Prosjekt: Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel fra storfe. Rapporten er skrevet av Oddbjørn Kval-Engstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt: Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel fra storfe. Rapporten er skrevet av Oddbjørn Kval-Engstad"

Transkript

1 Prosjekt: Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel fra storfe Rapporten er skrevet av Oddbjørn Kval-Engstad Kontoradresse: Avd Molde Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda Hovsvegen 25 Boks 2023 Felleskjøpet Boks 123 Boks Sunndalsøra 6402 Molde 6440 Elnesvågen 6211 Valldal 6101 Volda

2 Om prosjektet Prosjektet Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel fra storfe har sin bakgrunn i tidligere prosjekt som har tatt for seg husdyrgjødselbruk og næringsregnskap i flere kommuner i Møre og Romsdal. Målet er å forbedre utnyttelsen av storfegjødsla for å redusere miljø- og klimabelastningen i forbindelse med lagring og spredning. Utfordringen for gårdbrukerne er å få spredt husdyrgjødsla på rett sted til rett tid, der tilstrekkelig med lagerkapasitet er en viktig faktor. I prosjektet har vi kartlagt lagerkapasitet og gjødslingspraksis på et utvalg mjølkeproduksjonsbruk i kommunene Fræna og Gjemnes i Møre og Romsdal og Gulen og Jølster i Sogn og Fjordane. Denne rapporten tar for seg resultater av en spørreundersøkelse i disse kommunene, og registreringer av vannforbruk m.m. på utvalgte bruk. Prosjektet er gjennomført med økonomisk støtte fra Statens Landbruksforvaltning, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Kommunenes Sentralforbund i Møre og Romsdal og Bioforsk Vest Fureneset. Utøvende partnere i prosjektet var Landbruk Nordvest og Bioforsk Vest Fureneset, i første rekke ved henholdsvis Oddbjørn Kval-Engstad og Synnøve Rivedal. Landbruk Nordvest har stått for praktisk gjennomføring i Møre og Romsdal, og Bioforsk Vest Fureneset tilsvarende i Sogn og Fjordane. Rådgivere i TINE og landbruksforvaltninga i involverte kommuner har også bidratt til gjennomføringa. Innhold Sammendrag... 2 Undersøkelser hva er gjort... 3 Resultater begrep... 4 Spørreundersøkelse om lagring og bruk av husdyrgjødsel... 4 Registrering av vannforbruk og lagerendringer... 9 Nedbør og fordamping Sammendrag Undersøkelsene i prosjektet viser at mange gardbrukere i Møre og Romsdal og Sogn Fjordane ikke får utnytta husdyrgjødsla optimalt pga begrensa lagerkapasitet. Snau kapasitet i gjødselkjeller blir avhjulpet med transport til egne eller leide tilleggslager, hovedsakelig med rør-/slangesystem eller egen tankvogn utenom spredesesongen. Blautgjødsellager er helt dominerende, og særlig i Sogn og Fjordane er det satt opp en del tette tilleggslager. Utvidelse av lagerkapasitet er mest aktuelle investering for de aller fleste i undersøkelsen. I disse fylkene får eng og beite det aller meste av husdyrgjødsla, og overflatespredning med breispreder eller kanon/jetvogn er fortsatt langt mest utbredt. Av 66 svarende bruker én stripespredning og to DGI. Her spres mest husdyrgjødsel om våren, og noe mindre om sommeren. Snaut 60 % av driftsenhetene sprer husdyrgjødsel etter 1. september, og hos disse utgjør dette ca 1/6 av gjødselvolumet. Sjøl om relativt mange sprer etter 1. september, opplever bare 1/3 at de har problem med sprede- eller lagerkapasitet. I de fire kommunene vi har undersøkt gir lokal forskrift generell dispensasjon for spredning på eng fram til 15., 20. eller 30. september, og det kan være noe av forklaringa på at høstspredning ikke oppleves problematisk. Nesten 40 % av de som ikke sjøl opplever å ha problem med sprede- eller lagerkapasitet sprer husdyrgjødsel etter 1. september. Vi har både i spørreundersøkelsen og med målinger i 33 fjøs undersøkt hva som tilsettes av vann, strø osv til gjødsellageret. Resultatene her underbygger at lagerkapasiteten for husdyrgjødsel er mindre enn ønskelig, men at gardbrukerne tilpasser seg bl.a. gjennom å lede vann vekk fra gjødsellageret. Drøyt 70 % oppgir at de setter til vann i forbindelse med spredning, og dette gjøres for å bedre røre- og spredeegenskapene, dvs. gjødsla er for tørr rett fra lageret. Nøyaktige målinger av vannforbruk i mjølkeproduksjon viser dels vesentlig større forbruk enn vanlige anslag fra gardbrukerne. Noe av det skyldes undervurdering av forbruk, men mye skyldes at vann ledes i andre avløp for å begrense lagerfyllinga. Målingene viser at gjeldende norm for dimensjonering av lager fortsatt passer bra når det gjelder forbruk av strø og vann til diverse vask. Når det gjelder vann tilknytta mjølkeproduksjon, som vask av mjølkeanlegg og tank og vask av mjølkestall og robot, må grunnlaget oppjusteres. Det brukes mer vann til anleggsvask enn tidligere, og vann til vask/spyling av mjølkestall har vært sterkt undervurdert. Mjølkerobotene har kommet inn etter gjeldende norm ble fastsatt, og her varierer forbruket med leverandør og type. Siden mye av vannforbruket er lite avhengig av 2

3 dyretall i alle typer mjølkeanlegg vil forbruk pr ku være høgest i de minste besetningene. Vårt forslag er en økning av dagens generelle norm fra 400 til 500 liter pr ku pr måned for båsfjøs, og en økning til liter pr ku pr måned for lausdriftfjøs. Med robot med lavt vannforbruk kan 500 liter pr ku pr måned brukes som norm. Forbruk pr ku øker med minskende besetningsstørrelse, og dimensjonering av lager må ta hensyn til dette. Vi har beregna produsert mengde gjødsel pr mjølkeku etter fratrekk av tilført vann og gjødsel fra andre dyr. I gjennomsnitt gir dette godt samsvar med nye normer for gjødselproduksjon om disse omregnes til 9 % tørrstoff i gjødsla. Normal gjødselproduksjon pr ku med middels ytelse, p.t kg EKM, blir etter dette 1,93 tonn pr måned. Nedbør gir et stort bidrag til fylling av åpne lager, men noe fordamper. For lagringsperioden september-april er det ikke uvanlig med 1,5 meter nedbør på Vestlandet. Vanlige klimascenarier antyder økning på % på årsbasis, med mesteparten av økningen på høst og vinter. Basert på fordamping fra fri vannflate og barkbasseng, anslår vi fordampinga fra åpne lager i perioden september-april til å være maks mm. Undersøkelser hva er gjort Spørreundersøkelse Til spørreundersøkelsen ble det utarbeidd skjema basert på Statistisk Sentralbyrå sitt skjema for deres utvalgsundersøkelse i Formålet var å få et breiere grunnlag for vurdering av lagerbehov og gjødslingspraksis enn vi kunne rekke over med personlig oppfølging gjennom besøk og påfølgende registreringer. Innkomne skjema skulle også brukes som grunnlag for rekruttering til grundigere oppfølging. Vi ba om grunnlagsdata som fjøstype/ mjølkesystem, opplysninger om mjølkekvote og ytelse og dyre- og arealgrunnlag, type husdyrgjødsellager og lagerkapasitet, disponering av husdyrgjødsla og hvordan bonden vurderte egen lager- og spredekapasitet og aktuelle investeringer. Fullstendig spørreskjema finnes som eget vedlegg. Registreringer av vannforbruk og lagerendringer Et av hovedformåla med prosjektet var å finne oppdatert/bedre grunnlag for beregning av lagerbehov for gjødsel og vann fra mjølkeproduksjon. Planen var opprinnelig å montere vannmålere for å skille drikkevann til dyra fra øvrig forbruk. Dette gikk vi imidlertid bort fra, delvis fordi det bare ville gi en sum uten fordeling på ulike deler av vannforbruket og delvis fordi mye av vannet i mange tilfeller ikke havner i lageret, men i andre avløp eller tilstøtende lager. Samtidig ville vi finne bedre anslag for gjødselmengde pr dyr gjennom måling av gjødsellager, og i den sammenheng er gode målinger/anslag for tilført vann vesentlig. Vannforbruket til ulike formål ble enten anslått etter drøfting med verten, målt gjennom tidsbruk og målt vannmengde pr minutt eller beregna på bakgrunn av tall fra leverandører av vaskeautomater og mjølkeroboter. Mengde strø er anslått av verten, og utgjør generelt svært liten andel av mengden i lageret. Gjødselmengde på lager er beregna på bakgrunn av målt nivå i lageret og lagerets grunnflate, og produsert mengde gjødsel + tilsatt vann beregna etter målte nivåforskjeller for en periode. Nivåmålingene er utført med målestav (trelist) på fastlagte punkt i lageret. I enkelte tilfeller er det kjørt ut eller flytta gjødsel i løpet av måleperioden, og mengden er da anslått av verten, stort sett basert på gjødseltankvolum og antall gjødseltanker. Nedbør er målt med enkle målere enten hos verten eller i rimelig geografisk nærhet. Her har vi imidlertid erfart at nedbørsmengden kan variere mer på kortere avstand enn antatt på forhånd. Denne type målinger/registreringer fungerer best i perioder med stabilt dyretall og produksjon, og etter drøfting med vertene gikk vi helt bort fra registreringer mens en vesentlig del av dyra var på beite deler av døgnet. Det betyr også at målingene er gjort i perioder med lite fordamping fra åpne gjødsellager (sein høst og vinter). Skjema som er brukt ved lagerregistreringene, som også viser hvilke tilførsler til lageret som er notert, finnes som eget vedlegg. 3

4 Resultater begreper Vi har valgt å bruke to begrep for å beskrive normale/vanlige verdier i resultatene, nemlig gjennomsnitt og median. Gjennomsnittsresultatet er ganske enkelt summen av enkeltresultat delt på antall svar/målinger. Dette gir ikke alltid et godt svar på hva som er vanlig, da avvikende enkeltresultat kan dra gjennomsnittet kraftig opp eller ned. Siden vi har begrensa tallgrunnlag er vi i flere tilfeller utsatt for dette. Mange steder omtaler vi derfor også median, som bedre beskriver det normale fordi det er tallet som ligger midt blant enkeltresultatene. Tallet har like mange enkeltresultater over og under seg, og dermed vil ikke ett enkelt resultat påvirke median på samme måte som gjennomsnitt. Spørreundersøkelse om lagring og bruk av husdyrgjødsel Spørreskjema med svarkonvolutt ble sendt til alle mjølkeprodusenter i kommunene Fræna og Gjemnes i Møre og Romsdal og Gulen og Jølster i Sogn og Fjordane, i alt 269 adresser, i mars Vi purret én gang pr SMS etter svarfristen, og i Sogn og Fjordane delvis fulgt opp med ringerunde. Vi kom likevel ikke opp i mer enn 78 svar. Av disse gikk 12 ut pga for ufullstendige svar til databehandlinga, slik at vi har 66 mjølkeproduserende driftsenheter som grunnlag (nyttbar svarprosent 24,5). Hvem har svart? Grunnlaget for videre omtale stammer fra 31 driftsenheter i Møre og Romsdal og 35 driftsenheter i Sogn og Fjordane. 2/3 driver i båsfjøs og 1/3 likt fordelt mellom mjølkestall og mjølkerobot. Som forventa øker gjennomsnittlig driftsomfang fra bås via mjølkestall til mjølkerobot, men det er store forskjeller innafor hver gruppe. Mjølkeytelsen (kg mjølk pr ku) er lik for bås og mjølkestall, mens den ligger et hakk høgere med mjølkerobot. Gjennomsnittlig driftsomfang var litt større i Møre og Romsdal enn i Sogn og Fjordane, men mjølkeytelsen var lik. Flere detaljer finnes i tabellen under. Opplysninger om driftsenheter som har besvart spørreskjema. Tall i parentes er antall svar. Fjøstype Antall Kvote, tonn Kg mjølk pr Antall kyr Antall GDE* Daa fulldyrka Herav leid % Daa overflate dyrka Daa innmark sbeite ku Alle Gj.snitt (30) 93 (45) 66 Median (30) 65 (45) Minst ,3 40 Størst Bås Gj.snitt Median , (21) 61 (36) Minst ,3 40 Størst Stall Gj.snitt Median , (3) 70 (5) Minst Størst Robot Gj.snitt Median (6) 99 (4) Minst Størst * GDE = gjødseldyrenheter, jfr. forskrift Lagertyper og kapasitet De fleste disponerer mer enn ett lager, nesten halvparten (30 av 66) har 3 lager og én har 7. For noen av driftsenhetene gjelder dette andre husdyrproduksjoner, først og fremst sau. Her er ikke skilt mellom frittstående tilleggslager og påbygg uten åpning/ forbindelse med eldre lager. Ulike lager for blautgjødsel er i stort flertall, der gjødselkjeller utgjør 2/3 og gjødselkum o.l. 1/3 av antall lager. Lagertype Antall Gjødselkjeller for blautgjødsel 103 Gjødselkum, silo o.l. for blautgjødsel 53 Innendørs talle eller djupstrø 2 Utendørs talle/utegard 1 Lager for fastgjødsel 4 Landkum 1 4

5 Drøyt halvparten av gjødselkummer o.l. har en form for tak/dekke (28 av 53). Den største kummen med tak/dekke i denne undersøkelsen rommer 650 m 3 brutto, mens halvparten av kummer med tak/dekke i denne undersøkelsen har kapasitet på under 200 m 3. Her er en tydelig forskjell mellom fylkene, da 25 av 28 kummer med tak står i Sogn og Fjordane. Flytting av husdyrgjødsel Mange bruker mye tid på flytting av gjødsel til tilleggslager. I denne undersøkelsen oppgir snaut halvparten, 30 av 66, at de flytter gjødsel mellom lagre. Mesteparten av denne transporten foregår høst og vinter, og halvparten Når blir gjødsla transportert? Hva blir gjødsla transportert med? Vår 10 Tankvogn 19 Sommer 7 Slanger 18 Høst 18 Lastebil/container 3 Vinter 19 Anna 3 greier seg med flytting én periode i året. De fleste flytter med egen tankvogn og/eller slanger og rør, mens 3 også benytter seg av lastebiltransport til deler av gjødselflyttinga. Vi har ikke spurt om transportavstand eller tidsbruk i denne undersøkelsen. Netto lagerkapasitet I mange lager vil det stå igjen noe gjødsel etter normal tømming, f.eks. fordi gjødselpumpa ikke får med seg alt når den står på flatt gulv. Dette vil redusere effektiv lagringskapasitet, og må tas i betraktning når lageret dimensjoneres og utformes, og så langt det er mulig ved valg av tømmeutstyr. I praksis har vi også ulik tålmodighet med å få ut den siste rest, og i undersøkelsen spriker svarene mye. Enkelte svar tyder på at det har vært mulig å tolke vårt spørsmål annerledes enn vi har tenkt, slik at normal tømming er oppfatta som normal rest hos enkelte som aldri tømmer lageret så mye de kan, i stedet for maksimal tømming med normalt utstyr. Eksempelvis setter flere som har dyra ute på beite igjen litt gjødsel til spredning på slåttemark om sommeren. I gjennomsnitt for driftsenhetene og enkeltlager er netto lagringskapasitet i denne undersøkelsen henholdsvis 90 og 91 %, med variasjon fra 73 til 100 % når to spesialtilfelle tas ut. Vi fant ingen sammenheng mellom utnyttingsgrad (% netto kapasitet) og brutto lagervolum i denne undersøkelsen, og bare en anelse bedre tømming av gjødselkummer enn gjødselkjellere (3 % forskjell). Kapasitet til 8 måneders lagring Anbefalt norm for dimensjonering har endra seg fra de første lagrene hos deltakerne i undersøkelsen ble bygd til dagens standard. For å se hvordan gjeldende norm passer til faktisk lagerkapasitet hos de som har svart i vår undersøkelse har vi beregna nødvendig kapasitet for 8 måneder lagring med oppgitte dyretall. Dette er så sammenligna med samla netto lagerkapasitet hos den enkelte enhet, som ofte er oppnådd gjennom lagerutvidelse eller lån/leie av tilleggslager. Vi har ikke innhenta tall for beregna lagerbehov ved siste bygging hos den enkelte, så dette er ingen kontroll av at lager er riktig dimensjonert. I gjennomsnitt er beregna lagerbehov med normtall fra 1999 til 8 måneder lagring 88 % av dagens netto lagerkapasitet, så i teorien har de plass til 9 måneder lagring. Variasjonen er imidlertid stor, fra 28 til 168 %, og forutsetter uansett at vannforbruk ikke har endra seg og at lagrene er tette (uten direkte nedbør). Når beregna lagerbehov er 68 % større enn netto lagerkapasitet, holder dagens lager altså bare til snaut 5 måneder. Det er ikke fastsatt nye normtall for dimensjonering, men lagermålingene omtalt lenger ut i rapporten antyder økning på 50 % for mjølkeku. Verken basert på kvotestørrelse eller gjødseldyrenheter ser det ut til at driftsomfang har noen betydning for hvordan driftsenheten ligger an, men det kan se ut som lausdriftfjøs med mjølkestall og særlig mjølkerobot ligger litt bedre an enn båsfjøs. Men når vi antar høgere vannforbruk i slike fjøs, samtidig som trolig flere er relativt nye med åpen gjødselkum, er trolig den fordelen borte. Tilsatt vann, strø m.m. i lagringsperioden I tillegg til gjødsla fra dyra havner strø og vann fra ulike deler av produksjonen i varierende grad i gjødsellageret. Noen leder pressaft dit, og enkelte tilsetter kalk. Vi har bedt om anslag for ulike tilsetninger i lagringsperioden, altså før tilsetting av vann i forbindelse med røring osv., fordelt på sekkepostene strø, kalk, vann fra mjølkeproduksjon, anna tilsatt vatn i lagringssesongen, pressaft og andre tilsettinger. Vi har ikke henta opplysninger om hvor lenge lagringsperioden varer hos hver enkelt, men siden mange sprer etter 1. september har vi regna 7,5 mnd lagring ved beregning av forbruk pr mnd. 5

6 For kalk, anna vann og andre tilsetninger har bare henholdsvis 4, 5 og 4 driftsenheter oppgitt tall, så disse omtales ikke nærmere. Pressaft er også en sterkt sesongavhengig faktor, og hos de 12 som sender pressafta i gjødsellageret utgjør det i gjennomsnitt 9 % av netto lagerkapasitet. Vi har fått tall for strø og vann fra mjølkeproduksjon fra henholdsvis 52 og 41 driftsenheter (79 og 62 % av alle). Her omfatter vann fra mjølkeproduksjon vann fra mjølkerom/-stall, vask av anlegg osv. Vask av kalvebøtter, støvler osv. skulle noteres under anna vann i lagringssesongen. Tilgjengelighet og rutiner for strø varierer mye, og forholdsvis stor andel er knytta til kalvestell. Vi har derfor regna forbruket pr gjødseldyrenhet i stedet for pr mjølkeku hos den enkelte. De største talla er svært høge, og kan tyde på feiltolking av spørsmålet. For denne posten velger vi derfor å presentere median-resultatene, dvs. det som kan sies å representere den mest vanlige mengden. Det kan se ut som det brukes mindre strø i fjøs med mjølkestall, men for praktiske formål kan vi regne likt forbruk. Her er nok tilgjengelighet/pris og egne ønsker og rutiner vel så viktig, og uansett tar strø svært liten del av lagerkapasiteten for blautgjødsel. Med gammel norm på 1500 liter gjødsel pr mnd pr mjølkeku utgjør strø i denne undersøkelsen ca 3 % tillegg i volumet. Vann fra mjølkeproduksjon Vann kan utgjøre et betydelig påslag i lagerbehovet. I normtalla for dimensjonering som ble fastsatt i 1999, ble vann fra mjølkeproduksjon satt til 400 liter pr mjølkeku pr måned. Volumet er i seg sjøl en av årsakene til at mange dels kniper på vannforbruket der det er mulig, dels styrer en god del av vannet unna gjødsellageret til andre avløp, særlig i eldre fjøsløsninger. I nyere fjøs er det mer sjelden aktuelt/mulig å skille fra vann. Vanntilsetting i gjødsla gir den bedre røre- og spredeegenskaper, så når vann- og lagerkapasitet er god er det ofte gunstig å få mest mulig av vannet i lageret. Forutsetningene er altså vidt forskjellige, og som forventa er det store forskjeller i hvor mye vann direkte tilknytta mjølkeanlegget som havner i gjødsellageret. Her er det bondens egne anslag som gjelder, og det er en del forskjell mellom gjennomsnitt og median som tyder på at de største mengdene er store. Samtidig har vi enkelttilfelle der alt vann føres utenom gjødsellageret. Dette er vannforbruk direkte knytta til mjølkeproduksjon, og vi har regna pr mjølkeku. Resultatet er ikke helt som forventa, med lågest vannforbruk i mjølkestall og mindre forskjell opp til mjølkerobot enn antatt. I tillegg til momentene som er nevnt ovafor, er det en risiko for at vannforbruk blir undervurdert både tilknytta mjølkeanlegg og anna vask og søl. Både kjente enkeltepisoder med fri flyt f.eks. fra ødelagte drikkenipler og enkelte av målingene i vårt prosjekt underbygger dette. Gjødslingspraksis Ved kartlegging av husdyrgjødseldisponeringa har vi spurt om bl.a. hvilken type utstyr som blir brukt til transport og spredning, om det tilsettes vann før/ved spredning, hvor stort areal som får husdyrgjødsel og hvor store mengder som brukes på ulike tider av året. Vi har definert tidlig vårspredning før 20. april, og høstspredning etter 1. september. Andel areal som tildeles husdyrgjødsel Hos de fleste får en stor andel av fulldyrka jord husdyrgjødsel minst én gang årlig. Vi har imidlertid ikke skilt mellom fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite når vi spurte hvor stort areal som får husdyrgjødsel, så eksakte tall har vi ikke. I gjennomsnitt får 3/4 av totalarealet pr driftsenhet tilført husdyrgjødsel minst én gang pr år. Her brukes en del husdyrgjødsel på innmarksbeite, særlig vårspredd i Sogn og Fjordane. Driftsenhetene med båsfjøs disponerer i middel mer overflatedyrka jord og innmarksbeite (se side 4), og dette utgjør en større del av arealet hos dem enn de med andre mjølkesystem. Andelen av totalarealet som får husdyrgjødsel er litt høgere blant driftsenheter med mjølkerobot, men disse har også lågest andel anna areal enn fulldyrka. Andelen leid fulldyrka jord er i denne undersøkelsen dobbelt så stor i enhetene med mjølkerobot som i enhetene med mjølkestall. Samtidig er andelen jord som får husdyrgjødsel høgere hos robotfjøsa, så leiejorda får jevnt over like bra stell. Vi 6 Forbruk av strø i ulike fjøstyper. Fjøstype M 3 pr GDE pr mnd, median M 3 pr GDE pr 8 mnd Alle 0,046 0,37 Bås 0,052 0,42 Mjølkestall 0,037 0,30 Mjølkerobot 0,050 0,40 Vann fra mjølkeproduksjon, liter pr mnd pr mjølkeku Fjøstype Gjennomsnitt Median Min Max Alle Bås Mjølkestall Mjølkerobot

7 fant ingen klar sammenheng mellom driftsomfang og andel jord som tilføres husdyrgjødsel, verken regna som areal eller dyretall. Gjødseltransport til spredeareal Fra lager til spredearealet bruker snaut 42 enheter (snaut 2/3) tankvogn, 6 hovedsakelig slanger og 18 både tankvogn og slanger. Middels tankstørrelse ligger på 4,5 m 3, med variasjon fra 3 til 12 m 3, med middel (median) på 4, 6 og 8,5 m 3 for henholdsvis båsfjøs, mjølkestall og mjølkerobot. Forskjellene skyldes nok delvis driftsomfang, delvis at robotfjøsene jevnt over er nyere utbygginger. Vi har fått svært få anslag for avstand fra lager til spredeareal, så det er ikke mulig å si noe om sammenheng mellom transportløsning og avstand. Husdyrgjødsel på åpen-åker Om lag 7 av 10 i undersøkelsen sprer husdyrgjødsel i åpen åker (korn, grønnfôr, gjenlegg til eng). Hos disse utgjør dette arealet ca 10 % av fulldyrka areal, og % av arealet som får husdyrgjødsel. Andelen av husdyrgjødsla som spres på åpen-åker-arealet varierer mye, fra halvparten av det arealet utgjør (eks 5 % av gjødsla på 10 % av arealet) til dobbelt så mye som arealet utgjør. Høgeste andel av totalvolum gjødsel er 29 %. Til åpen åker er det ofte ikke ønskelig med ekstra vann i gjødsla. Den skal uansett nedmoldes og tida fra spredning til nedmolding er viktigere for nitrogen-virkningen enn effekten av fortynning. Husdyrgjødsel på åpen åker spres først og fremst på våren. Av de 39 som har oppgitt både areal og mengde sprer 31 bare på våren og 1 bare om høsten, mens 7 sprer flere ganger i sesongen. I middel spres 10 % av total gjødselmengde (for driftsenheten) på åker om høsten hos de 5 som sprer på den tida. All husdyrgjødsla på åpen åker blir spredd på overflata (ingen med nedfelling), og drøyt 80 % (36 av 43) bruker bladspreder. Seks av 43 bruker kanon/jetvogn, fem av dem også bladspreder. Noen flere harver inn husdyrgjødsla enn de som pløyer den ned, henholdsvis 21 og 17, mens 5 veksler mellom metodene. Husdyrgjødsla åpen åker, andeler blant 39 som har oppgitt både areal og mengde. Gj.snitt Median Min Max Andel av fulldyrka jord Andel av årlig husdyrgj. areal Andel av spredd husdyrgj.mengde Spredning av husdyrgjødsel til åpen åker, 39 driftsenheter Tidspunkt Antall Tidlig vår 5 Vår 35 Sommer 4 Høst 5 Husdyrgjødsel på eng og beite I denne undersøkelsen sprer alle husdyrgjødsel på eng og beite minst én gang pr sesong, og 64 av 66 sprer minst to ganger pr sesong. Drøyt halvparten, 36 av 66, sprer noe gjødsel på eng om høsten (etter 1. september). Det spres husdyrgjødsel på litt mindre areal om sommeren enn på våren, og minst om høsten. Blant de som sprer på eng etter 1.september, utgjør mengden i middel % av total mengde som spres i driftsenheten, mens største andel er 36 %. Gjødsla spres tynt på høsten, da andel areal i middel er nesten 3 ganger så stort som andel av mengde. Tidspunkt og mengde ved husdyrgjødselspredning på eng og beite. Andel blant de som sprer på gitt tidspunkt. Tidspunkt Antall Andel areal, % Andel mengde, % Tonn/daa Gj.snitt Tonn/daa Median Tonn/daa Max Tidlig vår 25 2,1 23* 3,2 3,0 10 Vår ,6 3,0 10 Sommer ,9 3,0 8 Høst ,9 3,0 7 Tidlig vår var satt til før 20. april i spørreskjemaet, med tanke på at det skulle antyde spredning før vekststart. Både mengde pr daa og andel antyder at hovedtyngden av denne spredninga er av det blauteste/tynneste direkte fra lager eller godt vannblanda gjødsel. I begge tilfelle først og fremst spredd på beite dels for å få i gang veksten tidlig, dels for å kunne slippe dyra tidlig uten å risikere vegring/vraking av beitet. Her er som tidligere omtalt spurt etter spredd mengde gjødselblanding, så antall tonn/daa spriker mye og sier lite om evt. overskuddsgjødsling hos den enkelte. Utkjørt mengde ligger i gjennomsnitt 50 % høgere enn beregna helårs gjødselproduksjon inkl strø og vann, så her er betydelig tilsikta og utilsikta (=nedbør) vanntilsetting. 7

8 Tilsetning av vann rett før spredning Drøyt 70 % oppgir at de setter til ekstra vann rett før eller ved spredning av husdyrgjødsel på eng, og andelen tilsatt vann varierer mye, fra 5-10 til 160 %. Mange tilsetter litt vann for å få bedre omrøring og tømming av gjødselkjellere på våren, og det blir ofte oppgitt som det som trengs og utgjør trolig de lågeste anslaga for tilsetting. I andre enden har vi de som tilsetter vann for å få tynn gylle til spredning på beite. Ved sommerspredning blir det ofte tilsatt vann for å redusere evt. problemer med belegg på plantene, mens f.eks. hovedvask av fjøs er utført før høstspredninga. Den vanligste andelen tilsatt vann for mengden som spres gjennom en hel sesong er ca 30 %. Nedbør er ikke medregna i dette. Spredeteknikk på eng og beite Husdyrgjødsla blir spredd på overflata/plantedekket av alle unntatt én av driftsenhetene, hvorav en også bruker DGI, mens den siste bare sprer med DGI. Snaut 60 % (38 av 65) av de som overflatesprer blautgjødsel på eng og beite sprer kun med breispreder, én bruker stripespreder, mens 2 sprer bare med kanon/jetvogn og drøyt 1/3 (24 av 65) bruker både breispreder og kanon/jetvogn. Med ett unntak hører alle med kanon/jetvogn hjemme i Sogn og Fjordane. Spredemåte blautgjødsel Antall Breispreder 62 Stripespreder ( blekksprut ) 1 Kanon/jetvogn 26 DGI 2 Høstspredning under ett for driftsenheten Tidlig vårspredning, før 20. april, ble tatt med som eget spredetidspunkt, med tanke på å kartlegge problem med lagerkapasiteten. Svarene i undersøkelsen tyder på at den tidlige spredninga i liten grad skyldes lagerkapasitet, men hovedsakelig ønske om tidlig gjødsling av beiteareal. Praktisk gjennomføring av gjødslinga tyder også på at spredninga i disse tilfellene sjelden er et forurensingsproblem. Annerledes er det med høstspredninga, sjøl om liten mengde (ca 1 tonn/daa) i rimelig tid før innvintringa starter i mange tilfeller ser ut til å styrke overvintringa av engplantene. I denne undersøkelsen oppgir snaut 60 % (38 av 66) at de sprer noe av husdyrgjødsla etter 1.september, og hos dem utgjør det i gjennomsnitt 17 % av total mengde gjødselblanding. Vi fant ingen sammenheng mellom driftsomfang målt som totalareal og andel høstspredning, verken blant de som sprer om høsten eller medregna de som ikke sprer da. Det var heller ingen sammenheng mellom driftsomfang målt som gjødseldyrenheter og andel høstspredning blant de som sprer på høsten. Det var en tendens til mer høstspredning med økt dyretall når alle ble medregna, men bare 10 % av variasjon i høstspredning kunne sies å ha sammenheng med antall dyr. Kapasitetsproblem og investeringer På spørsmål om de opplever at lager- og/eller spredekapasiteten for husdyrgjødsel er et problem, har snaut 1/3 svart at de opplever et problem. Nesten alle disse, 20 av 21, opplever problem knytta til lagerkapasitet, derav 7 også problem med spredekapasitet, mens én bare opplever spredekapasitet som problem. Mens snaut 1/4 (10 av 44) av de med båsfjøs opplever problem med lager- eller spredekapasitet, gjelder dette halvparten (6 av 11) både med mjølkestall og mjølkerobot. Imidlertid kan det se ut som en god del av de som ikke opplever problem med lager- eller spredekapasitet baserer seg på spredning etter 1.september. Nær 40 % (18 av 44) av disse sprer en del av husdyrgjødsla på høsten, og andelen av totalmengden er nesten like stor som for de som sjøl opplever problem med lager- eller spredekapasitet. Hvis spredning etter 1.september i dag skyldes snau lagerkapasitet, ville total spredestopp på denne datoen innebære at henholdsvis 9 av 11 med mjølkestall og 10 av 11 med mjølkerobot får et problem med lager- eller spredekapasitet. For de med båsfjøs gjelder dette 21 av 44. Ikke problem, ikke høstspr. Ikke problem, høstsprer Kapasitetsproblem 0 % 10 %20 %30 %40 %50 % Om lag 40 % (26 av 66) har svart på spørsmål om hva de helst vil investere i for å øke lager- og spredekapasiteten. Av disse har 80% (21 av 26) kryssa av for investeringsnivå i tillegg. Siden flest opplever problem knytta til lagerkapasitet, er det naturlig at halvparten vil prioritere utvida hovedlager, mellomlager eller tak/dekke på lager. Spredekapasiteten kommer først hos 4 (15 %), mens 9 (35 %) vil investere både i lager- og spredekapasitet. Blant våre forhåndsdefinerte prisgrupper ville samme andel, 38 % (8 av 21), investere enten under eller Den resterende fjerdedelen delte seg med 2 i gruppa og 3 ville investere over Alle de tre med største investering er knytta til større hovedlager. Vi kunne ikke se noen direkte sammenheng mellom driftsomfang og investeringssum, men når utkjørt gjødselmengde sees i forhold til netto lagerkapasitet var sammenhengen tydeligere. 8

9 Registrering av vannforbruk og lagerendringer Vi har gjennomført registreringer hos 13 driftsenheter i Sogn og Fjordane, i kommunenee Gulen, Jølster og Askvoll, og 22 driftsenheter i Møre og Romsdal, i kommunene Fræna og Gjemnes. Rekrutteringa via spørreskjema omtalt foran var for liten, men med hjelp fra TINE-rådgivere og landbruksforvaltninga i kommunene fikk vi kartlagt fjøstyper og mulige verter for registreringa. Tankenn var å få en jevn fordeling av fjøstyper, men utbredelsen varierer både mellom fylker og kommuner, så det ble en lågere andel robotfjøs totalt Registreringsverter, driftsomfang og ytelse sett. Én hver med båsfjøs og mjølkestall Antall kyr Kg mjølk pr ku falt fra i løpet av registreringa, slik at Type Antall Gj.snitt Median Gj.snitt Median registrert forbruk baserer seg på totalt 33 Båsfjøs 14 20,5 18, driftsenheter. I middel var besetningene i Mjølkestall 11 37,7 35, måleperiodene litt større enn middel for Mjølkerobot 8 52,4 47, spørreundersøkelsen. For å ha en kontroll med tanke på økning av mengde på lager i registreringsp perioden, har vi notert vann, strø og anna (først og fremst pressaft) som kommer i aktuelle lager. Vi får dermed ikke totalmengde vann og strø som brukes i hver driftsenhet, og antall noteringer for hver enkelt type tilsetning er ikke det samme som antall deltakende enheter. Vask av mjølkeanleggg Vask av mjølkeanlegget (rør, tank, mjølkestall/-robot) utgjør den største delen av vannforbruket utenom dyras drikkevann i mjølkeproduksjon. Hos mange er det etter hvert automatisert og standardisert, og blir dermed ganske likt pr anleggstype. Vi har imidlertid fått oppgitt litt varierende vannforbruk både til anleggsvask og tankvask, så variasjon finnes også her. Antall mjølkekyr dettee skal fordeles på vil variere, og vi har her fra 12 til 36 kyr i båsfjøs, fra 23 til 72 kyr i mjølkestall og fra 36 til 87 kyr i mjølkerobot. Mjølke- og vaskerutiner varierer også, f.eks. med mjølk som ikke skal på tank for levering. Ikke minst varierer vaskerutinene ved bruk av mjølkestall, både pga anleggets størrelse og utforming og plassering i/inntil dyrerommet. Når en del av vannet heller ikke ledes til gjødsellageret får vi samlaa sett spredning av vannforbruk til anleggsvask som vist i figuren til høyre. Her er noenn av verdiene så like at markørene ligger oppå hverandre. I middel er det mindre forskjell mellomm ulike anleggstyper enn forventa, men som vist er variasjonenn stor. Høgere median enn gjennomsnitt (for båsfjøs) tyder på enkeltmålinger som er svært låge, mens lågeree median ennn gjennomsnitt (for mjølkestall) tyder på svært høge enkeltmålinger som trolig skyldes grundig/ /omfattende vask av mjølkestall eller at flertallet styrerr mye av vannet utenom gjødsellageret. Vi ser lite variasjon innafor hver type/leverandør av mjølkerobot, og det skyldess programmert vask Vann til vask av mjølkeanlegg, liter pr ku pr måned som i liten grad blir overstyrt i den enkelte Type Antall Gj.snitt Median driftsenhet. Forskjellen i registreringene Bås samsvarer rimeligvis bra med kjente forskjeller Mjølkestalll fra leverandørene. Eksempelvis kommer vi med Robot, DeLaval et standardisertt oppsett for 50 mjølkekyr med 2,5 Robot, Lely mjølking pr dag til en forskjell på drøyt 300 liter/ku/mnd mellomm DeLaval og Lely A4, når automatisk golvvask er fratrukket for DeLaval. Anna vask og bruk av strø Anna vask omfatter kalvebøtter, spyling av golv og støvler osv. Siden dettee er vannforbruk som i like stor grad går til andre deler av dyreholdet enn mjølkeproduksjonen har vi valgt å beregne dette pr gjødseldyrenhet, i likhet med strø. I disse undersøkelsene ligger for øvrig antall gjødseldyrenheter temmelig stabilt 50 % høgere enn antall mjølkekyr, uansett driftsomfang. 9

10 Vann til anna vask og forbruk av strø, liter pr gjødseldyrenhet pr måned Vann Type Alle Bås Mjølkestall Robot Antall Gj.snitt Median Antall Strø Gj.snitt Median Vi kan se en tendens til mer vannforbruk og mindre strøforbruk i lausdrift enn i båsfjøs, men tallgrunnlaget er tynt. I spørreundersøkelsen omtalt tidligere i rapporten var det liten forskjell i strøbruk mellomm fjøstypene, og forbruket var litt større enn i disse registreringene. Mengde husdyrgjødsel pr mjølkeku Ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er det utført beregninger med sikte på å komme fram til nye normer for gjødselmengde og næringsmengde i gjødsla fra ulike dyreslag. Blant konklusjonene er økt gjødselmengde fra mjølkekyr, dels pga økt ytelse, samme mengde som før fra kviger og økt mengde for okser. I instituttetss rapport finner vi mengdene beregna som tørrstoff, og næringsverdiene er rett fra dyret, dvs. uten tap på lager. Vi har prøvd å beregne gjødselmengde pr mjølkeku utifra målte lagerendringer og dyretall tilknytta det enkelte lager. Mengden er beregna som en rest etter at rapportert/registrert forbruk av vann og strø er trukket fra, sammen med beregna gjødselmengde fra kviger og kalver. Ved beregning av gjødselvolum fra andre dyr har vi brukt den gamle normen, med 9 % tørrstoff i blanda gjødsel uten nevneverdig tilsatt vann. Her finnes flere feilkilder ved ei slik beregning, som målefeil og varierende dyretall og ytelse, men våre beregninger bør kunne antyde et nivå som veiledning for omregning av verdiene fra IHA til volum på lager. Når vi har trukket ut fjøs/lager med svært usikre beregninger og/eller resultater som klart indikerer feil ved måling/registrering og som vi ikke har fåttt avklart, sitter vi med 21 måleperioder som grunnlag. Disse fordeler seg Bruk/ Årsavdrått, Gjødsel pr Gjødsel pr ku med 11 fra båsfjøs og 5 hver fra fjøs med mjølkestall og periode kg mjølk ku og mnd og mnd ny mjølkerobot, og med så lite antall vurderer vi bare norm 9 % totalresultatet ,10 2,07 Tallet i høyre kolonne er beregna utifra rapporten fra IHA, der gjødselproduksjon er regna avhengig av ytelse, ,80 2,00 2,03 2,06 omregna til 9 % tørrstoff. Her er bare gjort ei enkel ,10 2,03 beregning, uten å dele opp gjødselproduksjon i individ- og ,90 2,05 ytelsesavhengig del. I figuren under er talla i tabellen plotta inn ,20 2, ,90 2, ,80 1, ,10 2, ,83 1, ,62 1, ,08 1, ,03 1, ,61 1, ,15 1, ,30 1, ,16 2,23 I gjennomsnitt er samsvaret mellom våre anslag fra 18 a ,92 1,90 målinger og teoretisk mengde basert på ytelse svært god, 18 b ,94 1,97 men som figuren tydelig viser spriker enkeltresultatt til dels ,61 2,05 mye sjøl når vi har tatt ut de mest usikre registreringene. Det er en svak tendens til at vi har høgere tall enn ,18 2,10 normen for de lågeste ytelsene, og litt lågere enn norm Gj.snitt ,97 1,98 for de høgeste, men tallmaterialet er for lite og usikkert til 10

11 å fastslå årsaken. Godt samsvar tyder på at omregning av nye verdier for storfegjødsel til 9 % tørrstoff i gjødsel uten tilsatt vann og strø kan være et godt utgangspunkt for mengde-/volumberegning, så som lagerbehov. Behov for oppdatering Gjeldende veiledning for dimensjonering av gjødsellager, levert fra Statens Landbruksforvaltning i 2000, oppgir et standard tillegg til produsert gjødselmengde på 0,4 m 3 vaskevann fra mjølkeproduksjon pr mnd pr ku, pluss 10 % tillegg for strø og vannsøl ved blautgjødsellagring. Talla var basert på opplysninger om vaskerutiner og utstyr for mjølkemaskiner og gardstanker, samt praktisk skjønn for anna vask og spyling av golv i fjøset. Det ble også den gang fastslått at forbruket vil variere mye mellom ulike garder og den enkelte røkters vaskerutiner. I tabellen under er forbrukspostene som var satt uavhengig av type mjølkeanlegg, oppgitt i liter/dag. Spyling av mjølkeorganer utvendig Spyling av kalvebøtter Vask av kalvebøtter Mange av anslagene for anna daglig vask i våre registreringer ligger i sum innafor gjeldende veiledning, med et gjennomsnitt på snaut 75 l/dag. Mange låge anslag antyder at mjølkeromsavløpet ofte ikke går i gjødsellageret. Siden 2000 har mange Annen vask Spyling av golv i mjølkerom innskjerpa renholdsrutiner rundt besøk i fjøset, men for de fleste Sum vil noen ekstra støvelvask ikke ha nevneverdig betydning. Vask av mjølketank var også satt likt, men avhengig av type vasker, oppgitt i l/dag og forutsatt vask hver 3. dag. Halvautomatisk Vaskeautomat Vannforbruk ved tankvask har tydeligvis ikke endra seg stort, og vi har fått oppgitt liter pr vask som vanlige mengder med vaskeautomat. De fleste produsenter har mjølkelevering og dermed tankvask hver 3. dag. Vask av mjølkeanlegg, inkl mjølkestallen, står for de største vannmengdene og varierer med anleggstype. Tabellen er henta fra gjeldende veiledning, og viser sum liter pr dag med 2 ganger vask daglig. I tillegg regnes l/dag til spyling av golv i mjølkestall. I våre registreringer er dette tatt med under vask av anlegg. Halvautomatisk Vaskeautomat 12 båser båser båser Mjølkestall 1x Det har vært litt utvikling, med økt vannmengde i vaskeautomatene. Forskylling før mjølking har kommet Mjølkestall 2x til og utgjør ca 80 l/dag. Flere bruker over 300 l/dag til vask av anlegg, utenom spyling av mjølkestall og mjølkeorganer. Med ett unntak ligger de lågeste anslag for vask av anlegg på ca 200 l/dag (halvautomatisk vask). Spyling av mjølkestall ser ut til å være til dels sterkt undervurdert. I praksis vil dette inkludere spyling av mjølkegrava, mjølkeorganer, golv der dyra står og i varierende grad vegger rundt mjølkeanlegget. I tillegg til størrelse, utforming og plassering varierer røkternes vaskerutiner. Noen bløtlegger golv og vegger for enklere skylling/vask undervegs, mens andre tar det hele til slutt. Blant våre verter er flere som bruker l/dag til vask/skylling av mjølkestallen, målt med vannstrøm (l/min) og tidsbruk. Med 25 liter/minutt innebærer tidligere anslag maksimalt 4 minutter daglig (2 minutt pr mjølking), og det er ganske sikkert for lite i de fleste tilfeller. Mjølkerobot Mjølkeanlegg med robot har grepet om seg etter 2000, og innebærer automatiserte rutiner som i varierende grad kan justeres av hver bruker. Ulike leverandører/typer har ulike løsninger for vask og anbefalte intervaller, og i sum kan det bli vesentlig forskjell i vannforbruk. De to dominerende på det norske markedet, DeLaval og Lely, har bl.a. ulike løsninger for rengjøring av spenene, og har markert forskjell i vannforbruk ved lik mjølkingsfrekvens. Men det er også forskjeller mellom modeller fra samme leverandør. I følge en dansk FarmTest (nr 61 november 2009, Dansk Landbrugsrådgivning) ligger DeLaval i øvre sjikt når det gjelder vannforbruk, så det kan være greit å bruke dem som referanse ved beregning av lagerbehov, også fordi de har en automatisert golvvask som gir godt anslag for nødvendig vask med andre roboter. I tillegg til vannforbruk som følge av mjølking og hovedvask, vil det være noen kortvask f.eks. knytta til utskilling av mjølk og evt. anna som skyldes passeringer gjennom roboten uten at kua blir mjølka. I noen tilfeller vil det også bli kjørt en ekstra vask/skylling av anlegget når det har gått lang tid siden siste mjølking. Blant våre verter er det mange som har litt ledig kapasitet med tanke på maksimal utnytting av robotens mjølkekapasitet, og da vil vannforbruket pr ku bli litt høgere enn ved maks utnytting. 11

12 Vi har beregna vannforbruk i mjølkeroboten basert på opplysninger fra leverandøren for DeLaval og Lely A4, som har lågest forbruk fra denne leverandøren. Felles forutsetninger er 3 hovedvask og 3 kortvask daglig, samt 2,7 mjølkinger pr dag pr ku. Automatisk golvvask med DeLaval er ikke medregna. Liter pr dag Liter pr ku pr dag Antall kyr DeLaval Lely A4 DeLaval Lely A ,0 9, ,2 7,2 Samla vannforbruk I veiledninga fra 2000 er vann til vask av mjølkeanlegg, mjølketank og anna daglig forbruk summert og satt opp med ulikt driftsomfang og vaskeopplegg, og tabellen nedafor er basert på veiledninga. Anlegg Kutall Vask Liter pr dag Liter pr ku Liter pr ku pr mnd Båsfjøs 12 Halvautomatisk , Halvautomatisk , Vaskeautomat , Halvautomatisk , Vaskeautomat ,0 340 Mjølkestall 1x5 15 Halvautomatisk , Vaskeautomat , Halvautomatisk , Vaskeautomat ,0 490 Mjølkestall 2x4 25 Halvautomatisk , Vaskeautomat , Halvautomatisk , Vaskeautomat ,8 420 Vann til kalvestell og ymse vask utgjør i gjennomsnitt ca 50 l/dag av dette. Våre registreringer i viser at enkelte forbruksposter har økt, slik at vaskeautomat nå gjerne bruker l/dag, mens spyling av mjølkestall trolig har vært undervurdert og lett kommer opp i l/dag. I et fjøs med automatvask og gode/omfattende rutiner for vask av mjølkestall er det ikke urimelig å anta at vannforbruket for disse to punktene kan være l/dag høyere enn tidligere antatt. Med utgangspunkt i tallene fra 2000 har vi beregna nye anslag for vannforbruk i en besetning med 40 mjølkekyr og vaskeautomat både for mjølkeanlegg og mjølketank. Størrelsen er valgt slik at vi også kan ta med mjølkerobot i oppsettet. Vi vil understreke at dette er et eksempel, som innebærer en del skjønn. Gjeldende veiledning Anslag basert på nye tall Fjøstype Ltr/dag Ltr/ku/dag Ltr/ku/mnd Ltr/dag Ltr/ku/dag Ltr/ku/mnd Båsfjøs , * 13,6 420 Mjølkestall , * 25,0 760 Robot DeLaval, 2,7 mj./dag/ku ,5 810 Robot, Lely A4, 2,7 mj./dag/ku ,5 410 * Tillegg: 100 l/dag til vaskeautomat for mjølkeanlegg, 350 l/dag for spyling av mjølkestall. Som vist i veiledninga fra 2000 er det klare stordriftsfordeler når det gjelder vannforbruk knytta til mjølkeanlegg. Mye av forbruket varierer lite med dyretall, slik at det blir relativt høgt regna pr ku i små besetninger. Vårt eksempel med 40 kyr er kanskje i nedre del av skalaen for å investere i mjølkerobot, men halvparten av våre verter befinner seg der. På den andre side hadde vi ingen med 40 mjølkende kyr i båsfjøs i våre registreringer. Basert på opplysninger fra leverandører og våre målinger i bør anslaget for vannforbruk i mjølkeproduksjon økes. Når vi tar med et standard påslag på 10 % for strø og vannsøl ved blautgjødsellagring, har normen for dimensjonering hittil vært et tillegg på 550 liter for vann og strø pr mjølkeku. Dette ser ut til å dekke behovet for båsfjøs (og vannsparende robot), men med mer normal besetningsstørrelse i båsfjøs øker mengde pr ku. I veiledningen fra 2000 er det eksempelvis ltr/ku/mnd forskjell mellom 20 og 40 kyr. Summen for mjølkestall kan synes høg, men blant våre verter har vi fjøs med mjølkestall for snaut 25 kyr der sum vann og strø er 1000 ltr/ku/mnd og mer. Utifra dette bør påslaget for vann fra mjølkeproduksjon minst dobles når nytt 12

13 lagerbehov skal beregnes. Med fokus på å begrense vannforbruket, nøye vedlikehold av drikkesystem (nipler, kar) og eventuelt lede vaskevann til andre avløp enn gjødsellager er det mulig å begrense problemer med lagerkapasitet. Enkelte har funnet løsninger for resirkulering av noe av vaskevannet i mjølkestall, men det synes uaktuelt i mjølkerobot. På den andre sida har vi ikke her vurdert eller tatt hensyn til effekten av enkelte fôrslag. Eksempelvis erfarer de som fôrer med myse at gjødselvolumet øker. Vannforbruk i mjølkeproduksjon, eksempler. Liter pr dag Båsfjøs Mjølkestall Mjølkerobot, Mjølkerobot, mye vann lite vann Vask mjølkeanlegg Spyling mjølkestall/ golv i/ved robot Spyling mjølkeorgan, golv i mjølkerom Tankvask Vaskemaskin Spyling/vask av kalvebøtter m.m Sum, liter pr dag Sum, m 3 pr mnd Talla i tabellen dekker trolig ikke fullt variasjon i praksis, men de lågeste bør indikere absolutt minstemål ved beregning av lagerbehov. Økning i total mengde gjødsel og vann fra mjølkeproduksjon Som vist tidligere tilsvarer den nye normen for gjødselproduksjon, når ytelsen settes til ca 7000 kg EKM, en gjødselmengde på ca 1,9 tonn pr ku pr måned ved 9 % tørrstoff. Middelytelsen ligger høgere med mjølkerobot, og det må man ta med i betraktninga ved dimensjonering av lager. I tillegg kommer f.eks. 800 liter vann tilknytta mjølkeproduksjon pr ku pr måned, og 10 % påslag for diverse vannforbruk og strø skal også med i regnestykket. Da er vi raskt nær 3 tonn pr ku pr måned, i stedet for gamle 1,5 eller gjeldende ca 2 tonn. Mengdene tilsatt vann vi omtaler her vil gi +/- 6 % tørrstoff i gjødselblandinga ut fra lager, og det samsvarer ganske bra med nyere analyser av storfegjødsel. Nedbør og fordamping De som har åpne lager, kan få ganske kraftig fortynning av gjødsla og redusert lagerkapasitet. Våre enkle målinger, sammenholdt med værstasjoner i rimelig geografisk nærhet, viser at det kan være vanskelig å treffe riktig. Her kommer hovedtyngden av årsnedbøren i lagerperioden, også regna pr måned, og det kan gjerne være snakk om 1,5 meter nedbør. Samtidig har de to vintrene i prosjektperioden vist hvor kraftig nedbøren kan variere: i løpet av de fire første månedene i 2012 ble det målt 1036 mm nedbør ved Hustadvatnet i Fræna, mens det i samme periode i 2013 ble målt 459 mm nedbør. Det er viktig å bygge så høgt som praktisk mulig (bl.a. med tanke på røre- og tømmeutstyr med åpne lager. Når det kommer 1,5 meter nedbør tar det 50 % av lagringshøyden i en 3 meter djup kum og under 40 % av lagringshøyden i en 4 meter djup kum. I praksis forverres dette for den lågeste kummen, siden vi sjelden får tømt lageret 100 %. Pågående globale klimaendringer antas å gi økt nedbør. Ganske stabilt for ulike scenarier regner man i Norge med % økning, og mesteparten på høst og vinter. Dimensjonering av nye lager bør derfor ha minst tilsvarende påslag for nedbør, siden gjeldende nedbørsnormal er over 20 år gammel. Fordamping Fordamping fra lageret vil redusere lagerbehovet noe, men er trolig ganske begrensa gjennom vinteren. Vi har ikke målt fordamping i dette prosjektet, men Bioforsk har tidligere registrert fordamping fra fri vannflate på flere forskingsstasjoner. Disse målingene viser svært låg fordamping, ned i 1 mm pr dag, på høsten, mens den kan være en del høgere i april. Husdyrgjødsel er teknisk sett en saltløsning, der fordampinga går saktere enn fra fri vannflate, også når det ikke dannes flytedekke. Bioforsk Jord og miljø har gjennomført en undersøkelse av fordamping fra barkbasseng ved ulike årstider, og det kan trolig brukes som en pekepinn på fordamping fra gjødsel med helt eller delvis flytedekke. Under sommerforhold tilsvarte fordampinga 0,9-1,1 mm, mens under vinterforhold tilsvarte den 0,25 mm og da hovedsakelig i mildværsperioder. Vi vil derfor anslå fordampinga til maksimalt 0,5-1 mm pr dag som gjennomsnitt for lagringsperioden september-april, dvs. totalt mm, under forhold der gjødseloverflata ikke fryser til. 13

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå

Detaljer

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal

Detaljer

Husdyrgjødsel utnyttelse og logistikk

Husdyrgjødsel utnyttelse og logistikk Bioforsk Rapport Vol. 10 nr. 78 2015 Husdyrgjødsel utnyttelse og logistikk Erfaringer fra to gardsstudier i Møre og Romsdal Forfatter(e) Ildri Kristine (Rose) Bergslid, Bioforsk Tingvoll, seksjon for grovfôrbaserte

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Særlig om lager, spredetidspunkt og spredeareal Jon Magnar Haugen, seksjon miljø og klima Disposisjon Revisjonen hva skjer? Vanskelige avveininger: Spredetidspunkt

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kartlegging av lagerkapasitet for storfegjødsel og aktuelle stader for etablering av biogassanlegg i Hordaland

Kartlegging av lagerkapasitet for storfegjødsel og aktuelle stader for etablering av biogassanlegg i Hordaland NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 9, 2016 Kartlegging av lagerkapasitet for storfegjødsel og aktuelle stader for etablering av biogassanlegg i Hordaland SYNNØVE RIVEDAL OG HEIDI KNUTSEN Fôr og husdyr,

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi www.norsok.no Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi OPPSUMMERING FRA GÅRDSSTUDIE I MØRE OG ROMSDAL 2017 NORSØK FAGINFO 4/2017 Norsk senter for økologisk landbruk

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla Gjennestad 10.1.17 Oddbjørn Kval-Engstad Med en del materiale fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Best mulig bruk av husdyrgjødsel Næringsinnhold og verdi Hvor og når?

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Bedre bruk av husdyrgjødsla NLR Øst 10.4.17 Oddbjørn Kval-Engstad Med en del materiale fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Best mulig bruk av husdyrgjødsel Næringsinnhold og verdi Hvor og når? Hvordan

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader) Når skal møkka ut? Tidlegast muleg! Om våren (men uten kjøreskader) Etter 1. slåtten (men unngå tørke?) Etter 2. slått hvis du skal ta avling etterpå. Før?. september overflatespredd (kommunal variasjon)

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,

Detaljer

TEMA Nr 1 januar 2014

TEMA Nr 1 januar 2014 TEMA Nr 1 januar 2014 Husdyrgjødsel og lagerkapasitet Forfattere: Ildri Kristine (Rose) Bergslid og Liv Solemdal Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for

Detaljer

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel Rapport fra prosjektet Næringsinnhold i husdyrgjødsel 2010-2011 SUM SUM SUM 1.1 Bakgrunn Prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel» ble til i 2010, etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Notat 2008 1 Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Ole Kristian Stornes Tittel Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Ole Kristian Stornes Ammoniakkutslipp

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL

NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL NYTT REGELVERK OM ORGANISK GJØDSEL Jon Magnar Haugen 1 MANDAT Prosjektarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet Gamle utfordringer og nye problemstillinger Utslipp til vann

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk 31.08.2016 Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2016 LBR3001 Plante og husdyrproduksjon Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne,

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa. Spre møkka I rett mengde 1-6 tonn/daa Avhengig av vassinnhold Jordstatus Vekstkrav Avstand Tilgang Vær Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader I åker Etter

Detaljer

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Torfinn Nærland rådgjevar bygningsplanlegging og økonomi torfinn.narland@tine.no Tlf: 9962 8327 Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Detaljer

Arkivkode Mottatt: Vår ref. Komplett: GNR 19/ /

Arkivkode Mottatt: Vår ref. Komplett: GNR 19/ / Teknisk enhet Øystein Finsrud Auggedalsvegen 710 2653 VESTRE GAUSDAL ØSTRE GAUSDAL, 16.10.2014 Arkivkode Mottatt: Vår ref. Komplett: GNR 19/1 05.09.2014 14/1245-8 06.10.2014 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61 Årsrapport 2016 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet

Detaljer

Gjødselvareforskriften

Gjødselvareforskriften Gjødselvareforskriften - Kommunens handlingsrom Anna-Sara Magnusson rådgiver Dagens forskrift Dagens forskrift er en sammenslåing av flere forskrifter Delt inn i en produktdel og en bruksdel Mattilsynet

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon

Vanlig jordbruksproduksjon Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er

Detaljer

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Fremført av Espen Govasmark Fagansvarlig biologisk behandling,

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna 1 Innhold Innhold... 2 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Innledning...

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340 Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Telefon: 71 69 23 10 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: nordvest@n-lt.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

IBU møte Måltidets Hus

IBU møte Måltidets Hus IBU møte 2017 Måltidets Hus 29.03.17 Program for IBU dagen 10:00-10:45 Innledning Innovasjon Norge 10:45-10:55 Spørsmål og innspill 10:55-11:05 Pause TEMA: Biogassanlegg 11:05-11:50 Biogassanlegg fremtidens

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Geir Inge Gundersen og Ole Rognstad

Geir Inge Gundersen og Ole Rognstad 2001/39 Rapporter Reports Geir Inge Gundersen og Ole Rognstad Lagring og bruk av husdyrgjødsel Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 04.12.2018 Budsjettundersøkelse for 2019 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

IBU-møte Innovasjon Norge

IBU-møte Innovasjon Norge Ammeku-kurs Prosjekt Billige Bygg #T4B IBU-møte Innovasjon Norge 29.03.2017 Prosjekt Billige Bygg #T4B Tid for Biff Ammeku-kurs Bryne november 2015 Fokus på enkle og billige byggløysingar til ammeku Stort

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET

Detaljer