REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR NORD-TRØNDLAG

Transkript

1 REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR NORD-TRØNDLAG

2 Forord Skogbruket i Nord-Trøndelag er en viktig næring, både for enkeltkommuner, for Nord-Trøndelag og for landet som helhet. Skogbruket er viktig ut fra forhold som sysselsetting og bosetting, men samtidig er aktiviteten i det nord-trønderske skogbruket en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Regionalt skog og klimaprogram for Nord-Trøndelag i perioden en del av arbeidet som nå gjøres for å øke skogbruksaktiviteten i fylket. Strategier og tiltak som beskrevet i programmet er en viktig oppfølging av sluttrapporten fra «Arbeidsutvalget for økt avvirkning i Nord-Trøndelag». Desember 2012 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen Alle bilder: Skogselskapet i Trøndelag Side 2

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn Nasjonale målsettinger innen skog- og klimafeltet Regionale målsettinger inne skog- og klimafeltet Virkemidler Virkemidler i RSK Andre virkemidler med skog/klima- relevans Skogbruket i Nord-Trøndelag Ressursen Aktiviteten og behovet Infrastruktur Skogbruksplaner og karlegging av miljøverdier Skogskjøtsel og klima Mål og strategier Mål Strategier Satsningsområder og tiltak Økt avvirkning Økt karbonbinding Mer målretta miljøinnsats Side 3

4 Sammendrag Med bakgrunn i Meld. St.9 «Velkommen til bords om landbruks- og mat-politikken, er det utviklet et felles Regionalt bygdeutviklingsprogram for begge trøndelagsfylkene. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) for Nord-Trøndelag er et underprogram. Målsettingen med arbeidet er å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og bygge opp under den lokale vekstkraften. Virkemidlene i RSK består av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveger og drift med taubane, hest o.a. Det er ingen endringer i retningslinjene for tildeling av disse tilskuddene, eller i hvordan midlene skal fordeles mellom fylkene Med bakgrunn i nasjonale og regionale målsettinger innen skog- og klimafeltet, samt status for skogbruket i Trøndelag, har RSK definert følgende overordna mål og hovedmål: Regionalt skog- og klimaprogram for Nord-Trøndelag skal, innenfor rammene av miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, bidra til økt aktivitet og økt verdiskaping med utgangspunkt i nord-trønderske skoger. Hovedmål: Bidra til å øke avvirkningen med m 3 innen 2015, sammenlignet med Dette for å kunne gi økte leveranser av trevirke til lokal industri og bioenergiproduksjon og dermed økt verdiskaping. Bidra til fokus på framtidsskogen og øke karbonbindingen i nord-trøndersk skog. Videreutvikle en målrettet miljøinnsats i skogbruket. For hvert av hovedmålene er det det skissert aktuelle strategier og konkrete tiltak som i stor grad er sammenfallende med tiltak foreslått av «Arbeidsutvalget for økt avvirkning i Nord-Trøndelag» høsten Konkretisering og detaljer på hvert enkelt tiltak vil utformes årlig ut fra tilgjengelige virkemidler. Side 4

5 1 Bakgrunn Med bakgrunn i Meld. St.9 «Velkommen til bords om landbruks- og mat-politikken, er det utviklet et Regionalt bygdeutviklingsprogram. I Trøndelag ønsket man at dette bygdeutviklingsprogrammet samtidig skal være et felles fylkesovergripende handlingsprogram, som en oppfølging av landbruksmeldinga for Trøndelag som var ferdig behandlet i I begge trøndelagsfylkene var partnerskapet enig i at det var formålstjenlig med et felles overordnet Regionalt bygdeutviklingsprogram/felles handlingsprogram. I tillegg er det i hvert enkelt fylke utarbeidet tre delprogrammer under det felles regionale bygdeutviklingsprogrammet; Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Det regionale skog- og klimaprogrammet (RSK) er utarbeidet i samarbeid med det regionale partnerskapet på landbruksområdet der Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. I tillegg har kommunene bidratt med innspill undervegs i arbeidet. Målsettingen med arbeidet er å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og bygge opp under den lokale vekstkraften. Virkemidlene i RSK består av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Det er ingen endringer i nasjonale føringer for tildeling av disse tilskuddene, eller i hvordan midlene skal fordeles mellom fylkene (jf brev fra LMD). 1.1 Nasjonale målsettinger innen skog- og klimafeltet Meld.St 39 Klimautfordringen landbruket en del av løsningen Regjeringa la i mai 2009 fram sine målsettinger om landbrukets bidrag i å løse klimautfordringene. Mht norsk skogbruk vil regjeringen styrke virkemidlene med sikte på økt karbonopptak gjennom et aktivt skogbruk. Videre skal avvirkning økes samtidig som BMF ivaretas. Side 5

6 Meld. St.9 Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords Den nye stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken, som ble lagt fram i desember 2011, bygger på 4 overornede målsettinger, hvorav tre er relevante for regionalt skog- og klimaprogram: Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Stortingsmeldinga skisserer hva regjeringen vil med skogbruket. På mange måter er dette en bestilling til skogbruket: Legge til rette for økt bruk av tre og økt bruk av skogråstoff til bioenergi. Møte økt etterspørsel etter råstoff fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse. Utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, for å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping. Styrke oppbyggingen av skogressursene og andre tiltak som også kan ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer videre, innen miljømessig akseptable rammer. Legge til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd ved å initiere samarbeid mellom skogeiere, frivillige organisasjoner og myndigheter. Legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket, herunder styrke kunnskapen om natur- og kulturverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier i forbindelse med planlegging og drift, miljøregistreringer, frivillig vern, samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven. Jf. også St.meld. nr. 39 ( ). Sammenstille og offentliggjøre kunnskap om tilstand og utviklingstrekk for skog- og miljøverdier i en årlig rapport «Bærekraftig skogbruk næring og miljø». Meld. St.21 Norsk klimapolitikk Den nye stortingsmeldinga om norsk klimapolitikk, som ble lagt fram i april 2012, viser tydelig at regjeringen vil bruke skogen og skogbruket som en viktig del av løsningen på klimautfordringen: Opprettholde eller øke karbonlagret i skog gjennom: o Øke skogarealet o Red avskoging/ skogforringelse og økt tilplanting på nye arealer (klimaskoger) o Styrket skogplanteforedling o Økt plantetetthet o Gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog o Styrke skogvernet. o Målrettet gjødsling av skog Bedre insentivene til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi. Side 6

7 1.2 Regionale målsettinger inne skog- og klimafeltet Kystskogmeldinga Nord Trøndelag er en del av kystskogbruket og Kystskogmeldinga (2008) har følgende overordnede målet for Kystskogbruket: «Verdiskapinga i skognæringa i kystfylkene skal fordobles innen 2020». Hovedmålene for Kystskogbruket er : Økt råstoff-forsyning til industrien Høy virkeskvalitet i framtidsskogen Konkurransedyktig industri Mer bruka av tre bedre klima Økt framtidstro Landbruksmeldinga for Trøndelag I Landbruksmelding for Trøndelag (2010) er det formulert fire hovedmål for landbruket i Trøndelag: Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive bygdesamfunn Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø og klimavennlig næring. Skogbruket er ei sentral næring mht å nå disse målene i det videre arbeidet med meldinga. Arbeidsutvalget for økt avvirkning i Nord-Trøndelag Skognæring i Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommunen og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag tok vinteren 2012 initiativ til et arbeid som tok sikte på å legge forholdene til rette for økt avvirkning i Nord-Trøndelag. Hovedmålsettingen var å foreslå tiltak som øker avvirkningen i Nord-Trøndelag slik at avvirkningspotensialet, innenfor rammene av bærekraftig skogbruk, gjøres tilgjengelig for verdiskaping. Dette innebærer på kort sikt en økt avvirkning på m3 innen 3 år, sammenlignet med 2011-avvirkningen. Dette tilsvarer en økning på 25%. Arbeidsutvalget har lagt fram prioriterte innsatsområder, tiltak og virkemidler innenfor 4 områder: Skogeieren INON og miljøverdier i skog Infrastruktur Andre innsatsområder Side 7

8 Det er god sammenheng, og mange paralleller, mellom nasjonale og regionale målsettinger. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) for Nord-Trøndelag fastsetter mål, strategier og satsingsområder som skal bidra til både nasjonal og regional måloppnåelse. Både nasjonale og regionale målsettinger innen skog- og klimafeltet innebærer økt aktivitet i skogbruket. Side 8

9 2 Virkemidler 2.1 Virkemidler i RSK Virkemidlene innenfor RSK er knyttet til «Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer» og «Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket» (NMSK-midler). Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer o o Skal stimulere til skogbruksplanlegging som fremmer en aktiv og bærekraftig utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Skal bidra til opprettholdelse og videreutvikling av skogbrukets miljøkvaliteter knyttet til BMF, landskap, friluftsliv og kulturminner. Lov om skogbruk Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Rundskriv om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, drift med taubane o.a og skogbruksplanlegging (FM i NT) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) o o o o Skal, ut fra regionale og lokale prioriteringer, stimulere til økt verdiskaping i skogbruket Skal bidra til opprettholdelse og videreutvikling av skogbrukets miljøkvaliteter knyttet til BMF, landskap, friluftsliv og kulturminner. Tilskudd til skogsveier Tilskudd til drift med taubane, hest o.a Lov om skogbruk Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, drift med taubane o.a og skogbruksplanlegging (FMNT) Side 9

10 2.1 Andre virkemidler med skog/klima- relevans Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) omfatter, i tillegg til tilskudd til skogsveier og bratt terreng, flere tilskuddsordninger som har relevans for skog og klimaarbeidet. Eksempler er tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og uttak av virke til bioenergi (energiflis-tilskuddet). Selv om dette ikke er virkemidler i RSK er det viktige ordninger med tanke på å stimulere tiltak med positive klimaeffekter. Se kap 4. Tilskudd til skogsveier er en del av virkemidlene i regionalt skog- og klimaprogram Side 10

11 mill m3 3 Skogbruket i Nord-Trøndelag 3.1 Ressursen Landskogtakseringen gir tall for skogareal, stående volum og tilvekst for begge trøndelagsfylkene under ett. Det er ikke mulig å ta ut tall for Nord-Trøndelag. Men man kan anta at forholdet mellom Nord- og Sør-Trøndelag er mht stående volum og tilvekst. Kap 3.1 er basert på denne forutsetningen. Skogareal Det skogkledde areal i begge Trøndelagsfylkene er 19 millioner dekar. Det utgjør 46% av landarealet. 10,9 millioner dekar er definert som produktiv skog. De resterende 8,1 millioner dekar er annen skog, der skogproduksjonen er for lav til å kunne kalles produktiv. Dette er skog som har dårlige vekstvilkår pga vanskelige klima- og jordbunnsforhold. Med framtidige klimaendringer vil skogarealet øke i årene framover. Dette gjelder både produktivt og uproduktivt areal. Stående volum og tilvekst Stående kubikkmasse for Nord-Trøndelag er pr i dag på ca 63 millioner m 3 Den årlige tilveksten er omlag 1,7 millioner m 3 Dette er en betydelig økning siden de første takseringer av skogene på begynnelsen av 1920-tallet (figur 1). Tilveksten var da 0,8 millioner m Stående volum - Nord-Trøndelag Lauv Furu Gran 10 0 Takstår Figur 1. Utvikling av stående volum i Nord-Trøndelag, mill m 3. Side 11

12 Karbonlager Med utgangspunkt i Landskogtakseringen, og forutsetter at Nord-Trøndelag har 60% av Trøndelags skogareal, samt bruk av BEF (Biomass expand factor) kan man gjøre beregninger over karbonlager i skog (tabell 1). Anslagsvis er karbonlageret i nord-trønderske skoger 94 millioner tonn CO 2. Vernede områder inngår ikke i Landskogtakseringens oversikter og kommer derfor i tillegg. Netto årlig binding av CO 2 i Nord-Trøndelag anslås til 1,98 millioner tonn CO 2 i levende trær. Dette tilsvarer omtrent de samlede CO 2 -utslippene i begge trøndelagsfylkene i Dette viser hvilken positiv betydning skogen har i klimasammenheng Tabell 1. Karbonlageret i skog i Nord-Trøndelag Treslag Produktiv skog (mill tonn CO 2 ) Annet skogareal (mill tonn CO 2 ) Gran ( BEF: 1,54 tonn CO 2 /m 3 ) 51,96 3,66 55,62 Furu ( BEF: 1,32 tonn CO 2 /m 3 ) 12,6 5,34 17,94 Lauv ( BEF: 1,53 tonn CO 2 /m 3 ) 16,92 3,36 20,28 Sum ,48 12,36 93,84 Årlig bruttobinding i skogen 2,34 0,24 2,58 Årlig nettobinding i skogen 1,98 BEF: Biomass expand factor, fra stammevolum til treets totale biomasse. Sum (mill tonn CO 2 ) 3.2 Aktiviteten og behovet Avvirkningen i Nord-Trøndelag er gradvis redusert fra starten av 1990 tallet og fram til i dag. I første halvdel av 1990-tallet lå årlig avvirkning i Nord-Trøndelag på om lag m 3. For perioden har årlig avvirkning vært på om lag m 3 (figur 2). Figur 2. Avvirkning og skogkulturaktivitet i Nord-Trøndelag, Kilde FMLA Side 12

13 En egen datainnsamling over den trønderske skogindustriens virkesbehov viser at det totale behovet er i størrelsesorden 1,9 mill m 3 /år (Arbeidsutvalget for økt avvirkning i Nord-Trøndelag). Dette viser at etterspørselen etter lokalt og kortreist virke er formidabel. Skogressursanalyser utført av Skog og landskap (2005) viser at avvirkningspotensialet i Nord- Trøndelag er 0,7 millioner m 3 pr år for gran og furu i et kortsiktig perspektiv (10-20 år). I Sør- Trøndelag viste tilsvarende beregning 0,4 millioner m 3. Til sammen gir dette et netto balansekvantum på 1,1 millioner m 3 for Trøndelag. Her ligger det ikke inne forutsetninger om krav til positiv driftsnetto, og det er kun gjort en reduksjon i balansekvantumet på 30 % for miljøhensyn, terreng, topp og avfall mv. De samme analysene av skogressursene viser at 63 % av den samlede ressursen i hogstklasse 4 og 5 står mindre enn 1 km fra eksisterende vei. Dersom man tar bort alt terreng med driftsvansker, alt areal på laveste bonitetsklasse og alt areal mer enn 1 km fra dagens veinett, reduseres avvirkningspotensialet til 0,42 millioner m 3. Dette er på linje med dagens avvirkningsnivå. Det betyr at dersom man skal ha ambisjoner om en vesentlig økning, så må det også avvirkes i områder med betydelig avstand til vei, i områder som er brattlendt og i områder med lavere bonitet. I en nyere rapport utarbeidet for Kystskogbruket har Skog og landskap (1) beregnet ulike prognoser for framtidig tilgang på virke i kystfylkene. Her er begge Trøndelagsfylkene sammenstilt i en region. Rapporten viser at dersom man utelater alt areal med driftsnetto mindre enn kr 50,- per m 3, og gjør en reduksjon på grunn av miljørestriksjoner på 15 %, så vil avvirkningspotensialet i regionen være 1,53 millioner m 3 (tabell 2). Tabell 2 Alternativ prognose Balansekvantum for ulike prognosealternativer, Trøndelag. Kilde: Skog og landskap, 11/2011. Mill. m 3 ub. 1. Fullt areal 2,37 2. Utelatt areal med driftsnetto < -50 kr/m 3 2,11 3. Utelatt areal med driftsnetto < 0 kr/m 3 1,97 4. Utelatt areal med driftsnetto < 50 kr/m 3 1,75 7. Fullt areal. Reduksjon for miljørestriksjoner 2,02 8. Utelatt arealer med driftsnetto < 50 kr/m 3 og miljørestriksjoner 1,53 Hvis det videre gjøres fradrag for andel lauvvirke og foretas en omberegning fra skogskubikk til målekubikk, så gir dette et netto balansekvantum i størrelsesorden 1,2 millioner m3 for Trøndelag. Dette viser at det er stor grad av sammenfall i prognoseringen av avvirkningspotensialet for Trøndelag, med et samlet avvik på 0,1 millioner m3. Plante- og ungskogpleieaktiviteten har fulgt den samme negative utvikling som avvirkningen og ligger i dag på bare 30% av aktiviteten tidlig på 1990-tallet (figur 2). 1 Granhus A., Andreassen K., Eriksen R., og Astrup A Skogressursene langs kysten. Rapport 11/2011. Skog og Landskap. Side 13

14 Om man tar utgangspunkt i sluttavvirket volum (avvirket volum minus tynningsvolum) for Nord- Trøndelag i 2009 ( kbm), samt forutsetter at det ble avvirket i gjennomsnitt 14 kbm/daa med gjennomsnittlig bonitet 13 og et planteantall på 145 planter/daa skapte sluttavvirkning i 2009 et plantebehov i 2010 på 3,9 mill planter / daa. Det er da ikke korrigert for omdisponert areal. Om man gjør et fratrekk for omdisponert areal kan man anta at plantebehovet sluttavvirkningen i 2009 skapte et behov i 2010 i størrelsesorden 3,6-3,8 mill planter. Det faktiske plantetallet for 2010 ble 2,16 mill planter. Mangelfull planting gjennom flere år har medført et etterslep. Det er derfor trolig at det årlige reelle plantebehovet er i størrelsesorden 4,5 mill planter/år på kort sikt. Når det gjelder anslag av et årlig ungskogpleiebehov kan man ta utgangspunkt i planteaktiviteten på 90-tallet. Statistikk viser at det i perioden i gjennomsnitt ble plantet om lag daa/år. Om man legger dette til grunn for dagens ungskogpleiebehov, og i tillegg legger til etterslepet, er trolig behovet for ungskogpleie på kort sikt nærmere daa/år. 3.3 Infrastruktur I Nord-Trøndelag ble et stort antall skogsveger bygd på tallet. Senere avtok aktiviteten betydelig og det ble en dreining fra nybygging til ombygging av eksisterende veger. Mange av de gamle bil- og traktorveiene i landbruket er ikke konstruert for dagens transportutstyr. Sammen med utfordringen som et mildere og våtere klima gir, gjør dette at vi har et omfattende behov for oppgradering, ombygging og fortetting av de gamle landbruksveiene i tiden fremover. I perioden utgjorde ombygging og modernisering om lag 35 % av byggeaktiviteten. Etter den tid har aktiviteten dreid mot ombygging og modernisering og andelen er økt til over 70 % (figur 3). Nord-Trøndelag har i dag en vegdekning på om lag 8 meter pr hektar (1 hektar = 10 dekar) produktiv skogsmark. Innlandsfylkene har om lag 12 meter/hektar. Ut fra regionale forhold som store områder med bæresvak mark og bratt og vanskelig terreng, skulle vegtettheten minst være like stor som for innlandsfylkene, for å ha like god arealtilgjengelighet. Nord-Trøndelag deltar i arbeidet med hovedplan for skogsveger. En hovedplan er i denne sammenheng å betrakte som en overordnet plan sektorplan. Det foretas en ajourføring av det eksisterende skogsvegnettet og det skisseres et behov for nye skogsveger for de nærmeste 8 årene. Det gjennomføres analyser som blant annet gir opplysninger om produktivt skogareal og bonitetsfordeling, oversikt over eksisterende skogsveger og offentlig vegnett, mengden hogstmoden skog som både sokner til eksisterende vegnett og til planlagte veger. Arbeidet med hovedplaner avsluttes for de fleste kommer i løpet av 2012, og vil representere et verktøy for økt effektivitet og forutsigbarhet. Selv om en skogsveg inngår i hovedplanen, må skogeier søke kommunen om tillatelse, før byggingen kan iverksettes. Eventuelle miljømessige konsekvenser av omsøkt tiltak, blir å vurdere i hver enkelt sak ut fra skogeiers søknad. Pr 2012 har Nord-Trøndelag en veiplanleggerressurs i 50% stilling men det kan bli behov for en større ressurs på sikt. Side 14

15 km Skogsveger Nord-Trøndelag Traktorveg, nybygging og ombygging Skogsbilveg, nybygging og ombygging 50 0 År Figur 3. Nybygging og ombygging av skogsveger i Nord-Trøndelag Kilde SSB. Side 15

16 3.4 Skogbruksplaner og karlegging av miljøverdier Nord-Trøndelag har en stor andel skogbruksplaner som er i ferd med å gå ut på dato. I 10 av fylkets kommune og dermed på over halvparten av arealet er skogbruksplanene mer enn 15 år gamle. Dette underbygger at behovet for skogbruksplanlegging i Nord-Trøndelag er stort. En oversikt over status over kartlegging av miljøverdier i Nord-Trøndelag viser at om lag 80% av skogarealet er registrert i form av MIS- eller nøkkelbiotopkartlegging. Kommunene Flatanger, Namsskogan og Vikna har ingen kartlegging av miljøverdier (tabell 3.) I de kommuner som har kartlegginger kan det være varierende dekning og kvalitet. Dette gjelder spesielt de eldste kartleggingene, og i de tilfeller det ble gjort etterregistreringer av MIS. Tabell 3. Status kartlegging av miljøverdier i kommunene, Nord-Trøndelag Kommune: Områdetakst med MIS Nøkkelbiotopkartlegging Ikke kartlagt Merknad Steinkjer X Tillempa metodikk. Ny i 2014, 75% dekning. Stjørdal X 80% dekning Lierne X Ny i 2013, 50% dekning. Namdalseid X Ny i 2014, 75% dekning Fosnes X Ny i 2012, 90% dekning Røyrvik X Ny i 2013, 70% dekning Meråker X 90% dekning Levanger X 85% dekning Inderøy X X Gamle Inderøy: MiS, 70% dekning Gamle Mosvik: Nøkkelbiotopkart. Ny kartlegging i % dekning Verran X 50% dekning Snåsa X 80% dekning Frosta X 85% dekning Grong X 100% dekning Høylandet X 100% dekning Overhalla X 100% dekning Nærøy X 80% dekning Leka fastland X 80% dekning Verdal X X Tillempet metodikk Namsos X Tillempet metodikk Leksvik X Flatanger X 2014? Namskogan X Under planlegging Vikna X De store firmaskogene i fylket er kartlagt med ulike metoder. By Brug AS, Meraker Brug og Firma Albert Collett og Statskog i Stjørdal er MIS-registert. Ulvig Kjær, Namdal Bruk, Værdalsbruket og Statskog (unntatt Stjørdal) er nøkkelbiotopregistert. Aktivitet og tilskuddsmidler håndteres etter en hovedplan for skogbruksplanlegging i fylket. Side 16

17 4 Skogskjøtsel og klima En viktig del av skogens bidrag i klimasammenheng er knyttet til etablering av ny skog etter hogst, og valg av videre skjøtselsstrategier. Produksjonsfremmende tiltak i eldre h.kl kan også ha stor effekt på fotosynteseaktivitet og dermed C-binding i bestandet. Planting etter hogst o Oppfølging av foryngelsesplikt og den omforente plantestandarden for Trøndelag Økt ungskogpleieaktivitet o Tetthet og treslagsvalg påvirker bestandets framtidig C-binding Meldeplikt hogst av h.kl II - IV o Innføring av meldeplikt av hogst av yngre skog vil danne grunnlag for en dialog mellom skogeier og myndighetene. Det er grunn til å anta at man på denne måten kan spare hogst av yngre skog som har et stort C-bindingspotensialet i slutten av omløpet. Hindre avskoging og skogforringelse o Omdisponering av skogareal gir redusert C-binding. En styrking av vernet av skogarealet jfr Meld. St.21 Norsk klimapolitikk er derfor et viktig klimatiltak. Økt miljøtilpasset gjødsling o Korrekt utført gjødsling på riktige bestand og riktig tid har en positiv effekt på tilvekst og C-binding. Økt aktivitet grøfteresk o Med et mer humid klima vil behovet for vedlikehold av skogsgrøfter være sentralt for å opprettholde C-binding i mange bestand. Styrking av skogplanteforedlinga og etablering av granfrøplantasjer i Trøndelag vil sikre frøforsyningen og gi skogbruket i fylket bedre verktøy i framtidig karbonforvaltning. Som antydet i kap 3.2. har Nord-Trøndelag etterslep både på planting og på ungskogpleie. Dette betyr at vi på sikt kan ha en utfordring med å opprettholde dagens C-binding i skogen framover. Uansett er det et potensiale mht til å øke C-bindingen. Det er nærliggende å stille spørsmål om hvilke tiltak som må iverksettes for å utløse en årlig aktivitet i størrelsesorden 4,5 mill planter/år og daa ungskogpleie. Sentrale stikkord er kompetanse og økonomi: Informasjon om skogkulturbehovet ovenfor beslutningstakere. o Bevisstgjøring av alle beslutningstakerne; skogeiere, næringsaktører og myndigheter. Økt kompetanse om skogfondsordningen o Kompetanseheving blant skogeiere og myndigheter o Tømmerkjøpere og kommunene må gi mer målretta veiledning. Økt tilgang til arbeidskraft o Både skogeiere og de sentrale næringsaktørene må ta ansvar for å gjøre skogkulturarbeidet. Dette vil medføre at skogeierne må ta stilling til hvor i den totale gårdsdrifta det er mest lønnsomt å bruke egen arbeidskraft, og hvor det er mest Side 17

18 lønnsomt å leie arbeidskraft. Sentrale næringsaktører må også være forberedt på å øke sin bemanning til skogkulturarbeid. Økte tilskuddmidler o Med utgangspunkt i anslått årlig plantebehov på 4,5 mill planter og anslått årlig ungskogpleiebehov på daa vil årlig kostnad ligge i størrelsesorden 25 mill kr for plantebehovet og 15 mill kr for ungskogpleiebehovet. Historien viser at tilskudd har en utløsende effekt på skogkulturaktiviteten. For å stimulere til en økt innsats med skogkulturarbeid er økte tilskudd viktige. Om man forutsetter 30% tilskudd til planting og 40% tilskudd til ungskogpleie vil dette medføre et tilskuddsbehov på omlag 13,5 mill kr for å dekke de årlige antatte behovene i ungskogen. Resterende del på om lag 26,5 mill, av totalkostnaden, kr vil kunne dekkes av skogfond. Side 18

19 5 Mål og strategier 5.1. Mål Overordna mål: Regionalt skog- og klimaprogram for Nord-Trøndelag skal, innenfor rammene av miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, bidra til økt aktivitet og økt verdiskaping med utgangspunkt i nord-trønderske skoger. Hovedmål: Bidra til å øke avvirkningen med m 3 innen 2015, sammenlignet med 2011 (jfr Arbeidsutvalget for økt avvirkning i Nord-Trøndelag ) Dette for å kunne gi økte leveranser av trevirke til lokal industri og bioenergiproduksjon og dermed økt verdiskaping. Bidra til fokus på framtidsskogen og øke karbonbindingen i nord-trøndersk skog. Videreutvikle en målrettet miljøinnsats i skogbruket. 5.2 Strategier Økt avvirkning Målsettingen om økt aktivitet og økt verdiskaping krever at avvirkningen øker. En økning i avvirkningsnivået krever en målrettet innsats på flere områder: 1. Skogeieren er beslutningstaker og økt avvirkning vil avhenge av skogeiernes villighet til å igangsette hogst. Skogeieren skal i større grad enn tidligere, tas på alvor og det skal iverksettes tiltak som er tilpasset dagens skogeiere og de fragmenterte gammelskogarealene. 2. Forbedret tilgjengelighet til skogarealene. I dette ligger oppfølging av hovedplan for skogsveger, men også utvikling av driftsteknikker og -utstyr som er tilpasset et våtere klima, trøndersk topografi, bæresvak mark og lang terrengtransport. 3. Volumuttak i løpet av omløpet. Det er åpenbare muligheter til å øke avvirkningsvolumet ved å fokusere på tynningsvirke. 4. Fokus på kunnskapsgrunnlaget mht skogressursen og miljøverdier i skog. Side 19

20 Økt karbonbinding Økt karbonbinding i stående nord-trøndersk skog kan oppnås ved bruk av tre strategier, eller kombinasjoner av disse: Økt avvirkning av hogstmoden skog, med liten eller ingen tilvekst, og påfølgende planting og skjøtsel som danner grunnlaget for et omløp med stort C-opptak. Sikre fokus på foryngelsesarbeidet og intensivering av skjøtselen i ungskog slik at C-opptak og lagring optimaliseres. Etablere ny skog og styre trelagssammensetningen på gjengroingsarealer. Utvide skogarealet og dermed C-opptaket (klimaskog). For alle disse tre strategiene vil det være viktig, i tillegg til fokuset på fotosyntesen og karbonfangsten, å øke bruken av tre som bygningsmateriale og som energikilde. Her er det store substitusjonseffekter å hente og det er derfor viktig å ha en god aktiv karbonforvaltning i skog- og trebruket. I Nord-Trøndelag er det i programperioden åpenbart mest effektivt å fokusere på strategiene som berører hogst av gammelskog, fokus på foryngelse og intensivering av skogskjøtselen. Dette med bakgrunn i målsettingene om økt avvirkning, dagens lave innsats i ungskogen, topografi og de arealog samfunnsmessige avveiinger som må ligge til grunn før man etablerer klimaskoger. Før man iverksetter klimaskog- strategien må det gjennomføres en overordna arealanalyse med bred tilnærming mht arealer for etablering av ny skog/klimaskoger. Dette for å ha et best mulig utgangpunkt for en framtidig satsing på etablering av skog på nye arealer. Videreutvikle en målretta miljøinnsats Målsettingen om å videreutvikle en målretta miljøinnsats i skogbruket krever at det jobbes med å komplettere kunnskapsgrunnlaget. Det er avgjørende at vi får kartlagt miljøverdier i de områder som pr i dag mangler, og i de områder hvor man tidligere har benyttet en tillempa metodikk slik at vi får full arealdekning i fylket. Skogbruksplanlegging og miljøinnsats er nært knyttet sammen. Dette betyr at skogbruksplanlegging og miljøregistreringer må gjøres i sammenheng. Det er videre viktig at kunnskapsgrunnlaget følges opp i den daglige forvaltningen. Sentralt vil være kompetanseheving blant aktørene og gode rutiner for tilgjengeliggjøring av kartlagte miljøverdier og for håndtering av miljøverdier i praksis. Det vil være viktig å bedre forutsigbarheten, innsynet og tilgjengeligheten omkring kartlagte miljøverdier. På sikt bør det også skje en overordna koordinert samhandling mellom ulike myndigheter for å se på de ulike typer av kartlegginger/verktøy som benyttes. Samtidig-registreringer av MIS og naturtyper bør utprøves. At deler av fylket mangler kartlegging av miljøverdier er svært uheldig. Dette gjelder både mht omdømme og målsettingene om økt aktivitet og avvirkning i og med at kartlegging er et krav ifm levering av tømmer fom Side 20

21 Det er mye som taler for at aktivitet og miljøhensyn burde vært styrt av en ny generasjon skogbruksplaner. Dette ville da vært skogbruksplaner med større fokus på tiltak og aktiviteter enn det som er vanlig i dagens planer. Gode skogbruksplaner kan bli et viktig verktøy i forvaltninga av miljøverdier og ivaretakelse av miljøhensyn. Side 21

22 6 Satsningsområder og tiltak 6.1 Økt avvirkning I RSK er det naturlig å bruke Arbeidsutvalget for økt avvirkning i Nord-Trøndelag s prioriterte forslag til tiltak for å bidra til å øke avvirkning i Nord-Trøndelag fra m3 i 2011 til m3 innen utgangen av Flere av Arbeidsutvalgets forslag til tiltak for å øke avvirkningen er dekkende for å oppnå målene i RSK (tabell 1). Virkemidlene som skal bidra til å løfte avvirkningen, vil komme som et tillegg, eller som en erstatning for de eksisterende ordningene. Det betyr at det også bak avvirkningstallene for 2011 ligger en betydelig virkemiddelbruk, som har bidratt til å utløse dette avvirkningskvantumet. Tabell 1. Tiltak for økt avvirkning i Nord-Trøndelag for perioden Strategi Skogeieren Tilgjengelighet skogareal Tiltak Aktivitetspådrivere, 3 nye stillinger Økt ramme og tilskuddsandel til bygging av skogsbilveger Økt tilskudd til taubanedrift Nytt tilskudd mellomvanskelig terreng Nytt tilskudd manuell hogst Videreføre og - utvikle tilskudd lang terrengtransport Tynningsvolum Kunnskapsgrunnlaget mht ressursen og miljøverdier Økt tilskudd til maskinell tynning Økt tilskudd til skogbruksplanlegging med MISkartlegginger 6.2 Økt karbonbinding Som beskrevet i kap 4. er det mange tiltak som vil ha en positiv effekt på karbonbinding i stående nord-trøndersk skog. Virkemidlene som sorterer under RSK begrenser til en viss grad hvilke strategier og tiltak som bør prioriteres i RSK. Tiltakene for økt avvirkning av hogstmoden skog, beskrevet ovenfor, vil også gi økt planting. På denne måten vil tiltakene generere ungskoger med større karbonopptak. Tiltakene for økt avvirkning og økt karbonbinding vil derfor være sammenfallende. Side 22

23 6.3 Mer målretta miljøinnsats Tiltak for en mer målretta miljøinnsats må fokuseres mot arealdekningsutfordringen. Det er uheldig at fylket har en mangelfull miljøverdikartlegging og at en del grunneiere ikke ser verdien av slike registeringer. Dette vil også være hemmende ift avvirknings- og karbonbindingsmålene. Bruken av kunnskapsgrunnlaget bør også prioroteres. Tabell 2. Tiltak for mer målretta miljøinnsats i Nord-Trøndelag for perioden Strategi Full arealdekking på MISkartlegginger Tiltak Økt tilskudd til skogbruksplanlegging med MISkartlegginger Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer forvaltes i dag av Fylkesmannen. Tiltaket medfører kompliserte prosesser hvor Fylkesmann og kommune har flere aktive roller. Ordningen bør gjennomgås med sikte på å avklare roller. Bruk og samle kunnskapsgrunnlaget Jobbe for full offentlig finansiering av kartleggingen Kurs, opplæring og informasjon ovenfor aktørene i næringa, inkl skogeierne. Etterspør utvikling av felles omforent publiseringsplattform for miljøinformasjon; MiS, naturtyper, kulturminner +++. Konkretisering og detaljer på hvert enkelt tiltak vil nedfelles, og revideres årlig, i en handlingsplan ut fra de virkemidlene som er tilgjengelig. Side 23