Skogsbilveier. Opprusting og vedlikehold

Transkript

1 Skogsbilveier Opprusting og vedlikehold

2 Må stå imot flom/skred og tåle dagens tømmervogntog Det hogges i norske skoger både sommer og vinter. FOTO: ANNE MÆHLUM Transport hele året Industrien trenger i dag jevn tilgang på tømmer hele året. I tillegg er tømmerbilene mye større vi snakker om 24 meter lange vogntog med totalvekt på 60 tonn. En skogsbilvei bør altså være kjørbare nesten året rundt og tåle mange turer med tunge vogntogn. Andre krav siden 50-tallet Flertallet av skogsbilveiene på Østlandet ble anlagt fra 1950 til ut på 1990-tallet. Kravene til skogsbilvei har blitt endret mye siden da. De fleste veiene ble bygd etter en standard som ikke holder dagens krav. Veiklasse 3 (helårs skogsbilvei) stiller krav til bæreevne, snuplass, velteplass, kantvegetasjon, veibredde, stigning og kurvatur, samt stikkrenner og eventuelt bruer. 3

3 Stort behov for opprusting Halvparten av skogsbilveiene i Oppland og Akershus er klassifisert som «ikke kjørbare og trenger grøvre opprusting». I Hedmark må eller bør en tredjedel av skogsbilveiene bygges om. Risikerer transportnekt Er skogsbilveien for dårlig, kan transportøren nekte å kjøre eller kun godta å transportere ut tømmeret deler av året. Er veien ikke kjørbar for vogntog med henger, blir konsekvensen fordyrende kipping. Det vil si at hengeren må settes igjen der veien begynner, og tømmerbilen må kjøre fram og tilbake flere ganger for å få kjørt ut alt tømmeret. Vedlikeholdet En skogsbilvei må vedlikeholdes både årlig og periodisk for å opprettholdes som en god vei. Vedlikeholdet starter den dagen veien er bygd eller rustet opp. Det årlige vedlikeholdet bør være slodding og kontroll av stikkrenner, samt skraping og høvling. Det periodiske vedlikeholdet, altså det som skjer med noen års mellomrom, bør inkludere grusing, kantklipp/kantrydding og mer kostnadskrevende grøfterensk. Veitilstanden avgjør hvor ofte skogsbil - veien høvles, hvor ofte det bør utføres grøfterensk og hvor ofte veien skal påføres ekstra grus. Veieiers ansvar Veieier har ansvar for at veien holdes vedlike. Er skogsbilveien i svært dårlig forfatning, kan stengning av veien være nødvendig for å forebygge skader og erstatningsansvar. Veieiers ansvar oppheves bare dersom veien er stengt ved hjelp av offentlig skilt. Organisering et kritisk punkt Et godt organisert veilag har mye å si for opprustingen og vedlikeholdet av skogsbilveien. Mangler organiseringen skjer det ofte svært lite. Organiseringen må avklare eierog ansvarsforholdene i veien, og følges opp med:» Oppdaterte vedtekter» Et styre som fungerer» Årsmøter» Fordelingsnøkkel (se side 18) som sier noe om dagens nytte av å ruste opp veien» Finansiering av vedlikehold gjennom årsavgift og tømmeravgift» Gode rutiner på vedlikeholdet, både det årlige og det periodiske Det kan være vanskelig å dra i gang «et sovende veilag». Det kan også være konflikter fra år tilbake som gjør organiseringen vanskelig. I de tilfellene der det blåses nytt liv i et veilag er nøkkelen for å lykkes å starte med blanke ark og legge gamle konflikter bak seg. Organisasjonsformer I dag er det mest aktuelt for et veilag å være organisert som et samvirkeforetak eller tingrettslig sameie. Samvirkeforetak» Må registreres i foretaksregisteret og levere selvangivelse» Kan registreres frivillig i mva-registeret» Eierne har begrenset ansvar (ikke ansvar utover innskutte midler)» Mulig å melde seg ut av foretaket» Veilaget defineres som eget subjekt i naturskadesammenheng» Kan søke om godkjenning som skattefri innretning, dersom veilaget har og følger normalvedtekter for veilag utarbeidet av Norges Skogeierforbund i Tingrettslig sameie» Trenger ikke registreres i foretaksregisteret» Må mva-registreres» Eierne har ubegrenset ansvar» Eiendommen er medlem, og det er ikke mulig å melde seg ut» Alle sameiere må registreres» Veilaget defineres som eget subjekt i naturskadesammenheng» Det enkelte medlem beskattes Forsømt vedlikehold straffer seg. Mangelfullt slitelag gjør at denne veien må rustes opp for å bli kjørbar. FOTO: BERIT SANNESS 4 5

4 Hvordan forebygge flomskader? Økt nedbør de siste årene gjør at skogsbilveiene ofte ikke klarer å ta unna smeltevann og regn. Flomskader forebygges ved å utvide stikkrenner og lage mer solide grøfter enn tidligere. Transporten av tømmeret fra skog til industri/terminal starter gjerne på en skogsbilvei. Holdes den ikke vedlike, risikerer man transportnekt. Skogsdriften må utsettes til veien er rustet opp. FOTO: SILJE LUDVIGSEN Registrering i Brønnøysund Dersom veilaget ønsker å ha egen bankkonto (ikke privat konto) eller har ansatte, må veilaget ha organisasjonsnummer og være registrert i Brønnøysund. Registreringen krever at veilaget har både vedtekter og styre. Det anbefales å følge Norges Skogeierforbunds oppdaterte normal - ved tekter for skogsveilag dersom man skal registrere veilaget som samvirkeforetak i Brønnøysund. Sammenkobling Ved å koble sammen to veier kan man for eksempel slippe å oppgradere en snuplass fordi tømmervogntoget kan kjøre inn den ene veien og ut den andre. Det kan også åpne opp for helårstransport. Før sammenkobling må som oftest den dårligste veien rustes opp på nåværende eiers bekostning. Sammenslåing Dersom flere veilag slås sammen kan driften av veilaget bli mer effektivt og profesjonelt. Det er også lettere for et større veilag å sitte med kompetanse for å inngå kontrakt og følge opp entreprenørens arbeid. En større enhet kan også bidra til å nøytralisere eventuelle personkonflikter i et mindre veilag. Vedlikeholdsforening Et alternativ til sammenslåing er at flere veilag danner felles vedlikeholdsforening. Da må skogsbilveiene ha en standard som muliggjør vedlikehold, og en eventuell opprusting må skje først. Det kreves også at veilagene er organisert med vedtekter og har fungerende årsmøte og styre, slik at veilaget kan fatte vedtak om vedlikeholdsplan i god tid før årets sesong. Snøsmeltingen pågår. Vannet blir ikke ledet unna veilegemet, og det er fare for skader på veien. FOTO: JON BRAASTAD Tette stikkrenner og grøfter som forfaller klarer ikke stå imot mye nedbør. Skadene på skogsbilveien kan bli store. FOTO: FRANK MONSEN Ser du stikkrenna? Ettersyn av stikkrenner er svært viktig og må gjøres hvert år og før det er meldt store nedbørsmengder. En kvist kan være nok til at hele renna tetter seg og man mister kontroll på vannet. FOTO: ERIK GJERSTADBERGET 6 7

5 Nødvendig grøfterensk Grøfterensk er viktig for å sikre at vannet tas unna og ikke ødelegger veilegemet. Ei god grøft er minimum cm dyp og har et godt strekk, slik at vannet ikke blir stående i lommer. Grøfta skal ikke bare ta unna regnvann, den skal samtidig drenere og senke grunnvannstanden i veikroppen. Grøfterensk bør utføres hvert år, avhengig av vegetasjonen og hva slags type løsmasser som finnes i området. Er det mye finstoff og fuktighet, må grøfterensk utføres hyppigere enn i tørre og næringsfattige områder. Ved grøfterensk må også stikk renner vurderes. Stikkrenner må legges riktig enten det skjer i forbindelse med opprusting eller ved anlegg av ny vei. Her er stikkrenna nesten ferdig lagt, ei stikkrenne av plast på 300 mm. Entreprenøren har sørget for å steinsette innløpet og utløpet av stikkrenna, som dessuten er lagt i rett dybde i veien. Ved å tørrmure innløpet og utløpet med disse steinene, stabiliseres kanten av veien. Det er ellers fare for at vannet kan begynne å tære på veien. FOTO: BERIT SANNESS Stor nok dimensjon, riktig plassering og mange nok stikkrenner er en billig forsikring mot flomskader. Legg merke til steinsettingen rundt utløpet. FOTO: ARNE LEO BERTOIA Husk å sjekke stikkrennene Stikkrennene (vannløp mindre enn én meter) må inspiseres hvert år, gjerne under snøsmelting og rett før det er spådd mye regn. Sjekk at innløp og utløp er åpent, og fjern kvist og kvast. Ved innløpet skal det være et sandfang i form av en fordypning i grøfta. Disse må også renskes ved behov, for å unngå at stikkrenna tetter seg. Skadde og underdimensjonerte stikkrenner må skiftes ut. Hvis vannet samler seg på andre steder enn der stikkrenna ligger, bør det vurderes om det er behov for flere stikkrenner. Utskifting av stikkrenner til større dimensjoner er ofte aktuelt, sett i lyset av økende nedbørsmengder og styrtregn deler av året. Oppgradering av stikkrenner og dreneringssystem kan gi rett på tilskudd, avhengig av hvor gammel veien er og hvordan den er vedlikeholdt. Ved grøfterensk jevnes også skulderen på veien, slik at veien får fall fra kjørebanen og ned i grøfta. Det gjør at man ikke så lett får kjørespor. FOTO: ERIK GJERSTADBERGET Gode grøfter gjør vedlikeholdet av veien enklere og billigere, samt at veien tørker opp raskere etter nedbør. FOTO: ERIK GJERSTADBERGET 8 9

6 FOTO: GEIR OLSEN Bærelag og slitelag må være på plass Grusing Skogsbilveien er bygd opp med et bærelag i bunnen og et slitelag på toppen. Grusing gjennomføres når slitelaget på veien må fornyes. Det kan også være behov for ekstra grusing for å forsterke bærelaget eller å skifte ut bærelaget for å få økt bæreevne. Uten skikkelig bærelag og slitelag må veien rustes opp før den kan vedlikeholdes. Dersom det mangler mye grus i veinettet er det gunstig å kjøre på litt grus på de mest sårbare punktene hvert år. Over tid vil suppleringsgrusing utgjøre 60 % av vedlikeholdskostnadene. FOTO: ARNE LEO BERTOIA 10 11

7 Ikke la veien gro igjen Kantrydding/krattkrusing bør utføres hvert år for å holde krattet unna veibanen. For veiklasse 3 og 4 skal det ryddes en bredde på minimum 15 meter (horisontalt målt) og minst 3 meter utenfor grøfte kanten hvis ikke annet er spesifisert i bygge plan. Døde trær eller trær med svekket rotsystem skal også fjernes. Kantrydding Gjenvokste veikanter kan skade tømmervogntoget og gi redusert sikt for føreren av vogntoget. Gjenvokste kanter gjør dessuten at skogsbilveien tørker seinere om våren og etter mye nedbør. Det øker faren for flomskader. Slagkraft krattknuser i aksjon langs skogsbilvei. Krattknusing/kantklipping bør utføres hvert år. FOTO: ARNE LEO BERTOIA Denne skogsbilveien er i ferd med å gro igjen. FOTO: JON BRAASTAD På denne skogsbilveien må transportøren utsette utkjøring av massevirke med 2 3 uker fordi trær skygger for store deler av veien og gjør at den tiner saktere. FOTO: ERIK GJERSTADBERGET 12 Eksempel på kantklipping utført med kraftig utstyr som splintrer opp stammen og hindrer nye sideskudd. FOTO: ERIK GJERSTADBERGET 13

8 Pass på overflaten av veien Slodding, skraping og høvling må til Skraping og høvling Skraping og høvling bør gjennomføres minst to ganger i året avhengig av trafikk. Drammen sslodden holder veiens overflate jevn og fjerner vegetasjon, men for å opprettholde god kuv på veien og fjerne kjørespor, må det tyngre redskap til. Kuven sørger for at regnvann renner av veien og ned i grøfta. På rette strekninger skal midten av veien være ca cm høyere enn kanten, i kurver ca cm avhengig av veibredde. For at veien skal kunne høvles er det viktig at veien har nok slitelag, slik at høvelen har nok masse å arbeide med. Høvling gjenoppretter også egenskapene til slitelaget ved at høvelen henter masse som trafikken har slengt ut på skuldra og blander dette sammen igjen. Høvelen må være tung, fra 10 tonn og oppover, slik at høvelen går dypere enn bunnen på de dypeste slaghullene. Høvling bør skje når veien er fuktig. Slodding Skogsbilveier som er lite i bruk, står i fare for å gro igjen. Slodding er derfor et billig og enkelt tiltak som holder vegetasjonen nede og jevner ut slitelaget på skogsbilveien. Dette bør være en del av det årlige vedlikeholdet. Brukes Drammensslodden på en vei med tilfredsstillende slitelag på toppen, fordeles slitelaget jevnt, og det gror ikke igjen med vegetasjon på sidene og i midten av veien. Den første turen med slodden bør tas relativt tidlig om våren, før graset i kanten av veien har fått for kraftige røtter. En viss fuktighet i veien gir maksimal effekt. FOTO: BERIT SANNESS Før og etter at veien er behandlet med kombinasjon av veiskrape og Drammensslodd. FOTO: ANNE MÆHLUM 14 15

9 Større snuplasser og velteplasser FOTO: KRISTIAN WESTGÅRD Større snuplasser Lengre vogntog krever større snuplasser. Veiklasse 3 krever at snuplassen har en diameter på 22 meter. Det kan være aktuelt å bygge om snuplasser for å tilfredsstille disse kravene. Dette opprustingstiltaket vurderes som et punkttiltak, dersom det søkes om støtte. Mange skogsbilveier må utvide snuplasser og velteplasser for å tilfredsstille kravene. FOTO: BERIT SANNESS Større velteplasser Utfordringen med velteplasser har økt den seinere tid som følge av at det hogges mer per dag enn før og at driftene blir stadig større. Samtidig er antall sortimenter økende. Dette krever mer velteplass

10 Slik går du fram Opprusting og nybygging Fra planleggingen starter til opprusting eller nybygging av skogsbilveien er i gang, må man regne at det tar minst ett år. I en situasjon der vedlikeholdet av veien har vært forsømt i mange år, er det svært krevende å skulle sette i gang med et stort opprustingsprosjekt. Tilfanget av skog i hogstklasse 4 og 5 kan være lavt eller veldig ujevnt fordelt mellom eierne av veien. Veilaget kan imidlertid søke om tilskudd til mindre tiltak og punkt utbedring av skogsbilveien. Også i slike tilfeller må fordelingsnøkkelen (se under) mellom eierne av veien være klar. Fordelingsnøkkel Når det er flere eiere av veien, fordeles kostnader til bygging og opprusting av veien normalt etter en vedtektsfestet nøkkel. Den enkelte eiers nytte av veien vil avhenge av andelen i hogstklasse 4 og 5 som sogner til den aktuelle veien. Adkomst og areal produktiv skog er ofte de viktigste elementene i fordelingsnøkkelen. Annen nytte av veien kan gjelde hytter, seter, bolighus, dyrket mark m.m. Et av nøkkelspørsmålene er om eiendom som grenser til starten av skogsbilveien i det hele tatt har nytte av veien. Behovet for veien endres gjerne gjennom årenes løp, og det kan derfor være på sin plass å revidere fordelingsnøkkelen. For å få gjort dette søker man ofte bistand fra en nøytral person som har relevant skogkompetanse, god lokalkunnskap og stor tillit blant skogeierne. Rust opp før vedlikehold Både årlig og periodisk vedlikehold er nødvendig dersom man skal ha en god skogsbilvei over mange år. Forutsetningen for veivedlikeholdet er imidlertid at veien er riktig oppbygd. I motsatt fall må veien først rustes opp og utbedres, før vedlikeholdet kan starte opp. Det er langt billigere med årlig vedlikehold enn skippertak-metoden. Et godt vedlikehold ligger på ca 5 kroner pr. meter, mens man med de sporadiske skippertakene havner på ca 8 kroner pr. meter. Forsømt vedlikehold må rettes opp med dyre opprustinger. Finansiering av vedlikeholdet Det anbefales at vedlikeholdet dekkes gjennom en kombinasjon av fast årsavgift og en avgift for å transportere på veien såkalt tømmeravgift. En viktig grunn for årsavgift er at cirka 25 % av forringelsen av en skogsbilvei skyldes klimaet. Alle eiere bør være med på å finansiere veikostnader som følge av klimaet. Etter at veien er nybygd eller rustet opp kan man bli fristet til ikke å kreve inn tømmeravgift med én gang. Men behovet for vedlikehold starter umiddelbart, og tømmeravgiften bør derfor tas inn straks veien er ferdig nybygd eller opprustet. Tømmeravgiften kan for eksempel differensieres med hensyn til årstiden og/eller avstand pr km eller delt inn i soner. For å unngå misforståelser må det komme tydelig fram av vedtektene hvilke skogarealer som sogner til den aktuelle skogsbilveien, som skal benytte denne ved tømmertransporten, og som derved er forpliktet til å betale tømmeravgift for transporten. Det er opp til veieier å avgjøre om en privat vei skal være åpen for alminnelig ferdsel. Dersom veieier ønsker å kreve bomavgift for å bruke privat vei, må det innhentes tillatelse fra kommunen, jf. Veglovens 56. Kommunen må også godkjenne størrelsen på avgiften, som normalt betales inn som årskort eller for enkeltturer. Skogfond Midler fra skogfondskontoen kan brukes til å dekke utgifter til planlegging og bygging av nye skogsveier og ombygging og opprusting av eksisterende skogsveier, herunder velteplasser. Kravet er at veien skal tilfredsstille gjeldene landbruksveiforskrift. Skogeier kan bruke midler fra skogfondet til å kjøpe andel i eksisterende skogsvei. Fondet kan også brukes til å dekke veiavgift i veilaget. Bruk av skogfond til veiformål gir skattefordel. Man kan i tillegg benytte skogfond til vedlikehold med inntil 4 kr pr meter pr år. For traktorveier kan skogfondet brukes til nybygging og opprusting, men ikke til vedlikehold. På nettsiden til Skogkurs ( kan du selv fylle inn tall og se effekten av å bruke skogfond med skattefordel til ulike investeringer i skogen. ILLUSTRASJON: SKOGKURS 18 19

11 Statstilskudd Det kan gis statstilskudd til bygging av ny eller ombygging (klasseheving) av eksisterende skogsvei når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Tilskudd kan også gis til opprusting og punktut bedringer av skogsvei. Retningslinjene gir mulighet for støtte til:» Bruer, også ødelagte bruer hvis de har blitt en flaskehals» Skifte ut dårlige kulverter/stikkerenner» Utvide snuplasser, jf. nye krav» Skifte bærelag for å gi økt bæreevne» Øke veibredden» Grøftenett som ikke tåler vannføring av store nedbørsmengder Det gis derimot ikke statstilskudd til grøfterensk. Det bør være hogstklasse 4 og 5 ved veien, slik at det blir en viss økonomisk gevinst ved å utbedre/bygge veien. Dette er relatert til jord- og skogbruksnytte, ikke jakt og friluftsliv. God planlegging er viktig for å få et vellykket veianlegg, enten det gjelder opprusting eller nyanlegg. Det kan gis tilskudd til utarbeidelse av planen selv om prosjektet ikke lar seg gjennomføre. For å motta tilskudd er det en forutsetning at veien har en fordelingsnøkkel og at tilskuddet registreres i skogfondsregnskapet. Når det gis offentlig tilskudd til veibyggingen, plikter eieren å vedlikeholde veien til den standarden som den er bygget eller opprustet til. Ansvaret gjelder i 25 år etter at tilskuddet ble gitt. Eksempel på søknadsprosess ved opprusting» Styret avdekker behov for tiltak. Veien kan ha fått kjørenekt hele eller deler av året eller ett eller flere medlemmer har hatt vanskeligheter med å få fram tømmeret.» Styret innkaller til møte(r) i veilaget. Første møte kan avklare hva man ønsker å gjøre. Styret innhenter deretter faglig bistand (veiplanlegger) og kontakter eventuelt en entreprenør for å få et prisoverslag.» Veilaget avklarer hva man ønsker å gjøre og hvem som vil være med. Om nødvendig revideres nøkkelen for kostnadsfordelingen.» Veilaget beslutter opprustingen.» Styret søker kommunen om godkjenning av tiltak dersom traséen skal endres eller bredden på veien utvides utover eksisterende grøfter/skjæring.» Styret søker evt. om tilskudd via landbrukskontoret (går videre til Fylkesmannen), med underskrift av de som forplikter veilaget (eventuelt alle eierne av veien).*» Styret inngår avtale med entreprenør.» Tiltak gjennomføres.» Styret lager forslag til vedlikeholdsplan og finansiering.» Veilaget beslutter vedlikeholdsplan.» Veilaget innfører avgift på tømmertransport per m 3 for bruk av opprustet vei fra dag én, i tillegg til årsavgift på veien. * De organisatoriske forholdene må være på plass, inkludert kostnadsfordelingen, ellers blir ikke søknaden behandlet. Skogsbilveien er skogens blodårer Et godt skogsbilveinett gjør at høstingen av skogressursene kan skje mest mulig lønnsomt, samtidig som det blir enklere å bygge opp og pleie ny skog på en aktiv måte. En godt vedlikeholdt skogsbilvei er ikke bare nyttig for tømmertransporten. Den er også aktuell både ved utkjøring av planter og pleie av ungskogen. FOTO: BERIT SANNESS 20 21

12 Vi kan hjelpe deg Mjøsen Skog tilbyr assistanse til andelseiere som ønsker å ruste opp skogsbilveien sin. Ta kontakt med vår veiplanlegger Erik Gjerstadberget for nærmere informasjon. Kontaktinfo Navn: Erik Gjerstadberget Telefon: E-post: Kameramann Arne Leo Bertoia har brukt drone for å filme vedlikehold av skogsbilvei for Mjøsen Skog. Filmene er tilgjengelig på blant annet YouTube. FOTO: SILJE LUDVIGSEN. Veiplanlegger Erik Gjerstadberget. FOTO: ÅSMUND LANG På vår hjemmeside vår YouTube-kanal Mjøsen Skog SA og vår Facebook-side ligger det nå minifilmer om opprusting og vedlikehold av skogsvei. Der får du også en kort innføring i hva årlig og periodisk vedlikehold går ut på og tips om hvordan det kan gjennomføres. Skogkurs har laget en utfyllende veileder om veivedlikehold, der man kan lese mer om praktisk gjennomføring av vedlikeholdet. Veilederen er tilgjengelig på under fanen «Veibygging og bruk» som en pdf, med innebygde linker til både videoer og annet relevant fagstoff. Denne folderen er utarbeidet av Mjøsen Skog med støtte fra BU-midler i Oppland. Innholdet i folderen bygger på rapporten fra prosjekt «Tømmer ut av skogen Opprusting av skogsbilveiene». Rapporten «Skogsbilveimobilisering i Gjøvik-Toten» (Sanness 2015) finnes tilgjengelig på 22

13 Kirkegt 70, Postboks 84, 2601 Lillehammer tlf: e-post: ferskvann.no / Foto: Anders Flugsrud / Desember 2016