Rollagåi Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Rollagåi Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn Inventør: SRE, THH Kartblad: 1614 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 242 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Rollagåi ligger ved Mæl, i munningen av Vestfjorddalen, ca 10 km øst for Rjukan. Rollagåi utgjør en dramatisk og bratt bekkekløft, formet som et dypt øksehugg i en bratt nordvendt liside. Lisidene er jevnt over bratte, til dels med loddrette stup og bergheng. Mot bunn finnes flere store steinblokker og en del bergvegger. Innerst i kløfta kaster Høgfossen seg ned lisiden med et fall på hele 109 m, noe som er Tinns største fossefall. Til sammenligning er den mer kjente Rjukanfossen på 104 m. Lågurt- og småbregnegranskog dominerer i de østvendte liene, med overganger mot høgstaudemark/gråor-heggeskog mot kløftebunnen. Langs elva finnes partier med steinete mark med innslag av huldregras. På overrislede berg finnes fjellplanter som snøsildre. Boreale løvtreslag er stedvis vanlig i nedre deler, ved munningen inngår også enkelte busker av spisslønn. Den vestvendte siden består stort sett steile nakne bergvegger med enkelte smale hyller med skrinn furuskog, trolig med vegetasjon dominert av røsslyng. Vegetasjonen rundt Høgefoss er ikke inventert, men der finnes trolig innslag av fosserøyksamfunn. Kløftas tilgjengelige nedre deler, samt deler av den stupbratte østvendte lisiden er til dels hardt påvirket av hogstinngrep for år siden og i dag preget av løvblandet ungskog av gran i mosaikk med eldre ensjiktet granskog i sen optimalfase. Løvinnslaget øker mot bunn av kløfta, få trær er grove og gamle. Gamle trær er svært fåtallige på tilgjengelig areal. Enkelte gamle kraggfuruer kan riktignok ses på berghyller, særlig på den vestvendte siden. Trolig finnes også gammel skog i de mer utilgjengelige indre delene av kløfta rundt Høgefoss. Død ved finnes flekkvis, mest i form av ferske vindfall på gode granboniteter. Kontinuiteten er svak. Humide bergvegger og steinblokker finnes langs bekken i nedre deler og utgjør viktige nøkkelelementer. Som følge av lav kontinuitet i død ved er artsmangfoldet av kontinuitetskrevende arter er lite utviklet og består av enkeltforekomster naturskogsarter på gran. Mangfoldet av noe fuktighetskrevende arter på berg og dels epifyttisk på løvtrær er noe bedre utviklet med flere interessante arter. I nedre deler fant vi enkeltforekomster av rødlistede arter som praktlav (VU) og hodeskoddelav (VU), samt signalarter som buktporelav (rogn), flatfellmose, hulefellmose og grynfiltlav (alle på berg). Det er også gjort flere gamle funn av lav og moser, ofte udaterte, men enkelte av de eldste helt tilbake fra 1826 (Artskart 2008). Av disse er særlig funn av rugledraugmose og kystblæremose interessante, begge er oseaniske arter som er sjeldne på Østlandet og med utbredelsestyngdepunkt på Vestlandet. Trolig ligger forholdene til rette for at artene fremdeles kan finnes på berg i kløfta. Kløfta er i tilegg godt egnet som hekkeområde for vassdragstilknyttede arter som fossekall og vintererle, samt for klippehekkende rovfugl i bergheng. Totalt sett blir Rollagåi vurdert til lokal/regional verdi (3), der topografi, innslag av luftfuktighetskrevende arter og velutviklet fossefall er mest positivt. Lite totalareal, en del ungskog kombinert med strukturfattig gammelskogsareal er derimot klare negative elementer. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Rollagåi enkelte mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft, inngår de generelle mangelene rike skogtyper og lavlandsskog på små areal nederst. Av viktige skogtyper finnes først og fremst lågurtbarskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som liten. Feltarbeid Området ble befart på en dag av Sigve Reiso og Ton Hellik Hofton den Bratt topografi med stup og skrenter gjorde feltarbeidet umulig i deler av lisidene og innerst i kløfta rundt Høgefoss. Disse områdene ble kun avstandsvurdert i kikker fra kanten av kløfta. Feltarbeidet ble av den grunn fokusert til nedre deler av kløfta. Også området oppstrøms Høgefoss fra kote 600 til 800 ble befart, men funnet hardt påvirket og uinteressant. Undersøkelsestidspunktet var noe sent på året for flere karplanter og ettårig sopp, men fremdeles nokså gunstig for lav, mose og flerårige sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter Rollagåis bekkekløft fra munningen opp til skogsbilvei ved kote 800.

2 Tidligere undersøkelser Området har flere gamle artsfunn registrert i museumsbasene, flere er fra tilbake på 1800 tallet (Artskart 2008). Arne Heggland har hatt en rask befaring i området i 2002 (Heggland pers medd.) og undertegnede har besøkt området i forbindelse med naturtypekartlegginger i kommunen i (Artskart 2008 og BioFokus upubl. data). Beliggenhet Rollagåi ligger ved Mæl, i munningen av Vestfjorddalen, ca 10 km øst for Rjukan. Naturgrunnlag Topografi Rollagåi utgjør en dramatisk og bratt bekkekløft, formet som et dypt øksehugg i en bratt nordvendt liside. Lisidene er jevnt over bratte, til dels med loddrette stup og bergheng. Mot bunn finnes flere store steinblokker og en del bergvegger. Innerst i kløfta kaster Høgfossen seg ned lisiden med et fall på hele 109 m, noe som er Tinns største fossefall. Til sammenligning er den mer kjente Rjukanfossen på 104 m. Videre nedstrøms er kløfta jevnt bratt med flere små terskler med tilhørende fossefall. Fra kote 400 og ned til munningen er fallet noe mindre og bekken går mer i stryk. Nedslagsfeltet er middels stort men inneholder en del myr og enkelte tjern som gir en nokså sikker men noe redusert sommervannføring. Geologi Bergrunnen er dominert av metarhyoritt og metamorf tuff (NGU 2008a). Nedre halvdel av kløfta har stedvise tykke lag med morenemateriale, mest på vestsiden. Østsiden og indre deler er grunnlendte med mye nakent berg. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 10% (ca 20daa) mellomboreal 80% (ca 190daa) sørboreal 10% (ca 20daa). Kløfta ligger ifølge Moen (1998) fra mellomboreal til nordboreal vegetasjonssone i overgangsseksjon (OC). Trolig er det også overganger mot sørboreal sone i nedre deler av kløfta. Økologisk variasjon Vegetasjonsvariasjonen og treslagsvariasjonen i området er nokså middelmådig til bekkekløft å være. Særlig frodige vegetasjonstyper er dårlig utviklet og underrepresentert sammenlignet med andre kløfter i regionen. Den topografiske variasjonen er også vurdert til middels, der kløfta er nokså monoton og rett, men med et stort høydespenn. Fuktighetsgradienten, fra tørre eksponerte furuberg til Høgefossen og en trolig fosserøyksone, må sies å være nokså god. Vegetasjon og treslagsfordeling Lågurt- og småbregnegranskog dominerer i de østvendte liene, med overganger mot høgstaudemark/gråor-heggeskog mot kløftebunnen. Langs elva finnes partier med steinete mark med innslag av huldregras. På overrislede berg finnes fjellplanter som snøsildre. Boreale løvtreslag er stedvis vanlig i nedre deler, ved munningen inngår også enkelte busker av spisslønn. Den vestvendte siden består stort sett steile nakne bergvegger med enkelte smale hyller med skrinn furuskog, trolig med vegetasjon dominert av røsslyng. Vegetasjonen rundt Høgefoss er ikke inventert, men der finnes trolig innslag av fosserøyksamfunn. Skogstruktur og påvirkning Kløftas tilgjengelige nedre deler, samt deler av den stupbratte østvendte lisiden er til dels hardt påvirket av hogstinngrep for år siden og i dag preget av løvblandet ungskog av gran i mosaikk med eldre ensjiktet granskog i sen optimalfase. Flere steder i lisiden ses rester etter kabler fra tidligere drifter og gamle kjerreveier vitner om tidligere bruk. Løvinnslaget øker mot bunn av kløfta, få trær er grove og gamle. Gamle trær er svært fåtallige på tilgjengelig areal. Enkelte gamle kraggfuruer kan riktignok ses på berghyller, særlig på den vestvendte siden. Trolig finnes også gammel skog i de mer utilgjengelige indre delene av kløfta rundt Høgefoss. Død ved finnes flekkvis, mest i form av ferske vindfall på gode granboniteter. Kontinuiteten er svak. Humide bergvegger og steinblokker finnes langs bekken i nedre deler og utgjør viktige nøkkelelementer. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rollagåi. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rollagåi Naturtype: - BMVERDI: B Hoh: moh Markert nordvendt bekkekløft. Tilgjengelig areal domineres av granskog i sen optimalfase med økende mengde borealt løvinnslag langs elva. Lisidene bærer preg av harde hogstinngrep for år siden. Gamle trær er svært fåtallige på tilgjengelig areal. Enkelte gamle

3 kraggfuruer kan riktignok ses på berghyller. Boniteten er jevnt over høy på den skogkledde vestsiden. Her dominerer lågurt- og småbregneskog i liene, med overganger mot høgstaudemark/gråor-heggeskog mot kløftebunnen. Østsiden består stort sett steile nakne bergvegger med enkelte smale hyller med skrinn furuskog. Langs bekken i nedre del står en del huldregras og på steinblokker er de luftfuktighetskrevende buktporelav (rogn), hodeskoddelav (berg) og praktlav (rogn og berg) registrert. Ellers er pusledraugmose, rosenkjuke og granrustkjuke funnet på død ved av gran. Grønsko er tidligere funnet i nedre deler (Arne Heggland pers medd). Det er også gjort flere gamle funn av lav og moser, ofte udaterte, men enkelte av de eldste helt tilbake fra 1826 (Artskart.no 2008). Det er bla.a notert signalarter som fleinljåmose, rugledraugmose, skjerfmose, småstylte, kystblæremose, krusfellmose, sveipfellmose og buktporelav. Av disse er særlig rugledraugmose og kystblæremose interessante funn, begge er oseaniske arter som er sjeldne på Østlandet og med utbredelsestyngdepunkt på Vestlandet. Trolig ligger forholdene til rette for at artene fremdeles kan finnes på berg i kløfta. Enkeltfunn av tre sårbare arter og potensial for flere krevende arter gir verdi viktig B. 2 Høgefoss Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Tinns og regionens største fossefall, med tilhørende fosserøyksone og omkringliggende bergveggsmiljøer og gammel barskog. Området er svært vanskelig tilgjengelig innerst i Rollagåis bekkekløft og kun observert på avstand fra Mælsåsen. Befaring fra vestsiden ble forsøkt men bergrevner og stup gjorde videre gange inn kløfta umulig uten klatreutstyr. Høgefoss faller 109 m fritt fall og treffer kløftebunnen i et område som virker preget av mye nakent berg. Rundt står en mosaikk av steile bergvegger og eldre granskog. Vannføringen er nok sesongvariabel, men virker nokså sikker. Området rundt fossen har derfor godt potensial for foss-engmiljøer og fosserøykskog med tilhørende krevende mangfold. Området er på bakgrunn av dette derfor foreløpig vurdert som viktig (B). Nøyere undersøkelser av fosserøyksonens artsmangfold kan med stor sannsynlighet heve denne verdien. Artsmangfold Som følge av lav kontinuitet i død ved er artsmangfoldet av kontinuitetskrevende arter lite utviklet og består av enkeltforekomster naturskogsarter på gran som rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT) granrustkuke, kjøttkjuke og svartsonekjuke (NT). Nederst ble også råtevedmosene grønsko (VU) (Arne Heggland pers medd.) og pusledraugmose funnet på morkne granlæger. Mangfoldet av noe fuktighetskrevende arter på berg og dels epifyttisk på løvtrær er noe bedre utviklet med flere interessante arter. I nedre deler fant vi enkeltforekomster av rødlistede arter som praktlav (VU) og hodeskoddelav (VU), samt signalarter som buktporelav (rogn), flatfellmose, hulefellmose og grynfiltlav (alle på berg). Det er også gjort flere gamle funn av lav og moser, ofte udaterte, men enkelte av de eldste helt tilbake fra 1826 (Artskart 2008). Det er bla.a notert signalarter som fleinljåmose, rugledraugmose, skjerfmose, småstylte, kystblæremose, krusfellmose, sveipfellmose og buktporelav. Av disse er særlig rugledraugmose og kystblæremose interessante funn, begge er oseaniske arter som er sjeldne på Østlandet og med utbredelsestyngdepunkt på Vestlandet. Trolig ligger forholdene til rette for at artene fremdeles kan finnes på berg i kløfta. Kløfta er i tilegg godt egnet som hekkeområde for vassdragstilknyttede arter som fossekall og vintererle, samt for klippehekkende rovfugl i bergheng. Tabell: Artsfunn i Rollagåi. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko VU Bladmoser Dicranodontium denudatum Fleinljåmose Bladmoser Neckera complanata Flatfellmose Neckera crispa Krusfellmose Neckera oligocarpa Hulefellmose Levermoser Anastrophyllum assimile Rugledraugmose Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Apometzgeria pubescens Skjerfmose Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Levermoser Frullania jackii Kystblæremose Busk- og bladlav Cetrelia olivetorum Praktlav VU Menegazzia terebrata Hodeskoddelav VU Pannaria conoplea Grynfiltlav 1 1 1

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sticta sylvatica Buktporelav Sopp vedboende Ceriporiopsis pseudogilvescens 1 1 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 2 2 Avgrensing og arrondering Kun den nedre delen, selve hovedkløfta, er funnet interessant og avgrenset. De mer åpne og eksponerte kløftepartiene visere oppstrøms mot kote 800 ble funnet uinteressant grunnet hard hogstpåvirkning og utelatt. Avgrensingen av hovedkløfta følger naturlig langs kløftekantene og arronderingen er god. Noe yngre skog er inkludert i lisidene, men disse ses på som restaureringsareal. Vurdering og verdisetting Rollagåi er en nokså liten, men velutformet bekkekløft som inkluderer et høyt fossefall og humide skog og bergveggsmiljøer. Kløfta har innslag av flere luftfuktighetskrevende arter. Kløftas lisider har riktignok en nokså stor andel ungskog og ensartet gammelskog etter tidligere harde hogstinngrep, men naturgrunnlaget gir et brukbart restaureringspotensial på sikt i takt med at skogen blir eldre og tettheten av viktige nøkkelelementer øker. Fosserøyksonen til Høgefoss har ikke vært mulig å undersøke grunnet vanskelig topografi og kan derfor inneha store verdier for fuktighetskrevende artsmangfold som ikke er avdekket. Området har potensial for både velutviklet foss-eng vegetasjon og fosserøykskog. Verdivurderingen av denne kjernen (KO1) og kløfta som helhet blir derfor noe usikker, men basert på størrelse og vannføring vurdert til minst regional verdi. Totalt sett blir Rollagåi derfor vurdert til lokal/regional verdi (3), der topografi, innslag av luftfuktighetskrevende arter og velutviklet fossefall er mest positivt. Lite totalareal, en del ungskog kombinert med strukturfattig gammelskogsareal er derimot klare negative elementer. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Rollagåi enkelte mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft, inngår de generelle mangelene rike skogtyper og lavlandsskog på små areal nederst. Av viktige skogtyper finnes først og fremst lågurtbarskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som liten. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rollagåi. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 2 Høgefoss ***?? *** ** 0 * ** -?? ** 1 Rollagåi ** ** * * ** 0 ** ** - ** ** ** Totalt for Rollagåi ** ** * * * 0 ** ** ** ** ** ** *** * 3 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250:

5 Rollagåi (Tinn, Telemark). Rollag Rollagåe 1 Haugfoss 2 eimstaul mN 15 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:5 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Rollagåi Haugfossen danner et imponerende fossefall der den faller ned i den bratte bekkekløfta til Rollagåe. Her sett fra Mælsåsen. Foto: Tom Hellik Hofton Lisidene rundt kløfta veksler mellom granskog og rasutsatte partier. Foto: Tom Hellik Hofton Huldregras (NT) står sparsomt i brattheng mot elveløpet. Foto: Sigve Reiso Rollagåis berglendte nedre deler, her ved munningen. Foto: Sigve Reiso