges kunst- og kulturengasjement. I Akershus er de nasjonale føringene for kunst- og kulturpolitikk fulgt opp i et nært samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og organisasjonene i kulturlivet. I Akershus er det likevel noen spesielle utfordringer som har preget kulturområdet. I Akershus er det et sterkt fokus på regionene. De samarbeidsorganer som er etablert er med på å forsterke regionaliseringen i fylket vårt. Regionrådene representerer en hensiktsmessig måte å utvikle samarbeid på tvers av kommunegrenser, faggrenser og forvaltningsnivåer, men representerer samtidig en utfordring i forhold til å ivareta det fylkesomfattende perspektiv. I Akershus er det tatt hensyn til samarbeidskonstellasjoner som er etablert med basis i regionene, men også søkt å ivareta de fylkesomfattende hensyn. Det har hele tiden vært viktig at de erfaringer og den kunnskap som høstes gjennom prosjekter og tiltak i en del av fylket, skal komme andre deler av fylket til gode. Akershus har også en utfordring ved at fylket blir oppfattet som en del av hovedstaden, og at Akershusbefolkningen utgjør en stor del av de Oslobaserte kunstinstitusjoners kundegrunnlag. Oslos kulturliv har vært preget av institusjonskulturen som Nasjonalteateret, Nasjonalmuseet, Konserthuset, Det Norske Teater m.m., Akershus har vært preget av et kulturliv med dominerende

10 Side 10 av 26 innslag der de regionale kulturorganisasjoner som Akershus Musikkråd, Akershus Teaterråd og Akershus Kunstsenter har hatt en fremtredende plass. Akershus har i dag en relativt ung befolkning med mange barn. Årskullene på videregående skole er i dag på en historisk topp. Den voksne del av befolkningen øker jevnt, om 15 år vil det være flere yrkesaktive i fylket. I samme periode vil det være en økning av unge eldre som vil øke med rundt 40 tusen. Økning av eldre over 80 år vil være liten. Samlet sett bidrar dette til et betydelig press på kulturtilbudene ikke minst i forhold til profesjonelle kunstuttrykk. 2.4 Hvor mange kunstnere bor og arbeider i Akershus? finnes ingen statistikk verken fra Statistisk sentralbyrå eller Norsk Kulturråd som viser nøyaktig antall kunstnere i Akershus. De statistikker som finnes er i høyeste grad unøyaktige fordi de inkluderer store deler av det frivillige kulturlivet. En vet også lite om hvorfor kunstnere bor og etablerer seg i Akershus, og om det offentliges rolle i denne forbindelse. I følge Telemarksforsknings undersøkelse av kunstneres innteksts og arbeidsvilkår, bor det ca kunstnere i Akershus. Dette utgjør 15 % av det totale antall kunstnere i Norge. Det er ingen statistikker for Akershus som beskriver antall kunstnere innen ulike uttrykk, kjønn, alder, inntektsforhold. Disse er nasjonale. Norsk Kulturråd hjemmesider kan en lese at for Akershus sin del er forholdet mellom tildelte midler og søknadssum på 15 %, det er kun Nord Trøndelag som ligger lavere. I forholdet mellom antall søknader og antall innvilgede søknader ligger denne for Akershus sin del på 34 %, og der er det kun Vestfold som ligger lavere. Dette viser at det ikke er på grunn av tildelinger fra Norsk Kulturråd at kunstnere etablerer seg i Akershus. På bakgrunn av henvendelser til Musikernes Fellesorganisasjon er det 716 musikere (331 kvinner og 385 menn) i Akershus. Norske billedkunstnere (NBK) har 385 medlemmer i Akershus og 900 i Oslo. Vi vet at det også bor mange skuespillere, forfattere, filmarbeidere og komponister i Akershus. I fase to av arbeide med KPP vil dette bli noe nærmere utredet. En slik statistikk vil kunne gi en bedre oversikt og gi mulighet for å spisse tiltakene innen de ulike kunstneriske uttrykk.. Nye uttrykk nye arenaer disjonelt møter vi kunsten gjennom det hvite rom i galleriene, i teatersalongen, i konsertsalen, på kinoen eller i en black box på kulturhuset. Dette er viktige arenaer for formidling og opplevelse av kunst. Samtidig har det i løpet av de siste årene vært en utvikling av nye og andre formidlingsformer. I det videre arbeid med handlingsplanen er det viktig å ta hensyn til dette faktum..1 Den digitale hverdagen viktig trekk ved nye medievaner er utviklingen av det vi kan kalle den digitale hverdagen. Nye medievaner gir nye utfordringer. Utvikling av Internett har hatt stor betydning i forhold til å møte disse utfordringene. På Internett kan en velge i programmer, besøke gallerier, laste ned musikk og bilder, besøke hjemmesider m.m. Med websider som You tube, Uhørt o.a. kan en hente informasjon og også selv å publisere bilder, video, fortellinger m.m. Denne og andre websider på Internett kan brukes både som publiseringsverktøy og distributør av kunst som ikke er tilgjengelig i gallerier, forretninger eller gjennom tilsvarende formidlingskanaler. Dette vil ha en avgjørende påvirkning av produksjon og formidling av kunst i framtiden. Videre har de elektroniske spillene tatt over store deler av fiksjonsopplevelser for barn og ungdom. Spillene har ofte en oppbygning og innhold som integrerer design, storytelling, musikk og film. de fleste kunstnergrupper er digitaliseringens voldsomme utviklingssprang vår mest uforutsigbare og interessante globale utfordring. Et eksempel er den pågående digitaliseringen av nasjonal så vel som verdens litteratur og musikk. Det er et internasjonalt kappløp som knapt noen nå kan se konsekvensene av.

11 Side 11 av 26.2 Bibliotekene agens og morgendagens internasjonale, nasjonale og lokale samfunn har bibliotekene betydelige oppgaver og utfordringer. De er forvaltere og formidlere av papirbasert og digitalisert opplevelse og kunnskap, og de er veiledere, stifinnere og brobyggere i et grenseløst, virtuelt informasjonssamfunn. Dette i en tid da fremmedgjøring, internasjonale konflikter og tilsynelatende uforsonlige motsetninger har inntatt norsk hverdag. Det gjennomføres nå betydelige strukturelle endringer i biblioteksystemet. Det skjer en konsentrasjon av innsatsen til større enheter, nye media og ny teknologi gir nye publikumstjenester og bibliotekenes rolle som møteplass og formidlingsarena for et mangfold av kulturuttrykk, styrkes..3 Talentene sielt de unge representerer utfordringer med hensyn til nye kunstneriske uttrykk både på mottakersiden og som produsenter og formidlere. Denne utviklingen preger imidlertid alle kunstneriske uttrykk. Spørsmålet er hvordan møte en slik utvikling for å fange opp hvordan de unge talentene uttrykker seg? e kommunene i Akershus har kulturskoler. Her tilbys undervisning i musikk, scenekunst og visuell kunst. Musikksiden er den som er best utbygd, men ofte er denne undervisningen basert på å øve i ensomhet og lære i tosomhet, der formidling ikke er vektlagt. I Akershus er det fem videregående skoler med musikk, dans, drama linjer (MDD). Det finnes også linjevalg for tegning, form, farge. Disse linjevalgene har stor verdi med tanke på hvilke yrkesvalg unge talenter gjør etter endt skolegang. Musikernes Fellesorganisasjon har statistikk som forteller at 10 % av elevene fra MDD blir musikere. ver dette finnes tilbud som Ung film satsingen til Mediefabrikken og Ungdommens kulturmønstring. I Heggedal i Asker finnes kunstfagskolen Fabrikken Asker Kunstfagskole som gir en 2-årig NOKUT-godkjent (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) billedkunstutdannelse. I tilegg kan en peke på etableringen av vestregionens ungdomssymfonikere, et tiltak for unge musikere i alderen 13 til 20 år. Målsettinger. Målet med KPP? sentral rolle for Akershus fylkeskommune er å være regional utviklingsaktør også innenfor kunst og kultur. Målet med KPP i Akershus er gjennom kartlegging av forholdene for de profesjonelle kunstnerne å lage handlingsplaner for en raskt økende sektor. KPP må derfor vise muligheter for både produksjon og formidling av kunst i alle sjangere. En vil på denne måten bidra til å bedre kunstneres rammevilkår både i forhold til inntekt, produksjon og den generelle verdiskapning. Samtidig vil innbyggerne i Akershus få bedre tilgang på kunst av høy kvalitet. viktig del av arbeidet med KPP vil være å skaffe bedre statistikk på hvor mange kunstnere som bor i Akershus, de enkelte regionene og kommunene. Deretter finne ut hvordan infrastrukturen er mellom utdannelse, etablering, produksjon og distribusjonen for kunstnere i Akershus. Dette må følges opp gjennom handlingsplanen for KPP. nliggjøring av den profesjonelle kunsten vil kunne bidra til at de enkelte kommunene og regionene på en bedre måte kan ivareta sine kunstnere, samt at kunstnere gis mulighet til å ha en betydning der de bor ved at de gis mulighet for både å produsere og formidle kunst i kommunen, regionen eller fylket. Her er det store potensialer i forhold til å utnytte kunstnernes kunnskap om å produsere kunst, men også å formidle og undervise. tlegging og synliggjøringen vil danne grunnlag for strategier med hensyn til utvikling av kunstproduksjon og distribusjon. Disse strategiene må danne grunnlag for den fylkeskommunale politikk på kunst- og kulturområdet. Forhåpentligvis vil dette også være med på å danne grunnlaget

12 Side 12 av 26 kommunenes kunst- og kulturpolitikk, men også for en styrket relasjon mellom fylkeskommunen og kommunene på det kunstpolitiske området. at disse målsetningene skal bli en realitet må det inngås samarbeids- og partnerskapsavtaler mellom aktørene i kunstlivet, kunstnere, kulturhus og gallerier, næringslivet og det offentlige. Her må Akershus fylkeskommune som representant for offentlig sektor ha en naturlig plass.. Fylkeskommunens rolle som partner ershus fylkeskommune vil ha en sentral rolle i henhold til inklusivt kretsløp å skape gode samarbeidsrelasjoner og implementering av ideer og forslag som synliggjøres i KPP. Her kan en tenke seg samarbeids- og partnerskapsavtaler med mange aktører i kunst- og kulturlivet. Først og fremst handler dette om samarbeid med kommunene og i første omgang de kommunale kulturhusene. Her bør fylkeskommunen være pådriver i å etablere nettverk mellom disse husene og kunstnere i Akershus med tanke på å styrke og forbedre muligheten for produksjon og formidling av kunst fra regionen. Hensikten med partnerskapsavtaler er at samarbeidsavtaler mellom de involverte parter gjøres forpliktende med nedfelling av mål for tiltakene, strategier for gjennomføring, forpliktelser for de medvirkende og fremdriftsplaner inkludert økonomi. Partnerskapsavtaler baseres seg også på et prinsipp om å være likeverdige partnere. ere må samarbeidet mellom arenaer av betydning i forhold til produksjon og formidling utvides. Her kan nevnes Akershus Kunstsenter, Akershus Teater, Hennie Onstad Kunstsenter, Mediefabrikken og Fylkesbiblioteket. Intensjonen er å bidra til å styrke muligheten for produksjon og formidling av kunst gjennom konkrete innsatser som ambulerende kunstutstillinger, kortfilm- og dokumentarfilmuker, scenekunstfestival m.m. ershus fylkeskommune har tradisjonelt en god relasjon til kulturorganisasjonene i fylket. Det vil være viktig å videreutvikle denne relasjonen med tanke på å definere oppgaver for den frivillige sektor med hensyn til på hvilken måte disse kan tjene de profesjonelle kunstnerne i fylket. Det finnes ordninger som konserter og teater i sosiale institusjoner, kunstvisitten i psykiatriske institusjoner og Den kulturelle spaserstokken med eldre som målgruppe. Det vil være avgjørende for utviklingen av disse ordningene at de preges av profesjonelle kunstnere. et videre arbeidet med å utvikle ordninger for det profesjonelle kunstlivet i Akershus, må fylkeskommunen ha fokus på tre viktige forhold. - Stimuleringsordninger der fylkeskommunen bevilger nye og friske midler til samarbeidstiltak som kommer profesjonelle kunstnere og innbyggerne til gode. - Kompetanseutvikling. Vi opplever store forandringer på kort tid, fylkeskommunen må ha en rolle i forhold til veiledning, innovasjon og utvikling. - Fylkeskommunen må være nettverksbygger mellom kunstnerne, den institusjonelle offentlighet og markedet. Satsningsområder 4.1 Innledning beidet med KPP er det viktig med noen konkrete prosjekter som kan skape resultater på kort sikt. I arbeid med tiltak for KPP har alle referansegruppene vektlagt etablering av kunstfabrikker som et viktig tiltak. (Se vedlegg kap.1) Ut over kunstfabrikker har alle referansegruppene vært opptatt av støtteordninger, festivaler, opplæring og kompetanse, artist in residence og levekår for kunstnere som sentrale utfordringer for de profesjonelle kunstnerne i Akershus. En nærmere beskrivelse av hvordan satsingsområdene skal følges opp, vil bli utdypet i en egen handlingsplan som skal utarbeides Denne handlingsplanen vil i stor grad bygge på innspill som er kommet fra de ulike kunstnermiljøene i Akershus.

13 Side 13 av Kunstfabrikker* Intensjonen er at kunstfabrikker vil øke oppmerksomheten omkring kunst både i forhold til det etablerte, men også i forhold til unge talenter, det uetablerte, utvikling og forsøksordninger. Kunstfabrikker gir mulighet for økt produksjon og økt samarbeid på tvers av de ulike kunstneriske sjangerne. Økt produksjon vil bidra til utvikling av allerede eksisterende ordninger som for eksempel Dks, men også i forhold til Den kulturelle spaserstokken, videregående skoler og, ikke minst, kulturhusene. Ideen om kunstfabrikker har fått mest oppmerksomhet i referansegruppene. Det er utviklet forventninger blant kunstnerne til realiseringen av kunstfabrikker i arbeidet med KPP. Bruken av begrepet kunstfabrikk relaterer seg i stor grad til behov og mulighet for produksjon av kunst. Forslag til aktivitet i kunstfabrikkene har uttykt seg på ulike måter i de ulike referansegruppene. Men innenfor film er Mediefabrikken nevnt, innenfor scenekunst er Akershus Teater nevnt og innen visuell kunst er Akershus Kunstsenter (AKS) nevnt som eksempel på hvordan slike institusjoner kan bli kunstfabrikker innenfor hvert sitt område. Her vil utviklingen av Sandvold kunst- og kulturnæringssenter på Nesodden kunne være et svar på disse utfordringene. (Se 5.1.) KPP menes bruken av begrepet Kunstfabrikker menes som et produksjonsfelleskap for ulike kunstneriske uttrykk, og baserer seg på den inkluderende og demokratiske kunstpolitikk)..2. Støtteordninger e referansegruppene har også trukket fram behovet for ulike støtteordninger. Håpet er at disse støtteordningene skal være et tilskudd til kunstnere og kunstlivet i fylket, men at de også skal virke stimulerende for utvikling av et aktivt og allsidig kunstliv i Akershus. I Trondheim har stipend og tilskuddsordninger vært et sentralt element i utvikling av den lokale kunstprofilen. (Handlingsplan for Kunst og Kultur 2005). Det må utredes muligheten av å lage støtteordninger for kunstnere i Akershus..3. Festivaler unnen til at det ikke er flere festivaler i Akershus ligger mye i den geografisk nærhet til Oslo. Likevel er festival uttykt som et behov innen flere av kunstområdene og her er det kommet forslag til tiltak fra alle referansegruppene. Et viktig suksesskriterium for en vellykket festival er engasjement fra noen ildsjeler som brenner for saken. Ildsjelene er gjerne de som stiller opp og jobber frivillig. Uten frivillighet, ingen festival. Uten kompetente frivillige vil utfordringene til offentlig innsats bli for store, både økonomisk, og mht. gjennomføring. Dette er spørsmål som vurderes i forbindelse med det videre arbeidet med KPP..4. Opplæring og kompetanse finnes i dag utdanningsprogram for musikk, dans og drama i videregående skoler i Akershus. Det er også et eget utdanningsprogram for formgivingsfag som fører fram til generell studiekompetanse samt et yrkesfaglig utdanningsprogram: Design og håndverk. I tillegg finnes et eget yrkesfaglig utdanningsprogram i Medier og kommunikasjon der elevene kan velge om de vil gå ut i lære eller fortsette frem mot generell studiekompetanse. Det finnes ingen tilbud innen skrivekunst. Referansegruppen litteratur har vært spesielt opptatt av dette. eransegruppa arbeider for at det skal opprettes en egen skrivekunstlinje i videregående skole i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Kunnskapsdepartementet, Norsk Forfattersentrum, Forfatterforeningen, referansegruppen litteratur o.a. (Se 5.3.).5. Artist in residence

14 Side 14 av 26 ist in residence er ordninger som i dag gjennomføres i tilknytning til festivaler, utdanningsinstitusjoner eller andre institusjonelle uttrykk. Ordningen kjennestegnes ved at en kunstner inviteres til å vise, samarbeide og utvikle ulike sider ved sitt arbeid som kunstner. Dette skjer som oftest i samspill med det stedet/institusjonen kunstneren er invitert av. Dette behovet er spesielt kommentert av referansegruppene innen litteratur og scenekunst. sempler på vellykkede artist in residence-ordninger finner en i byer som Stavanger og msø. finnes mange eksempler på Artist in recidence programmer. Ofte er det slik at kunstner kan bo i en gjesteleilighet, ta del i et kunstnerfelleskap og gjerne med en visning eller framføring. Artist in recidence er gjerne tilknyttet et stipend som kunstner får i tilegg til oppholdet. Her kan det også være aktuelt å ansette en kunstner i en tidsavgrenset periode som en spesielt invitert fylkeskunstner..6. Levekår for kunstnere nnskap om kunstneres levevilkår i Akershus er svært mangelfull. Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange kunstnere som bor i fylket og hvordan de fordeler de seg innen uttrykkene musikk, film, litteratur, visuell kunst og scenekunst eller hvordan kunstnere fordeler seg i forhold til alder og kjønn. Er det en større konsentrasjon av kunstnere i enkelte kommuner enn andre og hvorfor er det eventuelt slik? ørsmål som bor kunstnere i Akershus på grunn av eller til tross for fylkeskommunens kunstpolitikk er aldri blitt stilt. Det finnes heller ingen tilfredsstillende oversikt over infrastruktur mellom skole, utdanning og arbeidsmuligheter i kultursektoren. nge av disse spørsmålene er kunstnere i Akershus opptatt å få svar på. Rapporten Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006 fra Telemarksforskning (2008) bekrefter det vi vet fra tidligere levekårsundersøkelser. I en levekårsundersøkelse som Kulturdepartementet gjennomførte i 93/94 viser at det var store forskjeller i inntekts- og arbeidsforhold blant kunstnere i Norge. Billedkunstnere er den gruppen som kommer absolutt dårligst ut. Det vil være en utfordring å lage en egen levekårsundersøkelse for kunstnere i Oslo og Akershus regionen.. Etablere nettverk mellom arena og utøver ershus fylkeskommune bør bidra til å etablere nettverk på tvers av arenaene og de ulike kunstneriske uttrykkene. Disse nettverkene skal ha som hovedoppgave å diskutere og formidle innholdsproduksjon i samarbeid mellom de ulike arenaene og kunstnerne. Her er det mange kunstområder som må tas hensyn til, og samtidig ivareta kunstnernes rolle og funksjon. ershus fylkeskommune bør ta initiativ til å etablere et nettverk for ambulerende kunstutstillinger. Dette kan være utstillinger produsert av Akershus Kunstnersenter eller Hennie Onstad kunstsenter. Dette ville være populære tiltak bl.a. for kulturhusene og de lokale kunstforeningene. Gjennom slike initiativ vil en kunne både bruke kunsten og ta vare på kunsten. (Se 5.4) kan legges tilrette for grupper innen scenekunst f.eks. dans der dansere, koreografer og komponister jobber fram forestillinger og prosjekter som kan turnere i fylket, men som også kan brukes i undervisningsformål. ershus fylkeskommune kan sammen med noen utvalgte kommuner ta initiativ i forhold til å kartlegge kunstinfrastrukturen i disse kommunene. Dette bør skje i et samarbeid med kunstnernes distriktsorganisasjoner og kommunene. Hensikten er å finne ut hvor mange kunstnere som bor i kommunen, på hvilken måte har de mulighet til å produsere kunst der de bor, og på hvilken måte har de mulighet til å formidle kunst der de bor? Videre å finne ut hvordan lokale og regionale myndigheter legger til rette for en mulig kobling av produksjon, formidling og arena.

15 Side 15 av Igangsetting av fire piloter eskrivelsen av utfordringene i forholdet mellom rammevilkår, utdanning, produksjon, salg og formidling forelåes det som de første tiltak tilknyttet KPP å sette i gang fire piloter. Pilotene har det til felles at de baserer seg på samarbeid, har et betydelig utviklingspotensial og har samtidig basis i forslag referansegruppene har fremmet. Igangsetting av disse pilotene vil være et viktig for en videre realisering av ideer og forslag som er fremmet i arbeidet med KPP. Pilotene vil i første omgang være med på å vitalisere kunst og kulturlivet, men også være en viktig inspirasjon for de profesjonelle kunstnere i Akershus. Dette vil være med på å gi mulighet for etablering og sysselsetting samt bedre arbeids- og produksjonsvilkårene for kunstnere i Akershus. Finansiering av disse 4 pilotene må ses i sammenheng med arbeidet med fylkeskommunens økonomiplan for Det er i Fylkesrådmannens forslag til ØP foreslått bevilget 1. mill. til realisering av:. Sandvold som kunst- og kulturnæringssenter esodden kommune er det etablert en interesseforening for et kunst- og kulturnæringssenter på Sandvold. Interesseforeningen har iverksatt et forprosjekt som skal utrede og legge til rette for at et kunst - og kulturnæringssenter på Sandvold kan bli en realitet. dvold er et nedlagt eldresenter som de senere år har blitt brukt som midlertidig flyktningmottak og barnehage. Sandvold ligger idyllisk til midt på Nesodden og har store grøntarealer der det er mulighet for park og skulpturanlegg. dvold består av tre etasjer med ulike rom med ulike størrelser. Disse tre etasjene vil kunne romme produksjonsfasiliteter for virksomheter innen kunst- og kulturnæringene. Videre er det planer for å utvikle et kafé-konsept, arealer for utstillinger, et butikk-konsept og en leilighet for artist in residence. gningsmassen på Sandvold er av en slik karakter at det trengs en vesentlig opprusting av stedet. Interesseforeningen har mottatt støtte fra Kulturrådet, Nesodden kommune, Follorådet og Akershus fylkeskommune for å gjennomføre forprosjektet. Norsk Kulturråd har bidratt med ,-, videre har kommunen, Follorådet og fylkeskommunen bidratt med ,- til forprosjektet. Kommunene har vedtatt at bygningsmassen stilles til disposisjon for etablering av et kunst- og kulturnæringssenter. Samtidig har medlemmer av interesseforeningen allerede nedlagt et viktig dugnadsarbeid tilsvarende et par årsverk.. interessante med Sandvold er at dette konseptet langt på vei svarer til de utfordringer som er beskrevet i KPP som utvikling av kunstfabrikker. Dette stedet vil være et viktig initiativ med å styrke forholdene først og fremst for profesjonelle kunstnere i Follo-regionen. Sandvold vil det være atelierer, studioer, prøvelokaler og felles arealer for produksjon og formidling av kunst. Stedet har allerede trukket til seg mange interesserte kunstnere fra regionen. Til nå er det over 80 kunst- og kulturvirksomheter meldt sin interesse som leietakere til Sandvold. Dette vil ha stor betydning for mange kunstnere med tanke på å styrke kunstnernes arbeidsfelleskap, kompetanseog kunnskapsutveksling og felles tjenester i forhold til husleie, administrasjon, utslag og galleri/formidling. d bakgrunn i de ideer som er utviklet i KPP omkring en kunstfabrikk i Akershus, vil det være interessant for Akershus fylkeskommune å bidra til utvikling og realisering av Sandvold som et kunst- og kulturnæringssenter på Nesodden.