Forvaltning av hjort i Jølster
|
|
- Christine Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forvaltning av hjort i Jølster
2 Innhald INNLEIING 3 MÅL FOR FORVALTNINGA HOVUDMÅL DELMÅL BESTANDSSTORLEIK BESTANDSSAMANSETJING BESTANDSPLANOMRÅDE SKADAR PÅ INNMARK OG SKOG DATAINNSAMLING 5 HJORTEN I JØLSTER KOMMUNE: BESTANDSPLANOMRÅDE 1 OG STATUS HJORT OMRÅDE 1 (MED JØLSTER VEST FOR KJØSNES) STATUS HJORT OMRÅDE 13 (MED JØLSTER AUST FOR KJØSNES) VÅRTELJING SKADAR PÅ INN- OG UTMARK JORDBRUK SKOGBRUK OPPSUMMERING SKADE FALLVILT OG PÅKØYRINGAR 14 VEDLEGGSOVERSIKT ORGANISERING AV HJORTEFORVALTNINGA I JØLSTER KOMMUNE VALDSTRUKTUR OG TELJANDE AREAL FAGRAPPORT OMRÅDE FAGRAPPORT OMRÅDE
3 Innleiing Alle kommunar der det er opna for jakt på hjortevilt, skal vedta kommunale mål for forvaltning av hjorteviltbestandane. Kravet er nedfelt i Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ). For Jølster vil dette gjelde hjort. Måldokumentet syner utviklinga for hjortebestandane dei siste 1 åra og vil med bakgrunn i dette også søkje å synleggjere ynskt utvikling framover. Då med føremål å balansere dei positive og negative konsekvensar hjorten har for samfunnet. Forvaltninga skal vere kunnskapsbasert, og det har skjedd mykje som har bidrege til auka kunnskap dei siste 2 åra. I Jølster, har jegerane registrert Sett-Hjort sidan 1999, i tillegg kjem fellingstall, slaktevekter mm, og samla gjev dette verdifull informasjon. Grunneigarane si organisering i større vald (storvald) og utarbeiding av bestandsplanar som grunnlag for uttak, har og gjeve auka fokus og kunnskap om forvaltning. Gjennom forsking og ulike merkeprosjekt har kunnskapen om hjort og hjorten sin områdebruk også auka monaleg dei seinare åra. Den kunnskapen vi sit på i dag, tilseier at vi framleis berre driv med delbestandsforvaltning, om enn i større einingar enn før. Det er pr. i dag ikkje organisert samarbeid i bestandsplanområde som sikrar bestandsvis forvaltning av hjort. Det må vere eit mål at hjorten blir forvalta på bestandsnivå. Jakta er den viktigaste faktoren i å forme hjortebestandane våre i dag. Forvaltninga skal no i mykje større grad enn tidlegare vere grunneigarstyrd. Det offentlege skal leggje til rette for at dette kan skje. Rettshavarane sine organisasjonar må medverke til ei god organisering og kvar enkelt rettshavar og jeger må medverke til god forvaltning. Måldokumentet er utarbeidd av eininga Næring og miljø. Grunneigar/ jaktrettshavar er involvert i arbeidet gjennom Jølster Hjorteutval, landbruksorganisasjonane og Jølster skogeigarlag. Det er også samarbeida tett med kommunane Førde, Gaular og Gloppen. Det er lagt vekt på samråd med involverte parter i prosessen. Måldokumentet er gjeldande for perioden Planen vert styrande for den kommunale forvaltninga, for tildelinga av fellingsløyve for vald utan bestandsplanar og for godkjenning av bestandsplanar. 3
4 Mål for forvaltninga 1.1. Hovudmål Hjortebestandane (som Jølster er med å forvaltar) skal vere på eit nivå der skadane hjorten gjer er mindre enn verdiane den skapar Delmål Bestandsstorleik Mål: Hjortebestandane skal reduserast eller stabiliserast på 25 nivå eller lågare. Det tilsvarer maks 2,5 sett hjort pr. jegerdag på innmark i område 1 og maks 2, sett hjort pr. jegerdag på innmark i område 13. Bakgrunn for målet: Skadepresset er for stort i deler av Jølster. Målet er å få skadepresset på innmark og skog ned på eitt akseptabelt nivå. Tiltak i planperiode: Bestandsplanområde skal ta omsyn til målet når dei planlegg si avskyting Bestandssamansetjing Mål: Auke gjennomsnittsalder, kondisjon og produktivitet i hjortebestandane. Bakgrunn for målet: For høgt uttak av vaksne dyr over mange år, særskilt eldre bukkar, har ført til låg snittalder og lågare vekter. Auka uttak av kalv og ungdyr er ynskjeleg for å auke gjennomsnittsalder og kondisjon, slik at ein kan oppnå minst mogleg skade på mest mogleg produksjon. Tiltak i planperiode: Kalv og ungdyruttaket i planperioden skal vera på minimum 6 %, men bør helst vera over 65 %. Kjønnsnøytral avskyting. 4
5 Bestandsplanområde Mål: Alle som vil påverke bestandsforvaltning deltek i bestandplanområde. Bakgrunn for målet: For å kunne redusere og stabilisere bestandane må ein samarbeide innanfor årsleveområde til hjortebestandane. Tiltak i planperiode: Det vert ikkje godkjent bestandsplanar for andre einingar enn bestandsplanområde 1 og 13. Tildeling til vald som ikkje deltek i bestandsplanområde, skal gjerast i samsvar med godkjent bestandsplan for område. Etablere nødvendige samarbeidsrutinar med nabokommunar Skadar på innmark og skog Mål: Bestandsplanområda skal involvera aktive bønder og ta omsyn til deira interesser ved utarbeiding av bestandsplanar, og eventuelt sette i verk førebyggande tiltak. Bakgrunn for målet: Hjorteforvaltninga skal vera grunneigarstyrt. Bestandplanområde må syte for at alle interesser vert høyrt i bestandsplanlegginga. Tiltak i planperiode: Bestandsplanane skal omtale korleis ein vurderer skadesituasjonen på innmark og i skog Datainnsamling Mål: Sett hjort skjema skal fyllast ut og leverast for alle jaktfelt (helst elektronisk via settogskutt.no). Bakgrunn for målet: Sett hjort er den enklaste og mest kostnadseffektive metoden for å halde oppsyn med bestandsutviklinga. Tiltak i planperiode: Vurdere premiering av dei som leverar elektronisk og innanfor frist. Vurdere om det er behov for kjeveinnsamling i løpet av perioden 5
6 Hjorten i Jølster kommune: Bestandsplanområde 1 og 13 Foto: Lyngstadfossen jaktlag (viltkamera) Jølster kommune vedtok sitt første kommunale måldokument for hjorteforvaltning i 24. Det føregåande var gjeldande for perioden , og var tufta på kunnskapen ein hadde i 29. Systemet for forvaltning og målsetningar var då (sjølv om kunnskapen tilsa noko anna), at Jølster kommune hadde ein eigen hjortestamme, eller at stordelen av hjorten i kommunen til ei kvar tid var innafor kommunen sine grenser. Merkeprosjekt på hjort her i fylket, samt i Hordaland og Møre og Romsdal, syner at områdebruken til ein hjortestamme ikkje samsvarar med den administrative inndelinga som er styrande for hjorteforvaltninga i dag. Det gjeld både på vald-, kommune- og regionnivå. Hjort har årvisse sesongtrekk mellom sommar- og vinterbeite. Bukkar har større leveområde enn koller, og trekkdistansen er oftast lenger. Merkeprosjekta viser at bestandsplanar bør omfatte relativt store område, dersom ein skal fange opp heilårs leveområde for ein hjortestamme. Lovverket knytt til hjorteviltforvaltning, blei i 212 endra og tilpassa den nye kunnskapen. Den kom i fornya utgåve i 216. Den tydelegaste endringa er at omgrepet «bestandsplanområde» er teke inn i hjorteviltforskrifta I desse kjem det fram at etablerte vald kan ha eit forpliktande samarbeide over juridiske valdgrenser (danne bestandsplanområde) og få godkjent bestands-/avskytingsplan for heile området samla. Bestandsplanområde som ligg i fleire kommunar, skal godkjennast av den kommunen med størst areal i området. Kommunane må inngå samarbeidsavtale om dette (Kommunelova 28). Prosjektet Forvaltning av hjortebestand , har m.a. som mål å kartfeste bestandsområde/ naturlege avgrensingar for hjort. Denne delen av prosjektet er no gjennomført, og Jølster kommune har areal i to bestandsplanområde, område 1 og 13 (sjå figur 1 under). Område 1 omfattar vestlege delar av Jølster kommune, samt heile Førde og 6
7 Gaular. Område 13 omfattar austlege delar av Jølster kommune, delar av Gloppen og to vald i Stryn. Område 13 Område 1 Figur 1: Kart over avgrensing til område 1 og 13 I Jølster, har jegerane registrert Sett-Hjort sidan 1999, i tillegg kjem fellingstall, slaktevekter mm. Nabokommunane vi deler bestandsområde med har gjort tilsvarande og samla gjev dette verdifull informasjon. Vestskog fekk i oppdrag å lage rapport med status for hjorten i område 1 og 13. Rapporten er basert på datagrunnlag frå Sett-Hjort, fellingstal og slaktevekt i perioden Talmateriale for bestandsområda er gode, og det er difor grunn til å tru at det trendane i sett hjort materiale syner, er tilnærma synonymt med det som skjer i bestandane. Under følgjer ei oppsummering av rapportane. Rapportane ligg også som vedlegg til måldokumentet Status hjort område 1 (med Jølster vest for Kjøsnes) Område 1 inkludera 1 vald i Jølster og heile Førde. Sett hjort per jegerdag for både innmark og utmark syner same trenden. Område 1 har bestandsvekst mot 28/9, reduksjon mot 211 og vekst med utflating det siste året etter dette (ref. tabell 1). 7
8 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Utmark Jølster Vest Innmark Jølster vest Utmark omr 1 Innmark omr 1 Graf 1: Syner utvikling i sett hjort per jegerdag fordelt på innmark og utmark i bestandsplanområde, og Vestre Jølster sine tal til samanlikning. (N 214 for område 1 innmark = 496, N 214 område 1 utmark = 1466 ) Jakttrykket aukar jamt for alle typar dyr fram mot 21, før det minkar markert for ungdyr og kalv etter dette (ref. tabell 2). For hanndyr aukar det eitt år til, før det flatar ut på eit tydleg høgre nivå enn for koller og kalvar. Held dette fram er det grunn til å tru at ein opplever bestandsvekst i området i åra som kjem. Det er også grunn til å kommentere det høge jakttrykket på hanndyr i samanheng med tilhøve mellom hanndyr og hodyr i det totale uttaket. Det vert skote meir enn det som vert fødd av hanndyr kvart år, og ein ser teikn til at det vert færre bukkar i bestanden i sett hjort parameteret kolle per bukk. Ein ser at det vert skote meir kalvar og ungdyr dei siste åra i bestandsplanområde, og ein nærmar seg ei fordeling på 6:4 i favør av tilvekst. Men det totale kalveuttaket er ikkje høgre enn 23,2 % i 214, og har ikkje vore høgre enn 25% i heile perioden Tilvekst Kapital Graf 2: Syner korleis dei skotne dyra fordelar seg med omsyn på alder og kjønn (frå kalv og eldre) i område 1. Vektutviklingstrenden for koller på 1,5 år, syner at dei vert lettare. Resultatet av dette, er at mange hodyr ikkje når «produktiv vekt» som 1,5 åring, og at dette vil gå ut over produktiviteten og kondisjonen i bestanden. Vi ser då også at tal kalvar pr. kolle er minkande dei siste fire åra Hanndyr Hodyr 8
9 Hanndyr 1 ½ år snittvekt Omr 1 Hunndyr 1 ½ år snittvekt Omr 1 Hanndyr 1 ½ år snittvekt Jølster vest Hunndyr 1 ½ år snittvekt jølster vest Graf 3: Syner utvikling av slaktevekter på ungdyr dei siste åra fordelt på Bestandsplanområde 1 og Vestre Jølster sin tal Rapporten tilrår at det må setjast eitt større fokus på det totale hanndyruttaket, i tillegg til å auke alder i bestanden. Eit godt tiltak i så måte er å auke uttak av kalv. Saman med auka uttak av ungdyr, beskattar ein dei delane av bestanden som er flest i tal. Dette vil kunne gjere til at det vert færre hjortar i område i den delen av året ein har mest utfordringar med skadebeiting om våren, samtidig som produktiviteten vert betre. Når det gjeld områdeavgrensinga som er gjort for Bestandsplanområde 1, ser det ut som om ein har treft godt. Det aller meste av sett hjort materiale syner lik utvikling Status hjort område 13 (med Jølster aust for Kjøsnes) Område 13 inkludera 4 vald i Jølster, halve Gloppen og delar av Stryn. Sett hjort per jegerdag for både innmark og utmark syner same trenden. Område 13 har bestandsvekst mot 28/9, før den går ned mot 211. Etter 212 ser det ut som om bestanden har auka igjen (ref. tabell 4). 9
10 3,5 3 2,5 2 1,5 1, utmark omr 13 innmark omr 13 utmark jølster aust innmark jølster aust Graf 4: Syner utvikling i sett hjort per jegerdag fordelt på innmark og utmark i bestandsplanområde, og Austre Jølster sine tal til samanlikning. (N 214 for område 1 innmark = 4456, N 214 område 13 utmark =1283) Jakttrykket har vore relativt stabilt for alle kategoriar fram mot 212, med høgre jakttrykk på bukk i Gloppen og Stryn delen. Jølster Aust har ein del lågare jaktrykk på bukkane enn resten av området (jmf. tabell 8 i område 13 rapporten). Etter 212 minkar det markert for alle kategoriar dyr. Det er likevel grunn til å nemne at det i delar av område minkar markert på hanndyr i heile perioden. Jakttrykket på koller og kalvar minkar og dei seinare åra. Held dette fram, er det grunn til å tru at ein opplever bestandsvekst i området i åra som kjem. Det er også grunn til å kommentere det høge jakttrykket på hanndyr i delar av området i samanheng med tilhøve mellom hanndyr og hodyr i det totale uttaket. Det vert skote meir en det som vert fødd av hanndyr kvart år, og ein ser teikn til at det vert færre bukkar i bestanden i sett hjort parameteret kolle per bukk. Ein ser at det vert skote meir kalvar og ungdyr dei siste åra i bestandsplanområde, og ein nærmar seg ei fordeling på 6:4 i favør av tilvekst. Men det totale kalveuttaket er ikkje høgre enn 22 % i 214. Tilvekst VS Kapital Hanndyr VS Hodyr Tilvekst Kapital Hanndyr Hodyr Graf 5: Syner korleis dei skotne dyra fordelar seg med omsyn på alder og kjønn (frå kalv og eldre) i område 13. Vektutviklingstrenden for koller på 1,5 år, syner at dei vert lettare. Resultatet av dette, er at mange hodyr ikkje når «produktiv vekt» som 1,5 åring, og at dette vil gå ut over 1
11 produktiviteten og kondisjonen i bestanden. Vi ser då også at tal kalvar pr. kolle er minkande dei siste fire åra Hanndyr 1 ½ år snittvekt omr13 Hunndyr 1 ½ år snittvekt omr13 Hanndyr snittvekt 1,5 år JØ Hodyr 1,5 år snittvekt JØ Graf 6: Syner utvikling av slaktevekter på ungdyr dei siste åra fordelt på Bestandsplanområde 13 og Austre Jølster sin tal Rapporten tilrår at det må setjast eitt større fokus på det totale hanndyruttaket, i tillegg til å auke alder i bestanden. Eit godt tiltak i så måte er å auke uttak av kalv. Saman med auka uttak av ungdyr, beskattar ein dei delane av bestanden som er flest i tal. Dette vil kunne gjere til at det vert færre hjortar i område i den delen av året ein har mest utfordringar med skadebeiting om våren, samtidig som produktiviteten vert betre. Når det gjeld områdeavgrensinga som er gjort for Bestandsplanområde 13, ser det ut som om ein har treft godt. Det aller meste av sett hjort materiale syner lik utvikling Vårteljing Metoden går ut på å telje dei dyra som viser seg på innmarka på våren, fordelt på alder og kjønn. Teljinga går føre seg ved at ein eller to personar frå jaktfelta køyrer langs ei bestemt rute på natta og registrerer dyra dei ser ved hjelp av kikkert og lys. Innsamlinga av data er ikkje nasjonal og går ikkje etter ein felles metode. Vårteljinga er organisert lokalt av hjorteutvalet. Dei har eigne retningsliner for teljinga. Det vert gjennomført 3-4 vårteljingar april/mai kvar vår. Ei rekkje vêrtilhøve vil påverke resultatet og dette må det takast høgde for når data vert brukt. For eksempel vil seint snøfall verke negativt på teljinga. Det same vil gylling, då dette vil få hjorten til å halde seg vekke frå bøane. Mange av teljingane som har vore utført i Jølster har ikkje informasjon om kjønn. Alle vald har ikkje telt like mange gonger og kommunen har ikkje motteke vårteljingar frå alle vald. Det har av den grunn ikkje vore grunnlag nok for analysering og tolking av resultata frå vårteljing. Hjorteutvalet har 11
12 signalisert at vårteljing utgår f.o.m 216. Vald og jaktfelt står sjølvsagt fritt til å utføre vårteljing for sin eigen del Skadar på inn- og utmark Veksten i hjortestamma dei siste 2-3 åra har ført til aukande beitepress av hjort på inn- og utmark. Ein stor hjortebestand kan føre til betydelege skadar for den enkelte grunneigar. Dette har vore fokusert på i fleire regionale prosjekt, m.a. i «Kostar hjorten meir enn han smakar?» (Thorvaldsen et al 21, Thorvaldsen og Rivedal 214) Jordbruk Jordbruket er framleis den største næringa i Jølster i dag. Her er mange aktive bruk og mesteparten av jordbruksarealet er i drift. Sjølv om det har vore ein sterk reduksjon i tal driftseiningar i jordbruket, er produksjonen og jordbruksareal i drift nokolunde stabil. Dersom aktiv drift vert lagt ned på eit bruk, vert areala som regel leigd vekk til naboar eller andre som driv areala. Dette gjer at det er færre av jaktrettshavarar som driv aktivt jordbruk sjølv, og som får kostnaden knytt til beiteskader. På innmark kan hjorten føre til betydelige skadar. Engareal er eit ettertrakta beiteområde for hjorten og kan på våren føre til store samlingar av hjort. Dei best drivne engareala er dei mest utsette. Omfanget av skade på innmark kan vera omfattande, men nokså ujamt fordelt sjølv innanfor eit avgrensa område. Det er såleis nokre aktive bønder som må bære kostnaden med ein stor hjortebestand. Beiteskadane resulterer i redusert fòrmengde og fòrkvalitet. Avføring frå hjorten i foret reduserer også kvalitet på mjølka. Det finnast ingen samla database eller kartlegging av beiteskadar. Tilgjengeleg kunnskap byggjer på søknadar om løyve til skadefelling og enkelståande innrapporteringar av skadar. Kommunen har motteke mest søknader og innmeldingar om skade frå områda Bolset, Klakegg, Sandalen, Myklebust, Ålhus og Grimsbø dei siste åra. Det viktigaste verkemiddelet for å imøtekome beiteskadar, er å auke uttak av kalv og ungdyr. Ved å leggje høgare jakttrykk på kalv og ungdyr på område der ein har stor risiko for beiteskadar og ved å jakte på innmark, kan ein ta ut dyra som gjer skade (jmf. kap 3.1 og 3.2). Det er viktig at valda har fokus på dette, ved tildeling og fordeling av løyver. Andre område som er typiske trekkområde, har ikkje dei same dyra om våren på hausten då jakta startar. Dei er meir avhengig av at nabovald/kommunar innanfor bestandsplanområde også tar ut store uttak av kalv og ungdyr. Samarbeid mellom valda i bestandsplanområde er naudsynt i så måte. Med den nye forskrifta om jakttider, som trådde i kraft i 212, blei jaktstart flytta fram til 1. september. Dette reduserer behovet for skadeløyve, ettersom felling av skadedyr i dei fleste tilfelle vil kunne skje innanfor rammene av den ordinære jakttida. I ekstraordinære tilfelle kan det søkjast om skadefellingsløyve utan om ordinær jakttid. 12
13 Kommunen kan gje løyve dersom hjorten gjer omfattande skade på fast eigedom, avling, frukttre, bærbuskar eller skog. For at det kan gjevast skadeløyve, vert det stilt krav om at rimelege tiltak er prøvd for å avverje skade. Dette inkluderer aktiv deltaking i bestandsforvaltning gjennom bestandsplanområde. Foto: Joar Helgheim I spesielt utsette område kan det søkjast om midlar frå det kommunale viltfond til tiltak for å førebyggje skadar på jordbruksvekstar som frukt og bær, grønsaker og grasavling m.m.. Tilskotet kan gjevast til inngjerding eller andre varige førebyggande tiltak. Kommunen vil prioritere tiltak som vert fremja gjennom bestandsplanområda Skogbruk Ein stor hjortebestand kan føre til betydelege skadar på skogen. Der er især furuforyngingar og gran i hogstklasse III og IV som er utsatt. Både skotbeiting og barkgnaging førekjem mest om vinteren, men skjer også resten av året. Skotbeiting kan føre til veksthemming, endra form og ev. død for dei verst ramma trea. Fenomenet kan førekome på gran på gode bonitetar, men opplevast sjeldan på furu. Borkgnaging er det som gjev dei alvorlegaste skadane og fører til dei største økonomiske tapa. Tre som har vore utsett for borkgnaginga kan få råteskadar og rotstokken vert øydelagt som sagtømmer. Råteskadar kan og resultere i stammebrekk som fylgje av at trea blir svekka. Borkgnag førekjem der hjorten søkjer ly for vind og vêr i tette granbestandar. Bestandar i hogstklasse IIIog IV er mest utsette. Skadeomfanget er størst på gode granbonitetar, G2 og G23. Skadane kan og førekome på yngre furu utan skorpebark. Feiing kan og føre til skadar på skogen, men då det primært skjer på enkelte, dårleg utvikla tre, har skadane ikkje noko stor økonomisk betyding. Ikkje alle skadar som følgje av beiteskadar på drivverdig skog kan betraktast som økonomiske tap, då det også i bestandar utan hjorteskadar vil vere ein naturleg avgang av tre gjennom den naturlege tynningsprosessen. 13
14 Skadar på skogen har vore observert i mange delar av kommunen, særleg i område med høg bestandstettleik. Skadepresset er størst i dei lågareliggjande områda, der hjorten held seg mest om vinteren. Frå Sandalen er det rapportert om relativt stor skade på produksjonsskog. Framover vil det bli mykje hogstmoden gran i kommunen, og det vil truleg verte avdekka fleire område med skader. Den pressa økonomiske situasjonen i skogbruket, gjer til at den skaden som vert gjort får stor tyding for den totale økonomien i skogbruket Oppsummering skade Skade på inn- og utmark kan oppsummerast slik: Avlingstap og kvalitetsforringing av innmarksareal er omfattande i enkelte område av Jølster Beiteskadar på skog (gran og furu) medfører redusert kvalitetsvekst og dermed redusert økonomisk utbytte av skogbruket. Skadeomfanget utgjer mykje økonomisk for dei som vert ramma Fallvilt og påkøyringar Fallvilt og påkøyringar vert registrert i «Fallviltregisteret» av kommunen. Som ein kan sjå av figur 2 er det årlege variasjonar i tal fallvilt i Jølster kommune. 21 var eit toppår med 22 registreringar. I 215 var det 16 registreringar, men berre 3 av desse hadde påkøyrsle med bil som årsak. Ikkje all fallvilt vert rapportert til kommunen og det er difor knytt ein del usikkerheit til tala Sjukdom, skade eller andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovleg Påkøyrd av bil Graf 7: Fallvilt og påkøyrsle i Jølster for perioden (ref. Fallvilt i Hjorteviltregisteret) Nivået for påkøyringar har dei siste 1 åra vore i intervallet 3-9 påkøyringar årleg. For 14
15 214 var talet 6 og for 215 berre 3. Som ein kan sjå av figur 3 under er områda som er mest utsett for påkøyrsle; Lundebotn, Myklebust, Bjørset, Bolset og Klakegg/Våtedalen. Figur 2: Påkøyrsler hjort
16 Vedleggsoversikt 1. Organisering av hjorteforvaltninga i Jølster kommune 2. Valdstruktur og teljande areal 3. Fagrapport område 1 4. Fagrapport område 13 16
Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk
Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk Fagrapport 3-215 1 Forord Utmarksavdelinga til Vestskog As takkar for oppdraget og vonar
DetaljerBestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort Vedteken på skipingsmøte
Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort 217-22 Vedteken på skipingsmøte. 217. 1 Føreord Dette er bestandplanen for Bestandsplanområde i kommunane Naustdal, Flora, deler av Bremanger og deler vav
DetaljerBestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort
Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 25 april 2016. Per Ivar Lomheim per.ivar.lomheim@sfj.no Områdeavgrensing Det har gjennom prosjektarbeid med arbeidsmøter
DetaljerBESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com
BESTANDSPLAN Øvre Guddal Storvald 2011 2013 Innhaldsliste: Del 1: Innleiing...3 Planområde...3 Areal...3 Medlemmar...3 Planperiode...4 Hovudmål og delmål...4 Del 2: Status og vurderingar...5 Hjorteviltstammens
DetaljerBestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort
Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte Rosendal 25 april 2016 Lars Børge Sæberg leiar for bestandsplanområdet lbs@knett.no Områdeavgrensing
DetaljerBestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort
Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 4 april 2016 Leiar :Morten Torvund morten.torvund@hoyanger.kommune.no Områdeavgrensing Bestandsplanen har
DetaljerRetningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning i Norddal kommune.
Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning 2014-2018 i Norddal kommune. Innleiing. Vedtekne i viltnemnda 30/4.2014 I samband med ny forskrift om hjorteforvalting FOR-2012-02-10-134 3 må kommunen
DetaljerVelkommen til hjortakveld
Velkommen til hjortakveld Måndag 1. september Uggdal, Tysnes Opning: Velkomen til Hjortakveld! Hjortejakta 27: Oppsummering, resultat m.m. Hjortejakta 28: Avskytingsprofil, målsetjingar m.m. Forvaltningsplan
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT
BESTANDSPLAN FOR HJORT INSTEDALEN STORVALD 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde.3 1.2 Planperiode.3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas utbreisle og trekkforhold...3
DetaljerPLAN FOR FORVALTNING AV HJORTESTAMMA I FJALER
PLAN FOR FORVALTNING AV HJORTESTAMMA I FJALER Høyring Ny plan - 2 - PLAN FOR HJORTEFORVALTNINGA I FJALER KOMMUNE INNLEIING Planen vart vedteken i 2001, K-sak 03/01. Første rullering var i 2005, K-sak 027/05
DetaljerRetningsliner og målsetjing for hjorteforvaltning i Stranda kommune.
Retningsliner og målsetjing for hjorteforvaltning 2014-2018 i Stranda kommune. Innleiing. Vedteken i viltnemnda 25/4-2017. I samband med ny forskrift om hjorteforvalting FOR-2016-01-08-12 3 må kommunen
DetaljerOVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA
OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT
BESTANDSPLAN FOR HJORT Manglar foto MIDTRE NAUSTDAL STORVALD 2011-2013 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas
DetaljerTil jaktlaga i Flora kommune
Til jaktlaga i Flora kommune Oppsummering av jakta i 2011 Av ei tildeling på tilsaman 894 dyr vart det felt 679 dyr som gjev ein fellingsprosent på 76 %. Dette var ein liten oppgong frå året før då det
DetaljerSAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 31/2019 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2019 Kommunestyret PS
Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 31/2019 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 29.05.2019 34/2019 Kommunestyret PS 17.06.2019 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tore Henrik Øye FA-K40, TI-&00
DetaljerInformasjonsmøte før jakta 2019
Informasjonsmøte før jakta 2019 Dalsøyra 22. august 2019 Halvor L. Brosvik Konsulent vilt, skog- og jordbruk, Gulen kommune Agenda: 1. Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2019 2023. 2. Minsteareal
DetaljerBestandsplan
1 Askvoll Bestandsplanområde Bestandsplan 2015-2017 1 2 Føreord Dette er bestandplanen for Askvoll Bestandsplanområde for treårsperioden 2015-2017. Planen er førd i pennen av Utmarksavdelinga til Sogn
DetaljerOverordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune
Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune 216-219 Innhold Rammer for forvaltning av hjortevilt i Høyanger kommune... 1 Naturmangfaldlova og viltlova... 1 Strategi for forvaltning av hjortevilt...
DetaljerKORLEIS LAGE BETRE BESTANDSPLANAR?
KORLEIS LAGE BETRE BESTANDSPLANAR? I DAG Basert på bestandsplanane som er godkjente i Hareid, Herøy og Ulstein: Prega av å vere utforma under lovverk av 1989 Enkelte problem med omgrepa Kan verte betre
DetaljerHjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren
Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT
BESTANDSPLAN FOR HJORT LEIKANGER STORVALD 2012-2014 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING...3 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål...4 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 4 2.1 Hjorteviltstammas
DetaljerAldersfordeling på felte hjort i Bremanger kommune 1991 til 2014
Vedlegg grafar, tabellar og bildar K unnskapsgrunnlaget Figuren viser alderen på i alt 43 542 dyr felt i Flora, Bremanger og Stryn frå 1991 til 2014. Dette representerer ein så stor del av d ei felte dyra
DetaljerDriftsplan Hjort Ytre Hatlestrand Hjortevald
Driftsplan Hjort 2015-2018 Ytre Hatlestrand Hjortevald Plan skriven av Hans Bertin Hjortland 1 Innleiing 1.1 Grunnlag for bestandsplan Ytre Hatlestrand Hjortevald er ei samanstilling av privateigde jaktareal
DetaljerForvaltning av hjortebestand Utmarksavdelinga Vestskog Arve Aarhus
Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Utmarksavdelinga Vestskog Arve Aarhus Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Bruke kunnskap og kartfeste hjorten sin områdebruk årsleveområde Leggje til rette for
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 099/15 Formannskapet Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K40 Arkivsaksnr. 15/431-18
Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 099/15 Formannskapet 09.06.2015 Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K40 Arkivsaksnr. 15/431-18 Søknad om oppretting av Lærdal Bestandsplanområde og
DetaljerMELDING OM VEDTAK. Søknad om godkjenning av bestandsplan for Vik hjorteviltområde Vik Vest Storvald
Vik Vest Storvald Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2019 Wenche Hauglum 19/424-20 MELDING OM VEDTAK Søknad om godkjenning av bestandsplan for Vik hjorteviltområde 2019-2021 Kommunestyret - 041/19:
DetaljerOVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA
OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 ( planutkast som vedteke i utvalet 07.06.2011, i sak 18/11) Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei
DetaljerForvaltningsplan for hjort
Forvaltningsplan for hjort 2018-2020 Forord I februar 2012 innførte det dåverande Direktoratet for naturforvaltning eit krav om at alle kommunar, der det er ope for jakt på hjort, skal vedta kommunale
DetaljerVEDTEKTER FOR. SANDE NORD STORVALD (ajourført )
VEDTEKTER FOR SANDE NORD STORVALD (ajourført 07.04.2008) 1 Sande Nord storvald Sande Nord storvald er ein samanslutning av rettshavarar innafor område som går fram av paragraf 3. Medlemmane har avgrensa
DetaljerStatus og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland
Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland FoU ansvarleg Stein Joar Hegland Norsk Hjortesenter www.hjortesenteret.no Spørjeundersøkinga 23 av 26 kommunar svarte på om lag
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 028/18 Plan og utvikling
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 028/18 Plan og utvikling 04.06.2018 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 18/342-18/3425 K1-233, K2 - K40 Øi Knut Fredrik 57641200 24.05.2018 Søknad frå
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 039/15 Plan og utvikling
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 039/15 Plan og utvikling 18.06.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/390-15/4364 K2 - K46, K3 - &30 Øi Knut Fredrik 93059637 08.06.2015 Søknad om
DetaljerUtfordringar i den framtidige forvaltninga av norske hjortebestandar
Utfordringar i den framtidige forvaltninga av norske hjortebestandar Vebjørn Veiberg Kort oversikt Det juridiske og organisatoriske rammeverket Bestandsmessig utvikling og behov for nytenking Forventa
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT VEVRING
BESTANDSPLAN FOR HJORT VEVRING STORVALD 2011-2013 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål....3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR..............4 2.1 Hjorteviltstammas
DetaljerKOMMUNAL PLAN FOR HJORTEFORVALTNING Norddal kommune Viltnemnda
KOMMUNAL PLAN FOR HJORTEFORVALTNING Norddal kommune Viltnemnda. 2009. Norddal viltnemnd har i møte 28.07.04. som sak 025/04 gjort slikt vedtak: 1. Norddal viltnemnd vedtek planen slik den ligg føre. 2.
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 070/16 Formannskapet Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K46 Arkivsaksnr. 15/319-16/5535
Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 070/16 Formannskapet 14.06.2016 Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K46 Arkivsaksnr. 15/319-16/5535 Søknad om godkjenning av Årdal Bestandsplanområde
DetaljerÅRDAL BESTANDSPLANOMRÅDE
HJORT Forvaltning av hjort er eit felles ansvar uavhengig av vald og kommunegrenser. Hjorteviltbestanden skal vere til nytte og glede for grunneigarar, jegerar og ålmenta. Plan og retta avskyting er vegen
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT
BESTANDSPLAN FOR HJORT VEVRING STORVALD 2014-2016 (Husdyra til Anders, Foto: Gunnar Vassbotten) 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål....3 DEL 2 STATUS
DetaljerKommunale målsettingar for hjorteviltforvalting i Seljord kommune
Kommunale målsettingar for hjorteviltforvalting i Seljord kommune 219 221 Foto: Torunn Raftevold Rue Vedteke av plan, miljø og teknisk utval i Seljord kommune den 12.6.219 i sak 17/19 1 Innhald 1. Definisjonar...
DetaljerForvaltningsplan for hjort
Forvaltningsplan for hjort 2014-2017 Forord I februar 2012 innførte det dåverande Direktoratet for naturforvaltning eit krav om at alle kommunar, der det er ope for jakt på hjort, skal vedta kommunale
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 011/15 Areal- og forvaltningsutvalet PS
Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kleppa, Torborg K2 - k40 14/182 Saksnr Utvalg Type Dato 011/15 Areal- og forvaltningsutvalet PS 28.01.2015 FASTSETTING AV MÅL FOR FORVALTNING AV ELG, HJORT OG
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 079/18 Formannskapet Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K40 Arkivsaksnr. 18/51-17
Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 079/18 Formannskapet 07.06.2018 Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K40 Arkivsaksnr. 18/51-17 Søknad frå Lærdal bestandsplanområde for hjort - bestandsplan
DetaljerAurland Bestandsplanområde
Aurland Bestandsplanområde Bestandsplan 2015-2017 Føreord Dette er bestandsplanen for Aurland Bestandsplanområde for treårsperioden 2015-2017. Fyrste utkastet til planen er førd i pennen av Utmarksavdelinga
DetaljerÅrsmøte i Øvre Guddal Storvald
Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 16.03.2017 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Gjere ei justering i rekkefølgja på saker. Vi handsamar klage
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT
BESTANDSPLAN FOR HJORT MIDTRE NAUSTDAL STORVALD 2014-2016 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas
DetaljerDenne presentasjonen er lagt til rette av
Denne presentasjonen er lagt til rette av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 17 21 Sett hjort-metoden er eit hjelpemiddel for å oppnå ei kunnskapsbasert hjorteforvalting.
DetaljerÅrsmøte i Øvre Guddal Storvald
Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 08.03.2017 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka
DetaljerÅrsmøte i Øvre Guddal Storvald
Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 03.03.2015 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka
DetaljerINFORMASJON JAKT 2009
Tresfjord 06.09.2009 INFORMASJON JAKT 2009 Utdrag av de viktigste regler for jakt frå Tresfjord Storviltvald 2009 Jaktperioden er 10.september til 23.desember 2009. Ekstra kvote for dyr med lav slaktevekt,
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden i Bremanger kommune
Bremanger kommune JournalpostID: 16/11898 Sakshandsamar: Bjørn Henry Marthinussen Dato: 14.11.2016 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet 18.01.2017 Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden
DetaljerMELDING OM VEDTAK. Vedtak - Godkjenning av områdebestandsplan for Vik hjorteviltområde
Interimstyret for Vik bestandsplanområde hjort v/ Tore Røyrvik 6893 VIK I SOGN Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 21.06.2016 Veronika Seim Bech 16/687-18 MELDING OM VEDTAK Vedtak - Godkjenning av områdebestandsplan
DetaljerForval tni ngsmål for hjorten på H augal andet
Forval tni ngsmål for hjorten på H augal andet 2018-2023 Sveio, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal Kommune Målsetjing for bestandsutviklinga framover: Auke gjennomsnittsalderen
DetaljerSørHjort 23 mai 2019
SørHjort 23 mai 2019 Forvaltning av hjortebestand Privat forvaltning - bestandsplan Kommunal forvaltning kommunale mål Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog Forvaltning av hjortebestand 2013-2017
DetaljerBruk av innsamla data i hjorteforvaltninga:
Bruk av innsamla data i hjorteforvaltninga: a quick guide to bestandstettheit og struktur FoU leiar på Norsk Hjortesenter Stein Joar Hegland www.hjortesenteret.no Kva data har vi? Fellingstatistikk: ALLE
DetaljerGulen/Masfjorden Bestandsplanområde Område 39
Gulen/Masfjorden Bestandsplanområde Område 39 Foto: Brosvika Gard Bestandsplan 2016 2018 Revidert 27.04.2017 1 Innhald 1. Bestandsplanområdets avgrensing og storleik...3 2. Planperiode...4 3. Målsetjing...5
DetaljerSøknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort
Søknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort Lærdal bestandsplanområde for hjort sitt årsmøte gjorde 10. mai samrøystes vedtak om å auka tal fellingsløyver på
DetaljerDokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald. Ang. fastsetjing av areal for tildeling av hjorteløyve, datert 29.08.08
04/09 Oppstart av prosess - endring av minsteareal for tildeling av fellingsløyve på hjort i Fitjar kommune Sakshandsamar: Turid Verdal og Ole Kristian Trondsen Dokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald.
DetaljerBEST ANDSPLAN FOR HJORT. Foto (Per Holen)
BEST ANDSPLAN FOR HJORT Foto (Per Holen) LElKANGER STORY ALD 2009-2011 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 3 1.1 Planomrade 3 1.2 Planperiode 3 1.3 Hovudmal og delmal..4 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 4 2.1 Hjorteviltstammas
DetaljerFelles Landbrukskontor ÅLA
Felles Landbrukskontor ÅLA Administrativt vedtak Saksnr Utval Møtedato 080/17 Formannskapet Saksansvarleg: Knut Fredrik Øi Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 17/49-45 K2 - K40 Knut Fredrik Øi, 16.06.2017
DetaljerDRIFTSPLAN. for HJORT. HOVDA UTMARKSLAG SA Org. Nr
DRIFTSPLAN for HJORT HOVDA UTMARKSLAG SA Org. Nr. 988 283 118 2015, 2016 og 2017 1 Forord Det er no ni år sidan Hovda Utmarkslag vart skipa, tre (treårige) driftsplanar er tilbakelagt. Dette er den reviderte
DetaljerBestandsplan for. Elg, Hjort og Rådyr. Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd
Bestandsplan for Elg, Hjort og Rådyr Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd 218-22 1) Lovgrunnlag Det rettslege grunnlaget for bestandsplan er nedfelt i forskrift om forvaltning av hjortevilt 19. Skjåk Almenning
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Eva Nilsen Huke Arkivsaksnr.: 10/ Plan for forvaltning av hjortevilt i Sogndal
Saksframlegg Sakshandsamar: Eva Nilsen Huke Arkivsaksnr.: 10/3813-5 Arkiv: K42 Plan for forvaltning av hjortevilt i Sogndal 2011-2015 * Tilråding: Forvaltningsutvalet vedtek plan for forvalting av hjortevilt
DetaljerSøknad om godkjenning av nye bestandsplaner for elg og hjort
Lesja kommune Forvaltning og utvikling Arkivsak: 2017/391-2 Arkiv: K46 Saksbehandler: Marit Svanborg Dato: 23.05.2017 Saksutredning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/17 Forvaltningsstyret 06.06.2017 Søknad
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerMøtereferat styremøte
DET INTERKOMMUNALE HJORTEVILTUTVALET Kontaktperson: Dagfinn Torstveit Tlf. 92265604 Møtereferat styremøte 12.12.2017. Møtet vart halde i Møtelokalet til Tveit Regnskap på Liaheia og tok til kl. 12.3o.
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerHjorterapport for Etne kommune
Hjorterapport for Etne kommune Alle foto: Roar Bævre Data frå Hjorteviltregisteret av Naturdata AS Tema Info frå kommunen Bestandstorleik Avskyting Jakttrykk Produktivitet Kjønnssamansetjing Slaktevekter
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 051/19 Formannskapet Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K40 Arkivsaksnr. 19/4-19/6260
Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 051/19 Formannskapet 06.06.2019 Sakshandsamar: Knut Fredrik Øi Arkiv: K2 - K40 Arkivsaksnr. 19/4-19/6260 Søknad om godkjenning av bestandsplan for hjort,
Detaljer-Öví. DRIFTSPLANí Am» FOR MELSDALEN HJORTEVALD SKÅLAJAKTLAG EIK- MEL- KLETTA JAKTLAG. íåífwfix. Side 1 av 9
DRIFTSPLANí Am» FOR -Öví MELSDALEN HJORTEVALD 2015 2019 ii SKÅLAJAKTLAG EIK- MEL- KLETTA JAKTLAG í i f,«å íåífwfix É Side 1 av 9 Innhold INNLEIING.......... 3 PLANOMRÅDE..... 3 BAKGRUNN FOR PLANLEGGINGA......
DetaljerSøknad om fornying av Driftsplan for Melsdalen Hjortevald
Kvinnherad Kommune Kommunal Viltforvaltning v/terje Natland 5470 ROSENDAL Arkivkodf: Kopi Stava nger 19.02.2011 Søknad om fornying av Driftsplan for Melsdalen Hjortevald Viser til vedlagt driftsplan og
DetaljerForvaltningsmål for hjort Austevoll Kommune
AUSTEVOLL KOMMUNE Forvaltningsmål for hjort Austevoll Kommune Måldokument for hjorteforvaltning Planperiode 219-223 Forslag til plan datert 4.11.218 Vedteke i viltnemnda 29.11.218 lagt på høyring Revidert
DetaljerForvaltning av hjortebestand
Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Utmarksavdelinga Vest 1 Kven er vi? Utmarksavdelinga Vest driv utmarksarbeidet i skogeigarandelslaga Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA og Vestskog SA Primærarbeidsområde
DetaljerResultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune
Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019
DetaljerKommunalt måldokument for forvaltning av hjortevilt i Fjaler - for perioden
Kommunalt måldokument for forvaltning av hjortevilt i Fjaler - for perioden 2019-2022 Godkjent av Fjaler kommunstyre den 29.04.2019, sak 048/19. 1. Innleiing Etter Forskrift om forvaltning av hjortevilt
DetaljerForvaltningsplan for hjort Selje kommune
2018-2022 Forvaltningsplan for hjort Selje kommune Gry Otneim Leikanger Viltforvaltar 2018-2022 Forord I februar 2012 innførte det dåverande Direktoratet for naturforvaltning eit krav om at alle kommunar,
DetaljerBestandsplan
Aurland Bestandsplanområde Bestandsplan 2018-2020 Føreord Dette er Aurland hjorteutval sin plan for Aurland Bestandsplanområde for treårsperioden 2018-2020. Planen er ei skildring av status, i tillegg
DetaljerÅrsmøte i Øvre Guddal Storvald
Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Onsdag 29.02.2012 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent utan merknader Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka
DetaljerBestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg
Bestandsplan for hjort Lesja elgutvalg 2017-2021 Forord Bestandsplanen for 2017-2021 er en oppfølging av forrige bestandsplan. Målet for det meste av viltforvaltningen er å ha bestander som er stabile.
DetaljerÅrsmøte i Øvre Guddal Storvald
Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 06.03.2014 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent utan merknader Sak 2: Val av 2 personar til å skrive
DetaljerTellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr
Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52
DetaljerDRIFTSPLAN FOR
DRIFTSPLAN Vw* 'ff"ç j_í.iífíif%~ í " Lfffíflffi ~ ~ «mmu 5 :z 12015 l %\*%?! ; f> å FOR NUTEN HIORTEVALD 2015-2017 HATTEBERG JAKTFELT DEN WEIS-ROSENKRONSKE STIFTELSE (DWRS) BARONIET MALMANGER/SKEIE/SEGLEM
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
DetaljerÅrsmøte i Øvre Guddal Storvald
Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 07.03.2019 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka
DetaljerKommune : Hemne Art: Hjort Vald: Hellandsjøen og omegn, DPO 4
Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Hjort Vald: Hellandsjøen og omegn, DPO 4 Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 94280 800
DetaljerPLAN FOR HJORTEVILTFORVALTNINGA SOGNDAL Vedteken i kommunestyret
PLAN FOR HJORTEVILTFORVALTNINGA I SOGNDAL 2006 2010 Vedteken i kommunestyret 14.12.2006 Notat Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato K40 06/00504 003166/06 17.11.06 FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I SOGNDAL
DetaljerSaksnr Utval Type Dato 090/17 Plan- og kommunalteknisk utval PS
SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 090/17 Plan- og kommunalteknisk utval PS 22.06.2017 Saksbehandlar ArkivsakID Lars Johan Fjelde 16/1032 Forvaltningsplan for hjort i Osterøy kommune 2016-2020. Vedlegg:
DetaljerFRAMLEGG TIL STRATEGI FOR HJORTEFORVALTNINGA I FUSA, OS OG SAMNANGER I PERIODEN
FRAMLEGG TIL STRATEGI FOR HJORTEFORVALTNINGA I FUSA, OS OG SAMNANGER I PERIODEN 2010-2020 Innleiing Hjorten er eit dyr som flyttar mykje på seg og ein hjortebestand er ikkje enkel å avgrensa geografisk.
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark
DetaljerForvaltningsmål for hjort Haram Kommune
HARAM KOMMUNE Forvaltningsmål for hjort Haram Kommune Måldokument for hjorteforvaltning Norsk Hjortesenter 01.06.2018 [Skriv inn dokumentsamandraget her. Samandraget kan vere ei kort oppsummering av innhaldet
DetaljerTilleggsinnkalling av Plan- og kommunalteknisk utval
OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 24.05.2018 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 13.00-17.00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping
DetaljerAustevoll kommune. Møteprotokoll Viltnemnda
Austevoll kommune Møteprotokoll Viltnemnda Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 20.06.2014 Møtetid: 13:00-15:30 Sak nr: 010 012/14 Følgjande medlemmar møtte Olav Jarnes Eidvin Haveland Marte Kalve Klepsvik
DetaljerKommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Halsabygda storviltvald
Kommune : Halsa Art: Hjort og rå Vald: Halsabygda storviltvald Hjort Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. 53900 550
DetaljerASKVOLL KOMMUNE Landbruk Askvoll og Fjaler
NOTAT ASKVOLL KOMMUNE Landbruk Askvoll og Fjaler Dok. ref. Arkiv: Dato: JAF 18/32-1 K2 - K46 13.2.218 Utkast - Kommunalt måldokument for forvaltning av hjortevilt 218-221 1. Innleiing Etter Forskrift om
DetaljerHELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN
HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN 2012-2014 1. FORORD Denne 3-års planen er en forlengelse av driftsplanen, og de endringer som er gjort,
DetaljerFitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Viltnemnd Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 19:00
Møteinnkalling Utval: Viltnemnd Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 12.03.2019 Tid: 19:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.
DetaljerSAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 12/2017 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS Kommunestyret
Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 12/2017 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 30.01.2017 Kommunestyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tore Henrik Øye FA - K40 16/155 ENDRINGSFORSKRIFT
DetaljerKommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag
Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom,
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.
Detaljer