TROMØY 2 MENIGHETSBLAD 2011 I DETTE NUMMER: STEDSNAVN PÅ MERDØ KIRKELIGE SYMBOLER: BIKUBEN TROMØY KIRKE: RESTAURERING AV ALTERTAVLE

Transkript

1 MB02_ :37 Side 1 TROMØY 2 MENIGHETSBLAD 2011 I DETTE NUMMER: STEDSNAVN PÅ MERDØ KIRKELIGE SYMBOLER: BIKUBEN TROMØY KIRKE: RESTAURERING AV ALTERTAVLE

2 MB02_ :37 Side 2 Nytt fra menighetsrådet Menighetsrådet presenterer kandidatene til høstens valg av nytt menighetsråd i Tromøy menighet. 11. og 12. september velges medlemmene til menighetsråd og bispedømmeråd i Den norske kirke for perioden Valg av menighetsråd skjer samtidig som valg av nytt bispedømmeråd samme dag og sted som høstens kommune- og fylkestingsvalg. Anne Hansen Vartdal (47) Sildevikveien 17 Geriatrisk sykepleier Er glad i kirken og ønsker å være med å prege utviklingen i menigheten vår. Ønsker at det arbeidet som gjøres i menigheten skal oppleves som et positivt bidrag i lokalsamfunnet og at kirken framstår som åpen, trygg og raus. Randi Spilde (59) K.K. Lienvei 54 K Sykepleier/teamleder hjemmetjenesten AK Arbeide for en åpen og inkluderende kirke, der evangeliet er sentrum. Brenner spesielt for arbeidet blant barn og unge, at de må føle seg verdsatt og finne sin plass i kirken. Ragnar Thygesen (60 år) Ytre Revesandsvei 41 Professor UiA Å kunne være med å formidle evangeliet til nye generasjoner, er hovedmotivasjonen min for å ville delta i menighetsarbeidet. Samtidig ser jeg verdien av et levende menighetsmiljø for lokalmiljøet, og vil gjerne være med å styrke menighetens rolle som en aktiv bidragsyter til et godt oppvektsmiljø på Tromøy. I vår tid, der vi stadig utfordres på vår tro på Jesus og våre kristne grunnholdninger, ønsker jeg at menigheten også skal være et forum for brytninger mellom tro og tanke. Mona Trollnes (45 år) Hampemyrveien 16 Lærer. Jeg synes det er viktig at Tromøy menighet er en åpen og inkluderende menighet. Her kan vi alle bidra. Videre synes jeg det er viktig at menigheten tilbyr et meningsfylt og spennende aktivitetstilbud til barn og unge. Ida Hole Nilsen (62) Elgveien 10, Bankfunksjonær Jeg mener det er viktig å gjøre en innsats for barn og ungdom, og synes det er viktig å gjøre mer for at unge skal få en bedre tilhørighet til kirken og Tromøy menighet. En av de sakene jeg også ønsker å prioritere er diakoniarbeid. I tillegg til det arbeidet som gjøres i dag, kunne jeg tenke meg å opprette sorggrupper for de som måtte ha behov for det. Jeg ønsker å gjøre Tromøy menighet til et attraktivt sted for folk i alle aldre. Arne Olav Øyhus (60) Flangeborg Professor, UiA Saker som det er viktig å jobbe med i menigheten: Gjøre Tromøy menighet til en aktiv, modig, og inkluderende menighet hvor folk flest kan føle seg hjemme. Signe Elisabeth Møgster (63) Ytre Revesandsvei 52 Lærer Det er viktig å videreføre de gode tradisjonene som kirke og menighetsliv på Tromøy bygger på, slik som en åpen kirke for alle, et godt tilbud for barn og unge og bevaring av våre gamle erverdige kirkebygg.

3 MB02_ :37 Side 3 Jan Frode Knutsen Lofstad (51) Fabakkveien 17 Regnskapsfører. Et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Bruke de mulighetene som er der, personer, lokaler, Tromøya inkludering. Ågot Grosås Knudsen (66) Skilsøy Sykepleier Det er viktig å legge tilrette, og arbeide for at en trygg kristen tro kan vokse blant barn,unge og voksne på Tromøya. Ruth Skjævestad (65) Sølvfaksveien 5 Pensjonist Det er mye godt arbeid i Tromøy menighet som bør videreføres. Jeg ønsker en kirke som formidler det kristne budskap i hverdag, sorg og glede, og virker som et ankerfeste for både den sterke og den tvilende tro. Ove Mørland Karlsen 40) Revesandveien 436 Daglig leder i Securmark Scandinavia AS Det er viktig for meg å jobbe for at det etableres et godt fritidstilbud til barn og unge på Tromøya også for de som ikke prioriterer idrett eller synger i kor. Håpet er at det er mulig å engasjere unge til å ta et aktivt standpunkt til det å være kristen og til å være med i aktiviteter og arbeid i menigheten. Gebard Fugel: Engel med Posaune commons.wikimedia.com Smuler er også brød: «Så vidt I formår»av Pål Laukvik Det arbeides med å fornye gudstjenesten i vår kirke. Også ordning for dåp skal ses nærmere på. I den virkelig gamle Alterboken, den fra 1920, heter det i hilsenen til fadderne (som også inkluderte foreldrene): «Så skal I også kommet barnet i hu for Gud i eders bønn og så vidt I formår, hjelpe til at det blir opdraget i tro og gudsfrykt». Hvor ble det av denne innrømmelsen? Det er jo så begrenset hva vi som foreldre, faddere og menighet synes vi får til. Den dårlige samvittigheten forfølger oss. «Så vidt I formår», det er jo ikke så langt, men det gis klare signaler om at vi er regnet med, tross alt. De signalene må ikke bli borte i reformiveren. 3

4 MB02_ :37 Side 4 Y s Men s Club bidragsytere til nærmiljøet Menighetsbladet vil ei tid framover ta for seg klubber/foreninger som har sitt arbeid eller har medlemmer som bor på Tromøya. Først ut har valget falt på Y s Men s Club i Arendal, med president/leder Knut Olaf Christensen, som bor på Revesand. Av Jon Lindset Vi har snakket med Knut Olaf og spør han hvilken type klubb Y s Men s Club er? Dette er en tjenesteklubb for KFUK-KFUM. Den første klubben ble stifta i Ohio i USA i I dag finnes det klubber i 73 land, med et medlemstall på ca Hvor lenge har det vært klubb i Arendal? Bevegelsen kom til Norge i 1958, og Arendal fikk klubb i Den er åpen for kvinner og menn over atten år. Finnes det andre klubber på Agder? I dag er det arbeid i Flekkefjord, Grimstad og Arendal. Disse klubbene er organisert i Distrikt Agder med en distriktsleder. Hvorfor falt valget ditt på Y s Men? Som ganske ung kom jeg med i arbeid drevet av KFUM. Rægevik gutteklubb startet opp i 1960 og hadde sitt virke fram til I noen år var jeg med der som en av lederne. Derfor syntes jeg det ville være positivt å komme med i et arbeid som ga sin støtte til kristent barne- og ungdomsarbeid. Ellers arbeider klubben for å utvikle et godt kameratskap og gi medlemmene en følelse av sjølforståelse og trygghet. Støtter klubben barne- og ungdomsarbeid? Vi prøver å gi økonomisk hjelp der det trengs. Grupper som ønsker støtte, må søke klubben om dette. Jeg kan nevne at i 2008/09 ble det gitt kr i slik hjelp. Støtter dere arbeid i andre land? I og med at dette er en internasjonal bevegelse, deltar en også i støtte til prosjekter som drives i andre land. Noen av disse prosjektene varer over mange år, andre er mer kortvarige. Hvordan skaffer dere midler til arbeidet? Arendalskalenderen, som klubben gir ut hvert år, skaffer de største inntektene. Disse inntektene gir så klubben muligheter til hjelp i arbeid både nasjonalt og internasjonalt. For å nevne Tromøy, så har Minising fått støtte, og hjelp ble også gitt til oppstart av ungdomskafe på Menighetshuset. Har dere internasjonale kontakter? Arendalsklubben har vennskapsklubber i fire byer og land, Helena i USA, Moratuwa i Sri Lanka, Ekaterinburg i Russland og Aars i Danmark. Kontakten er nok best med den danske klubben, med faste besøk. Men klubbmedlemmer har også besøkt klubbene i USA og Russland. Og det har vært gjenbesøk fra disse byene. Ellers gir Internett nye muligheter for kontakt. Dette virker inspirerende og spennende. I 2012 holdes den internasjonale konferansen i Stavanger, og da gis det muligheter for å treffe utsendinger fra våre vennskapsklubber. Den internasjonale president for kommende arbeidsår blir Finn Pedersen fra Norge. Knut Olaf poengterer at alle har muligheter til å bli medlem i klubben som har sine møter på Barbu menighetshus.

5 MB02_ :37 Side 5 Avdeling: BOKHANDEL TELEFON TELEFAX Østregt. / Torvgaten, 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no Avdeling: VESKEHUSET TELEFON TELEFAX Juniorkonfirmant De som deltok på Samtalegudstjenesten i Tromøy kirke 10. april fikk blant annet oppleve årets juniorkonfirmanter, en god gjeng med 5. klassinger, presentere bibelhistorien fra A til Å på 3 minutter. Gjennom hele vårsemesteret har de lagt ut på en spennende oppdagelsesreise gjennom Bibelens sentrale historier, og oppdaget de store linjene i Guds frelseshistorie. De har også blitt ekstra godt kjent med hvordan de første kristne levde, og hvordan de relaterte Jesu ord til sine liv. Juniorkonfirmantopplegget startet med LysVåken, hvor vi overnattet i Færvik kirke natt til 1. søndag i advent og deltok på gudstjenesten søndag morgen sammen med bl.a. MiniSing. Tekst og foto: Christoffer Garcia de Presno Lys våken! Om du synes noe av dette hørtes spennende ut, og begynner i 5. klasse til høsten, bør du allerede nå sette av helgen november. Da er det igjen LysVåken!

6 MB02_ :37 Side 6 BIKUBEN SOM SYMBOL Av Jan Henrik Simonsen Biene har levd lenge på jorden. I begynnelsen levde de hver for seg, men allerede for 50 millioner år siden fantes det bier som slo seg sammen og arbeidet i fellesskap til beste for alle. Det ble tidlig skapt en arbeiderklasse som gjorde alt det praktiske. Dronningen la egg og styrte samfunnet, dronene hadde bare med forplantningen å gjøre. Slik er det fremdeles. Arbeiderne begynner sitt liv som renholdere, så mater de yngelen, videre vokter de inngangen og til slutt ender sitt liv som flittige honningsamlere. Bier som husdyr Menneskene lærte seg tidlig å høste honning fra ville bier. Den søte honningen var så god at de høstet den med livet som innsats i hule trær og høye klipper. Første gang vi hører om bier som husdyr, er i det gamle Egypt, 2600 år f.kr. Her ble biene brukt som hieroglyf, symbol på kongedømmet i det nedre Egypt. Biene skulle være oppstått av tårene til solguden Ra. Under sitt felttog her på 1700-tallet ble Napoleon så fascinert av dette at han byttet ut den franske liljen med bier på kappen og våpenskjoldet. Biene i Bibelen I Bibelen nevnes bier og honning flere steder. Vi husker Johannes som levde av gresshopper og villhonning, og beskrivelsen av landet som fløt av melk og honning. Den religiøse oppmerksomheten flyttet seg etter hvert fra honning til biene selv. Man trodde fram til 1700-tallet at biene formerte seg uten kjønnslig befruktning, og de ble derfor et forbilde for nonner og munker. De levde bare av duften fra blomstene, noe som gav dem et preg av renhet og avholdenhet. I tillegg var de flittige arbeidere. Bikuben ble et symbol for det hellige samfunn og den katolske kirke. Pavens høye og spisse hodeplagg fikk form av en bikube av halm, som var det man brukte på den tiden. Bidronningen Frelseren Dronningen ble sammenlignet med Kristus. Blir dronningen borte, går samfunnet til grunne, slik kirken går til grunne uten Kristus. Døden og livet Biene går til hvile om høsten og våkner til nytt liv om våren. Dette ble symbol på døden og ny oppstandelse. Noen steder ble biene kalt Mariafugler eller Gudsfugler, og var symbol på sjelen. Bikuben i seg selv ble symbol på flid, håp, uskyld, udødelighet og oppstandelse. Den var også stedet der de kristne hørte hjemme. Den er derfor noen steder brukt på gravsteiner. Jeg vet ikke om eksempel på dette her i distriktet, men de finnes på Vår Frelsers gravlund i Oslo. 6

7 MB02_ :37 Side 7 Stedsnavn på Tromøya av Eilert Skjævestad MERDØ «og når tjeld og terne kommer, lokker Merdø med sin sommer.» Merdø er kjent av nesten alle som bor i arendalsdistriktet. Ja, øya vekker assosiasjoner om sol og sommer, også langt utover lokalmiljøet. Men øya ble bokstavlig talt satt på kartet lenge før Arendal eksisterte. Allerede på 1500-tallet er øya og havnen å finne på hollandske kart. Mye kan tyde på at navnet kommer av en norrøn betegnelse på det som vi i dag kaller Merdøfjorden, bassenget som avgrenses av Merdø, Gjesøya, Tromøya og småholmene. Det norrøne ordet merd (med «stungen d») var navnet på et fiskeredskap, teine eller ruse. I moderne norsk er dette ordet mest kjent fra oppdrettsnæringen, merder (utt. mærer), «innhegning» for oppdrettsfisk. Øynavnet blir dermed et sammensatt navn, bestående av norrønt «merd» + dansk «ø». Merdens relativt trange åpninger må da ha vært «Østergab» og «Vestergab». like utenfor utløpet av Nidelva. Her kunne skogeiere og skippere møtes og inngå viktige avtaler om tømmerleveranser. Vertshus og tollstasjon I 1607 ble det gitt kongelig bevilling til å opprette vertshus på Merdø. Senere ble det etablert tollstasjon og skipsverft, hvor skuter ble bygd og reparert, på øya. Omkring 1650 bodde det imidlertid bare 18 fastboende på Merdø. Ved loshytta på Vestre Valen ble det i 1654 hogd inn to kompassroser i fjellet, antakelig av sjøfolk som har ligget værfast. Kanoner og loshytte I 1742, midt under en lengre fredsperiode, plasserte borgerne i Arendal to kanoner på Merdø. De skulle brukes til forsvar av innseilingen til byen. Et større kanonbatteri ble etablert ved Sandvigen på Hisøy. Den ene av merdøkanonene befinner seg fremdeles på øya, oppe ved loshytta. Fast bosetting siden 1300-tallet Merdøs beliggenhet, nær skipsleia langs kysten og med god havn, må ha ført til tidlig aktivitet på øya. Det finnes mulige gravhauger fra jernalderen både på Lakseberget og Støttavla. Skriftlige kilder forteller om fast bosetting fra 1300-tallet. Det har vært gårdsdrift på øya, men de fleste beboerne har nok levd av sjøfart, handel, losing og fiske. Viktig uthavn Etter hvert vokste Merdø fram som en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. En god uthavn hadde flere muligheter for inn og utseiling, avhengig av vind og vær. Dessuten var det viktig at det var godt ankerfeste. Skutene søkte til uthavnene for å overnatte, søke nødhavn, fylle ferskvann eller reparere skader. Fra midten av 1500-tallet, da trelasthandelen med Holland og England ekspanderte, fikk uthavnene stor betydning. Merdø lå strategisk til i forhold til tømmerhandelen, Den siste hvile På det området vest på øya som heter «Gravene», var det gravplass for omkomne fremmede sjøfolk. Området kan også ha vært brukt til begravelser i tilfelle skip kom til lands med pest ombord. Et sted ingen kan bo? Folketellingen i 1900 oppgir at det var 26 hus med 144 beboere på Merdø. Det var fast skole på øya fram til Tollstasjonen ble nedlagt i 1971 og postkontoret i I dag er det nesten ingen fastboende igjen på Merdø. Bare om sommeren er øya tett befolket. Kilde: Velkommen til Merdøgaard. Aust-Agder kulturhistoriske senter. (Navnene på kartet på neste side er plassert av Lasse André Lyngaas i forbindelse med et særemne i norsk ved Arendal videregående skole ) 7

8 MB02_ :37 Side 8 8

9 MB02_ :38 Side 9 9

10 MB02_ :38 Side 10 Tromøy kirke: NINA SKAL RESTAURERE ALTERTAVLA Riksantikvaren har gitt Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i oppdrag å restaurere altertavlen som har fått en del skader. Malerikonservator Nina Kjølsen Jernæs er oppvokst på Tromøy og skal lede arbeidet i kirken de to siste ukene i august. Øvre del av altertavlen har en del løs maling. Det er utført en overflatebehandling over hele altertavlen som har mørknet og blitt brun, og som gir altertavlen et skittent utseende. Maleriet av Nattverden er i dårlig stand, og motivet er vanskelig å se. Av Elisabeth Nærestad 10 Tidstypisk altertavle fra 1725 Altertavlen viser Nattverden og Korsfestelsen; typiske innslag i altertavler fra denne perioden. Maleriene ble antagelig malt i 1725 av Mogens Chr. Thrane, men er ombygd og har elementer fra en tidligere altertavle som kan ses i øvre del. Motivet Nattverden i hovedfeltet bygger på stikk av Rubens nattverdbilde i Breragalleriet i Milano. Altertavlen var en gave fra Jon Nilsen Neskil i 1725, samme året som Kongen solgte kirken til almuen. Det antas at Ole Nielsen Weierholt kan ha skåret altertavlens nedre del med vinger og de fem figurene på altertavlens øvre del. Utfordrende restaureringsarbeid Det meste av kirkekunst vi har i Norge er malt på tre noe som er utfordrende å arbeide med. Uansett alder vil treverket reagere med klimatiske endringer (temperatur og relativ luftfuktighet), forklarer Nina. Treverket krymper og sveller, mens malinglaget ikke er så reaktivt for disse endringene. Dermed oppstår sprekker i malingen, og malingen løsner. Omfattende arbeid Vi skal feste løs maling, rense deler av overflaten for overflatebehandlingen som har blitt brun, fjerne stearin og rense alle flater for smuss og støv. Maleriene skal også renses for gammel ferniss, og det skal påføres ny, forteller hun. Et interessant yrke Jeg ble malerikonservator fordi jeg er interessert i kunsthistorie og i praktisk arbeid. Jeg har også gode barndomsminner fra Aust- Agder museet der jeg ofte var med min bestefar. Han visste mye om konservering av kunstgjenstander. Det er mye kunsthistorie, bygningshistorie og kjemi i det daglige arbeidet mitt, samtidig som at jeg får arbeide med spennende og dekorative gjenstander. Det oppstår alltid nye problemstillinger og nye utfordringer, man blir aldri utlært, og det er derfor aldri kjedelig, avslutter Nina Kjølsen Jernæs. Menighetsbladet følger prosessen I neste nummer vil vi bringe en stor reportasje som viser hvordan Nina arbeider for å få fram det opprinnelige uttrykket i altertavla i Tromøy kirke, og hun vil formidle interessant kunnskap om den gamle altertavla.

11 MB02_ :38 Side 11 Orgelfondet: VI NÆRMER OSS Status på orgelkontoen er per ultimo mai 2011 på ca. kr ,- Vi nærmer oss med andre ord målet på en million kroner. Det skal ellers være offer til det nye orgelet på 1. pinsedag og vi minner dessuten om bøssen som står på veggen i våpenhuset i Tromøy kirke. Fra Arendal kommune: Orgelfondet har mottatt kr ,- fra Arendal kommune Andre gaver: I tillegg er det kommet inn Kirkeoffer kr 7.196,- og gave fra Tromøy Arbeiderlag kr 5.000,- Vi gleder oss over alle gaver, og at vi nå er nær ved å kunne realisere nytt orgel i Tromøy kirke. OLSOKKONSERT Det blir konsert i Tromøy kirke fredag 29/7 med Roar Engelberg, panfløyte og Stein Erik Olsen, gitar. Konserten starter kl , etter gudstjenesten kl. 18 og bekransning av minnebautaen og bespisning på kirkebakken. KRIK Tromøy starter til høsten Målet med KRIK Tromøy er å: skape et kristent fellesskap blant idrettsinteressert ungdom i alderen år. Vi planlegger filmkveld, karaoke, kampsport, badetur, grilling, kanotur, volleyball, talentiade etc.. Vi møtes i Tromøyhallen annenhver lørdag fra klokken første gang 27. august Slekt skal følge slekters gang Døpte: 13.02: Tor Lodin Fossnes Drolsum 20.02: Martine Knudsen Løvås 13.03: Melina Olsen Bording Mathea Skogstrøm 27.03: Samantha Kim Pettersen Peter Sveipe Fagan 10.04: Ninni Lenneah Aslaksen Sofie Skaland 17.04: Christian Junior Songedal Endresen 24.04: Edvard Anthony Macrill Tobias Rosenholt Heien Leander Emil Opdahl Vigde: Ingen Stedt til hvile: 18.02: Arnt Aslesen 03.03: Avril Christine Bach 04.03: Johanne Minde 09.03: Inger Sofie Holm Jensen 11.03: Kjell Torup Nilsen 13.04: Ragnhild Hammer 19.04: Bergljot Anne Sofie Østerholt 20.04: Paul Inge Mauren FORBUNDSRINGEN 2011 Fredag 10.juni 2011 kl 18:00 Sommertur til Lindland kultur og natur Vi besøker Hjørdis og Erik Lindland, Søndeled. Guidet omvisning på stedet og presentasjon av kunsten. Vi tar med mat og drikke. Pris kr pr. person. Felles avreise fra Tromøytunet kl 17:00 Har du spørsmål eller har du lyst til å bidra som voksenleder, kontakt Anne Filseth Fjærbu på tlf: / eller på e-post: fjaerbu@hotmail.com

12 MB02_ :38 Side 12 Konfirmantene 2011 se navneliste neste side (Foto: Bjørn Øyvind Hoff) KONFIRMANTER PÅ TROMØYA Av Christoffer Garcia de Presno Da menighetsbarnehagen skulle oppgraderes i fjor, måtte de faste aktivitetene på menighetshuset flyttes til andre steder. Det ble starten på en kursendring i konfirmantopplegget. 12 Vi så at kirken var en spennende ramme for konfirmantundervisningen, og da Færvik kirke ligger rett ved skolen, valgte vi å flytte undervisningen fra kveldstid til rett etter skoletid. Vi merker på konfirmantene at det gjør noe med dem å komme fra en hektisk skolehverdag og inn i kirkerommet. Her har de fått rom til stillhet og refleksjon, bønn og trossamtaler. Kirkerommet og gudstjenesteliturgien rommer kunst, symbol og språk som kommuniserer kristen tro på en rikere måte enn hva en lærebok gjør. Disse elementene har vi også tatt inn i en trosvandring på hver samling, som konkretiserer og praktiserer troen. Konfirmantene lærer med hele seg at tro ikke bare er et standpunkt, men også en aktiv del av livet. Dette året endret vi også den ukelange konfirmantleiren på Lifjell i vinterferien til en helg på Evjetun noe senere på våren. Det er alltid spennende å endre noe som har mange gode sider ved seg, men dette var et grep vi ønsket å ta for å gjøre konfirmantleiren til en obligatorisk del av konfirmantopplegget alle skulle få med seg. Det skjer mye verdifullt på leir man ikke kan overføre til vanlig ukentlig gruppeundervisning. Spesielt to faktorer har gjort dette til et vellykket opplegg; vi har tatt med oss mye av det gode opplegget fra tidligere leirer, og vi har med en veldig flott ungdomsledergjeng, som gjør en fantastisk jobb med konfirmantene.

13 MB02_ :38 Side 13 LESERBREV: Bensin og post Kjære kunde og Tromøy-beboer! Vi har drevet posttjenesten på Tromøy helt siden postkontoret ble lagt ned høsten Posten la for en tid tilbake driften av postkontoret på Tromøy ut på anbud. Postens hensikt var å presse godtgjørelsen ned for å spare penger. Vi la inn et så lavt anbud som vi følte var forsvarlig fordi vi ønsket å fortsette med posttjenestene. Dessverre tapte vi anbudskonkurransen, og vi konstaterer at selv om Posten har vært godt fornøyd med den jobben vi har gjort gjennom nesten 10 år, har det vært viktigere å spare noen kroner. Vi beklager derfor å si at siste dag med posttjenester hos oss er søndag 22. mai. Posten vil deretter flytte til Coop Prix på Tromøytunet. Vi som jobber på Tromøy Bensinstasjon ønsker å takke alle dere postkunder for hyggelige år! Det er fortsatt viktig for oss å gi et best mulig tilbud til deg som bor på Tromøya. Vi kommer derfor fortsatt til å selge frimerker og kort, samt å starte utlevering av pakker for Schenker Privpak en konkurrent til Posten. Håper vi fortsatt vil se deg som kunde på stasjonen! Hilsen alle på Tromøy Bensinstasjon Slik var det den gang! Jeg må dessverre komme med en korrigering angående artikkelen om Skilsøy i Menighetsblad nr Jeg er selv oppvokst på Sandnes på Tromøy. Dere skrev at på Tromøya fantes det ikke veier før 1936, bare kjerreveier. Jeg skal være enig i at veiene var heller skrale, men de var kjørbare. Min far, Olav Berli, kjørte drosje, og det samme gjorde min mor, Johanne Berli. Hennes lengste drosjetur var fra Omdal til Skien. Det kan bekreftes av familiemedlemmer som var med på turen. Min far kjørte drosje i Ved en anledning ble dr. Erichsen i Arendal budsendt til min syke, gravide mor. Da legen kom frem, var fødselen i full gang, tre måneder for tidlig. Dr. Erichsen ba min far kjøre så fort han kunne til sykehuset i Arendal. De tok ferja fra Skilsø og nådde frem i tide. Dette skjedde 5. november Min fars drosje var en stor, 7 seters Buick. Jeg var ofte med for å åpne alle leene (grindene). Bare fra Hefte til Sandum var der i alle fall 7 le. Min onkel, Egil Berli hadde lastebil og en stund også drosje. Før krigen var det 7 biler på Tromøya. Min far solgte drosjen i 1938, da han fikk fast jobb i Televerket. Med vennlig hilsen Eva Berli Høydal, Kvinesdal 8. mai i Færvik kirke: Andreas Gryting Andersen Erik Johan Tellefsen Lindøe Joakim Johansen Jonas Kullerud Gonsholt Magnus Tellefsen Vhile Marie Funderud Melby Marius Henrik Grønlund Mathias Haslund Fagervik Per Gunnar Cantzler Raudsandmoen Peter Sveipe Fagan Robin Songedal Bjørkli Sondre Nylen Hansen Stine Monn Hopstock Tobias Skjævestad Tommy Eikelia Vebjørn Johansen Vegard Leikvangen Viktor Mauren Kristiansen 15. mai i Tromøy kirke: Andreas Trohjell Daniel Thorbjørnsen Edeline Johansen Tveiten Erik Lundberg Hannah Emilie Søndeled Håkon Flaten Ingrid Narjord Dose Johanne Skjørsæter Kristina Mølbach Wilhelmsen Marcus Nicolaisen Margrethe Rake Zeiffert Mari Gundersen Mariel Kristensson Martin Andreas Stene Sebastian Steinsbø Sigrid Lunden Berli Susanne Natland 15. mai i Tromøy kirke: Andreas Ryslett Røed Axel Benjamin Berge Benjamin Madsen Erlend Olsen Fredrik Alexander Kjøge Iselin Nathalie Larsen Kari Anne Hansen Katrine Lindset Kristiansen Kristine Lauve Irgens Kristoffer Tjøntveit Andersen Mirjam Fossdal Johansson Nikolay Madsen Nils Christian Svenningsen Robert Sivertsen Mc Ghee Samantha Kim Pettersen Sara Haugland Øiseth Terje Rostveit 13

14 MB02_ :38 Side 14 Bengt A. Hansen Grøfting Drenering Hage Mob Om vinteren rydder vi snø

15 MB02_ :38 Side 15 KONTAKT OSS Menighetskontoret, Menighetshuset Tybakken, Elgveien 32 Postadresse: Postboks 124, 4852 Færvik Sokneprest: Tlf.: (tirsdag til fredag kl.10-12) Kateket: Tlf.: Kantor: Tlf.: Menighetssekretær: På menighetskontoret tirsdag og torsdag , tlf.: og på Arendal Rådhus onsdag og fredag , tlf.: Pål Laukvik, sokneprest Tlf priv: Anne Dorthée Svendsen, menighetssekretær Tlf priv: Halldis Berntsen, kantor Tlf priv: / Mob: Halldis.berntsen@agderkirken.no Christoffer Garcia de Presno, kateket Mob: / cdp@agderkirken.no Bengt A. Hansen, kirketjener Mob: Heidi Eiker, menighetsrådsleder Tlf priv: / heidi@gutten-berg.no Menighetsrådets kontonummer: Spørsmål vedr. kirkegårdene? Kontakt Kirkevergen i Arendal, tlf.: Kongshavn kapell styreleder Harrieth Møller Lindset, tlf.: nestleder Sissel Golding, tlf.: Leie Menighetshuset? Kontakt menighetskontoret, tlf.: Menighetsbarnehagen TYBAKKEN BARNEHAGE Tlf.: styrer Lisbeth R. Bertelsen TROMØY MENIGHETSBLAD Redaksjonskomité: Knut Olaf Christensen, Eilert Skjævestad, Elisabeth Nærestad, Jan Henrik Simonsen, Jon Lindset og Øivind Berg. Knut Olaf Christensen, tlf.: e-post: knutochr@online.no Øivind Berg, tlf.: e-post. berg@gutten-berg.no Trykk: Tvedestrand Boktrykkeri NESTE NUMMER: primo oktober Frist stoff til nr 3/2011: 6/ Ønsker du å gi et økonomisk bidrag til bladet? Menighetsbladets kontonummer: (merkes menighetsbladet) SØNDAGSSKOLER Skare Søndagskole, Skare bedehus, kontakt: Ingvar Olsen, tlf.: Rægevik Søndagskole, Revesand bedehus, kontakt Bitte Ekedal, tlf.: og Anne Dorthée Svendsen, tlf.: TROMØY Kirkekor øver hver torsdag fra på Tromøy Menighetskontor. Dirigent Halldis Berntsen, tlf.: / (mobil) MINISING Tromøy Barnekor og -klubb på Menighetshuset torsdag Minising og Minising Baluba øver fra Minising, eldste gruppe fra til Skogvokterne, annenhver torsdag på Lofstad Kontaktperson kor, klubb og skogvoktere: Jon Eilif Trohjell, tlf.: Se hjemmeside: TENSING Tromøy Ungdom fra 8. klasse, øvelse på Menighetshuset, onsdag Leder Johanne Vartdal, tlf.: / Se hjemmeside: tensingtromoy.wordpress.com MAXISING Tromøy Voksenkor, øvelse på Menighetshuset, Tybakken, tordag, leder Tor Heien, tlf.: e-post: tor@berntsen.no dirigent Arvid Siqveland, tlf.: Tromøy GOSPEL Kontaktperson: Audun Siqveland, audsiq@online.no TROMØY KFUM/KFUK speidere Jenter og gutter fra 2. klasse og oppover, Kongshavn kapell tirsdag leder Sissel Golding, tlf.: Harrieth Møller Lindset, tlf.: Tromøy speidertropp speiding for gutter og jenter, samling annenhver uke på speiderhytta i Alvekilen, leder Gunnar Madsen, tlf.: SMÅTREFF Menighetshuset, annenhver mandag (partallsuker) Ingrid Sofie T. Nordhus, tlf.: FORBUNDSRINGEN kontakt Tønnes Christian Larssen, tlf.: YTRE- OG INDRE MISJON Skare Normisjon, Ingvar H. Olsen, tlf.: Skilsø Normisjon, Olaf Chr. Knudsen, tlf.: Skare Hvite Bånd, Anne Grete Olsen, tlf.: Skare Misjonssamband (NLMS), Einar Manneråk, tlf.: Den lille hjelper, Skare, Borghild Mortensen, Skare, 4812 Kongshavn Tybakken misjonsforening, Irmgard Hott, tlf.:

16 MB02_ :38 Side 16 JUNI Søndag 6.. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Dåp. Nattverd. Søndag 12. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. 1. pinsedag Pål Laukvik. Dåp. Nattverd. Mandag 13. Merdø kl Gudstjeneste. 2. pinsedag Pål Laukvik. Familiekor. Søndag 19. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Per Helge Kjøl. Nattverd. Søndag 26. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Svein Skaland. Dåp. Nattverd. JULI Søndag 3. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Dåp. Nattverd. Søndag 10. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Dåp. Nattverd. Søndag 17. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Vikarprest. Nattverd. Søndag 24. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Vikarprest. Dåp. Nattverd. Fredag 29. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Olsok Vikarprest. Bekransning av minnebautaen. Servering av rømmegrøt. Tromøy kirke kl Konsert med Roar Engelberg, panfløyte Søndag 31. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Svein Skaland. Dåp. Nattverd. AUGUST Søndag 7. Søndag 14. Søndag 21. Tirsdag 28. SEPTEMBER Søndag 4. Tromøydagen Søndag 11. Søndag 18. Søndag 25. OKTOBER Søndag 2. Søndag 9. Søndag 16. Søndag 19. Tromøy menighetsblad nr årgang Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Svein Skaland. Nattverd. Kongshavn kapell kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Dåp. Nattverd. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Dåp. Nattverd. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Nattverd. Hove kl Gudstjeneste. Pål Laukvik Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Dåp. Nattverd. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Svein Skaland. Dåp. Nattverd. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Vikarprest. Færvik kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Tromøy kirke kl Gudstjeneste. Pål Laukvik. Prostidag ingen gudstjeneste på Tromøy Færvik kirke. Gudstjeneste. Svein Skaland. DÅP KAN FINNE STED: 6/6, 12/6, 26/6, 3/7, 10/7, 24/7, 31/7, 14/8, 21/8, 11/9, 18/9, Dåp i oktober blir bestemt senere KIRKE KALEN DEREN TROMØY KIRKE: 12/6, 26/6, 3/7, 10/7, 24/7, 29/7, 7/8, 21/8, 11/9, 25/9, 9/10 FÆRVIK KIRKE: 6/6, 19/6, 17/7, 31/7, 28/8, 18/9, 2/10, 19/10 KONGSHAVN KAPELL: 14/8 KIRKESKYSS Tromøy kirke: De som ønsker skyss, ringer til sjåføren innen lørdag. Navn og telefonnummer står i gudstjenesteannonsen i avisa. Sjåføren kan hente ved døra hvis det er behov for det. Tilbudet er gratis. Færvik kirke: Minibussen kjører fra Holtet kl og fra Skilsø om Revesand. Retur. Pris kr 10,- hver vei.