Malcolm Gladwell. Utbrytere. Historien om suksess. Oversatt av Tiril Broch Aakre. Forlaget Press

Transkript

1

2 Utbrytere

3

4 Malcolm Gladwell Utbrytere Historien om suksess Oversatt av Tiril Broch Aakre Forlaget Press

5 Utbrytere Historien om suksess Originaltittel: Outliers The story of success Copyright 2008 by Malcolm Gladwell All rights reserved including the rights of reproduction in whole or in part in any form. Norsk utgave: Forlaget Press 1. utgave, 1. opplag 2014 Omslagsdesign: Bengt Olsson / Concorde Design AS Sats: Laboremus Oslo AS Boken er satt med: Adobe Caslon Pro 11/15 Papir: Holmen Book Cream 70 g 1,8 Trykk og innbinding: Bookwell AB, Finland ISBN Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo

6 Til Daisy

7

8 Innhold Innledning Roseto-mysteriet «Disse menneskene døde av alderdom. Rett og slett.» 11 FØRSTE DEL MULIGHETEN Første kapittel Matteus-effekten «For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal miste selv det han har.» 21 Andre kapittel Titusentimersregelen «I Hamburg måtte vi spille i åtte timer.» 41

9 Innhold Tredje kapittel Problemet med genier, del 1 «Det hjelper lite å kjenne en gutts IQ hvis man står overfor et helt kobbel smarte gutter.» 73 Fjerde kapittel Problemet med genier, del 2 «Etter lange forhandlinger ble man enige om at Robert skulle få betinget dom.» 95 Femte kapittel Joe Floms tre leksjoner «Mary har en kvart dollar.» 119 ANDRE DEL ARVEN Sjette kapittel Harlan, Kentucky «Dø som en mann, akkurat som din bror!» 165 Sjuende kapittel Den etniske teorien om flystyrter «Kaptein, værradaren har vært til stor hjelp for oss.» 181

10 Innhold Åttende kapittel Rismarker og matteprøver «Enhver som står opp før soloppgang tre hundre og seksti dager i året, vil bringe rikdom til sin familie.» 227 Niende kapittel Maritas avtale «Nå er alle vennene mine fra KIPP.» 253 Epilog En historie fra Jamaica «Dersom fargede barn avles frem, vil disse frigjøres.» 273 Noter 289 Takk 305

11

12 Innledning Roseto-mysteriet «Disse menneskene døde av alderdom. Rett og slett.» Hundre og femti mil sørøst for Roma, der Appenninene møter Foggia-provinsens lavfjell, finner vi landsbyen Roseto Valfortore. I midten av byen ligger den store plassen som er så typisk for italienske middelalderlandsbyer, og vendt ut mot plassen ligger Palazzo Marchesale, som en gang tilhørte familien Saggese, som var den største jordeieren i området. Til den ene siden fører en buegang inn til kirken Madonna del Carmine. Oppover fjellsiden snirkler det seg en smal steintrapp, der toetasjes steinhus med karakteristiske røde tegltak klynger seg sammen tett i tett på begge sider. I flere århundrer arbeidet Rosetos paesani enten i marmorsteinbruddene i de omkringliggende fjellene, eller de drev jordbruk i terrassene i dalsiden nedenfor byen. Hver morgen vandret arbeiderne seks sju kilometer nedover fjellsiden, og om kvelden tok de fatt på den lange veien oppover fjellsiden igjen. Det var et hardt liv. De færreste kunne lese og skrive, fattigdommen var fortærende, og lenge nærte de heller ikke noe håp om lysere økonomiske tider helt til slutten av 1800-tallet. 11

13 Utbrytere Da begynte landsbybeboerne i Roseto å motta meldinger fra mulighetenes land på den andre siden av havet. I januar 1882 satte elleve rosetanere seil mot New York; ti menn og en gutt. Den første natten i USA måtte de overnatte på gulvet i en liten restaurant i Mulberry Street i Little Italy på Manhattan. Morgenen etter reiste de på lykke og fromme vestover, og etter om lag 150 mil var det omsider arbeid å få i en skifergruve i nærheten av byen Bangor i Pennsylvania. Året etter reiste nye 15 rosetanere fra Italia til USA. Flere av disse endte opp i Bangor, der de sluttet seg til sine landsmenn i skifergruvene. Nye meldinger om den løfterike Nye verden fant veien tilbake til Roseto, og snart pakket den ene gruppen rosetanere etter den andre snippesken og styrte mot Pennsylvania. Den første sildrende bekken av immigranter vokste snart til en flod. Bare i 1894 søkte nesten 1200 rosetanere om innreisetillatelse til USA, hvilket førte til at hele gater i den gamle landsbyen ble lagt øde. I sitt nye land begynte rosetanerne å kjøpe opp landeiendommer i et ulendt fjellområde, der eneste veiforbindelse til Bangor var en bratt, grovt oppkjørt kjerrevei. På hver side av de smale gatene som snirklet seg oppover fjellsiden, bygde de sine toetasjes steinhus med skifertak. De bygde en kirke og kalte den Vår frue av Monte Carmel. Hovedgaten, der kirken lå, ble døpt Garibaldi Avenue, oppkalt etter en av hovedmennene bak prosessen som ledet frem mot Italias samling. Til å begynne med kalte de byen New Italy. Men de endret snart navnet til Roseto, treffende nok, ettersom de nesten alle sammen kom fra nettopp denne landsbyen i Italia. I 1896 overtok en ung, driftig prest ved navn fader Pasquale 12

14 Roseto-mysteriet de Nisco embetet i Vår frue av Monte Carmel-kirken. De Nisco grunnla en rekke religiøse foreninger og festivaler. I tillegg oppmuntret han landsbybeboerne til å rydde jorden i de avlange hagene bak husene, så de kunne sette løk og poteter og plante bønner, meloner og frukttrær. Han delte selv ut frø og løk. Slik ble det pustet liv i byen. Rosetanerne holdt gris og dyrket vindruer i bakhagene. De bygde skoler, en park, et kloster og en kirkegård. Små butikker, bakerier, restauranter og barer ble åpnet langs Garibaldi Avenue. Blusefabrikkene spratt opp som paddehatter. I Bangor bodde det hovedsakelig walisere og engelskmenn, mens innbyggerne i nabobyen for det meste var tyske. Og siden det var et høyst anstrengt forhold mellom engelskmenn, tyskere og italienere på denne tiden, fortsatte Roseto å være en by for immigrantene fra Roseto i Italia. Hvis du en eller annen gang i løpet av første halvdel av 1900-tallet tok en spasertur rundt i gatene i Roseto i Pennsylvania og lyttet til folks samtaler, ville praten ha gått på italiensk, og ikke nok med det: Det ville ha vært nøyaktig den samme sørfoggianske dialekten som folk snakket i Roseto i Italia. Roseto i Pennsylvania var en bitte liten verden helt for seg selv for samfunnet rundt var byen mer eller mindre en blind flekk og slik kunne det meget vel ha fortsatt, hadde det ikke vært for en mann ved navn Stewart Wolf. Wolf var lege. Han var spesialist på mage og fordøyelse, og han underviste også på medisinstudiet ved University of Oklahoma. Wolf pleide å tilbringe sommerferien på en gård i Pennsylvania, ikke langt fra Roseto skjønt det sier oss selvsagt ikke særlig mye, for byen var så isolert at folk ikke engang hadde hørt om den i nabobyen. «En av disse sommerferiene dette må ha vært i 1950-årene ble jeg invitert til å holde et 13

15 Utbrytere foredrag for det lokale medisinske selskapet,» sa Wolf i et intervju mange år senere. «Etter foredraget spurte en av de lokale legene om jeg ville være med ut og ta en øl. Og mens vi satt der og snakket og drakk, sa han: Hør her, nå har jeg praktisert som lege i sytten år. Jeg tar imot pasienter fra hele regionen, men bare en sjelden gang har jeg støtt på hjertesykdom hos folk fra Roseto under sekstifem år.» Wolf reagerte med forbauselse på denne opplysningen. Dette var tross alt i 1950-årene, det skulle fremdeles ta mange år før de kolesterolsenkende medikamentene så dagens lys og man begynte å sette inn massive forebyggende tiltak mot hjertesykdom. Hjerteinfarkt var en epidemi i USA på denne tiden. Det var den hyppigste dødsårsaken for menn under 65 år. For å si det enkelt: Det var ikke mulig for en amerikansk lege ikke å støte på pasienter med hjertesykdom med jevne mellomrom. Wolf bestemte seg for å se nærmere på saken. Han vervet noen studenter og kolleger fra University of Oklahoma og satte dem i sving med å hente inn dødsattester etter byens innbyggere fra så langt tilbake det lot seg gjøre, samt analysere legejournaler, skrive ned folks helsehistorie og tegne slektstrær. «Vi fikk nok å gjøre,» fortalte Wolf. «Vi bestemte oss for å gjøre en forundersøkelse. Dette var i Ordføreren sa: Alle søstrene mine skal hjelpe dere. Han hadde fire søstre. Han sa: Dere kan bruke byrådssalen. Jeg sa: Men hvor skal dere holde byrådsmøtene? Han sa: Vi får bare utsette dem en stund. Kvinnene kom med lunsj til oss. Vi satte opp små avlukker der vi tok blodprøver og EKG. Vi var der i til sammen fire uker. Deretter snakket jeg med myndighetene. De lot oss bruke skolebygningen i sommerferien, og så kalte vi inn hele Rosetos befolkning til testing.» 14

16 Roseto-mysteriet Resultatene var oppsiktsvekkende. De fant praktisk talt ingen personer under femtifem år som hadde dødd av hjerteinfarkt, og heller ingen som hadde vist tegn til hjertesykdom. I gruppen menn over sekstifem var antall dødsfall som skyldtes hjerteinfarkt, omtrent halvparten sammenlignet med USA for øvrig. Dødeligheten generelt viste seg faktisk å ligge tretti til trettifem prosent lavere i Roseto enn forventet. Wolf henvendte seg til sin sosiologvenn John Bruhn fra Oklahoma for å be om hjelp. «Jeg hyrte inn medisinstudenter og hovedfagsstudenter i sosiologi som intervjuere, og de gikk fra dør til dør i Roseto for å snakke med alle innbyggere over tjueen år,» husker Bruhn. Dette utspilte seg for mer enn femti år siden, men Bruhns beskrivelse av undersøkelsene de gjorde den gangen, fremføres fremdeles med et forundret anstrøk i stemmen. «Selvmord, alkoholisme og rusmisbruk fantes ikke, og det var veldig lite kriminalitet. Ikke én person var på trygd. Deretter så vi på forekomsten av magesår. De hadde ikke noe av det heller. Disse menneskene døde av alderdom. Rett og slett.» I Wolfs fag hadde man et navn for et sted som Roseto et sted utenom det vanlige, et sted der vanlige regler ikke gjorde seg gjeldende. Roseto var en utbryter. 2. Wolfs første hypotese var at rosetanerne var ved bedre helse enn andre amerikanere fordi de hadde tatt med seg kostholdsvanene fra Den gamle verden. Men han fant snart ut at så ikke var tilfellet. Rosetanerne foretrakk å steke maten i smult fremfor den langt sunnere olivenoljen som ble brukt hjemme i Italia. 15

17 Utbrytere Mens den italienske pizzaen besto av en tynn bunn med salt, olje og kanskje noen tomater, ansjos eller løk, besto pizzaen i Pennsylvania av en brødbunn dekket med pølse, pepperoni, salami, skinke og noen ganger egg. Tradisjonelt var søtsaker som biscotti og taralli forbeholdt jul og påske, men i Roseto spiste man slike småkaker året rundt. Da Wolf fikk ernæringsfysiologene til å analysere en typisk rosetaners spisevaner, oppdaget de at hele 41 prosent av kaloriinntaket skrev seg fra fett. Dette var heller ikke et sånt sted der folk praktiserer yoga ved daggry før de styrter av gårde på en oppfriskende timelang joggetur. Rosetanerne i Pennsylvania røykte som skorsteiner, og mange av dem var overvektige. Hvis diett og trening ikke kunne forklare forskernes funn, hva så med genetikken? Rosetanere som gruppe dannet en lukket enhet der alle kom fra den samme regionen i Italia. Wolfs neste hypotese var om de i kraft av å være et spesielt hardført folkeslag kunne være bedre beskyttet mot sykdom enn andre. Han sporet opp rosetanerne i andre deler av USA, for å undersøke om de delte samme bemerkelsesverdige gode helse som sine slektninger i Pennsylvania. Det gjorde de ikke. Dernest vendte han oppmerksomheten mot selve regionen. Kunne det tenkes at det var særlig helsebringende å bo i fjellområdene i det østlige Pennsylvania? De to nærmeste byene var Bangor, som lå litt lenger ned i fjellsiden, og Nazareth, noen få kilometer unna. Det var to byer på omtrent samme størrelse som Roseto, med samme kategori innbyggere: hardtarbeidende europeiske immigranter. Wolf finkjemmet de medisinske journalene og fant ut at for menn over 65 16

18 Roseto-mysteriet var dødshyppigheten etter hjertesykdom tre ganger høyere her enn i Roseto. Nok et blindspor. På dette tidspunktet begynte Wolf å innse at mysteriet Roseto ikke lot seg oppklare verken med diett, trening, genetikk eller geografi. Det måtte være selve byen som var svaret. Bruhn og Wolf kom over løsningen mens de observerte innbyggernes sosiale praksis på sine mange spaserturer rundt omkring i byen. Rosetanerne hadde for vane å besøke hverandre, stoppe opp på gaten for å slå av en prat på morsmålet, og samles til fellesmåltider i bakhagene. Forskerne fant ut at den utvidede familien dannet basis for byens sosiale struktur. De oppdaget at det i mange hjem bodde tre generasjoner under samme tak, og at besteforeldrene nøt høy respekt. På gudstjenestene i Vår frues kirke i Mount Carmel fikk de se den samlende og beroligende virkningen religionen hadde på befolkningen. De talte 22 forskjellige lokale organisasjoner i en by med i underkant av 2000 innbyggere. De snappet også opp dette samfunnets særegne egalitære etos, som hindret de rike i å flotte seg med sin suksess og hjalp de ikke fullt så fremgangsrike med å dekke over nederlagene. Ved å overføre Sør-Italias paesani-kultur til fjellområdene i det østlige Pennsylvania hadde rosetanerne skapt en robust sosial struktur som evnet å beskytte dem mot den moderne verdens påtrykk. Rosetanerne var ved god helse på grunn av stedet de kom fra, på grunn av den verdenen de selv hadde skapt seg der i den bitte lille byen i fjellene. «Jeg kan huske da jeg kom til Roseto for første gang og fikk se tre generasjoner samlet rundt bordet til måltidene, bakerier i hopetall, folk som spaserte rundt i gatene eller satt og snak- 17

19 Utbrytere ket med hverandre på terrassene, og alle blusefabrikkene der kvinnene arbeidet om dagen mens mennene arbeidet i skifergruvene,» sa Bruhn. «Det var magisk.» Vi kan bare forestille oss hvilken skepsis Bruhn og Wolf ble møtt med da de begynte å reise rundt på konferanser for å presentere funnene sine for det medisinske etablissementet. Mens kollegene deres presenterte enorme datamengder ordnet i en kompleks skjematikk, og refererte til det ene eller andre genet eller fysiologiske prosesser, dreide deres egen presentasjon seg om den mystiske og magiske helsebringende effekten av at mennesker stopper og snakker med hverandre på gaten, og at tre generasjoner bor under samme tak. Ifølge den tidens konvensjonelle tenkemåte var spørsmålet om hvor lenge vi levde, i stor grad et spørsmål om hvem vi var vårt nedarvede genmateriale. Det kom også an på våre egne valg hva vi spiste, hvor mye vi trente, og hvor effektiv behandling vi fikk fra helsevesenet. Ingen var vant til å tenke på helse i lys av det sosiale fellesskapet. Wolf og Bruhn ble nødt til å overbevise hele det medisinske etablissementet om å snu opp ned på sin forståelse av helse og hjerteinfarkt. De måtte få dem til å innse at man aldri ville forstå hvorfor noen hadde bedre helse enn andre hvis man kun fokuserte på individuelle valg og handlinger. Det var nødvendig å flytte fokuset bort fra det individuelle, og mot kulturen en person tilhørte, mot venner og familie, og byen de kom fra. Det var på tide å anerkjenne tanken om at verdiene som ligger nedfelt i våre sosiale omgivelser, former hvem vi er. På samme måte som Stewart Wolf sprengte den tradisjonelle oppfatningen av helse, ønsker jeg i denne boken å sprenge den tradisjonelle forståelsen av fenomenet suksess.

20 FØRSTE DEL MULIGHETEN

21

22 Første kapittel Matteus-effekten «For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal miste selv det han har.» 1. En varm vårdag i mai 2007 møttes Medicine Hat Tigers og Vancouver Giants i ishockeyturneringen Memorial Cup i Vancouver i Britisk Columbia i Canada. Tigers og Giants var de to beste lagene i den kanadiske hockeyserien, som i sin tur er verdens beste ishockeyserie på juniornivå. I denne kampen møttes fremtidens hockeystjerner 17, 18 og 19 år gamle gutter som hadde gått på skøyter og fyrt av slagskudd siden før de kunne gå. Kampen ble sendt på riksdekkende kanadisk fjernsyn. Langs gatene i sentrum av Vancouver hang Memorial cup-bannere mellom lyktestolpene. Ishallen var fullsatt. Den røde løperen ble rullet ut på isen, og kommentatoren presenterte kampens æresgjester. Først kom delstatsministeren i Britisk Columbia, Gordon Campbell. Deretter steg den legendariske hockeyspilleren Gordie Howe frem fra skyggene og høstet stormende 21

23 Utbrytere applaus. Annonsørens stemme runget gjennom hallen: «Mine damer og herrer Mr. Hockey!» De neste seksti minuttene fikk man se forrykende, aggressivt hockeyspill fra begge lag. Vancouver skåret først. Det skjedde tidlig i andre periode, på et tilbakespill fra Mario Bliznak. Mot slutten av andre periode var det Medicine Hats tur da lagets toppskårer, Darren Helm, fyrte av et skudd forbi Vancouvers målmann, Tyson Sexsmith. Vancouver svarte i tredje periode med det som ble kampens avgjørende mål. I ren desperasjon tok Medicine Hat ut målmannen, og Vancouver skåret en tredje gang. I kjølvannet av kampen stuet spillerne og deres familier seg inn i vinnerlagets garderobe, sammen med sportskommentatorer fra hele landet. Garderoben var tåkelagt av sigarrøyk, som blandet seg med duften av sjampanje og gjennomsvett hockeyutstyr. På veggen hang det et håndmalt banner: «Dyrk slitet.» I midten av rommet sto Giants trener, Don Hay, med tårer i øynene. «Jeg er så stolt av disse karene,» sa han. «Ta en kikk rundt i garderoben her. Dere finner ikke én mann som ikke ga jernet i denne kampen.» Kanadisk hockey er et meritokrati. Allerede før kanadiske gutter begynner i barnehagen, er tusenvis av dem i gang med å spille hockey på knøttenivå. Etter det har hvert alderstrinn sin egen serie, og på hvert av disse nivåene blir spillerne silt og sortert og evaluert, og de mest talentfulle blir skilt ut og trent opp til neste nivå. Innen spillerne er i midten av tenårene, har de aller beste av de beste nådd toppen av pyramiden nærmere bestemt eliteserien, som kalles Major Junior A. Og hvis ditt Major Junior A-lag spiller i Memorial Cup, betyr det at dere har nådd spissen på toppen av pyramiden. 22

24 Matteus-effekten De fleste idretter velger ut sine fremtidige stjerner på denne måten. Fotballen i Europa og Sør-Amerika er organisert på lignende vis, og samme prinsipp ligger til grunn for utvelgelsen av olympiske utøvere. For den saks skyld: Det er heller ikke ulikt måten fremtidige virtuoser plukkes ut på innenfor den klassiske musikkens verden, hvordan ballettverdenen dyrker frem sine fremtidige prima ballerinaer, eller hvordan de beste utdanningsinstitusjonene velger sine fremtidige forskere og intellektuelle. Du kan ikke kjøpe deg inn på et Major Junior A hockeylag. Det spiller ingen rolle hvem faren eller moren din er, hvem bestefaren din var, eller hva foreldrene dine jobber med. Og det spiller heller ingen rolle om du bor i avkrokenes avkrok i Canadas nordligste provins. Hvis du har ferdighetene som skal til, vil det store nettverket av talentspeidere finne deg, og hvis du er villig til å jobbe for å utvikle deg, vil systemet belønne deg. Fremgang i ishockeyens verden er basert på individuelle prestasjoner med lik vekt på begge ord. Det utslagsgivende er ikke et arbitrært faktum som familie eller geografi, spillerne blir vurdert ut fra sin egen prestasjon alene, på bakgrunn av sine egne ferdigheter. Eller? 2. Dette er en bok om utbryterne, om menn og kvinner som gjør ting utenom det vanlige. I de følgende kapitlene skal jeg la dere møte den ene enestående personen etter den andre: genier, næringslivspamper, rockestjerner og dataprogrammerere. Vi kommer til å avsløre den bemerkelsesverdige advokatens hem- 23

25 Utbrytere meligheter, belyse hva som skiller de aller beste pilotene fra de pilotene som har styrtet flyene sine, og vi skal forsøke å finne ut hvorfor asiatene er så gode i matematikk. Ved å undersøke livet til utbryterne blant oss de dyktige, de talentfulle og de durkdrevne vil jeg argumentere for at det er noe fundamentalt i veien med hva vi mener med suksess. Hvilke spørsmål pleier vi å stille om mennesker med suksess? Jo, vi ønsker å høre mer om hvordan de er som mennesker, hvor intelligente de er, hvordan de velger å leve livet sitt, hvilke medfødte talenter de har. Vi går ut fra at de personlige egenskapene kan forklare oss hvorfor nettopp denne personen klatret til topps på sitt felt. I selvbiografiene milliardærene/gründerne/rockestjernene/ kjendisene pøser ut hvert eneste år, er historien mer eller mindre den samme: Vår helt blir født inn i beskjedne kår, men ved hjelp av sitt talent og egen ståpåvilje kjemper han seg frem på den kronglete veien til storhet. I Bibelen blir Josef fordrevet av sine brødre og solgt som slave. Ved hjelp av sitt strålende intellekt avanserer han og ender til slutt opp som faraoens høyre hånd. I Horatio Algers 1800-tallsromaner blir unge gutter født i armod før de begynner å klatre opp mot velstandens tinder, godt hjulpet av eget mot og initiativ. «Jeg tror at det alt i alt var en ulempe,» sa Jeb Bush en gang som svar på spørsmålet om betydningen for hans næringslivskarriere at han var sønn av én amerikansk president, bror av en annen og sønnesønn av en velstående bankdirektør på Wall Street og senator. Da han stilte til valg som guvernør i Florida, viste han gjentatte ganger til seg selv som en mann som hadde kjempet seg frem for egen maskin. At det var få som stusset på denne beskrivelsen, 24

26 Matteus-effekten er en pekepinn om hvor sterkt vi knytter suksess til individets anstrengelser. «Løft hodet,» sa Robert Winthrop da han for mange år siden avduket statuen av Benjamin Franklin den amerikanske uavhengighetens far «og se på denne mannen som steg opp fra ingenting, uten hjelp fra verken foreldre eller velgjørere, og som aldri fikk den skolegangen som dere selv nyter så uendelig godt av, en mann som tidlig i sitt liv arbeidet hardt under enkle kår, men som likevel var født til å tre frem for konger, og som ved sin død etterlot seg et navn som verden aldri vil glemme.» I denne boken vil jeg forsøke å overbevise deg om at slike forklaringer kommer til kort. Ingen mennesker stiger opp fra ingenting. Vi står alltid i gjeld til forfedre så vel som til velgjørere. Folk som trer frem for konger, ser muligens ut til å handle på egen hånd, men i realiteten blir de skubbet frem av usynlige fortrinn: ekstraordinære muligheter og kulturelle påvirkninger som gjennom livet har satt dem i stand til å tilegne seg kunnskap, arbeide hardt og forstå verden på en måte andre ikke kan. Hvor og når vi vokste opp, har noe å si. Kulturell tilhørighet og arven etter forfedrene preger våre prestasjoner på måter vi ikke engang kan forestille oss. Det holder ikke å spørre: Hvordan er denne fremgangsrike personen? Bare gjennom å spørre hvor han eller hun kommer fra, kan vi avdekke den underliggende årsakssammenhengen som bestemmer hvorfor noen mennesker lykkes og andre ikke. Biologene snakker om organismenes «økologi»: Det høyeste eiketreet i skogen er ikke bare høyest fordi det sprang ut av den mest hardføre eikenøtten; men også fordi det ikke var andre trær i nærheten som skygget for solen, og fordi grun- 25

27 Utbrytere nen var dyp og næringsrik, og fordi det høyeste treet i sine yngre år slapp unna barkspisende kaniner og tømmerhoggere. Vi vet alle at et menneske som lykkes, kan være en hard nøtt å knekke. Men vet vi nok om sollyset som ga dem varme, jorden de slo røtter i, eller kaninene og tømmerhoggerne de var så heldige å unnslippe? Dette er ikke en bok om høye trær. Det er en bok om skog og ishockey synes å være er et godt sted å begynne, nettopp fordi forklaringen på hvorfor noen blir best i hockey, er mer interessant enn man først skulle tro. Forklaringen er rett og slett besynderlig. 3. Her ser du Medicine Hat Tigers spillerliste anno Se nøye gjennom den, og se om du legger merke til noe påfallende. Spillernummer Navn Pos. V/H Høyde Vekt Fødselsdato Fødeby 9 Brennan Bosch C H februar Scott Wasden C H januar Colton Grant VV V mars Darren Helm VV V januar Derek Dorsett HV V desember Daine Todd C H januar 1987 Martensville, SK Westbank, BC Standard, AB St. Andrews, MB Kinderseley, SK Red Deer, AB 26

28 Matteus-effekten Spillernummer Navn Pos. V/H Høyde Vekt Fødselsdato Fødeby 17 Tyler Swystun HV H januar Matt Lowry C H mars Kevin Undershute VV V april Jerrid Sauer HV H september Tyler Ennis C V oktober Jordan Hickmott 25 Jakub Rumpel 28 Bretton Cameron C H april 1990 HV H januar 1987 C H januar Chris Stevens VV V august Gord Baldwin 4 David Schlemko F V mars 1987 Cochrane, AB Neepawa, MB Medicine Hat, AB Medicine Hat, AB Edmonton, AB Mission, BC Hrnciarovce, SLO Didsbury, AB Dawson Creek, BC Winnipeg, MB F V mai 1987 Edmonton, AB 5 Trever Glass F V januar 1988 Cochrane, AB 10 Kris Russel F V mai 1987 Caroline, AB 18 Michael Sauer 24 Mark Isherwood 27 Shayne Brown F H august 1987 F H januar 1989 F V februar 1989 Sartell, MN Abbotsford, BC Stony Plain, AB 27

29 Utbrytere Spillernummer Navn Pos. V/H Høyde Vekt Fødselsdato Fødeby 29 Jordan Bendfeld F H februar Ryan Holfeld M V juni Matt Keeley M H april 1986 Leduc, AB LeRoy, SK Medicine Hat, AB Ser du det? Hvis svaret er nei: Ikke vær lei deg, i mange år var det heller ingen i hockeyverdenen som så det. Det var ikke før på midten av 80-tallet, faktisk, at en kanadisk psykolog ved navn Roger Barnsley først ledet oppmerksomheten mot fenomenet som kalles «relativ alder». Det begynte da Barnsley gikk for å se ishockeylaget Lethbridge Broncos spille kamp et sted i sørlige Alberta. Dette laget var også et Major Junior A-lag, på linje med Vancouver Giants og Medicine Hat Tigers. Barnsley hadde med seg sin kone Paula og deres to sønner, og da kona bladde gjennom programmet, kom hun over en spillerliste lik den du nettopp så. «Roger,» sa hun, «vet du når alle disse guttene ble født?» Barnsley svarte bekreftende. «De er alle mellom seksten og tjue år gamle, så de er vel født i siste halvdel av sekstiårene.» «Nei, nei,» fortsatte Paula. «Jeg mener i hvilken måned.» «Jeg trodde hun var sprø,» minnes Barnsley. «Men da jeg kikket gjennom listen, lyste det mot meg: Av en eller annen grunn var en stor overvekt av spillerne født i januar, februar og mars.» Da Barnsley dro hjem den kvelden, lette han frem så mange fødselsdatoer til hockeyspillere han klarte å finne, og samme mønster avtegnet seg. Etter dette gikk Barnsley, hans 28

30 Matteus-effekten kone og kollegaen A.H. Thompson i gang med å systematisere fødsels datoene til alle spillerne i junior-hockeyserien i Ontario. Det var den samme regla: Flest spillere var født i januar, med overveldende margin. Den nest hyppigste måneden? Februar. Og neste der igjen? Mars. Barnsley fant ut at det var over fem ganger flere spillere som var født i januar enn i november i Ontarios junior hockeyserie. Dernest gikk han gjennom alle fødsels datoer på elleve- og trettenåringenes stjernelag alle de unge spillerne som var tatt ut på de nasjonale elitelagene. Samme reg la. Han gransket laglistene i National Hockey League. Samme regla. Jo mer data han fikk, jo sikrere ble Barnsley på at funnene hans ikke var tilfeldige, men at han snarere hadde avdekket et mønster i kanadisk hockey: På alle elite lagene var førti prosent av spillerne født mellom januar og mars, tretti prosent mellom april og juni, tjue prosent mellom juli og september og ti prosent mellom oktober og desember. «I løpet av hele min karriere hadde jeg aldri sett en så tydelig påvirkningsfaktor,» sa Barnsley. «Man behøver ikke engang å analysere materialet. Man ser det med én gang.» Se på Medicine Hats spillerliste en gang til. Ser du det nå? 17 av 25 spillere er født i januar, februar, mars eller april. Her er en beskrivelse av trekkene som førte til de to første målene i Memorial cup-finalen. Men jeg har gjort en vri og byttet ut spillernes navn med fødselsdatoene. Dermed ser det plutselig ikke lenger ut som en kanadisk juniorhockeykamp, men et merkelig sportsritual for tenåringsgutter som er født under stjernetegnene steinbukken, vannmannen og fiskene. 29

31 Utbrytere 11. mars runder Tigers mål, sender pucken til sin lagkamerat 4. januar, som sender den videre til 22. januar, som smeller den tilbake til 12. mars, som skyter på kloss holdt mot Tigers målmann, 27. april. 27. april blokkerer skuddet, men returen havner hos Vancouvers 6. mars. Han skyter! Medicine Hats forsvarere 9. februar og 14. februar kaster seg for å blokkere, mens 10. januar står hjelpeløs og ser på. 6. mars skårer! La oss nå gå videre til andre periode. Medicine Hat fører. Tigers toppskårer, 21. januar, kommer i høyt tempo på høyre side av banen. Han stopper og vender, finter Vancouvers forsvarer 15. februar. 21. januar sentrer kjapt til lagkameraten 20. desember wow! hvordan havnet han utpå der?! som rister av seg den møtende forsvareren 17. mai og smyger en pasning tvers gjennom målområdet tilbake til 21. januar. Han skyter! Vancouvers forsvarer 12. mars slenger seg, og forsøker å blokkere. Vancouvers målmann 19. mars gjør en hjelpeløs manøver. 21. januar skårer! Han hever hendene i triumf. Lagkameraten 2. mai klatrer opp på ryggen hans i gledesrus. 4. Forklaringen er temmelig enkel. Det har ingenting med astro logi å gjøre, og det er ikke noe magisk ved årets tre første måneder. Det har simpelthen med å gjøre at de aldersbestemte hockeylagene i Canada har grensedato 1. januar. En gutt som blir ti år 2. januar, spiller med andre ord sammen med noen 30