MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. 12/16 16/205 Høring - klageordning i forbindelse med ny tjenestestedstruktur i politi- og lensmannsetaten

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: LENVIK FORMANNSKAP Møtested: Lenvik rådhus, f.salen Møtedato: Tid: 12:00-00:00 Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/16 15/231 Øvelse NIVLHEIM uke evaluering 12/16 16/205 Høring - klageordning i forbindelse med ny tjenestestedstruktur i politi- og lensmannsetaten 13/16 16/565 Høring - Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Lenvik rådhus, Geir-Inge Sivertsen Ordfører Harriet Jenssen Kons/sekr.

2 Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkivsaksnr.: 15/231 Arkiv: 611 X10 Øvelse NIVLHEIM uke evaluering Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/16 Lenvik formannskap Vedlegg: - Ingen Andre dokumenter (ikke vedlagt): 1. Skriv fra Forsvaret v/hv vedr. invitasjon til initiell plankonferanse (IPC) Øvelse NIVLHEIM. 2. Evaluering fra Fylkesmannen i Troms 3. mars E-post 21. september 2015 fra HV-omr info. om øvelse NIVLHEIM, oktober Kort sammendrag: Øvelse NIVLHEIM ble gjennomført 8. oktober 2015 fra kl. 12:00 15:00. Scenariet var mottak av ca. 100 uskadde passasjerer fra hurtigruteskip på vei til Tromsø. Mottaksplass ble etablert på Tennskjær. I tillegg kom det anmodning fra Sørreisa kommune om mottak av ca. 200 personer som ble transportert av busser innleid fra Cominor. Saksopplysninger: I skrivet fra Forsvaret er følgende sagt om bakgrunnen: Side 2 av 15

3 Lenvik kommune var representert på dette møte med beredskapsansvarlig. I møtet ble det gitt informasjon om øvingsmål og ulike scenarioer som kan øves. Området hvor hovedtyngden av øvelsen skulle foregå var Tromsø, Senja og Sørreisa. 1. juli 2015 ble det gitt innspill fra Lenvik kommune på øvelsesmomenter til Fylkesmannen slik: - Skipsulykke i Gisundet - Terroranslag mot Gisundbrua - Stor ulykke med brann knyttet til smelteverket i Finnfjord. Øvelsesdato ble satt til 8. oktober. Følgende enheter var deltagere under øvelsen: Troms politidistrikt Tromsø Havn KF Redningsselskapet Sivilforsvaret Tromsø kommune Lenvik kommune Sørreisa kommune Fylkesmannen i Troms Norges Brannskole For Lenvik kommune ble øvelsen i stor grad å dreie seg om mottak av evakuerte turister/reisende fra hurtigruteskip på vei mot Tromsø. Der bl.a. samhandling med Troms kommune var et viktig øvingselement. 9. september 2015 ble det gjennomført planleggingsmøte mellom Lenvik kommune (ordfører, rådmann, personal- og utviklingssjef, kommunalsjef helse- og omsorg, kommunalsjef oppvekst, info. sjef, teknisk sjef, økonomisjef, beredskapsansvarlig/spesialrådgiver) og Fylkesmannen v/hans. Kr. Rønningen.. Finnsnes lensmannskontor ble invitert til samtaler om deres deltakelse. Roger Magnussen møtte og bekreftet politiets tilstedeværelse under øvelsen. 22. september ble det gjennomført avsluttende plangjennomgang i regi av HV-16. Her deltok ordføreren, beredskapsansvarlig, kommunalsjef oppvekst og inf. sjefen. Følgende ble gjennomgått: - oppsett av øvingsledelse på hvert øvingssted - gjennomgang av hendelser og dissidenter på hvert øvingssted - avklaring av ansvarsforhold - viktige forberedelser forut for øvelsen - fastsetting av evalueringsmøte Side 3 av 15

4 På forespørsel fra Fylkesmannen ble det gitt klarsignal til at studenter fra Brannskolen fikk anledning til å være observatører i spillrommet på rådhuset på Finnsnes under øvelsen. Kriseledelsen i Lenvik kommune fikk orientering/gjennomgang av øvelsen og scenariene som skal øves av representant fra HV oktober kl. 08:30. Lenvik kommune v/rådmannen mottok varsel om at øvelsen var i gang ca. kl. 12:00 og samlet omgående medlemmene i kriseledelsen for orientering om situasjonen. I tillegg deltok lensmannen og havnesjefen i Lenvik. Kom etter hvert opplysninger om at det måtte forberedes mottak av ca. 100 uskadde passasjerer fra hurtigruteskipet til Tennskjær og videre håndtering av disse. Senere på ettermiddagen (ca. 14:20) fikk Lenvik anmodning om mottak av ca. 200 personer som måtte evakueres fra Sørreisa kommune pga. uforutsette hendelser. Og det ble klargjort hvor bussene fra Cominor skulle parkere for innkvartering. Øvelsen ble avsluttet rundt kl. 15:00. Det ble umiddelbart foretatt evaluering av øvelsen av deltakerne og det ble gitt gode tilbakemeldinger på hvordan de ulike hendelsene ble behandlet. Havnesjefen spilte inn at havneberedskapsplanen burde vært en del av øvrige kommunalt beredskapsplanverket. Antallet loggfører bør økes fra 3 stk. til 4 stykker, og at kriseplanen rundt sentralbordet må justeres. Fylkesmannen har 3. mars 2016 gitt slik tilbakemelding vedr. øvelsen: Øvelse NIVLHEIM uke tilbakemelding fra Fylkesmannen. Heimevernet ved HV- 16 gjennomførte øvelse etter Forsvarssjefenes øvelsesprogram i uke 40 med navnet NIVLHEIM. Heimevernet gjennomførte tre møter i felles regi mellom sivile parter og HV. I tillegg gjennomførte hver av deltakerne egne intern møter som en forberedelse til øvelsen(e). Det ble gjennomført tre fellesmøter på Sydspissen Permsenter for å initiere og planlegge øvelsen samt å finne møtepunktene mellom Forsvarets og Politiets behov for å øve bistandsinstruksen og kommunene sine behov for å øve tema hentet fra Helhetlig ROS og sentrale tema i Fylkesråds. Sørreisa ønsket å øve bortfall av kraft og beredskapsplanverket knyttet til tjenesteleveranse under disse forhold. Lenvik og Tromsø ville delta med å øve «masse evakuering» av et cruise skip, under øvelsen ble Hurtigruten øvet med nordgående hurtigrute. Fylkesmannen deltok i planlegging og koordinering, sammen med Lenvik, Sørreisa og Tromsø kommuner. Andre deltakere var Troms Politidistrikt, Side 4 av 15

5 Høgskolen i Harstad/Narvik, Redningsselskapet, Sivilforsvaret og initiativtaker HV-16. Lenvik kommune var med en gang svært positiv til å delta og satte tidlig av ressurser, forankret øvelsen i ledergruppen med ordfører i spissen og deltok aktivt i planleggingen. Fylkesmannen har et bestemt inntrykk at Lenvik arbeider systematisk og har integrert samfunnssikkerhet - og beredskapsarbeidet inn i alle tjenesteområder i kommunen. Skipsulykke Scenario og samarbeid med nabokommuner viser både gjennom planlegging og gjennomføring at Lenvik kommune vil håndtere større hendelser i kraft av sin kompetanse og gjennomføringsevne til det beste for egne innbyggere og de som midlertidig oppholder seg i kommunen (cruiseskip passasjerer). Denne øvelsen viste det samme som Fylkesmannen har sett tidligere at Lenvik kommune er på tilbudssiden for å understøtte nabokommuner, samtidig som de ivaretar samarbeidspartnere og egen tjenesteproduksjon sett i lys av et samfunnssikkerhet- og beredskapsperspektiv. Fylkesmannen er svært tilfreds med hvordan politisk og administrativ ledelse setter av ressurser til å øve, hvordan de gjennomfører øvelsene og hvordan de samarbeider med andre. Vurdering: Det vises til opplysningene med evaluering som fremkommer ovenfor samt evalueringen som er gitt av Fylkesmannen 3. mars 2016 om øvelsen. Saken fremlegges til politisk behandling til orientering. Innstilling: Kommunestyret tar til orientering at Lenvik kommunes deltakelse under øvelsen NIVLHEIM 8. oktober 2015 ble gjennomført på en tilfredsstillende måte, jf. egenevaluering 8. oktober 2015 samt tilbakemelding fra Fylkesmannen i Troms 3. mars Lenvik rådhus, 29. mars 2016 Margrethe Hagerupsen rådmann Torleif Josefsen spesialrådgiver Side 5 av 15

6 Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkiv: X31 &13 Arkivsaksnr.: 16/205 Høring - klageordning i forbindelse med ny tjenestestedstruktur i politi- og lensmannsetaten Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/16 Lenvik formannskap Vedlegg: - Ingen Andre dokumenter (ikke vedlagt): - Skriv fra Justis- og beredskapsdepartementet datert Høring forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Kort sammendrag: Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring til bl.a. kommunene forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Sak om dette fremlegges til behandling. Saksopplysninger: I skrivet fra Justis- og beredskapsdepartementet datert Høring forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten fremkommer følgende: Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Bakgrunnen for forslaget fremgår av Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og Innst. 306 S ( ). Stortinget behandlet saken 10. juni Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget bør legges frem for underliggende organ mv. som ikke er ført opp på listen. Høringsnotatet er også lagt ut på Høringsfristen er fredag 29. april Side 6 av 15

7 I høringsnotatet fremkommer følgende: 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og Stortingets behandling av saken er det lagt opp til at Politidirektoratet sammen med det enkelte politidistrikt skal kunne bestemme hvordan politiets nett av tjenestesteder skal være utformet. Endringer må gjøres i tråd med kriterier som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten og involvering av berørte kommuner. Dersom kriteriene ikke oppfylles, vil berørte kommuner kunne klage avgjørelsen inn for Justis- og beredskapsdepartementet. 2. Bakgrunn Med bakgrunn i Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og forlik 31. mai 2015 mellom regjeringspartiene, Venstre, Ap og KrF, ga Stortinget 10. juni 2015 tilslutning til gjennomføring av Nærpolitireformen. Det vises til Innst. 306 S ( ) og Innst. 307 L ( ). I Prop. 61 LS ( ) uttales følgende om klageordningen: «Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Kommunene har legitime interesser i slike endringer, og vil ha vesentlige bidrag til vurderingen av dem. Den enkelte kommune kan imidlertid ikke representere alle de hensyn som må tas i betraktning i spørsmål om politiets organisering. Selv om de er viktige, bør dermed heller ikke kommunenes syn i seg selv være avgjørende for om det skal gjøres endringer. Den enkelte kommune som berøres av strukturendring, skal derimot kunne påklage Politidirektoratets beslutning på grunnlag av feil i saksbehandlingen og at endret tjenestestruktur ikke oppfyller kravene etter punkt 5.3 ovenfor. Justisog beredskapsdepartementet er klageinstans». I Innst. 306 S ( ) er klageordningen beskrevet slik: «F l e r t a l l e t viser til at kommuner kan klage på endringer i tjenestestedsstrukturen til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom vedtak i kommunestyret. Alle berørte kommuner skal kunne klage på vedtak om endringer i tjenestestedsstruktur. Hvis de prosessuelle minimumskravene ikke er ivaretatt, skal dette tillegges avgjørende vekt i klagebehandlingen. Ved klagebehandlingen skal også kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, kunne vektlegges. Dette i tillegg til kriteriene i Prop. 61 ( ) punkt 5.3. Klagen skal ha oppsettende virkning». Side 7 av 15

8 Klageordningen vil gjelde for beslutninger fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. 3. Nærmere om klageordningen Avgjørelser om innretningen av politiets tjenestestedsstruktur er ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. I tråd med det som er beskrevet i Prop. 61 LS ( ), vil det likevel bli etablert en mulighet for berørte kommuner til å få Politidirektoratets avgjørelser om tjenestestedsstrukturen overprøvet gjennom klage til Justis- og beredskapsdepartementet. Foruten beskrivelsen av ordningen her, gjelder forvaltningsloven kapittel II og III og ulovfestede regler om god forvaltningsskikk for forvaltningen av klageordningen. Justis- og beredskapsdepartementet vil være klageinstans, men klagen skal fremsettes overfor Politidirektoratet. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan ikke den endringen som klagen gjelder gjennomføres før klagesaken er ferdig behandlet. Det er den eller de kommunene som vil bli direkte berørt av endringen, som kan klage. Ved klage foretar Politidirektoratet en fornyet vurdering. Opprettholdes beslutningen, sender direktoratet klagen videre til Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med direktoratets merknader. Klager skal motta kopi av merknadene. Departementet vil vurdere de saksbehandlingsmessige og materielle sidene som klagen gjelder, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, men normalt ikke overprøve rene politifaglige vurderinger fra Politidirektoratets side. Departementet kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve direktoratets beslutning og sende saken tilbake til direktoratet til helt eller delvis ny behandling. Departementets vedtak kan ikke påklages videre. Klagen må fremsettes innen seks uker fra det tidspunktet kommunen mottok underretning om beslutning. (Kommunen er ett rettssubjekt, slik at fristen i utgangspunktet vil måtte regnes fra kommunen (ikke selve kommunestyret) fikk beskjed). 4. Forslag til forskrift Utkast til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Fastsatt xx.xxxx 2016 i medhold av lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) Beslutning fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet av den eller de kommunene som vil bli direkte berørt av endringen. 2 Klagen må fremsettes innen seks uker fra det tidspunktet kommunen mottok underretning om beslutningen. Forvaltningsloven 30 gjelder for fremsettelse av klagen. En klage som er fremsatt for sent, kan avvises. Side 8 av 15

9 3 Det må være besluttet av bemyndiget instans i den enkelte kommunen at det skal fremmes klage. Klagen skal være skriftlig, undertegnet av en lovlig representant for kommunen og vise til den beslutningen det klages over. Det skal nevnes hvilke endringer i den aktuelle beslutningen som ønskes. En klage bør begrunnes. Dersom en klage ikke oppfyller vilkårene i første og andre ledd, kan det settes en kort frist for å rette feilen. Dersom feilen ikke rettes innen den fastsatte fristen, kan klagen avvises. 4 Klagen sendes til Politidirektoratet. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan ikke den beslutningen klagen gjelder, gjennomføres før klagesaken er ferdig behandlet. 5 Tas klagen under behandling, skal Politidirektoratet foreta en fornyet vurdering av saken. Opprettholdes beslutningen, sender Politidirektoratet klagen videre til Justis- og beredskapsdepartementet sammen med direktoratets merknader. Klagen skal oversendes til Justis- og beredskapsdepartementet senest innen tre uker etter at klagen ble mottatt. Klager skal meddeles kopi av merknadene senest samtidig som klagen sendes til departementet. Departementet skal avgjøre klagen uten ugrunnet opphold. 6 Departementet kan treffe vedtak i saken eller oppheve Politidirektoratets beslutning og sende saken tilbake til direktoratet til helt eller delvis ny behandling. Departementets vedtak kan ikke påklages. 7 Forvaltningsloven kapittel II og III og alminnelige regler om god forvaltningsskikk gjelder for klagebehandling etter forskriften her. 8 Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Vurdering: Høring om ny forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi- og lensmannsetaten er sendt ut og det bes om innspill. Høringssaken fremlegges til behandling med slik Innstilling: Lenvik kommune viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi- og lensmannsetaten, Side 9 av 15

10 og tar til etterretning at det tilrettelegges for at kommunen kan klage på beslutning fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Lenvik rådhus, 30. mars 2016 Margrethe Hagerupsen rådmann Torleif Josefsen spesialrådgiver Side 10 av 15

11 Sak 13/16 Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkiv: 033 &13 Arkivsaksnr.: 16/565 Høring - Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 Lenvik formannskap Vedlegg: - Ingen Andre dokumenter (ikke vedlagt): 1. E-post fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet med oversendelse av høringsnotat om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. 2. Oversendelse for innspill/uttalelse til Lenvik eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lenvik og Barn- og unges kommunestyre (BUK)/Ungdomsrådet. 3. Innspill fra Eldrerådet i Lenvik v/magne Lorentsen. 4. Innspill fra Ungdomsrådet i Lenvik. Kort sammendrag: Kommunal- og moderniseringsdepartementet oversender i år høringsnotat om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Notatet er oversendt Lenvik eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lenvik og Barn- og unges kommunestyre (BUK)/Ungdomsrådet for innspill/uttales før fremleggelsen til kommunestyret. Departementet har fastsatt høringsfristen til 20. mai. Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet oversender i år høringsnotat om råd i kommuner- og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. I oversendelsesskrivet fremkommer følgende: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, ut et høringsnotat med forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Side 11 av 15

12 Sak 13/16 I høringsnotatet foreslår Kommunal- moderniseringsdepartementet at eldre og personer med funksjonsnedsettelse fortsatt skal ha en lovpålagt rett til medvirkning, mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene og fylkeskommunene. Dersom en kommune eller en fylkeskommune ønsker å ha et ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning, må den etter forslaget følge det regelverket som er laget for ungdomsmedvirkning. Liste over høringsinstanser ligger vedlagt, men alle kan avgi høringsuttalelse. Vi ber høringsinstansene vurdere om andre berørte instanser bør få tilsendt dette høringsbrevet. Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Vi ber om at høringsuttalelse sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser (under "Send inn høringssvar" på denne siden). I høringsnotatet er følgende redegjort for i kapittel 1 Forslaget: Regjeringa meiner det er viktig med medverknad frå ulike grupper av innbyggjarar som er særleg avhengige av tenestene frå kommunane og fylkeskommunane. Ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing er ofte underrepresenterte i folkevalde organ. Regjeringa ønskjer derfor at desse gruppene skal høyrast i saker som gjeld levevilkåra deira. For å sikre like reglar, og for å gjere det enklare for kommunane og fylkeskommunane å forvalte medverknadsorgana, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at kommunelova får ei ny generell føresegn om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Forslaget er utarbeidd i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Eit arbeid med å revidere kommunelova er i gang. Kommunelovutvalet blei oppnemnt 21. juni 2013, og skal gå igjennom kommunelova. Målet er å styrke det kommunale sjølvstyret. Utvalet har fått utvida frist til 10. mars 2016 for å levere utgreiinga. Ifølgje pkt. 4.5 Medvirkningsordninger i mandatet skal ikkje utvalet sjå nærare på kommunale medverknadsordningar (eldreråd, ungdomsråd mv.). Bakgrunnen er at lovprosjektet med medverknadsordningar i kommunar og fylkeskommunar har vore eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre departementa. Det inneber at forslaget til ny føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing blir fremja i eit eige løp, uavhengig av arbeidet med ny kommunelov. Eldre og personar med funksjonsnedsetjing har i dag ein lovfesta rett til medverknad, jf. lov 8. november 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, som blir forvalta av ASD, og lov 17. juni 2005 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., som blir forvalta av BLD. Side 12 av 15

13 Sak 13/16 Det har vore opp til kommunane sjølve om dei vil ha medverknadsordningar for andre grupper, og korleis dei i så fall skal organiserast. Det mest vanlege har vore ulike ordningar for medverknad frå ungdom gjennom ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller liknande ordningar. Det har vore mykje usikkerheit rundt, og til dels ulik praktisering av, ordningane med ungdomsmedverknad. Det tilseier at det bør vere eit eins regelverk også for desse medverknadsordningane. Regjeringa vil derfor foreslå ei løysing der det er frivillig for kommunane og fylkeskommunane å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for ungdomsmedverknad, men dersom dei vel å ha ei slik ordning, må dei følgje systemet i lova. For departementet er det viktig at kommunar og fylkeskommunar kan velje den ordninga som passar best for dei ut frå lokale forhold, og det er ønskjeleg å føre vidare den fleksibiliteten dei har i dag. Det er føremålstenleg å samle reglar om kommunal organisering i kommunelova i staden for å ha ulike medverknadsordningar som blir regulerte i særskilde lover og administrerte av ulike departement. Dei grunnleggjande reglane for organisering av medverknadsorgan bør vere like, men slik at kvar ordning er tilpassa dei ulike gruppene. Utfyllande reglar for dei einskilde ordningane blir fastsette i forskrift. Departementet foreslår at eldre og personar med funksjonsnedsetjing framleis skal ha ein lovpålagd rett til medverknad, medan ei tilsvarande lovfesta ordning for ungdom skal vere frivillig for kommunane og fylkeskommunane. Dersom ein kommune eller ein fylkeskommune ønskjer å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknad frå ungdom, må dei etter forslaget følgje det regelverket som er laga for ungdomsmedverknad. Departementet foreslår i høyringsnotatet å oppheve eldrerådslova og lova om råd for menneske med nedsett funksjonsevne og erstatte dei med ei ny generell føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing, i tillegg til forskrifter med utfyllande reglar for desse to ordningane. I kapittel 2 om bakgrunn skriver departementet bl.a. dette i innledningen: Spørsmålet om korleis innbyggjarane gjennom særlege ordningar for medverknad skal trekkjast med i kommunale og fylkeskommunale avgjerdsprosessar, har vore diskutert ved fleire høve etter tusenårsskiftet. Mellom anna har det vore ein del av diskusjonen om kor langt statlege styresmakter skal gå i å regulere kommunal organisering. Det har vore diskutert om kommunen skal gje særskilde grupper formelle ordningar for å kunne påverke prioriteringar og avgjerder i kommunen, og om det er noko staten skal ha meiningar om og eventuelt regulere I kapittel 11 fremkommer lovforslaget slik: I kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107) skal ny 10 b lyde: 10 b Råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Side 13 av 15

14 Sak 13/16 Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om det skal etableres et ungdomsråd med en valgperiode på inntil to år. Rådene er rådgivende organer for kommunen og fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet gir forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling for råda. I kap Merknader til lovforslaget fremkommer følgende: Kommunelova får ei ny føresegn i kapittel 2 som dreier seg om kommunale og fylkeskommunale organ: 10 b om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Føresegna erstattar dei to særlovene om eldreråd og råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne, som begge blir oppheva. Notatet er forelagt Lenvik eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lenvik og Barn- og unges kommunestyre (BUK)/Ungdomsrådet som har gitt slike innspill/uttalese - Lenvik eldreråd v/lorentsen har 6. mars gitt slikt innspill: «Høringsnotatet virker ryddig og greit. Bedømt ut fra dagens forhold, er det ikke den store forandringen, men forskriften vil gi et mere konkret innhold. Det er derfor forbausende at det ikke settes en mere konkret angivelse av hva som menes med uttrykket «i god tid før behandling i kommunestyre». Dette bør presiseres nærmere. Det samme gjelder hvilke saker som eldrerådet skal angi en uttalelse om. I dag får eldrerådet administrativ hjelp i kraft av en sekretær-stilling. Det er ikke angitt hvor stor del av stillingen som kan brukes til eldrerådet, eller hvor stor del av stillingen kommunen kan bruke til denne delen. Er det opp til kommunen å avgjøre dette, bør det stå klart angitt. I motsatt fall kan det risikeres at det blir store begrensninger av tjenesten. I dagens dataverden bør alle medlemmer av råd og utvalg ha såpass kunnskap at de kan kommunisere på data. Er det noen som ikke behersker denne kunnskapen, må de få hjelp fra kommunen til å klare dette. Når eldrerådet fremmer en sak for kommunestyret, må det være en selvfølge at eldrerådet får nødvendig taletid i kommunestyremøtet til å fremme sin sak. Dette bør presiseres nærmere i forskriften. Eldrerådets økonomi er avgjørende for aktiviteten i rådet. Det kan synes som at det er fritt opp til hver enkelt kommune å fastsette et budsjett for eldrerådet. Når dette skal avgjøres, må i alle fall eldrerådet få delta i denne debatten. Side 14 av 15

15 Sak 13/16 Kommunen er pålagt å etablere et eldreråd. Men det står ingenting om når dette skal skje. Etter min mening bør dette skje i første kommunestyremøte etter valget samtidig som andre råd og utvalg velges.» Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lenvik: Ikke innkommet. Ungdomsrådet i Lenvik har gitt slik uttalelse: Ungdomsrådet har i møte gitt som høringssvar at man ønsker at det skal være lovpålagt med ungdomsråd i kommuner og fylkeskommuner. I dag er både råd for eldre og råd for personer med funksjonsnedsettelse lovpålagt, og ungdomsrådet ser ingen grunn til at det skal stille seg annerledes med råd for ungdom. Vurdering: Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsnotat om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsetting fremlegges til behandling med bl.a. henvisning til uttalelse fra Lenvik eldreråd og Ungdomsrådet i Lenvik med slik Innstilling: Lenvik kommunestyre viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsnotat om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsetting og gir slik uttalelse: - det gis tilslutning til forslaget om å lovfeste rådene i kommuneloven som erstatter de to særlovene om eldreråd og råd eller annen representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne som begge blir opphevet. - videre er det ønskelig at det skal være lovpålagt med ungdomsråd i kommuner og fylkeskommuner, jf. uttalelse fra Ungdomsrådet i Lenvik. - det bør vurderes å si noe om rådenes tiltredelsestidspunkt, jf. uttalelse fra Eldrerådet i Lenvik Lenvik rådhus, 29. mars 2016 Margrethe Hagerupsen rådmann Torleif Josefsen spesialrådgiver Side 15 av 15