FORSKERUTDANNINGSMELDINGER Saksforelegg FU SAK 14/ UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript

1 FORSKERUTDANNINGSMELDINGER 2009 Saksforelegg FU SAK 14/ UNIVERSITETET I BERGEN Forskningsavdelingen 2010

2 2 INNHOLD 1 Innledning Resultater forskerutdanningen Utarbeidelse av måltall for antall doktorgrader Underkjenninger Frafall Eksternt tilsatte Faglige utfordringer for forbedring i forskerutdanningen Prioriterte tiltak Hindre frafall og underkjenninger Tiltak for forbedring av gjennomføring og gjennomstrømming Status for oppfølging av handlingsplan for forskerutdanning Tilsetting og opptak i en prosess Midtveisevaluering Glidende overgang master phd Tid fra levering til disputas Vitenskapsteori og etikk Fusk og plagiering Forskerskoler Forskerutdanning og forskningssatsinger Forskningsdirektørens kommentarer Doktorgradsproduksjonen Underkjenninger og frafall Økt dimensjonering og veilederkapasitet Midtveisevalueringer Glidende overgang master ph.d Faglige prioriteringer Fusk og plagiering Evaluering av forskerskoler... 16

3 3 1 Innledning Forskerutdanningsmeldingene bygger på rapporter fra fakultetene og gir en samlet og overordnet vurdering av kvaliteten i forskerutdanningen ved institusjonen og oversikt over opplegg, tiltak og videre satsinger i kvalitetsarbeidet med forskerutdanningen. Fakultetenes forskerutdanningsmeldinger skal fungere som en selvevaluering for fakultetene der nødvendige planer og justeringer for 2010 presenteres i henhold til de resultater som er oppnådd i Indikatorsettet med kvantitative resultater har fakultetene basert på egne tall hentet fra ulike kilder (DBH, NSD, FS og egne lister fra instituttene). Sammenlignbarheten i tallene fakultetene i mellom er derfor på en del av indikatorene ganske usikker. Fakultetene har i sine meldinger gitt tilbakemelding på status for arbeidet med implementering av handlingsplan for forskerutdanning, samt arbeidet med forskerskoler, frafall og underkjenninger i tillegg til vurderinger av nåværende opplegg for vitenskapsteori og etikk. Forskerutdanningsmeldingen er også fakultetenes anledning til å vurdere forskerutdanningen i forhold til fakultetenes forskningssatsinger. Det er derfor av stor betydning å se forskerutdanningsmeldingene i forhold til fakultetenes forskningsmeldinger. 2 Resultater forskerutdanningen 2009 Fakultetene har gitt en kvalitativ omtale av hver kvantitative resultatindikator i forhold til samlet vurdering av resultater og hvilke områder fakultetene ønsker å gi særlig prioritet i I det følgende presenteres de ulike resultatindikatorer med en samlet vurdering av fakultetenes resultater for Tabell 1 Disputaser Totalt antall disputaser Måltall Resultat Fakultetenes måltall HF MOF MN SV JUS PSYK Totalt UiB Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det psykologiske fakultet (PSYK) og Det juridiske fakultet (JUS) produserte flere doktorgrader enn det opprinnelige måltallet i Alle de tre fakultetene trekker frem resultatet for 2009 som et uttrykk for at flere kandidater nå gjennomfører på normert tid og at de faglige og administrative ordningene med tettere oppfølging av kandidatene begynner å gi resultater. De øvrige fakultetene gir ulike forklaringer på at en ikke har oppnådd måltallet. De store fakultetene, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (MN) og Det medisinsk odontologiske fakultet (MOF), melder

4 4 begge at de hadde et høyt antall disputaser i 2008 på grunn av utfasingen av de gamle doktorgradene. 2.1 Utarbeidelse av måltall for antall doktorgrader UiB har som mål å nå 250 doktorgrader pr. år innen utgangen av Måltallene til fakultetene for 2010 gir imidlertid en total på 240 disputaser. Disse måltallene er satt av fakultetene selv og bygger på deres egne vurderinger av hvor mange ph.d. kandidater som forventes å disputere innen Fakultetenes vurderinger baserer seg på hvor mange kandidater som har finansieringsslutt i løpet av 2010, hvor mange som har disputert hittil i år, antall leverte avhandlinger de første månedene av 2010, samt antall godkjente opplæringsdeler. I tillegg er det noen fakultet som gjennomfører progresjonssamtaler/medarbeidersamtaler og systematisk oppfølging av sine kandidater og dermed kan planlegge bedre når kommende innleveringer av avhandlinger er forestående. Tabell 2 Gjennomstrømming på disputerte ph.d. kandidater 2009 Gjennomstrømming på disputerte ph.d. kandidater 2009, nettotid HF 3,28 MOF 4,0 MNt 3,6 (43,67 mnd) SV 4,6 JUS 4,2 PSYK 3,8 Gjennomstrømming og gjennomføring er viktige parametre for å måle om UiB som institusjon lykkes i å opprettholde produksjonen av doktorgrader. Tallene for gjennomstrømming rapportert av fakultetene er nettotall hvor godkjente permisjoner og sykemeldinger er trukket fra. Fakultetene hvor en stor andel av kandidatene er eksternt tilsatte (PSYK, MOF, MN) har en noe lengre gjennomstrømmingstid på de disputerte kandidatene. Dette kan skyldes at en fortsatt ikke har gode nok muligheter til å få korrekte tall på gjennomstrømmingstiden for de eksternt tilsatte kandidatene, da de leverer all informasjon om sykefravær og permisjoner til sine arbeidsgivere og ikke til UiB som utdanningssted. Flere fakultet viser likevel til at de har forbedret gjennomstrømmingstiden sin betraktelig de siste årene på grunn av bedre registrering og innhenting av data om sykefravær og permisjoner på både de internt og eksternt tilsatte ph.d. kandidatene. SV rapporterer en positiv utvikling i gjennomstrømmingstiden som kan skyldes fastere rammer rundt forskerutdanningen. Både HF og SV melder at det er problem med lang tid fra innlevering til disputas. Den anbefalte tidsrammen fra levering til disputas er på 3 måneder, og MN rapporterer at de vil strekke seg etter å holde maksimum 10 uker mellom levering og disputas for å kunne få en bedre gjennomstrømming av kandidatene. Nasjonale rapporter og statistikker forholder seg i dag kun til bruttotall knyttet til gjennomstrømmingstiden for ph.d. kandidatene. MN understreker viktigheten av at UiB går i dialog med Kunnskapsdepartementet om de tall og utplukkskriterier som skal danne grunnlag for DBH sine tall for sektoren og doktorgradsproduksjonen. Bruttotall gir et noe misvisende bilde av gjennomføringsgrad og gjennomstrømmingstid ved institusjonen.

5 5 Bruttotall fra NIFU Step rapport 40/2009 Gjennomstrømming i doktorgradsutdanningen, tilsier at kvinner bruker 0,5 år lengre enn menn på sine avhandlinger. Nettotallene viser at kvinner har tilnærmet samme gjennomføringsgrad som menn. Tabell 3 Antall uteksaminerte ph.d. kandidater pr. vitenskapelig årsverk Antall disputerte pr. vitsk. årsverk Resultat Resultat HF 0,12 MOF 0,34 MN 0,36 0,34 SV 0,24 0,22 JUS 0,21 0,24 PSYt 0,16 0,33 Flere fakultet melder om at den økte oppfølgingen av ph.d. kandidatene merkes i form av tidsomfanget for veilederne brukt i forskerutdanningen, og at veilederkapasiteten er presset ved flere fakultet. PSYK trekker frem at en den sterke økningen fakultetet har hatt fra 2008 er et direkte resultat av fakultetets målrettede oppfølging av ph.d. kandidatene, og at deres prosjekter er forankret i fakultetets forskergrupper og de vitenskapelige ansattes forskning. PSYK understreker at dette sikrer faglig sterk og robust veiledning. Tabell 4 Nye avtaler og aktive ph.d. kandidater Antall nye avtaler 2008 Antall nye avtaler 2009 Antall aktive ph.d. kandidater* Resultat Resultat HF MOF MN SV JUS PSYt Totalt UiB *pr. utgangen av året 2009 (FS, DBH, inst egne lister) Antall nye avtaler beskriver hvor stor andel som hvert år begynner sin forskerutdanning og kan i noen grad gi oss en antydning på hvor mange vi kan vente oss som disputerer 3 år etter. Gjennomstrømmingstiden sier oss noe om hvor lang tid ph.d. kandidatene bruker reelt på forskerutdanningsløpet sitt, hvor permisjoner og sykefravær er trukket fra. Ph.dkandidatenes bruttotid fra opptak til disputas vil derimot kunne brukes for å beregne hvor lang tid det tar før de nye ph.d. kandidatene forventes å disputere. Antall aktive ph.d. kandidater inkluderer alle som er inne i et forskerutdanningsløp i løpet av ett år, dette tallet inkluderer absolutt alle aktive, også de som ikke lenger har finansieringsgrunnlag. Disputerte

6 6 kandidater telles også som aktiv kandidat det året de disputerer. Antall nye avtaler sett i forhold til antall aktive ph.d. kandidater gir dermed kun en pekepinn på omfanget av disputaser fakultetene kan forvente de kommende år. Kandidatporteføljen er ved alle fakultet økende fra år til år og alle fakultetene melder tilbake at den økende kandidatporteføljen stiller store krav til både faglig veiledning og oppfølging. I tillegg er det også i økende grad en betydelig administrativ oppfølging knyttet til forskerutdanningen. Oversikten over nye avtaler og antall aktive kandidater ved fakultetene er dessverre vanskelig å sammenligne mellom fakultetene fordi fakultetene bruker ulike kilder. Noen fakultet har valgt DBH som viser til de tallene fakultetet hadde pr for aktive kandidater og nye avtaler, andre har brukt FS og har dermed fått med også tallene etter , ett fakultet har basert sine tall på instituttenes egne lister for å være sikker på at de har fått med alle kandidater og nye avtaler. Dette reflekterer et fortsatt behov for å arbeide med kvalitetssikring av registreringsrutiner, men aller viktigst er det at malen for forskerutdanningsmeldingen setter faste kriterier for hvilke kilder tallene skal hentes fra. Bruttotall for tid fra opptak til disputas bør også inngå i neste års mal for forskerutdanningsmelding i tillegg til at fakultetene i større grad bør se på antall nye avtaler og bruttotid som grunnlag for fastsettelse av måltall for antall disputaser pr. år. Tabell 5 Tilsatte stipendiatstillinger med ulik finansiering Departements finansiering NFRfinansiering Annen ekstern finansiering Internt ansatte (årsverk) Alle ph.d. avtaler (personer) HF 70,1 10,2 80,3 154 MOF MN 135,8 107,4 32, SV 48,6 13,6 3 65,2 152 JUSt PSYKt Total UiB 454,5 180,2 148,8 791, Den totale kandidatporteføljen ved UiB inkluderer alle aktive ph.d. kandidater som er tatt opp til forskerutdanning uavhengig av finansieringsgrunnlag. Fakultetenes porteføljer er ulikt sammensatte av finansieringsgrunnlag. MN, MOF og PSYK har store andeler eksternt finansierte og eksternt tilsatte ph.d. kandidater i sin portefølje, noe som legger store føringer på hvordan fakultetene organiserer forskerutdanningen. Forskjellene mellom eksternt finansierte stillinger og departementsfinansierte stillinger avdekker i hvilken grad også eksternt finansierte forskningsprosjekter er knyttet til forskerutdanningen. Fakultetene rapporterer at de ser positivt på muligheten for å omgjøre noen stipendiatstillinger til postdoktorstillinger, men at det samtidig utfordrer fakultetene til i større grad å innhente ekstern finansiering for å kunne holde oppe antallet ph.d kandidater og antall disputaser pr. år. Fakultetene påpeker at den eneste muligheten for å øke dimensjoneringen i forskerutdanningen er ved å øke den eksternt finansierte forskningsporteføljen hvor en inkluderer stipendiatstillinger. MN påpeker at en forventer en reduksjon i antall stipendiatstillinger finansiert av Forskningsrådet fordi prosjektene blir

7 7 større og færre og inneholder et lavere antall stipendiatstillinger enn tidligere. MN mener å kunne kompensere for denne nedgangen med stipendiatstillinger fra EU prosjekter og andre bidragsytere. Muligheten for å øke dimensjoneringen går ikke kun entydig i retning eksternt finansierte forskningsprosjekter fra EU, NFR og andre forskningsfinansører, men også i større grad mot andre institusjoner med behov for forskningskompetanse. MOF har de siste år hatt en voldsom økning av flere ph.d. kandidater inn i forskerutdanningen, hvor 2/3 av porteføljen har ekstern arbeidsgiver og finansiering med Samarbeidsorganet som den største aktøren. Helseforetak, næringsliv, høgskoler og forskningsinstitutt er viktige samarbeidspartnere for UiB i forskerutdanningen. Samordningsforumet for forskerutdanning, hvor alle disse partnerne inngår er et viktig forum for styrking av samarbeidet om nåværende og fremtidige forskerutdanningskandidater og felles forskningsprosjekt. 2.2 Underkjenninger Tabell 6 Underkjenninger Underkjenninger 2009 Ph.d. Dr.Philos HF 2 1 MOF 2 0 MN 3 0 SV 1 1 JUS 1 0 PSY 1 0 Totalt UiB 10 2 Det humanistiske fakultet (HF) melder en viss bekymring. Underkjenninger har som oftest vært av avhandlinger levert av ph.d. kandidater som er eksternt finansierte og som ikke er knyttet til et aktivt fagmiljø ved UiB. I tillegg melder fakultetene at underkjenningene som regel er av avhandlinger produsert i den organiserte forskerutdanningen (ph.d.), men at det også i noen grad er underkjenninger av avhandlinger levert for dr.philos. Det leveres relativt få avhandlinger til bedømmelse for dr. philos ved UiB hvert år, men dette er likevel en stor arbeidsmengde for fakultetene. En gjennomgang av dr.philos reglementet for å skjerpe inn muligheter for å få levere inn en avhandling for bedømmelse burde kunne gi fakultetene noe større kvalitetskontroll i forkant av en omfattende og arbeidskrevende bedømmelsesprosess. 2.3 Frafall Det er rapportet lite frafall. MOF rapporterer at de har hatt noen frivillige avslutninger i løpet av 2009, noe som kan være en konsekvens av tettere oppfølging av kandidatene og dermed veiledning ut av forskerutdanningsløpet for noen. Det er vanskelig å skulle fastslå når en kan regne en doktorgradskandidat som frafalt så lenge en ikke har innført institusjonelle utskrivinger av forskerutdanningen etter en viss antall år etter finansieringen

8 8 har opphørt. Handlingsplan for forskerutdanningen har et tiltak for ferdigstillelse eventuelt utskriving av kandidater med endt finansieringsperiode. Dette tiltaket vil bli implementert i løpet av høsten 2010 og en vil dermed kunne forvente å ha mer reelle tall knyttet til frafall i forskerutdanningen i Eksternt tilsatte Flere av fakultetene påpeker utfordringer med gjennomstrømmingstiden og oppfølging av eksternt tilsatte kandidater. Mange av disse ph.d. kandidatene er tilsatte i andre stillinger enn stipendiatstillinger, men med aksept fra arbeidsgiver om å kunne bruke en del av arbeidstiden til forskerutdanning. Dette kan i en del tilfeller føre til en lang gjennomføringstid. I tillegg melder noen fakultet at det er vanskelig å få inn gode nok data om gjennomføringstid for eksternt tilsatte kandidater (HF), andre melder at en del av de eksternt tilsatte kandidatene gjør det veldig bra i forhold til gjennomstrømmingstid og disputerer på tilnærmet normert tid (MN). MN forklarer dette med et større press i instituttsektoren på å sette i gang gjennomførbare forskningsprosjekter og at dette er en viktig bidragsyter til at noen partnere i instituttsektoren får ph.d. kandidatene raskere gjennom enn de som er tilsatt ved UiB. Denne gruppen med eksternt tilsatte er en viktig kilde til forskningssamarbeid mellom ulike sektorer. Fakultetene har ulike utfordringer i forhold til hvordan disse ph.d. kandidatene kan og bør følges opp i forskerutdanningsløpet. 3 Faglige utfordringer for forbedring i forskerutdanningen Alle fakultet melder at forskerutdanningen er mer tidskrevende og arbeidsomfanget i form av veiledning er større enn bare for 10 år siden. Behovet for individuell oppfølging og skreddersying av kursopplegg for den enkelte kandidat er økende. Fakultetene kommer med flere ulike innspill knyttet til forbedringsmuligheter: Flere fakultet melder et større behov for mer fagspesifikk og fagrettet opplæringsdel spesielt knyttet til vitenskapsteori og etikk. Underkjenninger synes å være økende på UIB og det er behov for større fokus på årsaker til underkjenninger og mulige forebyggende tiltak. MN er opptatt av de utfordringer UiB som institusjon og MN fakultetet står overfor i forhold til det å sikre gode karriereveier videre for våre uteksaminerte doktorander. MN mener det er tjenlig å gi våre ph.d. kandidater tilgang til de tjenester som tilbys ved SiBs Karrieresenter med mulighet for å delta på jobbsøkerkurs, kurs i intervjutrening og lignende karrierefremmende tiltak. Internasjonaliseringsarbeidet er omfattende på UIB og det inngås et økende antall cotutelle avtaler. MN ønsker et fortsatt fokus på at UiB må få uttelling i form av belønningsmidler gjennom RBO også for produserte doktorgrader produsert via samarbeidsavtaler. Arbeidsomfang er ofte like stort for disse kandidatene som for de som vi er eneansvarlige for. Veilederkurs er sentralt for å sikre god veiledning. Kurs i transferable skills som prosjektledelse og akademisk skriving trekkes frem av flere fakultet som fagnære tiltak for å styrke kvaliteten i forskerutdanningen. Forskerutdanningens innhold og form bør diskuteres og knyttes til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket muliggjør også en oppfølging av Dannelsesutvalgets anbefalinger.

9 9 Det er viktig å sikre ressurstilgang og videreutvikle gode rammevilkår for forskningen er sentralt for å sikre forskerutdanningen i det videre. Økt fokus på ekstern finansiering av forskerutdanningskandidater er viktig og avgjørende for en bærekraftig forskerutdanning. 3.1 Prioriterte tiltak 2010 Fakultetene ble bedt om å være konkrete på hvilke tiltak for gjennomstrømming og gjennomføring de ville prioritere i 2010 for å styrke forskerutdanningen. De fleste fakultetene synes å ha relativt god kontroll på hvilke utfordringer de står overfor, og det er tydelig at de administrative tiltakene som har vært gjort i 2008 og 2009 har gitt fakultetene mulighet for bedre å identifisere utfordringene og de mulige løsningene for å styrke gjennomføringsraten. Alle fakultet anerkjenner viktigheten av det å knytte ph.d. kandidatene til et aktivt fagmiljø og ser at dette tiltaket allerede har forbedret gjennomstrømmingshastigheten. Fakultetene har allerede gjort en del gode tiltak for å bedre gjennomføringen og nedenfor presenteres kun de tiltak som fakultetene ønsker å gjøre for å styrke gjennomføringen i forskerutdanningen. 3.2 Hindre frafall og underkjenninger Eksternt tilsatte ph.d. kandidater må integreres bedre i det aktive fagmiljøet (HF og PSYK). Underkjenninger viser at kvalitetssikringen med bedømmelseskomiteer fungerer (MN og PSYK). MN vil i 2010 innføre rutiner for at alle veilederne anbefaler innlevering av avhandling og ikke bare hovedveileder. MN ønsker å øke profesjonaliteten i tilsettingsprosesser for å sikre at de kandidater som tilsettes er egnet både som prosjektmedarbeider, men også kompetente til å gjennomføre arbeidsoppgaver knyttet til pliktarbeidet. 3.3 Tiltak for forbedring av gjennomføring og gjennomstrømming Innføring av midtveisevaluering nevnes av alle fakultet som et viktig tiltak for å bedre gjennomstrømmingen og gjennomføringen. Enkelte ph.d. kandidater har stor arbeidsbyrde gjennom pliktarbeidet. HF ønsker å tydeliggjøre retningslinjer for arbeidsperioden for å sikre 3 fulle år til forskerutdanningen. Veilederkurs videreføres (MOF). Tett samarbeid mellom instituttene og fakultet om faglig og administrativ oppfølging av felles ph.d. kandidater (MOF og MN). Innføring av kurs i transferable skills, MN har avsatt midler til dette tiltaket. SV vil ha økt fokus på veiledningskvalitet og tett oppfølging av både veileder og kandidat. SV vil anbefale at opplæringsdelen gjennomføres i første del av forskerutdanningsløpet og at kurstilbudet utvikles og økes. PSYK vil ha økt fokus på oppfølging av fremdriftsrapportene i årene fremover.

10 10 4 Status for oppfølging av handlingsplan for forskerutdanning Alle fakultet følger opp Handlingsplan for forskerutdanning. Med ulike utfordringer ved fakultetene har en også prioritert ulikt i forhold til implementering av de ulike tiltakene i handlingsplanen. Fakultetene understreker at det har vært fokus på en del administrative fellestiltak ved UiB knyttet til forskerutdanningen, og at dette har gitt dem bedre kontroll med antall kandidater, finansieringsgrunnlag, permisjoner og sykefravær. Med utvidelsen av ph.d. registreringen fra høsten 2010, samt forbedring av fremdriftsrapporteringen vil fakultetene ha verktøy til å kunne følge opp sine ph.d. kandidater enda bedre, både faglig og administrativt. Fakultetene understreker betydningen av at disse grepene er tatt og ser behovet for ytterligere fokus på de faglige utfordringene for kvalitetsforbedring og gjennomføring i forskerutdanningen. 4.1 Tilsetting og opptak i en prosess HF, SV, PSYK og JUS har innført opptak og tilsetting i én prosess for alle kandidater som er finansierte av fakultetet gjennom stipendiatstilling eller eksternfinansiering med tilsettingsforhold ved UiB. Disse fakultetene har lagt tilsetting og opptak til programutvalg for forskerutdanning/forskerutdanningsutvalg eller til fakultetets tilsettingsutvalg. MOF melder at de ser frem til å få en sentral avklaring på mulighetene for tilsetting og opptak i én prosess slik at de kan sette i gang med implementeringen. De store fakultetene MOF og MN har en større utfordring i å skulle innføre tiltaket da de har en stor andel av eksternt finansierte og eksternt tilsatte ph.d. kandidater. Det vil være av stor betydning at en finner gode løsninger på hvordan gjennomføre tilsetting og opptak i én prosess for kandidater med ekstern tilsetting og ekstern finansiering, slik at de kan komme raskt i gang uten å bruke lang tid av finansieringsperioden sin til å søke opptak til forskerutdanningen. 4.2 Midtveisevaluering Alle fakultet melder at de har hatt en behandling av midtveisevaluering i forhold til hvordan de ønsker å implementere dette tiltaket. HF utvikler konseptet om midtveisevaluering i erfaringsutveksling med sine søsterfakultet på andre universitet. MOF har kommet langt og programutvalg for forskerutdanning skal behandle sak om midtveisevalueringsordningen ved fakultetet i juni MN vil gjennomføre midtveisevalueringen mer som en midtveispresentasjon som er obligatorisk for alle ph.d. kandidater, men som er et viktig virkemiddel til å oppsummere resultater tidligere i løpet samt få vurdert prosjektplaner og videre fremdrift. SV er i prosess med innføringen av midtveisevaluering, men ser ut til å foretrekke å kunne organisere dette etter 2/3 av forskerutdanningsløpet er gjennomført. Fakultetet mener en noe senere evaluering vil gi bedre effekt enn en midtveisevaluering. JUS er i ferd med å innføre midtveisevaluering og alle kandidater som er tatt opp etter vil ha dette som et obligatorisk element i sin forskerutdanning. PSYK vil innføre midtveisevaluering som en prøveordning i 2010 hvor alle ph.d. kandidater tatt opp i forskerutdanningen i 2008 og 2009 får tilbud om å gjenomgå en midtveisevaluering høsten Det operative ansvaret for gjennomføringen er lagt til forskerskolene og den endelige

11 11 midtveisevalueringsordningen vil innføres i full skala fra 2011 ved PSYK basert på erfaringer fra høsten Fakultetene ser ut til å ha prioritert innføringen av midtveisevalueringen høyt og de første ph.d. kandidatene vil bli midtveisevaluert i En eventuell evaluering av dette tiltaket vil dermed ikke være hensiktsmessig før fakultetene har hatt noen år på å gjøre seg erfaringer med midtveisevalueringen. De første midtveisevaluerte ph.d. kandidatene vil tidligst disputere i 2012 og utover. Selv om fakultetene har valgt noe ulike måter å innføre dette på, ser en at hovedintensjonen med tiltaket ivaretas hvor kandidaten får mulighet til å presentere sin forskning og fremdrift i forskerutdanningen, som en utvidet fremdriftsrapportering, hvor kandidaten får tilbakemelding og innspill til veien videre fra flere kilder enn kun veileder(e). 4.3 Glidende overgang master phd Ett av tiltakene som nevnes i handlingsplanen er en mer sømløs overgang mellom master og ph.d. Foreløpig er det ikke satt i gang noe sentral koordinering av et slikt tiltak, men både, PSYK og MOF nevner dette som muligheter hvor de ønsker å intensivere det nåværende arbeidet med rekruttering av de dyktigste masterstudentene, samt legge bedre til rette for mulighetene for glidende overgang mellom master og ph.d. MOF har god erfaring med forskerlinjen, og ønsker å åpne denne muligheten også for odontologistudenter. I tillegg prioriterer MOF fem stipend til forskerlinjestudenter som går direkte fra avsluttet medisinstudium til forskerutdanning før turnusperiode. SV noterer seg konkurransen fra NHH og BI om å rekruttere gode doktorgradskandidater ettersom de to institusjonene rekrutterer sine kandidater før de er ferdige med mastergraden. En bedre tilrettelegging med glidende overgang fra master vil kunne gi SV en bedre mulighet til å rekruttere de flinkeste studentene til forskerutdanningen. PSYK har som målsetting å etablere tydelige karriereløp fra grunnutdanning via doktorgradsutdanning til postdoktorstipend, og ønsker at det sentralt skal tas større ansvar for tilrettelegging av gode samarbeidsavtaler med universiteter i USA hvor en kan utveksle masterstudenter for å jobbe med forskningsprosjekter av bilateral interesse. Glidende overgang mellom master og ph.d., fordrer at en i større grad involverer masterstudentene i pågående forskningsarbeid og innlemmer dem i forskningsgruppene. Glidende overgang er et tiltak i handlingsplanen som krever en viss grad av sentrale føringer i forhold til hvordan en håndterer en slik overgang i forhold til oppnådd grad, finansiering og spørsmål knyttet til tilsettingsreglement som krever avlagt mastergrad for tilsetting i stipendiatstilling. De faglige tilretteleggingene og ordningene er det opp til fakultetene å komme opp med. PSYK ønsker at en slik ordning kommer i gang og vil gjerne være deltakere i en eventuell prøveordning. 4.4 Tid fra levering til disputas Enkelte fakultet har en utfordring med altfor lang bedømmelsestid for avhandlingene. HF har selv påpekt at de ikke klarer å få kandidater som leverer avhandling etter sommeren til å disputere samme semester. SV har også merket seg denne tendensen og vil i 2010 arbeide med å få ned denne tiden slik at en holder seg innenfor den anbefalte tiden på maksimum 3 måneder mellom innlevering og disputas. MN gir garanti til ph.d. kandidatene om at det ikke

12 12 skal gå mer enn 10 uker fra innlevering til disputas og ser på dette som et viktig tiltak for å få kandidatene ferdige og raskt inn i videre karriere. 5 Vitenskapsteori og etikk Fakultetene ble bedt om å komme med innspill til hvilke utfordringer de eventuelt identifiserer knyttet til vitenskapsteori og etikk. Flere fakultet nevner at de har et svært godt samarbeid med Senter for vitenskapsteori (SVT) på dette feltet og er godt fornøyd med det faglige nivået. Fakultetenes tilbakemeldinger viser at det i større grad er behov for mer fagnære komponenter i vitenskapsteori og etikkundervisningen. PSYK ønsker å opprette et valgfritt kurs i etikk på bakgrunn av den nye helseforskningsloven. JUS har et eget kurs som dekker dette kravet i vitenskapsteori og etikk, men har tatt initiativ til et samarbeid med SVT om samarbeid om denne undervisningen og en styrking av etikkdelen spesielt. SV identifiserer et behov for mer fagnære kurstilbud i vitenskapsteori og etikk, og fremhever at det er vanskelig å arrangere ph.d. kurs med deltakere fra flere disipliner og samtidig gjøre kurset relevant for alle deltakerne. MN har god erfaring med det vitenskapsteoretiske kurset med etikk (MNF490), men uttrykker også at flere instituttmiljøer har ønske om egne fagspesifikke moduler knyttet til dette emnet. MN understreker viktigheten av å lære ph.d. kandidatene korrekt siteringspraksis og være bevisst problematikken rundt plagiering. MN har god erfaring med eget bibliotekskurs for ph.d. kandidatene og vil videreføre dette kurset i HF er godt fornøyd med kurset i vitenskapsteori og etikk, men har fått tilbakemeldinger om behov for noen mer fagnære komponenter i kurset. HF ser på muligheter for å innlemme dette. HF vil også legge opp til at kandidatene tar dette kurset tidlig i forskerutdanningsløpet. 5.1 Fusk og plagiering MN trekker frem viktigheten av at en omgående får avklart forhold knyttet til plagiering og fusk i forskerutdanningen og hvilke reaksjoner og sanksjoner en kan benytte på dette. I dag er det kun anledning til å benytte sanksjoner knyttet til tilsettingsforholdet og ikke til utdanningsforholdet kandidaten har til UiB. MN har dessverre hatt noen tilfeller med plagiering på eksamen knyttet til MNF490. Ettersom Den sentrale klagenemd ikke har anledning til å utestenge ph.d. kandidater, har muligheten til å straffe de som jukser blitt dårligere. 6 Forskerskoler Alle fakultet har forskerskoler i en eller annen grad, selv om JUS og SV står i en særstilling som har organisert hele fakultetets forskerutdanning som en forskerskole. SV er derimot på vei i en retning hvor fakultetet satser på å etablere noen tematiske forskerskoler knyttet til viktige satsingsområder ved fakultetet. I tillegg har SV engasjert seg i to nasjonale disiplinære forskerskoler i henholdsvis antropologi og økonomi. SV trekker frem at forskerskolenes primære funksjon skal være å tilby relevante kurs til egne og andres ph.d. kandidater. HF prioriterer forskerskolene høyt og fagmiljøene er entydige i sin vurdering av forskerskolenes rolle som positive for ph.d. kandidatene. Forskerskolene tilbyr et tett fagmiljø og godt kursopplegg for kandidatene, selv om flere institutt påpeker at det kan være mer rasjonelt å sende ph.d. kandidatene ut til andre miljø for å ta fagspesifikke kurs.

13 13 HF understreker at forskerskolebegrepet ved UiB er så mangfoldig og forskerskolene så ulike, at det er vanskelig å kunne fastslå entydig hvordan forskerskolene fungerer som virkemiddel i forskerutdanningen. HF mener et kvalitativt utredningsarbeid av forskerskolene vil være viktig for veien videre i organisering av forskerutdanningen. MOF har fire disiplinære forskerskoler, to tverrfakultære og inngår i to nasjonale forskerskoler. Enkelte forskerskoler fungerer meget bra og tilbyr gode kurs og seminarserier. MOF har et eget forskerskolelederforum. MN har fem forskerskoler ved fakultetet, noen disiplinære og lokale, andre med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Drift av forskerskolene er dyrt og dessverre er ikke dette godt nok ivaretatt i dag fremhever MN. Forskerskolene kan være et viktig tilskudd for ph.d. kandidatene i de tilfeller hvor deltakelse i forskerskolen er faglig relevant for ph.d. kandidaten. Det er noe uenighet på MN hvorvidt forskerskoler anses som kvalitativt gode og gir god effekt i forskerutdanningen. MN etterlyser en erfaringsutveksling og evaluering av eksisterende forskerskoler, og at man ved UiB etablerer klare retningslinjer for hva en forskerskole skal være. PSYK har organisert hele forskerutdanningen sin rundt forskerskolene ved fakultetet. Alle ph.d. kandidater tilbys tilhørighet til en forskerskole. PSYK vil fortsatt prioritere forskerskolene sine høyt og vil fokusere på økt ressursramme til forskerutdanningen. Spesielt ser PSYK god effekt av å ha allokering av professor II stillinger til hver av forskerskolene. PSYK har også vedtatt allokering av stipendiatstillinger til forskerskolene for å sikre forutsigbar og jevn ressurstilgang. 7 Forskerutdanning og forskningssatsinger Fakultetene ble bedt om å vurdere eget forhold mellom forskerutdanningen og forskningssatsingene ved fakultet. HF fordeler alle ledige stipendiatstillinger til instituttene og overlater til instituttene å velge hvorvidt de vil ta hensyn til forskningssatsinger innen eget fagmiljø. MOF og MN bruker stipendiatstillinger som egenandeler ved eksternt finansierte prosjekter og som støtte til andre forskningssatsinger. MN fremhever at forskerutdanningen er fakultetets mest ressurskrevende utdanning og det er derfor spesielt viktig at den er tett knyttet til fakultetets forskningssatsinger. Forskerutdanningen ved MN er til enhver tid innenfor instituttenes og fakultetets satsingsområder. SV vil i 2010 satse på å støtte opp om forskerskolene som er under etablering ved fakultetet og sikre at disse er i tråd med fakultetets faglig prioriterte satsingsområder. SV fordeler også stipendiatstillinger i tråd med de prioriterte hovedfeltene i forskningssatsingen ved fakultetet. JUS anser forskerutdanningen som sin viktigste rekrutteringskanal og både eksternt finansierte og internt finansierte kandidater er knyttet til eksisterende forskningsprosjekter ved fakultetet. Kvaliteten på avhandlingene og de forskerne som er blitt uteksaminert fra forskerskolen de siste årene har vært vurdert som meget god. JUS har evaluert forskerskolen og vil i det videre satse på å styrke en internasjonal profil på forskerskolen. PSYK fordeler alle sine interne stipendiatstillinger gjennom forskerskolene. Ved opptak av ph.d. kandidater med eksternt tilsettingsforhold vurderes dette også strategisk i forhold til om det er i tråd med fakultetets faglige satsingsområder. PSYK ser også resultater av å ha oppfordret forskergruppelederne om å inkludere stipendiatmidler og postdoktormidler i søknader om

14 14 ekstern forskningsfinansiering. Dette har gitt resultater og antall eksternfinansierte stipendiater har økt betraktelig i forhold til tidligere. 8 Forskningsdirektørens kommentarer Forskerutdanningsmeldingene fra fakultetene viser tydelig at arbeidet med implementeringen av handlingsplan for forskerutdanning har begynt å gi resultater. Spesielt tydelig er det at det administrative løftet som har vært gjort for få bedre oversikt over kandidatporteføljen ved hvert fakultet har gitt fakultetene det verktøy de trenger for å kunne identifisere hvilke utfordringer en står overfor i forhold til gjennomstrømming og gjennomføring. 8.1 Doktorgradsproduksjonen Antall disputaser er noenlunde stabil, og det totale resultatet ved UiB for 2009 er meget godt sett i nasjonalt perspektiv. UiB har hatt en mindre tilbakegang enn de andre norske universitetene. Det er viktig å sette noenlunde realistiske måltall for antall disputaser. Fakultetenes prioriteringer for 2010 tyder på at de har kapasitet til flere disputaser. Spesielt er tiltak som reduserer tiden fra levering av avhandling til disputas et virkemiddel som kan gi resultater på antall disputaser pr. år. Det institusjonelle mål på 250 disputaser ligger fast. Fakultetene har alle en forbedret gjennomstrømmingstid for kandidatene fra opptak til disputas. Det er viktig å synliggjøre nettotallene i UiBs gjennomstrømming for å synliggjøre den faktiske tiden kandidatene bruker på forskerutdanningen. Ved å se på nettotallene, begynner enkelte fakultet å nærme seg god gjennomføring på normert tid. Det er imidlertid viktig også å se på bruttotiden og diskrepansen mellom brutto og nettotid. Det er i denne diskrepansen mellom brutto og nettotid at utfordringene for god gjennomføringstid kan ligge. 8.2 Underkjenninger og frafall Et visst antall underkjenninger og frafall i forskerutdanningen må vi forvente å ha. Kostnadene ved en underkjenning er derimot stor både for den enkelte ph.d. kandidat, og også for de øvrige faglige ansatte involvert i en slik prosess. Det er viktig at fakultetene ser på muligheter for å forebygge underkjenninger og heller vurdere mulighetene for frafall tidligere i forskerutdanningsløpet for enkelte kandidater. 8.3 Økt dimensjonering og veilederkapasitet Mulighetene for økt dimensjonering av forskerutdanningen i form av flere stipendiatstillinger er spesielt viktig å prioritere i tilknytning til søknader om eksternfinansierte forskningsprosjekter. Det psykologiske fakultet har allerede merket seg en økning i den andelen av porteføljen og en slik praksis har umiddelbart gitt resultater i form av flere ph.d. kandidater i forskerutdanning. Det er viktig at fakultetene arbeider systematisk med dette. Flere fakultet har påpekt at de anvender interne stipendiatstillinger som egenandeler ved søknad om eksternfinansierte prosjekter. Dette er bra, men bør ikke erstatte muligheten om å søke om ytterligere stipendiatstillinger ved slike søknader. UiB er i

15 15 vår delaktige i 3 søknader til Erasmus Mundus om finansiering av fellesgrad på ph.d. nivå. Dette er gode muligheter for å styrke forskningssatsingen på de områder hvor en har søkt om fellesgradsprogram. Et mer systematisk arbeid med å koble sammen ulike eksterne finansieringsmuligheter knyttet til fakultetenes forsknings og forskerutdanning vil kunne gi en synergieffekt for som kan bidra til å realisere fakultetenes behov for økt ekstern finansiering av ph.d. kandidater. En økt dimensjonering av forskerutdanningen fordrer også at fakultetene øker innsatsen i forhold til veilederne ved fakultetet. Tallene for antall disputerte kandidater pr. vitenskapelig ansatt kan tyde på at veiledningsressursene er ujevnt fordelt blant de ansatte. Det er mulig fakultetene har et ubenyttet potensial i sine egne ansatte som kan være med å styrke forskerutdanningen ytterligere. 8.4 Midtveisevalueringer Det er gledelig å se at alle fakultet er i gang med denne implementeringsprosessen med midtveisevalueringen. At noen fakultet velger å kalle denne ordningen for midtveispresentasjon er det rom for så lenge intensjonen med ordningen ivaretas. Ph.d. kandidatene skal få mulighetene til å få tilbakemelding på sin faglige progresjon og forskningsprosjekt når kandidaten er ca halvveis i løpet sitt. Ettersom fakultetene etablerer ulike måter å gjennomføre denne ordningen på er det viktig at en opprettholder fokus på dette tiltaket og eventuelle effekter av det. Fakultetene bør rapportere på midtveisevalueringsordningen også i I 2012 vil de første kandidatene som har vært gjennom midtveisevalueringsordningen disputere og en kan tidligst i evaluere effekten av ordningen. 8.5 Glidende overgang master ph.d. Flere fakultet melder om behov for å rekruttere kandidater tidlig, allerede før avlagt mastergradseksamen. Dette tiltaket kan være egnet å prøve ut med noen fakultet som ønsker å prøve ut glidende overgang fra master til ph.d. Budsjettmessig er det ikke åpning for å sette i gang et slikt tiltak i 2010, men en kan begynne å skissere en ordning i løpet av høsten Faglige prioriteringer Fakultetene rapporterer at det er viktig å sette et faglig sterkere fokus på forskerutdanningen. Innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved UiB er et viktig ledd i det å forbedre kvaliteten på forskerutdanningen gjennom en diskusjon av forskerutdanningens innhold og form. Fagspesifikke kursmoduler i vitenskapsteori og etikk, kurs i transferable skills, veilederkurs og økt fokus på karriereveier for doktorandene er viktige faglige prioriteringer fakultetene ønsker å gjøre i 2010 og i det videre. Noen av prioriteringene er mer fakultetsspesifikke, andre er mer generelle. Spesielt viktig er det at en på institusjonelt plan setter fokus på muligheter for å styrke rammebetingelsene for forskerutdanningen generelt og internasjonaliseringsarbeidet i forskerutdanningen spesielt.

16 Fusk og plagiering De siste årene har en hatt et økende antall fusk og plagieringssaker knyttet til forskerutdanningen. Handlingsplan for forskerutdanning spesifiserer at tiltak skal iverksettes i form av innføring av disiplinærbestemmelse ved plagiering og annen form for fusk. Dette er et tiltak som bør prioriteres i Evaluering av forskerskoler Alle fakultetene trekker frem betydningen av forskerskolene som en merverdi i forskerutdanningen. De fleste ph.d. kandidater får nå tilbud om tilhørighet til en forskerskole. Det er viktig at dette er et tilbud som alle ph.d. kandidater får ved opptak i tråd med at alle kandidater også skal tilbys flere enn én veileder. Flere fakultet trekker frem betydningen av tilhørighet til et aktivt fagmiljø og de resultat det gir i forhold til gjennomføring. Spesielt er det utfordrende å trekke inn de kandidatene som sitter eksternt, rapporterer flere fakultet. I slike tilfeller er det av enda større betydning at kandidatene får en tilhørighet til UiB utover kun relasjonen til veileder. Tiden kan være inne for en evaluering av forskerskolene ved UiB. Noen av fakultetene etterlyser også klarere retningslinjer for forskerskolene og en tydeligere budsjettmessig prioritering av forskerskolene. Forskningsdirektøren anbefaler utvalget å gjøre følgende vedtak: 1) Utvalget ber om at fakultetenes forskerutdanningsmeldinger tas med i det videre arbeidet med universitetets budsjett og budsjettforslag for 2011, og i arbeidet med revisjon av universitetets forskningsstrategi. 2) Utvalget ber om at det tas initiativ til en evaluering av fakultetenes forskerskoler. 3) Utvalget ber om å bli jevnlig orientert om oppfølgingen av Handlingsplan for forskerutdanning. 4) Forskningsutvalget tar fakultetenes forskerutdanningsmeldinger til orientering. grk/svda/bjaa