Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid:

Transkript

1 LEKA KOMMUNE INNKALLING Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: KOMMUNESTYRE Lekatun Medlemmene innkalles herved til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit straks. Varamedlemmer møter bare etter nærmere varsel. Habilitet: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Melding om dette gis til ordfører eller formannskapssekretær slik at det kan kalles inn vara til møtet. Faste medlemmer: SP: Per Helge Johansen, Ole Kr. Holand, Kjetil Bjørnstad, Trond C. Hiller, Tore Hagen Else M. Nordaune Garnes, Leif Rune Jensen, Karen E. H. Jakobsen, Ole Annfinn Helmersen AP: Aina Hege Haug, Arnfinn Holand, Tove Kvaløy, Vivian Laugen SV: Mari-Anne Hoff V: Åsmund Nilsen Varamedlemmer: SP: June J. Nordlund Hagen, Bjørn Terje Hansen, Inge Olai Nilsen, Elin Johanne Hukkelås, Kristin Floa, Jon Håkon Holand, Leif Pettersen, Bodil Blix Auståker, Lars Einar Garstad AP: Silje Marie Fjellseth, Jostein Helge Reppen, Kjetil Auståker, Kirsten Annie Granås SV: Jacob Sandvik, Reidar Magne Thorsen, Steinar Garstad V: Lars Gunnar Thorvik, Beate Johansen, Vidar Furre, Karstein Pettersen Orientering: 1. Innsparinger i kommunal drift Referatsaker: 1. Prosess tilsetting rådmann 2. Administrative vedtak /13 Nedklassifisering av kommunale veger, forslag til retningslinjer for tilskudd til private veier 30/13 Trafikksikkerhetstiltak Leka barne- og ungdomsskole, budsjettendring prosjekt /13 Finansreglement for Leka kommune 32/13 Finansrutiner for Leka kommune 33/13 Årsmelding for Leka kommune /13 Regnskap for Leka kommune 2012 drift og investering Leka, Per Helge Johansen ordfører Bjørn Arne Laugen konst. rådmann Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 1

2 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Sak nr. Tittel: 29/13 Nedklassifisering av kommunale veger, forslag til retningslinjer for tilskudd til private veier Formannskapets innstilling til VEDTAK: Leka kommune overtar ikke private veger. Nedklassifisering av ytterligere kommunale veier vurderes etter en samlet kostnadsberegning. Disse veiene foreslåes nedklassifisert: Aune - Gjerdet, 1000 meter Forslag til retningslinjer for tilskuddsordning for private veier vedtas. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Rådmann Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 2

3 Vedlegg: Vedlegg forslag til retningslinjer for tilskudd til private veier Dokumenter i saken, ikke vedlagt: F-sak 45/12 F-sak 46/12 K-sak 47/05 Hjemmel: LOV nr 23: Lov om vegar (veglova). Saksopplysninger: Leka kommune er i dag ansvarlig for 36,3 km med vei som er grusveier og fremover vil dette kreve mye vedlikehold med en økonomisk ramme. I vegplanen for er det foreslått bruk av kr fordelt på 4 år. Veglovens 7 gir kommunestyret fullmakt til å legge ned kommunale veger. Leka kommune ønsker å vurdere nedlegging av følgende kommunale veier til private jfr 7 i vegloven. Dette gjøres også i våre nabokommuner. Dette er med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon og at det til dels har vært forespørsel om å ta inn private veier som kommunale. I k- sak 05/02 ble dette blant annet vedtatt: 2. Kommunestyret vedtar å nedklassifisere følgende kommunale veger fra d.d.: - de siste 400 m av vegen til Nordli i Gutvik. - de siste m av veg mellom Sør-Gutvik Vevik. - veg på innsiden av Madsøya skal være med i kommunal plan. Vegen har stor betydning for næringsdrivende (jordbruk). Kommunale veger uten fastboende tas opp for vedtak om nedklassifisering når bosetting langs vegen opphører. Vedtaket er ikke klargjørende på hva som skjer når det igjen skjer tilflytting i et område med privat vei. I saksutredningen i k-sak 05/02 ble det lagt til rette for at nedklassifisering av veger ikke skulle skje når det var fastboende på strekningen. Men det ble ikke spesifisert om vegstrekninger skal bli kommunale når det igjen kommer fastboende på strekningen. Det er viktig at det blir tydelighet i denne regelen og at en nedklassifisert vei ikke automatisk blir kommunal om det skjer tilflytting/får fastboende på strekningen. I de fleste kommuner er det ikke vanlig å ta over private veier. Noen kommuner har klare krav til hvilken standard en privat vei skal ha for at kommunen i det hele tatt skal ta over drift og vedlikehold. Kommunene har ulike måter å løse nedlegging av kommunale veier på. I Bindal kommune hvor veiene ble bygd med statstilskudd og i de senere årene ble private, ble det valgt en mellomløsning. Kommunen tar seg av sommervedlikehold mens til brøyting blir det gitt et tilskudd. Tilskuddet varierer fra kr 1 pr km til kr 4 pr km. Dette fordi det er store variasjoner på snømengder i Bindal kommune. Veiene som får tilskudd er i Bindal kommunes vegplan. Andre private veger over 300 meter kan få et tilskudd til brøyting etter søknad, men ikke til sommervedlikehold. I Nærøy kommune kan private som har vegstrekninger over 500 meter etter søknad, få et tilskudd til vedlikehold og brøyting. Tilskuddet er rundt kr. Hva skjer når en vei privatiseres. Veglovens 8 angir at hvis en kommunal veg blir privatisert så skal den fortsatt kunne nyttes til vegformål for alle som har bruksrett langs den tidligere kommunale vegen. Det vil si at alle som bor langs veien eller innehar andre bruksretter, fortsatt kan bruke vegen. Loven sier ingen ting om drift og vedlikehold. Men det vurderes som rimelig at dette deles på alle med bruksrett. Dersom ingen har bruk for veien, skal arealet tilfalle tilhørende grunneiendommer etter skjønnsutøvelse. De veier som ble nedklassifisert i de siste 400 m av vegen til Nordli i Gutvik (totalt 900 m) - de siste m av veg mellom Sør-Gutvik Vevik (totalt m) - privat veg på innsiden av Madsøya (2.900 m) fra gården til Åge Lund til krysset kv 9 Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 3

4 Veier som foreslås nedklassifisert -Frøvik Klungvik, 600 meter, ingen fastboende -Aune - Gjerdet, 1000 meter, ingen fastboende men bruk av driftsbygning Vurdering For at regelverket skal være enkelt er det et viktig prinsipp at kommunen ikke oppklassifiserer private veier uavhengig av om det skjer en tilflytting. Det er bedre å se på en god tilskuddsordning for private veier, slik Bindal og Nærøy kommune har, da det er viktig med positive signaler ang tilflytting til områder med privat vei. Det er viktig at Leka kommune har klare regler for hvordan kommunale veier skal legges ned, om det skal gis tilskudd til private veier etter søknad og kriterier for dette. Samtidig er det viktig å kunne synliggjøre hvilken besparelse dette vil ha, da veivedlikehold fremover vil føre til store økonomiske utfordringer for kommunen. Men dette må også sees i sammenheng med hvor mye som eventuelt skal gis i tilskudd. Bakgrunnen for å å legge ned kommunale veier må være for å få en besparelse på vedlikehold og brøyting. Eventuelle tilskudd må derfor ikke gjøre dette fordyrende. Modellen Bindal kommune har lagt opp til, kan være den som kan passe godt for Leka kommune. Nedklassifisering av vegstrekningene Frøvik - Klungvik og Aune Gjerdet er fornuftig utifra at det ikke bor fastboende i området på nåværende tidspunkt. Forslag til retningslinjer er hentet fra ulike kommuner. Opprinnelig forslag til innstilling/vedtak: Leka kommune overtar ikke private veger. Nedklassifisering av ytterligere kommunale veier vurderes etter en samlet kostnadsberegning. Disse veiene foreslåes nedklassifisert: Frøvik Klungvik, 600 meter Aune - Gjerdet, 1000 meter Forslag til retningslinjer for tilskuddsordning for private veier vedtas. Formannskapets behandling i møte : Rådmannen la fra endret innstilling: Leka kommune overtar ikke private veger. Nedklassifisering av ytterligere kommunale veier vurderes etter en samlet kostnadsberegning. Disse veiene foreslåes nedklassifisert: Frøvik Klungvik, 600 meter Aune - Gjerdet, 1000 meter Forslag til retningslinjer for tilskuddsordning for private veier vedtas. Rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 4

5 Retningslinjer for tilskudd til private veger Tilskudd til opprusting/grusing av veien. * Det stilles ingen krav til veilengde for eldre og funksjonshemmede. * For andre søkere må veien ha en lengde på over 300 meter. * Tilskuddet gis med kr 10,- pr meter vei * Tilskudd kan gis kun hvert 3.år til en søker. Oppsittere må fremme felles søknad, et tilskudd pr vegtrase. * Tilskuddet faller bort dersom eieren ikke anvender midlene på en slik måte at vegstandarden forbedres. * Det vil bli sett på oppsitternes betalingsevne (økonomiske stilling/ sosiale grunner) * Prioriterte grupper er funksjonshemmede og minst pensjonister. * Kriteriene evalueres etter et år. Vurdering og tildeling gjøres av en gruppe bestående av en fra teknisk kontor og en fra pleie og omsorgstjenesten og en fra eldrerådet. Tilskudd til brøyting av vei. * Private veier over 300 meter kan få tilskudd til brøyting på kr 4 pr km. * Det stilles ingen krav til veilengde for eldre og funksjonshemmede. Tilskudd kan gis kun hvert 3.år til en søker. Oppsittere må fremme felles søknad, et tilskudd pr vegtrase. * Tilskuddet faller bort dersom eieren ikke anvender midlene på en slik måte at vegstandarden forbedres. * Det vil bli sett på oppsitternes betalingsevne (økonomiske stilling/ sosiale grunner) * Prioriterte grupper er funksjonshemmede og minst pensjonister. * Kriteriene evalueres etter et år. Vurdering og tildeling gjøres av en gruppe bestående av en fra teknisk kontor og en fra pleie og omsorgstjenesten og en fra eldrerådet. Søknadsfristen er 15 mai hvert år. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 5

6 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Møtedato FORMANNSKAP KOMMUNESTYRET Sak nr. Tittel: 30/13 Trafikksikkerhetstiltak Leka Barne-og ungdomsskole, budsjettendring prosjekt 142 Formannskapets innstilling til VEDTAK: Trafikksikkerhetstiltak for Leka Barne-og ungdomsskole, belysning parkeringsplasssettes i verk. Det innhentes anbud på tiltaket. Inndekning av tiltaket skjer ved bruk av ubrukte lånemidler. Med bakgrunn i trafikksikkerhetstiltak foretas følgende budsjettendring: Konto nr. Tekst Opprinnelig budsjett Sparte utgifter/ økte inntekter Økte utgifter/ red. inntekter Revidert budsjett trafikksikkerhets Mva inv tilskudd moms bruk av lån Overstiger anbudet kostnadsrammen på tiltaket, må saken til ny behandling. Rådmann utnevner prosjektansvarlig. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 6

7 Vedlegg: 1. Søknad om trafikksikkerhetsmidler for Tilskudd på trafikksikkerhetsmidler for 2013 Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Hjemmel: Saksopplysninger: Leka kommune søkte om trafikksikkerhetsmidler for 2013 den Søknaden ble innsendt etter vedtatt trafikksikkerhetsplan (k-sak 04/13) og med vekt på to tiltak som har hovedfokus ihht planen. Kostnadene ble grovberegnet. I skriv av fra Fylkestinget ble det innvilget kr ,- til tiltak 1, 50% av totalkostnaden. Investering i trafikksikkerhetstiltak var ikke med i opprinnelig budsjett for 2013, det kreves derfor en budsjettendring. Det forutsettes 100% finansering av momsen og inndekning av vår egenandel ved bruk av lån Beskrivelse av tiltak 1. Belysning ved parkeringsplassene ved Leka Barne og ungdomsskole. I dag er det dårlig belysning ved begge parkeringsplassene ved skolen. I mørketiden er det spesielt viktig at parkeringsplassen (parkeringsplass 1) har lys, da skolebussen leverer og henter skolebarna der. Da skolen også brukes aktivt i aktiviteter på kveldene, er belysning på parkeringsplassene veldig viktig for oss. På parkeringsplass 1 er det ønske om 4 lyspunkter. Parkeringsplass 2 er det ønske om 2 lyspunkter. Lys på dette område vil også være med å lyse opp mer av skolegården. Kostnad på tiltak 1. 6 lyspunkter : kr * 6 = ,- eks mva Styreskap: kr * 1 = ,- eks mva Graving : 125 kr /m*250 m = , - eks mva Kabel: 80 kr /m * 250 m = ,- eks mva Totalt: = ,- eks mva Kostnadsrammen er satt opp etter priser fra NTE og entreprenør Jan Erling Pettersen. Det anbefales LED-ys som har en lavere driftskostnad og lavere vedlikeholdskostnad enn vanlig NAH-armaturer. Ledlys har har ingen vedlikeholdskostnad før etter 10 år. Vanlig NAH-armatur må ha lampeskift etter 4 år. Driftskostnaden for LED-lys (6 punkter) vil være på ca kr 1000,- i strømutgifter pr år. For NAH-armatur vil kostnaden være på kr 2000,- pr år. For begge lysutvalg vil fastabonementet koste rundt kr 3000,- pr år. Totalt sett vil vil det være mest kostnadseffektivt å investere i LED-lys. Driftskostnaden for 6 LED-lyspunkter i 1 år vil være kr 4000,-. Det er mulig at fastabonmentet for lyspunktene kan få en lavere kostnad, men dette må vurderes etter anbud og gjennomgang av prosjektet med NTE. Vurdering Trafikksikkerhetstiltaket har høy prioritet i trafikksikkerhetsplanen for Leka kommune. Da vi har fått innvilget kr ,- fra Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, er det en fin mulighet til å kunne få gjennomført et etterlengtet tiltak. Parkeringsplassene på skolen er mye brukt, ikke bare i skolesammenheng men også på fritiden. I mørketiden vil belysning av parkeringsplassene øke trafikksikkerheten i området. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 7

8 For at tiltaket skal bli gjennonmført i år, er det viktig å innhente pris på hele tiltaket, slik at kostnaden blir korrekt. Overstiger anbudet kostnadsrammen som ble levert i søknaden, må saken opp til ny behandling før eventuelt tiltak settes i verk. Drifttskostnadene ligger i hovedsak på strømutgifter de første 10 årene. Må et LED-lys skiftes før dette, er det i hovedsak hærværk som må tas ekstraordinært. Ansavarfor fremdrift, økonomisk styring og rapportering, attestasjonsmyndighet og utarbeidesle av sluttregnskap legges til saksbehandler på teknisk byggsak. Forslag til Innstilling/vedtak: Ifr innstilling Formannskapets behandling i møte : Rådmannen la fram tillegg til innstillingen: Rådmann utnevner prosjektansvarlig. Rådmannens innstilling med tillegg enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 8

9 Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

10 Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

11 Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

12 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP KOMMUNESTYRET Saknr. Tittel: 31/13 Finansreglement for Leka kommune Formannskapets innstilling til Vedlagte finansreglement vedtas. VEDTAK: LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Rådmann Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

13 Vedlagte dokumenter: Finansreglement vedtatt Uttalelse fra revisjonen av Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, gjeldende fra Finansreglementets punkt 2.2. Saksutredning: Kommunal- og regionaldepartementet vedtok forskrift av som omhandler kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. I hht. forskriftens 2 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning og dette reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. Gjeldende finansreglement ble vedtatt av kommunestyret og ble gjeldende fra Vi fikk nytt kommunestyre høsten 2011 og finansregelementet har ikke vært opp til behandling etter at de begynte. Det foreslås kun få endringer av gjeldende finansreglement. Endringene er merket med rødt. Finansreglementets punkt 6, 3. og 4. avsnitt foreslås endret til: «Kommunens driftslikviditet, som er definert som hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker med forvaltningskapital som overstiger NOK 10 mrd. Overskuddslikviditet, som er definert som ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer:» I tillegg er finansreglementets punkt 7.7 rapportering endret slik at det opplyses om løpetid i stedet for «Dur» (durasjon), dette i henhold til forskriftens 7. Lån med pt rente x x x x Mill NOK % Løpetid Mill NOK % Løpetid Mill NOK % Løpetid Mill NOK % Løpetid I henhold til finansforskriftens 5 skal finansreglementet ha vært til vurdering hos en en uavhengig instans. Revisjonen anses som en slik uavhengig instans. Godkjenningen fra dem følger vedlagt. Konklusjon / tilråding: I hht forslag til vedtak Formannskapets behandling i møte : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 13

14 Reglement for finansforvaltning Leka kommune Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

15 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde Hensikten med reglementet Hvem reglementet gjelder for Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Innskudd i bank Andeler i pengemarkedsfond Direkte eie av verdipapirer Felles plasseringsbegrensninger Rapportering Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Valg av låneinstrumenter Tidspunkt for låneopptak Konkurrerende tilbud Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Rapportering Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Formål Investeringsrammer Etiske retningslinjer Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Konstatering av avvik Risikovurderinger Kvalitetssikring Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 15

16 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Leka kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finansreglement som er godkjent av kommunestyret. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635). 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Leka kommunes finansforvaltning. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler (Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva.) 4. Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 16

17 Kommunen skal til en hver tid har likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud 5. Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Plassering av Leka kommunes midler i verdipapirer, skal skje iht. etiske kriterier. Kriteriene er beskrevet under plassering av langsiktige finansielle aktiva, pkt 8.3. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg. 6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet, som er definert som hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker med forvaltningskapital som overstiger NOK 10 mrd. Overskuddslikviditet, som er definert som ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 17

18 6.1. Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 10 mill 6.2. Andeler i pengemarkedsfond For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: a) Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. b) Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder. c) Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ( investment grade ), eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. d) Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 % BIS-vekt, herunder: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende NOK denominerte papirer utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A stater 1. - Obligasjoner med fortrinnsrett (særskilt sikrete obligasjoner) 2 - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. e) Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige lån eller fondsobligasjoner. f) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. g) Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 år Direkte eie av verdipapirer For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende: a) Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til endelig forfall. b) Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ( investment grade ) på investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. c) Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. d) Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer. e) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn kr 2 mill. Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer Felles plasseringsbegrensninger Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital 1 Stat i sone A: Stater innen OECD området, samt Det europeiske økonomiske fellesskap. Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom på 5 år. 2 Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 18

19 Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapportene skal ta utgangspunk i følgende tabell: Innskudd hos hovedbankforbindelse Andelskapital i pengemarkedsfond Fond 1 Fond 2? Innskudd i andre banker Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet 100 % 100 % Avkastning siden x x x x x Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % 100 %??? Avkastning benchmark (ST1X)??? Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Bekreftelse på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Bekreftelse på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Største tidsinnskudd NOK? mill NOK? mill NOK? mill NOK? mill Største enkeltpapirplassering NOK? mill NOK? mill NOK? mill NOK? mill Rapporten skal i tillegg angi følgende: 100 % Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Rapporten utarbeides innen 15.mars påfølgende år. 7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1. Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slik vedtak skal som minimum angi: Lånebeløp Nedbetalingstid Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 19

20 Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Prinsippet kan fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks etableringslån i Husbanken) Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende; a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebindig kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. d) Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 5 års segmentet på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. e) I en normalsituasjon og som en benchmark skal den samlete gjeldsporteføljens vektede renteløpetid være 3 år. For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig. Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 20

21 7.6. Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. b) Et enkeltlån kan ikke utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlete gjeldsportefølje c) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapportene skal ta utgangspunkt i følgende tabell: Lån med pt rente Lån med NIBOR basert rente Lån med fast rente Rentebytteavtaler: Avtaler med mottatte renter x x x x Mill NOK Avtaler med avgitte renter + Finansielle leasing Samlet langsiktig gjeld 100 % Effektiv rentekostnad % Løpetid - Mill NOK % Løpetid 100 % Mill NOK % Løpetid 100 % Mill NOK % Løpetid 100 %??? siden x-1 Avkastning (kostnad)??? benchmark (ST4X) Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån NOK? mill NOK? mill NOK? mill NOK? mill For gjeldsforvaltningen skal det i tillegg rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial Gjorte FRA er og SWAP kontrakter i forrige kvartal Refinansiering av eldre lån i forrige tertial Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Rapporten skal utarbeides innen 15.mars påfølgende år. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 21

22 8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 8.1 Formål Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Leka kommune et godt tjenestetilbud. Det styres etter en rullerende investeringshorisont på 5 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning. 8.2 Investeringsrammer Leka kommune har ikke rammer for plassering av langsiktige finansielle aktiva. Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, vil dette finansreglement bli oppjustert med nødvendige og tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning. Det endrete finansreglement vil bli vedtatt av kommunestyret før oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 8.3 Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens Pensjonsfond Utland, skal være retningsgivende for Leka kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer Leka kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finansforvaltning. Det er Leka kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som tar hensyn til de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren. 9. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 9.1 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket dersom dette er større enn NOK 5 000,-, skal uten ugrunnet opphold rapporteres til kommunestyret sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden. Dersom den konstaterte økonomiske konsekvens av avviket er mindre enn NOK 5 000,-, kan slik rapportering utestå til neste ordinære finansrapportering til kommunestyret. 9.2 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger: Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 22

23 Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, En netto gjeldsbetraktning som viser kommunens regnskapsmessige renterisiko angitt i NOK ved en 1 %-andel generell endring i rentekurven. 9.3 Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. Kommunen skal sørge for at rutiner er etablert og etterleves slik at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift med merknader, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning skal vurdere rutinene. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 23

24 Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

25 Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

26 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr. Tittel: 32/13 Finansrutiner for Leka kommune Formannskapets innstilling til VEDTAK: Forslag til finansrutiner med vedlegg for Leka kommune vedtas. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Rådmann Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

27 Vedlagte dokumenter: Forslag til finansrutiner med vedleggene kontrollskjema ved plassering av ledig likviditet, kontrollskjema ved låneopptak og sjekkliste for kontroll av om finansreglementet følges. Uttalelse fra revisjonen av Andre dokumenter ikke vedlagt: Finansreglement vedtatt Forslag til finansreglement som skal opp til behandling i formannskapet Hjemmel for vedtak: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, gjeldende fra Saksutredning: Kommunal- og regionaldepartementet vedtok forskrift av som omhandler kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. I hht. forskriftens 8 skal det etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og nevnte forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rutinene skal vurderes av en uavhengig instans før de blir vedtatt. KomRev kan anses som en uavhengig instans og uttalelse fra dem foreligger. Det er kommunestyret som må vedta rutinene. Leka kommune har ikke tidligere utarbeidet rutiner for finansforvaltningen. Økonomileder har brukt finansrutinene til Lierne kommune som mal. Disse var videreformidlet fra revisjonen som gode rutiner. Rutinene er tilpasset Leka kommunes forhold og finansreglement av Ved evt. endringer av finansreglementet som kan ha betydning for finansrutinene, må de innarbeides i forslaget til finansrutiner før de vedtas. Rutinene har vært til godkjenning hos revisjonen, uttalelse fra dem følger som vedlegg. Konklusjon / tilråding: I hht forslag til vedtak Formannskapets behandling i møte : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyre. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 27

28 RUTINER FOR LEKA KOMMUNES FINANSFORVALTNING Formål Ifølge 8 i Forskrift om finansforvaltning skal det etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og finansforskriften, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal etablereres rutiner både for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Ansvar Rådmannen er ansvarlig for at rutiner utarbeides og ajourholdes. Endring i rutinene må vurderes når det foretas endringer i finansreglementet eller det oppstår avvik i forhold til finansreglementet. Rådmannen er ansvarlig for at rutinene overholdes og for at avvik fra bestemmelsene i finansreglementet rapporteres til kommunestyret. Rådmannen er ansvarlig for at det i kommunen til enhver tid er kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for at kommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Hovedbankforbindelse Rådmannen og økonomisjefen har årlige møter med kommunens hovedbankforbindelse. På disse møtene skal avtalen mellom kommunen og banken gjennomgås og eventuelt revideres. Eventuell skifte av hovedbankforbindelse må vedtas i kommunestyret. Forvaltning av ledig likviditet Bankinnskudd Økonomisjefen har ansvaret for at midler i bank hele tiden er plassert til best mulig rente. Leka kommune må skaffe en plasseringskonto. Overføring fra/til plasseringskonto bør vurderes minst månedlig. Økonomisjefen holder rådmannen løpende orientert om likviditeten og eventuelt behov for å styrke denne. Pengemarkedsfond I tillegg til at kjøp av andeler i pengemarkedsfond må være innenfor kravene i finansreglementets 6,2, må rådmannen være sikker på at plasseringa på sikt vil gi betydelig bedre avkastning enn plassering på bankinnskudd med tidsbinding. Vurderinger, om avkastning og finansiell risiko, jf 6.2, som er gjort i forbindelse med handel i pengemarkedsfond skal dokumenteres. Rentebærende verdipapirer I tillegg til at kjøp av andeler i pengemarkedsfond må være innenfor kravene i finansreglementets 6,3, må rådmannen være sikker på at plasseringa på sikt vil gi betydelig bedre avkastning enn plassering på bankinnskudd med tidsbinding. Vurderinger, om avkastning og finansiell risiko, jf 6.2, som er gjort i forbindelse med handel i rentebærende verdipapirer skal dokumenteres. Ved plassering utenfor bank skal vedlagte kontrollskjema fylles ut. Forvaltning av gjeldsporteføljen Når kommunestyret vedtar låneopptak, skal det i vedtaket angis lånets størrelse samt avdragstid. Før låneopptak foretas, skal den finansielle risikoen vurderes og dokumenteres. Jf pkt 7.2 tom 7.6 i finansreglementet. Rådmannen påser at det innhentes lånetilbud fra minst 2 långivere og vurderer om lån skal opptas med løpende eller fast rente, innenfor finansreglementets bestemmelser. Kravet om 2 lånetilbydere gjelder ikke ved opptak av startlån eller andre særlån til spesielt gunstige vilkår i statsbanker. Rådmannen skal løpende vurdere om det kan være aktuelt å endre rentebetingelser for enkelte lån fra løpende til fast rente, innenfor finansreglementets bestemmelser. Rådmannen vurderer også løpende om det kan være rasjonelt å refinansiere og/eller slå sammen lån. Ved låneopptak skal vedlagte kontrollskjema fylles ut. Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 28

29 Sjekkliste for kontroll av om finansreglementet følge I forbindelse med rapportering om finansforvaltninga til kommunestyret 3 ganger i året skal rådmannen fylle ut en sjekkliste med svar på om det kan ha forekommet avvik i forhold til finansreglementet. Sjekklista skal følge som ikke vedlagt dokument i saken til kommunestyret, og skal kunne framlegges for kommunestyret på forespørsel. Eksempel på sjekkliste er vedlagt rutinen. Rapportering om avvik Dersom sjekklista viser at det har, eller kan ha, forekommet avvik fra finansreglementet, skal dette framgå i finansrapporten til kommunestyret. Hvis det forekommer alvorlige avvik fra finansreglementet, skal ordføreren varsles umiddelbart. Det samme gjelder hvis det er oppstår betydelige endringer i markedssituasjonen, som får betydning for avkastninga på kommunens likvide midler og/eller framtidige renter på kommunens innlån. Lukking av avvik Dersom det oppstår avvik, skal rådmannen sørge for at disse lukkes så raskt som mulig. Det skal framgå i finansrapporten til kommunestyret hvorledes oppståtte avvik er håndtert. Underskrift, registrering og arkivering av avtaler Alle låneavtaler skal underskrives av ordføreren. Alle andre avtaler som inngås i henhold til finansreglementet skal underskrives av rådmannen. Alle avtaler skal være forsvarlig lagret i kommunens arkivsystem. Rådmannen er gitt de nødvendige fullmakter i delegasjonsreglementet og økonomireglementet. Økonomisjefen har ansvaret for å holde oversikt over alle innlån med lånebetingelser og lage oversikt over likviditet og gjeldsforvaltning, som skal være med i rapportene om finansforvaltning. Vedlegg: Kontrollskjema ved plassering av ledig likviditet Kontrollskjema ved låneopptak Sjekkliste for kontroll av om finansreglementet følges Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 29

30 Kontrollskjema plasseringer Plassering utenfor bank ja nei merknad Er plasseringen vurdert opp mot likviditetsprognosen? Finansreglement punkt 6 4. avsnitt. Er plasseringen vurdert opp mot ulike typer finansiell risiko? Finansreglement punkt 5 og punkt 6.1, 6.2, 6,3 og 6,4. Er plasseringen vurdert opp mot begrensningene i finansreglementet? Finansreglement punkt 6.1, 6.2, 6,3 og 6,4. Er avkastningspotensialet på plasseringen vurdert opp mot avkastning på plasseringskonto? Finansrutine, 4. avsnitt kulepunkt 2 og 3 Ja = i samsvar med rutiner og finansreglement Nei = avvik fra rutiner og finansreglement Utførende: Økonomisjefen Ansvarlig: Økonomisjefen. Kontrollskjema finansiering Lån og sikringsinstrumenter ja nei merknad Lån: Foreligger det et politisk vedtak på låneetableringen? Lån: Er etableringen av lånet konkurranseutsatt? Finansreglement punkt 7.4. Lån: Størrelse på lån. Rammer i finansreglement punkt 7.6. Sikring: Er bruken av det aktuelle sikringsinstrumenter hjemlet i finansreglementet? Finansreglement punkt 7.5, 3. avsnitt. Sikring: Vil etableringen av sikringen medføre at samlet eksponering er innenfor rammene i finansreglementet? Rammer i finansreglement punkt 7.5. Er det utarbeidet protokoll fra etablering av lån/sikring? Ja = i samsvar med rutiner og finansreglement Nei = avvik fra rutiner og finansreglement Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: post@leka.kommune.no 30

31 SJEKKLISTE FOR KONTROLL AV OM FINANSREGLEMENTET FØLGES Ifølge 8 i Forskrift om finansforvaltning skal det etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. I forbindelse med rapportering om finansforvaltninga til kommunestyret 3 ganger i året skal rådmannen i hht etablerte rutiner fylle ut en sjekkliste med svar på om det kan ha forekommet avvik i forhold til finansreglementet. Sjekklista skal følge som ikke vedlagt dokument i saken til kommunestyret, og skal kunne framlegges for kommunestyret på forespørsel. Punkt Ja Nei GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER 5 Har kommunen benyttet seg av framtidige renteavtaler og rentebytteavtaler? FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL 6 Er alle plasseringer i norske kroner? 6 Har kommunen plassert midler i tidsbundne bankinnskudd? 6 Har kommunen plassert midler i pengemarkedsfond? 6 Har kommunen plassert midler i rentebærende verdipapirer? Tidsbundne bankinnskudd 6.1.a Har kommunen tidsbinding på bankinnskudd på mer enn 6 måneder? 6.1.b Har kommunen innskudd med tidsbinding på mer enn 10 mill. kroner? Hvis andeler i pengemarkedsfond 6.2.a Er midlene plassert i fond som tilfredsstiller kravene i finansreglementet? 6.2.b Er midlene plassert i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 mndr? 6.2.c Har noen av fondets enkeltpapirer større kredittrisiko enn BBB-( investment grade )? 6.2.e Er det plassert midler i fond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige lån eller fondsobligasjoner? 6.2.f Kan fondsmidlene tas ut innen få dager? 31 Ikke akt. Kommentarer

32 6.2.g Overstiger gjennomsnittlig løpetid for kredittene i et enkelt pengemarkedsfond 1,5 år? Hvis rentebærende verdipapirer: 6.3.a Er det plassert midler i papirer med lengre løpetid enn 12 mndr. til endelig forfall? 6.3.b Har noen obligasjoner større kredittrisiko enn BBB-( investment grade ) på investeringstidspunktet? 6.3.d Er det plassert midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlig lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer? 6.3.e Har kommunen enkeltplasseringer i obligasjoner (unntatt statsobligasjoner) på mer enn 2 mill. kroner. Felles plasseringsbegrensninger 6.4 Overstiger kommunens samlede innskudd i bank/kredittinstituson 2 % av bankens/institusjonens forvaltningskapital? 6.4 Overstiger kommunens eierandel i et pengemarkedsfond 5 % av fondets forvaltningskapital? FORVALTNING AV KOMMUNENS GJELDSPORTEFØLJE OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER Låneopptak 7.1 Har kommunestyret vedtatt størrelse og nedbetalingstid på alle låneopptak? Låneinstrumenter 7.2 Er alle lån i norske kroner? 7.2 Er alle lån tatt opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner eller livselskaper? 7.2 Har kommunen inngått finansielle leasingavtaler? Konkurrerende tilbud 7.4 Er det innhentet tilbud fra minst 2 konkurrerende låneinstitusjoner ved låneopptak siste år? Rentebinding og renteløpetid 7.5.a Er det rimelig stor spredning i tidspunkt for renteregulering i 32

33 7.5.b 7.5.c 7.5.c 7.5.d 7.5.e avsnitt avsnitt 7.6.b 7.6.c kommunens gjeldsportefølje? Er gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld mellom 1 og 5 år? Har minst 1/3 av gjeldsporteføljen flytende rente? Har minst 1/3 av gjeldsporteføljen fast rente? Er det en rimelig fordeling av lån med fast rente mellom 1 og 5 år? Avviker den samlede gjeldsporteføljens ekte renteløpetid mye fra 3 år? Renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP) Er det foretatt en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil ved inngåelse av renteavtaler (FRA) eller rentebytteavtaler (SWAP)? Er vurderingene i punktet ovenfor dokumentert, og er derivatkontraktene knyttet til underliggende lån eller låneportefølje? Størrelse på enkeltlån - Spredning av låneopptak Har kommunen enkeltlån som utgjør mer enn 25 % av kommunens samlede gjeldsportefølje? Er låneopptakene fordelt på flere lånegivere? FORVALTNING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA 8.2 Har kommunen plassert midler i langsiktige finansielle aktva (med en investeringshorisont på mer enn 5 år)? Ifølge finansreglementet er det ikke anledning til å plassere midler i langsiktige finansielle aktiva! Så lenge kommunen ikke har plassert midler direkte i verdipapirer er det ikke aktuelt med vurdering av om de etiske retningslinjene i finansreglementets punkt 8.3 er fulgt. Så lenge kommunen ikke har plassert midler i pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer er det heller ikke aktuelt å foreta vurdering av finansiell risiko. Finansreglementets punkt 9 angir hva som skal skje hvis det konstateres avvik fra finansreglementet. Det er rådmannens ansvar å sørge for at finansreglementet følges og at eventuelle avvik lukkes så raskt som mulig. 33

34 34

35 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 33/13 Årsmelding for Leka kommune 2011 Formannskapets innstilling til VEDTAK: Leka kommunes årsmelding for 2012 godkjennes som framlagt. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen konst rådmann 35

36 Vedlegg: Årsmelding fra områdene og rådmann Saksopplysninger: Årsmeldingen bygger på fagområdenes årsmeldinger til rådmannen samt rådmannens kommentar med bakgrunn i disse årsmeldingene. Årsregnskapet for 2012 viser balanse med et driftsresultat som vises 0 kr. Kommunen bør ha minst 3 % i netto driftsresultat for å være i økonomisk balanse og årets driftsresultatet følger ikke kravet om å være i økonomisk balanse. Driftsresultatet skyldes i hovedsak innsparinger ved vakanser, og at det ikke er innleid vikar ved sykemeldinger. Det er innen alle felt vist høy arbeidskapasitet i Det er stor vilje til å påta seg ekstra oppgaver samt hjelpe hverandre til effektiv ressursbruk. I hht Kommunelovens 48-5 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette redegjøres det for i årsmeldingene fra områdene, samt rådmannens årsmelding. Vurdering Fagområdenes årsmeldinger viser fortsatt til at det ikke er samsvar mellom ønskede faglige mål, lovmessige krav/forventninger og tilgjengelige ressurser. Oppgaver må prioriteres og enkelte oppgaver må utsettes. Arbeidet med kommunens årsmelding må fortsatt videreutvikles og arbeidet med årsplaner for fagområdene må utvikles i samsvar med de prioriteringer som er vedtatt gjennom ulike kommunale planer og årsmeldingenes utfordringer for kommende år. Arbeidet med økonomistyring, organisasjonsutvikling og oppgaveløsning må fortsatt ha en kontinuerlig oppfølging i forhold til de rammer kommunen gis fra sentrale myndigheter Årsmeldingen vil for senere år tilpasses for å fylle de formelle krav som stilles. Konklusjon/tilråding: Leka kommunes årsmelding for 2012 godkjennes som framlagt. Formannskapets behandling i møte : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyre. 36

37 Foto Årsmelding for Leka kommune 2012 Foto: Steinar Garstad 37

38 Leka kommune Folkemengde per :573 innbyggere. Areal: 109,5 km 2. Organisasjonsnr: Bankkonto: Adresse: 7994 Leka Sentralbord Telefaks E-post: Hjemmeside: Fylke: Nord-Trøndelag Rådmannens kommentarer 3 Økonomi 4 Ansv/tjeneste 101 Politisk virksomhet 8 Ansv/tjeneste 102 Kontroll og tilsyn 8 Ansv/tjeneste 103 Ungdomsråd 8 Ansv/tjeneste 111 Administrativ ledelse skole kommunenivå 10 Ansv/tjeneste 115 Kommuneplanens arealdel 11 Ansv/tjeneste 141 Stab/støtte 12 Ansv/tjeneste 143 Lekaposten 12 Ansv/tjeneste 144 IKT-tjenester 13 Ansv/tjeneste 221 Leka barne- og ungdomsskole 15 Ansv/tjeneste 241 Leka barnehage 19 Ansv/tjeneste 281 Bibliotek 21 Ansv/tjeneste 311 Legekontor 22 Ansv/tjeneste 321 Helsestasjon 23 Ansv/tjeneste 351 NAV sosial 27 Ansv/tjeneste 371 Hjemmesykepleien 28 Ansv/tjeneste 372 Hjemmehjelp 29 Ansv/tjeneste 373 Psykisk helsevern 30 Ansv/tjeneste 374 Ansvarsreformen 31 Ansv/tjeneste 375 Brukerstyrt assistanse 32 Ansv/tjeneste 381 Sykestue avdeling 33 Ansv/tjeneste 382 Sykestue kjøkken 35 Ansv/tjeneste 383 Sykestue vaskeri 36 Ansv/tjeneste 384 Styrket kjøkkentjeneste skolelunsj 37 Ansv/tjeneste 410 Faste eiendommer 38 Ansv/tjeneste 411 Teknisk administrasjon 38 Ansv/tjeneste 412 Oppmåling 39 Ansv/tjeneste 413 Samferdsel 40 Ansv/tjeneste 414 Brann 41 Ansv/tjeneste 415 Avløp 41 Ansv/tjeneste 431 Miljø 41 Ansv/tjeneste 451 Landbruk inkl. skogbruk 42 Ansv/tjeneste 452 Veterinærtjeneste 44 Ansv/tjeneste 454 Viltforvaltning 45 Ansv/tjeneste 456 Reisemålsutvikling 47 Ansv/tjeneste 473 Næring 51 Ansv/tjeneste 491 Kultur 51 Saker behandlet i kommunestyret

39 Rådmannens kommentar: Generelt Årsmelding og kommuneregnskapet er de hoveddokument kommunestyret får som grunnlag for å vurdere hvordan den kommunale driften har forløpt i budsjettåret sammenholdt med de forutsetninger politikerne har trukket opp for virksomheten gjennom vedtatte planer og årsbudsjett. Årsregnskap og årsberetning/-melding er dokumenter som kommunestyret selv skal vedta senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Kontrollutvalget skal ha seg forelagt både regnskap og årsberetning og skal avgi sin uttalelse før revisjonsberetning og formannskapets innstilling om kommuneregnskapet, går til sluttbehandling i kommunestyret. Økonomi Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer Leka kommune kom i 2012 ut på pluss-siden økonomisk med kr gjennom bl.a bruk av merverdiavgift på investering. Dette beløpet ble i sin helhet satt av på fond for premieavvik. Dette gir et driftsresultat for 2012 med kr 0. Kommunen bør ha minst 3 % i netto driftsresultat for å være i økonomisk balanse og driftsresultatet følger ikke kravet om å være i økonomisk balanse. Av kommunes totale lånemasse på kr ,- er ca 32 % bundet opp til fastrente på fra 4,6 4,8 %. Flytende rente var pr på 2,0 % til 3,3 %. Innbyggertallet som er grunnlaget for rammeoverføringene, gikk i 2012 opp fra 573 til 574 innbyggere. Bolyst og arbeidsplasser er et nøkkelbegrep for økt innbyggertall. Administrasjon og drift Kommuneadministrasjon er liten. Administrasjonssituasjonen var i store deler av 2012 preget av sykefravær. Dette gjaldt rådmann og økonomileder. Kommunens ledelse og økonomikontroll bar preg av dette. Ny økonomileder tiltrådte 10. september Driften har vært preget av effektiv, men begrenset tjenesteproduksjon med bakgrunn i størrelsen på kommunens bemanning. Et stort pluss for Leka kommune er at kommuneplanens arealdel stod ferdig i Kommunestyret behandlet 122 saker i saker er ikke fullført. Dette gjelder: Sak 02/12 Sak 32/12 Sak 63/12 Sak 94/12 Klimaskog pilotprosjekt i Ytre Namdal og Bindal Saken ble utsatt til regjeringens klimaerklæringer er gjort tilgjengelig. Utgifter i forbindelse med restaurering av Årdalsstrand og utedo ved Årdalsstrand Tiltaket er ikke ferdigstilt. Teknisk område er bedt om å følge opp dette. Parkering og adgang til hurtigbåtbrygga Tiltaket er ikke ferdigstilt. Teknisk område er bedt om å følge opp dette. Kulturmarked vs. kommunens eget behov for det gamle NTE - bygget Ledig areal er ikke avertert for utleie. Oppnevnte arbeidsgruppe har ikke vurdert NTEbygget som egnede lokaler med tanke på fremtidige helsetjenester og omsorgsboliger i Leka kommune. HMS Helse, Miljø og Sikkerhet I kommunen er det 3 verneområder med hvert sitt hovedverneombud. Leka kommune er en IAbedrift og vil utfra en helhetsvurdering forlenge denne avtalen. Det totale sykefraværet i kommunen var på ca 750 dagsverk. Det tilsvarer ca. 3 årsverk en nedgang siden Ekstremværet Berit høsten 2011 berørte Leka kommune sterkt. Kommunen har gått til innkjøp av et nødstrømsaggregat stort nok til å dekke hele helsebygget. Det gjør bl.a. helsetjenester mulig ved langvarig strømbrudd. Aggregatet er montert i

40 Likestilling Kommunelovens 48 pkt 5 gjelder likestilling i kommunen. Kommunen hadde i 2012 i underkant av 56 årsverk. 20 % av årsverkene er besatt av menn. Dette beskriver stor kvinnelig dominans i alle områder i kommunen med unntak av uteområdet. I rådmannens ledergruppe på 4 personer er 2 menn og 2 kvinner. I tillegg møter Hovedtillitsvalgt som er kvinne. Det følges opp med lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi. Dette betyr at det ikke er kjønn som avgjør lønnsplassering, men kvalifikasjoner, ansvar og ansiennitet. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak/utlysinger med tanke på likestilling mellom kjønnene. Vi har ikke stor søkermengde til stillinger i Leka og kjønnsbalansen må komme i andre rekke. Kompetansebehov dekkes i delvis av små stillingsbrøker satt sammen til 100 % stillinger. Noe som er avgjørende for å kunne rekruttere nye arbeidstagere. Kommunen sliter med å rekruttere fagpersonell. Kommunen mangler arbeidskapital og det viser seg også vanskelig å rekruttere ufaglært. Kjøp av tjenester Leka kommune kjøper tjenester gjennom PPT. Barnevern som er en interkommunal tjeneste med Vikna som vertskommune. Tjenesten som brannsjef i Leka kommune kjøpes av Vikna kommune. Innkreving av havneavgift kjøpes gjennom Havnefogden i Vikna. Kommunen kjøper skoleplass for 3 elever ved Kjella skole. Revisjon utføres av KomRev og KomSek Trøndelag IKS Skogfaglige - og jordmortjenester kjøpes av Nærøy kommune Oppmålingstjeneste kjøpes av Ing Jorleif Lian A/S Overhalla. Økonomi: Fellesinntekter/fellesutgifter - Ansv./tj. 132 (økonomiavdelinga) Avvik på fellesinntekter og fellesutgifter: End. Tekst Budsjett Regnskap Avvik Inntekter Momskompensasjon investering Investeringstilskudd skole/sykestua Motpost avskrivninger/kalk.rente Delsum Skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Bruk av fonds Utg. fordelt på områdene er ført direkte i ansv/tj Sum inntekter Utgifter Premieavvik, amort.tidl.år inkl. aga Div. fellesutgifter til fordeling Ikke fordelte fellesutgifter Leka sokn og andre trossamf Inkl. tjenesteyting Avsatt til fonds

41 Delsum Netto rente- og avdragsutgifter Overføring til kapitalregnskapet Sum utgifter Totaler Momskompensasjon på investeringer er blitt lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at bygging av omsorgsboliger ikke kom i gang og bygging av hurtigbåtkai ikke kom inn under momskomp-reglene. På grunn av at vi krever inn havneavgift kommer dette prosjektet inn under reglene for omsetning, på samme måte som ved utbygging av kloakk. Vi får da tilbake inngående merverdiavgift. Byggekostnadene vil derfor være uten merverdiavgift. Investeringstilskudd skole/sykestue kr ,- mindre enn beregnet på grunn av lavere rentenivå enn beregnet. Motpost avskrivninger og kalkulatorisk rente er inntektsført med kr ,- mer enn budsjettert. Dette har ingen innvirkning på regnskapsresultatet da tilsvarende utgifter er ført på områdene. Skatteinntekter har en positiv utvikling. Det er kommet inn kr mer enn budsjettert og kr mer enn i 2011 og kr mer enn i Rammetilskuddet budsjettert er det inkl. skjønnstilskudd på kr ,- til reiselivsutvikling, dette er ikke utbetalt i Det skyldes nok at det heller ikke er brukt av de midlene vi mottok i Rammetilskuddet er ytterligere kr lavere enn budsjettert, men kr høyere enn i 2011 (da er kr inkludert i rammetilskudd for 2011). Bruk av fonds budsjettert bruk av fond er ført direkte på de områdene de var vedtatt å brukes. Det var budsjettert med kr til bruk på Kong Herlaugs Sti (prosjekt 180) og kr til reiselivsutvikling (ansv/tj 470). Beløpene er ført direkte på områdene. Premieavvik er postert i henhold til forskriftenes 13. En ikke reell inntekt. Det er avsatt kun kr til fond for premieavvik. Dette er tilsvarende mindreforbruk for hele kommunen, men det er kr lavere enn budsjettert. Til senere fordeling fellesutgifter som ikke er fordelt er som følger: kto tap på fordringer kr ,- kto ansvarsreformen kr ,- Kto fordeling kurs, reiser kr ,- Kto til senere disponering kr ,- Ikke budsjetterte fellesutgifter som er fordelt er premieavvik og bruk av premiefond til å betale premie til KLP, og elevforsikringer. Leka sokn merforbruk på kr ,-, dette skyldes tjenesteyting. Kr er utbetalt til andre religiøse formål, det er kr mer enn budsjettert. Overføring fra drift til kapitalregnskapet. Vi mottok et ekstratilskudd fra fylkesmannen på grunn av stormen 2011 med kr Dette er brukt slik: Prosjekt 105 nødstrømsaggregat kr Gjenstår i drift kr Sykepengerefusjon. Spesielt for 2012 er at vi har hatt veldig mange og lange sykemeldinger. Leka kommune har mottatt totalt kr i sykelønnsrefusjon fra NAV i 2012, mens vi i 2011 mottok vi kr Det er innleid vikarer for kun som er registrert som sykevikar lang/kort og i tillegg kommer arbeidsgiveravgift og pensjon. Totalt blir det ca. kr 41

42 i utgifter til innleide vikarer. Det viser at en unngår å leie inn vikarer, såfremt det ikke her helt nødvendig. Dette kan nok igjen vise seg ved at en ikke har fått gjort alle oppgaver/er på etterskudd med en del oppgaver som ligger til de enkelte områdene. Likviditet. Kommunen har vesentlig dårligere likviditet ved slutten av 2012 enn ved slutten av Den er allikevel akseptabel. I februar 2009 ble det plassert 5 mill. kroner på kapitalkonto hos Storebrand. Denne ble avsluttet i november 2012 på grunn av likviditetsproblemer. Saldo ved avslutning var kr ,73. Saldo på driftskonto pr var på kr ,99. Sammensetning av inntekter. Av sum driftsinntekter ekskl. renter utgjør Skatteinntekter 15,06 % Rammetilskudd 54,81 % Brukerbetalinger 3,86 % Salgs- og leieinntekter 5,84 % Andre driftsinntekter 20,43 % Havneavgiften som ble innført i 2012 er inkludert i tallet for salgs- og leieinntekter. Dette viser at inntekter som i hovedsak er basert på innbyggertall er de bærende elementer i kommunens økonomi. Det er derfor viktig å ha fokus på å bevare og om mulig øke antall innbyggere i kommunen for å kunne fortsette å ha en forsvarlig økonomisk drift i årene framover. INNTEKTSUTVIKLING I LEKA KOMMUNE ÅR SKATTER (NETTO) RAMMETILSK. (NETTO) BRUKERBETALINGER SALGS- OG LEIEINNTEKTER ANDRE DRIFTSINNTEKTER SUM DR.INNT. EKSKL. RENTER INNTEKTSUTVIKLING SKATTER (NETTO) RAMMETILSK. (NETTO) BRUKERBETALINGER SALGS- OG LEIEINNTEKTER ANDRE DRIFTSINNTEKTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT ÅR BTO.DR.RES

43 BELØP I HELE TUSEN BELØP I HELE TUSEN UTVIKLINGEN I BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat viser hvor mye kommunen har til overs etter at de har betalt de rene driftsutgiftene som lønn, utstyrsanskaffelser, vedlikehold, avskrivninger og diverse materiell. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. NETTO DRIFTSRESULTAT ÅR NTO. DR. RES (2 000) (4 000) Netto driftsresultat viser kommunens evne til å framskaffe midler til investeringer og avsetninger. Nøkkeltallet beregnes som brutto driftsresultat med fratrekk av netto rente- og avdragsutgifter og med tillegg av motpost avskrivninger. REGNSKAPSMESSIG MER-/MINDREFORBRUK Tall i hele tusen ÅR Regnskapsmessig mer- /mindreforbruk UTVIKLINGEN I NETTO DRIFTSRESULTAT Helt siden 2005 har kommunens regnskap vist et regnskapsmessig mindreforbruk overskudd. Dette har gitt en mulighet til å bygge opp disposisjonsfond på til sammen kr ,- pr Dette er redusert til kr pr

44 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsbudsjettet er ettårig, og ikke årsuavhengig. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale (med giver), regnes alle midler i prinsippet som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning for årets investeringsregnskap. Leka kommune har investert for totalt kr i Dette er finansiert med momskomp lik kr , lån kr , tilskudd kr , fond og avdrag formidl. Lån Viser for øvrig til note 12 i regnskapet. Gjeldsutvikling (Tall i 1000kr) Lånegjeld ÅR Lånegjeld pr innbygger Renter og avdrag Politisk virksomhet 102 Kontroll og tilsyn 103 Ungdomsråd Målsettinger og måloppnåelse Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Opprettholde samme aktivitetsnivå/ møtefrekvens i hht vedtatt møteplan. Aktivt eldreråd og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedta møte- og aktivitetsplan for året. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Det er avholdt 22 formannskapsmøter, og behandlet 128 saker, tre korte møter samme dag som kommunestyremøter og 7 møter utover vedtatt møteplan. Det er avholdt 11 kommunestyremøter og behandlet 122 saker. Dette er ett møte mindre enn vedtatt møteplan. Det er avholdt fire møter i eldrerådet. Leder ble innvilget fritak, ny leder ble valgt. To representanter fra eldrerådet deltok på eldrerådskonferansen på Inderøy sammen med sekretær. Representanter fra eldrerådet deltok på felles kurs for eldreråd i april sammen med Nærøy og Vikna. 44

45 Aktivt ungdomsråd, mere aktivitet på høsten rettet mot UKM. Aktivitetsøkning utover det planlagte Det er ikke avholdt møter i kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ingen fra rådet hadde anledning til å delta på felles kurs i mars for kommunale råd for likestilling av funksjonshemmede sammen med Nærøy og Vikna. Ungdomsrådet arrangerte workshop første helga i januar som forberedelse og inspirasjon til UKM. 15 ungdommer fra 5. klasse og oppover deltok. Ungdomsrådet deltok i planlegging og gjennomføring av ungdommens kulturmønstring på Leka i februar. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Kommunens innbyggere, fylkeskommunale og statlige instanser, privat næringsliv, interkommunale samarbeidsparter. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Leka kommune har ordfører i 80 % stilling. Penger til drift Områdene har hatt tilstrekkelig midler til daglig drift. Kompetanse Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Økonomi Ansv./tj.: 101 Politisk virksomhet Funksjon (er): 100 Styring og kontrollorganer Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et mindreforbruk på møtegodtgjøring, tapt arbeidsinntekt, frikjøp, arbeidsgiveravgift, reise- oppholdsutgifter, bevertning og abonnement/faglitteratur tilsvarende kr ,-. Ikke budsjetterte utgifter til juridisk bistand kr ,- gjør at området totalt har et mindreforbruk på kr Ansv./tj.: 101 Politisk virksomhet Funksjon (er): 180 Diverse fellesutgifter Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et mindreforbruk på møtegodtgjøring, tapt arbeidsinntekt tilsvarende kr ,-, Ansv./tj.: 101 Politisk virksomhet Funksjon (er): 285 Asylmottak og andre tjenester Budsjett Regnskap Driftsinntekter 00 0 Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Kommunalt tilskudd til TV-aksjonen er flyttet fra funksjon 100 til funksjon

46 Ansv./tj.: 102 Kontroll og tilsyn Funksjon (er): 110 Kontroll og tilsyn Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et mindreforbruk på kr ,-. Dette skyldes at kjøp av tjenester fra KomRev og KomSek ble budsjettert for høyt. Ansv./tj.: 103 Ungdomsråd Funksjon (er): 180 Diverse fellesutgifter Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et mindreforbruk på kr ,-. Dette skyldes lite aktivitet i rådet. Ingen som har søkt om midler til aktiviteter. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Gjennomføre møter i hht vedtatt møteplan. Gjennomføre et godkjent valg til årets stortingsvalg. Økt aktivitet i ungdomsråd, eldreråd og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 111 Administrativ ledelse Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Aktivitetsøkning utover det planlagte Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Kommunens innbyggere, fylkeskommunale og statlige instanser, privat næringsliv, interkommunale samarbeidsparter. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Rådmann 100 % Skolefaglig ansvarlig 40 % Området har hatt stor grad av sykefravær i perioden. Konstituering av rådmann har blitt løst ved bruk av egne ansatte i perioder, og ved bruk av ekstern bistand. Penger til drift Området har hatt tilstrekkelig midler til daglig drift. Kompetanse Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Området har hatt tilfredsstillende arbeidsverktøy. Økonomi. Ansv./tj.: 111 Administrativ ledelse Funksjon (er): 120 Administrasjon Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat

47 Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et merforbruk på kr Overforbruket skyldes at lønnsutgifter som overstiger 6G ikke refunderes av NAV, samt at økonomileder fikk etterbetalt godtgjøring som assisterende rådmann perioden Mål og tiltak som videreføres i 2013 Utlysing og tilsetting av ny rådmann. Gjennomføre innsparingstiltak for å få budsjett og økonomiplan i balanse. 115 Kommuneplanens arealdel Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse) Revidering av kommuneplanens arealdel Planprogram Revidering av kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplanen Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak Gjennomføring i hht vedtatt planprogram. Oppfølging av førstegangs høring med gjennomgang av planbestemmelser og retningslinjer i dialog med regionale/statlige myndigheter. Andregangs høring gjennomført høsten Sluttbehandling ble utsatt til Etterarbeid og annonsering må gjennomføres i Aktivitetsøkning utover det planlagte Brukergrupper og utvikling i disse Kommuneplanens arealdel er et viktig verktøy for gjennomføring av kommunens overordna politikk, i tråd med nasjonale og regionale føringer. Dokumentet er viktig for løpende forvaltning og saksbehandling mht annet lovverk (PBL, jordlov,konsesjonslov e.t.c.) Målgruppen er alle som interesser knyttet til arealressurser i kommunen. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Kristin Floa var frikjøpt i 30 % fram til for sluttføring av revisjonen av kommuneplanens arealdel. Økonomi Ansv./tj.: 115 Kommuneplan Funksjon (er): 301 Plansaksbehandling Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Mål og tiltak som videreføres i 2013 Oppfølging av planvedtak (k-sak 07/13). Ajourføring/ korrigering av bestemmelser, plankart og illustrasjoner/temakart Innsending av sosi-data til statens kartverk (nasjonal database) Signering av alle plandokumenter i saken Etablering av nettbasert digital innsynsløsning for publikum til plandokumentene Kunngjøring av planen Etablering av digital innsynsløsning for byggesaksbehandler 47

48 Etablering av system for føring av planregister og registrering av dispensasjoner Det bør synliggjøres i budsjett og regnskap (og i kostra) de ressurser som totalt sett som brukes på kommuneplan-arbeidet i Leka (arealdel, samfunnsdel, økonomiplan, planstrategi). Det er ikke budsjettert med midler for kommuneplan i Dette er en utfordring som bør løses. 141 Stab/støtte 143 Lekaposten Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse) Ferdigstille kommunens hjemmeside Etablere servicekontor, utarbeide prosedyrer og rutinebeskrivelser som blir tillagt kontoret Lage arkivplan Få på plass maskin- og programvare i ephorte. Legge forholdene til rette slik at all saksbehandling skjer i ephorte. Ekstern og intern opplæring. Rekruttering innen området stab/støtte Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Ny hjemmeside ble lagt ut februar/mars. Sakspapirer legges ut på hjemmesiden, sendes ikke ut lenger. Arbeidet er startet, rutinebeskrivelser og prosedyrer kompletteres etter hvert. Arbeidet ikke ferdig da området har hatt mye sykemeldinger i perioden som har Arkivplanen ble ferdig behandlet i kommunestyret i april, og oversendt Arkivverket. Tilbakemelding er at vi har laget en god og grundig arkivplan. Pga defekt maskinelt utstyr / problem med tilganger og programvare er saksbehandling i ephorte ikke tatt i bruk. Det er fremdeles et stort etterslep på skanning av post fra 2012, det er en forutsetning at man er ajour med post før opplæring i saksbehandling tar til. Ny økonomileder ble tilsatt i juni, med tiltredelse i oktober. Aktivitetsøkning utover det planlagte Stor grad av overlapping og stedfortredelse ved sykefravær har ført til økt arbeidsbyrde for mange innen området. Dette har gitt utforinger med å rekke over egen arbeidsoppgaver, oppdatering og rullering av planverk og reglementer. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Kommunens innbyggere, fylkeskommunale og statlige instanser, privat næringsliv, interkommunale samarbeidsparter. Bistand øvrige avdelinger i organisasjonen. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Stab/støtte har 600 % stillingshjemler fordelt slik: Personal 50 % Skatteoppkrever 50 % Lekaposten 10 % Formannskapssekretær 90 % Ekspedisjon/sentralbord 100 % Fakturering/arkiv 50 % Budsjett/regnskap/lønn/remittering 250 % Området har hatt mye sykemeldinger i perioden, 50 % stilling fullt sykemeldt i 9 måneder, 100 % stilling sykemeldt i 10 måneder i 50 %, og en 100 % stilling fullt og delvis sykemeldt i til sammen 3 måneder. Engasjert medarbeider i oktober-desember for å avlaste fast ansatte i arbeid med å etablere servicetorg er i hovedsak brukt til å komme ajour med etterslep pga sykemeldinger. Penger til drift 48

49 Området har hatt tilstrekkelig midler til daglig drift. Kompetanse Kompetansen innen området er god og fleksibel kunnskap utnyttes på tvers av arbeidsområdene. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Området har hatt tilfredsstillende arbeidsverktøy med unntak av maskin- og programvare for skanning av post og elektronisk fakturabehandling. Økonomi Ansv./tj.: 141 Stab/støtte Funksjon (er): 120 Administrasjon Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak økt sykelønnsrefusjon, og fordelte lønnsutgifter som henførbare støttefunksjoner. Ansv./tj.: 143 Lekaposten Funksjon (er): 120 Administrasjon Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Området har et mindreforbruk på kr ,-. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Skanning av faktura. Skanning av post/saksbehandling/utvalgsmodul ephorte. Fysisk flytting av materiale i fjernarkiv til godkjent lagringsforhold. Utbedre nærarkiv administrasjonsbygg. Rekruttering. 144 IKT-tjenester Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Jmf. Drifts- og investeringsplan Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Ikke noe notable avvik Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Brukere: Kommunalt administrasjon; Legekontor, helsesøster; PLO; Lærere, barnehagen, biblioteket: Elever; Diverse brukere, gjester. Lokasjoner: Administrasjonsbygg; Legekontor; 49

50 Sykestua; Skole, barnehagen, biblioteket. Dagens infrastruktur: Fiber til alle lokasjoner, eiet av kommunen; Server/nettverksrom på Lekatun og sammen med NTE i gamle NTE bygget; Internett (NTE) via fiber over fjorden på 100 MB/s er på plass nå, reservetilkoblinga over NTE og Nærøy kommune; Egen e-post og filserver, felles servere i Vikna og Nærøy (økonomi, ephorte, PLO, barnevern, MinVakt); IP-telefonsentral over datanettverk som avskrives i 2013, fortsett brukbar; Liten reserve-server og enkelte reservekomponenter på nettverk - 20 timer oppsetts-tid ved brudd; Mobilt bredbånd og satellitt-telefoner havari-/krisesituasjoner. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet 1/2 stilling ved drift av lokalt server og nettverk, beredskap og eksterne avtaler på felles servere; Kritisk faktor er beredskapskapasitet i stor havarifall eller lynnedslag. Stillingsbrøken kan være uforandret ved foreslått utvikling men beredskapskapasiteten må sikres med eksterne avtaler/leverandører fra Namsos eller Brønnøysund og eventuelt Steinkjer; Det er meget viktig at vi har på plass 1-2 instruerte personer som kan utføre minimale handlinger etter telefonanvisninger fra ikt-ingeniør og/eller ikt-personal fra nabokommunene/iktleverandører; Beredskap, rutiner og prosedyrer for internettleveransen må kvalitetssikres i den nye NTEavtalen den forhandles nå i Penger til drift Står i forhold til bemanning Kompetanse Bra Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Stort sett grei. Økonomi Ansv./tj.: 144 IKT-tjenester Funksjon (er): 120 Administrasjon Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Ved stormene Dagmar og Berit: 3 konsekutive lynskader på nettverk, server og IPtelefonsentral. Forsikringsoppgjøret ble nesten fullstendig innbetalt i fjor. 50

51 Videokonferanseutstyr er på plass nå; Tilrettelagt for bruk med NAV-kontorene. Tilkobling til Statens Hus må opprettes. Brannradioen på Ordberget er fortsett ikke på plass 110 sentralen i Namsos er forsinket med leveransen og forsikringsoppgjør. Mål og tiltak som videreføres i 2013: Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak, Konsolidering og drifts-sikring av kommunalt infrastruktur på alle omrader, økning av arbeidstrivsel og motivasjon. Ønsket utvikling: Radiostasjonen på Ordberget beholdes som reservetilkobling - avtalt med NTE teknisk ikke utførbar foreløpig; Felles server/nettverksrom med NTE i NTE-bygg - mindre lynnedslag-utsatt og nok plass til utstyr pluss en del felles beredskap på nettverk er på plass; Sikkert strømforsyning for 5-9 timer, auto-start - cirka delvis installert; Ny trådløs nett i alle bygg = kr tas gradvis over IKT-driftsbudsjett; Mobilt sentralbord eller ny IP-sentral for administrasjon og sykestua må kjøpes ved stort havari på dagens sentral. 221 Leka barne- og ungdomsskole Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? IKT og digital kompetanse Kompetanseoppbygging hos lærere Godt skole- og læringsmiljø MOT - PALS Alle elever og lærere disponerer bærbar PC. Det er gjennomført noe kursing i forhold til bruken av LMS og i bruken av Office-programmer. Det er behov for mer kompetanseoppbygging innenfor IKT og digitale ferdigheter hos personalet, spesielt i forhold til pedagogisk bruk av programvare. Fagperson til teknisk drift og vedlikehold av IKTutstyr er nå på plass, men avsatt tid til skolen dekker på langt nær behovet. I forhold til nye kompetansekrav i kjernefagene for undervisningspersonalet, mangler skolen/kommunen fortsatt godkjent kompetanse i enkeltfag. En lærer har fullført videreutdanning i norsk med 60 stp. En lærer startet på 30 stp. videreutdanning i matematikk høsten 2011 og en lærer startet på 30 stp. videreutdanning i engelsk høsten Økt fokus på klasseledelse satsingsområde for GNIST prosjektet i Nord- Trøndelag i De lokale MOT-informantene gjør en utmerket jobb i forhold til Godt skole- og læringsmiljø. Skolen arbeider i tillegg med elevenes læringsmiljø internt og mot foreldrene gjennom PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling). PALS er et skoleomfattende tiltak som omfatter alle 51

52 Fysisk aktivitet og måltider i skolen Utdanningsvalg rådgivning - veiledning Entreprenørskap elever og ansatte på alle skolens områder. Skolen har utarbeidet egen plan mot krenkende atferd. Kommunalt organisert skolelunsj alle skoledager kom i gang fra skolestart høsten Ordningen er frivillig og betinger påmelding fra foresatte som betaler en fast egenandel per mnd. Samtlige elever ved skolen er påmeldt ordningen som synes å fungere meget bra. Ansatte har anledning til å kjøpe lunsj til stipulert selvkost. Fysisk aktivitet blir ivaretatt gjennom kroppsøving og avsatte aktivitetstimer for mellomtrinnet. I tillegg gjennomføres aktivitetsdager med fokus på friluftsliv, idrett, ski og skøyter. Skolen bruker elektronisk opplegg for faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Dette i tillegg til hospitering ved vg. skoler og næringsliv. I tillegg informerer YNVS og Val vg. elevene ved skolebesøk her. Planlagt etterutdanning av rådgivere i YN er ikke kommet i gang ennå på grunn av manglende ressurser til samarbeid/koordinering mellom kommunene. Skolen har som mål å ha en elevbedrift på hvert hovedtrinn, men mangel på nødvendig og etterspurt kompetanse og ressurser har hindret dette. Aktivitetsøkning utover det planlagte Skolen hadde høsten grunnskoleelever (51 fra mars ved Kjella Friskole), 2 fremmedspråklige på særskilt norsk-/samfunnskunnskapsopplæring. Skolen overtok ansvaret for SFO fra Skolefritidsordningen hadde høsten påmeldte barn. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Grunnskoleundervisning. Stabilt med en liten økning fra høsten Særskilt norsk og samfunnskunnskapsundervisning for fremmedspråklige. Spesialundervisning for voksne. Innenfor musikk- og kulturskolen er det fra en fast tilsatt kulturskolelærer i delstilling, fra skolestart høsten 2012 var det 29 påmeldte elever. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Administrativ ressurs, rektor og ass. rektor til sammen: 80 % Daglig leder SFO (fra ): 40 %, derav 20 % adm. Lærerressurser til grunnskoleundervisning: 729 % (+ 63 % til spes.uv.) per Rådgiver: 9 % Elev-/SFO-assistent og leksehjelp: 60 % + 20 % (våren 2012, redusert til ca.45 % fra ). Musikk- og kulturskolen: 40 % stilling + engasjement på 20 % høsten 12 p.g.a. stor påmelding. Voksenopplæring; Norsk- og samfunnskunnskapsopplæring: 35 % undervisningsstilling. Jfr. GSI-rapport pr Det er behov for timeressurser til å iverksette styrkings- og/eller hjelpetiltak/kurs for enkeltelever/grupper (ikke spesialundervisning). Det er også vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer ved sykemeldinger og permisjoner, det bør derfor vurderes å lyse ut og tilsette kvalifisert fastvikar. Tidsressursen til administrativ-, pedagogisk- og personalledelse ved skolen er liten i forhold til omfanget av oppgaver og betydelig mindre enn ved sammenlignbare skoler i andre kommuner. Skolen mangler også kontorteknisk personale. 52

53 Penger til drift Leka kommune brukte i 2011 (SSB) 16,7 % av samlede netto driftsutgifter i kommunen til grunnskoleundervisning (KOSTRA 202). Til sammenligning kan nevnes at Nærøy kommune brukte 20,7 %, Vikna kommune 20,3 %, Fosnes kommune 16,2 % og Levanger kommune 22,7 %. Netto driftsutgifter grunnskolesektor (KOSTRA 202, 214, 215, 222 og 223) av kommunens samlede netto driftsutgifter utgjør for Leka kommune (2011) 23,3 %, Nærøy kommune 28,9%, Vikna kommune 25,9 %, Fosnes kommune 21,3 % og Levanger kommune 28,3 % (se vedlegg). Dette indikerer at satsingen på grunnskolen i Leka kommune er noe lavere enn i sammenlignbare kommuner. Kompetanse Alle lærere ved skolen har grunnutdanning som førskolelærer, allmennlærer eller universitet, men i forhold til nye kompetansekrav for tilsetting/undervisning i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet (60 stp.) mangler skolen godkjent kompetanse i matematikk. Det er også fra dep. signalisert nye kompetansekrav for undervisning i kjernefagene på mellomtrinnet (30 stp.) fra Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Skolen har etterslep på læremidler og utstyr innenfor noen fagområder, spesielt naturfag. IKTutstyret må fornyes gradvis hvert år. Annet Leike- og aktivitetsområdet ute og utstyret/apparater trenger fornying, vedlikehold og oppgradering, bl.a. med tanke på sikkerhet. Økonomi Ansv./tj.: 221 Leka b/u skole Funksjon (er): 202 Grunnskole Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Regnskapsmessig framstår funksjon 202 med et overskudd på: + kr ,- Ansv./tj.: 221 Leka b/u skole Funksjon (er): 383 Musikk og kulturskole Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Musikk- og kulturskolen kommer ut med et overskudd på: + kr 3.397,- Ansv./tj.: 221 Leka b/u skole (fra ) Funksjon (er): 215 SFO/leksehjelp Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Skolefritidsordningen kommer ut med et driftsunderskudd på: - kr ,-. Skolefritidsordningen var tidligere underlagt Leka barnehage. Undertegnede overtok ansvaret for skolefritidsordningen fra Underskuddet skyldes behov for økt bemanning fordi påmeldingen til SFO og leksehjelp mer enn doblet seg i Regnskapstekniske årsaker i forbindelse med fødselspermisjon er også medvirkende årsak. Underskuddet dekkes inn under grunnskolens og skoleetatens eget budsjett. 53

54 Ansv./tj.: 221 Leka b/u skole Funksjon (er): 202, 215 og 383; sum Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Ansv./tjeneste 221 Leka barne- og ungdomsskole har et regnskapsmessig underskudd på: -kr ,- i Dette tilsvarer et - avvik på ca. 0,17 % av budsjetterte driftsutgifter. Ansv./tj.: 211 Skole komm.nivå Funksjon (er): 202 Grunnskole Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Grunnskole kommunenivå kommer ut med et regnskapsmessig overskudd på: + kr ,-. Ansv./tj.: 211 Skole komm.nivå Funksjon (er): 213 Opplæring i norsk/samf. fremmedspråklige Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Funksjon 213 kommer ut med et regnskapsmessig overskudd på: + kr ,- Økt aktivitet og økt statstilskudd i forhold til budsjett. Ansv./tj.: 211 Skole komm.nivå Funksjon (er): Skoleskyss Budsjett Regnskap Driftsinntekter 0 0 Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Funksjon 223 skoleskyss kommer ut med et regnskapsmessig overskudd på: +kr 2.310,- Mindreforbruket skyldes mindre prisstigning på billetter en det var budsjettert med. Ansv./tj.: 211 Skole komm.nivå Funksjon (er): 231 Namdal Folkehøgskole Budsjett Regnskap Driftsinntekter 0 0 Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk Regnskapsmessig overskudd på: + kr 369,- Ansv./tj.: 211 Skole komm.nivå Funksjon (er): 202, 213, 223 og 231; Sum Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk Ansv./tjeneste 211 Skole kommunenivå har et regnskapsmessig overskudd på: +kr ,- I Årsaken framkommer i kommentarene over. 54

55 Ansv./tj.: 211 og 221 Alle funksjoner; Totalsum Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk totalt Ansvar/tjeneste 211 og 221, alle funksjoner, kommer i sum for 2012 ut med et regnskapsmessig overskudd på kr ,- Årsmeldingen er utarbeidet på grunnlag av regnskapstall for 2012 pr Det må derfor tas forbehold om at endelige regnskapstall for 2012 kan avvike fra grunnlaget for denne årsmeldingen. Mål og tiltak som videreføres i Hovedsatsingsområdene fra 2012 videreføres i 2013 med spesielt fokus på følgende: Forsterket opplæring de fire første skoleårene for at elevene tidlig skal få gode grunnleggende ferdigheter, jfr. ekstra tilførte midler til kommunene for å øke lærertettheten på disse trinnene. Nasjonal satsing på ungdomstrinnet; «Ny Giv», timetallsøkning og krav om minimum to valgfag. Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Yrkes- og utdanningsveiledning. Styrking av rådgiverressursen og kompetansen. Styrking av kompetansen hos undervisningspersonalet, spesielt i realfagene og IKT, jfr. vedtatte kompetanseplan for grunnskolen i Leka kommune. Økt fokus på elevenes læringsmiljø og klasseledelse PALS - GNIST. Satsing på å motarbeide mobbing / digital mobbing og krenkende atferd ved tiltak som kurs for elever, foreldre og ansatte ved bruk av ekstern kursholder innenfor digital kompetanse. Kompetanseoppbygging i forhold til innføring av nye valgfag på ungdomstrinnet. Flere av kommunens lærere nærmer seg raskt pensjonsalder rekruttering må være et annet viktig satsingsområde framover. 241 Leka barnehage Målsettinger og måloppnåelse. a) Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Målet til Leka barnehage er å drive en forsvarlig barnehage etter barnehageloven og ellers etter gjeldende lover og regelverk: Hovedmål er trivsel og godt samarbeid mellom alle parter, barn, foreldre og personalet. Leka kommune skal ha full barnehagedekning. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Det gjennomføres månedlig sjekk og internkontroll for brannvern, og internkontroll for kjøkken. Endringer og tips fra mattilsynet er utbedret. Internkontroll for barnehagen er ferdigstilt og godkjent av SU. Noe av arbeidet ute gjenstår fortsatt. Dette er arbeid som: Restaurering av utebua. Utelys ved utebua og ved parkeringsplassen. Personalet jobber aktivt for å skape et godt samarbeid. Kommunen hadde 100% barnehagedekning ved utgang av Fra august 2012 har den kun vært en avdeling ved Leka barnehage da barnetallet gikk ned og det ikke ble nok søkere til en småbarnsavdeling Kommunen har en kommunal barnehage. Barnehagen er fleksibel og bemanningen er en 55

56 Kompetanseheving. Forebygging av belastningsskader. voksen pr.6 barn. Det har vært 2 felles kurs for personalet i 2012, dette har vært gjennom Premis. Det er ikke søkt fylket om kompetansemidler i Det er innkjøpte hjelpemidler for å forhindre belastningsskader, noen hjelpemidler blir benyttet andre blir mindre brukt. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Nedgang august I 2013 er det fem som begynner på skolen. Året etter er to. Hvor mange som kommer inn er usikkert. Brukergrupper og utvikling i disse. (Inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Barnehagens brukergruppe er barn fra 1-6 år og deres foreldre. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Det er en stabil og voksen arbeidsstokk på 6 ansatte. Alle med god erfaring. Det er fokus på forebygging av belastningsskader. Da arbeidet et fysisk tungt med løfting av små barn med mer. Press på arbeidskapasiteten avhenger av årstid. Ikke alle ansatte kan delta på samtlige aktiviteter, dette utfra helsemessige årsaker. Penger til drift 2010 var siste året med øremerkede statstilskudd per barn i barnehagen. I 2011 brukte barnehagen av fond til innkjøp og oppdatering av møbler inne. Kompetanse Styrer har førskolelærerutdanning. Pedagogisk leder på storbarnsavdeling har førskolelærerutdanning med tilleggsutdanning. Ellers ufaglærte, men med en lang jobberfaring. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Innemiljø: Barnehagen er over 30 år gammel noe som merkes. Det er fortsatt behov for utskifting og oppussing. Kjøkkeninnredning er slitt og har behov for utskifting samt kjøkkenventilator. Gulvbeleggene i den gamle delen er de samme som da barnehagen ble bygd. De er vanskelig å vaske og bone da de er utslitte. Selve bygget er gammelt, og det er vanskelig å holde varmen både i det nye og gamle bygget. Varmepumpe er innsatt i gammel del, men i de verst kuldeperiodene må man i tillegg benytte panelovner. I nydelen er det også behov for varmepumpe, da vi ikke klarer å få opp temperaturen med kun panelovner. Ofte er det temp.på gr. Garderoben til ansatte er sammen med stellerommet til småbarna. ( Dette er uhygienisk.) Garderobe til barn, brukes som lekeareal. Det er et sårt behov for eget areal til garderobe for barn og voksne i barnehagen. Utemiljø: Utebua som skulle ferdigstilles i 2012 er fremdeles ikke ferdigstilt. Lys på parkeringsplassen og ved bua er fortsatt et stort behov. Det er ikke så enkelt i de mørkeste perioder å famle seg fram med hodelykt eller lys fra mobilen for å finne låsen til porten og samtidig se hvor man går. Er vi så heldige at vi kommer opp til trappa uten fall får vi lys fra utelysene der. Vinters tid er vi også ute til kl.16 enkelte ganger, ettersom det ikke er lys på utebua er det håpløst å kunne se inn i bua, og finne utstyr og leker der. I tider det er behov for brøyting ønsker vi at det er ferdigbrøytet til barnehagen åpner kl Ved brøyting opp til barnehagen må grinda stenges etter brøytinga er ferdig. Sandkassen skal fylles med ny sand hvert år. ( På våren.) Det er mange myrhull i skogsområdet, under regnperioder samles det vann som flere plasser blir til dype vannhull som er for store i forhold til hva som er tillatt i en barnehage. Ansv./tj.: 241 Leka barnehage Funksjon: 201 Førskole 56

57 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Mål og tiltak som videreføres i 20 Fortsetter fokus på godt samarbeid Forebygging av belastningsskader/helse til personalet. Ferdigstilling av utebua, belysning utvendig samt uteområdet. Trivsel blant små og store. 281 Bibliotek Målsettinger og måloppnåelse. Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning, og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling, og ved å stille bøker og annet egnet materiell gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Leka folke- og skolebibliotek skal gi mangfoldig tilbud av bøker, tidsskrifter, og annet materiell til innbyggerne i kommunen. Man skal sikre god kvalitet på bibliotekets tjenester, slik at formidlingen av kultur, informasjon, og kunnskap tilfredsstiller innbyggernes behov. a) Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Oppjustering av skolebiblioteket. Innkjøp og vurdering av klassesett, som er relatert til undervisningen i norskfaget, samfunnsfaget og i engelsk. Barnehagebibliotek Bibliotek i barnehagen. Presentasjon og høytlesning av bøker for skoleelever Bibliotekar lese utdrag av bøker relatert til aldersgruppe, presenterer nye bøker. Forfatter/teaterbesøk Bruke biblioteket som kulturarena Utlån Utlån av bøker, filmer, lydbøker, lydfiler og tidsskrifter TxT-leseaksjon Landsomfattende leseaksjon for ungdom. Samarbeid med Leka skole Biblioteket har et godt samarbeid med skolen. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Har i løpet av 2010 til 2012, og håper også i 2013/14 fått oppjustert klassesett og skolebibliotek. Dette er gjort i samarbeid med norsklærere på mellom- og ungdomstrinn. Det gjenstår ennå en del, men håper å være i mål i Det skal være eget utlånsdepot i barnehagen, men det har vært lite utskifting av bøker i Det er barnehagen selv som står for dette. Det har vær mindre aktivitet, da bibliotekar var sykemeldt i 6 mnd av 2012, men det siste halvåret har det vært lest for alle tre trinn. Kjøpte inn materialer og hadde en aktivitetsdag for å gjøre biblioteket tilgjengelig og levende. I 2012 var det to forestillinger på biblioteket. «Klovnen» familieforestilling, og en forestilling om «spøkelser». Skoleforestilling. Begge ble godt mottatt. Det har vært en liten nedgang i utlån fra Noe av det skyldes nok at nettverket var ute av drift i over 2 mnd, slik at bøker ikke ble registrert utlånt, men det skyldes også liten aktivitet. Ungdomstrinnet er med på dette, leste forskjellige sjangre. Leka bibliotek har i 2012 hatt et godt og faglig samarbeid med Leka skole. Jeg nevner: Oppjustering av skolebibliotek, lese-aksjoner, presentasjon av bøker, fagbøker i forbindelse 57

58 Samarbeid med eksterne bibliotek/namdalsbibliotekene med prosjekt og undervisning, filmer og ikke minst særoppgaver. Det har i 2012 vært lite samarbeid utenom kontakter i forhold til å låne bøker fra hverandre, og spørsmål ang micromark 3. b) Aktivitetsøkning utover det planlagte Det har ikke vært noe vesentlig aktivitetsøkning i 2012, annet enn oppjustering av bøker, lydbøker, kassering og rydding. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Skoleelever er den største brukergruppen. De bruker biblioteket i skoletiden. Helt fra 1. klasse har de bibliotektimer hver 14.dag. Blant voksne er det en mer eller mindre fast brukergruppe. Men det er flere og flere som har oppdaget lydbøker. Det er derfor viktig at man satser på innkjøp av lydbøker for de som ikke kan, eller har kapasitet til å lese selv. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet For både skole og folkebibliotek er det til sammen 30 % stilling. Biblioteket har stengt i sommerferien. I forhold til turistsatsing i kommunen burde det kanskje ha vært leid inn sommervikar, kostnad på dette er ca kr : ,- Penger til drift Bokbudsjettet er pr i dag ,- Dette er greit for den aktiviteten som er på biblioteket. Det man ser er at det brukes mer og mer ti data/lisenser og dataprogram. Kompetanse Leka kommune har ikke utdannet biblioteksjef. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Har kjøpt inn 3 nye datamaskiner. Mange av kundene ønsker å benytte data, så man må ha forholdsvis nytt materiale. Har også kjøpt inn en fargeskriver, noe som er nødvendig for rett utskrift og oppgaver. Økonomi. Ansv./tj.: 281 Bibliotek Funksjon (er): 370 Bibliotek Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Overskudd skyldes sykemelding, med tilhørende refusjon av sykelønn. Mål og tiltak som videreføres i 20 Synliggjøre biblioteket, gjøre biblioteket levende som kulturarena. Kjøpe inn og oppjustere skolebibliotek, slik at det blir moderne og faglig tilrettelagt Kjøpe mer lydbøker, slik at alle har den samme tilgang på bøker. Holde lesestunder for barnehage og skoleelever. Biblioteket skal være i stadig utvikling, der man jobber i mot å styrke bibliotekets rolle som litteratur, kunnskaps- og informasjonsformidler. Hovedmålet er å fremme lesing og leseinteresse blant alle målgrupper, men kanskje spesielt barn og unge. 58

59 311 Legekontor Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Målet med driften av legetjenesten er å drive etter lover og normer som til enhver tid gjelder for virksomheten. Sørge for at befolkningen i Leka kommune skal føle trygghet på at legekontoret drives slik en virksomhet av denne art skal drives. Sørge for optimal drift, med henblikk på økonomi og resursforvaltning. A ha et godt samarbeid med naturlige samarbeidspartner. Legekontoret som mål om å få oppjustert legesekretær stillingen til 100 %. AREAL Legekontoret disponerer samme areal som tidligere. MEDISINSK UTSTYR OG IKT Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Legekontoret har fulgt opp vår målsetning om å drive etter de lover og normer somgjelder for virksomheten. Vår oppfatning er at legekontoret drives med henblikk på våre mål, og det beste for kommunens innbyggere. Vi har hele tiden sterk fokus på økonomi, og føler vel for at vi driver deretter. Vi har også for året 2012 hatt et godt samarbeid med våre samarbeidspartnere, som Leka sykestue, helsesøster, apotek, ambulanse og sykehus m.fl. Arealer og bruken av disse føler vi fungerer veldig bra. Lokalene er meget handikappvennlige. Legekontoret har godt medisinsk utstyr. Vi har utstyr for at diagnostisere og kontrollere de store folkesykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og KOLS. Utstyr for prøvetaking er i godt stand og kontrolleres regelmessig ved NOKLUS-kontroller.Etter innstalason av nytt datasystem har vi fått tatt i bruk 24-timers blodtrykksmålerer. Etter å ha oppgradert datasystemet vårt har ressursbruken økt noe på grunn av opplæring og en del start problemer. Vi har også fått satellitt telefon som gjør oss i stand til å være i beredskap om uværet rammer oss. Aktivitetsøkning utover det planlagte. Legekontoret hadde i 2012 ingen spesiell aktivitetsøkning utover det planlagte. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Brukergrupper for oss har vært al1e kommunens innbyggere, samt alle tilfeldige som søker vår tjeneste. Sommertid merker vi av at det er mange pårørende og turister som kommer til Leka. Alderssammensetningen er høy og dermed mer resurskrevende. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Kommuneoverlege: Håkan Cederlund, Glenn Ottomers og Jan Åke Dinesson Legevikarer 2011: Bodil Herrstrøm, Johanna Burrill og Henrik Lind. Helsesekretær i 80 fordelt på Toril1 Grande (30), Aina Haug (30) og Bjørg Nilsson (20). Tore Hagen har vært behjelpelig ved avspassering/ferieavvikling. Legekontoret har et mål om å få oppjustert legesekretær stillingen til 100 % igjen. Økonomi Ansv./tj.: 311 Legekontor Funksjon (er): 241 Diagnose, behandling Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat

60 Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Under året har vi kjøp en del nytt medisinsk utstyr og anskaffet et nytt datasystem. Installering har kostet. Support har blitt dyrere enn vi kalkulerte. 21 Helsestasjon Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Helsestasjon- og skolehelsetjenesten en lovpålagt tjeneste for barn/ unge 0-20 år og til gravide som ønsker å gå til kontroll i tilknytning til helsestasjon. Gjennom kontakt med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader og støtte til mestring og positiv utvikling. Jordmortjeneste Nettverksskapende tiltak Skolehelsetjenesten Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Alle som har krav på et tilbud gjennom helsestasjon/skolehelsetjenesten har fått dette i 2012 i følge «veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste» Jordmor med fast kontordag 1 g./mnd. (Kjøp av jordmortjeneste fra Nærøy Jordmorvakt. Ingen jordmor på Leka under ferie. Jordmor er organisert som eget område under rådmann. Helsesøster er muntlig delegert det administrative ansvar for jordmor-tjenesten. Utgifter ifm jordmortjenesten er lagt under helsesøsters budsjett og tjenesten kostet Leka kommune ca i 2012 ekskl. reiseutgifter. Dette inkl.følgetjeneste/ jordmorvakt. Jormortjenesten har vært stabil siden ny avtale ble inngått i Helsesøster har et nært samarbeid med jordmor. Småbarnstreff 1-2g/mnd for Barn født i 2009/2010/2011/ Ungdomstreff Tilbud til elever i ungdomsskolen på kveldstid. Etter opphold i hele 2011 og deler av 2012, ble det invitert til ungdomstreff igjen før jul Dette er et atraktivt tilbud der vi bl. ser film og prater. Avholdes på «Greterommet» som det kalles i kjelleren på helsesenteret. Årsaken til at tilbudet kunne starte opp igjen var at helsesøster fikk tilgang til kommunal bolig igjen etter 2,5 år uten tilbud. Vikarierende rådmann fikk dette på plass igjen. Tilbud om bolig ligger i arbeidsavtalen. Åpen dør på skolen, hver tirsdag Formiddagplanlagte oppfølgingssamtaler med elever. Helsekontroller gjennomføres i samarbeid med hjemmet, kommunelegen og skolen. Undervisning rundt tema; pubertet i 5. og 6. kl. Seksualitet i 9./10- denne undervisningen er avholdt på «Greterommet» på helsesenteret Vaksinering og informasjon i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet er gjennomført. Ansvarsgruppemøter rundt elever 60

61 Reisevaksiner, tuberkuloseprogram Influensavaksinering Hørselsundersøkelse av voksne Psykisk helse Internkontroll - jmf. Forskrift om internkontroll i sosial/ helsetjenesten. Denne beskriver viktigheten og nødvendigheten av å ha oppdaterte prosedyrer for tjenesten. Tverrfaglig samarbeid- Forskriften pålegger helsestasjon- og skolehelsetjenesten å ha rutiner for samarbeid. Alle som har krav på et tilbud gjennom helsestasjon/skolehelsetjenesten har fått dette i ALL VAKSINERING ER FRIVILLIG OG ET FORELDREANSVAR En delegert legeoppgave som er lagt til helsestasjon. Reisevaksinering finansieres gjennom brukerbetaling. Tuberkulosekontroll av nyinnflyttede som er fra land med høy forekomst av tuberkulose. Økt oppmerksomhet rundt reisevaksinering i f.m utenlandsreiser/studieopphold i utlandet Vaksinedager på helsestasjonen hver høst, hvor det tilbys vaksine mot influensa etter anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. 69 personer tok influensavaksine på leka i 2012, mot 62 i Vaksinering har hatt et delvis negativt fokus i media, noe vi ser påvirker antallet som ønsker vaksine. Audiometri utføres etter henvisning fra lege evt eget ønske fra pasient. Det ble utført 5 audiometriundersøkelser på voksne i 2012 på helsestasjon, mot 8 i 2011 Tidligere 5 år er skoleprogrammet Alle har en psykisk helse gjennomført i samarbeid med lærer for 5. året på rad i ungdomskolen Helsesøster hadde ikke kapasitet til å gjennomføre dette programmet i år. Det ble ikke arrangert «Verdensdagen for psykisk helse i 2012, da helsesøster ikke hadde kapasitet til å delta i arrangementet. I elevsamtaler har helsesøster alltid fokus på den psykiske helsen til eleven og følger opp med samtaler ved behov. Det er utarbeidet noen flere prosedyrebeskrivelser på helsestajonen. Dette arbeidet prioriteres kun når det er tid. Etablert Samarbeid hvor helsesøster delta Fastlege samarbeidsmøter med lege ved behov. Tannhelsetj- faste rutiner for innk. av barn til tannlegesekretær som igjen videreformidler behov for tannpleier/tannlege. Fysioterapiu.s. til alle barn ved førskole Skolen- tilfeldig deltakelse på teammøter Ansvarsgrupper rundt barn/familier med sammensatte behovsamarbeid med andre kommunale tjenester ved behov Kommunebesøk fra 2 ansatte ved BUPP 2g/år Ingen tilbud om besøk i 2012ikke gjennomført i 2011 Samarbeid med hab.tj ved behov, men innkalles årlig til et møte på systemnivå Opprettet faste veiledningsmøter mellom barnevern, PPT, skole, barnehage og Helsesøster. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne- ingen møter i

62 PREMIS- et utviklingsprogram for lokalt rusforebyggende arbeid. Barne- og ungdomsteam BUT Deltakelse på Stabsmøter med barnevern 1 gang/mnd PREMIS - 3-årig prosjekt. Oppstart feb Målet for 2012 som var det 2. prosjektåret var at alle involverte i den lokale handlingsplanen skulle få opplæring i de ulike tiltak i PREMIS. Det ble valgt 5 rusforebyggende tiltak og kurs er gjennomført i Helsesøster har vært koordinator i PREMIS gruppa, noe som har krevd mye tid, men det har vært spennende, utfordrende og givende forebyggende arbeid. Det har også i 2012 vært noe ustabilitet/utskifting i gruppa, men alle planlagte prosjekt er gjennomført. Tilbakemelding fra Midt norsk kompetansesenter for rus (KoRus) har gitt meget gode tilbakemeldinger på Leka sitt arbeid her. Barnelege Tilbudet om at barnelege kommer til kommunen 2 ganger i året, er ikke videreført etter at barnelege MB Salkowitsh gikk av med pensjon. Aktivitetsøkning utover det planlagte Koordinator i PREMIS Administrering rundt jordmortjenesten (Jordmortjenesten er direkteplassert under rådmann på organisasjonskartet) Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). I 2012 har det vært 3 barnefødsler i kommunen, samme antall som i Pr var det ved helsestasjon registrert 53 skolebarn (48 i 2011) og 24 førskolebarn ( ) dvs 77 barn, en oppgang på 4 barn fra I tillegg til oppfølgingen rundt disse barna og deres familie, har helsesøster en del oppfølging av voksne ift reisevaksinering, influensavaksinering, tuberkuloseundersøkelse og audiometri. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Helsesøster er ansatt i 50 % st hvor dagene i hovedsak fordeles på man-tirs og hver 2. ons. Tross et lavt antall fødende i kommunen ser helsesøster at behovet for tjenesten er økende og jobber i perioder over 50 % stilling. Tilgjengelighet er viktig for å yte en god forebyggende tjeneste og helsesøster er deltaker på stort sett av av møter som omhandler barn/ oppvekst. I.o.m at kommunen har flere leger sikrer Helsesøster kontinuitet ved å videreformidle behov for oppfølging av ulike barn og oppfølging av en del smittevernarbeid/opplysningsarbeid innen folkehelse. Det er mange utfordringer innen folkehelse som det kan jobbes enda bedre med. Forskning viser at det hos unge mennesker blant annet er økning av diabetes, overvekt, rusbruk og utfordringer innen den psykisk helse. Vektleggingen av forebyggende arbeid rundt disse utfordringene er viktig. Samhandlingsreformen utfordrer kommunene til å jobbe mere forebyggende og for å klare dette er det viktig at det er politisk fokus på forebygging og det må være menneskelige ressurser tilstede for å jobbe med utfordringene slik at målet er et enda bedre oppvekstmiljø for barn og unge på Leka. En ny utfordring for kommunen, blir å få på plass en ny helsesøster fra august 2013, da nåværende går over i annen stilling i Vikna. I første rekke søkes det om permisjon i 1 år. Det er svært viktig for barn og unge at kommunen har denne kompetansen i kommunen slik at det arbeidet som er gjort kan bli videreført. 62

63 Penger til drift Helsestasjonbudsjettet er basert på et minimumsbehov. I deler av 2012 fikk helsesøster disponibel ekstra lønn da kommunen ikke klarte å finne en løsning på bolig. Helsesøster hadde da stått uten tilbud om kommunal bolig siden mai Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Helsesøster disponerer egen bil i tjenesten. Helsesøster disponerer en bærbar pc og skriver på kontoret. Jeg søkte midler fra psykisk helse for å gå til innkjøp av prosjektor og lerret på «Greterommet» i helsestasjonens kjellerrom på helsesenteret. Dette er fastmontert. Helsestasjonsprogrammet på data er ikke kjøpt inn så journaler skrives for hånd. Økonomi Ansv./tj.: 321 helsesøster Funksjon (er): 241 Forebygging Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Mål i 2013: Følge anbefalt program for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 5-20 år i følge Veileder til forskriften Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Opprettholde skolehelsetjenestens tilbud med deltakelse på teammøter, undervisning i klasser, vaksinering, helsesamtaler og åpen dør. Videreføre fast jordmordag. Ferdigstille utarbeidelse av de viktigste prosedyrene. Utvide tilbudet i «kjellerrommet på helsestasjon samt videreføre småbarnstreff og «ungdomstreff» med tema innen forebyggende helsearbeid 3. og siste prosjektår i PREMIS. Sette tiltakene ut i funksjon og skrive sluttrapport. program 351 NAV sosial Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Få sosialhjelpssøkere over på tiltak/aktivitet Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? I 2012 hadde vi en person på kvalifiseringsprogram, programmet for denne personen avsluttes 31.januar Fokus på unge sosialhjelpssøkere i De som har søkt bistand er over på arbeidsrettede tiltak eller på andre hensiktsmessige ytelser de kvalifiserer for. Tilbud til mennesker med varig nedsatt arbeidsevne og svak økonomi, med ønske om arbeidsrettet aktivitet er videreført. Prosjektet har ført til bedre livskvalitet. De mottar bonuslønn for arbeidet de utfører. Dette er med på å styrke deres økonomi slik at de frem til nå ikke har behov for ytterligere økonomisk bistand fra sosialtjenesten. Aktivitetsøkning utover det planlagte Deltagelse i PREMIS Tettere/økt samarbeid med barnevernet i Ytre Namdal Deltagelse i koordinerende enhet Økt tverrfaglig samarbeid mot faggrupper det er naturlig å samarbeide med. Utarbeiding og synliggjøring av behovet for en god boligsosial handlingsplan Det er et økt behov for veiledning av mennesker med flerkulturell bakgrunn. 63

64 Brukergrupper og utvikling i disse Pensjonister med lav inntekt, økonomi ute av kontroll Familier hvor inntekten er lav, økonomien ute av kontroll. Mennesker ofte med varig nedsatt arbeidsevne med et stort hjelpebehov fra ulike hjelpeinstanser. Flerkulturelle familier med språkvansker. Ungdom med utfordringer ut over det som er vanlig for en ungdom på samme alder. Den største brukergruppen er mennesker som har sammensatte og til dels store utfordringer. De har behov for tjenester fra mange tjenesteytere. Gruppen uføretrygdede og de som faller utenfor det vanlige arbeidsliv øker. Medfører også økt behov for veiledning og bistand for tilrettelegging for meningsfylte aktiviteter for denne gruppen. Også behov for økt samarbeid på tvers av ulike etater/ tjenester for å hjelpe denne gruppen mennesker. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Leka hadde i 2012 en 50 % stilling innen NAV. Det ble inngått en samarbeidsavtale med NAV om at de kommunale oppgavene til Husbanken overføres inn i NAV fra Dette medfører oppgaveforskyvning i størrelsesorden %.kompensert med stilling i NAV tilsvarende en 10 % stilling. Det har i tillegg kommet oppgaver til kontoret vedrørende den nye samhandlingsreformen. NAV deltar i koordinerende enhet og i PREMIS gruppa i Leka kommune. Ny fordelingsmodell for tildeling av økonomiske rammer fra staten (kriteriemodell med fokus på brukeres behov) medfører at Ytre Namdal samlet vil måtte redusere sine fremtidige driftsrammer i størrelsesorden over en 5-års-periode. Dette forutsette bedre samhandling i NAV ytre-namdal. Spesialiseringsarbeidet iverksettes Penger til drift Ingen endringer Kompetanse Kontinuerlig sosialfaglig oppdatering og kurs innenfor sosialtjenestens arbeidsområder. Fremtidig behov vil være oppdatering og kurs i forhold til bostøtte, startlån og utbedringsstønad. I tillegg kompetanseøkning ift arbeid med boligsosial plan. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Ingen udekkede behov i 2012 Økonomi. Ansv./tj.: 351 sosialtjenesten Funksjon (er): 242-forebyggende, 276-kvalifiseringsordning, 281- økonomisk sosialhjelp og 283- bistand til egen bolig. Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Ansvar/tj. 351, funksjonene 242, 276, 281 og 283 kommer ut med et regnskapsoverskudd på ,29 kr. Dette kom i hovedsak av et mindreforbruk i kvalifiseringsordningen og sosialt utlån og høyere inntekter ved tilbakebetaling av sosiallån. Mål og tiltak som videreføres i 2013 KVP (kvalifiseringsprogrammet) Øke det tverrfaglige samarbeidet med naturlige samarbeidspartnere. Aktiviteter rettet mot mennesker med nedsatt arbeidsevne Boligsosialt arbeid Gjeldsrådgiving 64

65 371 Hjemmesykepleien Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Sikre brukere ett kvalitativt godt og trygt tilbud Skolering Jobbe aktivt med å få ned sykefraværet Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? 12 ansatte har tatt kurset ABC demens, og fullført perm 1. Målet er at flere går videre til perm 2. Langtidsfraværet ble bedre, men litt mer korttidsfravær. Aktivitetsøkning utover det planlagte Ingen aktivitet utenom det som var forventet. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Det vi ser innen dette området er at vi vet ikke helt hvordan ett år blir. Det er vanskelig å spå hvordan framtiden blir. Tendensen er at brukerne av tjenesten skal få være hjemme så lenge som mulig, helt til slutt hvis de ønsker det. Sykestua, hjemmesykepleien og psykiatrien har ett nært samarbeid og vi klarer å løse de fleste sakene som dukker opp. Fram til nå har det gått greit å dekke opp hjelpen til besøkende som kommer til kommunen. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet 108 % sykepleier 189,5 % hjelpepleier 47,9 % omsorgsarbeider Vi har i dag ganske god dekning på alle stillingene. Kompetanse Målet var å få noen til å ta etter eller videreutdanning innen kreftsykepleie/kreftomsorg. Dette har vi nådd. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Økonomi Ansv./tj.: 371-hjemmehjelp Funksjon (er): 254 bistand, pleie, omsorg Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Her ble det ett merforbruk ut i fra opprinnelig budsjett i og med at ikke den ekstra nattevakten ble budsjettert inn før budsjettet ble lagt. Som det ble skrevet i saksframlegget skulle vi prøve å tjene inn en del av utgiftene ved å leie inn mindre på sykestua, noe som er gjort. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Videre jobbing med å få ned sykefraværet Jobbe spesielt godt med dokumentasjon Bedre samarbeide mellom hjemmebaserte tjenester Få til hjemmesykepleie på natt Alle ansatte gjennomfører ABC demens kurs Jobbe videre med å gi brukerne av tjenestene det de har behov for 65

66 372 Hjemmehjelp Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Gi brukerne av tjenesten den hjelp de har behov for. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Hjemmehjelpen gjør en viktig jobb og er hjemmesykepleiens forlengende hånd. Aktivitetsøkning utover det planlagte Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Praktisk bistand eller hjemmehjelp er en kommunal pålagt oppgave. Det står at de som har særlige hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker har krav på å få den hjelpen de har behov for. Dette er en tjeneste brukerne betaler for, men for å sikre at de med små inntekter ikke skal ruinere seg er det lagt statlig tak på prisen for de som tjener under 2G. De som tjener mer er det kommunestyret som bestemmer prisen på. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Det er nå 3 ansatt i 150 % stilling til sammen og det fungerer veldig godt. I perioder har vi inn ekstrahjelp i noen hjem i forhold til praktisk bistand, veiledning og opplæring. Dette er også en tjeneste kommunen er pålagt å ha. Kompetanse Assistenter alle 3, det er lagt inn i kompetanseplanen for PLO at de skal kurses, spesielt i forhold til demens. Dette fikk vi ikke gjort i 2012, videreføres til Økonomi Ansv./tj.: 372 hjemmehjelp Funksjon (er): 254 bistand, pleie, omsorg Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Vi fikk mindre aktivitet enn forventet på dette området, dermed også mindre inntekter. Den siste 50 % stillingen har vi valgt å ikke ansette noen i da forbruket av tjenesten har vært mindre i 2012 enn forventet. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Bedre samarbeid mellom hjemmebaserte tjenester Faste basedager på sykestua Gi brukerne av tjenesten den hjelpen de har behov for 373 Psykisk helsevern Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Gjennomføre en brukerundersøkelse Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Det ble ikke gjennomført en brukerundersøkelse i år heller. Mental helse har gitt oss en forklaring på det, å det er at vi er så små at de kan ikke bruke malene de har. Vi venter på å høre om de finner 66

67 Fortsette med forebygging av psykisk helse til barn og unge 20 % stilling som skal styrke helsestasjonen noe annet. Barne og ungdomsteamet har gjort en flott jobb i år som i fjor. Budsjetterer med samme beløp til Denne stillingen ble i en periode brukt til rusforebygging. Aktivitetsøkning utover det planlagte Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Brukergruppen i Leka kommune er de som har en eller annen form for psykisk sykdom. Samtidig som det satses en god del på forebygging gjennom barn- og unge prosjektet. Helsesøster har gjort en fenomenal jobb i tillegg innen forebygging. Her på Leka som i andre deler av landet er det en del som sliter med psyken sin, gjennomsnittlig vil 1 av 3 av oss en eller annen gang eller i en eller annen form få problemer. Noe klarer vi å løse selv og noe trenger vi hjelp til. Kjempeviktig med forebygging. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Psykiatrisk sykepleier i 43,70 % stilling Vakanse 20 % stilling fra vår 2010, i en periode var det ansatt en sykepleier i 20 % stilling for å styrke. Denne stillingen er nå gjort om til folkehelsekoordinator. Psykiatrisk sykepleier jobber mye ute i feltet med hjemmebesøk, samtaler, medisinering, veiledning osv. Vi ser vel for oss at ressursen hennes kunne vært større, det er en del arbeid. Hjemmesykepleien og hjemmehjelpene er en skjult ressurs innen psykiatrien, som gjør en utrolig viktig jobb. Den tverrfaglige gruppen som jobber med barn og unge har gjort en kjempeinnsats for å forebygge psykisk sykdom. For at vi skal kunne bli bedre ser vi nødvendigheten av å gjennomføre en brukerundersøkelse for å være sikker på at det vi gjør er det brukerne ønsker/ har bruk for. Vi satser en del på samarbeid mellom psykiatrien, helsestasjon, NAV, sosial og andre nødvendige etater slik at brukeren slipper å må forklare seg på de forskjellige plassene. Vi jobber jo tross alt mot ett felles mål; Å jobbe for at brukerne får det de har behov for, og selvfølgelig forebyggende, slik at vi kan unngå noe av problemene som kan komme. Penger til drift Driften har gått som forventet. Kompetanse Den formelle kompetansen på dette området er ganske bra, det vi eventuelt bør satse på her er utdanning innen rus. I den verden vi lever i er det stadig vekk nye utfordringer, det er hele tiden forandringer og nye krav. Så en del kurs, konferanser og møter må til for å øke kompetansen. Annet Hva om vi tenker mer på samarbeid og forebyggende. Kan den 20% stillingen for eksempel brukes til styrking på alle områder? PLO kommer med en sak om dette senere i Økonomi Ansv./tj.: 373 Psykisk helsevern Funksjon: 242 forebyggende arbeid Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat

68 Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Mål og tiltak som videreføres i 2013 Forsøke å få til en brukerundersøkelse Videreføre det gode arbeide i forhold til barn og unge Tverrfaglig team jobber videre sammen for å finne en god arbeidsform til det beste for brukerne. Jobbe mer med forebyggende arbeid på tverss av områdene. Fortsette arbeidet med å sikre en god tjeneste til brukerne 374 Ansvarsreformen Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Ansettelse av støttekontakter Kursing av ansatte Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Det har ikke vært bruk for støttekontakter på dette området i 2012 i og med at omsorgsnivået er flyttet opp til bemannet bolig. 4 ansatte har vært på kurs i Namsos over 2 dager i forhold til psykisk utviklingshemmede og psykiatri Habteamet for voksne er koblet inn og har hatt 1 kurs i forhold til tvang og makt samtidig som de veileder personalet. Aktivitetsøkning utover det planlagte Gjennom hele 2012 har vi bemannet opp en bolig med 1 til 1 bemanning. Det er forsøkt en ordning i egen bolig, men det ble for isolerende. En liten leilighet i nærheten av sykestua viser seg å være bedre. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Psykisk utviklingshemmede har ett større behov for hjelp i dagliglivet enn flere andre grupper. Leka kommune har få brukere, men det kreves en del. Det er ordnet med sysselsettingstiltak for en. Og vi ser nå på skolen hvordan vi kan bruke bygget til skoleeleven vi har. SFO har stengt alle ferier, og brukeren trenger trening hele tiden. Boligen vi har er ikke tilrettelagt for trening. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Den største utfordringen har vi hatt her. Det er lyst ut flere ganger etter eget personell og det er brukt innleide personell fra byrå, men det er fremdeles en stor utfordring å få turnus til å gå opp. Personell fra hjemmesykepleien og sykestua har vært nødt til å gå inn. Noe som igjen har ført til en økende frekvens av egenmeldinger og sykmeldinger. Penger til drift Kompetanse 50 % vernepleier 25 % assistent i miljøarbeid 4 årsverk med assistenter i tillegg for å få turnus til å gå opp. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Det ble i løpet av året ordnet til en egen liten leilighet der hyblene var. Dette ble ikke en så veldig stor kostnad. Fremdeles mangler det en liten køkkenkrok. 68

69 Økonomi Ansv./tj.: 374 Ansvarsreformen Funksjon (er): 254 bistand, pleie, omsorg Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Merforbruk grunnet endring i brukers behov. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Se mer mot nabokommunene, ser for oss at Leka kommune har en fordel av ett interkommunalt samarbeid. Sikre brukerne den nødvendige hjelp 375 Brukerstyrt assistanse Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Leka kommune har etablert denne tjenesten i og med at det er lovpålagt. Når det kommer inn en søknad om BPA er det en bredt sammensatt faggruppe som møtes og diskuterer. Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). De brukerne som får innvilget BPA, har sammensatte behov og for å unngå at så mange forskjellige fra hjelpeapparatet kommer inn i hjemmene er det ansatt en BPA. Denne skal være brukerens forlengede hånd. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Vi begynner å se utfordringen med å få i eget egnet personell til en del stillinger i Leka kommune. I PLO ser vi for oss å kjøpe denne tjenesten av Uloba eller lignende organisasjon for å sikre at de som jobber der og de som mottar tjenesten vet hva BPA dreier seg om. Penger til drift Ok Kompetanse Det stilles ingen formelle krav til utdanning til den som jobber som BPA, her er det egnethet som er avgjørende. Det har vært vanskelig å få tak i assistenter til jobben. Økonomi Ansv./tj.: 375 Brukerstyrt assistanse Funksjon (er): 254 bistand, pleie, omsorg Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter 0 Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Mål og tiltak som videreføres i 2013 Kursing 69

70 381 Sykestue avdeling Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Etter og videreutdanne personalet med tanke på kreftutdanning/ omsorg Sikre brukerne av tjenestene et t godt og trygt tilbud Jobbe aktivt videre med å få ned sykefraværet Aktivitør Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Som jeg skrev på hjemmesykepleien så har vi en ansatt i gang med kreftomsorg Vi har videreført jobbingen med innføring av Profil Her har vi vel ikke kommet helt i mål. Men på grunn av mye overbelegg og pasientbelegget så har det blitt en del sykmeldinger. Tiltakene som er gjort er innkjøp av nye heiser og ekstrabemanning i perioder. Samtidig har vi hatt nesten 3 helstillinger i manko på sykepleiersiden. Noe som sliter veldig på de som er igjen i jobb på grunn av mye ekstraarbeid. I 2011 fikk vi på plass aktivitør. Hun jobber for å aktivisere pasientene inne på sykestua. Enkelte brukere av hjemmetjenesten har også fått tilbud om aktivitetsplass. Etter hvert ser vi for oss at det kan bli satt opp for eksempel buss som kjører rundt å henter brukere som får innvilget aktivitetsplass. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Det er politisk vedtatt at det skal bemannes for 10 beboere på sykestua. Hele året har det vært høyt belegg. Det har vært mye terminalpleie og satt inn en del ekstrapersonell. Vi jobber målrettet mot å gi beboerne og Lekas befolkning en trygg plass å være når behovet er der. Hva morgendagen bringer vet ingen. Vi er fleksible og stiller opp der vi får det til. I 2012 var det ingen på venteliste for korttidsplass, rehabilitering eller langtidsplass. På avlastningsplass måtte vi sette opp en plan slik at alle fikk den avlastningen de trengte. Men stort sett tror vi at beboere og pårørende og andre brukere fikk dekket sine behov. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Det er ikke bestandig antall beboere, pasienter som er avgjørende for om det er mye å gjøre eller ikke. Det kan være 5 pasienter å masse å gjøre og det kan være 12 pasienter og forholdsvis rolig. I perioder har vi valgt å sette inn ekstrapersonell, for å ivareta beboernes/pasientenes behov. Det er 1092,6 % stilling på sykestua, inkludert leder. Dette skal dekke opp drift 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 52 uker i året. Spesielt høsten har vært en utfordring, men det er utrolig hva som ordner seg. Men vi håper på ett nytt år med bemanning på plass. Penger til drift Det er vanskelig å planlegge hvordan driften blir foran ett nytt år. Det som vi kunne tenke oss er at politikerne er med på å tilrettelegge for et dagsenter/ aktivitetssenter som beboerne kan benytte. Dette for å gi hverdagen litt mer variasjon. Kompetanse 614,8 % er utdannet sykepleiere 32,8 % omsorgsarbeider 345 % hjelpepleier 70

71 Ingen ansatte som er ufaglært, og det er veldig bra!! Men vi må begynne å tenke på rekruttering, både på sykepleiersiden og hjelpepleiersiden. Vi har hatt, som nevnt over her har vi en del vakanse på sykepleiersiden. I år har vi jobbet en del med kompetanseplan, og har satt opp noen prioriterte områder for 2011 Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Vi er opptatt av å jobbe forebyggende, for å unngå slitasje har vi innimellom møter og snakker om hva som skal til for å lette arbeidstyngden. Det er også søkt til NAV om støtte til utstyr. Økonomi Ansv./tj.: 381 Sykestue avdeling Funksjon (er): 253 bistand pleie, omsorg Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Mindreforbruk ved at det i perioder der det er rolig er leid inn mindre bemanning. Men som en ser av inntektene har det vært ett år med mye aktivitet. Samhandlingsreformen er nå kommet i gang og vi merker noe økning i forhold til at pasienter kommer hjem litt tidligere enn før. Fond: Fond sykestua (disponeres av rådmann og sykepleiesjef) Beholdning pr ,46 Renteinntekter ,94 Beholdning pr , Testamenterte gaver «Peggy Skei» (disponeres av sykepleiesjef, Mari-Anne Hoff og pårørendekontakt) Beholdning pr ,04 Forbruk ,00 Renteinntekter ,30 Beholdning pr , Testamenterte gaver «Gangstø-folket» (disponeres av sykepleiesjef, Mari-Anne Hoff og pårørendekontakt) Beholdning pr ,00 Renteinntekter ,30 Beholdning pr , Sykestuas gavefond (disponeres av rådmann og sykepleiesjef) Beholdning pr ,62 Beholdning pr , / Sykestua gaver diverse (disponeres av sykepleiesjef) Beholdning pr ,98 Gaver ,00 Forbruk ,00 Renteinntekter ,00 Beholdning pr ,98 71

72 Mål og tiltak som videreføres i 2013 Jobbe videre med å få ned sykefraværet Kompetansekartlegging og heving, se egen kompetanseplan medarbeidersamtaler Dokumentasjon blir ett videre prioritert området. Rekruttering av nye sykepleiere og hjelpepleiere Videreføre pårørendearbeidet som er i gang Systematisk arbeid med internkontrollen Planlegge sansehage Planlegge samhandlingsreformen Planlegge omsorgsboliger 382 Sykestue kjøkken Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Gi beboerne på Leka sykestue og brukerne av matombringningstjenesten en sunn og riktig sammensatt måltid ut ifra diagnoser og behov Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Vi er fornøyde med måloppnåelsen, men ser behovet for kursing for å få til litt oppfriskning. Aktivitetsøkning utover det planlagte Sykestua er bemannet for 10 beboere. Med overbelegg og brukere i hjemmesykepleien som ønsker tjenesten middagsombringing har det blitt nesten dobbelt så mye å gjøre på kjøkkenet. Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). De som bor på sykehjemmet. Middagsombringing er ingen kommunalt pålagt tjeneste, men det må vises skjønn. Vi skal påse at de som ikke er i stand til å lage seg mat eller dra til butikken å kjøpe seg middag skal få muligheten til å få i seg riktig mat. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet 100 % kokk 50 % assistent Lærling Penger til drift Økonomisk så kommer det inn flere kroner når omsetningen øker, men det er ikke til å komme bort ifra at utgiftene også øker. Kompetanse Kokkene har vært og skal på flere kurs i forhold til dietter. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Noe utstyr begynner å bli gammelt og må skiftes ut. Det er lagt inn i budsjett. Økonomi Ansv./tj.: 382 Sykestue kjøkken Funksjon (er): 253 bistand, pleie, omsorg Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: 72

73 Mål og tiltak som videreføres i 2013 Jobbe videre med intern-kontroll Kokkene skal på kurs for å oppfriske kokkekunnskapene i forhold til dietter og ernæring Lærling Gi brukerne av tjenesten den maten de har behov for 383 Sykestue vaskeri Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Har ansvaret for at beboerne på Leka sykestue har rene klær. Og at institusjonen har rene sengeklær, håndduker, duker, gardiner osv. Har ansvaret for vasking av arbeidsklær til ansatte i PLO Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Veldig godt fornøyd med jobben som er gjort Sykestua kjøpte inn arbeidsklær til de ansatte som trenger det. Fungere veldig godt. Aktivitetsøkning utover det planlagte Fordi vi har vært så heldige å hatt flere brukere enn det som er politisk vedtatt, har det selvfølgelig blitt merarbeid på vaskeriet. Dette har vi løst ved å leie inn ekstrahjelp noen dager. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Vakseriet har en ansatt i 57,33 % stilling. I 2012 har vi hatt overbelegg nesten hele året så det har vært veldig mye å gjøre på vaskeriet. Noen ganger er det leid inn ekstra hjelp for å få unna alt arbeidet. Økonomi Ansv./tj.: 383 Sykestua vaskeri Funksjon (er): 253 bistand, pleie, omsorg Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Mål og tiltak som videreføres i 2013 Kurs 384 Styrket kjøkkentjeneste skolelunsj Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2011 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Gi ungene på Leka barne- og ungdomsskole tilbud om lunsj hver dag når skolen er åpen Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Det ble oppstart for skoleåret 2011/12. dette er noe som er nytt for alle og veien blir til mens vi går. Ansatte og ungene er veldig godt fornøyd med ordningen. Vi har vært litt sårbare i forhold til fravær, men det har blitt lært opp en del vikarer nå. Fra før hadde barna gratis frukt i skolen og betalte for melk. Nå er dette inkludert i 73

74 skolelunsjordningen. Foreldrene betaler en liten egenandel for ordningen. Vi er fornøyde med måloppnåelsen. Ungene er godt fornøyd med ordningen. Aktivitetsøkning utover det planlagte Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). De som går på Leka barne- og ungdomsskole. Dette er ikke en pålagt oppgave for kommunen, men det kan se ut til at det i nær fremtid kan bli noe alle kommunene må ha. Fylkesmannen har startet opp noen prosjektkommuner i forhold til ordningen skolemat. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet 33 % kokk 33 % assistent Penger til drift Økonomisk så kommer det inn flere kroner når omsetningen øker, men det er ikke til å komme bort ifra at utgiftene også øker. Kompetanse Kokkene har vært og skal på flere kurs i forhold til dietter. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Økonomi Ansv./tj.: 384 Styrket kjøkkentjeneste Funksjon (er): 253 bistand, pleie, omsorg Budsjett 2012 Regnskap 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: I og med at dette har vært en prøveordning så har det vært usikkert hvor stor utgiftene kom til å bli, det er først i 2012 vi ser det. Det ble merutgifter på mat som ikke var beregnet og litt høyere lønnsutgifter på grunn av mer sykdom enn beregnet. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Jobbe videre med intern-kontroll Kokkene skal på kurs for å oppfriske kokkekunnskapene i forhold til dietter og ernæring Evaluere ordningen Gi brukerne av tjenesten den maten de har behov for 410 Faste eiendommer Ansv./tj.: 410 Faste eiendommer Funksjon (er): 121 forvaltning, 130 administrasjon, 221 førskole, 222 skole, 261 botilbud institusjon, 265 komm.boliger Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Økning i strømpriser, litt økning i materialforbruk, 50 % stillingsoverlapping ny medarbeider/medarbeider som går i pensjon, bruk av sykevikarer. 74

75 Beredskap ved strømavbrudd ved sykestua er kritisk faktor. Ny strømaggregat med automatstart er vedtatt av kommunestyre og er på plass våren 2013 Mål og tiltak som videreføres i 2013: Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak, Konsolidering og drifts-sikring av kommunal infrastruktur på alle områder, økning av arbeidstrivsel og motivasjon. 411 Teknisk administrasjon Ansv./tj.: 411 Teknisk Funksjon (er): 120 Administrasjon Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Mål og tiltak som videreføres i 2013: Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak, Konsolidering og drifts-sikring av kommunal infrastruktur på alle områder, økning av arbeidstrivsel og motivasjon. 412 Oppmåling Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Plansaker, reguleringsplaner Byggesaksbehandling Oppmåling Matrikkelarbeid Fradelingssaker Adressering Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Reguleringsplanen til Hodalen hyttegrend ble ferdig. Kvaløy Småbåthavn og Herfjordholmen fikk politisk behandling og en del avklaringer med regionalt hold. Initativet ligger nå på private hender. De fleste byggesaker er av mindre karakter, garasjer, tilbygg mm. Det ble søkt om 2 boligbygginger i Oppmålinger blir gjennomført i samarbeid med Jorleif Lian. Matrikkelen er et meget godt hjelpemiddel ved nye oppmålinger. Det har vært gjennomført mye oppretting matrikkelen i 2012 samarbeid med Statens Kartverk. Det meste er på plass. Statens Kartverk er enestående samarbeidspartner. Utstyret vi har, holder meget godt til arbeidet vi skal utføre. Det har vært 11 fradelinger i 2012 hvor av 2 var til bolighus. 5 av disse krevde dispensasjon med høring. I alle saker har arbeidet gått greit og dispensasjonene er innvilget. Alle fradelinger er oppmålte og tinglyste. Det blir godt og få en ny arealplan på plass. Vedtekter for adressering ble vedtatt i k-sak 05/12 og adresseringsnemnd ble oppnevnt i k-sak 06/12. Statens kartverk bidro i januar 2012 til at vi kom godt i gang med adressering. Adresseringsnemnda la frem endelig forslag Språkrådet kom med anbefaling på 75

76 veinavn(skrivemåte) og hvilke veinavn det måtte reises navnesak på Adresseringsarbeidet vil være fullført i Aktivitetsøkning utover det planlagte. Havneavgift Stedsutvikling Skei Arealplanen Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Grunneiere av både landbrukseiendommer og fritidseiendommer benytter seg av tjenesten. I tillegg gir vi ut informasjon til eiendomsmegler firma. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet: Den nye PBL loven er nå godt kjent og saksbehandlingen går nå mye greier. Alle byggesaker har blitt behandlet innen fristen. Ressurser og kunnskap innenfor private reguleringsplaner er bedret, men mye gjenstår å lære. Kunnskapen innefor arealplanen gjennom arbeidet med den nye arealplanen er også økt. Penger til drift Det har vært en mye større inntjening på byggesakeri forhold til budsjett, så området 412 har mye lavere driftsutgift en budsjettert. Dette tiltross for at området fikk økt stilling fra 1 mai Kompetanse God innkjøpt tjeneste fra Jorleif Lian til oppmåling. Kursing gjennom Statens Kartverk og fylkesmannen gir økt kompetanse på området. Arbeidsfeltet lovverk er stort og mer kompetanse på dette området ønskes. Spesielt innenfor reguleringsplaner. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Alt er godt tilpasset arbeidet som skal utføres. Økonomi. Ansv./tj.: 412 Oppmåling Funksjon 301: Plansaksbehandling Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Her har driftsutgiftene blitt mindre fordi det ikke er brukt så mye innleid hjelp som antatt, mens inntektene har blitt litt større enn antatt. Ansv./tj.: 412 Oppmåling Funksjon 302: Bygge, deling Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Mye større aktivitet på området gjør at driftsinntektene og driftsutgiftene blir større enn antatt. Driftsutgiften er også større fordi stillingsstørrelsen og lønn har økt under funksjon 302. Inntekten på byggesaker har vært mye større enn antatt og derfor har dette området gått i pluss med kr , beløpet er avsatt på bundet selvkostfond. Ansv./tj.: 412 Oppmåling Funksjon 303: Kart og oppmåling 76

77 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Mye større aktivitet på området gjør at driftsinntektene og driftsutgiftene blir større enn antatt. Driftsutgiften er også større fordi stillingsstørrelsen og lønn har økt under funksjon 303. Mål og tiltak som videreføres i Få god oversikt over budsjettene og om de nye lavere gebyrsatsene vil få innvirkning på økonomien. Adressering skal være fullført God saksbehandling etter ny areaplan Få økt kunnskap innenfor lovverket (spesielt TEK), innenfor plan, reguleringsplaner, og utslippstillatelser. 3 Samferdsel 413 Samferdsel Ansv./tj.: 413 Funksjon (er): 330 samferdsel, 331 veier og gater, 334 komm. veier miljø Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Posten balanserer med kr som avgiftspliktig salgsinntekt fra statens veivesen. Områdes-budsjettet ble tilpasset i år for å kunne øke standarden på kommunale veier. Mål og tiltak som videreføres i 2013: Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak, Konsolidering og drifts-sikring av kommunal infrastruktur på alle områder, økning av arbeidstrivsel og motivasjon. 414 Brann Ansv./tj.: 414 Branntjenste. Funksjon (er): 338 Forebygging brann, 339 brann- og ulykkesvern Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Avvikene skyldes i hovedsak diverse lovpålagte kjøp av tjenester og materialer. Mål og tiltak som videreføres i 2013: Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak, Konsolidering og drifts-sikring av kommunal infrastruktur på alle områder, økning av arbeidstrivsel og motivasjon. 415 Avløp Ansv./tj.: 415 Avløp Funksjon (er): 353 Avløpsnett/innsamling, 354 slambehandling Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat

78 Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Renovasjon MNA. Mål og tiltak som videreføres i 2013: Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak, Konsolidering og drifts-sikring av kommunal infrastruktur på alle områder, økning av arbeidstrivsel og motivasjon. 431 Miljø Ansv./tj.: 431 Miljø Funksjon (er): 360 Naturforvaltning Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Merforbruket kommer fra tiltaket sommerjobb skoleungdom. I år blir det ikke videreført. Mål og tiltak som videreføres i 2013: Jmf. Drifts- og investeringsplan pluss diverse kommunestyrevedtak, Konsolidering og drifts-sikring av kommunal infrastruktur på alle områder, økning av arbeidstrivsel og motivasjon. 451 Landbruk inkl. skogbruk Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Tilskuddsordninger: millioner pr. år. Produksjonstilskudd og avløsertilskudd SMIL Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Kommunen har en lovpålagt rolle som førstelinje mht formidling/ forvaltning av en rekke tilskuddsordninger innenfor landbruksforvaltningen; Produksjonstilskudd, velferdsordning, BUordningen, SMIL, m.m. Totalt omfatter disse forvaltning av tilskuddsmidler i størrelsesorden millioner pr. år. Januar 2012: 40 godkjente søknader totalt tilskudd kr PT-husdyr, driftsstilskudd melk, kjøttfeproduksjon, økol. husdyr, avløsertilskudd August 2012: 46 godkjente søknader totalt tilskudd kr PT- husdyr, arealtilskudd, kulturlandskapstilskudd, drifts-tilskudd melk, økologisk omlegging/- arealtilskudd/-husdyrhold. Det var i alt 47 godkjente søknader, men på den siste er ennå ikke beløpet kjent. Kommunen fikk tildelt kr i hovedramme, og søkte i tillegg om kr. 7 søknader er innvilget til sammen kr Det er gitt tilskudd til 6 tiltak innen SMILforskriftens 5: 3 restaureringsprosjekter, 2 gamle kulturmarker og 1 hydroteknisk anlegg, og ett tiltak i 4: 1 «veiledningsprosjektet». Tiltaksstrategien for er rullert. Oppfølging av tidligere godkjente søknader: 21 78

79 saker avsluttet i 2012, 5 av disse førte til helt eller delvis inndragning av midler. RMP 14 søknader, utbetalt kr Ennå mer kan gjøres for å oppfordre til bruk/restaurering av gammel kulturmark slik at det kan søkes tilskudd fra ordningen. UKL FMLA forvalter rammen, for 2012 var denne kr Det ble av denne ramma innvilget 13 enkelttiltak på til sammen kr. Styringsgruppa skiftet navn og heter nå samarbeidsgruppa. Det har vært flere møter som har synliggjort konkrete behov, regnskap, budsjett osv. Direktørmøtet. Det ble lagt frem forslag til skjøtselsplan fra Miljøfaglig utredning. Denne ble sendt på høring, og kommentarer fra høringen er til behandling. Det ventes at planen blir endelig ferdig tidlig i Utvalgt naturtype Det ble i 2011 søkt om midler til rydde- og gjerdetiltak i Skeisnesset gjennom denne ordningen. Tiltaket er gjennomført. Det står igjen 20707,40 kr øremerket samlegard. Gjennomføring av denne må følges opp. Ny søknad sendes Sykeavløsning Det er utbetalt kr i avløsertilskudd ved sykdom. Bygdeutvikling En søknad om BU-midler til driftsutbygging. Godkjent av Innovasjon Norge. Saksbehandling 6 fradelingssaker (jordlov 12), 2 konsesjonssaker (en med boplikt), 5 saker som berørte dyrkamark (jordlov 9) totalt 7 da omdisponert. Det ble fastsatt nye faste gebyrsatser for konsesjons- og delingssaker etter ny forskrift: kr for konsesjonssaker, og kr for delingssaker. Produksjon Kvotekjøp/kvotesalg Søknad om lokal støtte Kvoteleie Tilleggsnæring Rekrutteringstiltak Landbruksplan Aktivitetsøkning utover det planlagte. I 2011 var det en kvote på liter. I 2012 er kvoten liter fordelt på 36 eiendommer. Kvoteåret regnes fra/til 1.mars. Totalt er det kjøpt liter i Leka kommune i 2012 (statlig / privat ). 16 produsenter kjøpte statlige melkekvoter til en kostnad på kr Kjøp av statlig kvote: kr 2,5 pr. liter. 1 produsent kjøpte private melkekvote. Det ble solgt liter Statlig /privat ) Det ble innvilget 6 søknader om støtte til kjøp av statlig kvote. Det ble leid ut en kvote på liter. Bør fortsatt settes fokus på tilleggsnæringer som en del av rekrutteringstiltak. Lekaprosjektet påbegynt. Dette er et landbruksprosjekt som har som hovedmål å øke rekrutteringen til landbruket gjennom investeringstilskudd og bedring av avløsertilbudet. Arbeidet fortsetter i Har ikke blitt rullert i hht målsetning. Bør rulleres i

80 Brukergrupper og utvikling i disse (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Gårdbrukerne i Leka er hovedbrukergruppen av landbrukskontorets tjenester. Utviklingen viser en nedgang i antall gårdsbruk. Store utfordringer mht å opprettholde nivået på produksjonen i kommunen. Landbruket i Leka står foran et generasjonsskifte innen få år. Det er derfor svært viktig med rekrutteringstiltak. I tillegg til gårdbrukere kan også grunneiere av landbrukseiendommer benytte seg av SMILordningen, og grunneierne innenfor Skei og Skeisnesset UKL kan få midler gjennom grunneieravtaler og enkelttiltak. Saksbehandling av landbrukseiendommer (fradeling, konsesjon, omdisponering osv.) går gjennom landbrukskontoret. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Fra 1. januar til 30. april var Kristin Floa frikjøpt til arealplan, og hadde igjen 30 % stilling innenfor landbruk. Annette Th. Pettersen vikarierte 25 % på landbruk fra 1. januar til 31.mai. Lisa Grenlund Helgesson ble ansatt som vikar med 80 % stilling fra 01. mai. Kristin Floa er frikjøpt til reisemålsutvikling i 100 % stilling. Skogtjenesten kjøpes fra Nærøy kommune ved Egil Solstad (skogbrukssjef i Nærøy). Penger til drift De økonomiske rammer til drift har ikke vært begrensende for aktiviteten. Kompetanse Kompetanseheving er viktig spesielt der fagansvarlige er helt alene på fagfeltene. Det er en styrke at det er flere personer som har arbeidet på landbrukskontoret. Dette har vært uvurderlig i forhold til nyansatt vikar. Det er svært viktig å komme seg på seminar og fagsamlinger som det faglige nettverket arrangerer. Det er viktig å holde seg oppdatert, også dersom tjenesten skal ha noe å tilby i en gjensidig samhandling/samarbeid med nabokommunene. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Økonomi. Ansv./tj.: 451 Landbruk Funksjon (er): 329 Landbruksforvaltning Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Mindreforbruket skyldes hovedsakelig lavere lønnsutgifter enn budsjettert p.g.a. vikar f.o.m Det var i tillegg en rekke andre utgifter som ble mindre enn budsjettert. Se regnskap og budsjett for 2012 for detaljer. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Lekaprosjektet og rekrutteringstiltak er en hovedprioritering i 2013 Opprettholde det å være en god førstelinjetjeneste for de ulike tilskuddsordningene, og sørge for god informasjon ut til brukerne slik at ordningene utnyttes maksimalt Følge opp arbeidsfrister og utvikling på SMIL og UKL tiltak Økt fokus innenfor tilleggsnæring i landbruket, sammenheng med reiselivsutvikling Rullering av landbruksplan for Leka kommune og SMIL-tiltaksstrategi. Oppfølging av Utvalgte kulturlandskap og videreutvikle de muligheter som det gir å ha en slik status. Følge opp rydding/brenning i Skeisnesset. Bruke skjøtselsplan aktivt. Oppfølging av stedsutvikling Skei. Følge opp søknad på midler gjennom utvalgte naturtyper (søkt i januar 2013). 80

81 452 Veterinærtjeneste Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Veterinærvaktgodtgjøring/ administrasjonstilskudd Midler til stimuleringstiltak (driftstilskudd og kursmidler) Vaktkjøring Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Fikk tildelt fra sentralt hold kr Utbetalt vaktgodtgjøring kr Leka kommunes andel ble på kr ,- som var mindre enn budsjettert. kr , tildelt tre veterinærer for gjennomført kurs ihht signert årlig avtale Veterinærene dekker Ytre Namdal godt med den tjenesten som er i dag. Nyrekruttering ønskes, da vaktgruppa er sårbar ved eventuelle sykdommer, permisjoner. Aktivitetsøkning utover det planlagte. Ingen Brukergrupper og utvikling i disse I hovedsak bønder Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Det har ikke vært henvendelser angående misnøye med veterinærordningen. I lammingsperioden kjøres det dobbelvakt i en måned og det er også dobbeltvakt i julen på julaften, 1 juledag, nyttårsaften og 1 nyttårsdag. Penger til drift Det har vært en god balanse mellom tilskudd og angitte utgifter. Utgiftene har vært mindre enn budsjettert. Kompetanse Veterinærene har god kompetanse. For å få tildelt stimuleringstilskudd må veterinærene ha faglig oppdatering. Utstyr / fysiske arbeidsverktøy Alt er godt tilpasset arbeidet som skal utføres. Økonomi. Ansv./tj.: 452 Veterinærtjeneste Funksjon: 329 Landbruksforvaltning Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Driftsutgiftene ble litt mindre, da det var budsjettert med mer i stimuleringstilskudd. Mål og tiltak som videreføres i Rekruttering inn i vaktgruppa Vaktordningen fortsatt fungerer som den gjør 81

82 454 Viltforvaltning Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Bestandsestimering, rådyr Jakt, rådyr Elgjakt Tidligjakt, grågås Grågåsproblematikk Valdet Leka Viltfondet Viltkartlegging Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Årlig telling er gjennomført av hvert jaktfelt, og valdet Leka bestemte på bakgrunn av tallene å ta ut mindre dyr (330) enn antallet tildelt fra 3-årig bestandsplan (360). Det har vært rapportert om mye rådyr fra lekaboere i år, og det har vært en del påkjørsler. Det er nok uheldig at Valdet Leka velger å skyte ut mindre dyr enn vedtatt i bestandsplanen. En faglig vurdering av rådyrbestanden bør gjøres, muligens av studenter ved HiNT? Valdet Leka v/oddgeir Haug har levert fellingsrapport på 290 skutte dyr. Dette er en avskytningsprosent på 88 % i forhold til tildelte dyr. I Gutvik ble det rapportert 5 felte dyr. Gutvik har kvotefri jakt. Viltforvalter har rapportert inn i Hjorteviltregisteret. 7 elg ble felt i Gutvik. Inngår i Austra storviltområde, Bindal kommune. Bindal kommune registrerer i hjorteviltregisteret. Det ble søkt og innvilget tidligjakt på grågås i Leka, Nærøy og Vikna for 3 år ( ). Tidligjakta kan starte 15 dager før ordinær jakt. Egen forskrift ble fastsatt av Fylkesmannen. Det ble meldt inn 143 skutte grågås under tidligjakta. Det kom inn to søknader om skadefelling av grågås. En ble innvilget. 10 gås ble innvilget, 8 ble skutt. Det har vært en del kommunikasjon med viltforvalter Paul Harald Pedersen (FMMA), og det har blitt lovet at det skal jobbes med problematikken visse kommuner har med grågåsa. Muligens innføring av erstatningsordninger i forhold til tapte avlinger på lik linje som med kortnebbgåsa. Det har ikke vært noen utvikling på dette området, og det bør tas tak i videre. Ny forvaltningsplan bør lages. Ny leder i år. Oddgeir Haug. 3 personer har fått til sammen kr til kurs i feltkontroll av viltkjøtt. Her har ingenting skjedd. Aktivitetsøkning utover det planlagte Brukergrupper og utvikling i disse. (inkl. beskrivelse av hvem som er brukergrupper). Jegere. Ganske stabilt antall. En del henvendelser fra utenforstående jegere som ønsker å jakte i kommunen. Disse blir henvist til ledere i jaktfelt (egen offisiell kontakliste). Gårdbrukere i forhold til grågås. Flere opplever problemer med gåsa. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. 82

83 Personell / arbeidskapasitet Kristin Floa hadde 20 % stilling fram til april. Lisa Grenlund Helgesson vikarierte med 20 % stilling fra 1. mai. Penger til drift De økonomiske rammer til drift har ikke vært begrensende for aktiviteten. Kompetanse Det er viktig å være med på kurs som blir holdt i regi av Fylkesmannen/Fylkeskommunen for å kunne holde tritt med endringer som gjøres i lover og rutiner. Økonomi. Ansv./tj.: 454 Viltforvaltning Funksjon (er): 360 Naturforvaltning Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindreforbruk: Merforbruk skyldes hovedsakelig mer lønnsutgifter og husleie enn budsjettert. Mål og tiltak som videreføres i 2013 Årlig telling gjennomføres som vanlig. Viktig med god og riktig innrapportering til kommunen. Valdet må sørge for at: Hvert jaktfelt rapporterer godt til leder i valdet. Antall voksne og kje fordelt på kjønn. Resultatet fra det enkelte jaktfelt bør også leveres kommunen Slaktevekter bør rapporteres slik at det kan følges med på bestandens kondisjon. Flåttskjemaer må leveres. Alle disse punktene er viktig i forhold til å kunne føre en god statistikk, og følge utviklinga til bestanden. Rådyrbestanden bør kartlegges nøye for å få en god oversikt over bestanden. Ta kontakt med FM v/p. H. Pedersen. Han har kommet med forslag om at bestanden kunne egne seg som forskningsobjekt for studenter ved HiNT. Søke statens vegvesen om å få flere fareskilter som varsler om rådyr. Spesielt utsatte steder bør skiltes. Viltkartlegging- utarbeide en prosjektplan i samarbeid med Vikna, for å innarbeide kostnadene budsjett for Revidere forvaltningsplan for grågås. Problematikken med grågåsa må tas tak i. Holde god kommunikasjon med Fylkesmannen og forsøke å arbeide fram gode løsninger og erstatningsordninger. 470 Reisemålsutvikling Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012, Arbeidsoppgaver jfr. instruks og mandat i f-sak 91/11 Prosjektleder skal overta oppstartede prosjekt inne utvikling av Leka som reisemål. Ha spesielt fokus på Leka som geologisk turistmål, universell utforming. Lage prosjektplan for hele reiselivsprosjektet. Dvs både utvikling av Leka som turistmål og tilrettelegging for turistutvikling/reiselivsaktører. Opprette og utvikle turistsamarbeide med nabokommuner og nabofylke. Jobbe tett med utviklingsavdelingen og eksisterende næringsprosjekt i Ytter-Namdal. Lage en reiselivsstrategi for Leka som legger grunnlaget for videre arbeid etter 3-års-perioden. - Første nivå er å tilrettelegge/utvikle kommunen sin unikhet på geologi, kulturlandskap og arkeologi. Stier, skilt, toalettanlegg, universell utforming, er noen stikkord. Trekantsamarbeid med Torghatten og Vega med strandflaten som fellesnevner og Geopark som fellesmål. 83

84 - Nivå to er å tilrettelegge for turistnæringen. Generelt reiseliv, finne og rede grunn for private aktører. Mat, overnatting, opplevelsespakker, guiding, øyhopping, er noen stikkord. Samarbeide med lokale, regionale og nasjonale resurser. Finne satsingsområder med gode virkemidler. - Aktiv markedsføring Prosjektleder skal legge fram planbeskrivelse. Prosjektleder skal avgi en sluttrapport for prosjektet; utvikling av Leka som turistmål. Mandat (jfr. f-sak 91/11) Attestasjonsmyndighet innen eget budsjett og reiselivsprosjekt. Foreslå nye prosjekt som gagner målet turistutvikling/reisemålsutvikling Finne medfinansierere og støtteordninger til nye prosjekt. Inngå samarbeidsavtaler med andre kommuner. Måloppnåelse Følgende prosjekter/tiltak er fulgt opp i 2012: VRI-prosjektet geotoper som grunnlag for opplevelsesbasert næring Prosjektsøknad Trollfjell Geopark Gjennomføring/ etablering av Kong Herlaug Sti Georadarscanning av Herlaugshaugen Kreativt matkurs/ kokkekurs Etablereropplæring på Leka Filmprosjektet «Eventyret Helgeland» Markedsføring gjennom prosjektet Nasjonale Turistveger. Kurs i pakking, distribusjon og salg (Børre Berglund) Horta som besøksmål - prosjektskisse, Hortavær Velforening m.fl Informasjonsprosjekt og skiltplan, Skeisnesset kultursti Skjøtselsplan for statlig sikra friluftsomr: Skeisnesset Kultursti og Vardevika (Steinhytta) Restaurering av Årdalssand (Badestrand) Etablering av toalettløsning (Årdalssand og Solsem) Oppfølging av Skei UKL, formidling/ informasjonstiltak Veiledningsprosjektet; deltakelse i styringsgruppe Strategimøte og befaringer med Norsk kulturminnefond - Leka bygdemuseum m.fl. «Kulturminne i kommune» - 2-dagers-samling på Leka Vertskap for Direktørmøte; Riksantikvaren/Statens Landbruksforvaltning/ Direktoratet for Naturforvaltning; mht de nasjonale utvalgte kulturlandskap Leka-prosjektet/ Landbruksprosjektet Rigging av prosjektet organisering - prosjektplan Etablering av Styringsgruppe (har hatt 2 møter i 2012). NYN bidrar med prosjektleder i 0-fasen for å utarbeide prosjektplan. Utarbeiding av prosjektplan - Fremmes for styringsgruppen mars Nettverksarbeid Deltakelse på møter i regi av NYN mht reiseliv Reiselivsstrategi Ytre Namdal; Woorkshop, studietur til Vega, arbeidsmøter Etablering av matnettverk, mentorløsning Nettverksmøte UKL / deltakelse i styringsgruppe og samarbeidsgruppe Brukergrupper og utvikling i disse Reiselivsaktørene; Kartlegging av muligheter, resurser og utvikling blir gjort i februar 2013 som grunnlag for prosjektplan behandling av prosjektplan i styringsgruppen mars Turisten: det bør gjennomføres en kunde/ brukerkartlegging sommeren

85 Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet - Prosjektet har en omsøkt varighet på tre-år finansiert med eksterne midler til lønn. Prosjektbeskrivelsen/søknaden legger til grunn to stillinger. NTFK forutsetter at prosjektet knytter til seg reiselivsfaglig kompetanse. - Det ble lyst ut etter prosjektleder med reiselivsfaglig kompetanse (100 % stilling) to ganger uten at man har lyktes med å få til ansettelse. - NYN tok på seg prosjektledelse i 0-fasen for etablering/ utarbeidelse av prosjektplan. NYN har også tilbudt å bidra med en 20 % ressurs mht å innfri kravet om reiselivskompetanse (reiselivskoordinator Renate Strand). - Kristin Floa ble frikjøpt f.o.m i 70 % stilling. - Næringskonsulenten har vært involvert i prosjektet mht styringsgruppen, nettverksarbeid og oppfølging av konkrete prosjekter (anslagsvis 20 % stilling i 2012). - Ordføreren har vært engasjert i etablering av prosjektet, inkludert konstituering og ledelse av styringsgruppe. - Framdriften på prioriterte område i arbeidet må vurderes fortløpende mht ressurser til gjennomføring. Økonomi. Ansv./tj.: 470 Reisemålsutvikling Funksjon: 325 Tilrettelegging og bistand Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Det er brukt langt mindre midler til prosjektledelse i 2012 enn budsjettert. Det var budsjettert med og det er brukt kun (fordelt på lønn og sos.utg. ca ; fellesutgifter/husleie/kontorutgifter ca ; reise/overnatting/møteutgifter ca ; andre kostnader drift; ca ) Finansiering av prosjektet skjer gjennom skjønnsmidler (Fylkesmannen; totalt kr fordelt på tre år) og regionale utviklingsmidler (fylkeskommunen/rup; totalt kr fordelt på tre år) samt en egenandel for Leka kommune. Det ble avsatt kr i budsjettvedtak i 2012 (disposisjonsfond) til prosjektet. Skjønnsmidler gitt i 2011, kr , er avsatt på bundne fond og merket «reiselivssatsning». Midlene er gitt for å styrke kommuneadministrasjonen (kompetanse og oppgaver) mht reisemålsutvikling og da spesielt oppfølging av status som Geologisk Nasjonalmonument og Utvalgt kulturlandskap. Det ble rapportert til FM i mars 2012, at midlene vil bli brukt når prosjektledelse er etablert, og at nye friske midler for de resterende to år sendes når prosjekt og prosjektledelse er etablert. Prosjekt: 472 Tilrettelegging reiseliv (Årdalssand) Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat 0 0 Prosjektet omfatter restaurering av Årdalssanden badestrand, etter stormfloskader vinteren 2011/2012, samt etablering av toalettløsning: - Total kostnad (2011 og 2012) for etablering av toalett ble kr (kr i 2012) - Kostnadene for restaurering av Årdalssanden - badestrand, ble kr Noe rimeligere enn antatt. Kostnadene i 2012 er dekket gjennom tilskudd fra fylkeskommunen (kr ), momsrefusjon (ca ) og bruk av disposisjonsfond (ca ). Prosjekt: 465 Direktørmøte 85

86 Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat 0 0 Prosjektet omfattet kostnader til overnatting, bespisning, transport e.t.c i forbindelse med at Leka kommune var vertskap for direktørmøtet (Statens Landbruksforvaltning, Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren) i juni Kostnadene ble i all hovedsak dekket inn av deltakeravgift og refusjon fra SLF. Mål og tiltak i 2013 Utvikling av Trollfjell Geopark Prosjektsøknad foreligger Finansieringsløsning jobbes med VRI-prosjekt Utvikle og designe fremtidsrettede opplevelses- og formidlingskonsepter basert på den unike geologien på Leka, Brønnøy og Vega. Bistand fra Mimir. Markering av Leka som Geologisk Nasjonalmonument Installasjon langs fylkesvegen alà Nasjonal Turistveg? trekkplaster i reiselivssammenheng, skape WOW-følelse, universell utforming, Utlyse idè-konkurranse og arkitekt-konkurranse? Lekamøya og Eventyret Helgeland Filmformidling markedsføring, Prosjektsøknad m/ finansieringsplan foreligger Vandredestinasjon Leka Prosjektskisse under utarbeidelse, Turstimerking etter internasjonal/nasjonal standard, nettløsning mht kart, Friluftskart Oppgradering og nytt opptrykking av nytt opplag Matopplevelser Matdestinasjon mentorordning, bruk av lokale råvarer herunder også drikke, fortsette den kulinariske reisen. Infrastruktur og tilrettelegging langs fylkesveg/ kommuneveg Skilting Skiltplan Plan over parkeringsplasser, møteplasser langs fylkesvegen, Toaletter Samferdsel kommunikasjon båtrute- utvikling og prøving av konsept Brønnøy Rørvik t/r Besøksmål i havgapet Tilby Guidepakke til Hurtigruteturistene Tilby opplevelsespakke til Hortavær? Horta som besøksmål Prosjektplan under utarbeidelse Utleiehytter Prosessarbeid opp mot landbrukseiendommer -områder som er åpnet for slik næringsvirksomhet. Oppstartmøte med IN v/ragnar Hauge Formidling på nett Prosessarbeid og kompetanseheving Sosiale medier Hjemmeside Fiskeplass i Frøvik Motorkrossbane Guideordning Lekaguiden Snekring av Guida-pakker, naturopplevelser, utvikling og utprøving Kulturhistorie og natur formidling Informasjonsprosjekt Informasjon langs turstiene (Kong Herlaugs sti/ Herlaugsahaugen m.m.) Kartlegging Moderne teknologi (QR-koding) 86

87 Skei UKL oppfølging formidling/ informasjonstiltak/ kulturhistorisk analyse Skeisnesset kultursti Informasjonsprosjekt og skiltplan, Skjøtselsplan for Skeisnesset Kultursti og Vardevika, handlingsplan, søke midler Kulturminne i kommune Oppfølging, rapport Veiledningsprosjektet deltakelse i styringsgruppe, avslutning av forprosjekt videreføring i hovedprosjekt? Kompetanseheving Bedrifter Kurs i regi av IN-Norge? - opplevelsesdesign - pakking, distribusjon og salg, - bærekraftig reiseliv - markedsorientering Kostnad pr. kurs komplett med 25 deltakere pr. kurs. (adm. trøndelag reiseliv) Ca. kr egenandel pr. bedrift. Bedriftsnettverk og mentorordning: - matopplevleser og lokale råvarer utvikling av guidekorps. Sertifisering av guider? Kompetanseheving befolkning - Reiselivsforståelse - Vertskap- og servicekurs; (Grong fritidssenter, Gro Madla, Namdal reiseliv,bente Snilldal) - Lokal- kunnskap/ Guidekurs Kompetanseheving - Leka kommune Aktuelle IN kurs; (Audun Pettersen) - Reisemålsutvikling/prosessledelse/sertifisering. - Godt Vertskap - Opplevelsesproduksjon, - Salg og markedsføring, Internasjonal markedsføring. Prosjektplan Kartlegging av muligheter Vedta prosjektplan for 3-årig prosjekt; «reisemålsutvikling Leka» 471 Næring 491 Kultur Målsettinger og måloppnåelse. Hovedsatsingsområder 2012 Mål / tiltak / tjenestetilbud (beskrivelse). Ungdommens kulturmønstring Spillemiddelsøknader Kulturmidler Herlaugsdagene Måloppnåelse/resultatanalyse. Hva skal skje med ikke oppnådde mål / gjennomførte tiltak? Arrangementet ble avviklet på Solsem. Grei deltakelse fordelt på sceneinnslag og utstilling. Kunne nok ha ønsket et litt større publikum. Kong Herlaugs sti er gitt støtte fra spillemidlene med andre halvpart av søknadsbeløpet. Gutvik skytterbane fikk avslag pga manglende midler med beskjed om å søke på nytt i Det er gitt støtte til leka Bygdemuseum og Leka IL. Det ble arrangert Herlaugsdager av lag og foreninger i Kommunen bidrar med sekretærfunksjonen for dette arrangementet og det er kulturkonsulent som ivaretar denne funksjonen. Det ble leid inn ekstrahjelp til å ivareta denne funksjonen i 2012 pga sykdom 87

88 Offentlig bading Turisme/ informasjon Nord Trøndelag Teater Konserter Psykisk helse Stedsutviklingsprosjektet Kulturutviklingsmidler Skjenke/ salgsbevillinger Planarbeid Førstelinjetjeneste næring Næringsfond Ungdomsklubb MOT Reisemålsprosjektet Turisme Kulturkontoret er ansvarlig for administrering av offentlig bading. Fra i høst har det vært tilsatt ny mannlig badevakt. Vi har nå fast tilsatt både kvinnelig og mannlig badevakt. Bassenget åpnet ikke før i slutten av november for høsthalvåret 2012 pga av rehabilitering av anlegget Generell informasjon og hjelp ved henvendelser. Utsending av info materiell. Opptrykking og redigering av brosjyremateriell. Bestilling og videreformidling av postkort og turkart. Vi hadde ikke besøk av Nord-Trøndelag teater i 2012 Det er arrangert 2 konserter i begge avviklet i Leka Folkebiblioteks lokaler. Gjennom forebyggende arbeid psykisk helse er det arrangert: Volleyballturnering for barn og voksne i lag, dans i skolen med DansePaul, markering av verdensdagen for psykisk helse, oppsatt buss til Nord Horsfjord for å gå på felles kino reisen til Julestjernen. Sluttføring av skei infosenter og Kong Herlaugs sti Det ble gitt støtte til leka musikkforening for å kjøpe inn instrumenter til opplæring av barn i kulturskolen, samt støtte til Skei vel for innkjøp av buer, samt støtte til matkurs med Jon Aga Det er 2 salgs- og 1 skjenkebevilling i Leka kommune. 1 salgsbevilling falt bort i Det er gitt 12 engangsbevillinger i Det er mulig å avlegge prøve etter både serveringsloven og alkoholloven i Leka kommune. Ferdigstilt arbeidet med rusplan og alkoholpolitisk handlingsplan Er i tett samarbeid med NYN, førstelinjetjenesten i Nærøy og Vikna, samt næringsforeningene i Ytre Namdal. Månedlige møter på Ottersøya. Veiledning og bistand av lokale etablerere. Det ble i 2012 kjørt etablererkurs hvor ni personer deltok Saksbehandler næringsfond Ungdomsklubbens lokaler ble solgt i 2012 så den står nå uten lokaler. Det har heller ikke vært særlig engasjement i klubben dette året. Koordinatorfunksjon. Det ble i 2012 arrangert MOT konsert i Leka. Sekretær for styringsgruppen, medarbeider Oppdatering turistbrosjyrer og turistinformasjon Husby, markedsføring gjennom Kystriksveien, Namdalskysten og Horn samt en del sommerannonser. Samarbeid med reiselivsnæringene Har avsluttet annonsering gjennom bedriftssøket. Aktivitetsøkning utover det planlagte Deltakelse i reisemålsprosjektet Brukergrupper og utvikling i disse Hele befolkningen. Kan se ut som det er kommet en ny iver innen reiseliv. Vi har to nye etablissementer i 2012 Leka Brygge og Leka kultur tun/ Lekamøya spiseri. Det er også kommet 88

89 til en del planlagte hyttefelt. Taxivirksomheten i kommunen er gjenopprettet, noe som er svært positivt. Status på ressurser i driften. Eventuelle flaskehalser. Personell / arbeidskapasitet Næring/ kultur består av et ganske vidt arbeidsfelt og det blir lite tid til å gå i dybden av oppgavene eller faglig oppdatering og kompetanseheving. Penger til drift ok Økonomi. Ansv./tj.: 471 Næring Funksjon: 325 Tilrettelegging og bistand Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Refusjon sykepenger Ansv./tj.: 491 Kultur Funksjon: 380 Idrett, 385 andre kulturaktivitet Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Resultat Årsak til eventuelle avvik når det gjelder mer eller mindre forbruk: Inntektene ble høyere enn forventet, refusjon av sykepenger og besparelser lønn badevakter fordi bassenget ikke åpnet før i desember Mål og tiltak som videreføres i 2013 Ungdommens kulturmønstring Herlaugsdagene Offentlig bading Spillemidler Stedsutvikling Skei samarbeid lag og foreninger Psykisk helse- forebyggende arbeid Kultur og Kulturutviklingsmidler/ næringsfond Skjenkebevillinger Mot Nord Trøndelag Teater Prosjekt reisemålsutvikling Kommunens Førstelinjetjeneste næring Ytre Namdal Utviklingsforum Turisme Turistinformasjon, oppfølging Namdalskysten, Kystriksveien Ungdomsarbeid Stedsutvikling Skei Vanlige oppgaver som saksbehandling, oppfølging, budsjett, oppdatering fagområder, planarbeid og rapporteringer skjer fortløpende på alle områdene. Saker behandlet i kommunestyret 2012 Nr: Dato: Tittel: Innføring av talerstol i kommunestyret 02 Klimaskog pilotprosjekt i Ytre Namdal og Bindal 03 Avvikling av Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS. 04 Invitasjon til felles varmtvannsbasseng 89

90 05 Forskrift for adressering i Leka kommune 06 Oppnevning av adresseringsnemnd for adressering i Leka Kommune. 07 Samarbeidsavtale og tjenesteavtale 1, 3,5,og 11 med Helse i Nord Trøndelag HF jfr. Samhandlingsreformen 08 Tjenesteavtaler mellom kommunene og Rusbehandling Midt Norge HF. 09 Kjøp av nødstrømsaggregat 10 Satser for egenbetaling musikk-/kulturskole 11 Søknad om fritak fra politiske verv Tom Antonsen 12 Stillingsøking nattevakt PLO 13 Alkoholpolitisk handlingsplan Søknad om fritak fra kommunalt verv Linda Hansen 15 Søknad om permisjon fra kommunalt verv Aina Hege Haug 16 Partnerskapsavtale HiNT- region Namdal 17 Forkjøpsrett av aksjer i Namdalshagen AS 18 Høringsuttalelse til ny fastlegeforskrift 19 Høringsuttalelse til ny folkehelseforskrift 20 Rekrutteringstiltak innen prioriterte områder 21 Prioritert liste over spillemiddelsøknader fra Leka kommune Delegering av myndighet fra kommunestyrene til Ytre Namdal regionråd (Kystgruppen) innen området samferdsel 23 Arkivplan for Leka kommune 24 Skatteoppkreverfunksjonen Kontrollutvalgets gjennomgang av møteprotokoller 2. halvår Kontrollutvalgets årsrapport Kjøp av nettbrett til kommunestyret 28 Kjøp av minigraver 29 Skolefaglig ansvarlig utvidelse av stillingsstørrelse 30 Ny selskapsavtale Namdal Rehabilitering 31 Konstituering rådman 32 Utgifter i forbindelse med restaurering av Årdalsstrand og utedo Søknad om fritak fra politiske verv Alfred O. Pettersen 34 Søknad om fritak fra politiske verv Bjørn Arne Laugen 35 Konstituering rådmann 36 Innkreving av havneavgift, avtale mellom Vikna havnevesen Rørvik havn KF og Leka kommune 37 Oppnevning av representant til Olav Duuns stiftelse i Namdalen ODIN Tilsetting økonomileder 39 Årsmelding Regnskap Nye gebyrsatser for konsesjons- og delingssaker fra Valg av lagrettemedlemmer Valg av meddommere tingretten Valg av skjønnsmedlemmer Valg av jordskiftedommere Plan for forvaltningsrevisjon Plan for selskapskontroll Forskrift om anløpsavgift i Leka kommune 49 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse i Nord-Trøndelag HF jfr. Samhandlingsreformen 50 Stilling som kommuneoverlege innen samfunnsmedisin i kommunene Leka, Vikna, Nærøy og Bindal ny behandling 51 Godkjenning av sluttrapport Samhandlingsprosjektet Ytre Namdal og Bindal 52 Tilskudd for tilflyttere 53 Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS - strategisk plan for Beregning av vederlag - fradrag for boutgifter 55 Mandat formannskapet - bemanningssituasjon 90

91 Konstituering ved rådmannens sykefravær 57 Tiltak skoleelev 58 Søknad om fritak fra politiske verv, Jon Martin Thorsen suppleringsvalg 59 Reguleringsplan Hodalen 60 Opprettelse av stilling som folkehelsekoordinator 61 Planstrategi for Leka kommune 62 Delegasjon etter plan- og bygningsloven 63 Parkering og adgang til hurtigbåtbrygga 64 Rutiner for intern varsling 65 Søknad om permisjon fra politiske verv Sindre Helmersen, suppleringsvalg 66 Konstituering av rådmann Oppstart av arbeid for etablering av polutsalg i Leka kommune 68 Satser for egenbetaling musikk-/kulturskole 69 Oppretting av prosjekt nytt pumpeanlegg svømmehall 70 Flytting av prosjekt 127 investeringsbudsjett fra 2011 til Budsjettregulering prosjekt 105 nødstrømsaggregat 72 Medlemskap i foreningen Leka reiseliv 73 Bygdekino 74 Utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen Leka kommune sin deltakelse i utredningen 75 Fastsetting av valgdag stortingsvalget Godkjenning av låneopptak 77 Innspill til Fylkesveiplan Kulturmarked i gamle NTE bygg 79 Budsjettendring - bolig i Namsos 80 Egenkapitalinnskudd KLP Driftsbudsjett tiltak skoleelev 82 Økonomimelding 2. tertial 83 Nytt kloakkanlegg Leknessjøen 84 Tilleggsbevilgning parkering og adgang til hurtigbåtbrygga 85 Konstituering rådmann 86 Kommunestyret behandling av KSs rapport Endring av stillingshjemmel kulturområdet 88 Planstrategi for Leka kommune Kontrollutvalgets rapport eierskapskontroll Namdal Rehabilitering 90 Tilleggsbevilgning prosjekt 105 Nødstrømsaggregat 91 Godkjenning av låneopptak 92 Fullmakt til ordfører for å innhente bistand fra KS-advokatene 93 Nytt kloakkanlegg Leknessjøvegen Kulturmarked vs. kommunens eget behov for det gamle NTE bygget 95 Oppretting av 25 % stillingshjemmel drift/eiendom 96 Krisesenteret i Nord-Trøndelag 97 Tilleggsbevilgning prosjekt 105 Nødstrømsaggregat 98 Prosjekt Kloakk Holand 99 Budsjettregulering for prosjekt 100 Bredbåndsprosjekt 100 Budsjettregulering for prosjekt 109 Oppussing svømmehall 101 Premieavvik pensjon budsjettendring 102 Utvikling av kommunale/interkommunale helsetjenester i Ytre Namdal og Bindal, i samarbeid med Helseforetak Nord-Trøndelag 103 Søknad om fritak fra politisk verv Thor Erling Knædal 104 Møteplan formannskap og kommunestyre Personalsak Behandling av innspill 2. høringsrunde godkjenning av kommuneplanens arealdel 107 Kommunale avgifter for byggesaker og for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Kommunale avgifter - eiendomsskatt på verk og bruk

92 109 Godtgjøring ordfører og varaordfører Kommunale avgifter kopiering, kartproduksjon, faks, postkort for Kommunale gebyrer Pleie- og omsorgstjenesten Kommunale avgifter skole for 2013: gjesteelever, utleie av lokaler og utstyr skolebygninger 113 Kommunale avgifter feiing, renovasjon og avløp for Kommunale avgifter bygg og anlegg Kommunale avgifter kommunale utleieboliger Fastsetting av marginprosent for Fastsetting av skattøre for Kommunale avgifter barnehage for Budsjett drift og investering 120 Økonomiplan drift og investering 121 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planstrategi Leka kommune 92

93 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 34/13 Regnskap for Leka kommune 2012 drift og investering Formannskapets innstilling til VEDTAK: Driftsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2012 i balanse. Investeringsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2012 i balanse. LEKA KOMMUNE Bjørn Arne Laugen Konst. rådmann 93

94 Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Vedlegg 11 Vedlegg 12 Vedlegg 13 Vedlegg 14 Vedlegg 15 Vedlegg 16 Vedlegg 17 Note 1 regnskapsprinsipper og note 2 ytelser til ledende personer og revisjon Note 3 Politisk og administrativ organisering Note 4 Endring i arbeidskapital Note 5 Pensjon Note 6 Kommunens garantiansvar / Note 7 Aksjer og andeler i varig eie Note 8 Avsetning og bruk av fond Note 9 Kapitalkonto Note 10 Skatt og rammetilskudd Note 11 Anleggsmidler Note 12 Investeringsregnskap Note 13 Låneoversikt Lånegjeldsoppgave Økonomiske oversikter Oversikt balanse Revisjonsberetning Kontrollutvalgets uttalelse Regnskapsanalyse Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Detaljregnskap drift og investering sendes ut på forespørsel. Hjemmel: KL 48. Saksopplysninger: Regnskapet legges fram for formannskap/kommunestyre med uttalelse fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget hadde møte Regnskapet ble behandlet som sak 12/13. Ifølge Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10, er det krav om at regnskapet skal være avlagt innen 15.februar påfølgende år. Kommunelovens 48 pkt 3: Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. I forskrift til årsregnskap og årsberetning heter det at regnskapstall skal vises på samme detaljeringsnivå som kommunestyret har vedtatt budsjettet som er netto ramme pr. ansvar/tjenesteområde, men med sammenslåing av følgende ansvar/tjenesteområder: PLO: områdene 371/372/373/374/375/381/383. Teknisk: områdene 410/413/414/415. Miljø: områdene 430/431/432/433/434/435. Landbruk: områdene 450/451/452/454. Kultur: områdene 471,472,473. Rapportering av regnskapet til SSB ble foretatt den 21. februar, etter en del mindre korrigeringer ble fullstendig regnskap med noter avlagt den Vi har mottatt positiv revisjonsberetning av Denne ligger vedlagt. DRIFTSREGNSKAP Årsregnskapet viser en netto ramme fordelt til drift jfr. skjema 1B - på kr ,29 og et regnskap som er i balanse. Dette skyldes bruk av fond. Fordeling på områdene vises i regnskapsskjema 1B og detaljregnskapet. Når det gjelder utvikling av inntekter og brutto- og netto driftsresultat vises til årsmelding økonomi. Oversikt over regnskapsmessig mer-/mindreforbruk følger nedenfor. 94

95 Netto inntektsføring av premieavvik pensjon er for 2012 kr , ansvar/tjeneste 132, funksjon 170 og 171. Havneinntekter, brutto kr , ble innført i Disse er ført på ansvar/tjeneste 413, funksjon 330. Det er benyttet fond for å dekke opp tiltak Namsos. Skadeoppgjør/forsikring som er mottatt i 2012 med bakgrunn i lynnedslag og stormen «Berit» er ført under ansvar/tjeneste 144 IKT-tjenester. Det er mottatt kr Utgifter til nytt pc-utstyr, servere, m.m. er også ført her. Utgifter til brannvarslingsanlegget er ført på ansvar/tjeneste 414 branntjeneste. Vi har også mottatt et ekstratilskudd fra fylkesmannen på grunn av stormen 2011 med kr Dette er brukt slik: Prosjekt 105 nødstrømsaggregat kr og kr gjenstår i drift. Dette er ført under ansvar/tjeneste 132. Oversikt over områder med høyere forbruk enn budsjettert og med mindre forbruk enn budsjettert følger nedenfor. Viser også til årsmeldinger for de enkelte områdene. Kommunal drift 2012 OMRÅDER MED HØYERE FORBRUK ENN BUDSJETTERT End. Budsjett Regnskap Avvik Merknader 111-administrativ ledelse Kommuneplan IKT-tjenester Skole m/sfo og musikksk Legekontor Samhandlingsreformen Tot.budsj helsesøster fysioterapeut barnevern hjemmesykepleien psykisk helsevern ansvarsreformen sykestue kjøkken styrket kjøkkentjeneste faste eiendommer/lokale branntjeneste avløp Miljø Viltforvaltning Merforbruk driftsområder

96 OMRÅDER MED LAVERE FORBRUK ENN BUDSJETTERT End. Budsjett Regnskap Avvik Merknader 101-politisk virksomhet kontroll og tilsyn ungdomsråd stab-/støttefunksjonen lekaposten skole kommunenivå leka barnehage bibliotek sosialtjenesten hjemmehjelp brukerstyrt assistanse sykestua sykestua vaskeri teknisk område-adm oppmåling samferdsel landbruk veterinærtjeneste reiseliv næring næring NYN næring / kultur Mindreforbruk driftsområder Sum merforbruk drift økonomiavd øreavrunding 3 Regnskapsmessig Mindreforbruk 0 Budsj.gjelder kong herl.sti som er overf. investering INVESTERINGSREGNSKAP Investeringsregnskapet for 2012 hadde til sammen en vedtatt kostnadsramme på kr ,- fordelt på 20 prosjekt. Reelt ble det gjennomført investeringskostnader på til sammen kr ,- fordelt på 17 prosjekt. Det er inntektsført momskompensasjon på investeringer for til sammen kr ,- i driftsregnskapet. kr ,- av dette er overført fra drift til investering. Det gjenstår derfor kr av momskomp på investering som kan brukes i drift. For ytterligere informasjon om de enkelte prosjektene vises til note 12 i regnskapet samt årsmelding. Investeringsregnskapet er lagt fram i balanse. Oversikt over investeringsprosjektene i forhold til budsjettet for 2012 hvem som ble realisert og hvem som ikke ble det: 96

97 Prosjekt 100 bredbåndsprosjekt. Dette prosjektet gjelder fiber over fjorden. Prosjektet er avsluttet for denne fasen. Prosjekt 101 kloakk Leknessjøen. Prosjektet anses som ferdig i Prosjekt 103 tjenestebolig. Dette er innkjøp av bolighus i Namsos. Prosjekt 104 kloakk Skei. Det har ikke vært kapasitet til oppfølging av prosjektet, og det er innarbeidet i budsjettet for Prosjekt 105 Nødstrømsaggregat. Dette er et aggregat som er satt opp ved sykestuen og vil være beredskap viss vi får strømstans. Prosjektet er avsluttet. Prosjekt 106 formidlingslån. Det er utlånt kr i Prosjekt 109 oppussing svømmehall. Prosjektet er gjennomført og ferdigstilt i Prosjekt 110 Restaurering Leka kirke. Et treårig prosjekt som ble påbegynt i 2010 og ferdigstilt i Det gjenstår noen små arbeidsoperasjoner igjen, men disse er utgiftsført i Dette pga at de inngår i anbudet. Prosjekt 114 kloakkanlegg Holand. Prosjektet ble startet i 2011 og ferdigstilt våren Kloakkutbyggingen ble budsjettert som 2 prosjekt, ett i 2011 og ett i Prosjekt 121 digital fornying. Innkjøp av nettbrett til kommunestyrerepresentanter og innstallering av videokonferanseutstyr. Det skulle også kjøpes inn teleslynge, men det er ikke innkjøpt. Prosjektet er ferdigstilt. Prosjekt 122 hurtigbåtkai Leka/Gutvik. Det har blitt laget nye hurtigbåtkaier både i Gutvik og på Leka for å tilfredsstille krav til tilgjengelighet. Prosjektet er ferdigstilt i Prosjekt 124 NTE-bygg. Leka kommune vedtok å kjøpe NTE-bygget da NTE la ned Expertbutikken og egen avdeling på Leka. Prosjekt 127 utstyr til vaskeriet. Det er innkjøpt klesrulle (varmrulle) til vaskeriet på sykestua. Prosjekt 131 renovering kjøkken. Det ene kjøkkenet på sykestua er renovert. Prosjektet er ferdigstilt. Evt. gjenstående arbeid må tas over driftsbudsjettet for Prosjekt 132 eksterne finansieringstransaksjoner. Dette er egenkapitalinnskudd i KLP, innbetalt etter regning. Prosjekt 139 Omsorgsboliger. Budsjettert med 2,9 mill. kroner for 2012, prosjektet ikke igangsatt. Prosjekt 140 tomteområder kjøp/tilrettelegging. Ingen aktivitet i Prosjekt 180 Kong Herlaugs sti. Det er laget en sti fra Skeishavna til og forbi Herlaugshaugen, langs sjøkanten. Det var opprinnelig satt som et driftsprosjekt, men ble flyttet til investering. Prosjektet er ferdigstilt i REGNSKAPSANALYSE Vedlagt følger også en regnskapanalyse/-oversikt som viser brutto driftsinntekt, driftsutgifter, driftsresultat, finansielle nøkkeltall med forklaring, økonomisk resultat pr. sektor og gjeldsutviklingen. 97

98 Tilråing: Driftsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2012 i balanse. Investeringsregnskap Kommunestyret fastsetter det framlagte årsregnskap for 2012 i balanse. Formannskapets behandling i møte : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til vedtak. 98

99 NOTE 1 Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jf. KRS nr. 6) Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og viser alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter plasseres tidsmessig i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). NOTE 2 Ytelser til ledende personer og revisjon: År Ordfører 60% stilling Kr kr Kr Kr Kr Administrasjonssjef Kr Kr Kr kr Kr Godtgjørelse til revisjon: Kommunens revisjon er KomRev Trøndelag IKS. Utbetaling for revisjon var i 2012 på Kr Kommunen har kjøpt tjenester fra KomSek Trøndelag IKS kontrollutvalgets sekretariat for kr i

100 ÅRSAVSLUTNING 2012 NOTE NR. 3 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING LEKA KOMMUNE Kjøpte tjenester PPT Skog Jordmor Teknisk - oppmåling Revisjon MNA-renovasjon Barnevern Fysioterapi Brann IKT Kommunestyre SP 9 repr. AP 4 repr. SV 1 repr. V 1 repr. Formannskap SP 3 repr. AP, SV, V 2 repr. Rådmann 100 % Skolefagl.ansv. 40 % Stab/støtte 600 % Frikjøp HTV 11,2 % Skole 1067,78 % Barnehage 355 % SFO 92,05 % Bibliotek 30 % Legetj. 205 % Helsestasjon 50 % Sosial 70 % Pleie- og omsorg Styrket kjøkkentj. 2024,01 % Musikk- og kulturskole 40 % Teknisk 714 % Landbruk 110 % Miljø 20 % IKT 50 % Kultur 60 % Næring 110 % Kommuneplan 30 % Uten engasjementsstillinger. Reiselivssatsing inkludert i «næring» med 70 % stilling. 100

101 101

102 102

103 103

104 Note 4 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor)

105 105

106 106

107 NOTE 6: KOMMUNENES GARANTIANSVAR (FKR 5 NR 3) Tall i hele tusen Utløper Adresse Navn dato Overhalla Midte Namdal Avfallsselskap Kr 161 kr 138 Kr 225 Høylandet Namdal rehabilitering IKS kr 386 Kr Høylandet Namdal rehabilitering IKS kr 74 kr 80 Kr Høylandet Namdal rehabilitering IKS Kr 678 kr 708 Kr Høylandet Namdal rehabilitering IKS kr 716 Kr Høylandet Namdal rehabilitering IKS kr 93 kr 100 Kr kr kr kr kr Innbefatter alle garantier kommunen har gitt, inkl. garantier gitt for øvrige regnskapsenheter i kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Garantier gitt overfor ansatte, sosialklienter etc. skal opplyses. 107

108 NOTE 7: AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE (FKR 5 NR 5) Eierandel i Eventuell markeds- Balanseført verdi Balanseført verdi org.nr Selskapets navn selskapet verdi Egenkapitalinnskudd KLP kr - kr kr KomRev Trøndelag IKS 0,98 % Kr kr KomSek Trøndelag IKS kr kr Namdal Rehab Høylandet - drift kr kr Namdal Rehab Høylandet eiendom kr kr ? Nord-Trøndelag Næringsutv. A/S kr kr ? Norsk Info-teknologi A/S kr 300 kr Leka Industriselskap A/S kr kr slettet Trønder-tre A/S kr kr -? Fiskeri og havbrukssenteret AS kr kr A/S Bindal gruver kr kr slettet Gutvik utleiebygg A/L kr kr Gutvik fiskemottak A/L 10 andeler kr kr Namdal Ressurs A/S 8 aksje kr kr Namdalshagen AS kr kr Norsk Revyfaglig senter kr kr Stiftelsen Olav Duun Namdalen Odin kr kr Leka vassverk A/L kr kr Gutvik vassverk A/L kr kr Namsos Trafikkselskap AS kr kr ? Bussesundbrua 2 aksjer kr 500 kr 500 Sum kr Evt. tilleggsopplysninger dersom det er vesentlige endringer gjennom året i f.eks. selskapsstruktur, eierandel, omdanning, fusjon/fisjon, kjøp/salg av eiernandeler m.v. For mange av kommuenes aksjer og andeler vil det ikke foreligge noen reell markedsverdi. Markedsverdi opplyses der denne kan fastslås på rimelig sikker måte. Aksjebeholdning i Namdal Ressurs AS er lagt ut for salg i 2013 jfr. k-sak 2/

109 109

110 110

111 KRONER NOTE 10: VESENTLIGE POSTER I REGNSKAPET FORDELING RAMMETILSKUDDD 2012 TERMIN MÅNED INNBYGGER Inntekts- Namdals- Småkommune Ordinært skjønn SUM inkl. utg.utjevn utjevning tilskudd tilskudd SKJØNN reiseliv/ekstra 1 januar februar mars april mai juni juli sept oktober nov januar februar Sum BUDSJETT Avvik UTVIKLING I RAMMETILSKUDD REGNSKAP BUDSJETT ÅR REGNSKAP BUDSJETT 111

112 SKATTEINNGANG LEKA KOMMUNE MÅNED JANUAR FEBR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPT OKT NOV DES REGNSKAP BUDSJETT AVVIK EIENDOMSSKATT LEKA KOMMUNE 2012 ÅR 2012 REGNSKAP BUDSJETT AVVIK

113 NOTE 11: ANLEGGSMIDLER Konto BETEGNELSE IB 2012 INVEST/AVG. AVSKR. UB IKT ADMINISTRASJON EDB-UTSTYR INVENTAR BIBLIOTEK INVENTAR BARNEHAGE VENTILASJON LEKATUN DIGITALT KARTVERK BREDBÅNDSPROSJEKT SERVERPARK DIGITAL FORNYING LASERSKANNING IKT LEGEKONTORET DIGITAL FORNYING - POLITISK TELEFONSENTRAL EDB-UTSTYR SKOLEN UNDERVISNINGSMATERIELL PUMPEANLEGG SVØMMEHALL VASKEMASKIN SYKESTUA PASIENTLIFT SYKESTUA MØBLER SYKESTUA IKT - PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN NØDSTRØMSAGGREGAT - SYKESTUEN BIL HJEMMESYKEPLEIEN BRANNVARSLINGSANLEGG FRIGJØRINGSUTSTYR UTSTYR BRANNGARASJE PLENTRAKTOR TRAKTOR TRAKTORTILHENGER BRANNBIL LEKA BRANNBIL GUTVIK TANKBIL BRANN SUM inventar, utstyr, maskiner, transportmidler ADM.BYGG LEKATUN PARKERINGSPLASS LEKATUN NTE-BYGG LEKA BARNEHAGE LEKA SKOLE M/SVØMMEHALL HELSE- OG SOSIALSENTER LEKA SYKESTUE ALDERSBOLIG (1978/79) GJENNOMGANGSBOLIG ALDERSBOLIG GUTVIK ELDREBOLIG HUSBY JORDEIENDOM LEKNES LÆRERBOLIG V/LEKA SKOLE

114 BOLIGOMR. KLOKKERGÅRDEN BOLIGOMRÅDE GUTVIK FLERBRUKSHALL TJENESTEBOLIG HUSBY BOLIG NAMSOS KLOAKKANLEGG LEKNESSJØEN KLOAKKANLEGG HUSBY/LEKNES KLOAKKANLEGG VIKAMO/KLEIVA KLOAKKANLEGG SOLSEM REDSKAPSHUS-PERSONALROM GARASJE GUTVIK KLOAKKANLEGG SKEI KLOAKKANLEGG SØR-GUTVIK MILJØTORG KLOAKK HOLAND OMBYGGING SKEI HAVNEOMRÅDE KAIANLEGG HURTIGBÅTKAI LEKA OG GUTVIK KONG HERLAUGS STI VEI TIL LEKNESSJØEN TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK ROSSVIKVEGEN SUM eiendommer og anlegg SUM TOTAL Leka kirke og Gutvik klokketårn er ikke en del av kommunens eiendom, men tilhører Leka Sokn. 114

115 NOTE 12 INVESTERINGSREGNSKAP 2012 Budsjettert 2012 Tilsk. Prosjekt Disp.fond Lån O.a Bredbåndsprosjekt Reell kostn Sum mer-/mindre Bud. Tilskudd momsk Sum budsjett Momskomp Lån o.l. Avdrag Disp.fond Kap. Fond finansiering forbruk kloakk Leknessjøen tjenestebolig kloakk skei nødstrømsaggregat kapitalbudsjett-form.lån Rehab svømmehall Restaurering Leka kirke pumpeanlegg svømmeh brannbil Kloakkanlegg Holand Digital fornying hurtigbåtkai Leka/Gutvik NTE-bygg Utstyr vaskeriet renovering kjøkken Egenkapitalinnskudd KLP Omsorgsboliger Tomteområder Kong Herlaugs sti Totaler

116 Note 13 : Låneoversikt 2012 Bal.konto Bank Lånenr. Rente IB 2012 Renter 2012 Avdrag 2012 UB F.R Husbank - Formidl.lån , F.R Husbank - Formidl.lån , Husbank - Formidl.lån , Husbank - Formidl.lån , F.R KBN , F.R KLP/K.KR (9300) , KLP/K.KR , KBN , KBN , KBN - Refinansiert 4 lån , KBN - Formidl.lån , KBN , KBN , KBN KBN Sum

117 117

118 118

119 119